7 Endring i naturmangfoldloven § 77

7.1 Bakgrunn og gjeldende rett

En rekke verneforskrifter er gitt med hjemmel i de nå opphevede lov om naturfredning 25. juli 1910 nr. 3, lov om naturvern 1. desember 1954 og lov om naturvern 19. juni 1970 nr. 63. Selv om disse lovene er opphevet står vernevedtakene ved lag i medhold av naturmangfoldloven § 77.

7.2 Forslaget i høringsnotatet

For at de foreslåtte presiseringene i § 34 fjerde ledd om søknadsplikt og § 36 annet ledd om rammene for hva som kan forskriftsreguleres i landskapsvernområder skal gis virkning også for eldre verneforskrifter, foreslås det en tilføyelse om dette i naturmangfoldloven § 77 første ledd nytt tredje punktum.

7.3 Høringsinstansenes syn

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Fylkesmannen i Finnmark, Sabima, Nasjonalparkstyret for Øvre Pasvik og Økokrim støtter forslaget.

Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening ser ikke behov for endringen, da den er en konsekvens av endringene i §§ 34 og 36 som heller ikke anses nødvendige.

Fiskeri- og kystdepartementet påpeker at det her synes å mangle en vurdering i forhold til Grunnlovens regler om tilbakevirkende kraft, og hvorvidt dette er en problemstilling knyttet til allerede gitte vilkår.

Landbruks- og matdepartementet viser til at det er uklart hvorfor § 34 og § 36 skal knyttes til § 77, og går derfor i mot forslaget.

Justis- og beredskapsdepartementet påpeker at det fremstår som uklart ut fra høringsnotatet om Miljøverndepartementet anser at naturmangfoldlovens øvrige bestemmelser kommer til anvendelse på eldre verneforskrifter, eller om dette bare gjelder de bestemmelsene som særskilt listes opp i § 77 ved lovendringen. Det påpekes at dersom sistnevnte er tilfelle bør det vises også til § 35, 37 38 og 39, mens hvis førstnevnte er tilfelle er endringen i § 77 unødig. Det vises til at det kan skapes forvirring rund spørsmål om lovens bestemmelser om hva som er tillatt i verneområdene kommer til anvendelse på eldre vernevedtak.

Direktoratet for naturforvaltning viser til at endringene i §§ 34 til 36 er en tydeliggjøring av gjeldende hjemler og praksis, og at det derfor er unødvendig å gjøre endringene særskilt gjeldende for eldre verneforskrifter gjennom § 77. Det påpekes at ved å nevne disse to bestemmelsene særskilt skapes uklarhet vedrørende om andre bestemmelser gjelder for eldre verneforskrifter som er videreført etter § 77.

Olje- og energidepartementet ber om at det klargjøres hva det innebærer at endringen i § 36 gjøres gjeldende for eldre verneforskrifter.

7.4 Departementets vurderinger

Forslaget innebærer at rammene for hva som kan reguleres i forskrift for det enkelte landskapsvernområde, samt lovfestingen av søknadsplikt for samtlige vernekategorier, også gjøres gjeldende for verneforskrifter fastsatt etter naturvernlovene av 1970, 1954 og 1910.

Forslaget innebærer ikke at tiltak som har fått tillatelse, eller som er tillatt uten søknad etter verneforskriftenes særskilte bestemmelser, skal revurderes eller får en annen status. Departementet viser til at forslaget eksempelvis ikke vil innebære noen endring for adgangen til å gjennomføre tillatte tiltak knyttet til f.eks. kraftlinjer, eller endre vilkår i gitte tillatelser.

Når det gjelder søknadsplikt etter § 34, innebærer forslaget en klargjøring av at det også for verneforskrifter fastsatt etter de opphevede naturvernlovene av 1970 og 1954 og lov om naturfredning av 1910, gjelder en søknadsplikt for de tiltak som i respektive verneforskrifter er oppført som søknadspliktige, eller som er opplistet som forbudt uten særskilt dispensasjon. Den praktiske betydningen av at søknadsplikten som allerede er fastsatt i forskriftene får en klarere forankring i loven, er at overtredelser av plikten vil kunne straffesanksjoneres etter naturmangfoldloven § 75. Forslaget vil bare ramme fremtidige tiltak i slike verneområder, og forslaget får ingen tilbakevirkende kraft.

Når det gjelder rammene for landskapsvernområder jf. forslaget om endring i § 36, vil også forslaget om henvisning til § 36 i § 77 bare gjelde fremtidige tiltak, og får ingen tilbakevirkende kraft. Forslaget klargjør at det ved tolkning av forskriftene i forvaltningssaker og straffesaker skal legges vekt på sumvirkninger ved vurdering av lovligheten av tiltak. Endringen har særlig betydning for straffesaker, hvor det gjelder et særskilt lovkrav for å kunne idømme straff. Bakgrunnen for at det er et særskilt behov for å gjøre endringen gjeldende for eldre verneforskrifter om landskapsvernområder, er særlig at naturvernloven av 1970 ikke fastsetter adgangen til å legge vekt på sumvirkninger like klart som naturmangfoldloven § 36. På denne bakgrunn kan det reises spørsmål ved om det er straffbart å utføre tiltak som er utrykkelig forbudt etter verneforskrifter for landskapsvernområder opprettet i medhold av naturvernloven av 1970, så lenge disse tiltakene isolert sett ikke kan sies å endre landskapets art eller karakter vesentlig.

Det er i høringen vist til at en særskilt henvisning til §§ 34 og 36 i § 77 kan skape uklarhet vedrørende virkeområdet for øvrige bestemmelser om områdevern når det gjelder eldre verneforskrifter vedtatt før naturmangfoldloven. Departementet viser til at det ved henvisning til §§ 34 og 36 ikke kan utledes at øvrige bestemmelser av denne grunn ikke kommer til anvendelse. Departementet viser til at en klargjøring av virkeområdet for de øvrige bestemmelser er ønskelig, men at behovet for en slik avklaring ikke er like presserende, og videre at dette krever en nærmere utredning.

Departementet vurderer det slik at lovforslaget vil skape klarhet i rammene som gjelder også for eldre verneforskrifter om landskapsvernområder, og viser til forslaget til endring i naturmangfoldloven § 77 første ledd nytt tredje punktum.