Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Ot.prp. nr. 96 (1998-99)

Om lov om betalingssystemer m.v.

Til innholdsfortegnelse

10 Merknader til de enkelte bestemmelser

Kapittel 1

Til § 1-1

Bestemmelsens første ledd gir en definisjon av interbanksystem. Det vises til omtalen i kapittel 4.3. Betegnelsen kredittinistusjon er brukt ettersom definisjonen skal omfatte systemer hvor både norske og utenlandske institusjoner deltar.

I annet ledd gis en definisjon av systemer for betalingstjenester. Det vises til omtalen i kapittel 5.3. Begrepet «ubestemt krets» skal forstås tilsvarende som i banklovgivningen, jf. forretningsbankloven § 1 og sparebankloven § 1.

Til § 1-2

Bestemmelsen gir en definisjon av verdipapiroppgjørssystemer. Det vises til nærmere omtale i kapittel 6.6. Definisjonen vil også omfatte pengesiden i verdipapiroppgjøret.

Til § 1-3

I bestemmelsen defineres en del sentrale begreper som er benyttet i lovteksten.

Etter første ledd skal deltaker forstås som avregningssentral, oppgjørsbank, sentral motpart, annen institusjon eller foretak som deltar i et interbanksystem eller verdipapiroppgjørssystem.

Avregningssentral er etter annet ledd definert som foretak som foretar avregning. Avregning er definert i femte ledd.

Med oppgjørsbank skal etter tredje ledd forstås kontobank for deltakere i et interbanksystem eller verdipapiroppgjørssystem.

Sentral motpart er i fjerde ledd definert som institusjon som trer inn som part eller på annen måte garanterer for at andre deltakere oppfyller sine forpliktelser.

Etter femte ledd defineres avregning som omregning av ordrer mellom to eller flere deltakere til en samlet nettoforpliktelse eller nettofordring.

Med oppgjør menes etter sjette ledd endelig overføring av penger eller finansielle instrumenter mellom deltakere i interbanksystemer eller verdipapiroppgjørssystemer.

Etter syvende ledd defineres oppdrag som deltakers ordre om å overføre betalinger eller finansielle instrumenter til en annen deltaker i systemet.

Med innledning av insolvensbehandling menes etter åttende ledd tidspunkt for åpning av gjeldsforhandling eller konkurs etter lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) eller tidspunkt for vedtak om offentlig administrasjon etter lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon mv. av finansinsitusjoner. Det vises også til de alminnelige merknader i kapittel 6.6.

I bestemmelsens niende ledd er betalingskort definert som uttaks-, debet- og kredittkort eller lignende kort for uttak eller overføring av penger.

I tiende ledd er EØS definert som Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet.

Kapittel 2

Til § 2-1

Bestemmelsen angir formålet med kapitlets bestemmelser. Begrepet finansiell stabilitet er nærmere omtalt i kapittel 4.2. Det er i annet punktum presisert at det særlig skal legges vekt på å motvirke risiki som følge av likviditets- eller soliditetssvikt hos deltakere i interbanksystemet.

Til § 2-2

Bestemmelsen angir virkeområdet for lovens kapittel 2. Uttrykket «her i riket» må forstås slik at systemet vil falle utenfor kapitlets virkeområde dersom sentrale deler av avregnings- eller oppgjørsfunksjonen i et system er lokalisert utenfor Norge.

Etter annet ledd skal kapitlets bestemmelser ikke gjelde for Norges Bank. Norges Bank er tillagt oppgaver som konsesjons- og tilsynsmyndighet, og det er ikke hensikten at Norges Bank som oppgjørsbank skal underlegges særskilt kontroll i henhold til bestemmelsene i kapitlet her. Det vises for øvrig til omtalen i kapittel 4.3.

Til § 2-3

Bestemmelsen setter krav om konsesjon for etablering og drift av interbanksystemer. Det vises til nærmere omtale i kapittel 4.2.

I annet ledd gis en hjemmel for Norges Bank til å gjøre unntak fra konsesjonsplikten. Vilkåret er at systemene har et så begrenset omfang at det ikke antas å ville ha betydning for den finansielle stabiliteten. Bestemmelsen må ses i sammenheng med formålsbestemmelsen i § 2-1.

Til § 2-4

Bestemmelsen angir at et interbanksystem skal ha en operatør som er ansvarlig for etablering og drift av systemet. Kravet er begrunnet i at myndighetene skal kunne ha én ansvarlig å forholde seg til. Bestemmelsen må forstås slik at det kreves at konsesjonsinnehaveren i praksis har avgjørende innflytelse på systemets organisering og drift.

Etter bestemmelsens annet ledd skal daglig leder av operatørens virksomhet oppfylle nødvendige krav til hederlig vandel og erfaring. Tilsvarende skal gjelde for styremedlemmene i operatørens virksomhet. Bakgrunnen for denne bestemmelsen er kravet i Rdir 77/780/EF (første bankdirektiv) om at en kredittinstitusjon ikke skal gis tillatelse til å drive virksomhet dersom de personer som faktisk bestemmer hovedlinjene for institusjonens virksomhet, mangler den nødvendige gode vandel eller tilstrekkelige erfaring for å utøve disse funksjonene. Selv om direktivets regler ikke gjelder for operatør av et interbanksystem, finner departementet det naturlig å stille tilsvarende krav til de ansvarlige personer hos en operatør. Bestemmelsen skal forstås på samme måte som tilsvarende bestemmelser i forretningsbankloven § 8a, sparebankloven § 3 og finansieringsvirksomhetsloven § 3-3.

Etter bestemmelsens tredje ledd skal avtalen mellom deltakerne i et interbanksystem angi hvilke rettigheter og plikter deltakerne skal ha overfor hverandre. Avtalen skal også angi hvem som er operatør.

Det følger av bestemmelsens fjerde ledd at Norges Bank kan fastsette nærmere krav til virksomheten, herunder kapitalkrav til og krav til sikkerhet overfor operatør, oppgjørsbank eller sentral motpart.

Til § 2-5

Bestemmelsen angir hva søknaden om konsesjon skal opplyse om. Etter bokstav a) skal det opplyses om eier- og deltakerforhold samt plan for systemets organisering og drift, herunder om oppgavefordelingen mellom banker og andre institusjoner som deltar i systemet.

Etter bokstav b) skal det opplyses om de kriterier som er fastsatt for tilslutning til og deltakelse i systemet. Er deltakelse betinget av medlemsskap eller kapitalinnskudd, skal det også opplyses om dette. Bestemmelsen må ses i sammenheng med § 2-7 om at banker som har rett til å drive virksomhet her i riket som hovedregel skal ha adgang til å delta i interbanksystemer i samsvar med fastsatte tariffer og alminnelige forretningsvilkår.

Etter bokstav c) skal det opplyses om tiltak for å sikre den tekniske driften, herunder beredskap for driftsavbrudd dersom det ordinære system ikke fungerer. Kravet har sammenheng med at operatøren må sørge for at avregningssystemet er sikret operasjonell teknisk pålitelighet, både i den løpende drift og i form av en driftsavbruddsberedskap, slik at avregningen kan gjennomføres selv om det ordinære system ikke fungerer.

Etter bokstav d) skal det opplyses om tiltak for å begrense risiki i systemet som følge av likviditets-eller soliditetssvikt hos deltakere i slike systemer. Det kan for eksempel være aktuelt å sette krav om en maksimumsgrense for den kreditteksponering som kan påføres systemet av hver enkelt deltaker.

Etter bokstav e) skal det opplyses om prinsipper for tilknytning av systemer for betalingstjenester og annen overføring av penger mellom kundekonti.

Bestemmelsens annet ledd angir at avtalen som skal være inngått mellom deltakerne i interbanksystemet etter § 2-4 tredje ledd, skal vedlegges søknaden.

Til § 2-6

Bestemmelsen gir regler om meldeplikt for endringsavtaler. Det følger av bestemmelsens første ledd at operatøren skal gi melding til Norges Bank før det foretas endring av betydning når det gjelder eier-, organisasjons- eller driftsforhold m.v. som nevnt i §§ 2-4 og 2-5. Hensikten med en slik meldepliktsordning er å åpne for at aktørene skal kunne tilpasse seg endringer i teknologiske og markedsmessige forhold uten ny konsesjonsbehandling. Uttrykket «av betydning» avgrenser meldeplikten mot mindre endringer av teknisk eller praktisk art. Dette er et skjønnspreget avgrensningskriterium som Norges Bank etter tredje ledd kan fastsette nærmer regler om.

Etter annet ledd kan endringer etter første ledd iverksettes dersom Norges Bank ikke har truffet annen beslutning innen to måneder etter at melding er mottatt.

I tredje ledd er det bestemt at Norges Bank kan fastsette nærmere regler om hvilke endringer som omfattes av paragrafen, herunder regler om fritak for meldeplikten. Norges Bank vil som konsesjonsmyndighet også kunne avgjøre om en endring er av en slik karakter at det er naturlig med ny konsesjonsbehandling. Dette kan f.eks. være tilfelle dersom endringene på sentrale punkter fraviker eller er i strid med den konsesjon som er gitt.

Det vises for øvrig til omtalen i kapittel 4.6.

Til § 2-7

Bestemmelsen lovfester prinsippet om åpenhet i tilgangskriteriene for banker. Etter denne bestemmelsen har banker som har adgang til å drive virksomhet her i riket, rett til å bli medlem i interbanksystemer og til å bruke disse i samsvar med fastsatte tariffer og alminnelige forretningsvilkår. Denne adgangen vil også omfatte kredittinstitusjoner med hovedsete i annen EØS-stat. I lovteksten har en derfor brukt betegnelsen «kredittinstitusjon». Det er gjort unntak fra hovedregelen dersom det er gitt konsesjon til systemet og avtalen for systemet fastsetter at det skal gjelde særlige vilkår for tilknytning til eller deltakelse i systemet. Det vises til de alminnelige merknader i kapittel 4.5.

Til § 2-8

Bestemmelsen gir regler om suspensjon av deltaker fra et interbanksystem. Det er operatøren som skal beslutte suspensjon. Det vises til de alminnelige merknader i kapittel 4.7.

Til § 2-9

Bestemmelsen gir Norges Bank hjemmel til å kreve de opplysninger fra operatøren som Norges Bank anser nødvendige for å påse at systemet innrettes og drives i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven. Norges Bank er også gitt hjemmel til å pålegge retting av forhold dersom systemene ikke finnes å være i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av loven. Norges Bank kan også utpeke en ny operatør etter tredje ledd. Interbanksystemene skal etter bestemmelsen ikke underlegges alminnelig tilsyn, slik en for eksempel har for institusjoner som er underlagt tilsyn fra Kredittilsynet. Departementet legger til grunn at Norges Bank gjennom de påleggs- og inngrepshjemler som er angitt i bestemmelsen, vil kunne foreta nødvendig tilsyn og kontroll med interbanksystemene. Det vises til de alminnelige merknader i kap. 4.8.

Til § 2-10

Bestemmelsen bygger på tilsvarende bestemmelser i finanslovgivningen, jf. for eksempel forsikringsvirksomhetsloven § 2-2. Andre tiltak som kan iverksettes er pålegg om retting etter § 2-9 annet ledd eller utpeking av ny operatør etter § 2-9 tredje ledd.

Kapittel 3

Til § 3-1

Bestemmelsen angir formålet med kapitlets bestemmelser. Det vises til nærmere omtale i kapittel 5.3.

For å sikre en «sikker betaling» er det viktig at kontrollrutinene er innrettet for å hindre og avsløre feil, misbruk og manipulering i systemene. Driftsstabilitet er også en viktig side av sikker betaling. Med «effektiv betaling» siktes det til kostnadseffektiv overføring av betalinger. Ved betalingsoppdrag vil en ofte måtte foreta en avveining mellom hurtighet, sikkerhet og kostnader ved oppdraget. Effektiv betaling henger også sammen med rasjonell og samordnet utførelse av betalingstjenestene. Dagens betalingssystemer er i stor grad samordnet, og en rasjonell samordning er en viktig forutsetning for å sikre brukerinteressene.

Til § 3-2

Bestemmelsen gir regler om meldeplikt til Kredittilsynet for banker og finansieringsforetak som vil etablere og drive systemer for betalingstjenester. Meldingen skal gjøre det mulig for Kredittilsynet å vurdere om systemet vil bli innrettet og drevet i samsvar med formålsbeskrivelsen i § 3-1. I annet ledd er det gitt regler om hvilke opplysninger meldingen skal inneholde.

Til § 3-3

Det fastslås i første ledd at systemer for betalingstjenester skal innrettes og drives i samsvar med formålsbestemmelsen i § 3-1. Det gis også en hjemmel for Kredittilsynet til å fastsette nærmere regler om standardisering av avtaler, vilkår, tekniske forhold m.v. for systemer for betalingstjenester.

I annet ledd gis Kredittilsynet hjemmel til å gi pålegg om retting overfor den institusjon som driver systemet, dersom Kredittilsynet finner at systemet ikke innrettes eller drives i samsvar med bestemmelser fastsatt i eller i medhold av lov. De institusjoner som omfattes av kapitlet, vil allerede være underlagt tilsyn av Kredittilsynet etter kredittilsynslovens regler. Det anses derfor ikke nødvendig med en egen tilsynsbestemmelse her. Det vises til de alminnelige merknadene i kapittel 5.6.

Kapittel 4

Til § 4-1

Bestemmelsen angir kapitlets virkeområde. Første ledd regulerer interbanksystemer og verdipapiroppgjørssystemer etablert i Norge. Annet ledd regulerer tilsvarende systemer etablert i annen EØS-stat. For systemer både etter første og annet ledd gjelder at de må ha minst tre deltakere, at de må ha valgt norsk lovgivning for systemet i samsvar med § 4-3, og at de må være meldt til EFTAs overvåkingsorgan i samsvar med § 4-5. Dette følger av tredje ledd.

Systemene må også være godkjent av rette myndigheter. Interbanksystemer etablert i Norge må ha konsesjon etter § 2-3. Verdipapiroppgjørssystemer i Norge må ha særskilt godkjenning av Kredittilsynet. Særskilt godkjenning til systemer etter annet ledd gis av henholdsvis Norges Bank og Kredittilsynet. Det følger av annet ledd at godkjenning bare skal gis dersom systemets regler anses formålstjenlige. En tilsvarende vurdering vil måtte gjøres når det skal gis særskilt godkjenning for norske verdipapiroppgjørssystemer etter første ledd. Det vises til de alminnelige merknader i kapittel 6.6.

Etter bestemmelsens fjerde ledd skal bestemmelsene i §§ 4-2 første og tredje ledd og 4-4 også gjelde for norske deltakere i interbanksystemer og verdipapiroppgjørssystemer som har valgt lovgivningen i en annen EØS-stat for systemet. Systemet må i tillegg være meldt til EU-kommisjonen eller EFTAs overvåkingsorgan i samsvar med oppgjørsdirektivets regler. Det vises til at de norske deltakerne i slike EØS-systemer i prinsippet skal være beskyttet av rettsvernsregler tilsvarende §§ 4-2 første og tredje ledd og 4-4 i det aktuelle EØS-land, da landet forutsettes å ha gjennomført direktivets regler. Departementet antar likevel at det er behov for å presisere at norske deltakere er omfattet av reglene.

Til § 4-2

Bestemmelsens første ledd angir at avtaler om avregning og oppgjør kan gjøres gjeldende etter sitt innhold selv om det innledes insolvensbehandling hos en deltaker i systemet, når oppdraget er mottatt av en avregningssentral, sentral motpart eller oppgjørsbank før det er innledet insolvensbehandling. Uttrykket «innledning av insolvensbehandling» er definert i § 1-3 åttende ledd. Det vises til nærmere omtale i kapittel 6.6.

Etter annet ledd skal tidspunktet for når et oppdrag skal anses mottatt i systemet avtales mellom deltakerne i systemet. Det samme gjelder tidspunktet for når retten til å tilbakekalle ordrer er bortfalt. Norges Bank og Kredittilsynet er gitt hjemmel til å fastsette nærmere regler for når oppdrag skal anses mottatt etter første ledd for henholdsvis interbanksystemer og verdipapiroppgjørssystemer. Det vises til nærmere omtale i kapittel 6.6.

Tredje ledd gir en regel om at en avtale om avregning og oppgjør likevel kan gjøres gjeldende etter sitt innhold selv om oppdraget blir lagt inn i systemet etter at det er innledet insolvensbehandling, dersom oppdraget gjennomføres samme dag som insolvensbehandling innledes. Det er et vilkår at avregningssentralen, den sentrale motpart eller oppgjørsbanken kan godtgjøre at de på oppgjørstidspunktet ikke hadde eller burde hatt kunnskap om at insolvensbehandling var innledet. Dette innebærer et krav om god tro. Det vises til de alminnelige merknader i kapittel 6.6.

Til § 4-3

Bestemmelsen gir regler om lovvalg for interbanksystemer og verdipapiroppgjørssystemer. Det vises til de alminnelige merknader i kapittel 6.6.

Til § 4-4

Bestemmelsens første ledd gir regler om sikkerhet for avtaler som er inngått i det aktuelle systemet, jf. virkeområdet i § 4-1. Det vises til omtalen under kapittel 6.6.

Annet ledd gir en regel for sikkerhetsstillelse i form av finansielle instrumenter som nevnt i verdipapirhandelloven § 1-2 annet ledd. Bestemmelsen gjennomfører direktivets artikkel 9.2. Bestemmelsen antas å være i samsvar med ulovfestet norsk rett. Det vises til nærmere omtale under kapittel 6.6.

Til § 4-5

Bestemmelsen gir regler om meldeplikt. Etter første ledd skal interbanksystemer som nevnt i § 4-1 gi melding til Norges Bank om hvem som er deltakere i systemet og om endringer med hensyn til deltakerne. Verdipapiroppgjørssystemer som nevnt i § 4-1 skal gi tilsvarende melding til Kredittilsynet. Norges Bank er etter annet ledd gitt ansvaret for å melde både interbanksystemer og verdipapiroppgjørssystemer til EFTAs overvåkingsorgan. Departementet har funnet det mest hensiktsmessig at utenlandske myndigheter kun har ett organ å forholde seg til.

Etter tredje ledd har en deltaker i interbanksystem eller verdipapiroppgjørssystem plikt til å opplyse enhver tredjepart med begrunnet interesse i opplysningene, om hvilke systemer deltakeren er medlem av og om hovedreglene for systemets virksomhet.

Det vises for øvrig til de alminnelige merknader i kapittel 6.6.

Kapittel 5

Til § 5-1

Bestemmelsen gir departementet hjemmel til å fastsette nærmere regler om norske finansinstitusjoners deltakelse i utenlandske betalingssystemer, jf. bokstav a). Videre gis hjemmel til å fastsette nærmere regler om avregning, oppgjør og overføring av betalinger til og fra utlandet, jf. bokstav b). I bokstav c) gis departementet hjemmel til å gi nærmere regler om systemer for betalinger som ikke er knyttet til kundekonti i banker og finansieringsforetak. Det vises her til de alminnelige merknader i punkt 5.3. Bestemmelsens bokstav d) gir departementet hjemmel til å fastsette nærmere regler til utfylling og avgrensning av bestemmelsene i loven. Bestemmelsen anses nødvendig bl.a. for å møte eventuelle reguleringsbehov som kan oppstå ved rask teknisk utvikling.

Til § 5-2

Bestemmelsen er formulert etter mønster av forsikringsvirksomhetsloven § 1-3 og finansieringsvirksomhetsloven § 3-14. Etter første ledd første punktum har ansatte og tillitsvalgte i institusjoner som omfattes av loven taushetsplikt med hensyn til opplysninger de får om andres forretningsmessige eller private forhold. Det er gjort uttrykkelig unntak fra taushetsplikten dersom annet følger av lov. Taushetsplikten gjelder også for andre som utfører oppdrag for institusjonen, jf. annet punktum. I annet ledd er det presisert at taushetsplikten ikke er til hinder for at styret eller noen som har fullmakt fra styret gir andre finansinstitusjoner, herunder utenlandske finansinstitusjoner, opplysninger som er mottatt i egenskap av operatør. Bestemmelsen bygger på forsikringsvirksomhetsloven § 1-3 annet ledd første punktum og finansieringsvirksomhetsloven § 3-14 første ledd tredje punktum.

Til § 5-3

Første ledd er utformet etter mønster av forsikringsvirksomhetsloven § 14-1 og finansieringsvirksomhetsloven § 5-1. Strafferammen er også den samme som i nevnte bestemmelser.

Etter annet ledd første punktum skal overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av loven anses som forseelse. Etter straffeloven § 2 skal en handling regnes som forbrytelse når overtredelse av straffebudet kan medføre fengsel i mer enn tre måneder, dersom ikke annet er bestemt. Etter annet punktum skal foreldelsesfristen for å reise straffesak være fem år. Ut fra strafferammen i første ledd ville foreldelsesfristen etter straffeloven § 67 vært to år. Departementet finner at en foreldelsesfrist på to år vil kunne være for kort for de handlinger som rammes av straffebudet her. Det vises til at en tilsvarende bestemmelse om foreldelsesfrist på fem år er gitt i straffebestemmelsen for almennaksjeselskaper.

Etter tredje ledd kan departementet ilegge en daglig løpende mulkt til de personer eller den institusjon som ikke etterkommer pålegg gitt med hjemmel i loven. I utgangspunktet vil det være selskapets styre som er ansvarlig for å etterkomme pålegg, men det kan også være aktuelt å pålegge daglig leder tvangsmulkt for forhold som hører under den daglige ledelse. Etter annet punktum er pålegg om mulkt tvangsgrunnlag for utlegg.

Til § 5-4

Bestemmelsen gir hjemmel for nærmere regler om lovens anvendelse for Norges økonomiske sone og for Svalbard, Jan Mayen og bilandene.

Kapittel 6

Til § 6-1

Bestemmelsen gir regler om lovens ikrafttredelse og om overgangsregler.

Til § 6-2

1 Endringer i sparebankloven

Bestemmelsen presiserer at forbudet i § 23 første ledd mot at en sparebank kan stille sine eiendeler som sikkerhet for egne eller andres forpliktelser ikke gjelder sikkerhet for avtaler som er stillet overfor avregningssentral, sentral motpart eller oppgjørsbank.

2 Endringer i forretningsbankloven

Endringen er av teknisk karakter. Det vises til de alminnelige merknader i kapittel 8.3.

3 Endringer i konkursloven

Bestemmelsen gir skifteretten plikt til straks å underrette Norges Bank når den har avsagt kjennelse om åpning av gjeldsforhandling eller konkurs i institusjon som deltar i interbanksystemer eller verdipapiroppgjørssystemer.

4 Opphevelse av midlertidig tilleggslov

Det vises til de alminnelige merknader i kapittel 8.1.

5 Endringer i lov om Norges Bank og pengevesenet (sentralbankloven)

Til § 5 tredje ledd nytt fjerde punktum og ny § 8a om egne foretak

Bestemmelsene fastslår at representantskapet i Norges Bank kan bestemme at banken helt eller delvis skal eie selskap for produksjon av sedler og mynter og annen forretningsmessig virksomhet som faller inn under sentralbankloven.

Etter den eksisterende strukturen i sentralbankloven er representantskapets oppgaver generelt omtalt i § 5 tredje ledd mens enkelte oppgaver er regulert i egne bestemmelser, jf. bl.a. § 8 om bankens avdelinger. For å videreføre denne strukturen har § 5 tredje ledd nytt fjerde punktum og ny § 8a første punktum fått lik ordlyd.

Annet punktum i § 8a fastsetter at hovedstyret representerer banken som eier i egne selskap.

Forslaget til § 8a annet ledd fastsetter regler om Representantskapets kontroll med selskaper eid av Norges Bank.

Det vises til omtale under pkt. 7.5.4.

Til § 11 første ledd

Den foreslåtte endringen gjør det klart at sentralbankloven ikke er til hinder for medlemskap i en arbeidsgiverforening som NAVO, jf omtale under pkt. 7.4.4.

Til § 13 nytt tredje ledd

Bestemmelsen fastslår at sedler og mynter kan produseres av andre enn Norges Bank etter avtale med banken. Etter de alminnelige bestemmelsene i sentralbankloven er det hovedstyret som har myndighet til å inngå slike avtaler.

Bestemmelsen knytter seg til forslaget til § 5 tredje ledd nytt fjerde punktum og ny § 8a om at representantskapet i Norges Bank kan bestemme at banken helt eller delvis skal eie selskap for produksjon av sedler og mynter og annen forretningsmessig virksomhet som faller inn under sentralbankloven, jf bl.a. § 1.

Det vises til omtale i pkt. 7.5.4.

Til § 21 første ledd

Endringen avskjærer mulig tvil om at Norges Bank kan inngå gjenkjøpsavtaler med andre enn banker i likviditetsstyringen, jf. omtale under pkt. 7.3.4.

I tillegg gjøres den endring at «statskasseveksler, stats- og statsgaranterte obligasjoner» erstattes med «gjeldsdokumenter som er utstedt eller garantert av staten». Dette gjøres for å forenkle lovteksten og for å gjøre terminologien mer i tråd med de instrumenter det er aktuelt å omsette i dag. Det utstedes ikke lenger statskasseveksler. Det er dessuten vanlig å skille mellom sertifikater og obligasjoner. Den gjeldende lovteksten bruker bare begrepet «obligasjoner», uten at det dermed er meningen å utelukke handel med sertifikater. En vil med endringen heller ikke utelukke handel med statskasseveksler som måtte utstedes i fremtiden. Bestemmelsen skal forstås slik at stats- og statsgaranterte gjeldsdokumenter kan handles selv om de ikke kan regnes som lett omsettelige, mens øvrige gjeldsdokumenter bare kan handles hvis de kan regnes som lett omsettelige.

6 Endringer i verdipapirhandelloven

Endringen er av teknisk karakter. Det vises til de alminnelige merknader i kapittel 8.4.

7 Endringer i forsikringsvirksomhetsloven

Endringen er av teknisk karakter. Det vises til de alminnelige merknader i kapittel 8.2.

Til toppen
Til dokumentets forside