4 Endring i naturmangfoldloven § 34 om søknadsplikt

4.1 Bakgrunn og gjeldende rett

Naturmangfoldloven § 34 gir nærmere regler om hva som kan og skal reguleres i verneforskrifter. Det er en fast praksis for at det i verneforskrifter gis nærmere regler for hvilke tiltak som er forbudt, hvilke tiltak som kan gjennomføres uhindret av vernet, og hvilke tiltak som kan tillates etter søknad.

4.2 Forslaget i høringsnotatet

For å klargjøre at det i verneforskriftene kan pålegges søknadsplikt for nærmere angitte tiltak, foreslo departementet en presisering av dette i naturmangfoldloven § 34 fjerde ledd. Bakgrunnen for forslaget er at det kan stilles spørsmål ved om det i dag er adgang til å straffesanksjonere overtredelse av søknadsplikten, da søknadsplikten ikke er utrykkelig lovfestet.

4.3 Høringsinstansenes syn

Fiskeri – og havbruksnæringens landsforening peker på at forholdene i verneområder kan endre seg over tid, og at det bør tas inn krav i loven om at forskrifter skal revideres etter en bestemt tid.

Norges fjellstyresamband påpeker at ordlyden bør være følgende: ”Det kan også gis bestemmelser om hvilke tiltak som må ha tillatelse fra forvaltningsmyndigheten.” Fjellstyresambandet har ellers ingen innvendinger, men viser til at det vil bidra til klarhet, og gi større forutsigbarhet for alle parter.

Olje- og energidepartementet ser ingen problemer med å lovfeste praksis, men understreker at det i forarbeidene må presiseres at endringen ikke er ment å utvide adgangen til å kreve søknad til å omfatte flere typer tiltak eller tiltak med andre størrelsesbegrensninger.

Fiskeri- og kystdepartementet har ingen innvendinger mot forslaget, og legger til grunn at forslaget ikke innebærer materielle endringer i hvilke tiltak som skal være søknadspliktige.

Utmarkskommunenes Sammenslutning støtter forslaget og at det med dette også etableres en sikker lovhjemmel for å påtale og sanksjonere brudd på søknadsplikten for tiltak som krever tillatelse.

SABIMA og Fylkesmannen i Oppland, Fylkesmannen i Finnmark, Nasjonalparkstyret for Øvre Pasvik og Økokrim støtter forslaget.

Direktoratet for naturforvaltning viser til at den foreslåtte bestemmelsen tydeliggjør adgangen til å fastsette søknadsplikt.

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag støtter forslaget og viser til at det er viktig at overtredelse av søknadsplikten kan påtales og sanksjoneres.

Riksadvokaten mener forslaget ikke går langt nok for å kunne påtale brudd på plikten til å søke om tillatelse til tiltak som er forbudt i henhold til verneforskrift.

4.4 Departementets vurderinger

Departementet viser til at det er bred støtte til den foreslåtte endringen og det formålet den skal tjene. Departementet foreslår imidlertid i tråd med Riksadvokatens innspill at forslaget som var på høring bør justeres for at det skal være tilstrekkelig klar hjemmel til å påtale brudd på søknadsplikten. Departementet har derfor endret ordlyden noe i forhold til høringsforslaget. Forslaget medfører ikke endringer i dagens praksis ved fastsettelse av nye verneforskrifter. Forslaget innebærer ikke at det blir søknadsplikt for tiltak i verneområder som ikke er søknadspliktige etter ordlyden i eksisterende forskrifter. Endringen vil tydeliggjøre at det i forskrift om verneområder kan fastsettes søknadsplikt for tiltak og at brudd på søknadsplikten i seg selv er straffbart.

Det vises til forslaget til endring i naturmangfoldloven § 34.