Del 1
Innledende del

1 Mål og hovedprioriteringer

1.1 Sikkerhets- og forsvarspolitiske mål

8. mai i år la regjeringen for første gang frem en nasjonal sikkerhetsstrategi. Med den mest alvorlige sikkerhetssituasjonen siden andre verdenskrig som bakteppe, trekker strategien opp tre strategiske hovedprioriteringer: For det første må vi raskt styrke forsvarsevnen, nasjonalt og sammen med allierte. For det andre må vi gjøre samfunnet mer motstandsdyktig. For det tredje må vi styrke vår økonomiske sikkerhet.

Gjeldende langtidsplan for forsvarssektoren, Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036, er det beste utgangspunktet for en rask styrking av forsvarsevnen i tråd med den nasjonale sikkerhetsstrategien. Siden Forsvarsløftet ble vedtatt, har regjeringen igangsatt en omfattende styrking av norsk forsvarsevne. Parallelt har det skjedd betydelige endringer i Norges sikkerhetspolitiske omgivelser.

Regjeringen la 10. juni i år frem Meld. St. 33 (2024–2025) Status, fremdrift, utfordringer og risiko i gjennomføring av langtidsplanen for forsvarssektoren 2025–2036. I meldingen er regjeringen tydelig på at den strategiske innretningen og hovedprioritetene i langtidsplanen bør ligge fast, men at det er behov for endringer for å nå ambisjonene og målene som planen setter for norsk forsvarsevne. Gjeldende langtidsplan er innrettet for å sikre tilstrekkelig fleksibilitet og handlefrihet til å kunne rebalansere og omprioritere underveis for å nå politisk fastsatte målsettinger. Forsvarssektoren må ha evne til kontinuerlig endring i gjennomføringen av langtidsplanen. På bakgrunn av endringer som har funnet sted siden langtidsplanen ble vedtatt, vil regjeringen ta initiativ til en prosess med Stortinget om videreutviklingen av langtidsplanen. Regjeringen vil på tilsvarende måte som under arbeidet med langtidsplanen legge opp til å dele informasjon og faglige vurderinger, som grunnlag for å vurdere reprioriteringer i planen.

Både Nasjonal sikkerhetsstrategi og langtidsplanen for forsvarssektoren legger til grunn at Norge må ta et større ansvar for egen og alliert sikkerhet, nasjonalt og internasjonalt, og bidra til stabilitet og forutsigbarhet i våre nærområder. Norske myndigheter må hele tiden kunne beskytte og ivareta innflytelse og handlefrihet, og kontinuerlig kunne forfølge og fremme våre strategiske interesser. Evne til å ta selvstendige beslutninger og å kunne motstå press, håndtere episoder og hendelser, stå støtt i kriser, unngå angrep og hindre krig er helt sentralt i innretningen av sikkerhets- og forsvarspolitikken.

Norsk sikkerhet må forsvares hver dag, på og utenfor norsk territorium. Dette først og fremst for å forebygge og hindre at andre, direkte eller indirekte, påtvinger Norge sin vilje med makt, og om nødvendig ved å handle og svare med makt dersom det skjer likevel. Den strategiske innretningen av Forsvaret baseres derfor på at Norge i første rekke må innrette forsvarsinnsatsen mot å forebygge konflikt, i kontinuerlig og tett samvirke med allierte. Sivilt-militært samarbeid skal understøtte dette. Samtidig må Forsvaret være forberedt på at konflikt likevel kan inntreffe, og kunne respondere rettidig og med relevante maktmidler, sammen med allierte.

Forsvaret av Norge handler derfor om hvordan Forsvaret innrettes for å kontinuerlig kunne beskytte verdier, fremme interesser og bidra til kollektiv avskrekking og beroligelse, i tett og kontinuerlig samvirke med allierte. Dette omfatter også evne til å respondere raskt og kontant på utfordringer der og når disse oppstår, beredskap for rask styrkeoppbygging og evne til forsvar av landet sammen med allierte i tilfelle væpnet konflikt.

Som fremhevet i langtidsplanen, krever en slik innretning for det første styrket evne til innflytelse og økt handlingsrom for å ivareta stabilitet i våre nærområder, og for det andre å innrette Forsvaret for kontinuerlig anvendelse og innsats, hjemme og ute, i tett samvirke med allierte styrker. Kontinuerlig aktivitet forebygger at våre interesser eller sikkerhet ikke blir tatt hensyn til, og Forsvaret må ha en høy grad av tilgjengelighet på styrker for å understøtte evne til rettidig tilstedeværelse i prioriterte områder, og tilfredsstillende beredskap for kort reaksjonstid. På den måten kan norske myndigheter hindre videre eskalering til nivåer der vår nasjonale handlefrihet og innflytelse reduseres markant. Forsvaret må derfor også over tid innrettes for å øve og trene mer, med større kapasitet og økt tilgjengelighet.

Norges suverenitet og territorielle integritet forsvares sammen med andre. En styrking og anvendelse av nasjonal evne skal derfor innrettes for å understøtte tett og integrert alliert samvirke i hele konfliktspekteret, ikke minst for å understøtte NATO som en effektiv garantist for norsk og alliert sikkerhet. Som en politisk og militær allianse utgjør NATO og den kollektive sikkerhetsgarantien rammeverket for norsk sikkerhet, med gjensidige forpliktelser som sikrer friheten og selvstendigheten for landet. Dersom Norge likevel blir involvert i en konflikt, skal Forsvaret som del av en integrert alliert forsvarsinnsats fortsette å ivareta norske interesser og kunne bidra til å forsvare Norge eller allierte mot fiendtlige anslag eller angrep. Følgende strategiske prioriteringer er lagt til grunn for innretningen av Forsvaret:

• Å vektlegge evne til å forebygge og avskrekke konflikt i tett samvirke med allierte

• Å videreutvikle Forsvaret for økt nasjonal innflytelse og handlingsrom

• Å innrette Forsvaret for kontinuerlig innsats i samvirke med våre allierte

• Å bidra med relevant kampkraft for forsvar av norsk og alliert sikkerhet

• Å understøtte NATO som troverdig og effektiv garantist for alliert sikkerhet

• Å tilpasse Forsvaret for å bidra til operativ og teknologisk relevans

Samlet sett danner innretningen og disse prioriteringene grunnlaget og rammene for de sikkerhets- og forsvarspolitiske målene, forsvarskonseptet, og Forsvarets oppgaver med tilhørende ambisjon.

Sikkerhets- og forsvarspolitiske mål

De sikkerhets- og forsvarspolitiske målene uttrykker hva regjeringen vil oppnå med sikkerhets- og forsvarspolitikken, og utgjør i sum forsvarssektorens samfunnsmål. Målene tydeliggjør hva Norge skal forsvare, forklarer overordnet hvordan dette forsvares, og er retningsgivende for videreutviklingen av forsvarssektoren. De er siktemålet for all forsvarsinnsats, og styrende for forsvarssektorens oppdragsforståelse.

Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk har som mål å forsvare Norges suverenitet, territorielle integritet, befolkning, demokratiske styresett og handlefrihet mot politisk, militært og annet press ved å bidra til å:

• Forhindre væpnet konflikt og fremveksten av trusler mot norsk og alliert sikkerhet

• Forsvare Norge og allierte mot trusler, anslag og angrep i en alliert ramme

• Fremme norske sikkerhetsinteresser, herunder fred, stabilitet og internasjonal rettsorden

Forsvaret av Norge omfatter bredden av nasjonal og alliert sikkerhet og vern om våre nasjonale sikkerhetsinteresser. Militærmakt er et sikkerhetspolitisk virkemiddel og ett av flere virkemidler en suveren stat har for å verne om sine interesser, ivareta nasjonal selvstendighet og politisk handlefrihet, i hele konfliktspekteret. Forsvaret er i denne sammenheng et avgjørende virkemiddel for å ivareta norsk og alliert sikkerhet, verne om norske interesser og verdier, tilrettelegge for samarbeid og integrert samvirke med allierte, og for å yte troverdige bidrag til vår kollektive sikkerhet i rammen av NATO.

Forsvarskonseptet

Det norske forsvarskonseptet utgjør en helhetlig tilnærming til forsvar av norsk sikkerhet, i tråd med de sikkerhets- og forsvarspolitiske målene. Forsvarskonseptet og vår samlede forsvarsevne består grunnleggende av tre gjensidig avhengige hovedelementer: Forsvarets egenevne, forsvarsevnen gjennom alliert og regionalt samarbeid og kollektiv avskrekkings- og forsvarsevne i rammen av NATO, og den støtten som kan mønstres fra det sivile samfunn, også i rammen av totalforsvaret. Et bredt omfang av sivile totalforsvarsaktører og mekanismer understøtter både nasjonale og allierte militære styrker som opererer i Norge og norske nærområder.

Forsvarskonseptet beskriver sammenhengen mellom de sikkerhets- og forsvarspolitiske målene og Forsvarets oppgaver med ambisjon. Forsvaret av Norge skal innrettes slik at nasjonal og alliert innsats gir samtidig og gjensidig forsterkende effekt for norsk sikkerhet i hele konfliktspekteret, støttet av totalforsvaret. Investering i forsvarsevne skal understøtte de sikkerhets- og forsvarspolitiske målene, forsvarskonseptet og Forsvarets oppgaver med ambisjon.

Forsvarets oppgaver

Forsvarets oppgaver er Stortingets og regjeringens overordnede oppdrag til Forsvaret. De uttrykker hvilke oppgaver Forsvaret skal løse for å oppfylle sitt samfunnsoppdrag. Oppgavene er utledet av de sikkerhets- og forsvarspolitiske målene, og ambisjonene er fastsatt innenfor rammen av forsvarskonseptet. Forsvarets planverk, struktur og operative kapasiteter skal utvikles for å kunne løse de dimensjonerende oppgavene.

Forsvaret skal løse oppgavene fastsatt av Stortinget innenfor et beskrevet ambisjonsnivå og fastlagte ressursrammer. Det overordnede ambisjonsnivået for Forsvarets oppgaver stadfestes gjennom beskrivelsen av de enkelte oppgavene, herunder hvilke sentrale evner eller kapabiliteter Forsvaret trenger for å løse oppgavene. Jf. Stortingets behandling av Innst. 426 S (2023–2024) til Prop. 87 S (2023–2024) er Forsvarets oppgaver å:

1. Forebygge og avskrekke press, trusler og anslag mot norsk og alliert sikkerhet med basis i NATOs kollektive forsvar

2. Overvåke norske interesseområder og rettidig varsle relevante myndigheter om forhold av betydning for nasjonal og alliert sikkerhet

3. Forsvare Norge og allierte mot trusler, anslag og angrep

4. Hevde norsk suverenitet og suverene rettigheter

5. Ivareta myndighetsutøvelse på avgrensede områder

6. Bidra militært til internasjonal innsats

7. Bidra med militær støtte til sentrale samfunnsoppgaver

Oppgavene 1–5 er dimensjonerende for Forsvaret. Det vil si at Forsvaret primært skal organiseres, utrustes, bemannes, ledes, utdannes, trenes og øves for å løse disse oppgavene.

1.2 Sikkerhetspolitisk situasjon

Vi er nabo til et farligere og mer militarisert Russland som igjen har brakt storkrig til Europa. Russlands krigføring mot Ukraina representerer en direkte trussel mot vår sikkerhet. Vi må være forberedt på at krig kan ramme Norge. Vi må være forberedt på at alvorlige hendelser, som sabotasje, også kan ramme Norge.

En farligere og mer uforutsigbar verden krever at vi raskt styrker forsvarsevnen nasjonalt og i samarbeid med allierte. Vi må bruke en større del av fellesskapets ressurser på sikkerhet, forsvar og beredskap enn vi har gjort tidligere, og bidra til at Europa tar mer ansvar for sikkerhet på eget kontinent.

1.2.1 Noen sentrale utviklingstrekk

Russlands brutale krig mot Ukraina er definerende for norsk og europeisk sikkerhetstenkning. Krigen har skapt den største trusselen mot Europa og Norge siden andre verdenskrig.

Norge har valgt side i denne krigen. Ukraina har folkeretten på sin side. De kjemper derfor også for Europa, for Norge og for de verdier og den verdensorden vi ønsker å bevare. Og de kjemper mot et autoritært og aggressivt regime som truer stabiliteten i hele Europa.

Vi vet ikke hva utfallet av krigen blir. Uansett vil det ha stor betydning. Et Russland som lykkes i Ukraina vil bli et farligere og mer risikovillig Russland. Uavhengig av utfall må vi være forberedt på et fremtidig russisk angrep på alliert territorium.

Norge og NATO truer ingen. Vi er like fullt utsatt for sabotasje- og påvirkningsoperasjoner fra Russland. Et sterkere og mer selvhevdende Kina skaper varige utfordringer, direkte, gjennom støtte til Russlands krig mot Ukraina, og ved å støtte Russlands krigsøkonomi.

Forholdet mellom USA og Europa er endret. Nye amerikanske prioriteringer får vidtrekkende konsekvenser for internasjonal politikk og våre samfunn. Ukonvensjonell og konfronterende politikk fra USA, inkludert dramatiske endringer i handelspolitikken, har skapt stor usikkerhet i det transatlantiske forholdet. Det er først og fremst i sikkerhetspolitikken vi har gjensidige, tverrpolitiske og langsiktige interesser.

USA har over tid ønsket at Europa tar en større del av ansvaret for Europas sikkerhet. Der vi tidligere snakket om byrdefordeling, er det nå byrdeoverføring som diskuteres i NATO. Byrdeoverføring innebærer at USA forblir sentral for NATOs strategiske avskrekking, men Europa tar en større del av kostnaden for å ivareta sikkerhet og stabilitet på eget kontinent.

1.2.2 Endringsdrivere

Det gir liten mening å se sikkerheten og forsvarsevnen til Norge isolert. Den militære kraften må ses, vurderes og veies opp mot slagkraften til en motstander, hva vi selv kan stille opp med, og mot hva vi kan forvente av militær støtte fra våre allierte.

1.2.2.1 Teknologi

De teknologiske og militære erfaringene fra Ukrainas forsvarskamp gir ny innsikt. I tillegg til volum, vil evnen til å integrere ny teknologi i alle Forsvarets avdelinger, samt knytte sammen nye teknologier og eksisterende systemer, være en styrke eller en sårbarhet i møte med en motstander, og i samvirke med våre allierte. Ser vi på Ukrainas forsvarskamp, har den langt på vei bekreftet verdien av en rekke tradisjonelle systemer, som for eksempel luftvern, pansrede kjøretøy og mobilt artilleri. Krigen har samtidig vist at den høye innovasjonstakten på andre områder gjør det utfordrende å holde tritt med den teknologiske og militære utviklingen som foregår.

I større grad enn før integreres industriell utvikling i takt med operasjoner. Dette gjelder særlig behovet for droner i nær sagt alle militære avdelinger, verdensrommets avgjørende rolle og den raskt økende bruken av kunstig intelligens (KI). Dette er utfordringer som ikke gjelder Norge alene, men som NATO som helhet i økende grad må møte. Krigen i Ukraina har utviklet seg til å bli en industriell krig, hvor vi ser et økende behov for både nye høyteknologiske løsninger, men også volum og høy produksjonskapasitet.

Ukraina har etablert bruk av droner som en sentral del av et moderne forsvar. Droner kompletterer ofte eksisterende systemer, og Ukrainas forsvarskamp har vist at de nå også er uunnværlige. Samtidig øker betydningen av effektive mottiltak. Innovasjon har ført til utvikling av mer kostnadseffektive luftvernløsninger som endrer slagmarkens dynamikk.

Vi ser at effektiv bruk av flere former for kunstig intelligens er i ferd med å endre hvordan militære operasjoner gjennomføres. Erfaringer fra Ukraina tilsier at kunstig intelligens i økende grad integreres i teknologier som droner, autonome systemer og beslutningsstøtte, og kan styrke evnen innenfor målutvelgelse, kommando og kontroll, etterretning, logistikk og cybersikkerhet.

Utviklingen stiller større krav til Forsvaret enn tidligere. Forsvaret må i langt større grad legge til rette for innovasjon og nye måter å bygge kunnskap på. En måte å bygge kompetanse på kortest mulig tid, er å gjennomføre pilotprosjekter sammen med industriaktører og allierte som har erfaring og kompetanse innenfor et konkret teknologiområde. Det vil derfor vurderes gjennomføring av noen større pilotprosjekter for bruk av kunstig intelligens, der Forsvaret kan inngå partnerskap med nære allierte, enten inn i eksisterende prosjekter eller ved å etablere nye prosjekter i fellesskap.

Forsvarsektoren må også søke samarbeid med sivile sektorer for kunnskap og kompetanse. Forsvarets forskningsinstitutts deltagelse i ett av de nylig opprettete nasjonale forskningssentrene på kunstig intelligens følger opp regjeringens politikk på området. Forsvarets forskningsinstitutt vil sammen med sivile partnere se på hvordan man kan bygge robotsystemer med innebygd kunstig intelligens som er anvendbare på tvers av robotplattformer. Dette vil kunne ha stor militær nytteverdi innfor flere operative domener.

Krigen har i tillegg vist hvor avgjørende verdensrommet er for effektiv krigføring. Rombaserte sensorer og kommunikasjon er avgjørende for presisjon og målbekjempelse, mens bruken av autonome systemer øker. I gjeldende langtidsplan styrker regjeringen satsingen på nasjonale rombaserte kapasiteter, inkludert ressurser for samarbeid med USA. Forsvaret må samtidig bidra til å videreutvikle bilateralt romsamarbeid med våre europeiske allierte for å styrke Europas egenevne.

Regjeringen satser i langtidsplanen på forskning og utvikling innenfor kvanteteknologi og kunstig intelligens for å bidra til å bygge nasjonal kompetanse og kapasitet. Forsvarssektoren vil gjennom denne satsingen bidra til å etablere nasjonale samarbeid som vil ha betydning for langsiktig utvikling av kunnskap og teknologi av stor betydning for framtidig militær evne.

NATOs transatlantiske kvanteforum (Transatlantic Quantum Community, TQC) er et initiativ som tar sikte på å fremme samarbeid og innovasjon innenfor kvanteteknologier blant NATO-land. Fellesskapet er en del av den bredere innsatsen for å opprettholde NATOs teknologiske forsprang og øke forsvarsevnen i møte med teknologier i rask utvikling. Etableringen av dette forumet er en del av arbeidet med å forbedre alliansens evne til forsvar og sikkerhet ved å fremme innovasjon, samarbeid og utvikling av kvanteteknologier, samtidig som de adresserer tilknyttede risiki og sikrer teknologisk overlegenhet.

I langtidsplanen er det satt av midler til langtrekkende maritime overvåkingsdroner, erstatning og videreføring av stridstekniske droner i landdomenet, taktiske droner til etterretningsregimentet og dronekapasitet til Heimevernets innsatsstyrker. En utvidet anti-dronekapasitet må vurderes i sammenheng med dette. Regjeringen planlegger å legge frem en overordnet dronestrategi for forsvarssektoren høsten 2025.

Erfaringene fra Ukraina understreker også betydningen av elektronisk krigføring (EK) og EK-robuste kommunikasjonssystemer. Russlands bruk av det elektromagnetiske spektrumet nær fronten i Ukraina er svært utfordrende for Ukrainas forsvarskamp med omfattende forstyrrelser og jamming av kommunikasjonssystemer.

Gitt utfordringsbildet og Russlands fremskritt på disse områdene, vil utviklingstrekkene kunne medføre behov for justeringer og omprioriteringer i videreutviklingen av langtidsplanen. Norge må etablere et tettere og mer forpliktende samarbeid med europeiske allierte, og vi må opprettholde vår relative forsvarsevne i møte med sentrale trusselaktørers evne til innovasjon og erfaringslæring. Regjeringen vil fortsatt prioritere bilateralt samarbeid med USA innenfor de sentrale teknologiområdene, samtidig som vi bidrar til å bygge ut evnen til å utvikle høyteknologiske våpensystemer i Europa.

1.2.2.2 Sammensatte trusler

Risikoen for digitale angrep fortsetter å vokse. Offentlige og private aktører i Norge har det siste året vært utsatt for cyberoperasjoner. Trusselen om cyberangrep mot kritisk infrastruktur fra aktører som Kina, Russland, Iran og Nord-Korea tiltar. I møte med dette bildet vil kunstig intelligens-baserte løsninger for deteksjon og mottiltak styrke norsk evne til å benytte og operere i cyberdomenet.

Omfanget av russiske sabotasje- og påvirkningsoperasjoner mot mål i Europa har økt markant det siste året. Russland har vist større vilje til å ta risiko for å destabilisere og undergrave vestlige samfunn, blant annet gjennom sabotasjeaksjoner og bruk av stedfortredere. Norges strategisk viktige posisjon som energileverandør til kontinentet, gjør oss særlig utsatt for slike aksjoner, og evnen til beskyttelse og overvåkning av kritisk infrastruktur i samarbeid med allierte og gjennom videreutviklingen av totalforsvaret blir derfor stadig viktigere. Politiets sikkerhetstjeneste vurderer at det er økt sannsynlighet for at Norge vil bli utsatt for sabotasjeforsøk.

Sammensatte trusler treffer hele samfunnet. Det stiller krav om økt årvåkenhet og motstandskraft. Både forsvarssektoren og sivile aktører rammes, på tvers av sektorer og ansvarsområder. Denne type virkemiddelbruk kan være krevende å oppdage, forstå, håndtere og motvirke og fordrer sterkere fokus på situasjonsforståelse, avskrekking og respons, samt tverrsektorielle øvelser og samarbeid med allierte innenfor hybrid-feltet. Langtidsplanen legger til grunn at det er nødvendig å videreutvikle tiltak for å identifisere, vurdere og respondere på sammensatte trusler. Dette omfatter videreutvikling av evnen til å beskytte både militære kapabiliteter og sivilsamfunnets støtte til nasjonale og allierte styrker mot sikkerhetstruende virksomhet. Utvikling av en robust sikkerhetstjeneste i forsvarssektoren er et viktig satsingsområde for å oppnå dette.

Sivilsamfunnets evne til å støtte den militære forsvarskampen og å understøtte norske og allierte styrker som opererer i Norge og norske nærområder, skal gis økt prioritet. Tverrdepartementalt samarbeid, planlegging, forberedelser og øvelser er viktig for delt situasjonsforståelse og effektiv krisehåndtering. Ved store kriser og krig vil kritiske samfunnsfunksjoner som energi, helse, elektronisk kommunikasjon og transport kunne komme under press, og det kan oppstå prioriteringsutfordringer. Disse dilemmaene må forberedes og øves i en tverrsektoriell kontekst og ramme.

Påvirkningsoperasjoner og kognitiv krigføring har lenge vært sentralt i russisk og kinesisk doktrine, og den teknologiske utviklingen gjør virkemidlene langt mer effektive enn tidligere. Bruk av informasjon som våpen og maktmiddel mellom stater, mot beslutningstakere og befolkningsgrupper utgjør en voksende trussel mot våre nasjonale sikkerhetsinteresser. Strategisk kommunikasjon er viktig for å motvirke denne trusselen, men er også viktig for avskrekking, motstandskraft og multidomeneoperasjoner. En styrking av strategisk kommunikasjon i forsvarssektoren vil derfor prioriteres.

1.2.2.3 Klima og sikkerhet

Klimaendringer er en av vår tids største utfordringer. Konsekvensene blir stadig tydeligere rundt oss, og behovet for rask handling tiltar. Utslippene globalt øker fremdeles, men ikke like raskt som tidligere. Med økt geopolitisk spenning er det imidlertid tegn til noe svekkelse i den globale fellesinnsatsen mot klimaendringer og oppfølging av Parisavtalen.

Klimaendringene i nordområdene skjer raskere enn i andre deler av verden. Smeltende havis og stigende havtemperaturer gjør regionen mer tilgjengelig i lengre perioder av året, og gir økt interesse for naturressurser, seilingsruter, turisme og forskning. Dette skaper nye utfordringer og muligheter for Norge og våre allierte. Det er ikke gitt at en eventuell økning i aktivitet vil påvirke de sikkerhetspolitiske og militære forholdene i regionen negativt, men det kan heller ikke utelukkes.

Utviklingen stiller økte krav til norsk tilstedeværelse, beredskap og reaksjonsevne i nordområdene. Forsvaret skal være mer kontinuerlig tilstede i regionen, alene og sammen med allierte, og vi skal styrke evnen til å ivareta norsk innflytelse og handlefrihet. Forsvaret må også være forberedt på at aktiviteten beveger seg inn i mer beredskapsmessig krevende områder som stiller økte krav til beredskap.

Forsvarssektoren må som alle andre også ta ansvar for å redusere klimaavtrykket. Sektoren skal bidra til å nå regjeringens mål om reduserte klimagassutslipp, og klimatiltak skal være en integrert del av styring, investeringer, budsjetter og planer. Samtidig skal hensynet til klima balanseres opp mot hensynet til operativ evne, og satsingen på Forsvaret medfører også en risiko for at utslippene i sektoren vil øke fremover.

1.2.3 Vår sikkerhetssituasjon

1.2.3.1 Russland

Russlands krig mot Ukraina er inne i sitt ellevte år, siden annekteringen av Krim i mars 2014. Til tross for møter mellom representanter for Ukraina og Russland, har sistnevnte ikke vist reell vilje til kompromiss. President Vladimir Putin står fast på sine krav om Ukrainas politiske og militære underkastelse. Samtidig opprettholder Russland sine angrep mot sivile og militære mål over hele Ukraina, og Russland truer åpent med å utvide sine krav på ukrainsk territorium.

President Putin fortsetter å true med bruk av kjernevåpen, og Russland har senket terskelen for bruk av kjernevåpen i den offentlige kjernevåpendoktrinen.

Russland prioriterer krigen og forsvarssektoren på bekostning av andre samfunnsformål. For 2025 går minst 8,8 prosent av Russlands brutto nasjonalprodukt til forsvar og andre krigsrelaterte utgifter. Denne trenden ventes å fortsette i de kommende årene. Selv om russisk økonomi er svekket, både på grunn av krigen og sanksjoner, ser vi ingen tegn til umiddelbar kollaps. Krigen er til syvende og sist en politisk prioritering, og det er åpenbart at president Putin ser den som en del av sitt ettermæle.

Praktisk krigserfaring, ved blant annet økt bruk av missiler, droner og elektronisk krigføring, gjør at Russland vil kunne være i besittelse av en mer kapabel militærmakt enn før storskalainvasjonen i 2022.

Russland har annonsert et nytt våpenprogram frem mot 2036, som sannsynligvis vil iverksettes i løpet av det kommende året. Foruten fortsatt krigføring i Ukraina, planlegger Russland en storstilt opprustning av militærmakten rettet mot NATO. Sjøstyrkene i nord er upåvirket av krigen, og Russland planlegger for en dobling av landstyrkene i norske nærområder. Droner, missiler og elektronisk krigføring vil fremover være sentrale elementer i alle våpengrener og avdelinger. Moderniseringen av kjernevåpenstyrkene fortsetter, og Russland videreutvikler sine offensive kapabiliteter til bruk på havbunnen, i verdensrommet og i cyberdomenet.

En våpenhvile i Ukraina vil av Russland mest sannsynlig bli ansett som en mulighet til å bygge opp styrker til en ny offensiv mot Kyiv, og en anledning til å ruste opp den russiske militærmakten.

Russlands forsvarsminister uttalte i 2024 at Russland må forberede seg for en mulig konflikt med NATO innen en tiårsperiode. Dersom kamphandlingene i Ukraina avsluttes, anslås det at Russland vil være i stand til å føre en krig mot NATO-land innen få år, med enkelte anslag så lave som to til fem år.

Utviklingen understreker behovet for å opprettholde den sivile og militære støtten til Ukraina, samtidig som vi må styrke vårt eget forsvar for å kunne møte et mer kapabelt og selvhevdende Russland i våre nærområder.

1.2.3.2 Kina

Norges nasjonale sikkerhetsstrategi beskriver hvordan rivaliseringen mellom USA og Kina er en grunnleggende drivkraft bak den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen Norge står overfor. Supermaktrivaliseringen gjør at sikkerhet, økonomi og teknologi knyttes tettere sammen, og skaper betydelige globale ringvirkninger. Kinas strategiske partnerskap med Russland og potensialet for konflikt med globale konsekvenser, gjør samtidig at et mer selvhevdende Kina også representerer en varig utfordring for norsk og europeisk sikkerhet. Kinas støtte til Russlands krigføring i Ukraina forsterker presset på Europa ved å akselerere Russlands militære gjenopprustning. Dette påvirker Norges sikkerhet direkte.

Kinas strategiske partnerskap med Russland er ytterligere styrket det siste året. Leveranse av flerbruksteknologi og viktige innsatsfaktorer akselererer Russlands militære gjenopprustning. Kinas økende tilstedeværelse i Arktis påvirker også trusselbildet i Norges nærområder. Samtidig har Kinas rolle i globale verdikjeder og teknologisk utvikling økt Norges sårbarhet mot sammensatte og økonomiske trusler. Utviklingen understreker betydningen av den nasjonale sikkerhetsstrategiens satsing på styrket nasjonal motstandskraft.

Kinas økonomiske og teknologiske fremvekst utfordrer samtidig USAs globale rolle, og USAs signaler om et umiddelbart behov for å prioritere flere militære ressurser til Stillehavsregionen innebærer økte forventninger til europeisk forsvarsevne. Sammen med Russlands raske opprustning og militære aggresjon er det dette utviklingstrekket som i størst grad påvirker Norges behov for rask styrking av forsvarsevnen.

Norge samarbeider med Kina på områder som tjener norske interesser, som eksempelvis oppfølgingen av FNs bærekraftsmål, og da særlig klima. Kinas størrelse gjør at globale fellesgoder vanskelig kan oppnås uten samarbeid på disse områdene. Samtidig er utfordringen Kina representerer for Norges sikkerhet skjerpet og det er økt behov for å se forholdet til Kina i sammenheng med Norges sikkerhetspolitiske stilling. Den nasjonale sikkerhetsstrategien understreker derfor også økt årvåkenhet på områder som berører nasjonal sikkerhet.

1.2.3.3 USA

USA er Norges viktigste allierte, og den viktigste bidragsyteren til NATO. Det sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeidet mellom USA og Norge er utviklet over tiår, og er en bærebjelke i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. President Donald Trumps andre administrasjon utfordrer med større tydelighet NATO og Europa hva gjelder bedre byrdefordeling og Europas evne til å ivareta egen sikkerhet.

I løpet av den første perioden med ny administrasjon har det vært betydelig oppmerksomhet om USA sin videre støtte til Ukraina, fremdrift og innhold i fredsforhandlinger, byrdefordeling i NATO, amerikansk tilstedeværelse med styrker i Europa og fremtidig deltakelse i alliert trening og øving. USAs strategiske fokus er i økende grad i Indo-Stillehavet, noe som har konsekvenser for NATO og Europa. Amerikansk politikk på disse områdene er fremdeles i utvikling, men det som er åpenbart er at Europa kan og bør gjøre mer og investere ytterligere i forsvaret av eget kontinent. Dette er i vår egeninteresse, og en viktig investering i et fortsatt tett og nært transatlantisk sikkerhetssamarbeid som er bærekraftig over tid.

Mye tyder på at USA fortsatt vil ha vedvarende strategiske interesser i våre nærområder. Det er lite som tyder på at USA vurderer å redusere omfanget av sitt bilaterale samvirke med Norge. Forsvaret av Norge og avskrekking mot angrep og trusler er avhengig av amerikansk engasjement og nærvær. Det er likevel viktig å erkjenne at den senere tids utviklingstrekk inngår i et større bilde, der USA gradvis har stilt større krav til europeiske land om å sørge for egen sikkerhet, mens USA i større grad retter fokuset mot eget kontinent og Indo-Stillehavet.

Fra norsk side er det viktig å arbeide med å etablere og vedlikeholde strukturert forpliktende samarbeid og relasjoner som kan stå seg over tid, under vekslende amerikanske administrasjoner. En hovedprioritet i så henseende vil være å opprettholde Norges status som premissleverandør for alliert aktivitet i de strategisk viktige maritime områdene i nord. Fra norsk side er det viktig å videreutvikle det bilaterale forsvarssamarbeidet med USA i alle domener, med særlig fokus på samarbeid relevant for våre nærområder. Romavtalen (Technology Safeguards Agreement, TSA) og SDCA-avtalen (Supplementary Defence Cooperation Agreement) er eksempler på områder der samarbeidet har blitt styrket den siste tiden, og representerer muligheter for å legge til rette for et bærekraftig, godt og tett samvirke med USA også på lang sikt. Dette krever målrettet innsats og oppfølging fra norsk side. Samarbeid i andre formater, som det trilaterale samarbeidet mellom Norge, USA og Storbritannia, og mellom de nordiske landene og USA, er med på å bevare amerikansk engasjement i Nord-Europa som helhet.

1.2.3.4 Byrdefordeling i NATO

Den nye amerikanske administrasjonen har uttrykt en tydelig forventning om at Europa og Canada må ta mer ansvar for egen sikkerhet. Dette er ikke nye tanker, men har blitt forsterket gjennom 2025. Samtidig har det over tid vært en gryende erkjennelse blant allierte om at det vil kreve betydelig mer enn 2 pst. av brutto nasjonalprodukt til forsvarsformål for å oppfylle NATOs ambisjonsnivå, realisere det vedtatte planverket og de omforente kapabilitetsmålene for allierte som ble vedtatt i sommer. Derfor besluttet stats- og regjeringssjefene under NATO-toppmøtet i Haag en ny forsvarsforpliktelse om å bruke 5 pst. av brutto nasjonalprodukt på forsvar innen 2035 – fordelt på minimum 3,5 pst. til forsvarsutgifter i henhold til dagens definisjon og praksis, og inntil 1,5 pst. til sikkerhets- og forsvarsrelaterte utgifter.

Til grunn for den vedtatte langtidsplanen er det en budsjettopptrapping hvert år frem til 2036. Gjennomsnittlig utgjør denne opptrappingen nye 7 mrd. kroner per år. En ny forsvarsforpliktelse i NATO vil ha økonomiske og administrative konsekvenser ut over dette. Regjeringen tar sikte på å følge opp arbeidet med å videreutvikle langtidsplanen i tett dialog med Stortinget.

Siden forsvarsløftet ble vedtatt, har regjeringen igangsatt en omfattende styrking av norsk forsvarsevne. Gjennom en rask og målrettet gjennomføring av langtidsplanen, intensiverer regjeringen støtten til Ukraina, og fordyper samarbeidet med allierte, EU og andre samarbeidspartnere. Forsvaret tilpasser seg endringene i NATOs kommandostruktur og Norge har sluttet seg til NATOs ambisiøse nye kapabilitetsmål.

Fra norsk side er det viktig å støtte opp under at NATO og allierte nå gjennomfører de vedtatte planene og oppfyller kapabilitetsmålene, for å øke vår felles evne til kollektivt forsvar. For Norges del gjelder dette blant annet å bidra inn i revidering av NATOs planverk, implementere det nye vertslandsstøttekonseptet, etablere et alliert luftoperasjonssenter på Reitan og opprettholde både spesialstyrkekommando og felles logistikkhovedkvarter frem til våre nordiske allierte er rede til å overta ansvaret for de to sistnevnte.

1.2.3.5 Ukraina

I 2026 foreslår regjeringen at den samlede rammen for sivil og militær støtte videreføres på 85 mrd. kroner hvorav hhv. 70 mrd. kroner til militære støtte og 15 mrd. kroner til sivil støtte.

Regjeringens overordnede målsetting med støtten til Ukraina er å bidra til en løsning på krigen på ukrainske premisser. I 2026 vil regjeringen fortsatt legge vekt på å imøtekomme ukrainske militære behov, i samråd med ukrainske myndigheter og som del av en bred internasjonal innsats. Ukrainas behov for militær og sivil støtte forventes å vedvare i 2026.

Det er få tegn til at Russland har endret sine overordnede målsettinger om å ødelegge Ukraina som selvstendig stat og dermed også underminere den europeiske sikkerhetsordenen. Amerikansk-ledede forsøk på å skape våpenhvile har så langt ikke ført frem. Russland bruker forhandlingene til å kjøpe seg tid med sikte på å slite ned Ukrainas militære evne og Vestens politiske vilje til å opprettholde støtten til Ukraina, og unngå nye sanksjoner. Norge deltar i den britisk-franskledede militære planprosessen om å bidra til ivaretakelse av ukrainsk sikkerhet etter en eventuell våpenhvile eller fredsavtale.

De amerikanske signalene om bortfall av støtte til Ukraina følges av en tydelig forventning om at Europa selv bør ta på seg ansvaret for å støtte Ukraina. Storbritannia, Frankrike og Tyskland søker å stå frem for å ta lederskap i tomrommet som oppstår i kjølvannet av det reduserte amerikanske engasjementet. Flere europeiske land, herunder Norge og EU-land, har økt sin støtte til Ukraina. Stortinget vedtok gjennom behandlingen av Innst. 227 S (2024–2025) til Prop. 107 S (2024–2025) å øke den militære støtten til Ukraina i 2025 til 72,5 mrd. kroner.

I 2025 har Norge videreført sitt lederskap av den maritime kapabilitetskoalisjonen sammen med Storbritannia, og deltar også i koalisjonene for luftvern, luftforsvar, droner og elektronisk krigføring. Kapabilitetskoalisjonene bidrar til samordning for å styrke den ukrainske kampkraften på kort sikt og å bygge kapabiliteter og kapasiteter for forsvar og avskrekking på lengre sikt. Norge er også rammeverksnasjon for trening og utrustning av en skalerbar ukrainsk styrke, i samarbeid med de andre nordiske og baltiske landene samt Polen. Norge har i 2025 også bidratt med omfattende tiltak innenfor luftvern, i det maritime domenet, droner, artilleriammunisjon og anskaffelser fra ukrainsk industri. Norge har også bidratt til trening og opplæring av ukrainsk personell, både i Norge og i tredjeland.

1.2.4 Våre omgivelser

1.2.4.1 Nordområdene

Nordområdene forblir Norges viktigste strategiske interesseområde. Selv om regionen fortsatt er preget av stabilitet og overholdelse av internasjonale lover og regler, må vi erkjenne at nordområdene i økende grad påvirkes av geopolitiske spenninger. Arktis er i ferd med å bli en arena for konkurranse mellom Russland, Kina og USA, og dynamikken mellom disse statene kan få stor innvirkning på regionens videre utvikling. Samtidig tiltar klimaendringer, og med redusert havis, og tilgjengeliggjøring av regionen oppstår økt interesse fra stadig flere stater.

Nordområdene har vedvarende høy verdi for Russland av politiske, økonomiske og militære årsaker. Russland har vesentlige deler av sin kjernefysiske gjengjeldelsesevne på Kola-halvøya, og det er avgjørende for Russland å beskytte denne og operasjonsområdet til de russiske ubåtene.

Samtidig har Kina økte Arktis-ambisjoner knyttet til seilingsruter, naturressurser, forskning og rombaserte kapasiteter, og vi må forvente at Kina har militære ambisjoner på sikt. Russland har på sin side styrket samarbeidet med Kina som følge av vestlig isolasjon, som gir ytterligere grunn til bekymring. Samtidig er Arktis og nordområdene vedvarende viktig i amerikansk strategisk tenkning, og USA opererer jevnlig med luft-, sjø- og landstyrker i området.

At USA, i tillegg til sentrale europeiske land og nordiske allierte, er tilstede i nordområdene med relevante kapabiliteter er viktig for vår sikkerhet. Med finsk og svensk NATO-medlemskap har nordområdene dessuten blitt tettere knyttet til Østersjøregionen, som nå domineres av NATO-land. Norge har også fått en viktig rolle som mottaks- og transittland for forsterkninger over Atlanterhavet til våre naboland.

I en mer dynamisk og alvorlig sikkerhetspolitisk tid krever det mer av Norge å ivareta vår evne til å forstå, påvirke og forme utviklingen i nordområdene. Vi må være mer kontinuerlig tilstede i regionen med relevante kapasiteter, alene og sammen med allierte, og vi må være fremst på overvåkning og situasjonsforståelse i nordområdene. På den måten skal vi fortsette å sette premisser i Norges nærområder og i spørsmål som berører våre kjerneinteresser. I tillegg må vi verne om folkeretten. For Norge er det grunnleggende at utviklingen i nordområdene skjer i tråd med internasjonale lover, og at spillereglene følges av både arktiske og ikke-arktiske stater.

1.2.4.2 Et samlet Norden i NATO

De nordiske forsvarsministerne har undertegnet en revidert Memorandum of Understanding (MoU) for Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO). Med dette gjenspeiler strukturen for det nordiske forsvarssamarbeidet at Norden er samlet i NATO, og at det nordiske samarbeidet er innrettet mot å styrke vår felles evne til avskrekking og forsvar i regionen.

Norden kan nå betraktes som ett militær-operativt område og vi kan dermed samarbeide om å realisere NATOs planverk og kapabilitetsmål. For Norge handler dette blant annet om å etablere et luftoperasjonssenter på Reitan, opprettholde spesialstyrkekommando og logistikkhovedkvarter frem til henholdsvis Danmark og Sverige er rede til å overta ansvaret for disse, og bidra til landhovedkvarteret som etableres i Finland. Det handler om å finne nordiske løsninger på de nasjonale kapabilitetsmålene som NATO vedtok i sommer. Et eksempel er intensjonserklæringen som de nordiske forsvarsministerne har undertegnet om luft-til-luft tanking. Et annet eksempel er arbeidet som gjøres med militær mobilitet i den nordlige delen av Norden.

For Norges del handler et samlet Norden i NATO fremdeles om at Norge har fått en ny rolle hvor vi skal bidra til forsvaret av Finland og Sverige. Dette skal vi gjøre ved å legge til rette for mottak og forflytning av allierte forsterkninger, men også gjennom hvordan vi tenker om nasjonal struktur, kapasitet, volum, fleksibilitet og utholdenhet både i forsvarssektoren og i et totalforsvarsperspektiv.

Regjeringen skal se helhetlig på forsvaret av Norden og vurdere hvilke muligheter vi har gjennom bilateralt, trilateralt og nordisk samarbeid som bidrar til å styrke nasjonalt forsvar, men også bidra til den samlede nordiske forsvarsevnen og kapasiteten i Nord-Europa. Dette vil kreve mer av Norge og våre nordiske allierte, men vi har et godt utgangspunkt i det eksisterende samarbeidet.

Spesielt er dette tilfellet for luftforsvarssamarbeidet hvor et samlet Norden kan bidra med om lag 250 kampfly til NATO. Luftforsvarsamarbeidet tilpasses stadig for at vi skal operere integrert som allierte, men regjeringen vurderer nå også hvilke muligheter Norge har for å bidra med denne kapasiteten til alliert forsvar og avskrekking i for eksempel Baltikum, som er tettere knyttet til Norden gjennom Finland og Sveriges medlemskap i NATO. For Norges del handler dette både om at Nordområdene og Østersjøen er fysisk knyttet sammen gjennom Finland, men også at forsvaret av våre allierte i Baltikum henger sammen med vår evne til å motta og forflytte allierte forsterkninger gjennom Sverige og Finland.

I 2026 tar Norge over formannskapet i NORDEFCO etter Finland. Det nordiske forsvarssamarbeidet vil fortsette i tråd med målsettingene som er satt for NORDEFCO frem mot 2030. Under formannskapsåret skal Norge blant annet planlegge og gjennomføre fysiske møter på forsvarsminister- og forsvarssjefsnivå. Høsten 2026 møtes forsvarsministerne i det nordisk-baltiske samarbeidet (NB8) og Northern Group i tillegg til NORDEFCO.

1.2.4.3 Europa

Europa har gjennom det siste året stått overfor store og til dels nye sikkerhetspolitiske utfordringer. Den mest umiddelbare trusselen er den russiske angrepskrigen mot Ukraina, og utfallet vil ha avgjørende betydning både for Ukrainas og Europas sikkerhet. Krigen skjer mot et alvorlig geopolitisk bakteppe, med vedvarende russiske forsøk på å undergrave europeisk sikkerhet og samhold. Europa er inne i et langsiktig motsetningsforhold til både Russland og Kina. Parallelt har vi gjennom 2025 møtt nye utfordringer også internt på vestlig side. Amerikansk utenriks- og sikkerhetspolitikk er i større grad preget av nasjonale økonomiske og handelsmessige interesser. Dette har ført til økende interessemotsetninger mellom Europa og USA som særlig kommer til uttrykk på det handelspolitiske området. Det geopolitiske landskapet i de nærmeste årene vil preges av stormaktrivalisering med forholdet USA-Kina i front, og hvor mer av USAs fokus uvegerlig vil dreie mot Asia. Parallelt vil Europa måtte ta et større ansvar for egen sikkerhet, både i og utenfor EU.

Europeisk samarbeid i bredt må styrkes for blant annet å svare på amerikanske forventninger om styrket europeisk innsats. Samarbeidet med våre nærmeste europeiske allierte, både bilateralt og i flernasjonal ramme, vil i tiden fremover få økt betydning. Særlig viktig for Norge blir samarbeid i en nordeuropeisk ramme.

Storbritannias rolle som vår viktigste europeiske allierte og landets ledende rolle i regionalt samarbeid i Nord-Europa er grunnleggende viktig for norsk og alliert sikkerhet. Regjeringen vil styrke og utvikle dette, blant annet gjennom inngåelse av en ny oppdatert bilateral forsvarsavtale mellom Norge og Storbritannia. Samarbeidet med USA og Storbritannia skjer både i bilateral og i trilateral ramme innenfor områder av strategisk betydning for norsk og regional sikkerhet. Regjeringen vil også videreutvikle vårt nære samarbeid med andre sentrale europeiske allierte, som Tyskland, Frankrike og Polen. Tettere samarbeid og dialog med våre nærmeste allierte er komplementært til NATO, og bidrar konkret til norsk og alliert sikkerhet. Dette er således en forutsetning for å oppnå styrket europeisk egenevne til avskrekking og forsvar.

1.2.4.4 Annet multilateralt samarbeid

Norge har et sterkt og langvarig engasjement for multilateralt samarbeid, der FN står sentralt som en viktig plattform for å fremme internasjonal fred og sikkerhet. FN er også preget av et krevende internasjonalt klima – men fortsetter å gjøre en viktig innsats for å bevare fred- og stabilitet blant annet gjennom en fortsatt betydelig fredsoperativ innsats. Deltakelse i FN-operasjoner er viktige bidrag til internasjonal fred og sikkerhet, viser norsk støtte til FN-paktens prinsipper om kollektiv sikkerhet og at Norge fortsatt ønsker å bidra til innsats i konflikter som primært rammer land i sør. Det tas sikte på at Forsvaret opprettholder den fredsoperative innsatsen på dagens nivå med en mulig mindre justering av innsatsen i FNs fredsstøttende operasjon i Sør-Sudan (UNMISS) på grunn av behovet for å frigjøre etterspurt og kritisk kompetanse i forsvarsstrukturen. For videre understøttelse av Norges FN-innsats skal periodevise bidrag med mobile treningsteam for trening av FN-styrker vurderes. Det blir også viktig at Norge fortsetter å bidra med økonomisk støtte til reform og styrking av FNs fredsoperasjoner.

Dagens sikkerhetspolitiske utvikling gjør at Europa, herunder EU, tar et større ansvar for egen sikkerhet. Fra norsk side støtter vi denne utviklingen. Et større europeisk bidrag til fellesforsvaret er også et bidrag til en bedre byrdefordeling over Atlanteren, noe som blir enda viktigere fremover. For regjeringen er det samtidig viktig at utviklingen i EU på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området skjer i nært samarbeid med NATO. Den økte oppmerksomheten i EU om unionens evne til å ivareta indre og ytre sikkerhet, kommer til uttrykk på flere områder. EUs sentrale rolle i forbindelse med reaksjonene mot den russiske invasjonen av Ukraina, har bidratt vesentlig, og kommer til syne gjennom iverksettingen av flere nye initiativer hvor Norge deltar, herunder ASAP (Act in Support of Ammunition Production) og EDIRPA (European Defence Industry Reinforcement through common Procurement Act).

Det er i norsk interesse å samarbeide nært med EU og EUs medlemsland for å fremme sikkerhet og forsvar og justis- og politisamarbeid i Europa. Dette innebærer avholdelse av årlige sikkerhetspolitiske konsultasjoner og seminarer, løpende dialog med EUs organer og medlemsland, deltakelse i EUs forsvarsindustrielle samarbeid, bidrag til EUs militære støtte til Ukraina, og deltakelse i EU-ledede krisehåndteringsøvelser og operasjoner. Deler av Norges militære støtte til Ukraina kanaliseres også via EUs fond og programmer, inkludert Norges instruktørbidrag til EU MAM som vil bli videreført.

Norsk forsvarsindustri er en integrert del av den europeiske forsvarsindustrielle og teknologiske basen (EDTIB), og deltakelse i EUs ulike forsvarsindustrielle programmer er av vesentlig betydning for norsk industris konkurranseevne i Europa. EU vil i løpet av 2025 presentere et forsvarsindustrielt program (EDIP) som vil sette i system de mange programmene som er rettet mot forsvarsindustrien i Europa, og det er besluttet at Norge skal søke deltakelse i EDIP. Norge deltar også aktivt i EUs forsvarsfond (EDF), og i PESCO-prosjektet om militær mobilitet. EU har hevet ambisjonene i rommet gjennom iverksettingen av Secure Connectivity/IRIS2, som er et nytt program for sikker global bredbåndskommunikasjon. Programmet vil være av betydning for norsk samfunnssikkerhet og beredskap, for utviklingen av norsk romindustri og for Forsvaret. Regjeringen har siden 2023 vært i forhandlinger med EU om norsk deltakelse, og målet er å ha en avtale klar i løpet av 2025.

1.3 Status i forsvarssektoren

Det er fastsatt tre hovedmål for Forsvaret, som danner utgangspunkt for styring, rapportering og vurdering av måloppnåelse for Forsvaret. Status på hovedmålene gir overordnet status i utviklingen av Forsvaret, og er grunnlag for Forsvarets overordnede vurderinger av operativ evne (VOE). Hovedmålene for Forsvaret er:

• Forebygge og avskrekke konflikt

• Nasjonal beredskap og evne til kollektivt forsvar

• Styrkestrukturens utholdenhet

1.3.1 Forebygge og avskrekke konflikt

Samlet sett vurderes status på hovedmålet om å forebygge og avskrekke konflikt gjennom daglige operasjoner nasjonalt og internasjonalt som tilfredsstillende. Forsvaret løser i all hovedsak daglige operasjoner på en god måte. Utfordringer med eksisterende struktur og personellvolum begrenser likevel hvilke oppdrag og oppgaver Forsvaret kan utføre. Alliert tilstedeværelse i norske nærområder er vedvarende høy. For å ivareta eget handlingsrom og nasjonal innflytelse på militære operasjoner i våre nærområder, spesielt innenfor luft- og det maritime domenet, må Forsvaret følge med på russisk aktivitet og delta i allierte øvelser og operasjoner. Dette øker krav og forventningene til Forsvarets aktivitet, men medfører samtidig utfordringer knyttet til langsiktig beredskap og utholdenhet.

Forsvaret har hatt høy operativ aktivitet og tilstedeværelse i prioriterte områder de siste årene, noe som har bidratt til å etablere god situasjonsforståelse. Samtidig har et høyt operasjonstempo over tid på enkelte områder medført personellslitasje og økt behov for vedlikehold av materiellet. Forsvarets operative evne blir tidvis utfordret av noe redusert tilgjengelighet på grunn av aldrende materiell og et generasjonsskifte innenfor flere materiellsystemer. Eksempelvis er høy russisk aktivitet i kombinasjon med lav tilgjengelighet på egen maritim struktur tidvis en utfordring for Forsvaret. Godt alliert samvirke og høy alliert tilstedeværelse i norske nærområder bidrar til å kompensere for dette.

1.3.2 Nasjonal beredskap og evne til kollektivt forsvar

Samlet sett vurderes status på hovedmålet om nasjonal beredskap og evne til kollektivt forsvar som mindre tilfredsstillende. Den pågående satsingen på beredskap vil gradvis bidra til forbedringer. God trening og øving styrker beredskapsevnen til Forsvaret. Gjennom ulike aktiviteter forbedres også samhandlingen mellom aktørene i totalforsvaret. Samtidig påvirkes reaksjonsevnen til Forsvaret av utfordringer med tilgang på tilstrekkelig personell med rett kompetanse, samt redusert tilgjengelighet og status på enkelte materielltyper.

I en krise, konflikt eller krig er Norge avhengig av støtte fra allierte. Dette krever at Norge er i stand til å ta imot og understøtte allierte styrker i og gjennom landet. Norges evne til mottak og understøttelse av allierte styrker er avhengig av totalforsvaret. Fra norsk side viser man i større forberedte øvelser god evne til mottak av allierte styrker. Likevel må evnen og beredskapen til å understøtte alliert mottak og operativt planverk styrkes for å imøtekomme nye krav og forventninger fra NATO og nære allierte til understøttelse av forsterkningsstyrker. Infrastrukturen for mottak på flybaser styrkes og det legges bedre til rette for forhåndslagring og alliert trening. I tillegg etablereres det nye avdelinger samt en styrking av eksisterende avdelinger som bidrar i mottak og understøttelse av allierte

1.3.3 Styrkestrukturens utholdenhet

Samlet sett vurderes status på hovedmålet om styrkestrukturens utholdenhet som ikke tilfredsstillende. Forsvarets utholdenhet vurderes som ikke tilstrekkelig robust for å kunne gjennomføre operasjoner i en krigssituasjon over tid. Begrensninger er beredskapslagre av ammunisjon til kampplattformer, reservedeler og andre forsyningsklasser. Utfordringene forsterkes av en marginalt bemannet struktur og aldrende materiell på flere områder.

Utholdenheten til Forsvaret påvirkes av utfordringer med å rekruttere og beholde visse typer personell med kritisk kompetanse, samt redusert tilgjengelighet og status på enkelte materielltyper, reservedelsbeholdninger og eiendom, bygg og anlegg. Pågående satsinger vil gradvis bidra til forbedret status. Økte leveringstider gjør at det vil ta noe tid før effekten slår inn, men innenfor enkelte materiellområder forventes det bedring allerede i 2025.

Forsvarets utholdenhet påvirkes av donasjonene til Ukraina. Dette er et bevisst valg med en akseptert risiko, som vil vare ved til det donerte materiellet er gjenanskaffet. Videre vil også bruk av forsvarspersonell til opplæring og trening av ukrainske soldater kunne redusere utholdenhet ved at personelltilgjengelighet blir lavere på andre områder.

1.3.4 Langsiktig kapabilitetsbygging

Som en del av forsvarsløftet skal hæren øke fra en brigade (Brigade nord) til tre brigader (Brigade nord, Finnmarksbrigaden og Brigade sør). Det pågår konseptvalgsutredninger for Finnmarksbrigaden og Brigade sør, og det er ansatt brigadesjefer for de nye brigadene. Anskaffelser av nye stridsvogner, kampvogner, artilleriskyts, kampluftvern og annet materiell pågår. I 2025 er det også opprettet Etterretningsregimentet og Militærpolitiregimentet.

Flåteplanen av 2024 skal fornye Sjøforsvaret med nye fregatter, ubåter og standardfartøy. Regjeringen har valgt anskaffelse av Type 26-fregatter med Storbritannia som strategisk partner. Det pågår kontraktsforhandlinger om ytterligere to nye ubåter av CD 212-klassen, i tillegg til fire nye ubåter som allerede er bestilt. For nye standardfartøy er det planlagt valg av design og deretter prosess med kontraktsforhandlinger.

I 2025 er alle 52 nye F-35 kampfly levert. Anskaffelse av 6 nye Seahawk helikoptre for Kystvakten pågår. Det er besluttet å etablere NATO luftoperasjonssenter (CAOC) i Bodø.

I 2026 etableres en ny maritim innsatsskvadron (SOTG) som ferdigstilles når alle innsatsfaktorer er på plass. Full operativ evne med utgangspunkt fra Ramsund vil oppnås når avdelingen er tilstrekkelig trent og øvd.

1.4 Hovedprioriteringer og økonomiske rammer i 2026

Trygghet og beredskap er en hovedprioritering for regjeringen i statsbudsjettet for 2026. Derfor er de to viktigste grepene i forsvarsbudsjettet fortsatt militær støtte til Ukraina og videre styrking av Forsvaret i tråd med langtidsplanen.

Russlands angrepskrig mot Ukraina er Norges største sikkerhetspolitiske utfordring. Det er sentralt for norske interesser og sikkerhet at støtten til Ukrainas forsvarskamp fortsetter. I 2026 foreslår regjeringen at den samlede rammen for sivil og militær støtte videreføres på 85 mrd. kroner hvorav 70 mrd. kroner til militære støtte og 15 mrd. kroner til sivil støtte. For å begrense påvirkningen på norsk økonomi foreslår regjeringen å videreføre innretningen av den ekstraordinære økningen på 50 mrd. kroner, slik at denne også i 2026 skal gå uavkortet til internasjonale initiativ og kjøp fra ukrainsk industri. Regjeringens overordnede målsetting med den militære støtten til Ukraina er å bidra til en løsning på krigen på ukrainske premisser.

Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet – Langtidsplanen for forsvarssektoren 2025–2036 innebærer en betydelig satsing på Forsvaret. Den nasjonale forsvarsevnen skal styrkes i alle domener og vi skal få det forsvaret vi har til å virke, samtidig som nye satsinger skal gjennomføres. Planen legger til grunn en betydelig økonomisk opptrapping med 648 mrd. kroner (2026-kroneverdi) over en periode på tolv år. Dette skal realiseres i tre markante løft på om lag 15,9 mrd. kroner (2026-kroneverdi) hver, hvor det første løftet ble tatt i 2024 og 2025 og de neste tas i 2028 og 2031, med en jevnest mulig opptrapping i mellom løftene. Regjeringen foreslår å øke forsvarsbudsjettet med 4,2 mrd. kroner i 2026 som en oppfølging av langtidsplanen. Dette er i tråd med den økonomiske opptrappingsbanen i langtidsplanen.

I lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen er det nødvendig å prioritere driftsrammene til Forsvaret. De siste par årene har utgiftsøkninger innenfor Forsvarets drift gitt behov for omprioriteringer i gjennomføringsåret for å opprettholde aktivitetsnivået. I dette budsjettet foreslår regjeringen et bevilgningsnivå som legger til rette for at Forsvaret kan videreføre aktivitetsnivået på samme nivå som i 2025. I tillegg gir det rom for å øke aktivitetsnivået innenfor enkelte forsvarsgrener og avdelinger. Det foreslåtte driftsnivået er nødvendig for å understøtte at Forsvaret kan løse sine oppgaver. Videre er det prioritert driftsmidler til å bygge beredskap og utholdenhet gjennom mer ressurser til materielldrift, reservedeler og personelloppbygging.

Som beskrevet i Meld. St. 33 (2024–2025) Status, fremdrift, utfordringer og risiko i gjennomføring av langtidsplanen for forsvarssektoren 2025–2036 utfordres fordelingen mellom investering og drift som er forutsatt i langtidsplanen. Det skyldes flere forhold, blant annet økende priser og en aldrende materiellportefølje som gjør det krevende å forutse det faktiske vedlikeholdsbehovet. Dette er noe av bakgrunnen for at det i revidert nasjonalbudsjett for 2025 er omprioritert midler fra investeringsbudsjettet for å dekke utgiftsøkninger og driftsmessige merbehov i Forsvaret. I dette budsjettforslaget prioriterer også regjeringen å styrke driftsrammene til Forsvaret, og investeringsandelen i 2026 blir noe lavere enn langtidsplanen la til grunn. Dersom denne utviklingen fortsetter, vil det redusere det økonomiske handlingsrommet for den planlagte strukturutviklingen. Regjeringen vil ha tett dialog med Stortinget om videreutviklingen av langtidsplanen, og vil som det fremgår av Meld. St. 33 (2024–2025) legge opp til å dele informasjon og faglige vurderinger som grunnlag for å behandle justeringer og endringer i planen. Budsjettforslaget innebærer et forsvarsbudsjett med en utgiftsramme på 179 792,4 mill. kroner og en inntektsramme på 10 687,2 mill. kroner.

Den nominelle økningen av forsvarsbudsjettet er på 54,7 mrd. kroner (om lag 43,8 pst.) sammenliknet med saldert budsjett for 2025. Regjeringens forslag til bevilgningsramme for forsvarssektoren er, korrigert for pris- og lønnskompensasjon og tekniske endringer, økt med 51,7 mrd. kroner (om lag 41,3 pst.).

Budsjettforslaget innebærer at forsvarsutgiftenes andel av brutto nasjonalprodukt (BNP) vil utgjøre anslagsvis 3,4 prosent i 2026. For nærmere omtale av NATOs BNP-mål vises det til eget avsnitt om byrdefordeling i NATO under pkt. 1.2

Den foreslåtte økningen i 2026 som er knyttet til formål i langtidsplanen fordeler seg på de ulike budsjettkapitlene som vist i tabell 1.2.

Regjeringens budsjettforslag legger til rette for å blant annet prioritere følgende områder i 2026:

• Regjeringen foreslår en økning på 800 mill. kroner til styrket materielldrift i Forsvaret. Det vil legge til rette for bedre tilgjengelighet på materiellet og beredskapen i Forsvaret i takt med realiseringen av den nye strukturen, herunder planlagt strukturutvikling i Hæren, vedlikehold av F-35 kampfly, videreutvikling av maritim luftovervåking og utvikling av ny maritim minemottiltakskapasitet.

• Forsvarets driftsrammer foreslås økt med 482 mill. kroner for å kunne videreføre operativ virksomhet og de siste års øvings- og treningsnivå.

• Regjeringen foreslår en økning på 1 321 mill. kroner til personellopptrapping i forsvarssektoren. Det vil gi rom for å øke bemanningen i Forsvaret med om lag 600 fast ansatte, 750 reservister og 700 vernepliktige, samt øke bemanningen i Forsvarsmateriell og Forsvarsbygg for å gjennomføre flere og større investeringer.

• Styrkingen av Heimevernet fortsetter. I tillegg til en økning av områdestrukturen med 500 reservister i 2026, planlegges opprettelsen av HV-16 innsatsstyrke i Tromsø med innledningsvis 60 reservister i 2026. Bevilgningen foreslås økt med 24 mill. kroner til nødvendig utrustning, midler til trening og øving av nytt personell, og kommer i tillegg til de foreslåtte midlene til personellopptrapping.

• Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 438 mill. kroner for å videreutvikle Etterretningstjenesten og bedre situasjonsforståelsen.

• Stortinget har gjennom inneværende langtidsplan og tidligere langtidsplaner besluttet en modernisering av Forsvaret gjennom anskaffelse av strategiske kapasiteter, som nye ubåter, nye kampfly og nye maritime patruljefly. I tillegg er det prioritert en rekke anskaffelser i alle forsvarsgrener samt fellesprosjekter som treffer både forsvarsgrenene og felleskapasitetene. For 2026 foreslås en økning på 421 mill. kroner til materiellinvesteringer. I tillegg foreslås investeringer gjennom NATO økt med 179 mill. kroner.

• Den planlagte personellopptrappingen, innfasing av nytt materiell og nye systemer i langtidsplanen gir behov for betydelige investeringer innenfor eiendom, bygg og anlegg. Bevilgningen foreslås økt med 268 mill. kroner i 2026.

For nærmere omtale vises det til egne tabeller og omtaler under respektive budsjettkapitler i del II, 3 Nærmere omtale av bevilgningsforslagene mv.

2 Oppmodings- og utgreiingsvedtak

2.1 Oppfølging av oppmodings- og utgreiingsvedtak

Nedanfor er oversikt over oppfølging av oppmodingsvedtak under Forsvarsdepartementet. Oversikta inkluderer alle vedtak frå stortingssesjonen 2024–2025 og vedtak frå tidlegare stortingssesjonar som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 216 S (2024–2025) meinte ikkje var utkvitterte. Om Forsvarsdepartementet reknar rapporteringa som avslutta, eller om Forsvarsdepartementet også vil rapportera konkret om vedtaket i budsjettforslaget neste år, er ført inn.

2.2 Stortingssesjon 2024–2025

Moglegheit til å fly og testa dronar med våpen i våpentestområda

Vedtak nr. 839, 3. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart på egnet måte tilrettelegge for at norsk forsvarsindustri får mulighet til å fly og teste droner med våpen i sine våpentestområder.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 386 S (2024–2025) til Meld. St. 15 (2024–2025) Droner og ny luftmobilitet.

Noreg har to luftfartsstyresmakter, for høvesvis sivil og militær luftfart.

Den militære luftfartsstyresmakta har implementert European Military Airworthiness Requirements part 21 (EMAR 21). Dette er eit regelverk som regulerer militær luftdyktigheit og godkjenning av organisasjonar og prosessar knytte til design, produksjon og sertifisering av militære luftfartøy og komponentar. Regelverket gjeld og for sivile aktørar i den grad dei driv militær luftfart.

Saman med implementeringa av EMAR 21 har den militære luftfartsstyresmakta etablert ei prosedyre og system for organisasjonsgodkjenning. Den 27. juni 2025 fekk Forsvarets forskingsinstitutt (FFI) den aller første organisasjonsgodkjenninga etter EMAR-regelverket for design og testing av Military Unmanned Aerial Systems (MUAS). Denne godkjenninga gjer FFI i stand til å gjennomføre raskare teknologiutvikling og testing av dronar utan at den militære luftfartsstyresmakta eller andre utanforståande treng å godkjenne kvar variant eller kvar iterasjon.

Norsk forsvarsindustri som ønskjer å fly og teste dronar som fell inn under ansvarsområdet til den militære luftfartsstyresmakta, kan søkje om organisasjonsgodkjenning gjennom dei etablerte prosedyrane.

Anskaffingsrutinar legg vekt på sikkerheitsaspekta

Vedtak nr. 840, 3. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sørge for at staten i sine anskaffelsesrutiner legger vekt på sikkerhetsaspektene, og etablerer risikobaserte vurderingskriterier for anskaffelse av programvare og droneteknologi fra leverandører i land Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 386 S (2024–2025) til Meld. St. 15 (2024–2025) Droner og ny luftmobilitet.

Regjeringa vil følgje opp tryggleiksaspekta ved staten sine rutinar for anskaffingar av droneteknologi og programvare. Regjeringa vil koma tilbake til Stortinget om dette.

Styrka veteranars rettar og innføra veteranlov

Vedtak nr. 977, 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg med mandat til å utrede en egen veteranlov som styrker og lovfester rettighetene til veteranene og deres pårørende og etterlatte. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med et forslag til en veteranlov.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 448 S (2024–2025) Representantforslag om å styrke veteranenes rettar og innføre en veteranlov i Noreg.

Regjeringa vil setja ned eit utval for å greia ut ny veteranlov. Arbeidet vil bli følgt opp i nært samarbeid med arbeidstakar- og veteranorganisasjonane. Regjeringa vil koma tilbake til Stortinget om dette.

Forsvarets nærvær på Sørreisa

Vedtak nr. 1217, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen videreutvikle Forsvarets tilstedeværelse på Sørreisa, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med rapporteringen på langtidsplanen våren 2026. Sørreisa skal fortsatt være en operativ lokasjon for Forsvaret også i fremtiden.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 540 S (2024–2025) til Meld. St. 2 (2024–2025) Revidert nasjonalbudsjett 2025.

Som beskrive i Meld. St. 33 (2024–2025) Status fremdrift, utfordringer og risiko i gjennomføring av langtidsplanen for forsvarssektoren 2025–2026, vil regjeringa ha tett dialog med Stortinget om vidareutviklinga av langtidsplanen. Regjeringa vil kometilbake til Stortinget om Sørreisa sin funksjon som operativ lokasjon for Forsvaret, som del av den vidare operasjonaliseringa og utviklinga av langtidsplanen

Fagmiljø innan Cyberforsvaret ved Jørstadmoen

Vedtak nr. 1218, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sikre at kompetanse og etablerte fagmiljøer innen Cyberforsvaret styrkes ved Jørstadmoen. Det utredes hvordan Jørstadmoen kan styrkes og videreutvikles som hovedkvarter for Cyberforsvaret.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 540 S (2024–2025) til Meld. St. 2 (2024–2025) Revidert nasjonalbudsjett 2025.

Regjeringa vil setja i gang ei utgreiing av korleis Jørstadmoen kan styrkast og vidareutviklast som ein del av realiseringa av langtidsplanen for forsvarssektoren, og koma tilbake til Stortinget med resultata frå utgreiinga.

Administrative stillingar og leiarfunksjonar direkte knytt til operative einingar

Vedtak nr. 1243, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen ta utgangspunkt i at administrative stillinger og lederfunksjoner med direkte tilknytning til operative enheter som hovedregel lokaliseres til relevante operative enheter rundt om i landet, med mindre det er særlige grunner til å lokalisere dem andre steder.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 540 S (2024–2025) til Meld. St. 2 (2024–2025) Revidert nasjonalbudsjett 2025.

Regjeringa vil sørga for at prinsippet om lokalisering av administrative stillingar og leiarfunksjonar direkte tilknytte operative einingar, som hovudregel vert lagt til grunn ved framtidige utgreiingar og avgjersler om lokalisering som vert fatta i Forsvaret, Forsvarsdepartementet eller regjeringa. Overfor Forsvaret vil dette verte gjeven som styringssignal på eigna måte i etatsstyringsdialogen. Departementet vurderer på dette grunnlaget at vedtaket er fulgt opp.

2.3 Stortingssesjon 2023–2024

Nye fregattar – val av strategisk partnar

Vedtak nr. 740, 11. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen komme snarlig tilbake til Stortinget med en sak om valg av strategisk partner for anskaffelse av fem nye havgående fregatter, med opsjon på ytterligere én fregatt. Fregattene skal utrustes med maritime helikoptre med anti-ubåtkapasitet.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandling av Innst. 426 S (2023–2024) til Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036.

Regjeringa gjorde hausten 2024 eit nedval frå elleve til fire aktuelle nasjonar. Arbeidet med å få detaljert innsikt i dei ulike fregattalternativa og rammene for strategisk samarbeid som grunnlag for eit val av strategisk partnar er avslutta. Regjeringa konsulerte Stortinget om val av Storbritannia som strategisk partnar for fregattanskaffinga i august 2025. Arbeidet går no over i ei ny fase med blant anna kontraktsforhandlingar før regjeringa kjem tilbake til Stortinget med ei investeringsbeslutning og fastsetjing av kostnadsramme.

Framskaffing av nye ubåtar

Vedtak nr. 741, 11. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen utløse opsjonen på den sjette ubåten, slik at det anskaffes totalt seks nye ubåter.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 426 S (2023–2024) til Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036.

Anskaffinga av dei fire første ubåtane er i gjennomføringsfasen. Det ligg føre eit tilbod for dei ytterlegare to ubåtane, som vart framforhandla saman med Tyskland i 2024, som signerte kontrakt for sine fire ubåtar i desember same år. Det auka omfanget relatert til ubåtanskaffinga har høgare kostnad, og kostnadane kjem tidlegare enn det som vart lagt til grunn i langtidsplanen. Det vil verte gjennomført ei heilskapleg vurdering av konsekvensane av kostnadsauken for ubåtar, og regjeringa vil koma tilbake til Stortinget i høve til saka. Eigedom, bygg og anlegg relatert til vedlikehald av det utvida talet på norske og tyske ubåtar er omtalt i kapittel 3.

Langtrekkjande luftvern – austlandsområdet

Vedtak nr. 742, 11. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen anskaffe langtrekkende luftvern med evne til å permanent beskytte ytterligere ett geografisk område mot ballistiske missiler for å kunne legge til rette for beskyttelse av det sentrale østlandsområdet, inkludert hovedstaden.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 426 S (2023–2024) til Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036.

Styrking av evna til vern mot lufttruslar er ei hovudprioritering i langtidsplanen. Det skal skaffast langtrekkjande luftvern med moglegheit for vern av to geografiske område mot ballistiske missil med kort rekkjevidd. Eitt av desse geografiske områda vil vera det sentrale austlandsområdet. Utviklinga vil verta sett i samanheng med anna styrking av luftvern med kort- og mellomlang rekkjevidd i tillegg til antidronesystem. Det er sett i verk utgreiingsarbeid for å utleia moglege handlemåtar for etablering av ambisjonen. Regjeringa vil koma tilbake til Stortinget på vanleg måte for godkjenning av investeringa.

Langtrekkjande luftvern – prosess for framskaffing

Vedtak nr. 743, 11. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en anbefaling for den videre anskaffelsesprosessen for langtrekkende luftvern.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 426 S (2023–2024) til Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036.

Det er sett i verk utgreiing for å utleia moglege handlemåtar for den vidare anskaffingsprosessen. Regjeringa vil koma tilbake til Stortinget om dette på passeleg måte.

Overordna dronestrategi for forsvarssektoren

Vedtak nr. 744, 11. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen utarbeide og iverksette en overordnet dronestrategi for forsvarssektoren, med konkrete forslag til hvordan forsvarssektoren og de ulike forsvarsgrenene kan ta i bruk droneteknologi i takt med den teknologiske utviklingen på feltet. Strategien skal også omhandle hvordan både sivilsamfunnet og Forsvarets avdelinger bedre kan beskyttes mot den samme teknologien.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 426 S (2023–2024) til Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036.

Forsvarsdepartementet følger opp vedtaket og har intensivert arbeidet med ein overordna dronestrategi for forsvarssektoren. Strategien er planlagt lagt fram i løpet av hausten 2025. Det pågåande arbeidet skal sjåast i samanheng med Meld. St. 15 (2024–2025) om Dronar og ny luftmobilitet som regjeringa la fram i mars 2025.

Ubemanna luftfartøy og dronar – føresegner

Vedtak nr. 745, 11. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen revidere bestemmelsene om ubemannede luftfartøyer og droner i Forskrift om militær luftfartsmyndighet.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 426 S (2023–2024) til Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036.

Vedtaket er følgt opp av Forsvarsdepartementet. Regjeringa har omtalt oppfølginga i Meld. St. 33 (2024–2025) Status, fremdrift, utfordringer og risiko i gjennomføring av langtidsplanen for forsvarssektoren 2025–2036.

Forskrift om militær luftfartsmyndigheit er ei rammeforskrift som fastset at forsvarssjefen, eller den forsvarssjefen gir myndigheit til, er militær luftfartsmyndigheit i Noreg. Forskrifta § 1, andre ledd, slår fast at «forskriften her gjelder all luftfart med norske militære luftfartøy samt all militær luftfart i norsk territorium, herunder bruk av militære ubemannede luftfartøy systemer (UAS)». Det er inga nærare regulering av spesifikke luftfartøy eller system i forskrifta. Det betyr at ubemanna luftfartøy og dronar allereie er inkluderte i og omfatta av forskrift om militær luftfartsmyndigheit.

På bakgrunn av dette har Forsvarsdepartementet vurdert at det ikkje er behov for revisjon eller endring av forskrift om militær luftartsmyndigheit.Ved framtidige forskriftsendringar vil Forsvarsdepartementet sørgja for at omsynet til ubemanna luftfartøy og dronar blir tatt høgde for og inkludert.

Den militære luftfartsstyresmakta har implementert European Military Airworthiness Requirements part 21 (EMAR 21). Dette er eit regelverk som regulerer militær luftdyktigheit og godkjenning av organisasjonar og prosessar knytte til design, produksjon og sertifisering av militære luftfartøy og komponentar. Regelverket gjeld og for sivile aktørar i den grad dei driv militær luftfart.

Saman med implementeringa av EMAR 21 har den militære luftfartsstyresmakta etablert ei prosedyre og system for organisasjonsgodkjenning. Sjå mellom anna svar på oppmodningsvedtak nr. 839.

Kapasitet for militær utdanning i Nord-Noreg

Vedtak nr. 746, 11. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan økt militær utdanningskapasitet skal etableres i Nord-Norge og komme snarlig tilbake til Stortinget med et forslag til gjennomføring.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 426 S (2023–2024) til Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036.

Regjeringa har gitt Forsvaret i oppdrag å iverksette ein pilot for lagførerutdanning ved Porsanger Garnison (GP) i regi av Heimevernet (HV). Utdanninga vil vera eittårig, og vil hovudsakleg kunna gjennomførast i førstegongstenesta. Tiltaket inneber å setja i gang eit forsøk i 2025, for så å auka kapasiteten i 2026. Ei lagførarutdanning i Porsanger vil rekruttera frå nærområdet og vil bidra til at behov i Forsvaret vert dekt. Forsvaret vil greia ut ytterlegare tiltak på området. Regjeringa vil koma tilbake til Stortinget når slik utgreiing ligg føre.

Lokale og regionale tilbydarar

Vedtak nr. 747, 11. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen sikre at Forsvaret utnytter handlingsrommet, lover og reglement åpner for, slik at Forsvaret i større grad benytter lokale og regionale tilbydere.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 426 S (2023–2024) til Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036.

Forsvarsdepartementet har satt i verk ei ekstern utgreiing av eit forslag til ei ny lov om forsvars- og tryggingsanskaffingar. Arbeidsgruppa ble etablert 1. oktober 2024, og vart som en del av arbeidet bedt om å sørgja for at dei særlege tilhøva som gjeld for forsvars- og tryggingsanskaffingar, vart varetekne i den nye forsvars- og tryggingsanskaffingslova innanfor rammene av EØS-retten og WTO-retten.

Rapporten vart overlevert til Forsvarsdepartementet 5. september 2025. Rapporten bidrar til å belysa forholdet og det rettslege handlingsrommet i regelverket, som kan bidra til økt kompetanse hjå anskaffingsetatane og Forsvaret i anskaffingssakar.

Forsvarsdepartementet har gitt Forsvaret og anskaffingsetatane Forsvarsbygg og Forsvarsmateriell instruksar i tildelingsbreva i 2025 om å auka si involvering med små og mellomstore leverandørar der det støtter opp om forsvarssektoren sine mål og behov, og i større grad å nytta lokale og regionale leverandørar innanfor anskaffingsregelverket sine rammer.

Forsvarsdepartementet vil følge opp ovennevnte i fremtidig styringsdialog mot etatene. Forsvarsdepartementene anser på dette grunnlag vedtaket som fulgt opp.

Pensjonsgjevande inntekter

Vedtak nr. 748, 11. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at partene kan fremforhandle konkrete løsninger som gjør at en større del av personellets inntekter blir pensjonsgivende.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 426 S (2023–2024) til Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036.

Forsvarsdepartementet greia i 2024, saman med partane i forsvarssektoren, ut forbetringar i sektorens lønns- og insentivsystem. I ramma av dette vert det tilrådt ulike tiltak for å legga til rette for at systemet er føreseieleg for den enkelte, og at arbeidsgjevar strevar etter ein lengre horisont for planlegging av aktivitet. Det er også vurdert ulike måtar å godtgjera på i framtida, frå mindre justeringar av dagens ordning til større grad av faste tillegg. Det vert tilrådt at aktiviteten i større grad vert kompensert av faste og føreseielege tillegg for aktivitetar som vakt, øving og segling.

Det går føre seg arbeid knytt til Høgsteretts dom av 2. april 2025 om pensjon på variable tillegg. Høgsterett kom til at vakt- og fartøytillegg i Kystvakta skal sjåast på som pensjonsgivande. Forsvaret fekk i juni 2025 i oppdrag av Forsvarsdepartementet å kartlegga kva konsekvensar denne avgjerda vil kunna få for personell som utfører anna unntaksaktivitet som utløyser rett til variable tillegg. Oppdraget skal svarast ut før utgangen av september 2025. Resultatet av kartlegginga vil til sist kunne ha betyding for det vidare arbeidet som går føre seg mellom Forsvaret og arbeidstakarorganisasjonane når det gjeld forhandlingar om løysningar som skal sikra at ein større del av personellet sine inntekter vert pensjonsgivande. Regjeringa vil legga Stortingets vedtak til grunn når ein ser på ei endra innretning på lønns- og insentivsystemet framover.

2.4 Stortingssesjon 2022–2023

Forsvarsloven – kontrakt om tenesteplikt

Vedtak nr. 154, 8. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget og på egnet vis innen utgangen av 2023 og innen utgangen av 2024, eksempelvis i budsjettproposisjonene for 2024 og 2025, og redegjøre om erfaringer med og konsekvensene av endringene i forsvarsloven, som vedtas ved behandlingen av Innst. 74 L (2022–2023), for personell i Forsvaret, herunder omfanget av bruk av kontrakt om tjenesteplikt og hvilket personell i hvilke funksjoner som får kontrakt om tjenesteplikt.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 74 L (2022–2023) til Prop. 134 L (2022–2023) Endringer i forsvarsloven (utvidet adgang til å inngå kontrakt om tjenesteplikt mv.) og lovvedtak 20 (2022–2023).

Endringane i forsvarsloven, som vart vedtatt gjennom behandlinga av Innst. 74 L (2022–2023), vart sett i kraft 1. januar 2024. Det er difor framleis tidleg å gjera greie for erfaringar og konsekvensar av endringane i forsvarsloven.

Forsvaret bruker i dag den utvida tilgangen til å inngå kontrakt om tenesteplikt med personar utan verneplikt og om utvida tenesteplikt for vernepliktige innanfor følgande område:

1. Kontrakt om tenesteplikt for personar utan verneplikt

2. Kontrakt om utvida førstegongsteneste og utvida tenesteplikt

3. Kontrakt om utvida tenesteplikt for vernepliktige og personar med kontrakt om tenesteplikt.

I tillegg vil Forsvaret bruka den utvida tilgangen etter forsvarsloven § 25 a til å inngå kontrakt om tenesteplikt for sivilt tilsette i Forsvaret. Kontrakten skal nyttast for å klargjera tenesteplikta til sivilt tilsette i stillingar som inngår i Forsvarets styrkestruktur. Kontrakten vil innebera tenesteplikt i Forsvaret etter forsvarsloven § 2.

Det framtidige omfanget av kontraktar om tenesteplikt vil avhenga av videre utvikling av Forsvaret, av styrkestrukturens framtidige storleik og Forsvarets kompetansebehov.

Forsvarsdepartementet har på noverande tidspunkt ikkje erfaring med kor mykje omfanget av kontrakt om tenesteplikt vil auka. Forsvarsdepartementet vil kunna gjera greie for erfaringar og konsekvensar av endringane i forsvarsloven når endringane har verka noko lengre.

Ivaretaking av dei nasjonale kulturhistoriske verdiane på Kjeller

Vedtak nr. 1099, 2. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget med en plan for hvordan staten kan bidra til at de nasjonale kulturhistoriske verdiene på Kjeller blir ivaretatt.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 543 S (2020–2021) til Dokument 8:241 S (2020–2021) Representantforslag om en permanent løsning for småflyaktiviteten i Oslo-området og luftfartøyvernsenter på Kjeller.

Stortinget vedtok ved Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) Kampkraft og berekraft. Langtidsplan for forsvarssektoren å legga ned Forsvarets leir på Kjeller. Leiren inneheld nasjonale kulturhistoriske verdiar som må handterast i samband med avhendinga. For å legga til rette for at dei kulturhistoriske verdiane vert tekne vare på, er Riksantikvaren involvert i planprosessen til Lillestrøm kommune. Forsvarsdepartementet vil koordinera arbeidet med utflytting og avhending av basen opp mot dette. Framdrifta i planprosessen til Lillestrøm kommune tyder på at planen som skal danna grunnlag for etterbruk av Kjeller, ikkje vert ferdig behandla før om lag 2029–2030. Regjeringa vil koma tilbake til Stortinget med oppfølging av vedtaket i samband med informasjon om avhendinga av leiren, når denne prosessen er avslutta.

2.5 Stortingssesjon 2019–2020

Evaluering av ny etterretningstenestelov

Vedtak nr. 676, 11. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for en uavhengig evaluering av den nye etterretningstjenesteloven fra full ikrafttredelse. Evalueringen skal være offentlig og foreligge senest fire år etter at loven er satt i kraft. Evalueringen skal gjelde lovens virke og mulighet for kontroll av dens bestemmelser, inkludert ressurssituasjonen, kompetanse og virkemidler hos EOS-utvalet og domstolene.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 357 L (2019–2020) til Prop. 80 L (2019–2020) Lov om Etterretningstjenesten (etterretningstjenesteloven) og Lovvedtak 134 (2019–2020).

Vedtaket vert følgt opp av Forsvarsdepartementet. Ei uavhengig evaluering av etterretningstenestelova si virke i tråd med oppmodningsvedtaket starta opp i 2025. Evalueringa vil liggja føre seinast 2. september 2026.

2.6 Stortingssesjon 2016–2017

Lovheimel for å ivareta rettene for fangar

Vedtak nr. 576, 18. april 2017:

«Stortinget ber regjeringen utrede en egen lovhjemmel for å sikre at fanger som holdes av norske styrker i forbindelse med væpnet konflikt får ivaretatt sine rettigheter, samt hvordan rettighetene til personer som holdes fanget av norske soldater kan ivaretas i våre internasjonale operasjoner.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 248 S (2016–2017) om Redegjørelse av utenriksministeren og forsvarsministeren om Afghanistan, inkludert rapporten fra det regjeringsoppnevnte utvalget som har evaluert og trukket lærdommer av Norges sivile og militære innsats i Afghanistan for perioden 2001–2014.

Forslaget vart fremma av Miljøpartiet De Grønne etter at innstillinga var fremma for Stortinget.

Forsvarsdepartementet har greia ut problemstillinga i dialog med Justis- og beredskapsdepartementet og Utanriksdepartementet. Vedtaket reiser komplekse og prinsipielle spørsmål. Forsvarsdepartementet kjem tilbake til Stortinget om behovet for ein slik heimel innan utløpet av 2025.