Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 116 LS (2010–2011)

Endringar i skatte- og avgiftsreglane mv.

Til innhaldsliste

2 Endringar i reglane om offentlege skattelister

2.1 Innleiing og samandrag

Departementet legg fram forslag om innstrammingar i måten ein gjer skattelista offentleg.

Departementet foreslår at skattelista skal vere tilgjengeleg på Skatteetatens heimesider på Internett fram til utlegg av neste års liste. Etter forslaget må dei som ønskjer å søkje i lista kjenne namnet til den han eller ho ønskjer opplysningar om. Dei som ønskjer å søkje i skattelista må logge seg inn på ID-porten med MinID.

Likningsstyresmaktene vil etter forslaget framleis kunne gi pressa ei elektronisk kopi av skattelista, men berre såframt den aktuelle redaksjonen skriv under på ei avtale om ikkje å offentleggjere heile eller deler av skattelista for personlege skattytarar på Internett. Pressa vil framleis kunne bruke opplysningane i skattelista til journalistiske føremål. Dei kan til dømes lage samanstillingar over skatteopplysningar for skattytarar i ulike bransjar eller områder, og avdekkje eventuelle manglar i skattesystemet. Etter forslaget kan pressa også nytte og gjere offentleg opplysningar om einskilde personar i artiklane dei publiserar.

Departementet foreslår å avvikle ordninga med at skattestyresmaktene legg ut papirversjonar av skattelistene ved skattekontora. I staden skal skattekontora som er opne for publikum utan særskild avtale gjere opplysningane tilgjengelege for publikum ved å setje ut ein PC som dei kan nytte til søk i skattelista.

Departementet legg vidare fram forslag om å fjerne frå lista opplysningar om avdøde personar og personar under 18 år.

2.2 Gjeldande ordning

2.2.1 Utgangspunkt

Utgangspunktet i likningslova § 3-13 nr. 1 er at likningsstyresmaktene har teieplikt om ”skattyternes formues- og inntektsforhold, eller andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold”. Teieplikta omfattar som utgangspunkt alle opplysningar likningsstyresmaktene får om skattytarane i sjølvmeldinga, vedlegg til sjølvmeldinga eller på anna måte.

Etter likningslova § 3-13 nr. 5 omfattar teieplikta likevel ikkje innhaldet i skattelister som etter likningslova § 8-8 ligg ute ”til alminnelig ettersyn”, eller seinare endringar i desse listene. Kva for opplysningar som er offentlege og korleis styresmaktene kan gjere opplysningane tilgjengelege for publikum, er nærare fastsett i likningslova § 8-8. Etter likningslova § 8-8 nr. 1 gjeld ikkje offentleglova ved krav om innsyn i skattelistene. Reglane om offentlegheit kring skattelistene er difor uttømmande regulert i likningslova.

2.2.2 Måten Skatteetaten gjer opplysningane kjende

Når likninga er ferdig, utarbeider Skatteetaten ei liste for kvar kommune over alle som etaten har fastsett likning for, jf. likningslova § 8-8 nr. 1. Om hausten etter at likninga er ferdig legg Skatteetaten lista ut til ettersyn.

Skattelista ligg ute på skattekontoret i papirversjon i tre veker, jf. likningslova § 8-8 nr. 3. Skattekontoret kan også leggje listene ut på etats- eller servicekontor som representerer skattekontoret.

I same periode som lista er tilgjengeleg i papirversjon på skattekontoret, er lista tilgjengeleg på Skatteetaten sine heimesider på Internett. I den elektroniske lista til Skatteetaten kan ein søkje etter opplysningar om éin skattytar om gongen, ved at ein søkjer på namnet og poststaden til personen ein ønskjer opplysningar om. Etter at tre veker er omme, er ikkje lista lenger tilgjengeleg på heimesidene til etaten.

Skatteetaten kan også levere ut fullstendige skattelister i elektronisk form til pressa, jf. likningslova § 8-8 nr. 3. Skattelistene som Skatteetaten gir til pressa, er identiske med dei listene som ligg ute på skattekontoret og på skatteetaten.no. Mange nettaviser og andre presseorgan publiserer heile skattelista på Internett, og tilbyd ulike mogelegheiter for søk i listene. Einskilde media koplar også skattelisteinformasjon opp mot anna tilgjengeleg informasjon på Internett.

Medan skattelistene som ligg ute på heimesidene til Skatteetaten berre er tilgjengelege for søk i tre veker, er listene til pressa tilgjengelege fram til det presseorganet som har lagt ut listene sjølv fjernar dei. Som ein konsekvens av dette, og fordi omsyna som grunngir ordninga med offentlege skattelister taler for at opplysningane skal vere så korrekte som mogeleg, sender Skatteetaten ut oppdaterte lister til alle presseorgan som har tinga skattelistene i elektronisk form. Oppdaterte lister blir sendt ut utan ytterlegare vederlag kvart kvartal, og dei inneheld nye tal for likninga for dei som har fått endra likninga etter klage mv. Det er den einskilde redaksjonen som har publisert skattelister på Internett, som er ansvarleg for å oppdatere listene dei har publisert. Til no har pressa i varierande grad oppdatert skattelistene.

2.2.3 Omfanget av opplysningar som er offentlege

Etter likningslova § 8-8 nr. 2 skal skattelista innehalde ”den enkelte skattyters navn, postnummer, poststed, fødselsår for personlig skattyter, organisasjonsnummer for upersonlig skattyter, den fastsatte nettoformue og nettoinntekt, skatter og avgifter”.

Likningslova § 8-8 nr. 2 sett også ramma for kva for opplysningar som kan offentleggjerast i skattelistene. Skattelistene skal ikkje gi opplysningar om ”personer uten fast bopel og opplysninger om personer der opplysningene som inngår i skattelisten kan røpe et klientforhold”. Opplysningar som kan røpe eit klienthøve gjennom skattelistene, er mellom anna opplysningar om personar som bur på psykiatriske institusjonar, som er i fengsel eller opplysningar som kan avsløre kven som er fosterbarn.

Listene inneheld i utgangspunktet opplysningar om ”alle det er foretatt ligningsfastsettelser for”. Dette inneber mellom anna at også opplysningar om avdøde personar og dødsbu kjem fram i skattelistene. For personar som har døydd før listene blir produsert, vil listene vise at skattytaren ikkje lenger er i live.

2.2.4 Personopplysningslova

Likningslova regulerer berre utleveringa av skattelistene til pressa, og lova har ikkje reglar om pressa si bruk av opplysningane. Det er difor personopplysningslova, jf. personopplysningslova § 5, som regulerer bruken av opplysningane.

Personopplysningslova gjeld ”behandling av personopplysninger som helt eller delvis skjer med elektroniske hjelpemidler, og annen behandling av personopplysninger når disse inngår eller skal inngå i et personregister”. Det er fleire unntak frå lova, mellom anna for ”behandling av personopplysninger utelukkende for kunstneriske, litterære eller journalistiske, herunder opinionsdannende, formål”, jf. personopplysningslova § 7. Dette regelverket høyrer til Datatilsynet sitt ansvarsområde.

2.3 Høyring

Departementet sende ut eit høyringsnotat om forslag om innstrammingar i måten skattelistene blir offentleggjort på den 31. januar 2011. Høyringsnotatet blei sendt til 40 instansar. Fristen for å kome med merknader blei sett til 28. mars 2011. Departementet har motteke fråsegner frå følgjande høyringsinstansar:

  • Arbeidsdepartementet

  • Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

  • Fiskeri- og kystdepartementet

  • Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet

  • Forsvarsdepartementet

  • Helse- og omsorgsdepartementet

  • Justis- og politidepartementet

  • Kulturdepartementet

  • Kunnskapsdepartementet

  • Landbruks- og matdepartementet

  • Nærings- og handelsdepartementet

  • Samferdselsdepartementet

  • Utanriksdepartementet

  • Akademikerne

  • Barneombudet

  • Datatilsynet

  • Den Norske Advokatforening

  • Direktoratet for forvaltning og IKT

  • Finansnæringens Fellesorganisasjon

  • Landsorganisasjonen i Norge

  • Mediebedriftenes Landsforening

  • Norsk Journalistlag

  • Norsk Presseforbund

  • Norsk Redaktørforening

  • Næringslivets Hovedorganisasjon

  • Skattebetalerforeningen

  • Skattedirektoratet

  • Statistisk Sentralbyrå

I tillegg har departementet motteke merknader frå George Gooding, Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening, Norges Rederiforbund, NTL Skatt, Riksarkivet, Sálas (Samisk forlegger- og avisforening), Stocklink AS og Verdens Gang.

Av dei som har uttala seg har Arbeidsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Forsvarsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og politidepartementet, Kulturdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Samferdselsdepartementet og Utanriksdepartementet ikkje nokon merknader til forslaga i høyringsnotatet.

Reaksjonane i høyringa frå dei instansane som har hatt merknader til forslaga er blanda. Presseorganisasjonane er negative til forslaga. Dei kan ikkje sjå at det er behov for innstrammingane, og meiner det er prinsipielt uheldig at pressa må inngå ei avtale med Skatteetaten om ikkje å publisere skattelista, for å få tilgang til elektronisk kopi.

Dei fleste andre høyringsinstansane er positive til innstrammingane. Til dømes uttaler Datatilsynet at endringa er både etterlengta og ønskja frå tilsynets side, og at tiltaka i stor grad vil bidra til å redusere personvernulempene ved publiseringa. Vidare uttaler Næringslivets Hovedorganisasjon at departementet har gjort ei balansert vurdering.

Den Norske Advokatforening, Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening og Skattebetalerforeningen ønskjer derimot å stramme inn meir. Dei meiner at det ikkje ligg føre tilstrekkelege omsyn som kan grunngi full offentleggjering av skattelista på Internett.

Ytterlegare merknader frå dei instansane som har hatt merknader til forslaga, mellom anna frå pressa, blir omtalt i samband med forslaga nedanfor.

2.4 Openheit om skattelisteopplysningar

2.4.1 Høyringsnotatet

I høyringsnotatet foreslo departementet at skattelista framleis skal vere offentleg. Det er mellom anna lagt vekt på at informasjon om inntekts- og skattehøve er ein viktig premiss for samfunnsdebatten, og at openheit kring desse opplysningane er viktig for å styrkje den kritiske debatten om skattehøve og om skattereglane.

2.4.2 Høyringa

Dei fleste høyringsinstansane som har hatt merknader til forslaget er positive til at skattelista framleis skal vere offentleg. Dette gjeld mellom anna Akademikerne, Landsorganisasjonen i Norge og Mediebedriftenes Landsforening.

Akademikerne uttaler at det er viktig at endringar rundt publisering og bruk av skattelistene ”svarer på utfordringene knyttet til personvern samtidig som man bevarer åpenhetsprinsippet”.

Landsorganisasjonen i Norge uttaler:

”LO vil understreke at opplysninger om skatteforhold også for enkeltpersoner er viktig ut fra hensynet til innsikt i inntektsfordeling, beslutninger om og forståelse for skattesystemet. På denne bakgrunn er det viktig å videreføre enkel og full tilgang for allmennheten til slike opplysninger via internett, slik departementet foreslår.”

Mediebedriftenes Landsforening uttaler:

”MBL vil innledningsvis peke på viktigheten av offentlige skatteopplysninger. Innsynsretten er en helt sentral rettighet i det åpne demokratiske samfunn. Offentlighetsprinsippet gir mulighet for å utøve en viktig kontroll med forvaltningen og bidrar til å styrke den enkeltes rettsikkerhet. Vi er av den oppfatning at offentlige skatteopplysninger er prinsipielt viktig for å hindre urettferdighet og feilbehandling, samt for å sikre muligheten for offentlig kontroll med at den enkelte bidrar til fellesskapet. Åpenheten skaper legitimitet og gir troverdighet til et skattesystem i et land der bl.a. beregningsgrunnlaget og skattesatser ofte diskuteres.”

Den Norske Advokatforening, Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF) og Skattebetalerforeningen går mot forslaget. Desse instansane meiner omsynet til samfunnskontrollen med forvaltninga og den kritiske debatten ikkje kan grunngi at skattelista framleis skal vere offentleg. NARF uttaler at samfunnskontrollen ikkje vil bli teke vare på, på grunn av svakheitene ved skattelistenes informasjonsverdi, særleg når det gjeld inntekt og formuesverdsetting. Den Norske Advokatforening uttaler:

”De nakne tallene i skattelistene er ikke lett å bruke i en seriøs debatt om skattesystemet. De oppslag i avisene som de senere år har kommet som følge av skattelistene, har vært tabloid av typen "Norges rikeste kjendiser".
Ingen andre land enn Norge har en tilsvarende ordning med søkbare lister på internett, uten at det har gått ut over muligheten i disse land til å ha en seriøs debatt om skattepolitikk.
Advokatforeningen mener at debatten om skatt, skattenivå og rettferdig fordeling av byrder og goder best kan gjøres med anonymiserte tall.”

Den Norske Advokatforening og NARF meiner begge det er uheldig at offentleggjering av skattelista kan føre til at lista kan bli nytta til kriminalitet og mobbing. Den Norske Advokatforening uttaler mellom anna:

”Mulighetene for kriminell bruk av offentlige skattelister er et vektig hensyn mot offentliggjøring og søkbare lister på internett. (…)
Offentliggjøring av skattelisteopplysninger bidrar til et uheldig kikkersamfunn, ved at man kan hente ut opplysninger om hva naboen tjener, om slekt kan ha formue å etterlate seg, opplysninger om hvordan det har gått økonomisk med klassekameratene fra barneskolen mv. Undersøkelser viser at skattelistene i stor grad benyttes til å søke informasjon om slekt, venner og naboer.
Undersøkelser viser videre at de som tjener minst synes det er mest belastende med offentlige skattelister, mens menn med høy inntekt er mest positiv til offentlige skattelister. Skattelistene bidrar til et materialistisk orientert samfunn som står i strid med den nordiske velferdsmodellen. Barn blir opptatt av hva mor og far tjener i forhold til foreldrene til de andre barna i klassen. Opplysninger fra skattelistene kan bli brukt som grunnlag for mobbing i norske skoler, og denne risikoen styrkes særlig ved at listene skal være tilgjengelige hele året på internett.”

Den Norske Advokatforening etterlyser ei grundig drøfting av dei personvernomsyna som gjer seg gjeldande, og uttaler mellom anna at offentlege lister som ein kan søkje i på Internett reiser problem i forhold til Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 8.

2.4.3 Vurderingar og forslag frå departementet

Offentleggjeringa av skattelistene bidrar til openheit i samfunnet. Informasjon om inntekts- og skattehøve er ein sentral premiss for samfunnsdebatten og openheit om desse opplysningane er viktig for å styrkje den kritiske debatten om skattehøve. Etter departementet sitt syn bør ein difor vere varsam med å setje i verk tiltak som svekker samfunnskontrollen med forvaltninga, og som kan hemme debatten kring skilnader og utviklingstrekk i samfunnet.

Den årlege offentleggjeringa av skattelista er eit utslag av prinsippet om innsyn i forvaltninga som norsk forvaltningsrett er tufta på. Openheit kring forvaltninga si virke og resultatet av forvaltningsarbeidet, er eit grunnleggjande prinsipp i det norske samfunnet. At den einskilde og pressa har høve til å gå forvaltninga ”etter i saumane” er ein form for samfunnskontroll som kan bidra til å unngå myndigheitsmisbruk og uheldige avgjerder. Dette gjeld også om opplysningane som blir gjort offentlege, ikkje alltid gir eit komplett bilete av den økonomiske situasjonen til kvar einskild skattytar. Hemmeleghald kan også skape grunnlag for spekulasjonar kring det alminnelege likningsarbeidet og om fastsettinga for einskilde personar eller grupper av skattytarar.

Ein må likevel balansere omsyna som talar for full offentlegheit kring skattelista mot andre samfunnsinteresser.

Etter departementet sitt syn står ikkje valet mellom fullt innsyn på den eine sida og det å gjere lista fullstendig hemmeleg på den andre. Sjølv om opplysningar frå skattelistene kan nyttast til uønska kommersiell bruk eller målretting av kriminell verksemd, er det også slik at informasjon om einskilde personar i dag kan bli henta frå mange ulike kjelder. Ei mogelegheit for misbruk av informasjon dersom informasjonen fell i feil hender er, slik departementet ser det, ikkje nok til å grunngi at ein skal gå heilt bort i frå prinsippet om openheit på dette området.

Departementet kan heller ikkje sjå at omsynet til personvern i tilstrekkeleg grad taler for at ein i Noreg skal gå heilt bort i frå at skattelista skal vere offentleg. Departementet vil leggje til at det ikkje ligg føre noko avgjerd om at offentleggjering av skattelistene er i strid med EMK artikkel 8.

Departementet foreslår difor at skattelista framleis skal vere offentleg.

2.5 Kontrollert publisering av skattelistene på Internett

2.5.1 Høyringsnotatet

For å få betre kontroll med publiseringa av skattelistene på Internett foreslo departementet i høyringsnotatet at skattelista berre skal vere tilgjengeleg for publikum på Skatteetaten si internettside.

Departementet foreslo vidare at pressa skal få elektronisk kopi av skattelistene mot at dei inngår ei avtale med Skattedirektoratet om avkall på retten til å publisere fullstendige skattelister som ein kan søkje i på Internett.

2.5.2 Høyringa

Presseorganisasjonane er negative til innstramminga.

Mediebedriftenes Landsforening

uttaler mellom anna:

”I tillegg til å være et inngrep i offentlighetsprinsippet innebærer forslaget et svært betenkelig inngrep i ytringsfriheten. Departementet foreslår at skatteopplysningene fortsatt skal være offentlige og tilgjengelige, men legger klare begrensinger i hvordan mediene skal kunne publisere disse. Staten selv skal altså få tilgjengeliggjøre informasjonen på sine nettsider, samtidig som mediene nektes å tilgjengeliggjøre denne på samme måte. Dette er et grovt inngrep i medienes ytringsfrihet, og etter MBLs syn et prinsipielt sett uakseptabelt skille man her ønsker å innføre. Det må være opp til den enkelte redaktør å avgjøre om og hvordan offentlig tilgjengelig informasjon skal publiseres, innenfor rammene av lov om redaksjonell fridom i media, straffeloven og pressens etiske regelverk.
For slike inngrep i ytringsfriheten må det stilles krav om tungtveiende argumenter. Slik vi leser høringsnotatet foreligger det ikke slike. Når det gjelder argumentet om at listene kan brukes av kriminelle viser vi til Politidirektoratets brev av 1. februar 2010 hvor det bl.a. heter at direktoratet "på grunnlag av de foreliggende opplysningene ikke kan se at det er grunnlag for å anta at informasjonsinnhenting fra skattelistene benyttes i stor utstrekning". Vi ber departementet ta med i betraktningen at offentliggjøring av ligningsopplysningene åpenbart kan ha bidratt til å oppklare kriminelle handlinger som svart arbeid og annen økonomisk kriminalitet.
(…)
Vi kan ikke se at det foreligger grunner som tilsier at ikke mediene skal kunne publisere skattelistene på samme måte og med de samme tekniske begrensninger som det skatteetaten selv vil ha mulighet til. Om man velger å legge begrensinger slik at man bare kan søke på navn, ikke foreta massenedlastninger er det ingen grunn til at ikke mediene også skal kunne tilby denne type søk.
Departementet foreslår en lovendring som innebærer at "Fullstendige skattelister kan etter avtale mellom den enkelte redaksjon og Skattedirektoratet utleveres i elektronisk form til pressen." Uten at innholdet i avtalen er nærmere regulert i lov eller forskrift er det vanskelig å gi sin fulle tilslutning til dette punktet i forslaget. Vi forutsetter imidlertid at det klargjøres i forarbeidene at pressen, slik departementet skriver i høringsnotatet, kan fortsette å lage sammenstillinger av skatteinformasjon og avdekke eventuelle skjeve forhold ved skattesystemet. De som mottar listene vil kunne bruke disse til egne søk og fritt publisere sine funn, og det vil kun være et forbud mot å gjøre de fullstendige skattelistene offentlig tilgjengelig. Departementet bør også klargjøre hva som menes med "fullstendige skattelister". Det er av vesentlig betydning at avtalene som skal inngås er klare og at det ikke skapes rom for fortolkninger eller innkrenkinger. MBL ber derfor om at dette blir klargjort i proposisjonen.”

Norsk Journalistlag meiner grunngivinga for innstrammingane er rettsleg svak og uttaler mellom anna:

”Departementets forslag går ut på å innføre endringer i måten mediene kan publisere skatteopplysningene på.
Fra vår side er det prinsipielt viktig å understreke at ingen offentlige myndigheter, ei heller domstolen, kan regulere hvordan mediene skal videreformidle offentlig tilgjengelig informasjon. At myndigheter ikke kan overprøve medienes valg av reportasjeteknikker, for eksempel valg av stoffvinkling og utforming av en ytring, er presisert en rekke ganger av Menneskerettsdomstolen. For eksempel i EMD Bladet Tromsø 1999 avsnitt 63, EMD Bergens Tidende 2000 avsnitt 57 og EMD Tønsbergs Blad 2007 avsnitt 94. I sistnevnte avgjørelse heter det:
"The methods of objective and balanced reporting may vary considerably, depending among other things on the medium in question; it is not for the Court, any more than it is for the national courts, to substitute its own views for those of the press as to what techniques of reporting should be adopted by journalists (see Jersild, cited above, pp. 23-25, §§ 31 and 34; Bladet Tromsø and Stensaas, cited above,§ 63; and Bergens Tidende and others, cited above, § 57)."
Gitt de premissene som legges til grunn i departementets høringsnotat, er vi likevel tilfredse med at pressen fortsatt vil kunne bruke listene til journalistiske formål. Men når departementet foreslår at det innføres "en avtalebasert modell for utlevering av de årlige listene", er det etter NJs oppfatning uheldig at ikke departementet utdyper og klargjør hva disse avtalene konkret skal inneholde.
(…)
Norsk Journalistlag er som nevnt tilfreds med at forslaget ikke begrenser pressens mulighet til søk og sammenstilling av opplysninger fra skattelistene, slik at mediene kan drive effektiv, kritisk og undersøkende journalistikk på området. Informasjon om skatteligning er et viktig verktøy for journalistisk virksomhet.”

Norsk Presseforbund uttaler mellom anna:

”Vi vil innledningsvis understreke at vi er imot endringen, som i realiteten er en svekkelse av offentlighetsprinsippet. Inngrep i offentlighetsprinsippet er ikke bare et inngrep i en grunnlovfestet rett, men også et inngrep i ytringsfriheten som er nedfelt i Europeiske menneskerettighetskonvensjonen art. 10. Det stilles følgelig krav om tungtveiende grunner, jf. også proporsjonalitetsprinsippet. Vi kan ikke se at departementet i sitt høringsnotat har gitt gode nok argumenter for et så alvorlig inngrep (…) .
Vi kan heller ikke støtte et forslag som går på at mediene i Norge skal inngå avtale om bruken av opplysninger som i dag er offentlig tilgjengelige. Det er mediene, og ikke myndighetene, som skal regulere hvordan offentlig informasjon skal videreformidles, og som er ansvarlige for at dette gjøres innenfor rammene av Vær Varsom-plakaten og straffelovens § 390 og §§ 246 flg om hhv. privatlivets fred og ærekrenkelser.
(…)
Tilgang til komplette skattelister er åpenbart nødvendig for at mediene skal kunne drive med granskende og analytisk journalistikk. Det er viktig å understreke at skatteopplysningene ikke bare brukes i forbindelse med offentliggjøringen i oktober, men gjennom hele året som viktig kilde til alt fra rene samfunnsanalyser til gravende journalistikk (…)”

Norsk Redaktørforening uttaler mellom anna:

”Norsk Redaktørforening (NR) kan ikke se at det eksisterer noe begrunnet behov for de endringer i ligningsloven som departementet nå foreslår. Heller ikke høringsnotatet eller departementets egne vurderinger bygger opp under et mulig legitimt behov for innstramminger. (…) Vi har også lang tradisjon for at det ikke er myndighetenes oppgave å regulere eller legge begrensninger på hvordan denne informasjonen skal videreformidles eller hvilken sammenheng den settes inn i. Det gjelder så vel kontekst som format. De siste restriksjonene som ble innført med hensyn til innsyn i skattelistene gjaldt tilgjengeliggjøringen fra skattemyndighetene. Denne gangen er restriksjonene primært knyttet til publiseringen. Det gir det foreliggende forslaget en ekstra prinsipiell dimensjon.
(…)
Vi er tilfreds med at et fortsatt vil være adgang for journalistiske medier å bestille komplette skattelister. Denne tilgangen representerer et svært viktig arbeidsredskap for mange redaksjoner, særlig med tanke på å granske og analysere virkninger av skattesystemet, utviklingstrekk over tid, sammenligne ulike grupper og som verktøy i forbindelse med enkeltsaker som berører både offentlig og privat virksomhet. I mange redaksjoner jobbes det med utvikling av metoder og verktøy for å kunne nyttiggjøre seg listene nettopp innenfor denne typen journalistikk. Målt opp mot det vi kan kalle medienes samfunnsoppdrag, er redaksjonenes tilgang til komplette lister det viktigste punktet med hva gjelder offentliggjøring av skattelistene.
(…)
På prinsipielt grunnlag mener vi det er betenkelig at medienes tilgang til offentlig informasjon gjøres betinget av avtaler om publiseringsrestriksjoner, inngått med statlige etater. Vi tror de fleste vil se at dette har problematiske sider ved seg. Gitt de premissene som legges til grunn for slike avtaler i høringsnotatet, mener vi det i så fall er viktig at avtalene gjøres standardiserte og svært enkle, slik at et ikke gis rom for skjønn og fortolkning. Begrensningene i medienes adgang til bruk av listene bør være tydelige, og kun omfatte det som formålet, i den utstrekning det er klart, nødvendiggjør; utlegging av fullstendige lister på nettet eller videresalg av listene til andre.
I og med at avtalenes innhold og de avgrensingene som vil fremkomme av dem, ikke klart fremgår av høringsnotatet, mener vi det er avgjørende at departementet utdyper og presiserer hvordan avtalene skal se ut og hva de skal inneholde, forut for Stortingets behandling av saken. Nettopp dette punktet er det helt sentrale vilkåret for det viktigste punktet i den lovendringen som nå foreslås.”

Verdens Gang går imot forslaget om å forby pressa å publisere skattelista på nettet og uttaler til dette:

”På VG Nett blir den beste journalistikken skapt i interaksjon med leserne. At skattelistene ligger åpne og søkbare på VG Nett, bidrar til at vi kan lage enda bedre journalistikk om personlig økonomi, skattepolitikk, svart arbeid, økonomisk kriminalitet o.s.v.. Det var etter observasjoner fra, og i samspill med leserne at VG Nett i fjor høst kunne bruke skattelistene til en serie artikler hvor søkelyset ble rettet mot eierne av private barnehager, som har blitt mangemillionærer på kombinasjonen privat barnehagedrift og offentlige tilskudd.”

Dei fleste andre høyringsinstansane er positive til forslaget om kontrollert publisering av skattelisa på Internett.

Fornyings- , administrasjons- og kyrkjedepartementet uttaler:

”Fra et personvernståsted er FAD svært tilfreds med at Finansdepartementet nå foreslår å endre reglene om offentlig ligning, slik at det ikke lenger vil bli mulig for pressen å ha skattelistene liggende elektronisk søkbare på sine nettsider hele året. Vi har i mange år sett en uheldig utvikling i kommersiell bruk av skattelistene, så vel som mer privat bruk med negative konsekvenser for de registrerte. Blant annet har inntekts- og formuesopplysninger vært brukt som ledd i mobbing og i planlegging av kriminelle handlinger. Regler som begrenser mulighet for massenedlasting og kommersiell bruk av skattelistene, har også vært etterspurt fra personvernmyndighetene i en årrekke, og det er bra at reglene nå kommer på plass. Det samme gjelder regler som begrenser privates bruk av opplysningene utelukkende for å tilfredsstille sin nysgjerrighet.”

Datatilsynet uttaler mellom anna:

”Datatilsynet får årlig mange henvendelser vedrørende offentliggjøring av skattelister, særlig i forbindelse med offentliggjøringen av listene. Enkelte av disse henvendelsene går på at opplysningene har blitt brukt til straffbare forhold, jf. høringsnotatet fra Finansdepartementet. Videre får vi henvendelser fra foreldre som opplever at barna blir mobbet på skolen fordi foreldrene ikke tjener nok. Majoriteten av henvendelsene går imidlertid ut på at utleggingen oppfattes som krenkende i seg selv. Frustrasjonen bunner i stor grad i at man føler at man mister kontrollen over egne personopplysninger; disse bli publisert og gjenbrukt i ulike tjenester uavhengig av den enkeltes motforestillinger mot dette. Skattelistene bygger på opplysninger som skatteyter er pliktig å rapportere til det offentlige. Manglende innrapportering kan medføre straffeskatt, eller straff i ordinær forstand. Det oppfattes som krenkende at nettopp slike opplysninger blir tilgjengelig utenfor den enkeltes kontroll.
Finansdepartementet viser til at offentliggjøring av skattelister er utslag av åpenhetsprinsippet som norsk forvaltning er bygget på og som også har resultert i offentlighetsloven. "At den enkelte og pressen har anledning til å gå forvaltningen "etter i sømmene", utgjør en form for samfunnsmessig kontroll, som kan bidra til å unngå myndighetsmisbruk og utjenelige avgjørelser." Slik Datatilsynet har oppfattet utviklingen har imidlertid skattelistene i større og større grad blitt et virkemiddel til å snoke på bekjente; ikke for å undersøke om skattesystemet fungerer som forutsatt, men av ren nysgjerrighet. Det kan fremstå som et demokratisk paradoks at åpenheten som skal gi borgerne kontroll med myndighetene i dette tilfellet kan føre til tap av kontroll over egne opplysninger for den enkelte borger. Mange av de nye måtene å publisere skatteopplysningene på synes også å ha et innslag av underholdning noe Datatilsynet finner klart uheldig og langt fra den ideologiske begrunnelsen for publiseringen.
Datatilsynet og daværende Moderniseringsdepartementet fikk i 2005 gjennomført en undersøkelse der det bl.a. ble spurt om hvilke opplysninger som ble oppfattes som mest sensitive. Opplysninger om økonomiske forhold kom på en god tredjeplass etter helseopplysninger og fødselsnummer, mens opplysninger som i personopplysningsloven er definert som sensitive kom vesentlig lenger ned på lista. Datatilsynet har ingen grunn til å tro at oppfatningen rundt følsomheten av økonomiske opplysninger har endret seg siden undersøkelsen ble gjennomført.
Offentliggjøring av skattelistene må følgelig veies opp mot de personvernmessige konsekvensene dette får for de enkelte. Det må deretter vurderes kompenserende tiltak ved slik offentliggjøring. Etter Datatilsynets vurdering vil de tiltakene Finansdepartementet foreslår i stor grad bidra til å redusere de personvernmessige ulempene ved publiseringen.
(…)
En kontrollert publisering vil dessuten bidra til å øke kvaliteten på opplysningene. Som Finansdepartementet viser til har ikke alle redaksjonene vært like flinke til å oppdatere informasjonen som kommer fra Skattedirektoratet. Ved at fullstendige skattelister kun publiseres i egen regi, har Skattedirektoratet full kontroll over kvaliteten.”

Justis- og politidepartementet understrekar ”behovet for en innstramming i forhold til dagens praksis slik at mulighetene for å bruke denne type informasjon til å målrette kriminelle anslag, begrenses.Landsorganisasjonen i Norge uttaler at dei er positive til forslaget om at ”bruk av skattelistene til kommersielt formål blir regulert.” Også andre instansar, Akademikerne, Norges Rederiforbund, Næringslivets Hovedorganisasjon og Skattedirektoratet, er positive til forslaget.

2.5.3 Vurderingar og forslag frå departementet

2.5.3.1 Innstrammingar i pressa si tilgang til opplysningar

Openheit kring likningsfastsettingane er særleg viktig for at pressa skal kunne vere ”vaktbikkje” og å setje borgarane i stand til å kontrollere skattestyresmaktene. Fastsetting av skatt har ikkje berre følgjer for den einskilde skattytar sin økonomi, men også finansieringa av velferdsstaten. Kritisk journalistikk om Skatteetaten si verksemd, korleis skattesystemet verkar og fordelinga av gode i samfunnet høyrer med blant dei viktigaste oppgåvene til pressa. Ein må likevel vege fordelane med full openheit opp mot andre omsyn i samfunnet.

Den teknologiske utviklinga har ført til at omfanget av publisering av skattelista på Internett dei siste åra har auka drastisk. Nettstader tilbyd stadig nye former for søk i skattelistene, og det er i dag mogeleg å få detaljerte lister over inntektsfordelinga innanfor avgrensa geografiske område. At opplysningar frå skattelistene blir kopla saman med anna informasjon på Internett leier også til at nokre nettstader tilbyd søkjetenester som set saman omfattande informasjon om privatpersonar. Applikasjonar som koplar skattelisteopplysningar opp mot personar på Facebook er eit av fleire døme på det. Det finst også døme på anna bruk av skattelistene til kommersielle føremål, til dømes sal av skattelisteopplysningar gjennom ei SMS-teneste og kopling opp mot ein GPS-teneste. Når opplysningar frå skattelistene blir kopla saman med anna tilgjengeleg informasjon på Internett, kan skattelistene også bli eit eigna reiskap for målretting av kriminelle handlingar.

At styresmaktene ved å offentleggjere skattelistene kan bidra til ei auking i kommersialisering og til målretting av kriminalitet, er etter departementet sitt syn ei uheldig utvikling. I tillegg taler omsynet til einskilde personars personvern for ei innstramming.

Pressa har sida 2007 hatt tilgang til elektronisk kopi av skattelistene. I utgangspunktet inneber utleveringa av fullstendige skattelister i elektronisk form til pressa ei optimal grad av offentleg innsyn i forvaltningsavgjerder. I tillegg er pressa si bruk av listene eit viktig bidrag til ordninga ved at einskilde personar og pressa sjølv lett kan få kjennskap til likningsstyresmaktene sitt virke. Kritisk journalistikk om Skatteetaten sitt virke, korleis skattesystemet verkar og fordelinga av gode i samfunnet høyrer med blant dei viktigaste oppgåvene til media, og er ein viktig føresetnad for ein informert debatt om økonomisk politikk og skattesystemet. På den anna side er det i stor grad pressa si vide publisering av fullstendige skattelister på Internett og kopling mot andre tenester som gjer misbruk av listene mogeleg.

Departementet foreslår difor å følgje opp forslaget i høyringsnotatet om at skattelista berre skal vere tilgjengeleg for publikum på Skatteetatens heimesider på Internett.

Eit totalforbod mot masseutlevering av skattelister til pressa ville i betydeleg grad minke faren for at skattelista blir misbrukt, og ein ville motverke den kommersielle bruken av opplysningane. Til dømes vil det bli vanskelegare å kople opplysningar frå skattelista opp mot anna offentleg tilgjengeleg informasjon.

Ei uheldig side ved eit forbod mot utlevering av skattelista til pressa, er at det også ville gjere det vanskelegare for pressa å drive kritisk journalistikk om skattesystemet, om inntekts- og formueshøve generelt og om Skatteetaten sitt virke.

Etter departementet si oppfatning er det særleg pressa si publisering av fullstendig skatteliste for personlege skattytarar som publikum kan søkje i på Internett som er uheldig.

I brev 1. november 2010 til Finansdepartementet peikar Skattedirektoratet på utviklinga i bruken av skattelistene, og konsekvensane av dei ulike samanstillingane og tekniske løysingane som legg til rette for vidareformidling av informasjon i stor skala. Skattedirektoratet foreslår innstrammingar i pressa si råderett over listene. I brevet skriv Skattedirektoratet mellom anna:

”For å sikre fortsatt åpenhet og diskusjon rundt beskatningen foreslår direktoratet at redaksjonene får skattelistene elektronisk som i dag. Oppdateringer tilgjengeliggjøres fire ganger i året, som i dag. Utdelingen av skattelister betinges av at det inngås avtale mellom Skattedirektoratet og den enkelte redaksjon, slik som i dag. Avtalen må i tillegg regulere bruken av skattelisteopplysninger i søkbar form på internett, eller at de tilgjengeliggjøres i andre elektroniske medier eller på papir (skatteavis). Redaksjonene skal heller ikke ha lov til å videreformidle opplysningene til andre. ”

Etter departementet si oppfatning vil ein slik avtalebasert modell sikre pressa sine mogelegheiter til å bruke skattelista til kritisk journalistikk om skattesystemet, samtidig som mogelegheita til å leggje fullstendig liste som publikum kan søkje i på Internett blir fjerna. Omfanget av koplingar av skattelisteinformasjon opp mot andre databasar blir dermed også avgrensa.

Fleire av presseorganisasjonane er kritiske til at styresmaktene legg band på pressa sin rett til å vidareformidle informasjon. Departementet er einig i at ein av grunnsteinane i eit velfungerande demokrati er pressa sin fridom og ansvar til sjølv å bestemme om opplysningane dei har, kan eller bør publiserast. Det er pressa sjølv og ikkje styresmaktene som avgjer kva pressa skal publisere. Departementet kan likevel ikkje sjå at ein slik avtalebasert modell vil leggje uforholdsmessig store avgrensingar på pressa sine mogelegheiter til å nytte lista til journalistiske føremål. Ved at pressa får elektronisk kopi av skattelista, kan pressa framleis lage samanstillingar av skattelisteinformasjon, og avdekkje eventuelle uheldige sider ved skattesystemet, og å nytte opplysningar om inntekt og formue i anna journalistisk verksemd.

Målet med forslaget er å styrkje personvernet ved mellom anna å gjere slutt på den kommersielle bruken av skattelistene og mogelegheitene til målretting av kriminell verksemd. Avgrensinga ligg i at det ikkje lenger vil vere høve til å legge heile eller delar av skattelista for personlege skattytarar på Internett, slik at skattelisteinformasjon kan koplast mot anna informasjon på Internett. Publikum skal på individnivå berre kunne gjere søk i skattelista som er lagt ut på Skatteetaten sine heimesider på Internett. Det er ikkje nokon restriksjonar på bruken av opplysningane som pressa hentar ut av lista. Dei som mottar elektronisk liste vil framleis kunne bruke lista til eigne søk, og fritt publisere funna sine, men har ved avtale sagt frå seg retten til å gjere heile eller delar av skattelista for personlege skattytarar offentleg tilgjengeleg. Det vil også vere tillete med søk i artiklar med informasjon frå skattelista.

Forslaget er heller ikkje til hinder for at pressa kan publisere søkjefunksjonar på Internett som vil gjere det mogeleg for borgarane å gjere eigne statistiske undersøkingar. Ein føresetnad for dette må likevel vere at søka ikkje gir treff på individnivå, og dermed er ei omgåing av forbodet mot publisering av ei fullstendig liste. Døme på slike søkjefunksjonar vil vere samanlikningar av inntektsnivå og gjennomsnittleg formue i ulike kommunar, fylker mv. Vanlege søk på inntektsinformasjon i avisartiklar mv. vil det heller ikkje vere restriksjonar på.

Etter departementet si oppfatning går difor forslaget ikkje lenger enn det som er naudsynt for å nå målet med endringa.

Somme høyringsinstansar har peikt på behovet for ei klargjering av innhaldet i avtalene som pressa kan inngå med Skatteetaten. Etter departementet si oppfatning er det ikkje behov for ei omfattande avtale med dei einskilde presseorgana. Det må vere tilstrekkeleg at det går fram av avtale kva pressa ikkje har høve til å gjere, nemleg å publisere heile eller delar av skattelista på Internett. Pressa kan heller ikkje gi lista til andre. Den endelege avtaleteksta vil bli utarbeidd av Skatteetaten, i god tid før tinging av skattelista.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at pressa framleis kan få elektronisk skatteliste om dei inngår avtale om ikkje å publisere heile eller delar av lista for personlege skattytarar på Internett og ikkje gi lista vidare til andre. Departementet meiner dette bør kome klart fram av lovteksten og viser til forslag til ny føresegn i likningslova § 8-8 nr. 4.

2.5.3.2 Kva meines med pressa?

I høyringsnotatet er det ikkje noko forslag om endring av gruppa som kan få elektronisk kopi av skattelista. I dag følgjer det av likningslova § 8-8 nr. 3 siste ledd at det er pressa som kan få slik liste. I Ot.prp. nr. 61 (2006-2007), kor det blei opna for at pressa igjen skulle få tilgang til skattelistene i elektronisk versjon, blei det lagt til grunn at pressa omfattar massemedia som aviser, magasiner og vekepresse utan omsyn til om dei blir gitt ut på papir eller Internett, samt fjernsyn og radio.

Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening og Norsk Presseforbund meiner massemedia som er omfatta av mediefridomslova og frilansarar som er godkjente medlemmer i Norsk Journalistlag bør få tilgang til elektronisk kopi av skattelista.

Departementet deler høyringsinstansanes syn om at ein bør taka utgangspunkt i media som er omfatta av mediefridomslova ved avgjerda av kven som skal kunne få utlevert skattelista i elektronisk versjon. Det følgjer av mediefridomslova § 2 at lova gjeld for dagsaviser og andre periodiske publikasjonar som driv journalistisk produksjon og formidling av nyhende, aktualitetsstoff og samfunnsdebatt, kringkastarar, jf. kringkastingslova § 1-1 tredje ledd og elektroniske massemedium som har tilsvarande føremål og funksjon som slike medium. Lova gjeld ikkje medium som har som hovudføremål å drive med reklame eller marknadsføring, eller som hovudsakeleg er retta mot medlemmer eller tilsette i bestemte organisasjonar, foreiningar eller selskap.

Det går fram av Ot.prp. nr. 19 (2007-2008) side 23 at

”Lova vil berre femne elektroniske medium som har «... tilsvarende formål og funksjon» som dagsaviser og andre periodiske publikasjonar eller kringkastarar. I dette må det mellom anna liggje ei avgrensing mot tenester som berre frå tid til anna driv nyhendeformidling. Det må i utgangspunktet vere tale om ei nyhendeteneste som blir oppdatert med jamne mellomrom. Mange nettstader vil ha einskilde nyhende liggjande på sidene, sjølv om tenesta har ei heilt anna funksjon og føremål enn å vere ein formidlar av nyhende, aktualitetsstoff og samfunnsdebatt. Slike tenester vil ikkje vere omfatta av lova.”

Dette tydar at mellom anna ulike typar internettportalar og startsider vil falle utanfor lovas verkeområde. Praksis knytt til kven som kan få skattelista i elektronisk versjon fram til no har vore noko uklar på dette punktet. Når føremålet er å gi pressa opplysningar til bruk i journalistisk verksemd, er det etter departementet si oppfatning ikkje grunn til at internettportalar og startsider skal få skattelista utlevert, så lenge dei ikkje driv verksemd som nemnd i mediefridomslova. Departementet legg difor opp til at praksis blir i samsvar med dette.

Departementet ser at frilansarar som er godkjende medlemmer i Norsk Journalistlag kan nytte skattelistene til kritisk journalistikk. Frilansarar får ikkje utlevert skattelistene etter gjeldande regelverk. Etter departementet si oppfatning er det ikkje ønskjeleg med ei større spreiing av elektroniske kopiar av skattelista enn strengt naudsynt. Departementet går difor ikkje inn for ei utviding av ordninga som fører til at frilansarar skal kunne få utlevert elektronisk versjon av skattelista. Frilansarar får likevel tilgang til opplysningar frå skattelista gjennom å søkje i lista på Skatteetatens heimesider på Internett. Opplysningane som blir henta der, kan dei nytte fritt til journalistiske føremål.

Departementet vil også leggje til at frilansarar i rimeleg utstrekning vil kunne få tilgang til opplysningar i skattelista for tidlegare år, jf. likningsloven § 8-8 nr. 3 andre ledd siste punktum. Etter denne føresegna kan skattestyresmakta gi opplysningar frå skattelista til skattytar sjølv, ektefelle, dødsbu, konkursbu eller domstol. Dei kan også i rimeleg utstrekning gi opplysningar til andre. Dette gjeld først og fremst pressa.

Den Norske Advokatforening meiner opplysningar på individnivå for tidlegare år ikkje bør vere tilgjengeleg for andre enn skattytar sjølv, skattytarens ektemake, konkursbu, dødsbu eller domstol. Departementet meiner omsynet til journalistar som ikkje vil få ein elektronisk kopi av skattelista, tilsei at det ikkje blir gjort endringar i føresegna om at dei i rimeleg utstrekning kan få opplysningar frå skattelista for tidlegare år. Departementet legg difor ikkje opp til endringar omkring dette i likningslova § 8-8.

2.5.3.3 Innhaldet i skattelista som pressa kan få utlevert

I høyringsnotat er det ikkje lagt opp til endringar i opplysningane som blir lagt ut om dei skattytarane som er omfatta av skattelista. Somme høyringsinstansar peiker på at skattelista som pressa kan få, bør innehalde fleire opplysningar.

Norsk Journalistlag uttaler:

”For å få mest mulig korrekt informasjon og for å unngå navneforvekslinger, har en rekke journalister overfor presseorganisasjonene signalisert at det vil være en stor fordel dersom listene inneholder fødselsdato- og personnummer. Ettersom det kun vil være profesjonelle medier som vil få de elektroniske listene, mener NJ det i hvert fall bør være et minstemål er at man tar inn et tall eller kode som kan skille kjønn, slik at det kan drives god journalistikk om menn og kvinners lønnsforskjeller.”

Norsk Presseforbund uttaler:

”Ettersom kun mediene får disse listene, vil vi også benytte anledningen til be om at det tas inn mer informasjon i listene. På 90-tallet fikk mediene lister som inneholdt fødsels- og personnummer. Det at listene ikke inneholder det i dag, gjør det vanskeligere med spesifikke søk, samtidig som at det øker feilmarginen fordi listene inneholder mange navn som ikke lar seg verifisere (eks Hansen, Jensen, tvekjønnede navn). Det beste for å få mest mulig korrekt informasjon og for å unngå navneforvekslinger, ville være at om listene kunne inneholder fødselsdato- og personnummer. Et alternativ minstemål er at man tar inn et tall eller kode som kan skille kjønn, noe som vil være et viktig bidrag særlig innenfor kjønnsforskning.”

Etter departementet sitt syn er personnummer eller opplysningar om kjønn ikkje strengt naudsynte for identifikasjon av skattytarane. Når ein kjenner både alder og poststad, vil det sjeldan vere grunn til forveksling sjølv om namnet er det same. Ei slik samla spreiing av personnumra til alle norske skattytarar vil uansett vere uheldig. Namnet til skattytar vil også for dei aller fleste indikere kjønnet til skattytaren. Etter departementet si oppfatning er det difor ikkje aktuelt å ta inn personnummer eller opplysning om kjønn i skattelista som kan utleverast til pressa.

2.5.3.4 Reaksjonar mot avtalebrot

Departementet foreslo i høyringa at dei som i strid med inngått avtale publiserar fullstendig skatteliste, ikkje vil få tilgang til seinare års lister.

Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening meiner utestenging frå ordninga i eitt år er meir enn tilstrekkeleg reaksjon. Mediebedriftenes Landsforening er av same oppfatning og uttaler at

”(e)n ordning med pålegg om å rette/fjerne den avtalestridige publiseringen vil antageligvis være tilfredsstillende. Om departementet allikevel ønsker å straffe mediet bør redusert tilgang til fremtidige lister være tidsbegrenset.”

For at ein slik avtalebasert modell skal fungere, er det naudsynt at avtalebrot får konsekvensar. Departementet meiner utestenging frå ordninga er ein rimeleg konsekvens av brot på avtala. Om eit pressorgan som bryt avtala likevel skal kunne få tilgang til ein elektronisk kopi av lista etter at det har gått eitt eller fleire år, må Skattedirektoratet vurdere konkret. Ved vurderinga vil det vere naturleg å leggje vekt på kor alvorleg brotet har vore.

2.6 Tiltak mot massenedlasting

2.6.1 Høyringsnotatet

I høyringsnotatet uttalde departementet mellom anna at om tiltaka for å betre kontrollen med offentleggjeringa av skattelista skal bli tilstrekkeleg verknadsfulle, kan det ikkje vere mogeleg å gjere massespørjingar eller massenedlaste skattelisteopplysningane frå skattelista på Skatteetatens heimesider på Internett.

Departementet foreslo at det bør vere eit krav at det i søkjetenesta til Skatteetaten blir nytta spesifikasjonar kor den som ønskjer innsyn i opplysningar om den einskilde skattytar, må gi nærare bestemte søkjekriterier for å hente ut informasjonen. Departementet foreslo at den som skal søkje i skattelista må kjenne namnet til skattytaren han eller ho ønskjer opplysningar om for å kunne gjere søk i lista. Departementet uttalde vidare at ein må velja ei teknisk løysing som i størst mogeleg grad sperrar mot massenedlasting av listene. Om val av løysing uttalde departementet:

”Blant de mulige løsningene som departementet vurderer, er å vanskeliggjøre maskinell nedlasting av skattelisten ved å bygge inn såkalte CAPTCHA-koder (Completely Automated Public Turing test to tell Computers and Humans Apart). Dette innebærer at den som søker må ”lese” en kode som må tastes inn før det kan gjøres søk. Fordi dette tiltaket alene ikke vil være tilstrekkelig for å sikre skattelistene mot massenedlasting, må tiltaket kombineres med andre sikkerhetsmessige løsninger. Blant annet må skatteetaten, dersom denne løsningen velges, overvåke trafikken på skattelistene og blokkere IP-adresser som har så høy trafikk at det indikerer maskinell massenedlastning.
Et annet alternativ som departementet vurderer er at de som ønsker tilgang til skattelistene, må logge seg inn for å få tilgang til listen. Slik innlogging kan gjøres med bruk av MinID eller andre e-ID-er som støttes i samtrafikknavet ID-porten som driftes av Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI). Det antas at en tilgangskontroll basert på ID-porten i stor grad vil kunne bidra til å sikre listene mot maskinell massenedlasting.”

2.6.2 Høyringa

Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet (FAD) støtter forslaget om bruk av MinID, men uttaler at namn er ”for svakt som individualiserende opplysning” og at det bør vere krav om minst ei tilleggsopplysing for å individualisere den omspurte. Om val av løysing uttaler FAD:

”FAD er enig i at det er ønskelig å forhindre massenedlasting. Vi gjør oppmerksom på at CAPTCHA ikke gir et absolutt vern mot massenedlasting, siden det nokså enkelt kan omgås. Bruk av MinID/ID-porten vil gi langt sterkere vern mot massenedlasting. Samtidig vil bruk av Min ID kunne fungere som en terskel som i noen grad forhindrer snoking i skattelistene, uten at det blir et hinder for søk i listene som undergraver hensynet til offentlighet. (...)”

Bruk av MinID blir støtta også mellom anna av Datatilsynet. Datatilsynet uttaler:

”Datatilsynet anser dette som en helt nødvendig forutsetning for å begrense muligheten for å lage parallelle, fullstendige skattelister. Det vil også i stor grad begrense muligheten for å lage tilleggstjenester.
Etter vår vurdering vil bruk av såkalte CAPTCHA-koder ikke noen garanti mot masseinnhenting av ligningsopplysinger. Som Finansdepartementet viser til, finnes det her maskinelle løsninger som kan omgå kodene. Bruk av CAPTCHA-koder må derfor suppleres med andre tiltak hvis målet er å forhindre slik masseinnhenting.
Datatilsynet har sett forslaget fra Høyre om en gjenpartsordning ved innsyn. En slik ordning vil forutsette en identifisering av vedkommende som søker i listene.
Den nevnte løsning med bruk av MinID kan være et alternativ som etter vårt syn kan være egnet til å motvike masseinnhenting av opplysninger. Bruk av MinID vil også kunne begrense de såkalte "snoketilfellene".
Begge de nevnte løsninger har også potensial for logging av søk, og dersom dette vurderes mener tilsynet at det er naturlig å vurdere om den registrerte bør ha tilgang til disse loggene over søk på egen person.
Det kan imidlertid vurderes om søk i maskinene på skattekontorene fortsatt bør kunne gjøres anonymt, på lik linje med dagens gjennomgang av papirlister.
Datatilsynet anser løsningen som kombinerer bruk av MinID og CAPTCHA-koder som god med tanke på at den er egnet til å begrense snoking og er egnet til å begrense innhenting av opplysinger om mange personer.”

Den Norske Advokatforening meiner tilgangen til lista bør avgrensast både ved at den som søkjer opplysningar må identifisere seg (MinID) og av CAPTCHA-koder.

Akademikerne ønskjer at ei løysing med tiltak mot massenedlasting (MinId og CAPTCHA-koder) blir gjort så enkel som mogeleg, og med minst mogeleg byråkrati.

Skattedirektoratet uttaler:

”Skattedirektoratet støtter forslaget om tilgangskontroll, samt mulighet for andre sikkerhetstiltak for søk i skattelistene. Tilgangskontroll og andre sikkerhetstiltak kan på en effektiv måte redusere mulighetene for massenedlasting og andre former for misbruk av tjenesten.”

Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) uttaler mellom anna at ”Captcha-teknologi benyttes også i MinIDløsningen”, og at de ”ser denne teknologien som effektiv for å hindre helautomatisk, maskinell nedlasting.” Om ei løysing med innlogging via MinID uttaler DIFI vidare:

”Utkastet åpner for at tilgang til skattelistene skal kreve innlogging med en e-ID, eksempelvis MinID. Et slikt krav om at den som søker offentlige opplysninger skal identifisere og legitimere seg, er så vidt vi kan se en prinsipiell nyskapning. Kravet kan ha uønskede virkninger med hensyn til søkernes personvern. Kravet kan også innebære en svekkelse av informasjonsfriheten og skattelistenes formål, i den grad (noen) innbyggere vil kvie seg for å bruke tjenesten dersom bruken kan spores, eksempelvis hvilke søk den enkelte har foretatt.
Difi har ansvar for innsynsløsningen Offentlig elektronisk postjournal. Vår erfaring fra denne er at brukerne for mange av innsynskravene ikke oppgir sitt navn, men bare en elektronisk adresse. Denne praksis kan være et tegn på at brukerne opplever identifisering som unødvendig og et mulig personvernproblem. Vi har for øvrig en dialog med Lovavdelingen i justisdepartementet vedrørende om slike henvendelser skal journalføres med e-postadresse, etter henvendelser fra personer som mener slik journalføring svekker innsynsretten.
Det fremgår ikke av høringsutkastet om Skatteetaten har behov for opplysninger om hvem som bruker løsningen. Dersom et slikt behov ikke foreligger, så kan det være hensiktsmessig at en pseudonym identifikator overføres til Skatteetaten. ID-porten har i dag mulighet til å overføre slike pseudonyme identifikatorer. Derved vil Skatteetaten kunne gjenkjenne brukere uten å vite deres navn eller fødselsnummer.
En annen konsekvens av et eventuelt innloggingskrav vil være at skattelisteopplysningene ikke lenger vil være tilgjengelige for en ubestemt krets (”allmennheten”), men at innsyn begrenses til den personkrets som kan få en e-id som støttes av innloggingsløsningen.
Problemstillingen har muligens mer akademisk interesse enn praktisk betydning, men vi kan ikke se at spørsmålet er vurdert i høringsnotatet, og vil derfor nevne det (jf. også at lovutkastet forutsetter at listene legges ut til "alminnelig" ettersyn). MinID kan tas i bruk av personer med fødselsnummer eller d-nummer. Ca 2,5 millioner innbyggere har i dag MinID. Aldersgrensen er 13 år. Et krav om innlogging vil således i praksis innebære en aldersgrense for å få tilgang til skattelisteopplysninger.
Departementet peker i kapittel 4 på at et eventuelt innloggingskrav vil kunne øke utbredelsen av e-ID-er i befolkningen. Vi er enige i den vurderingen. Generelt vil økt bruk av e-ID-løsningene kunne gi positive ringvirkninger i form av økt kjennskap og fortrolighet med løsningene, og på sikt flere digitale førstevalg.”

2.6.3 Vurderingar og forslag frå departementet

Departementet meiner det er naudsynt med tiltak for å hindre massenedlasting av heile eller deler av den lista som Skatteetaten legg ut på Internett. Tiltak mot massenedlasting er naudsynt for å ha kontroll med spreiinga av skattelista. Om også andre enn Skatteetaten kan få tak i fullstendige skattelister til fri bruk, vil ein ikkje nå målet med endringane som departementet foreslår. For å sikre mot massenedlasting, foreslår departementet at den som ønskjer innsyn i lista må logge seg inn med MinID.

Siktemålet med å nytte innlogging med MinID for å kunne søkje i skattelista er å sikre mot at nokon kan massenedlaste skattelista. Det er difor ikkje noko siktemål med bruk av MinID at Skatteetaten skal vite kven som søkjer i skattelista og kven det blir søkt på eller kven som søkjer på dei einskilde skattytarane. Korleis den endelege tekniske løysinga skal sjå ut er det ikkje teke stilling til. Ei mogelegheit er at Skatteetaten nyttar ein såkalla ”pseudonym identifikator” for å skilje frå kvarandre dei som søkjer i skattelista. Dette vil det bli teke stilling til før skattelista blir lagt ut.

Den Norske Advokatforening meiner CAPTCHA bør brukast i tillegg til ordninga med MinID. D e p a r t e m e n t e t viser til merknaden frå DIFI om at CAPTCHA -teknologi i dag blir nytta også i MinID-løysinga. Skatteetaten har ved publisering av skattelista dei siste åra ikkje nytta CAPTCHA-koder, men CAPTCHA er blitt nytta i søkjeløysinga tidlegare, mellom anna i perioden før endring i reglane om skattelista i 2007. Departementet meiner det er naturleg at Skattedirektoratet, med den nye løysinga som departementet nå gjer framlegg om, ser nærare på om det er behov for å nytte andre sikkerheitsløysingar, til dømes CAPTCHA-koder, i tillegg til MinID for å hindre massenedlasting av skattelista.

DIFI uttaler at forslaget om bruk av MinID fører til at skattelista ikkje lenger blir tilgjengeleg for ein ubestemt krets (”allmennheten”), men at ein avgrensar innsynet til dei som kan få ein e-id som innloggingsløysinga støtter. Departementet meiner forslaget om bruk av MinID i liten grad avgrensar publikum sin tilgang til skattelista. Som DIFI viser til, vil personar med fødselsnummer eller d-nummer kunne bruke MinID, og ca. 2,5 millionar innbyggjarar har alt i dag MinID. DIFI viser til at aldersgrensa for å få MinID er 13 år, og at det såleis i praksis vil vere ei aldersgrense for å få tilgang til skattelisteopplysningar. Etter departementet sitt syn er det heldig at skattelista ikkje lenger er like tilgjengeleg for barn.

I ordninga som gjeld i dag, må dei som ønskjer å søkje i skattelista, kjenne både namnet og poststaden til den dei ønskjer opplysningar om. Departementet meiner det er tilstrekkeleg at den som skal søkje i lista må kjenne namnet til skattytaren han eller ho ønskjer opplysningar om. Ved ikkje å oppstille for mange krav som vilkår for søk i lista, sikrar ein publikum enkel og grei tilgang til skattelista.

2.7 Utviding av utleggperioden

2.7.1 Høyringsnotatet

I høyringsnotatet uttalte departementet at medan skattelista som er lagt ut på Internett av Skatteetaten berre er tilgjengeleg for søk i tre veker, er pressa sine lister tilgjengelege inntil dei som har lagt listene ut på Internett velgjer å fjerne dei. Når skattelista berre vil bli lagt ut på Skatteetatens sider på Internett, vil publikums tilgang til lista i praksis bli redusert. For å ikkje innskrenke publikum sin tilgang til skattelistene for mykje, foreslo departementet at perioden listene skal liggje ute på Skatteetatens heimesider på Internett blir utvida frå tre veker til eit år. Listene vil dermed bli lagt ut på etatens heimesider om hausten, og bli erstatta av ny liste påfølgjande haust. Skattelister for tidlegare år vil ikkje vere tilgjengelege på etatens sider.

2.7.2 Høyringa

Akademikerne og Finansnæringens Fellesorganisasjon støtter forslaget om å utvide utleggsperioden. Også Norsk Journalistlag,Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening støtter ei utviding av utleggsperioden, men desse instansane meiner at skattelista må være tilgjengeleg lenger enn eitt år. Norsk Redaktørforening uttaler:

”Vi er fornøyde med at departementet, som en konsekvens av forbudet mot videreformidling på nettet, vil utvide den perioden skattelistene er tilgjengelig på skatteetatens hjemmesider fra tre uker til ett år. Vi kan imidlertid ikke se noen rasjonelle argumenter for at ikke lister også fra tidligere år er tilgjengelige på de samme sidene, så lenge det kun er mulig å gjøre enkeltsøk, og at det må skje ut fra navn. For ordens skyld: Dette handler ikke primært om medienes arbeidsvilkår, men publikums muligheter for å innhente informasjon.”

Datatilsynet, Den Norske Advokatforening og Skattebetalerforeningen meiner det ikkje er naudsynt å utvide dagens utleggsperiode. Datatilsynet uttaler mellom anna:

”For å oppnå det opprinnelige formålet; kontroll med forvaltningen ved fastsettelse av likninger, antar imidlertid Datatilsynet at det ikke er nødvendig å utvide dagens utleggsperiode. Under enhver omstendighet fremstår en utvidelse fra noen uker til ett år som lite proporsjonalt holdt opp mot de personvernulemper slik utlegging fører til.”

2.7.3 Vurderingar og forslag frå departementet

Departementet meiner det er viktig ikkje å stramme inn for mykje i publikum sin tilgang til skattelista når lista berre skal liggje ute på Internett på Skatteetatens heimesider. Departementet meiner ei utviding av dagens utleggsperiode frå tre veker til heile året vil leggje til rette for publikum sin kontroll med fastsettinga av skattytaranes likningar, som er eit viktig omsyn bak ordninga med offentlege skattelister. Etter departementet si oppfatning vil opplysningane i skattelista bli mindre interessante etter kvart som tida går. Når det har kome ny skatteliste, er dei tidlegare listene mindre interessante. Etter departementet sitt syn er det difor tilstrekkjeleg at skattelista er tilgjengeleg til det kommer ny skatteliste.

Når det gjeld pressa si journalistiske verksemd viser departementet til at pressa framleis vil få tilgang til ein elektronisk kopi av lista. Pressa kan da nytte opplysningar frå tidlegare års lister som pressa har motteke. Presseføretak som får tilgang til ein elektronisk kopi av skattelista, vil difor ikkje vere avhengig av at opplysningane er tilgjengelege på Skatteetatens heimesider for å drive slik journalistisk verksemd. Departementet kan difor ikkje sjå at pressa sine behov for tilgang til opplysningane gir grunn til ei utviding av utleggsperioden for skattelista på Skatteetatens Internettsider til meir enn eitt år.

Departementet foreslår difor at skattelista skal vere tilgjengeleg på Skatteetatens heimesider fram til neste års liste blir lagt ut.

2.8 Avvikling av ordninga med papirlister

2.8.1 Høyringsnotatet

I høyringsnotatet foreslo departementet å avvikle ordninga med utlegg av skattelista på papir. Av omsyn til dei som ikkje har eiga PC eller som har problem med å nytte PC eller Internett, foreslo departementet at skattekontora skal setje fram ein PC i utleggsperioden, og at dei tilsette ved kontoret kan gi teknisk assistanse til dei som treng det.

2.8.2 Høyringa

Dei fleste høyringsinstansane har ikkje hatt innvendingar mot forslaget om å avvikle ordninga med papirlister, men NTL Skatt uttaler:

”NTL Skatt minner om at Skatteetaten ikke har skattekontor i alle landets kommuner. (…) Departementets forslag ivaretar således ikke hensynet til dem som ikke disponerer PC og bor i kommuner hvor det ikke er skattekontor eller er langt til nærmeste skattekontor. Dette vil i stor grad dreie seg om borgere i mindre kommuner i distriktene. NTL Skatt er av den oppfatning at også disse har krav på et tilbud om tilgang til skattelisten. Vi mener derfor at det for en del av disse kommunene må vurderes om det fortsatt skal produseres skatteliste på papir som tidligere. Denne vil kunne gjøres tilgjengelig for kommunens innbyggere i utleggsperioden i samarbeid med den aktuelle kommunen.”

2.8.3 Vurderingar og forslag frå departementet

Departementet foreslår å følgje opp forslaget i høyringsnotatet om å avvikle ordninga med utlegg av skattelister på papir. Dei fleste som er interesserte i å hente inn opplysningar frå skattelistene, nyttar i dag Internett som kanal for informasjonsinnhenting, og etterspurnaden for utlegg av skattelister på papir er difor sterkt redusert.

Departementet legg til grunn at publikum som framleis vil ha behov for å oppsøkje skattekontora for å sjå i skattelista, vil kunne nytta PCer, som allereie er tilgjengelege på skattekontora kor publikum kan møte opp utan avtale, eventuelt med assistanse av personalet ved skattekontoret når det trengst.

Departementet meiner behovet for framleis å ha ei ordning med papirliste andre stader enn på dei skattekontora kor publikum i dag kan møte opp utan avtale, er lite. Det vil også vere vanskeleg å setje i verk ei slik ordning ettersom utlegg av papirliste gjer det naudsynt å sikre at papirlistene ikkje blir brukt til masseinnhenting av skattelisteopplysningar gjennom fotografering, skanning og liknande.

Etter gjeldande regel skal Skatteetaten utarbeide ei skatteliste for kvar kommune, som blir lagt ut på papir på skattekontora. Samstundes legg etaten ut ei landsomfattande liste på Internett. Når departementet nå gjer framlegg om at Skatteetaten ikkje lenger skal leggje ut lista i papirversjon på skattekontora, er det ikkje naudsynt å lage ei skatteliste for kvar kommune. For at det ikkje skal bli endringar i innhaldet i skattelista må opplysningar om kommune framleis gå fram av lista. Departementet foreslår difor ei mindre omarbeiding av lovteksta knytt til innhaldet i skattelista og viser til forslag til endringar i likningslova § 8-8 nr. 1 og nr. 2 første ledd første punktum.

2.9 Opplysningar om personar under 18 år

2.9.1 Høyringsnotatet

I høyringsnotatet foreslo departementet å fjerne frå skattelista opplysningar om personar som er 17 år eller yngre ved utgangen av inntektsåret.

2.9.2 Høyringa

Barneombudet, Datatilsynet, Den Norske Advokatforening,Fornyings, administrasjons- og kyrkjedepartementet (FAD)og Skattebetalerforeningen støtter forslaget. FAD uttaler at omsynet bak reglane om offentleggjering av skattelista ikkje tilsei at det er avgjerande at lista inneheld desse opplysningane, og Den Norske Advokatforening uttaler at omsynet til personvern veg særleg tungt for mindreårige personar.

Fleire presseorgan er negative til forslaget.

Norsk Redaktørforening uttaler om dette mellom anna:

”Med de publiseringsrestriksjonene som vil følge dersom departementets forslag blir vedtatt, kan vi i det minste ikke se noen grunn til at navnene på personer under 18 år og avdøde personer skal tas ut av de listene som mediene får tilgang til. Hvorvidt de skal tas ut av den søkbare listen på skatteetatens hjemmesider er en annen sak. I enkelte journalistiske sammenhenger kan det imidlertid være både viktig og nyttig å kunne sjekke skatteopplysninger til så vel personer som er under 18 år og til avdøde personer. Vi ber derfor om at forslaget endres på dette punktet.”

Også Mediebedriftenes Landsforening,Norsk Journalistlag og Norsk Presseforbund meiner at det ikkje er naudsynt å ta ut desse opplysningane i skattelista media får tilgang til. Norsk Journalistlag uttaler at det er viktig at lista er så fullstendig som mogeleg, til dømes for å vise kor mye avdøde personar etterlet seg i verdiar og kva for formuesforhold som blir overført til mindreårige. Norsk Presseforbund uttaler om dette at:

”informasjon om avdøde og barn kan i mange sammenhenger være relevant som kildegrunnlag, selv om de ikke publiseres. Opplysninger om avdøde kan for eksempel si noe om hvor mye avdøde personer etterlater seg av verdier, eller det kan være viktig informasjon for å spore opp folk. Det siste gjelder også barn. I tillegg kan formuesforhold hos barn være et viktig redskap i arbeid med å avdekke økonomisk kriminalitet. dvs. for å sjekke om noen har overført formue til sine barn.”

2.9.3 Vurderingar og forslag frå departementet

Normalt blir formua og inntekta til barn som er 16 år eller yngre ved utgangen av likningsåret likna på foreldra, jf. skattelova § 2-14. Det blir da ikkje fastsett ei eiga likning for barnet, og opplysningar om barnet kjem da heller ikkje med i skattelista. Det er likevel nokre unntak frå denne hovudregelen. Alle barn som er 13 år eller eldre blir likna for seg når dei har arbeidsinntekt. Opplysningar om desse barna kjem dermed med i skattelista. Ungdom som er 17 år eller eldre ved utgangen av inntektsåret blir likna sjølvstendig for all formue og inntekt.

Barn som ikkje bur saman med foreldra sine, til dømes fosterbarn, blir likna sjølvstendig uansett alder. Skattelistene som blei lagt ut hausten 2009 og 2010, inneheld likevel ikkje opplysningar om desse barna.

Sjølv om det er viktig at opplysningar om flest mogeleg av dei Skatteetaten fastset likning for kjem fram i skattelista, foreslår departementet å følgje opp forslaget i høyringsnotatet om å halda opplysningar om alle personar som er 17 år eller yngre ved utgangen av inntektsåret utanfor lista. Omsynet til personvernet veg særleg tungt for mindreårige personar, og omsynet til offentleg innsyn tel mindre. For denne gruppa bør difor, etter departementet si vurdering, omsynet til personvernet ha større vekt enn omsynet til openheit.

2.10 Opplysningar om avdøde personar

2.10.1 Høyringsnotatet

I høyringsnotatet foreslår departementet å fjerne informasjon om avdøde personar frå skattelista.

2.10.2 Høyringa

Den Norske Advokatforening og Skattebetalerforeningen støtter forslaget om at skattelista ikkje skal innehalde opplysningar om avdøde personar.

Mediebedriftenes Landsforening, Norsk Journalistlag og Norsk Presseforbund meiner at det ikkje er naudsynt å ta ut desse opplysningane i den skattelista media vil få tilgang til, sjå fråsegna under avsnitt 2.9.2.

2.10.3 Vurderingar og forslag frå departementet

Fordi skattelistene i utgangspunktet skal innehalde opplysningar om alle Skatteetaten har fastsett likning for, inneheld skattelistene også opplysningar om avdøde personar og dødsbu. Tidlegare hadde ikkje listene informasjon om ein person var avdød eller ikkje, men frå og med skattelistene som blei lagt ut hausten 2004, innførte Skatteetaten eit eiga felt i listene som viser ”død” for avdøde personar.

Mange opplever det som ubehageleg at søk i skattelistene gir treff på avdøde personar. Dette gjeld nok særleg når den avdøde stod ein nær, men også elles kan det støyte mot vanleg rettsfølelse at namn og formue på avdøde personar blir gjort offentleg. Det kan vere vanskeleg å verne seg mot omtalen til media om avdøde personar når dei på grunn av sin høge inntekt eller formue blir omtala i inntektstopplistar mv.

Departementet har forståing for at mange reagerer på at ein kan få treff på avdøde personar i skattelista. Omsyna som taler for full offentlegheit kring skattelista gjer seg ikkje gjeldande i like stor grad når skattytaren opplysningane gjeld er død. Departementet held difor fast ved forslaget i høyringsnotatet om å fjerne informasjon om avdøde personar frå skattelista.

2.11 Opplysningar om selskap

2.11.1 Høyringsnotatet

I høyringsnotat blei det foreslått at dei same innstrammingane som i ordninga for offentleggjering av skattelista for personlege skattytarar skal gjelde ved offentleggjeringa av skattelista for upersonlege skattytarar. Hovudgrunnen for dette er at det er store praktiske fordeler for likningsstyresmaktene å handtere listene etter felles og like reglar.

2.11.2 Høyringa

Den Norske Advokatforening er av den oppfatning at offentleggjering for selskap ikkje valder same personvernproblem som for personlege skattytarar, men har – dersom det framleis skal vere offentleg skatteliste for personlege skattytarar – ikkje nokon innvendingar mot at det av effektivitetsomsyn bli like reglar for personlege og upersonlege skattytarar.

Mediebedriftenes Landsforening, Norsk Journalistlag, Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening går imot forslaget. Dei meiner det for upersonlege skattytarar er sterkare omsyn som tilsei openheit enn det som gjeld personlege skattytarar. Dei meiner vidare at dei praktiske fordelane for likningsstyremaktene om å handtere listene etter felles og like reglar ikkje kan vere ein relevant grunn for å innskrenke samfunnets tilgang til skatteopplysningar om selskap.

Norsk Redaktørforening uttaler:

”Vi stiller oss uforstående til at de praktiske vanskelighetene forbundet ved å forvalte to typer lister og to regelverk kan medføre så store problemer at det kan begrunne en betydelig innskrenkning hva gjelder tilgang til informasjon som er både viktig og samfunnsrelevant.”

Vidare uttaler Norsk Presseforbund:

”Vi er svært kritiske til at departementet vil innføre de samme restriksjonene for offentliggjøring av skattelistene for upersonlige skatteytere, og kan ikke se at departementet har gitt en god nok begrunnelse for det i høringsnotatet. Tvert i mot skriver departementet at de samme hensyn ikke gjør seg gjeldende i samme grad ved offentliggjøring av skattelister for aksjeselskaper og andre upersonlige skatteytere. Å anføre bekvemmelighetshensyn som hovedargument for å gripe inn i en rettighet som har lang tradisjon i Norge, og som går på noe av det mest grunnleggende i et demokrati, nemlig åpenhet, er i beste fall lite gjennomtenkt.
Innsyn i skattelister for aksjeselskaper og andre upersonlige skatteytere er en viktig kilde for at samfunnet skal kunne utøve en uavhengig kontroll av skattesystemet på dette området. Fordi det her ofte vil være snakk om betydelig større verdier enn det personlige skatteytere representerer, blir dette hensynet ekstra viktig.”

2.11.3 Vurderingar og forslag frå departementet

Departementet er einig i at omsynet til personvern ikkje har same tyngde ved offentleggjering av skattelista for aksjeselskap og andre upersonlege skattytarar.

Departementet foreslår likevel ikkje å etablere andre reglar for Skatteetaten sin offentleggjering av skattelista for aksjeselskap og andre personlege skattytarar.

Av praktiske årsaker har ein på Skatteetatens heimesider valt å publisere skattelister for personlege skattytarar og upersonlege skattytarar på same vis. Ved å bruke ei felles publiseringsløysing har ein redusert utviklingskostnadene og forenkla publiseringa. Av omsyn til utviklinga av løysinga, kompleksiteten og den praktiske gjennomføringa, vil det vere ein klar fordel om skattelista også framover blir publisert i ei felles løysing. Departementet foreslår difor at skattelista på Skatteetatens heimesider framleis skal publiserast på same vis for personlege skattytarar og upersonlege skattytarar.

Departementet legg til grunn at informasjon om selskap på ein betre måte – enn gjennom skattelista – kan bli henta frå andre kjelder, til dømes frå regnskapsregisteret i Brønnøysund. Departementet deler også presseorganisasjonane sitt syn om at det ikkje er naudsynt å stramme inn i pressa sin mogelegheit til å publisere lister over upersonlege skattytarar. Dei kan difor bruke desse listene som før. Departementet foreslår at dette går fram av avtalene som vil gi pressa tilgang til ein elektronisk kopi av skattelista.

2.12 Økonomiske og administrative følgjer

Forslaget vil gi auka kostnader for Skatteetaten i form av ekstraarbeid, og årlege drifts- og forvaltningskostnader. Ei løysing med innlogging via ID-porten vil bli drifta av Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI). For å integrere tenesta vil det blant anna vere naudsynt med utviklingsarbeid i DIFI. Løysinga vil ha ein positiv effekt ved at fleire vil få kunnskap om MinID og ID-porten. Meirkostnadene vil bli omlag 11,5 mill. i 2011 og omlag 4,2 mill. kroner årlig frå 2012. DIFIs meirkostnader er inkludert i anslaga.

2.13 Ikraftsetjing

Departementet foreslår at endringane tek til å gjelde straks. Det inneber at endringane vil gjelde for skattelista for inntektsåret 2010, som skal leggjast ut til gjennomsyn til hausten.

Til forsida av dokumentet