Prop. 118 L (2010–2011)

Endringer i matrikkellova og tinglysingsloven mv.

Til innholdsfortegnelse

5 Tilpasninger i tinglysingsloven til matrikkellova

5.1 Innledning

Miljøverndepartementet foreslår enkelte endringer i tinglysingsloven for bedre tilpasning til matrikkellova. Det omfatter endringer i tinglysingsloven §§ 12 a, 38 a og 38 b, samt en ny bestemmelse § 38 c om registrering av anleggseiendom i eierløs grunn.

Departementet foreslår å innføre begrepet matrikkelenhet i stedet for eiendom i de bestemmelsene i tinglysingsloven som henviser direkte til matrikkellova, dvs. §§ 38 a, 38 b og ny 38 c. Endringen er av redaksjonell art, og er ikke ment å ha materiell betydning. Begrepet er allerede innført i tinglysingsloven § 12 a. Bakgrunnen er at matrikkellova har gått bort fra å bruke «eiendom» som begrep på registreringsenheten til fordel for «matrikkelenhet». Matrikkelenhet favner også rettigheter som er særskilt matrikulerte etter tidligere regelverk og som har eget grunnboksblad.

Statens kartverk foreslår i sin høringsuttalelse at formuleringene «opprettet i grunnboken» i §§ 12 a og 38 a, erstattes med «registrert i grunnboken» slik at det blir samsvar med begrepsbruken i matrikkellova § 24 annet ledd. Statens vegvesen har en liknende uttalelse. Departementet er enig i dette.

5.2 Krav om matrikkelføring før eiendom kan få eget grunnboksblad

Etter gjeldende tinglysingslov § 12 a første ledd kan dokument som gir grunnbokshjemmel til matrikkelenhet, ikke tinglyses uten at det framgår av matrikkelen at slik tinglysing kan finne sted for vedkommende enhet. Bestemmelsen har fått denne ordlyden som en tilpasning til matrikkellova. Ordlyden tar under dette høyde for en bestemmelse i matrikkellova § 7 som ikke er satt i verk, om krav til klarlagt grense før tinglysing av hjemmelsovergang. Iverksettingen av matrikkellova § 7 skal, i samsvar med Stortingets forutsetninger, først skje etter at matrikkellova har virket en tid.

Forbudet mot å tinglyse dokument som gir grunnbokshjemmel til matrikkelenhet uten at dette samsvarer med matrikkelen, innebærer bl.a. en sperre mot å tinglyse dokument som gir grunnbokshjemmel til matrikkelenhet, uten at matrikkelenheten er opprettet som egen registerenhet. Departementet foreslo i høringsnotatet at dette ble presisert i form av nytt fjerde punktum.

Statens kartverk mener at tilføyelsen vil gi en bedre forståelse av bestemmelsen, men at dette skjer best ved at tilføyelsen kommer som nytt første punktum. Statens kartverk peker i en tilleggsuttalelse på at gjeldende ordlyd ikke tydelig nok gir uttrykk for at det ved lovendringen som ble satt i kraft 1. januar 2010, ikke var ment å gjøre realitetsendring i gjeldende tinglysingssperre mot avtaler som overdrar eiendoms- eller festerett til del av en grunneiendom uten at det er holdt oppmålingsforretning over grunnen.

Statens vegvesen stiller spørsmålstegn ved om endringen er nødvendig, og viser til at det vel ikke er mulig å tinglyse et hjemmelsdokument for en matrikkelenhet som ikke er registrert i grunnboka. Statens vegvesen mener i stedet at tilføyelsen er egnet til å skape forvirring.

Departementet viser til at bestemmelsens hovedregel framgår av gjeldende første punktum. Det kan likevel være hensiktsmessig å sette inn presiseringen først i paragrafen som foreslått av Statens kartverk. Presiseringen er særlig ment å klargjøre vilkårene for tinglysing i situasjoner der det må opprettes nytt grunnboksblad, dvs. når en matrikkelenhet skal registreres i grunnboken for første gang. Departementet foreslår derfor å ta inn presiseringen som nytt første ledd. Formuleringen er en videreføring av ordlyden slik den lød inntil 1. januar 2010.

5.3 Grunnbokshjemmel pga. dokumentert eierskap i minst 20 år

Når noen kan sannsynliggjøre at han har vært eier i minst 20 år, kan vedkommende få overført grunnbokshjemmelen som eier til seg. Tinglysingsloven § 38 a fastsetter vilkår for dette.

Ved iverksettingen av matrikkellova 1. januar 2010 ble formuleringen i første punktum endret. Endringen var ment som en ren redaksjonell tilpasning til ny matrikkellov. I bestemmelsen slik den gjaldt fram til 1. januar 2010, var det imidlertid uttrykkelig presisert at eiendommen skulle ha eget grunnboksblad. Bestemmelsen slik den nå lyder, sier at eiendommen skal være matrikulert. I det ligger indirekte også et krav om at det skal være opprettet grunnboksblad for eiendommen, jf. matrikkelloven § 24 tredje ledd. Da matrikkelføringen skjer i flere trinn, kan det likevel være en fordel at vilkåret om registrering i grunnboken, gis et eksplisitt uttrykk.

Etter gjeldende tredje punktum skal registerføreren anmerke at grunnbokshjemmelen er i orden. Tinglysingspraksis, slik den har vært de siste 20 årene etter at grunnboken ble elektronisk, er at hjemmelsovergang i henhold til § 38 a blir tinglyst som eget dokument og ikke ved anmerkning på grunnboksbladet. Departementet foreslår å endre lovteksten i samsvar med dette.

Statens kartverk foreslår å stryke ordet «derved» i første punktum som synes overflødig. Departementet er enig i dette.

5.4 Grunnbokshjemmel for eiendom ervervet til veg- eller jernbaneformål

Tinglysingsloven § 38 b første ledd fastsetter vilkår for overføring av grunnbokshjemmel til eiendom ervervet til veg- eller jernbaneformål som eies av stat, fylkeskommune eller kommune.

Det følger av matrikkellova § 15 andre ledd, jf. § 9 første ledd bokstav f, at arealoverføring kan benyttes i forbindelse med erverv av grunn som er tilegnet offentlig veg- og jernbaneformål. Ved arealoverføring blir det ikke opprettet noen ny matrikkelenhet. Arealet overføres direkte fra den ene matrikkelenheten til den andre, uten at det blir tildelt noe matrikkelnummer til det overførte arealet. For å presisere dette foreslo departementet i høringsnotatet å legge til ordet «areal» i første ledd første punktum.

Etter gjeldende bokstav b er det et vilkår at kommunen erklærer at klagefristen etter matrikkellova er utløpt, eller klage er avgjort, før vedkommende myndighet kan få overført grunnbokshjemmelen. Det viser seg at dette ikke er en god tilpasning til matrikkellova da underretting om matrikkelføringen er forutsatt å skje først etter at tinglysingen er fullført. Klagefristen etter matrikkellova begynner således først å løpe etter fullført tinglysing. Det innebærer at saken går i «vranglås» ved at kommunen på tinglysingstidspunktet ikke kan erklære at klagefristen etter matrikkellova er utløpt eller at klage er avgjort. Departementet foreslo i høringsnotatet å løse dette ved å ta bort kravet om at klagefristen etter matrikkellova skal være utløpt.

Jernbaneverket mener det er bedre å henvise til «arealoverføring» direkte enn å trekke inn begrepet «areal».

Statens vegvesen viser til at ingen kan få grunnbokshjemmel til et areal uten at det er innlemmet i en matrikkelenhet, og at det i utgangspunktet er unødvendig å presisere at dette også gjelder matrikkelenhet der deler av arealet er innlemmet ved arealoverføring. Dersom dette likevel skal inn i loven, foreslår Statens vegvesen at dette formuleres som følger:

«Matrikkelenhet ervervet til veg eller jernbaneformål som eies av stat, fylkeskommune eller kommune, kan vedkommende myndighet få grunnbokshjemmel til som eier når vedkommende myndighet erklærer å være eier. Dette gjelder også i de tilfeller der deler av arealet er innlemmet i matrikkelenheten ved arealoverføring.»

Samferdselsdepartementet viser til merknaden fra Jernbaneverket og Statens vegvesen og foreslår å stryke henvisningen til «areal».

Departementets vurdering

Det er riktig at hovedregelen i matrikkellova innebærer at sakstypen «arealoverføring» bare kan benyttes for å overføre areal mellom matrikulert eiendom, dvs. mellom to tilgrensende matrikkelenheter, jf. matrikkellova § 15 første ledd. Matrikkellova § 15 andre ledd åpner imidlertid for at arealoverføring i sak som gjelder erverv av grunn til offentlig veg- eller jernbaneformål, også kan omfatte umatrikulert grunn under forutsetning av at grunnen matrikuleres. Departementet foreslår en formulering i tråd med dette som bygger på forslaget til Statens vegvesen. Forslaget innebærer at gjeldende bokstav b strykes i sin helhet da den gjenstående formuleringen «matrikkelenheten er registrert i matrikkelen» er en selvfølgelighet. Bestemmelsen i gjeldende bokstav a trenger dermed ikke å formuleres som egen bokstav. Henvisningen til denne bestemmelsen i andre og tredje ledd omformuleres i tråd med dette.

5.5 Grunnbokshjemmel for anlegg i eierløs grunn

Departementet la i høringsnotatet fram forslag om en ny bestemmelse i tinglysingsloven om overføring av grunnbokshjemmel for anlegg i eierløs grunn i form av ny § 38 c.

Matrikkellova åpner for å registrere anleggseiendom som egen registerenhet. Anleggseiendom er et volum over eller under jordoverflaten. Anleggseiendom kan opprettes ved at volumet blir fradelt en eksisterende matrikkelenhet. Anleggseiendom kan også opprettes ved okkupasjon av eierløs grunn, jf. matrikkellova § 9 første ledd bokstav d.

Ved okkupasjon av eierløs grunn må hjemmelsforholdet i grunnboken avklares ved at det blir kunngjort en oppfordring til mulige hjemmelshavere om å melde seg innen en viss frist. Gjeldende § 38 a er ikke anvendelig siden den har et vilkår om at den som ønsker å få grunnbokshjemmel må ha utøvd eierrådighet i 20 år.

Oslo kommune anser endringen som helt nødvendig for å kunne registrere anleggseiendom i eierløs grunn. NITO - Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon har en tilsvarende uttalelse.