3 Komplettering av opplysninger i matrikkelen basert på rapportering fra skattemyndigheten
Stortinget vedtok 1. desember 2009 nytt system for å fastsette likningsverdien av nærings- og boligeiendom. Eier skal i den forbindelse rapportere opplysninger om bygningstype, byggeår og areal til skattemyndigheten, jf. Prop. 1 L (2009-2010) kap. 3.3.4 og 4.3.4. Skattemyndigheten vil kontrollere disse opplysningene opp mot tilsvarende opplysninger i matrikkelen.
I utgangspunktet er skattemyndigheten pga. taushetsplikt forhindret fra å rapportere tilbake til matrikkelen opplysninger som myndigheten har fått i forbindelse med selvangivelsen, selv om dette er opplysninger som hører inn under matrikkelen.
Det er en fordel for skatteyter selv, og samfunnet generelt, om skattemyndigheten kan rapportere slike opplysninger tilbake til matrikkelen, jf. bl.a. plikten offentlige organ har til å samordne oppgaveplikter. Ligningsloven slår fast at taushetsplikten ikke er hinder for å gi ut opplysninger når dette går fram av lov, jf. ligningsloven § 3-13 nr. 2 bokstav h.
Departementet la på denne bakgrunnen fram forslag om å ta inn et påbud i matrikkellova § 27 første ledd nytt andre og tredje punktum om at skattemyndigheten skal kunne komplettere opplysninger i matrikkelen som skattemyndigheten får innrapportert fra eier eller rettighetshaver.
Datatilsynet uttaler:
«Når det gjelder etablering av rapporteringsplikt fra skattemyndighetene til sentral matrikkelmyndighet, vil Datatilsynet understreke betydningen av at utleveringen og det endrede behandlingsformålet er forutberegnlig for skattyter når han gir fra seg opplysningene.
Det vises i den forbindelse til personopplysningslovens § 19. Bestemmelsen gir den registrerte rett til slik informasjon som er nødvendig [for] at vedkommende skal kunne ivareta sine rettigheter som registrert, herunder om hva som er formålet med behandlingen av personopplysningene og om opplysningene vil bli utlevert.»
Finansdepartementet uttaler:
«Finansdepartementet forstår forslaget til ny hjemmel i matrikkellova og matrikkelforskriften slik at skattemyndighetene uten videre vil få plikt til å gi opplysningene om boliger videre til Kartverket. Finansdepartementet ber om at bestemmelsene blir utformet slik at opplysningene i stedet kun skal gis når Kartverket ber om opplysningene.»
Jernbaneverket er positiv til forslaget, men legger til:
«Etter vårt syn er det påkrevet med en egen rubrikk i matrikkelen for rapportering av PROM. Slik Skatteetatens ordning legges opp, vil målingene ofte gjennomføres av grunneier. At matrikkelen angir hvem som har gjennomført målingene kan være hensiktsmessig siden slike opplysninger også kan gjennomføres av takstmann, arkitekt, bygningsingeniør etc. i forbindelse med salg eller ombygging av eiendommen. For å gjøre det lettere å spore eventuelle avvik i ettertid, kan også angivelse av tidspunktet for målingene registreres. Slike tilleggsopplysninger kan etter vårt syn styrke kvaliteten av grunnboken og dermed få positive virkninger.»
Skattedirektoratet uttaler:
«Skattedirektoratet stiller seg i utgangspunktet positiv til at det innføres en plikt for skattemyndighetene til å komplettere opplysninger i matrikkelen som skattemyndighetene får innrapportert fra eier eller rettighetshaver. En slik komplettering vil heve kvaliteten på matrikkelen samtidig som det er en fordel for skattyter selv og samfunnet generelt om skattemyndigheten kan rapportere slike opplysninger tilbake til matrikkelen, jf. bl.a. plikten offentlige organ har til å samordne oppgaveplikter.
Generelt vil innføringen av en ny opplysningsplikt måtte veies opp mot personvern- og rettssikkerhetshensyn som tilsier at annen bruk av opplysninger som er samlet inn til ett bestemt formål bør begrenses. Dette også for å sikre tillitsforholdet mellom den som plikter å gi opplysningene og mottaker, i dette tilfellet skattyter og skatteetat.
Skattedirektoratet kan ikke se at ovennevnte personvern- og rettsikkerhetshensyn i stor grad gjør seg gjeldende når det gjelder vidererapportering av den type opplysninger som det her er tale om, idet dette er opplysninger som allerede i dag hører inn under matrikkelen. Vi kan således ikke se at det nødvendige tillitsbaserte forholdet mellom skattyter og skattemyndighetene eller hensynet til personvernet vil lide ved en slik bestemmelse som foreslått.»
Skattedirektoratet foreslår at oppregningen av de aktuelle opplysningene, bygningstype, byggeår og areal, kommer fram av lovteksten og ikke bare gjennom forskrift som høringsnotatet legger opp til. Skattedirektoratet er redd den generelle formuleringen høringsnotatet legger opp til, kan feiltolkes som en knytning til folkeregisteret (adresser).
Statistisk sentralbyrå uttaler:
«Opplysninger fra Matrikkelen inngår i en rekke av SSBs statistikker, spesielt skal nevnes den løpende boligstatistikken, statistikken over eiendomsomsetningen samt Folke- og boligtelling 2011 som i sin helhet skal være registerbasert. Det er en kjensgjerning at kvaliteten, både dekningsgraden og validiteten, er mangelfull i matrikkelen for flere variable som er viktige i SSBs statistikker. Vi støtter derfor helt ut forslaget til endringen i matrikkelova som vil gi Statens kartverk tilgang til opplysninger om bygningstype, byggeår og areal som eiere av nærings-, bolig- og fritidseiendommer gir i samband med kontrollen til skattelikningen. Vi forutsetter at denne informasjonen nyttes til å heve datakvaliteten i matrikkelen, enten ved å endre på eksisterende verdier eller ved å legge disse til som egne kjennemerker.
Vi forutsetter videre at den nye informasjonen tilføres SSB som en del av det allerede etablerte løpende datamottaket av matrikkeldata fra Statens kartverk.»
Kristiansand kommune vil ikke anbefale automatisk overføring av data fra Skatteetatens prosjekt inn i matrikkelen. Slike data må i tilfelle legges inn i nye tilleggsfelt som ikke kan blandes med eller erstatte de eksisterende felt i matrikkelen.
Larvik kommune mener at komplettering av opplysninger i matrikkelen basert på rapportering fra skattemyndigheten, er bra da mange av disse opplysningene mangler helt i matrikkelen. Det forutsetter, som foreslått, at det blir opprettet ekstrafelt i matrikkelen for disse opplysningene. Kommunen retter samtidig kritikk mot manglende involvering av kommunene i likingstakstprosjektet, og forutsetter at dette blir langt bedre i forbindelse med den foreslåtte tilbakerapporteringen.
Oslo kommune mener det er uheldig at det innføres tilleggsregistrering av boliginformasjon som kommer i tillegg til de data som kommunens matrikkelførere har ansvar for å oppdatere. Oslo kommune mener dette skaper uklarhet i ansvarsforhold og hvordan korreksjoner av matrikkelopplysninger skal gjennomføres. NITO - Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon har en tilsvarende uttalelse.
Geomatikkbedriftenes landsforening (GBL) har ikke merknader til at opplysninger om areal mv., meldt inn av skatteyter til skattemyndigheten overføres til og legges inn som et eget felt i matrikkelen, men legger til:
«GBL er undrende til at Staten i forbindelse med skattelikningen nå innfører et nytt arealbegrep på boliger for skatteformål, det såkalte P-Rom. Vi mener at bruksareal, som har minst rom for skjønn, er bedre egnet for de aller fleste formål. Vi foreslår derfor at departementet tar initiativ til at skatt på boliger så snart som mulig tar utgangspunkt i bruksareal, og at P-Rom avvikles.»
GBL mener derfor at innlegging av P-Rom i matrikkelen bør være en midlertidig overgangsordning, og uttaler:
«Matrikkelen bør klart vise de arealer, byggeår og andre opplysninger som skal brukes i forbindelse med fastsetting av likningsverdi. Disse opplysningene bør være meldt inn og kvalitetssikret av kommunene, og ikke av den enkelte skatteyter. Gjennom en slik offentlig registrering oppnår en at opplysningene også kan legges til grunn ved kjøp og salg av eiendom, ved utleie, til fordeling av felleskostnader i bygg med flere boliger, som grunnlag for kommunale gebyrer og avgifter med mer.»
GBL oppsummerer med at matrikkelen må rettes opp og kompletteres slik at offentlig registrerte opplysninger kan legges til grunn for skatt til stat og kommune.
Departementets vurdering
Departementet viser til Datatilsynets merknad om betydningen av at utleveringen og det endrede behandlingsformålet er forutberegnelig for skattyter når han gir fra seg opplysningene. Departementet vil avvente iverksettingen av ordningen til det i samarbeid med skattemyndighetene er funnet en egnet måte å informere om ordningen, og hvilke opplysninger som omfattes.
Departementet viser til Finansdepartementets forslag om å utforme bestemmelsen slik at opplysningene bare skal gis når Kartverket ber om opplysningene. Departementet understreker at ordningen ikke vil innebære at skattemyndighetene uten videre vil få plikt til å gi opplysningene om boliger videre til Kartverket. Departementet legger til grunn at overføring av opplysninger fra skattemyndighetene til matrikkelen vil skje elektronisk og være automatisert. Den praktiske ordningen for dette avtales mellom Skattedirektoratet og Statens kartverk. Ordningen vil i utgangspunktet basere seg på en eller to overføringer i året. Departementet har på denne bakgrunnen justert ordlyden i forslaget.
Skattedirektoratet foreslår at oppregningen av de aktuelle opplysningene, bygningstype, byggeår og areal, kommer fram av lovteksten. Departementet er ikke enig i dette. Hvilke opplysninger det konkret dreier seg om, er ikke fastsatt i skatteloven eller ligningsloven. Det vil da være lite hensiktsmessig å binde dette opp i matrikkellova. Departementet holder derfor fast ved at oppregningen best skjer i forskrift, men foreslår en mer direkte henvisning til dette i lovbestemmelsen. Bestemmelsen gjelder ikke overføring av opplysninger fra folkeregisteret til matrikkelen. Dette er lovregulert på annen måte, jf. matrikkellova § 22 tredje ledd.
Når det gjelder merknadene fra Jernbaneverket m.fl. om bruk av ulike arealdefinisjoner, og merknadene fra Oslo kommune m.fl. om tilleggsregistrering av boliginformasjon som kommer i tillegg til de data som kommunens matrikkelførere har ansvar for å oppdatere, vil departementet bemerke:
Matrikkelen har i dag bare ett datafelt for hver av de fleste bygningsopplysningene. Det innebærer at det ikke alltid er klart om en opplysning i et datafelt beskriver hvordan bygningen faktisk er, eller om den beskriver hva som er godkjent av kommunen.
For nye bygninger legger kommunen inn opplysninger om bygninger basert på kommunal byggesaksbehandling - først i henhold til rammesøknaden og dernest i henhold til iverksettingstillatelsen. Mange kommuner baserer sin saksbehandling på at matrikkelen inneholder opplysninger om bygningen slik den er godkjent. Det innebærer at dersom rettighetshaver ønsker å få rettet opplysninger i samsvar med de faktiske bygningsmessige forhold, må vedkommende i mange tilfeller først søke kommunen om tillatelse til å endre bygningen før kommunen endrer opplysningene i matrikkelen. Komplettering via skattemyndigheten egner seg ikke for oppdatering av denne typen opplysninger.
For eldre bygninger er situasjonen dels at en god del opplysninger aldri er ført i matrikkelen, dels at mange opplysninger er ment å beskrive hvordan bygningen faktisk er, uten at det er gjort undersøkelser i kommunens arkiv om hva som eventuelt er godkjent. Komplettering via skattemyndigheten egner seg godt for oppdatering av denne type opplysninger da dette ikke krever saksbehandling i Statens kartverk eller kommunen, men kan baseres på automatiske rutiner. Til dette kommer at innrapportering av arealopplysninger til skattemyndighetene i utgangspunktet vil være basert på primærromareal (P-ROM), mens matrikkelen i utgangspunktet benytter bebygd areal (BYA), bruksareal (BRA) og bruttoareal (BTA).
Departementet legger derfor til grunn at matrikkelen må inneholde to datafelt for opplysninger som det er aktuelt å komplettere via skattemyndigheten: Ett felt basert på innrapportering fra eier og rettighetshaver, og ett felt basert på formell saksbehandling i kommunen.