Prop. 118 L (2010–2011)

Endringer i matrikkellova og tinglysingsloven mv.

Til innholdsfortegnelse

4 Utsatt oppmålingsforretning

Gjeldende matrikkellov § 35 første ledd lyder:

«Rekvisisjon av oppmålingsforretning skal setjast fram overfor den kommunen som skal matrikkelføre forretninga. Kommunen skal gjennomføre og matrikkelføre forretninga utan unødig opphald. Kommunen og rekvirenten kan avtale lengre frist, men ikkje lengre enn to år.»

Departementet la i høringsnotatet fram forslag om å utvide fristen i tredje punktum fra to til tre år, samtidig som bestemmelsen flyttes fra loven til forskrift. I forslag til forskrift som ble lagt fram for høringsinstansene samtidig med lovforslaget, ble det presisert at fristen skulle regnes fra tinglysingstidspunktet.

Jernbaneverket uttaler:

«Etter Jernbaneverkets oppfatning bør det vurderes om fristen skal utvides ytterligere til fire eller fem år. Jernbaneverkets større utbyggingsprosjekter varer ofte tre til seks år, og det må alltid foretas en avveining av når i prosessen det bør rekvireres oppmålingsforretning. …
På den annen side kan en ytterligere utvidelse av fristen medføre at kommunen nedprioriterer tyngre saker relatert til samferdsel, da slike erfaringsmessig er mer arbeidskrevende og mindre inntektsbringende for kommunen enn oppmåling av boligtomter.»

Jernbaneverket mener det er viktig at kommunen ikke gis ensidig mulighet til å utsette oppmålingsforretninger av eget tiltak. Gjeldende formulering om at en eventuell utsettelse skal avtales mellom kommunen og rekvirenten, må derfor videreføres i forskriften.

Statens vegvesen uttaler:

«Vi har ingen merknader til at maksimalfristen for forlengelse av utsatt oppmålingsforretning forlenges fra to til tre år. I høringsnotatet er fristforlengelsen begrunnet ut fra særlige behov når matrikkelenhet opprettes uten at matrikkelføring er fullført. Ut fra ordlyden i eksisterende bestemmelse og det som framgår av lovens forarbeider mener vi at muligheten til fristforlengelse er generell og at den ikke [..] bare er knyttet opp mot de tilfeller der det opprettes matrikkelenhet uten at matrikulering er fullført. Vi mener derfor at kommentarene til forslaget er misvisende. Vi er uenige i at bestemmelsen skal flyttes fra loven til forskriften. Vi ser på muligheten for fristforlengelse som så viktig at vi mener den bør være lovfestet. Så langt vi kan se er forslaget om å flytte bestemmelsen fra lov til forskrift helt uten begrunnelse.»

Statistisk sentralbyrå uttaler at endringen av maksimalfristen fra to til tre år for utsatt oppmålingsforretning bare må gjelde unntaksvis, og understreker at hovedregelen om at kommunene skal gjennomføre og matrikkelføre oppmålingsforretningene uten unødig opphold håndteres strengt.

Oslo kommune er positiv til at fristen for å gjennomføre en utsatt oppmålingsforretning utvides til tre år, men peker på at det i enkelte prosjekter også kan være behov for lengre frist. Oslo kommune foreslår derfor at det åpnes for fristforlengelse. NITO - Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon har en tilsvarende uttalelse.

Departementets vurdering

Spørsmålet om utsatt oppmålingsforretning kan deles i to grupper:

Den ene gruppen gjelder tilfeller der rekvirent og kommune avtaler at oppmålingsforretningen, og dermed eventuell oppretting av nye matrikkelenheter, skal holdes på vent. I prinsippet kan denne type tilfeller alternativt håndteres ved at rekvirenten venter med å sende inn rekvisisjon, som Jernbaneverket er inne på i sin uttalelse.

Den andre gruppen gjelder tilfeller der rekvirenten søker om å opprette nye matrikkelenheter før oppmålingsforretningen er gjennomført. Kommunen har mulighet for å ta i bruk en slik framgangsmåte når det foreligger «særlige grunner», jf. matrikkellova § 6 andre ledd. Hva som regnes som «særlige grunner» er etter gjeldende regelverk begrenset. Vanligvis vil framgangsmåten være knyttet til tilfeller der det er formålstjenlig og tilsiktet at grensene først blir nøyaktig fastsatt når området er ferdig opparbeidet med veger og annen infrastruktur.

Departementet erfarer at regelverket på området med fordel kan gjøres mer differensiert. Det kan i den forbindelse være aktuelt å innføre forskjellige tidsfrister avhengig av sakens karakter. Departementet holder derfor fast ved at bestemmelser om dette mest hensiktsmessig gis i forskrift. Departementet er enig med Jernbaneverket i at forskriften bør utformes slik at kommunen ikke ensidig kan utsette oppmålingsforretninger av eget tiltak. Departementet er enig med Statens vegvesen i at adgangen til fristforlengelse er vesentlig, og fremmer i tråd med dette forslag til endret formulering i tredje punktum. Utfyllende regler om maksimalfrister gis i forskrift. Det kan f.eks. være aktuelt å tillate utsettelse i noe større grad pga. vær- og føreforhold når det foreligger en entydig og nøyaktig delingstillatelse, og det er nødvendig å få etablert matrikkelenheten for å komme i gang med tilhørende byggetiltak. Departementet viser til uttalelsen til Statistisk sentralbyrå som understreker betydningen av at kommunene gjennomfører og matrikkelfører oppmålingsforretningene uten unødig opphold. Dette er formulert som gjeldende hovedregel i matrikkellova § 35 første ledd andre punktum. Departementet legger ikke opp til noen endring på dette punktet.