Del 2
Nærmere om budsjettforslaget

3 Nærmere omtale av bevilgningsforslagene mv.

Programområde 04 Militært forsvar

Programkategori 04.10 Militært forsvar mv.

Kapitlene i budsjettet

For en del av budsjettpostene er det satt inn en tabell som viser en mer detaljert nedbrytning av endringene på posten fra 2025 til 2026. I tabellene fremgår pris- og lønnskompensasjon og tekniske endringer. Tekniske endringer er blant annet justeringer av en budsjettpost på grunn av flytting av oppgaver og organisatoriske endringer, omdisponeringer mellom budsjettkapitler/poster på forsvarsbudsjettet, utgiftsendringer som motsvares av tilsvarende inntektsendringer, og rammeoverføringer til og fra andre departementer. Deretter fremkommer «øvrige endringer» som i hovedsak er satsingsforslag knyttet til oppfølging av langtidsplanen i 2026.

Utgifter under programkategori 04.10 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 04.10 fordelt på kapitler

Kap. 1700 Forsvarsdepartementet

Budsjettkapitlet dekker bevilgning til drift av Forsvarsdepartementet. I tillegg dekker bevilgningen den særskilte kompensasjonsordningen for veteraner, tilskudd til frivillige organisasjoner, forskning og utvikling, Norges tilskudd til NATOs ulike driftsbudsjetter, norsk deltakelse i NATO innovasjonsfond og militær støtte til Ukraina. Se nærmere omtale av forslagene under postene. Regjeringen foreslår å overføre midlene for felles IKT-løsninger til departementsfellesskapet fra Forsvarsdepartementet til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Videre foreslås det å opprette et eget budsjettkapittel for den militære støtten til Ukraina (kap. 1750), og flytte midlene som i 2025 var budsjettert på kap. 1700, post 79 til kap. 1750.

Implementering av langtidsplanen for forsvarssektoren, fortløpende krise- og hendelseshåndtering, samt strategi- og politikkutvikling relatert til den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen, vil være hovedprioriteringer for Forsvarsdepartementet i 2026. Norsk og internasjonal håndtering av krigen i Ukraina vil fortsatt kreve betydelig ressursinnsats. Videre prioriterer Forsvarsdepartementet styringsreformen i sektoren.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker Forsvarsdepartementets ordinære driftsutgifter som lønn og godtgjørelser, reiser i inn- og utland, representasjon, kompetanseoppbygging, utgifter til husleie samt vedlikehold og drift av bygningsmassen. I tillegg dekker posten blant annet utgifter til Forsvarsdepartementets internrevisjon, utgifter til Norges faste delegasjon til NATO og forsvarsråder, forsvarsattacheer og militærrådgivere ved norske utenriksstasjoner.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med til sammen 25,4 mill. kroner. Bevilgningen på posten øker med 27,4 mill. kroner til pris- og lønnskompensasjon. Summen av tekniske endringer gir en reduksjon på posten på 57,8 mill. kroner. Som omtalt ifm. revidert nasjonalbudsjett for 2025 (jf. Prop. 146 S (2024–2025)) øker Forsvarsdepartementet sin kapasitet som følge av den sikkerhetspolitiske utviklingen, gjennomføringen av langtidsplanen og tillitsreformen F24 i forsvarssektoren, og det omdisponeres 25,0 mill. kroner fra kap. 1760, post 45 for å dekke helårseffekten av denne kapasitetsøkningen. Videre omdisponeres 11,7 mill. kroner til kap. 1720, post 01 i forbindelse med overføring av ni årsverk fra Forsvarsdepartementet til Forsvaret for gjennomføring av styringsreformen i forsvarssektoren. I tillegg gjøres en rekke andre omdisponeringer til og fra andre poster på forsvarsbudsjettet som til sammen reduserer bevilgningen på posten med 36,0 mill. kroner, dette gjelder blant annet tilbakeføring av finansiering av aktiviteter i 2025 som ikke gjennomføres i 2026. Videre gjøres mindre rammeoverføringer til og fra andre departementer som gir en reduksjon på posten på til sammen 5,2 mill. kroner.

I tillegg til de tekniske endringene foreslås bevilgningen på posten økt med 5,0 mill. kroner til militær støtte til Moldova.

Samlet foreslås det bevilget 878,2 mill. kroner på posten.

FNs fredsoperative virksomhet

Fredsoperasjoner er et av FNs mest sentrale og etterspurte virkemidler for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet. Norge er opptatt av å bidra til at arbeidet med å reformere FNs fredsbevarende operasjoner styrkes. Regjeringen vil i 2026 fortsette å støtte ulike prosjekter som bidrar til reform og modernisering av FNs fredsoperative virksomhet.

Forsvarsattacheer, forsvarsråder og militærrådgivere

Forsvarsattacheene og militærrådgiverne er Forsvarsdepartementets militære representanter, mens forsvarsrådene er Forsvarsdepartementets sivile representanter ved norske utenriksstasjoner. Representantene har ansvar for koordinering og oppfølging av forsvarssamarbeid, forsvarsmateriellsamarbeid samt oppfølging av sikkerhets- og forsvarspolitiske forhold i de land eller organisasjoner de er akkreditert og sideakkreditert til. Den norske NATO-delegasjonen ivaretar Norges interesser i NATO-hovedkvarterets stående komiteer og arbeidsprosesser.

Attachéordningen vurderes kontinuerlig, og personellets lokalisering endres etter behov. Behovet knyttes blant annet til sikkerhetspolitisk viktighet, forholdet til nære allierte og prioriterte samarbeidspartnere samt omfang av bilateralt forsvarsrelatert samarbeid. Innenfor denne ordningen har Norge i dag representasjon ved 13 ambassader og ved fire organisasjoner (NATO, FN, OSSE og EU). Representasjon ved antall norske ambassader vil økes til 15 stasjoner i 2026, når ny forsvarsrådsstilling i Canberra og ny forsvarsattache-stilling i Tokyo er etablert.

Virksomheten for forsvarsråder, forsvarsattacheer og militærrådgivere fortsetter uten store endringer. Forsvarsdepartementet vil øke representasjonen i Asia for å tettere følge opp behovet for sikkerhetspolitiske relasjoner og understøttelse av forsvarsindustrielt samarbeid. Videre vil det legges opp til å videreføre den forsterkede tilstedeværelsen ved ambassaden i Kyiv.

Reformprosjekter for å bedre styresettet på Vest-Balkan, Ukraina og Moldova

På vegne av Forsvarsdepartementet gjennomfører Centre for Integrity in the Defence Sector (CIDS) reformprosjekter på Vest-Balkan. CIDS er for tiden engasjert i Bosnia-Herzegovina, hvor det er samarbeid med Forsvarsdepartementet.

CIDS gjennomførte i perioden 2015–2023 et integritetsbyggende prosjekt i Ukraina på vegne av Utenriksdepartementet. Korrupsjon er et grunnleggende samfunnsproblem i landet, som blir forsterket av krigen. Det er viktig å videreføre kampen mot korrupsjon til tross for den krevende krigssituasjonen. Fra 2024 har Forsvarsdepartementet videreført og forsterket det integritetsbyggende arbeidet mot korrupsjon og for godt styresett gjennom et prosjekt som inngår blant risikoreduserende tiltak i Nansen-programmet. Prosjektet fortsetter også i 2026.

Fra 2025 har Forsvarsdepartementet ved CIDS også startet opp et tilsvarende prosjekt i Moldova. Dette videreføres i 2026.

Prosjektene skal bedre integritet og profesjonalitet hos samarbeidspartnerne gjennom reformer av spesielt personalforvaltning og offentlige anskaffelser. CIDS har lokale kontorer i de ulike hovedstedene med lokale eksperter som fungerer som faglige bindeledd mellom de lokale samarbeidspartnerne og CIDS. CIDS har videre engasjert internasjonale fageksperter som jobber med å støtte reformarbeidet.

Økt bestillingsfullmakt

Som følge av et høyt aktivitetsnivå i Forsvarsdepartementet og behov for kjøp av varer og tjenester, foreslås det å øke bestillingsfullmakten på kap. 1700, post 01 med 11,0 mill. kroner fra 34,0 mill. kroner til 45,0 mill. kroner. Dette er en videreføring av økning i bestillingsfullmakten fra revidert nasjonalbudsjett for 2025 (jf. Prop. 146 S (2024–2025)).

Post 21 Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning

Statens pensjonskasse forvalter den særskilte kompensasjonsordningen for personell som har pådratt seg psykiske belastningsskader i utenlandsoperasjoner mellom 1978 og 2010. Statens pensjonskasse utarbeider også prognoser for utbetalinger under ordningen. Prognosene gjelder for utbetalinger etter 35G- og 65G-ordningene samlet. Det er knyttet stor usikkerhet til utgiftene etter den særskilte kompensasjonsordningen. Statens pensjonskasse opplyser at anslagene i prognosene er usikre og sensitive for endringer i de underliggende driverne. Usikkerheten beror i stor grad på antall erstatningskrav som blir innvilget, ventetid for spesialisterklæringer og gjennomsnittlig utbetalingsbeløp.

Statens pensjonskasse forvalter også utbetalinger etter forsvarsloven § 55, som gjelder erstatning for skade pådratt i internasjonale operasjoner fra og med 2010. Disse sakene budsjetteres sammen med de eldre sakene på samme post. Det samme gjelder for krav om billighetserstatning etter forsvarstilsatteforskriften kapittel 10. Dette er også i samsvar med Meld. St. 15 (2019–2020) om å innføre «intopserstatning» som fellesbetegnelse på den særskilte kompensasjonsordningen, billighetserstatning etter forsvarstilsatteforskriften og erstatning etter forsvarsloven § 55.

Klager over vedtak om særskilt kompensasjon, billighetserstatning og krav om erstatning som følge av psykiske belastningsskader etter forsvarsloven § 55 behandles av en særskilt klagenemnd underlagt Forsvarsdepartementet. Statens sivilrettsforvaltning ivaretar sekretariatsfunksjonen for klagenemnda. Statens sivilrettsforvaltnings utgifter i forbindelse med drift av sekretariatet belastes denne posten.

FN har en egen erstatningsordning for veteraner skadet i FN-ledede operasjoner. Posten dekker også utgifter knyttet til forvaltning av et system for fremsendelse av erstatningskrav til FN på vegne av norske veteraner.

Posten foreslås videreført på om lag samme nivå som saldert budsjett for 2025.

Det foreslås bevilget 166,2 mill. kroner på posten.

Post 22 Program Felles IKT, kan overføres

Posten har dekket budsjettmidlene til Program Felles IKT-tjenester i departementsfellesskapet. Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2025, jf. Innst. 540 S (2024–2025) til Prop. 146 S (2024–2025), ble ansvaret for eierstyringen og oppfølgingen, herunder budsjetteringen, av programmet overført fra Forsvarsdepartementet til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet med virkning fra 1. juli 2025. Midlene på posten foreslås flyttet til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets kap. 1515, post 45.

Post 43 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet, kan overføres

Bevilgningen på posten vil bli benyttet til dekning av uforutsette utgifter som trenger rask avklaring. Posten foreslås videreført på om lag samme nivå som saldert budsjett 2025.

Det foreslås bevilget 6,8 mill. kroner på posten.

Post 52 Overføringer til statlige forvaltningsorganer

Forsvarsdepartementet har tre stillinger som forsvarsindustriråd i utlandet, én ved den norske EU-delegasjonen i Brussel, én ved den norske ambassaden i Washington, D.C. og én stilling i Australia, med kontor i Sydney. Hensikten med forsvarsindustrirådstillingen i EU-kommisjonen er å styrke samarbeidet mellom norske myndigheter og industri på den ene side, og EU og andre lands myndigheter og industri med tilstedeværelse i Brussel på den andre side. Et særlig fokusområde er oppfølgingen av den norske deltakelsen i det europeiske forsvarsfondet (EDF). Utgiftene til stillingen fordeles likt med en tredjedel fra hhv. Forsvarsdepartementet, Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening og Innovasjon Norge. Innovasjon Norge er arbeidsgiver.

Hensikten med forsvarsindustrirådstillingen i Washington, D.C., er å styrke samarbeidet mellom norske og amerikanske myndigheter og industri innenfor forsvarssektoren. Norge har store forsvarsleveranser til USA, og er en betydelig kjøper av amerikansk forsvarsmateriell. Utgiftene til stillingen fordeles likt med en tredjedel til hhv. Forsvarsdepartementet, Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening, og Innovasjon Norge. I 2026 skiftes forsvarsindustriråden ut med en ny ansatt. I den forbindelse foreslår regjeringen en økning av posten med 0,4 mill. kroner for å legge til rette for en forsvarlig overlapping.

Forsvarsindustriråden i Australia skal følge opp forsvarsanskaffelser som Australia planlegger å gjennomføre. Dette kan gi betydelige kontrakter for norsk forsvarsindustri. Stillingen er opprettet som en prøveordning i fire år og skal ha kontor i Sydney. Utgiftene til stillingen fordeles likt mellom Forsvarsdepartementet og Innovasjon Norge som blir arbeidsgiver.

Samlet foreslås det bevilget 6,6 mill. kroner på posten.

Post 53 Risikokapital, NATO innovasjonsfond

NATO innovasjonsfond ble besluttet opprettet i 2022, og innen utgangen av 2024 har 24 av 32 NATO-land sluttet seg til fondet. Målsettingene for fondet er at allierte anskaffer teknologier som fondet har investert i, at det etableres økosystemer innrettet mot banebrytende teknologier som styrkes på tvers av alliansen og at fondet har kommersiell suksess. Fondet skal investere i oppstartsbedrifter innenfor brytningsteknologier som primært retter seg mot kommersielle markeder, men med vesentlig potensial for militær anvendelse (såkalt flerbruksteknologi). Norsk deltakelse i fondet gir norske bedrifter muligheter for kapitaltilgang i tidlig fase, og har videre som formål å styrke sivilt-militært teknologisamarbeid.

Innovasjonsfondet er lansert med en total størrelse på om lag 1 mrd. euro over 15 år fra 2023. Norges andel av fondet er totalt 35,76 mill. euro (3,442 prosent eierandel i fondet). 40 prosent av kapitalen er satt av til initielle investeringer, mens 60 prosent holdes av til oppfølging. Investeringsstrategien består av å benytte 10–20 prosent av kapitalen til indirekte investeringer, det vil si fondsinvesteringer, og 80–90 prosent til direkteinvesteringer i selskap. Ved utgangen av 2024 hadde fondet foretatt ni direkteinvesteringer og sju fondsinvesteringer. Oppfølgingen av fondet ivaretas av det statlige investeringsselskapet Investinor på vegne av Forsvarsdepartementet.

I 2026 foreslår regjeringen å øke bevilgningen med om lag 1,0 mill. kroner grunnet svakere kronekurs. Videre vises det til omtale av forvaltningsutgifter under kap. 1700, post 71 og kapitalinnskudd på kap. 1700, post 90.

Samlet foreslås det bevilget 15,1 mill. kroner på posten.

Post 60 Overføringer til kommuner og fylkeskommuner

Forsvarsdepartementet foreslår å tildele et enkeltstående tilskudd i 2026 til Troms fylkeskommune, for drift av Karriere Troms – Midt og Sør-Troms. Formålet med tilskuddet er å tilby sivil karriereveiledning til militært personell og førstegangstjenestegjørende som har sitt tjenestested i Nordland, Troms og Finnmark. Det fylkeskommunale karriereveiledningstilbudet er ikke dimensjonert til å ivareta militært personell i tillegg til den øvrige befolkningen. Tilskuddet skal bidra til at Troms fylkeskommune kan tilby karriereveiledning ved tjenestestedet, tilsvarende det den tjenestegjørende ville fått i sin hjemkommune.

Videre innebærer samarbeidsavtalen med Karriere Troms, Midt- og Sør-Troms drift av et eget opplegg knyttet til veteraners kompetanse, herunder skadde veteraners kompetanse. Dette er en oppfølging av et av tiltakene i regjeringens tiltaksplan for anerkjennelse, ivaretakelse og oppfølging av veteraner

Samlet foreslås det bevilget 3,1 mill. kroner på posten.

Post 71 Overføringer til andre, kan overføres

Sikkerhetspolitiske tilskudd

Forsvarsdepartementet har behov for å videreutvikle sikkerhetspolitisk dialog med USA. Økt tilgang til amerikansk ekspertise, nettverk og fasiliteter bidrar til å sette lys på norske sikkerhetsutfordringer og -interesser. Forsvarsdepartementet har siden 2014 hatt et samarbeid med The Atlantic Council of the US (ACUS) og deres Scowcroft Center for Strategy and Security. Samarbeidet bidrar til et verdifullt bilateralt nettverk av fagpersonell fra både sivil og militær administrasjon. Den faglige kontakten sikter mot dypere forståelse for transatlantiske sikkerhetsinteresser, med særlig fokus på nordområdene. Samarbeidet består i tilrettelegging av konferanser, møter, studiereiser, analyser og rapporter. Budsjettbehovet for ACUS i 2026 er på om lag samme nivå som i 2025. Tilskuddet utbetales i dollar, og grunnet endret valutakurs foreslås tilskuddet økt med 0,5 mill. kroner.

I tillegg forvalter Forsvarsdepartementet tilskudd til to andre amerikanske tankesmier, henholdsvis Center for a New American Security (CNAS) og Center for Strategic and International Studies (CSIS). CNAS tilrettelegger for europeisk-amerikansk forskerkontakt med fokus på Russland, der Norge inngår med ekspertise. Tilskudd fra Forsvarsdepartementet til CNAS er supplert med et tilsvarende beløp fra Utenriksdepartementet, på samme nivå som i 2025. Støtten til CSIS representerer et mangeårig norsk-amerikansk forskningssamarbeid om sentrale sikkerhetspolitiske spørsmål. I tillegg er CSIS, som del av det bilaterale samarbeidet, en tilrettelegger for faglige seminarer og møter mellom norske og amerikanske myndigheter på ulike nivå. Forsvarsdepartementet ønsker å styrke kontakten med CSIS, og foreslår derfor å øke tilskuddet med 0,1 mill. kroner i 2026.

Støtte til frivillige organisasjoner på forsvarsområdet

Forsvarsdepartementet tildeler tilskudd til frivillige organisasjoner for å stimulere til at samfunnet bidrar til og støtter opp om Forsvarets mål og virksomhet, samt bidrar til økt kunnskap om, og forståelse for, norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Organisasjoner og virksomheter som bidrar til dette kan søke om midler fra denne tilskuddsordningen. Tilskuddsmottakere må være registrert i Frivillighetsregisteret. Øvrige bestemmelser for tildeling fremgår av forskrift om tilskudd til frivillig aktivitet på forsvars- og sikkerhetsområdet.

For tilskuddsåret 2024 tildelte Forsvarsdepartementet om lag 74,8 mill. kroner i tilskuddsmidler til 22 frivillige organisasjoner over denne tilskuddsordningen. Forsvarsdepartementet vurderer at de tildelte midlene ble anvendt etter tilskuddsordningens formål og bidrar til å understøtte frivillig aktivitet for forsvarssektoren.

Bevilgningen til ordningen foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2025.

Nasjonalt opplysningsbyrå i tilfelle krig og annen væpnet konflikt

I tråd med Genèvekonvensjonene III og IV av 12. august 1949, om henholdsvis behandling av krigsfanger og beskyttelse av sivile i krigstid, samt Tilleggsprotokoll I av 1977 til Genèvekonvensjonene, har statspartene en plikt til å etablere og drifte et nasjonalt opplysningsbyrå. Dette skal opprettes straks etter fiendtlighetenes åpning eller okkupasjon, og skal motta og videresende opplysninger om krigsfanger og beskyttede personer som befinner seg i statens makt. Norges Røde Kors påtok seg i 2007 dette ansvaret på vegne av Norge, etter avtale med Forsvarsdepartementet. Departementet er i dialog med Røde Kors for å gjennomgå ordningen og tilpasse den til nye krav. Det årlige tilskuddet inkluderer utgifter til å delta på møter, trening og øvelser på dette området.

Tilskuddet til Nasjonalt opplysningsbyrå foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2025.

Stiftelsen Akershus festning for kunst og kultur

Stiftelsen Akershus festning for kunst og kultur (SAKK), også kalt Karpedammen Scene, ble etablert av Forsvarsdepartementet i 1989. Stiftelsens formål er å styrke, organisere og koordinere kulturell virksomhet på Akershus festning, med de begrensninger festningen har som et verneverdig, historisk og militært område i sentrum av Oslo. Samarbeidet med andre kulturinstitusjoner står sentralt. Videre har stiftelsen en målsetting om å styrke kunnskapen om Norges historie og å åpne festningsområdet ytterligere for kunst- og kulturutfoldelse. Festningen er en viktig del av Oslo sentrum og skal holdes levende som byrom. Stiftelsen skal balansere forholdet mellom sivil kulturformidling på festningen og de særlige kravene som stilles for å ivareta Akershus festning som et kulturhistorisk, politisk og militært område.

Regjeringen foreslår å videreføre det enkeltstående tilskuddet til SAKK i 2026 med 3,8 mill. kroner.

Stiftelsen KNM Narvik

Stiftelsen KNM Narvik ble opprettet i 2005, og mottok fregatten KNM Narvik i 2007. Siden den gang har stiftelsen driftet fartøyet som et museumsskip. Fregatten ligger fortøyd på militært område på Karljohansvern i Horten. Fregatten vedlikeholdes og driftes av stiftelsen, ved hjelp av Venneforeningen KNM Narvik. Stiftelsen har utarbeidet et treårig konsept, Marinens veteranskip, for å innlemme flere fartøyer i gjenstandssamlingen. Arbeidet med å innlemme fartøyene skjer i samarbeid med blant annet Forsvarshistorisk museum og Forsvaret.

I 2024 og i 2025 ble Stiftelsen KNM Narvik tildelt 2,5 mill. kroner i et enkeltstående tilskudd som et bidrag for å realisere konseptet. 2026 markerer sluttfasen av realiseringen.

Regjeringen foreslår et enkeltstående tilskudd til Stiftelsen KNM Narvik i 2026 på om lag samme nivå som i 2025 som et bidrag i sluttfasen av realiseringen av Marinens veteranskip.

FN-relatert virksomhet

Forsvarsdepartementet avsetter årlig midler til arrangementer, tiltak og prosjekter som understøtter FNs reformprosess, saker som er av viktighet for Norge og andre formål som gir Norge synlighet i FN.

Det ble i 2025 tildelt midler til prosjekter som støtter opp under FNs reformprosess, og det tas sikte på å videreføre støtten på om lag samme nivå for 2026 (3,6 mill. kroner). Videre tas det sikte på en tilsvarende innretning på støtten som tidligere år. Norge har prioritert støtte til å bedre personellsikkerheten, effektivisere FNs styrkegenereringsprosess, fremme bruk av ny teknologi samt løfte genderarbeidet, herunder å styrke innsatsen mot konfliktrelatert seksualisert vold. Samtidig er det viktig at det også settes av noe midler som gir fleksibilitet til å dekke støtte til relevante arrangementer og tiltak av viktighet for Norge, herunder å styrke det nordiske samarbeidet om fredsbevaring.

Forvaltningsutgifter Investinor

Regjeringen foreslår å videreføre forvaltningsutgifter hos Investinor knyttet til ivaretakelse av forvaltningsansvaret for Norges deltakelse i NATO Innovasjonsfond på samme nivå som i saldert budsjett for 2025 (1,8 mill. kroner). Det vises videre til den overordnede omtalen av innovasjonsfondet, samt omtale av risikokapital på kap. 1700, post 53 og omtale av kapitalinnskudd på kap. 1700, post 90.

Til sammen foreslås det bevilget 99,2 mill. kroner på posten.

Post 72 Tilskudd til Norges forskningsråd, kan overføres

I 2025 etablerte Forsvarsdepartementet og Kunnskapsdepartementet en felles satsing som skal styrke forskningen på kvanteteknologi med 70 mill. kroner i året. Regjeringen startet i 2025 også arbeidet med en nasjonal strategi for kvanteteknologi, og satsingen skal bidra til å realisere strategien. Se også omtale under kap. 285, post 71 i Prop. 1 S (2024–2025) fra Kunnskapsdepartementet.

Regjeringen foreslår en videreføring på om lag samme nivå som saldert budsjett 2025 av tilskudd til Norges forskningsråd innenfor forskning på kvanteteknologi, forskning på muliggjørende teknologier som er spesielt sentrale for forsvarssektoren, samfunnssikkerhetsforskning og støtte for norske bedrifters søknader til det europeiske forsvarsfondet (EDF). Regjeringen foreslår en ramme på 40,5 mill. kroner i 2026 og en tilsagnsfullmakt i 2026 på 183,3 mill. kroner knyttet til videreføringen av tilskuddsordningene.

I tråd med langtidsplanen for forsvarssektoren 2025–2036 (Prop. 87 S (2023–2024)) og stortingsmeldingen om forskningssystemet (Meld. St. 14 (2024–2025)) skal flere FoU-midler lyses ut på konkurransebaserte arenaer. Derfor foreslår regjeringen å øke tilskuddet til Norges forskningsråd for å etablere nye FoU-satsinger som beskrevet i langtidsplanen for forsvarssektoren.

Regjeringen foreslår å styrke forskningen på brobyggende kunnskapsutvikling på tvers av forsvar, sikkerhet og beredskap, og å samordne FoU-innsatsen innenfor totalforsvar og sammensatte trusler gjennom Norges forskningsråd, slik at den årlige bevilgningen på sikt blir om lag 37,5 mill. kroner høyere enn saldert budsjett 2025. Formålet er å gi prioritet til kunnskapsutvikling om tverrsektorielle problemstillinger på tvers av forsvar, sikkerhet og beredskap, i en nasjonal og nordisk ramme. Særlig prioritet skal gis til sammensatte trusler, nasjonale sårbarheter, og å se sivil motstandskraft i sammenheng med Forsvarets operative evne. Midlene skal også følge opp regjeringens målsetting om å etablere en arena på tvers av militær og sivil sektor som bidrar til bedre samordning av forskningsinnsatsen innenfor totalforsvar og sammensatte trusler.

Videre foreslår regjeringen å styrke forskningen på et datadrevet forsvar gjennom Norges forskningsråd, slik at den årlige bevilgningen på sikt blir om lag 20,4 mill. kroner høyere enn saldert budsjett 2025. Formålet er å utnytte potensialet i de store datamengdene som produseres til å utvikle forsvarsevnen og motstandsdyktigheten i samfunnet. Flerbrukspotensialet er stort innenfor dette området og det er synergier mot den allerede igangsatte nasjonale satsingen på kunstig intelligens på sivil side. Dette er også en oppfølging av Strategi for kunstig intelligens for forsvarssektoren.

Som for alle forskningssatsinger tar det tid å trappe opp aktiviteten til planlagt nivå. Derfor foreslår regjeringen en bevilgning på 7,0 mill. kroner og en tilsagnsfullmakt på 262,3 mill. kroner til de nye satsingene. Midlene vil bli en del av en større forskningssatsing på forsvarsevne, sikkerhet og beredskap sammen med Kunnskapsdepartementet, og i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet. Satsingen skal ha tre spor som følger de strategiske hovedprioriteringene i den nasjonale sikkerhetsstrategien som regjeringen lanserte tidligere i 2025. Satsingen skal gå over fem år, med mulighet for tre års forlengelse.

Samlet foreslås det bevilget 49,2 mill. kroner på posten og en tilsagnsfullmakt på 450 mill. kroner.

Post 73 Forskning og utvikling, kan overføres

Støtte til utvikling av norsk forsvarsteknologi

Den gjensidige relevansen mellom sivil forskning og forsvarsforskning øker. Norske bedrifter kan søke Forsvarsdepartementet om midler til samarbeidsprosjekter mellom forsvarssektoren og industrien. Samarbeidsordningen er et sentralt tiltak i den forsvarsindustrielle strategien og er et viktig bidrag til nyskapning og arbeidsplasser. Strategien inneholder blant annet åtte teknologiske kompetanseområder som Forsvarsdepartementet prioriterer når søknadene vurderes.

Søknader som blir godkjent blir fulgt opp av Forsvarets forskningsinstitutt, som ivaretar det faglige og merkantile ansvaret for slike samarbeidsprosjekter. Prosjektene varer normalt fra ett til fire år, og vil i de fleste tilfeller innebære utvikling av prototyper.

Forsvarsdepartementet arbeider med å forskriftsfeste ordningen. Tilskuddsordningen foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett 2025.

Forsvarsdepartementet foreslår å øke tilsagnsfullmakten på kap. 1700, post 73, med 120,0 mill. kroner fra 380,0 mill. kroner til 500,0 mill. kroner. Økningen skyldes behov for å ta høyde for økte tilskudd knyttet til FoU-løftet i langtidsplanen.

Støtte til sikkerhets- og forsvarspolitisk forskning

I lys av den alvorlige sikkerhetspolitiske og militære situasjonen, med stor politisk og militær endringstakt, er behovet for tilgang på kunnskapsgrunnlag gjennom kompetente sikkerhetspolitiske fagmiljøer økende. Satsing på sikkerhets- og forsvarspolitisk forskning er forankret i gjeldende langtidsplan for forsvarssektoren, og reflekterer et flerårig arbeid for å bygge opp og fornye det forskningsbaserte kompetansemiljøet for sikkerhetspolitikk i Norge, i tillegg til å søke mer kunnskap om relevante forhold innenfor totalforsvaret, samfunnssikkerhet og beredskap. Satsingen inkluderer mer langsiktig grunnforskning gjennom tildeling av doktorgrad- og postdoktorgradstipendier, enkeltprosjekter med fokus på relevante sikkerhets- og forsvarspolitiske problemstillinger, et sikkerhetspolitisk program med vektlegging av nasjonal sikkerhetspolitikk og et program for sikkerhetspolitisk forskning på Kina og Asia. Ordningen omfatter tre delmål:

1. Stimulere faglige kompetansemiljøer på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området.

2. Gjennom forskningsbasert formidling bidra til styrket kunnskap og innsikt i offentligheten.

3. Bidra til å kunnskapsgrunnlag for policyutforming og planarbeid i forsvarssektoren.

Herunder er det fastsatt følgende åtte overordnede faglige tildelingskriterier for ordningen:

1. Utvikle kunnskap om norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, inkludert evne til å gi kunnskap om og innsikt i problemstillinger som Norge står overfor.

2. Utvikle kunnskap om internasjonale rammebetingelser og hvordan disse påvirker Norges internasjonale stilling og sikkerhet.

3. Kompetansebygging og styrking av det norske fagmiljøet om statlige og ikke-statlige aktører og endrede geopolitiske konstellasjoner.

4. Utvikle kunnskap om utviklingen av krigens folkerett og andre aktuelle rettslige spørsmål knyttet til militære operasjoner.

5. Økt kunnskap om og innsikt i endringer i sikkerhetssituasjonen og konsekvensene for Forsvaret.

6. Utvikle kunnskap om bakgrunnsfaktorer, dynamikk og skillelinjer i norsk politikk på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området.

7. Bidra til et opplyst sikkerhets- og forsvarspolitisk ordskifte i Norge.

8. Bidra til doktrine- og kunnskapsutvikling og det sikkerhetspolitiske grunnlaget for langtidsplanlegging i Forsvaret.

9. Ordningen foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett 2025.

Samlet foreslås det bevilget 166,5 mill. kroner på posten.

Post 78 Norges tilskudd til NATOs og internasjonale driftsbudsjetter, kan overføres

I posten inngår blant annet Norges bidrag til driftsbudsjettene i NATO, inkludert drift av kommandostrukturen og overvåkings- og kommunikasjonssystemer. Dette inkluderer blant annet driftsutgiftene knyttet til samarbeidet innenfor NATO Airborne Early Warning and Control (NAEW&C), NATO Alliance Ground Surveillance (AGS), NATO Communications and Information Agency (NCIA) og NATO Support and Procurement Agency (NSPA) med tilhørende programmer. Posten dekker også øving av NATO-styrker, pensjonsutbetalinger og den fellesfinansierte delen av NATO-ledede operasjoner. Videre dekker posten Forsvarsdepartementets utgifter forbundet med Norges tilknytning til materiellsamarbeidet innenfor rammen av det forsvarspolitiske samarbeidet i EU og nordisk forsvarssamarbeid (NORDEFCO), samt til flernasjonalt samarbeid innenfor områdene strategisk lufttransport og lufttanking (SAC og MRTT). Under toppmøtet i Madrid 2022 vedtok man et økt ambisjonsnivå for NATO og en årlig økning av NATOs driftsbudsjett med 10 pst. årlig (pluss inflasjonsjustering) frem til 2030. Dette utgjør en økning for 2026 med 35,8 mill. kroner fra saldert budsjett 2025. I tillegg kommer priskompensasjon på 43,8 mill. kroner.

Flernasjonale programmer i NATO og andre organisasjoner

De viktigste flernasjonale programmene som Norge deltar i innenfor NATO og andre organisasjoner er luftbåren tidligvarsling og kontroll (NATO Airborne Early Warning and Control Force, NAEW&CF (AWACS)), NATO ISR Force (NISRF) (tidligere NATO AGS Force), Multirolle-tankfly (Multi-National Multi-Role Tanker Transport Fleet, (MMF/MRTT)) samt strategisk lufttransport (Strategic Airlift Capability (SAC)). Norges andel av utgifter til drift av disse programmene dekkes over kap. 1700, post 78. Deltagelse i nye programmer eller større modernisering av systemer i drift belastes kap. 1760, post 45 og omtales der om det er aktuelt.

NAEW&C Force er et nøkkelelement i alliansens felles integrerte luftforsvar. I nærmere 40 år har den stående NATO-eide styrken med avanserte AWACS-overvåkingsfly og tilhørende støttesystemer gitt tilgang til nødvendig varslings- og kontrollkapasitet. Programmet består i dag av 16 medlemsland, herunder Norge. Overvåkningsflyene planlegges utfaset i 2035 etter mer enn 50 års tjeneste for alliansen. Anskaffelse av en erstatter for dagens fly er til vurdering i NATO. En avklaring av veien videre kan forventes i løpet av 2026.

NATO ISR Force opererer i dag fem Global Hawk droner for luftbåren bakkeovervåking. Styrken er et knutepunkt for NATOs innhenting, analyse og distribusjon av informasjon. Det skjer både ved bruk av dronene og ved å benytte seg av informasjon levert fra andre kilder. NATO vurderer behovet for å utvide sin evne til luftbåren overvåking med en maritim kapasitet og en fremskutt operasjonsbase i Nord-Europa. Norge er ett av flere mulige land for en slik base. En nærmere avklaring av veien videre kan forventes i løpet av 2026.

MMF er et samarbeid mellom åtte land, inkludert Norge, og er viktig for å kunne dekke Forsvarets behov for luft-til-luft-tanking, men også transport av personell og last, i tillegg til strategisk medisinsk evakuering. Sverige og Danmarks inntreden i samarbeidet fra 2025 betyr en kapasitetsøkning i programmet fra 10 til totalt 12 A-330 MRTT fly, samt en planlagt etablering av en fremskutt base i Danmark. Norges andel i programmet gir 100 flytimer, og det er undertegnet en intensjonsavtale mellom de nordiske deltakernasjonene som grunnlag for samarbeid for å dekke behovet for luft-til-luft-tanking i nord-regionen.

SAC-programmet er viktig for å dekke Forsvarets strategiske lufttransportbehov. Styrken består av tre C-17 transportfly lokalisert i Ungarn. Norge deltar som en av tolv medlemsnasjoner. For bidraget mottar Norge ca. 400 flytimer årlig.

Multinasjonalt samarbeid knyttet til innovasjon, forskning og utvikling

Norsk deltakelse i det europeiske forsvarsfondet (EDF) er en del av regjeringens forsvarsindustrielle strategi. EDF er et flerårig EU-fond som skal stimulere til standardisering og felles utvikling av militære kapasiteter. EDF dekker både forskning og utvikling. Deltakelse gir tilgang i tidligfase på felles kapabilitetsutvikling i EU og strategisk plassering av norsk industri i verdikjeden til den europeiske forsvarsindustribasen. Dette er viktig for å bidra til at EDF-prosjekter også er relevante for norske kapabilitetsbehov. Norges årlige bidrag til EDF er i overkant av 300 mill. kroner. Regjeringen foreslår en videreføring på om lag samme nivå som saldert budsjett 2025 for virkemiddelapparatet for EDF. EDFs fjerde årlige tildeling ble offentliggjort i mai 2025, hvor 16 prosjekter med norsk deltakelse vant frem og hvorav to er under norsk ledelse. Norske virksomheter er nå involvert i hele 67 prosjekter i EDF, med et samlet estimert budsjett på i overkant av 24 mrd. kroner. Norske aktører mottar om lag 1,7 mrd. kroner av denne tildelingen.

Som en del av NATOs 2030-agenda for å øke innovasjonstakten i alliansen, vedtok de alliertes stats- og regjeringssjefer på NATO-toppmøtet i 2021 å opprette The Defence Innovation Accelerator for the North Atlantic (DIANA). Gjennom dette har Norge forpliktet seg til deltakelse i og finansieringen av DIANA. Den norske andelen i 2026 utgjør 12,1 mill. kroner.

FD foreslår å øke tilsagnsfullmakten på kap. 1700, post 78, fra 120 mill. kroner til 200 mill. kroner. Det forventes en betydelig økning i behovet for virkemidler i EDF, med bakgrunn i utvikling av prosjekter med mer komplekse systemer og teknologisk modenhet.

Innenfor posten foreslås det også en rekke tiltak for styrket produksjonskapasitet i Norge. Innenfor Nansen-programmet foreslås det disponert 150 mill. kroner til medfinansiering av Act in Support of Ammunition Production (ASAP)-prosjekter for utvidet produksjonskapasitet i Norge. Det legges også opp til å finansiere tiltak for økt produksjonskapasitet i Norge for 110 mill. kroner.

Tilskudd til økt produksjonskapasitet

I 2025 vil forsvarsbedriftene Kongsberg Defence & Aerospace, Nammo AS og Chemring Nobel AS kunne søke om støtte til økt produksjonskapasitet. Bedriftene er utvalgt fordi de produserer henholdsvis luftvern, rakettmotorer og artilleriammunisjon og avansert militært sprengstoff. Dette er definert som prioriterte satsingsområder i regjeringens veikart for økt produksjonskapasitet og det er snakk om produkter for Ukrainas forsvarskamp der norsk industri er blant få leverandører i vesten.

Regjeringen foreslår å tildele tilskudd til de tre aktørene innenfor en samlet ramme på inntil 450 mill. kroner, med forventet utbetaling på om lag 150 mill. kroner årlig fordelt på hhv. 2025, 2026 og 2027. Tilskuddene skal gi støtte til økt produksjonskapasitet ved å utløse prosjekter som ellers ikke ville blitt realisert. De enkeltstående tilskuddene skal støtte prosjekter der det sikkerhetspolitiske bakteppet krever rask oppskalering, men der bedriftene opplever en større usikkerhet rundt langsiktig etterspørsel. Tilskuddene skal utløse investeringer i tidskritiske kapasiteter for ukrainsk, norsk og andre alliertes forsvarsevne. Nedre grense for hvert tilskudd settes til 50 mill. kroner. Relevans for Ukraina, produksjonsøkning, kostnad og kostnadseffektivitet, leveringsplan og gjennomførbarhet, innovasjon og tidsramme for prosjektforslagene, vil inngå i vurderingen av hvilke tilskudd som gis til de tre aktørene. Det settes derfor av 150 mill. kroner innenfor den militære delen av Nansen-programmet, til utbetalinger for tildelte tilskudd i 2026.

Enkeltstående tilskudd – Nammo AS

Regjeringen foreslår å tildele 150 mill. kroner i 2026 til etableringen av ytterligere rakettmotorproduksjon ved Nammo AS av en total flerårig ramme på til sammen 500 mill. kroner til tiltaket. Midlene skal brukes til å bestille produksjonsutstyr med lang ledetid. Formålet med tilskuddet er å gi Nammo AS muligheten til å gå til innkjøp av produksjonsutstyr for en fjerde rakettmotorlinje. Kriteriene for tildeling er at Nammo AS bruker tilskuddet for å bygge opp en slik kapasitet og Nammo må rapportere på framdrift underveis og i etterkant av utbetaling for å dokumentere at tilskuddet er brukt i henhold til formålet. Rapportering og oppfølging fra Forsvarsdepartementet vil bidra til oppfølging og kontroll.

Enkeltstående tilskudd – Chemring Nobel AS

Regjeringen foreslår å tildele 33 mill. kroner til Chemring Nobel AS for oppbygging av heksamin-produksjon i Norge av en total ramme på 100 mill. kroner til tiltaket. Formålet med tilskuddet er å bidra til at Chemring Nobel AS kan bygge opp produksjon av heksamin hos Dynea AS. Heksamin er en viktig innsatsfaktor for sprengstoff framstilt av Chemring Nobel. Chemring Nobel AS må underveis og i etterkant rapportere framdrift og resultater til Forsvarsdepartementet, for å bidra til oppfølging og kontroll.

Det foreslås bevilget 1 780,2 mill. kroner på posten.

Post 79 Militær støtte til Ukraina, kan overføres, kan nyttes under kap. 1710, post 01 og 47, kap. 1720, post 01 og kap. 1760, post 01 og 45

Regjeringen foreslår å opprette et eget budsjettkapittel for militær støtte til Ukraina. Midlene foreslås omdisponert til det nye budsjettkapittelet, se omtale under kap. 1750.

Post 90 Kapitalinnskudd, NATO innovasjonsfond

Staten har flere ordninger hvor næringslivet kan få tilgang på egenkapital, lån og garantier. Som følge av lavere avkastning enn forventet i de første rundene med såkornfond og direkteinvesteringer, har man de senere årene lagt til grunn en fordeling av nye bevilgninger med 65 prosent som lånetransaksjon og 35 prosent som ordinær utgift for denne typen virkemidler. NATO innovasjonsfond delfinansieres derfor som lånetransaksjon. Det vises videre til den overordnede omtalen av innovasjonsfondet på post 53 og forvaltningsutgifter på post 71. Siden innskuddet betales i euro foreslås bevilgningen økt med 2,9 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2025.

Samlet foreslås det bevilget 27,1 mill. kroner på posten.

Kap. 4700 Forsvarsdepartementet

Post 01 Driftsinntekter

Posten omfatter i hovedsak inntekter vedrørende viderefakturering av husleie og andre driftsutgifter.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 1,8 mill. kroner, hvorav 1,3 mill. kroner er knyttet til økte inntekter fra salg av internrevisjonstjenester fra Forsvarsdepartementets internrevisjon til Forsvarshistorisk museum.

Post 85 Utbytte

Bevilgningen på posten foreslås flyttet til kap. 5645 Rygge 1 AS, post 85 (ny) Utbytte.

Kap. 5645 Rygge 1 AS

Post 85 (Ny) Utbytte

Det foreslås en bevilgning på 15,0 mill. kroner knyttet til forventet utbetaling av aksjeutbytte fra Rygge 1 AS i 2026. Bevilgningen på posten foreslås flyttet fra kap. 4700 Forsvarsdepartementet, post 85 Utbytte.

Kap. 1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Budsjettkapitlet dekker blant annet bevilgning til forvaltning, drift, vedlikehold, utskiftinger og utvikling av forsvarssektorens eiendommer, bygg og anlegg, samt investeringer i renovering av eksisterende bygg og anlegg i tillegg til nybygg.

Formålet med etaten Forsvarsbygg er å gi råd om, fremskaffe, forvalte og avhende eiendom, bygg og anlegg (EBA) i forsvarssektoren på en bærekraftig og effektiv måte. Eiendom, bygg og anlegg er et viktig bidrag i understøttelsen av Forsvarets operative evne og legger til rette for at det er gode bo- og arbeidsforhold til vernepliktige og ansatte. Forsvarsbygg er en beredskapsorganisasjon og tar aktivt del i understøttelsen av nasjonale og allierte operasjoner i Norge. Forsvarsbygg støtter Forsvaret gjennom beredskapsplaner, operativt planverk og i forberedelse og gjennomføring av øvelser. Forsvarsbygg er på denne måten avgjørende for et velfungerende totalforsvar.

Videre forvalter Forsvarsbygg de kulturhistoriske eiendommene på vegne av forsvarssektoren og har i tillegg en sentral rolle i forsvarssektorens oppfølging av klima- og miljøstrategien for sektoren.

Status i Forsvarsbygg

Forsvarsbygg forvalter landets største offentlige eiendomsportefølje på totalt ca. 4,1 mill. kvm, fordelt på over 12 908 bygg, spredt over hele landet.

Forsvarsbygg gjennomførte i 2024 drift og vedlikeholdstiltak for 1,15 mrd. kroner. Forsvarsbygg har prioritert komponentutskiftinger og vedlikeholdstiltak som støtter Forsvarets basestruktur som har stor betydning for forsvarssektorens operative evne og beredskap. I tett samarbeid med Forsvaret ble det gjennomført vedlikeholdstiltak på bygg hvor menige og soldater bor, hvorav 1 300 soldater fikk økt kvalitet i boforholdene i 2024. Forsvarsbygg leverer infrastruktur, materiell og utstyr til etablerte camper for alliert trening og øving. Anskaffede plasthaller og modulbygg gir økt mottakskapasitet og beredskap, som også fører til lavere utgifter for allierte ved opphold i Norge.

I 2024 hadde Forsvarsbygg 651 større og mindre aktive investeringsprosjekter i ulike faser over hele landet til gjennomføring. Forsvarsbygg avsluttet i 2024 prosjekter til en samlet sluttkostnad på 1,76 mrd. kroner. 2024 var preget av økt produksjon og omsetning på investeringsområdet, som gjennom året fikk økt bevilgning med om lag 1,2 mrd. kroner. Dette førte til økning i antall bygg og renovering av personellrelatert eiendom, bygg og anlegg. I tillegg bidro dette til flere bygg og operative flater til alliert øving, trening og mottak. Forsvarsbyggs regnskap viser en anvendelse av 5,9 mrd. kroner av totalt 6,1 mrd. kroner som ble bevilget til investeringsposten i 2024. Økte fullmakter, økt oppdragsmengde og et godt samarbeid i sektoren var kritiske suksessfaktorer for dette.

Forsvarsbygg avhender eiendommer som sektoren ikke lenger har behov for. Avhendingen omfatter alt fra salg til miljøopprydding og tilrettelegging for sivilt bruk. I 2024 avhendet Forsvarsbygg 15 874 kvadratmeter.

Forsvarsbygg forvalter forsvarssektorens kulturhistoriske eiendommer med mål om å ivareta kulturminner og forene vernehensyn med optimal bruksfunksjon. Forsvarsbygg forvalter og utvikler de nasjonale festningsverkene som en selvstendig portefølje. En hovedmålsetting er å nå langtidsplanens ambisjon om redusert vedlikeholdsetterslep på kulturminner av særlig nasjonal verdi.

Hovedprioriteringer 2026

Hovedprioriteringer i 2026 vil være å fortsette å redusere vedlikeholdsetterslepet og gjennomføre nye investeringsprosjekter på en effektiv måte, i samarbeid med Forsvaret og i samsvar med sektorens planer.

Områdegjennomgangen for eiendom, bygg og anlegg i forsvarssektoren

Det ble i 2023 igangsatt et arbeid med en områdegjennomgang for eiendom, bygg og anlegg i forsvarssektoren. Gjennomgangen ble ferdigstilt 23. april 2024 og overlevert Forsvarsdepartementet og Finansdepartementet i mai samme år. Områdegjennomgangen identifiserte flere positive forhold med dagens forvaltning av eiendom, bygg og anlegg, herunder at forvaltningen i stor grad etterlever nasjonale lover og forskrifter som pålegger krav til bygningsmassen og ytelse. Videre er det positivt at prosessene for utarbeidelse av langtidsplanen for forsvarssektoren og fagmilitært råd i større grad er samkjørte enn tidligere og at registrering av teknisk tilstand følger av godt utarbeidede prosesser og rutiner og benyttes aktivt i forvaltningen av EBA. Samtidig pekte rapporten på noen utfordringer. Husleien dekker ikke kostnadene til verdibevaring av eiendom, bygg og anlegg, og vedlikeholdsetterslepet har økt betydelig over tid. Kostnadene ved forvaltningen er ikke tilstrekkelig synliggjort. Rollefordelingen mellom aktørene eier, bruker og forvalter er ikke klar nok, og det er til dels ulik oppfatning av egen og andres roller, ansvar og myndighet. Langtidsplanen legger opp til en styrking av tiltak som henter inn vedlikeholdsetterslepet, og bevilgningen ble økt med 568,7 mill. kroner i Saldert budsjett 2025.

Forsvarsdepartementet ser oppfølgingen av områdegjennomgangen i sammenheng med sektorens reformprogram. Sentrale elementer i reformarbeidet er tydeligere mål i sektoren, mer helhetlig beslutningsgrunnlag basert på fakta, mindre fragmentering, tydeligere oppgavefordeling og ansvar samt økt styring og kontroll. Etter ferdigstillelse av områdegjennomgangen ble det gjennom reformarbeidet besluttet at Forsvaret fra 1. januar 2025 fikk ansvaret for styring av den delen av investeringsporteføljen som påvirker Forsvarets virksomhet og strukturutvikling, innenfor mål og rammer gitt av Forsvarsdepartementet.

Forsvarsdepartementet legger til grunn den grunnleggende arbeidsdelingen mellom etatene som innebærer at Forsvarsbygg fortsatt skal ha ansvaret for verdibevaring gjennom forvaltning, drift og vedlikehold og at Forsvaret har ansvaret for investeringer som er nødvendige for å dekke Forsvarets behov. Forsvarsdepartementet vil tydeliggjøre dette i justeringer i hovedinstrukser til etatene. I praksis innebærer dette at departementet klargjør at Forsvarsbygg har ansvaret for ivaretagelse og forbedring for å heve eller levetidsforlenge tilstanden til eksisterende eiendom, bygg og anlegg, også dersom disse tiltakene innebærer bruk av investeringsmidler. Forsvaret har ansvaret for investeringsbeslutninger for ny eiendom, bygg og anlegg, i tråd med fullmaktene fra Stortinget for investeringsprosjekter. Med denne ansvarsdelingen tydeliggjøres etatenes roller og ansvarsområder og den enkelte etat vil gis et helthetlig ansvar for sine kjerneoppgaver. Forsvarsdepartementet legger også opp til å klargjøre fullmaktene knyttet til beslutninger av innleie og investeringer i eiendom, bygg og anlegg som dekker andre etaters behov.

For å lykkes med disse endringene er det avgjørende at det jobbes videre med samhandlingen i sektoren, og det er i områdegjennomgangen også foreslått en rekke forbedringstiltak knyttet til den faglige EBA-forvaltningen. Dette er blant annet knyttet til å forberede planleggingsprosessene på strategisk nivå, utarbeide en EBA-strategi, øke bruken av datamodeller og digitale analysemodeller og øke bruken av standardløsninger. Disse forslagene følges opp i samarbeid mellom etatene i forsvarssektoren.

Forvaltningsoverføring av Bankplassen 4

Eiendommen har stått tom en periode og forsvarssektoren har behov for eiendommen som et ledd i et større arbeid med å effektivisere sektorens eiendom, bygg og anlegg i og rundt Oslo. Eiendommen vil bli vederlagsfritt forvaltningsoverført fra Statsbygg til Forsvarsbygg. Forvaltningsoverføringen er omtalt i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets Prop. 1 S for budsjettåret 2026.

Post 01 Driftsutgifter, kan overføres

Posten omfatter Forsvarsbyggs utgifter knyttet til forvaltning, drift, vedlikehold, utskiftinger og utvikling av forsvarssektorens eiendom, bygg og anlegg, inkludert bygninger og festningsmurer på festningene. Videre omfatter posten blant annet utgifter til miljøtiltak, beredskapsarbeid, tilrettelegging for allmenn verneplikt og oppdrag som gjennomføres for andre virksomheter.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 1 225,4 mill. kroner, hvorav 207,6 mill. kroner er pris- og lønnskompensasjon og 998,4 mill. kroner er tekniske endringer. De tekniske endringene består av tekniske omdisponeringer til og fra andre poster på forsvarsbudsjettet, samt endringer i utgifter som finansieres av inntekter og gjelder NATO-prosjekter, husleie og betaling for ulike tjenester fra etater i sektoren til Forsvarsbygg. Den foreslåtte bevilgningen vil også bidra til å dekke forvaltningsoppgaver for å understøtte amerikanske infrastrukturinvesteringer som en del av forsvarssamarbeidet mellom Norge og USA. Det foreslås å øke bevilgningen med 19,5 mill. kroner til personellopptrapping for å styrke gjennomføringsevnen i investeringsprosjekter og den forvaltningsmessige kompetansen med bakgrunn i opptrappingen i langtidsplanen.

Økt bestillingsfullmakt

Det foreslås å videreføre bestillingsfullmakten opprettet ifb. Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett 2025 (jf. Prop. 146 S (2025–2025)). Bestillingsfullmakten omfatter flerårige forpliktelser for vedlikehold/prosjekter der det ikke foreligger en kostnadsramme fra Stortinget. Som følge av økt omfang av nye forpliktelser som forventes pådratt i 2026 foreslås bestillingsfullmakten økt med 50 mill. kroner til totalt 550 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Det foreslås bevilget 8 625,6 mill. kroner på posten.

Post 47 Nybygg og nyanlegg, kan overføres, kan nyttes under kap. 1760, post 45

Posten omfatter investeringer i eiendom, bygg og anlegg som følger av prioriteringer i langtidsplanen, herunder eiendom, bygg og anlegg for å understøtte nytt materiell. Det prioriteres også å gjennomføre tiltak som er nødvendige for å ivareta arbeidsmiljø, helse, miljø og sikkerhet og andre tiltak for å oppfylle krav i lover og forskrifter, samt renovering av bygningsmassen.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 168,4 mill. kroner, hvorav 143,5 mill. kroner er knyttet til priskompensasjon. Bevilgningen på posten foreslås redusert med 242,9 mill. kroner som følge av tekniske endringer, som gjelder reduserte utgifter som motsvares av tilsvarende reduksjon i avhendigsinntekter på kap. 4710, post 47, samt reduksjon av bevilgningen knyttet til nytt hovedbygg på Jan Mayen i henhold til planlagt fremdrift.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 267,8 mill. kroner knyttet til investeringsprosjekter innenfor eiendom, bygg og anlegg. Investeringsprosjektene er koordinert med satsingene i langtidsplanen knyttet til personellopptrapping og innfasing av nytt materiell og systemer. Det vises til nærmere omtale av prosjektene nedenfor. Økningen omfatter også en digital satsing og modernisering i Forsvarsbygg gjennom fornyelse og utvikling av IKT-systemer for understøttelse av forvalting, drift og investering i eiendom, bygg og anlegg.

Det foreslås bevilget 6 060,8 mill. kroner på posten.

Ved behandlingen av revidert budsjett 2025, jf. Innst. 540 S (2024–2025) til Prop. 146 S (2024–2025), ble det vedtatt at kap. 1710, post 47, tilføyes stikkordet «kan nyttes under kap. 1760, post 45» og at kap. 1760, post 45 tilføyes stikkordet «kan nyttes under kap.1710, post 47». Videre ble Forsvarsdepartementet gitt fullmakt til å starte opp og gjennomføre eiendoms-, bygg og anleggsprosjekter med en kostnadsramme under 1 000 mill. kroner. Forsvarsdepartementet foreslår at disse fullmaktene videreføres i 2026, jf. forslag til romertallsvedtak.

Nytt prosjekt for godkjenning

Hele landet – Tankanlegg – innfrielse av miljøkrav

Prosjektets hensikt er å gjennomføre nødvendige tiltak som innfrir myndighetskravet i forurensingsforskriften § 18-6 bokstav c, for å redusere fare for miljøskade fra Forsvarets tankanlegg ved lokasjoner som ikke tilfredsstiller kravet i dag. Prosjektet er viktig for innfrielse av myndighetskrav og for opprettholdelse av Forsvarets operative evne, samt evne til alliert mottak. Det planlegges med gjennomføring av prosjektet i perioden 2026–2030. Dette samsvarer med planlagt implementeringsplan i NATO. Prosjektet har gjennomgått ekstern kvalitetssikring (KS2).

Prosjektet er et komplisert rehabiliteringsprosjekt med mulig forurensningsproblematikk og et krevende marked med graderte anskaffelser. Tankanleggene må være i drift samtidig som prosjektet gjennomføres. Prosjektet har tatt høyde for en høy usikkerhet i usikkerhetsavsetningen knyttet til forhold i fjell som først kan avdekkes når prosjektet er i gjennomføringsfase.

Prosjektets styringsramme er 895 mill. kroner, inkludert innretning, merverdiavgift og gjennomføringskostnader.

Prosjektets foreslåtte kostnadsramme er 1 190 mill. kroner pr. 1. juli 2026, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Forsvarsdepartementet har gjennom NATOs investeringsprogram for sikkerhet fremmet og fått initial aksept for prosjektet.

Godkjenning av endring av kostnadsramme for pågående prosjekt

Haakonsvern – vedlikeholdsfasilitet for nye ubåter med kaianlegg

Prosjektet for vedlikeholdsfasilitet til nye ubåter med kaianlegg på Haakonsvern ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 346 S (2018−2019) til Prop. 60 S (2018−2019). Det omfattende, strategiske maritime materiellsamarbeidet med Tyskland om anskaffelse av nye ubåter inkluderer blant annet samarbeid om vedlikehold og levetidsforvaltning av de tyske 212 CD ubåtene. Anlegget er et verft for vedlikehold og reparasjon av ubåtene, samt kaianlegg og lokasjon for operative ubåter med besetning og støttepersonell. Hensikten med prosjektet er å sikre at ubåtene har tilgjengelig eiendom, bygg- og anlegg for drift, vedlikehold og øvrig understøttelse fra det tidspunktet de fases inn. Det pågående EBA-prosjektet skal understøtte vedlikehold av totalt seks ubåter av 212 CD-klassen, henholdsvis fire norske og to tyske. Det ble gjennomført ekstern kvalitetssikring av prosjektet i 2019.

Det totale antallet ubåter som skal vedlikeholdes i anlegget planlegges økt fra seks til ni. Dette, i tillegg til prisstigning og at EBA-prosjektet påvirkes av utvikling av materiellprosjektet, medfører behov for en betydelig revisjon av prosjektet.

I Prop. 1 S (2023−2024) ble Stortinget informert om at det er besluttet å endre kaiutforming og øke antall kontorplasser i bygget. Videre utvides letthallen for å ivareta behov knyttet til endret vedlikeholdskonsept. Disse endringene er godkjent av Forsvarsdepartementet innenfor prosjektets godkjente rammer. Det ble også informert om at ytterligere omfangsendringer som følge av endrede krav til ubåtene er en risiko for prosjektets økonomi. I Prop. 1 S (2024−2025) ble Stortinget informert om at omfangsendringer, hovedsakelig som følge av endrede krav til vedlikehold av ubåtene, i tillegg til lønns- og prisstigning ut over bevilget prisjustering, er en risiko for prosjektets økonomi. I tillegg vil planlagt anskaffelse av nye norske ubåter, jf. Stortingets behandling av Innst. 426 S (2023−2024) til Prop. 87 S (2023−2024) og at Tyskland skal anskaffe ytterligere fire ubåter av samme type, medføre behov for å utvide prosjektets omfang og øke den økonomiske rammen. Videre ble Stortinget informert om at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i løpet av 2025 med behov for å øke prosjektets omfang og kostnadsramme.

Per i dag har Norge og Tyskland besluttet å anskaffe totalt ti ubåter, henholdsvis fire norske og seks tyske. I revidert prosjekt legges det opp til at vedlikeholdsfasilitetens kapasitet utvides til å ivareta behovet for rullerende drift og vedlikehold av ni ubåter avhengig av fartøyenes operative behov og vedlikeholdsintervall. Grunnet geografiske begrensninger på Haakonsvern er dette anleggets maksimale kapasitet. En beslutning om anskaffelse av et økt antall norske ubåter vil ikke medføre behov for en ytterligere utvidelse av anlegget. I det tysk-norske samarbeidet planlegges også å etablere en supplerende fasilitet i Tyskland for å ivareta behovet for ytterligere vedlikeholdskapasitet.

Pågående prosjekt omfatter et bygg med to skipshaller for vedlikehold med tilhørende verksted og lager, én skroghall for ett fartøy i start/ferdigstillelse av vedlikeholdsrutine, administrasjonsbygg med kontor og møterom, kaianlegg og utomhusanlegg. Kaianlegget inkluderer skipsheis og kaihus for klargjøring av ubåtene før tokt. Utomhusanleggene omfatter transportsystem for ubåtene og infrastruktur.

Behovet for økning av omfang og kostnad i prosjektet skyldes flere faktorer. EBA-prosjektet er utviklet i parallell med materiellprosjektet og er påvirket av at ubåtene har blitt større og tyngre, og økte krav til vedlikehold og tekniske støttetjenester. Som følge av et økt antall ubåter i rullerende vedlikehold og drift, planlegges etablert en ekstra skipshall for vedlikehold, en ekstra kaiplass, utvidet areal til lager, verksted og logistikkfunksjoner, og en ekstra etasje i administrasjonsbygget. I tillegg medfører ny risikovurdering av anlegget basert på et oppdatert trusselbilde behov for økning i prosjektkostnaden. Videre har det vært prisstigning i markedet, spesielt for stål og betong, ut over tidligere årlig bevilget prisjustering i prosjektet. Det er også økte administrasjonskostnader og merkostnad knyttet til parallell bygging og drift som følge av et utvidet anlegg.

Ekstern kvalitetssikrer (EKS) gjennomførte en supplerende analyse av det reviderte prosjektet og vedlikeholdskonseptet våren 2025. Resultatene fra kvalitetssikringen ligger til grunn for den foreslåtte kostnadsrammen. Forsvarsdepartementet vil påse at det i det videre prosjektløpet iverksettes relevante tiltak knyttet til kvalitetssikrers anbefalinger om reduksjon av usikkerheten i prosjektet.

Som en del av det tysk-norske samarbeidet legges det til grunn en kostnadsdeling for de totale EBA-investeringene, inkl. den planlagte supplerende fasiliteten i Tyskland. Det pågår prosesser både med tyske myndigheter og med NATO gjennom NATOs investeringsprogram for sikkerhet om finansiering av en andel av prosjektkostnaden. Forsvarsdepartementet vil følge dette tett opp i det videre prosjektløpet.

Første trinn av prosjektet overleveres høsten 2029, koordinert med fremdriften i materiellprosjektet. Trinn 2 av prosjektet overleveres høsten 2031. Prosjektet planlegges avsluttet i 2032.

Prosjektets kostnadsramme foreslås økt med 5 176 mill. kroner fra 4 457 mill. kroner til 9 633 mill. kroner inkl. innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Pågående prosjekter – status og fremdrift

Evenes – fasiliteter for maritime patruljefly

Prosjektet for fasiliteter for P-8A Poseidon maritime patruljefly ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 346 S (2018–2019) til Prop. 60 S (2018–2019). På grunn av risiko for uønsket turbulens var det nødvendig å flytte fasilitetene lenger sørover enn den opprinnelig planlagte lokaliseringen. Ved Stortingets behandling av Innst. 339 S (2019–2020) til Prop. 78 S (2019–2020) ble prosjektets kostnadsramme følgelig økt. På grunn av sterk økning i priser på materialer og arbeid, samt høye krav til sikkerhet, ble prosjektets kostnadsramme og omfang endret ved Stortingets behandling av Innst. 403 S (2022–2023) til Prop. 94 S (2022–2023).

Byggeprosjektet omfatter etablering av hangar for de maritime patruljeflyene inklusive administrative fasiliteter, teknisk lager, samt verksteds- og lagerfasiliteter for bakkeutstyr og redningsutstyr. Prosjektet omfatter videre oppstillingsplasser utendørs, plattform for lasting av ammunisjon og utendørs spyleanlegg for flyene. Prosjektet er ennå i byggefase. Utendørsarbeider er i stor grad ferdigstilt og delvis tatt i bruk av Forsvaret. Det er forsinkelser sammenlignet med planlagt ferdigstillelse tredje kvartal 2025, i hovedsak gjelder dette arbeider knyttet til bygg. Prosjektet planlegges overlevert til Forsvaret før sommeren 2026. Inntil permanente fasiliteter for P8-A er ferdigstilt, benytter Forsvaret midlertidige løsninger.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 3 781 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Haakonsvern – ubåtrelaterte tiltak – kontinuerlig ubåtkapasitet

Prosjektet for utbåtrelaterte tiltak – kontinuerlig ubåtkapasitet på Haakonsvern ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 425 S (2023–2024) til Prop. 59 S (2023–2024). Som følge av anskaffelse av nye ubåter av 212 CD-klassen, jf. Stortingets behandling av Innst. 381 S (2016–2017) til Prop. 123 S (2016–2017) og levetidsforlengelse av Ula-klassen ubåter, jf. Stortingets behandling av Innst. 7 S (2022–2023) til Prop. 1 S (2022–2023), er det behov for relevante og effektive bygg og anlegg på Haakonsvern både for de nye ubåtene fra 2028 og for parallell drift og vedlikehold for Ula-klassen og 212 CD-klassen i perioden 2028–2034 for å sikre operativ tilgjengelighet.

I prosjektet tilrettelegges bygg og anlegg for trening, opplæring og øving av personell, samt lasting og lossing av ammunisjon. Det legges i stor grad til grunn at eksisterende arealer på Haakonsvern knyttet til Ula-klassen skal gjenbrukes og bygges om, og at det kun skal etableres en mindre andel nybygg for å dekke behovet. Prosjektet omfatter tilrettelegging av kai og ombygging og tilrettelegging av verksteder i fjell. I tillegg gjennomføres ombygging og nybygg av undervisnings- og øvingsanlegg, samt verksted og lager. Det vil være behov for parallell drift og vedlikehold både for Ula- og 212 CD-klassen i perioden 2028–2034 og relevante bygg for verksteder, øving og trening tilpasses i henhold til dette.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 355 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Porsangmoen – eiendom, bygg og anlegg for materiell

Stortinget vedtok prosjekt for eiendom, bygg og anlegg for materiell på Porsangmoen ved behandlingen av Innst. 420 S (2021–2022) til Prop. 75 S (2021–2022). Hensikten med prosjektet er å etablere garasjer og å legge til rette for gjennomføring av opplæring og vedlikehold av materiellet til Kavaleribataljonen på Porsangmoen. Prosjektet omfatter to flerbrukshaller, som er varme garasjer med areal for undervisning, troppslager og lager for personlig bekledning og utrustning. Det skal også etableres et kontorbygg med rom for undervisning av soldatene, et returpunkt med miljøstasjon og vaskefasiliteter, samt en ny løftebukk i Porsanger tekniske verksted.

Delprosjektene returpunkt med miljøstasjon og vaskefasiliteter, og ny løftebukk i Porsanger tekniske verksted er ferdigstilt og overlevert. Delprosjektet flerbrukshall med troppskontorer planlegges overlevert medio 2025. Prosjektet planlegges avsluttet innen utgangen av 2026.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 419 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Værnes – flytting av Luftforsvarets skolesenter fra Kjevik til Værnes

Prosjekt for fullføring av flyttingen av Luftforsvarets skolesenter fra Kjevik til Værnes ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 425 S (2023–2024) til Prop. 59 S (2023–2024). Hensikten med prosjektet er å effektivisere og gi ny innretting for flyteknisk utdanning og kompetanseutvikling i Luftforsvaret på Værnes og fremskaffe hensiktsmessig eiendom, bygg og anlegg for virksomheten. I tillegg etableres kvarter slik at det totale forlegningsbehovet som følger av flyttingen av Luftforsvarets skolesenter fra Kjevik til Værnes blir dekket.

Entreprisene for kvarterene og skolebygg er kontrahert. Prosjektet planlegger med overlevering av skolebygget innen september 2026. Kvarterbyggene planlegges overlevert i etapper i perioden september 2026 til desember 2026. Prosjektet planlegges avsluttet innen utgangen av 2027.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 002 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Værnes – infrastruktur

Stortinget vedtok prosjektet for infrastruktur i Værnes garnison ved behandlingen av Innst. 420 S (2021–2022) til Prop. 75 S (2021–2022). Infrastrukturen i Værnes garnison ble etablert på 1950-tallet for å dekke behovene til tidligere Værnes flystasjon. Prosjektet skal modernisere og tilpasse eksisterende infrastruktur, samt etablere ny infrastruktur i garnisonen i samsvar med behov for utbygging, samt krav i lov og forskrift. Prosjektet planlegges overlevert innen utgangen av 2026 og avsluttes ultimo 2027.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 326 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Ørland – befalskvarter

Prosjektet for befalskvarter Ørland ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 338 S (2024–2025) til Prop. 99 S (2024–2025). Hensikten med prosjektet er å erstatte kvarter på Ørland som er avstengt og under avhending grunnet HMS-relaterte forhold, samt fremskaffe flere befalskvarter for å opprettholde de operative leveransene ved flystasjonen. Totalt skal det etableres 250 befalskvarter gjennom dette prosjektet.

Etablering av personellrelatert eiendom, bygg og anlegg er viktig for å beholde og rekruttere personell og tilrettelegge for planlagt personellopptrapping. Behovet for flere kvarter er en konsekvens av etableringen av Ørland flystasjon som hovedbase i Luftforsvaret og tilhørende personellvekst for å bygge opp de kapasiteter flystasjonen skal levere. Det er også nødvendig å etablere tilfredsstillende bostandard for tjenestegjørende personell på Ørland. Prosjektet gjennomføres i perioden 2025–2029.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 743 mill. kroner inkl. innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Ørland – eiendom, bygg og anlegg for luftvern

Prosjekt for eiendom, bygg og anlegg til luftvern ved Ørland flystasjon ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 403 S (2022–2023) til Prop. 94 S (2022–2023). Prosjektet omfatter etablering av fasiliteter for Luftvernbataljonen ved flystasjonen. Prosjektet er relatert til planlagt styrking og økning av personell og materiell, samt endret modell for styrkeproduksjon. Det etableres administrasjonsbygg med kontor- og undervisningsfasiliteter, samt fasiliteter for lagring av utstyr for to luftvernbatteri. I tillegg til ny bygningsmasse omfatter prosjektet etablering av to områder som skal dekke behovet for å utføre prosedyre for «klar til strid».

Prosjektet gjennomføres i perioden 2025 til 2027, med planlagt overlevering første kvartal 2027. Prosjektet planlegges avsluttet ultimo 2027. Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 495 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Ørland – støyreduserende tiltak utenfor baseområdet

Prosjektet for gjennomføring av tiltak for å redusere støykonsekvensene for bygningsmasse med støyømfintlig bruksformål utenfor baseområdet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 381 S (2016–2017) til Prop. 123 S (2016–2017). Prosjektet innebærer å tilby innløsning av bygninger med støyømfintlig bruksformål i rød støysone, og å gjennomføre støyreduserende tiltak på bygningsmasse med støyømfintlig bruksformål i gul støysone innen utgangen av 2019, i henhold til reguleringsplanens bestemmelser for Ørland flystasjon. I tillegg skal eventuell bygningsmasse som innløses i rød støysone avhendes, sikres eller rives.

Prosjektets gjenstående arbeid er innenfor delprosjektet avhending, rivning og sikring hvor arbeidet med rivning av innløste bygg er ferdigstilt, unntatt 44 vernede bygg der det vil søkes dispensasjon om enten flytting eller rivning. Det er i den sammenheng et samarbeid med både Ørland kommune og Trøndelag fylkeskommune om å flytte 26 bygninger. Flytting og rivning av vernede bygg forventes ferdigstilt i løpet av 2026.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 891 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Nytt hovedbygg på Jan Mayen

Bred norsk sivil og militær tilstedeværelse og aktivitet er viktig for å markere norsk suverenitet og hevde norske interesser på Jan Mayen. Den eksisterende bygningsmassen er i dårlig stand. Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett for 2024, jf. Innst. 447 S (2023–2024) til Prop. 104 S (2023–2024). Prosjektet er nå i gjennomføringsfase med planlagt ferdigstillelse sommeren 2027. Byggeprosjektet omfatter et nytt hovedbygg, nye garasjer, nye naust og en ny nødforlegning, samt sanering av eksisterende bygningsmasse.

Prosjektets kostnadsramme er 1 775 mill. kroner pr. 1. juli 2026, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

I 2026 settes det av 368 mill. kroner til prosjektet, som finansieres utover de økonomiske rammene for langtidsplanen for forsvarssektoren.

Avsluttede prosjekter

Blåtind – utvikling skyte- og øvingsfelt

Ved Stortingets behandling av Innst. 270 S (2021–2022) til Prop. 78 S (2021–2022) ble det besluttet å igangsette en utvikling av Akkasæter i Blåtind skytefelt i Indre Troms. Hensikten med prosjektet er å understøtte utvikling av og tilrettelegge for alliert trening og øving i forsvarssektorens skyte- og øvingsfelt i Indre Troms. Med bedre fasiliteter i Blåtind skytefelt vil tilgjengeligheten og kapasiteten i forsvarssektorens totale skyte- og øvingsfelt i Indre Troms økes, både for nasjonale og allierte styrker. Bygningsmessige tiltak for infrastruktur, forlegningsbygg og teknisk bygg ferdigstilles medio 2025.

Prosjektet planlegges ferdigstilt innenfor gjeldende prisjusterte kostnadsramme pr. 1. juli 2025 på 473 mill. kroner.

Eggemoen – nytt bygg for Forsvarets satellittstasjon

Prosjektet for nytt bygg for Forsvarets satellittstasjon på Eggemoen ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2017–2018) til Prop. 1 S (2017–2018). Ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2019–2020) til Prop. 1 S (2019–2020) ble prosjektets kostnadsramme og omfang endret. Ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2023–2024) ble prosjektets kostnadsramme ytterligere utvidet. Hensikten med prosjektet er å utvide og oppgradere satellittstasjonen, som er viktig for å opprettholde Forsvarets operative evne. Prosjektet omfatter nytt teknisk bygg, etablering av ny teknisk infrastruktur for antenner og tiltak for å ivareta grunnsikringen av objektet.

Prosjektet planlegges ferdigstilt i løpet av høsten 2025, innenfor gjeldende prisjusterte kostnadsramme på 431,1 mill. kroner inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Evenes – fornyelse og oppgradering av infrastruktur

Stortinget vedtok prosjektet for fornyelse og oppgradering av infrastruktur med energisentral ved behandlingen av Innst. 359 S (2027–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Prosjektet omfatter all teknisk infrastruktur under bakken ved Evenes flystasjon, samt tilrettelegging av uteområder, veier og plasser, som muliggjør at Evenes flystasjon kan fungere som en fremskutt operasjonsbase for F-35 og operasjonsbase for de nye maritime patruljeflyene P-8A.

Prosjektet ble overlevert desember 2024. Grunnet lovpålagt miljøoppfølging på Evenes som må avsluttes i forkant av avslutning av prosjektet forventes prosjektet avsluttet ultimo 2026.

Prosjektet planlegges ferdigstilt innenfor gjeldende prisjusterte kostnadsramme på 971 mill. kroner inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Ørland – utbedring av hovedrullebane

Prosjektet for utbedring av hovedrullebanen på Ørland ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 496 S (2020–2021) til Prop. 123 S (2020–2021). Ved Stortingets behandling av Innst. 403 S (2022–2023) til Prop. 94 S (2022–2023) ble prosjektets kostnadsramme og omfang endret.

Prosjektet omfatter utskifting av masser for å lukke avvik på bæreevnen i sikkerhetsområdet langs den opprinnelige delen av hovedrullebanen. Det er også nødvendig å fornye banedekket på denne delen av rullebanen. Skadet asfaltlag blir frest bort, og det blir lagt nye asfaltlag. I hele rullebanelengden blir det gjennomført tiltak for å utvide baneskuldrene.

Prosjektet ble overlevert høsten 2024 og termineres tredje kvartal 2025. Prosjektet planlegges ferdigstilt innenfor gjeldende prisjusterte kostnadsramme på 1 106 mill. kroner inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Ørland hangarer

Stortinget vedtok prosjektet etablering av hangarløsning for F-35 ved Ørland Flystasjon ved behandlingen av Innst. 381 S (2016–2017) jf. Prop. 123 S (2016–2017). Prosjektet omfatter bygging av 24 beskyttede hangarer med integrerte løsninger for lett vedlikehold, flyklargjøring og «drive-through» på Ørland Flystasjon.

Hangarer og drivstoffanlegg er overlevert og tatt i bruk. Prosjektet planlegges avsluttet i løpet av 2025.

Prosjektet ferdigstilles innenfor gjeldende prisjusterte kostnadsramme på 3 247 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Ørland – ytre perimeter

Prosjektet for etablering av ytre perimeter ved Ørland flystasjon ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2016–2017) til Prop. 1 S (2016–2017). Ved Stortingets behandling av Innst. 403 S (2022–2023) til Prop. 94 S (2022–2023) ble prosjektets kostnadsramme og omfang endret.

Prosjektet omfatter tiltak for nødvendig grunnsikring på basen i form av forsterking av ytre perimeter, inkludert hindring av personell og kjøretøyer, overvåkningssystem for deteksjon og verifikasjon, samt nytt adgangskontrollområde for effektiv og sikker kontroll.

Prosjektet planlegges avsluttet innen utgangen av 2025. Prosjektet planlegges ferdigstilt innenfor gjeldende prisjusterte kostnadsramme på 901 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Andre saker

Investeringsprogrammet for sikring av skjermingsverdige objekter

Forsvarsdepartementet gjennomfører et landsomfattende investeringsprogram (SVO-programmet) for å få tilfredsstillende sikring av skjermingsverdige objekter i Forsvaret. Programmet består av en rekke prosjekter som er planlagt pr. sted eller landsdel hvor det er identifisert manglende grunnsikring av skjermingsverdige objekter. I programmet gjennomføres fysisk sikring av objektene, som barrierer, deteksjon og verifikasjon.

Forsvarsdepartementet sendte oppdrag til Forsvarsbygg om å starte planleggingen i november 2016, og det ble i 2017 satt av 450 mill. kroner til SVO-programmet. Forsvaret er gitt ansvaret som prosjekteier for SVO-prosjektene.

Alle objekter på gjeldende liste over skjermingsverdige objekter i programmet ble ferdig sikret i 2024. Et nytt vaktbygg ble ferdigstilt ved årsskiftet 2024/2025. Programmet ferdigstilles i 2025 innenfor programmets prisjusterte ramme på 602 mill. kroner.

NATO luftoperasjonssenter i Norge

På NATOs forsvarsministermøte i februar 2025 ble det vedtatt at det skal opprettes et tredje luftoperasjonssenter, og det norske tilbudet om å etablere dette i Norge ble akseptert. NATO vil utrede krav til innretningen av luftoperasjonssenteret og en milepælsplan for etableringen. For å rekke NATOs krav til initiell operativ evne i tredje kvartal 2025, vil Combined Air Operations Centre (CAOC) etableres på midlertidig lokasjon på Forsvarets base Bodø. Stortinget vedtok i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2025, jf. Innst. 540 S (2024–2025) til Prop. 146 S (2024–2025), en ekstraordinær tilleggsbevilgning på 438 mill. kroner slik at etableringen av det midlertidige luftoperasjonssenteret ikke går på bekostning av det planlagte aktivitetsnivået i Forsvaret i 2025 eller andre satsinger i langtidsplanen for forsvarssektoren. Etter en helhetlig vurdering har regjeringen besluttet at Reitan skal tilbys NATO som permanent lokasjon for CAOC i Norge. Det er nå etablert et forprosjekt for etablering av permanente fasiliteter for CAOC. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med anbefaling om investeringsramme for prosjektet.

Kjellerbyen

Regjeringen har gjennom Prop. 1 S (2021–2022) informert Stortinget om at det legges opp til en gradvis avvikling av virksomheten på Kjeller frem mot 2026. Endret fremdrift i Lillestrøm kommunes planprosess medfører imidlertid at reguleringsplanen som skal danne grunnlaget for etterbruken av Kjeller base, først ferdigbehandles i kommunen i 2029/2030. Først når kommunedelplanen er endelig vedtatt i Lillestrøm kommune, kan Forsvarsbygg starte opp arbeidet med fradeling og salg av fradelte tomter i tråd med Stortingets vedtak. Forsvaret vil derfor kunne utnytte ledig kapasitet på Kjeller til virksomhet av midlertidig karakter frem til endelig vedtak i kommunens reguleringsarbeid foreligger. Dette i nært samarbeid og i god dialog med Lillestrøm kommune. Gitt kommunens tidsplan for videre planprosess, vurderes ikke forsvarssektoren å være til hinder for kommunens arbeid.

Økt bestillingsfullmakt

Det foreslås å videreføre bestillingsfullmakten opprettet ifm. Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett 2025 (jf. Prop. 146 S (2025–2025)). Bestillingsfullmakten omfatter flerårige forpliktelser for prosjekter der det ikke foreligger en kostnadsramme fra Stortinget. Som følge av økt omfang av nye forpliktelser som forventes pådratt i 2026 foreslås bestillingsfullmakten økt med 400 mill. kroner til totalt 6,5 mrd. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Post 01 Driftsinntekter

Posten omfatter Forsvarsbyggs inntekter knyttet til blant annet forvaltning, drift, vedlikehold, utskiftinger og utvikling av forsvarssektorens eiendom, bygg og anlegg samt oppdrag som gjennomføres for andre virksomheter, med tilsvarende utgifter på kap. 1710, post 01.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 1 215,8 mill. kroner, hvorav 156,2 mill. kroner er prisjustering. Bevilgningen på posten foreslås økt med 1 059,6 mill. kroner som tilsvarer økningen i inntektsfinansierte utgifter på kap. 1710, post 01 og gjelder NATO-prosjekter, husleie og betaling for ulike tjenester fra etater i sektoren til Forsvarsbygg.

Det foreslås bevilget 7 461,8 mill. kroner på posten.

Post 47 Salg av eiendom

Posten omfatter netto inntekter fra salg av fast eiendom. Forsvarsbygg avhender eiendommer som sektoren ikke lenger har behov for. Avhendingen omfatter alt fra salg til miljøopprydding og tilrettelegging for sivil bruk. Avhendingen reduserer forsvarssektorens fremtidige driftsutgifter.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 87,4 mill. kroner knyttet til reduserte avhendingsinntekter, og ses i sammenheng med tilsvarende foreslåtte reduksjon på kap. 1710, post 47.

Det foreslås bevilget 10,3 mill. kroner på posten.

Kap. 1716 Forsvarets forskningsinstitutt

Budsjettkapitlet dekker bevilgning til tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt. Tilskuddet er grunnfinansiering som tar utgangspunkt i instituttets egenart og formål. Grunnfinansieringen skal bidra til instituttets langsiktige kunnskapsutvikling slik at Forsvarets forskningsinstitutt har god kompetanse og leverer forskningstjenester av høy internasjonal kvalitet. Grunnfinansieringen er en forutsetning for instituttets egenutvikling og for å kunne levere på kundefinansierte oppdrag på høyere teknologisk modenhetsnivå. Tilskuddet inkluderer også midler til hav- og miljøkartlegging, identifikasjonslaboratorium og tverrfaglig forskning på personell og kompetanse i forsvarssektoren. I tillegg vil en andel av tilskuddet øremerkes til å understøtte FoU-prioriteringene i langtidsplanen for forsvarssektoren.

Forsvarets forskningsinstitutt er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Instituttet hadde ved utgangen av 2024 858 ansatte som utgjorde 815 årsverk. Styret er instituttets øverste organ og er ansvarlig for instituttets virksomhet overfor Forsvarsdepartementet. Formålet med Forsvarets forskningsinstitutt er å ta frem relevant forskning og utvikling med utgangspunkt i instituttets militærteknologiske og realfaglige kompetanse. Forsvarets forskningsinstitutt skal gi den politiske og militære ledelsen rettidige, forskningsbaserte og uavhengige råd. Forskning og utvikling (FoU) er sektorens mest langsiktige virkemiddel, og Forsvarets forskningsinstitutts virksomhet skal understøtte forsvarssektorens grunnleggende kunnskapsbehov og prioriteringer som er satt for utviklingen av forsvarsevnen. Forsvarssektoren er avhengig av å tilpasse seg en verden i rask utvikling, og dette stiller større krav til sektorens evne til å se fremover, være fleksibel og raskt tilpasse seg nye utfordringer.

Status for Forsvarets forskningsinstitutt

Forsvarets forskningsinstitutt omsatte i 2024 for 1 667 mill. kroner og av dette var grunnfinansiering på 299,2 mill. kroner. Instituttets øvrige inntekter er i hovedsak knyttet til aktørers kjøp av forskning og utvikling fra Forsvarets forskningsinstitutt gjennom prosjekter og oppdrag. I 2024 har det vært aktivitet i 172 prosjekter og 259 oppdrag. Instituttet leverer forskning, utvikling og innovasjon til hele forsvarssektoren, og utfører oppdrag etter kapasitet også for andre totalforsvars- og beredskapsaktører utenfor forsvarssektoren.

Forsvarets forskningsinstitutt er aktive i internasjonalt FoU-samarbeid, både når det gjelder forvaltning av internasjonale forskningssamarbeid, og som representant for norske forsvarspolitiske interesser. Dette skjer i rammen av NATO og EU, særlig gjennom det europeiske forsvarsfondet (EDF). EDF-deltakelsen gjør at norsk forsvarsforskning kan bidra til kostnadseffektive og relevante operative løsninger, med bidrag fra akademia, instituttsektor og industri.

Som en viktig FoU-leverandør til sektoren har Forsvarets forskningsinstitutt et spesielt ansvar for å stimulere til synergieffekter og utveksling av kompetanse mellom sivile og militære, nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer og industri. Forsvarets forskningsinstitutt skal bidra til at sektoren kan nyttiggjøre forskning og resultater fra andre forskningsmiljøer og relevant industri. Hovedsatsingene i langtidsplanen, med strukturelle og kompetansemessige endringer for å øke effektene av forskning og utvikling, vil ha implikasjoner for Forsvarets forskningsinstitutt som virksomhet fremover.

I samsvar med etablerte prosedyrer for innrapportering av nettobudsjetterte virksomheters kontantbeholdning er det utarbeidet tre standardtabeller med nøkkeltall og kommentarer til Forsvarets forskningsinstitutts regnskapstall for 2022, 2023 og 2024, og budsjettall for 2025, jf. vedlegg 3 til denne proposisjonen.

Post 51 Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt

Bevilgningen på posten foreslås økt med 22,5 mill. kroner, hvorav 12,7 mill. kroner er pris- og lønnskompensasjon og 9,8 mill. kroner er tekniske endringer. De tekniske endringene består blant annet av omdisponering fra kap. 1760, post 45 knyttet til tilskudd til arbeid med systemeierskap for missilfamilien og NASAMS, som innebærer både ressurser til personell (forskere) og kostnader som påløper ved test og utvikling av materiellet, i tillegg til midler til drift av Forsvarets forskningsinstitutts identifikasjonslaboratorium (identifikasjon av prøver med en potensiell kombinasjon av kjemisk, biologisk og radiologisk agens og eksplosiver, CBRE-ID-LAB).

Det foreslås bevilget 375,2 mill. kroner på posten.

Kap. 1720 Forsvaret

Budsjettkapitlet dekker bevilgningen til drift av Forsvaret, unntatt Etterretningstjenesten, Redningshelikoptertjenesten og militær støtte til Ukraina.

I langtidsplanen for forsvarssektoren (jf. Innst. 426 S (2023–2024) til Prop. 87 S (2032–2024)) er det lagt til grunn en betydelig utskifting av dagens materiell og strukturer. Den viktigste satsingen i dette forslaget er personellopptrappingen i henhold til langtidsplanen. Forsvaret har behov for å beholde og rekruttere tilstrekkelig antall folk til å fylle strukturen slik at nye og viktige kapasiteter kan utnyttes. Dette krever både mer personell, men også høy aktivitet slik at treningsnivået til avdelingene er godt nok til å opprettholde beredskapen. Videre legger dette budsjettforslaget til rette for at Forsvaret kan bruke en materiellpark med stor variasjon i nytt og gammelt utstyr, der driftsutgiftene både til gammelt militært materiell, som er på vei til å skiftes ut, blir dyrere, i tillegg til at nytt materiell koster mer å drifte enn gammelt materiell.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Forsvaret med 2 628,6 mill. kroner. Se nærmere omtale av forslagene under postene.

Status i Forsvaret

Det henvises til kapittel 1.3 hvor status i Forsvaret er omtalt samt boks 3.1 som gir en beskrivelse av Forsvarets formål og virke fordelt på etatens driftsenheter.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten foreslås økt med 2 626,8 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2025. Nedenfor følger endringene fra 2025 til 2026:

Forsvarets driftsrammer har de siste årene blitt betydelig økt. I 2026 foreslår regjeringen en videre styrking av Forsvarets driftsrammer med om lag 2,5 mrd. kroner også i 2026 for å opprettholde aktivitetsnivået, i tillegg til å øke aktivitetsnivået for enkelte avdelinger og systemer, forbedre beredskapen og legge til rette for overganger fra gammelt til nytt materiell, spesielt i Sjøforsvaret. Dette innebærer en videreføring av satsingen i langtidsplanen innenfor områder som økt bemanning og utvikling av F-35 kampsystemet og en styrking av rammene for å vedlikeholde gammelt materiell.

Satsinger i 2026

Tabell 3.7 viser hvordan forslaget om økt bevilgning fordeler seg i 2026 på ulike tiltak under Forsvaret ekskl. Etterretningstjenesten og drift av Redningshelikoptertjenesten.

De foreslåtte økningene på posten knytter seg i hovedsak til tiltak beskrevet i langtidsplanen for Forsvaret, der det er personellopptrappingen som utgjør den største økningen med om lag 600 fast ansatte, 750 reservister og 700 vernepliktige. Med bakgrunn i en realistisk plan for å rekruttere, bygge opp kompetanse og fylle strukturen har Forsvaret konkretisert fordelingen av personellopptrappingen. For 2026 planlegges det med bred opptrapping i mange av Forsvarets driftsenheter, med de største økningene i Hæren, Luftforsvaret, Sjøforsvaret, Forsvarets spesialstyrker og Cyberforsvaret. I tillegg til operativt personell inkluderer opptrappingen personell til stab og støttefunksjoner. Det planlegges videre med et økt antall utdanningsplasser for å understøtte den videre personellopptrappingen i langtidsplanen. I 2026 planlegger Forsvaret å øke utdanningskvotene for grunnleggende befalsutdanning (GBU) med om lag 250, grunnleggende offisersutdanning (GOU) med om lag 100 og videregående offisersutdanning med om lag 100 plasser.

Hovedandelen av den planlagte økningen av reservister gjelder Heimevernet med om lag 500 soldater og befal. Regjeringen foreslår derfor å styrke områdestrukturen i Heimevernet for å ivareta økningen av reservister med blant annet nødvendig personlig bekledning og utrustning og trening og øving.

For å opprettholde et nødvendig driftsnivå på nytt materiell, herunder blant annet F-35 kampfly og P-8A maritimt patruljefly, foreslår regjeringen å øke bevilgningen til drift av materiell. Styrkingen vil også ivareta teknisk og operativ tilgjengelighet på en aldrende struktur i Sjøforsvaret gjennom økt vedlikehold på flere fartøyklasser.

På bakgrunn av beslutningen om å etablere et Combined Air Operations Centre (CAOC) i Norge foreslår regjeringen å øke Forsvarets bevilgning for å ivareta etableringen av et midlertidig CAOC i Bodø.

Foreslått bevilgning legger til rette for å videreføre aktiviteten i hele Forsvaret på om lag samme nivå som de to siste årene.

Tekniske endringer og omdisponeringer

De tekniske endringene på posten knytter seg til flere forhold, herunder to organisatoriske endringer i forbindelse med F24, der anskaffelsesmiljøet er samlet i Forsvarsmateriell (kap. 1760, post 01) og IKT-miljøet er samlet i Forsvaret fra Forsvarsmateriell (kap. 1760, post 01). Det foreslås en rammeoverføring av ansvaret for slepeberedskap fra Nærings- og fiskeridepartementet. Midler avsatt til effektforbedringstiltak, tiltak knyttet til forbedret alliert mottak, innovasjon og driftsmidler til Arctic Satellite Broadband Mission (ASBM) er omdisponert fra kap. 1760, post 45. I tillegg foreslås det rammeoverføring av midler til andre sektorer, som midler til drift av Radarsat-avtale og midler til Forsvarets musikk med tilsvarende endringer på henholdsvis kap. 992, post 71 og kap. 323, post 22.

Sikkerhets- og forsvarspolitisk forskning

Regjeringen baserer planlegging og utvikling av Forsvaret på flere kilder, og for å samle kunnskap bredt ønsker regjeringen å støtte opp om sikkerhets- og forsvarspolitisk forskning i og utenfor forsvarssektoren. Målgruppen for tilskuddsordning for sikkerhets- og forsvarspolitikk er avgrenset til forskningsinstitusjoner som ikke er en del av Forsvaret, jf. omtale under kap. 1700, post 73 Forskning og utvikling. Prosjekter for sikkerhets- og forsvarspolitisk forskning ved Forsvarets høgskole tildeles midler gjennom den ordinære budsjettprosessen. Samlet FoU-støtte til sikkerhets- og forsvarspolitisk forskning for 2026 er foreslått på om lag samme nivå som i 2025. Av dette er det for 2026 foreslått en tildeling på om lag 10 mill. kroner til sikkerhets- og forsvarspolitisk forskning ved instanser under Forsvarets høgskole, over kap. 1720, post 01.

Avdelingsvis nedbrytning av bevilgningsforslaget

Tabell 3.7 viser Forsvarets planlagte fordeling av bevilgningsforslaget på kap. 1720, post 01 og post 71, for 2026 sammenstilt med fordelingen i saldert budsjett for 2025. Flere av satsingsforslagene er midlertidig avsatt sentralt under Forsvarsstaben, og vil bli fordelt til den enkelte driftsenhet i Forsvaret basert på en videre detaljering av Forsvarets gjennomføring av langtidsplanen.

Økt bestillingsfullmakt

Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2025, jf. Innst. 540 S (2024–2025) til Prop. 146 S (2024–2025), ble det vedtatt å øke bestillingsfullmakten på kap. 1720, post 01 med 4 mrd. kroner med bakgrunn i ledetider på materiell knyttet til forsyningsberedskap og den økte satsingen innenfor dette området. Basert på behovet for langsiktige forpliktelser til forsyningsberedskap, og knyttet til langsiktige forpliktelser på IKT-området foreslår Forsvarsdepartementet at fullmakten videreføres, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 71 Overføringer til andre, kan overføres

Støtte til veteranorganisasjoner og veteranprosjekter

Forsvaret forvalter en tilskuddsordning for veteranorganisasjoner og veteranprosjekter på vegne av Forsvarsdepartementet. Midler tildeles frivillige organisasjoner basert på søknad om drifts- og prosjektstøtte, og etter formål og bestemmelser i forskrift om tilskudd til frivillig aktivitet på forsvars- og sikkerhetsområdet. Formålet med tilskuddsordningen er å stimulere til økt aktivitet for og ivaretakelse av de som har tjenestegjort for Forsvaret i internasjonale operasjoner, eller til aktivitet som fremmer kunnskap om og engasjement for denne gruppen. Ett av tiltakene i regjeringens tiltaksplan for anerkjennelse, ivaretakelse og oppfølging av veteraner er en revisjon av forskriften, blant annet for å styrke aktiviteter for veteranfamiliene, og for å åpne for at også veteraner fra internasjonal innsats og operasjoner som Interflex og Gugne også kan omfattes av aktivitetene som veteranorganisasjonene søker støtte til. Arbeidet forventes ferdigstilt i begynnelsen av 2026.

I 2024 ble det tildelt om lag 26,2 mill. kroner til 23 tilskuddsmottakere som oppfylte tilskuddsordningens formål.

Støtte til Stiftelsen Veteranhjelp

Stiftelsen Veteranhjelp er etablert av Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner for å kunne gi øyeblikkelig hjelp til veteraner og nærmeste familie som befinner seg i en vanskelig økonomisk situasjon. I 2025 ble stiftelsen tildelt 25 000 kroner i tilskudd av Forsvarsdepartementet. Formålet med tilskuddet er å støtte drift av stiftelsen og deres arbeid for å hjelpe veteraner og deres nærmeste familie som befinner seg i en vanskelig økonomisk situasjon.

Tildelingen til stiftelsen foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2025.

Støtte til veteranforskning

Regjeringen vil videreføre styrkingen av forskning på veteranfeltet og legge til rette for å utvikle et tverrfaglig miljø for veteranforskning gjennom en tilskuddsordning for forskning på veteranfeltet. Forvaltning av ordningen på vegne av Forsvarsdepartementet er delegert til Forsvaret. Ordningen har som formål å styrke forskningen om veteraner ved å støtte doktorgradsprosjekter som fremmer og bidrar til ny kunnskap om veteraner fra internasjonale operasjoner.

Bevilgningen til tilskuddsordningen foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2025. Det foreslås bevilget 51,3 mill. kroner på posten.

Kap. 4720 Forsvaret

Post 01 Driftsinntekter

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 318,1 mill. kroner, hvorav 25,6 mill. kroner er prisjustering. Den ettårige merinntekten i forbindelse med refusjoner etter Nordic Response 2024 i 2025 bortfaller. I tillegg er det reduserte inntekter som motsvares av reduserte utgifter på kap. 1720, post 01, som følge av mindre aktivitet med United States Marine Corps (USMC), samt endret husleiemodell ved Jåtta. Overføring av ansvaret for slepeberedskap til Kystvakten innebærer at inntektsfinansiering knyttet til dette faller bort, jf. rammeoverføring fra Nærings- og fiskeridepartementet til kap. 1720, post 01.

Det foreslås bevilget 724,3 mill. kroner på posten.

Kap. 1730 Forsvarshistorisk museum

Budsjettkapitlet dekker bevilgning til drift av Forsvarshistorisk museum og tilskuddsordninger forvaltet av etaten.

Forsvarshistorisk museum ble etablert som etat under Forsvarsdepartementet 1. januar 2025. Samfunnsoppdraget til Forsvarshistorisk museum er å formidle Norges forsvars-, militær-, krigs- og etterkrigshistorie og den militære kulturarv og tradisjon. Forsvarshistorisk museum skal bidra til en opplyst debatt omkring krig og konflikt, fred og demokrati. Forsvarshistorisk museum består av syv museer, formidlingsvirksomheten på Akershus slott og en rekke museumsmagasiner. Etaten forvalter på vegne av Forsvarsdepartementet store og viktige gjenstandssamlinger knyttet til Norges forsvars- og militærhistorie, fra den vanlige soldats hverdag til banebrytende teknologiske og taktiske fremskritt. Til sammen bidrar samlingen til å gi et helhetlig innblikk i forsvarshistorien gjennom tidene.

Forsvarshistorisk museum forvalter tilskuddsordning for historie- og minnekulturprosjekter relatert til andre verdenskrig og støtte til faglitteratur om norsk okkupasjonshistorie.

Hovedprioriteringer 2026

Hovedprioriteringer i 2026 vil være å fortsette arbeidet med å bevare, videreutvikle og tilgjengeliggjøre samlingene, utøve forskningsaktivitet og videreutvikle formidlingsvirksomheten. Forsvarshistorisk museum skal fortsette arbeidet med å øke egeninntjeningen som bidrag inn i arbeidet med å modernisere virksomheten.

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter Forsvarshistorisk museums oppgaver innenfor gjenstandsforvaltning, forskning og formidling samt husleie og ulike drift- og administrative kostnader.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 9,7 mill. kroner, hvorav 5,3 mill. kroner knytter seg til lønns- og priskompensasjon og 4,4 mill. kroner knytter seg til tekniske endringer som inkluderer styrking innenfor Forsvarshistorisk museums oppgaver.

Samlet foreslås det bevilget 185,8 mill. kroner på posten.

Post 71 Overføringer til andre, kan overføres

Posten omfatter tilskuddsordninger Forsvarshistorisk museum forvalter.

Det foreslås en bevilging på posten på 2,7 mill. kroner, som innebærer en videreføring fra saldert budsjett 2025 i tillegg til priskompensasjon.

Tilskudd til historie- og minnekulturprosjekter relatert til andre verdenskrig.

Tilskuddsordningen støtter prosjekter som er med å bidra til ny kunnskap om og anerkjennelse av innsats for Norge under andre verdenskrig. Tilskuddsordningens formål og bestemmelser for tildeling fremgår av forskrift om tilskudd til frivillig aktivitet på forsvars- og sikkerhetsområdet. Tilskuddet foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2025.

Støtte til faglitteratur om norsk okkupasjonshistorie

Tilskuddsordningen støtter utgivelser av norskspråklige bøker om okkupasjonstiden, med fokus på kvalitet og dybde. Omsøkte prosjekter skal tilfredsstille vitenskapelige og faglitterære kriterier i henhold til ordningens retningslinjer Tilskuddet foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2025.

Kap. 4730 Forsvarshistorisk museum

Post 01 Driftsinntekter

Posten dekker driftsinntektene til Forsvarshistorisk museum. Dette består i all hovedsak av inntekter fra billettsalg og annen forretningsmessigvirksomhet ved museene under Forsvarshistorisk museum.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 1,9 mill. kroner, hvorav 0,9 mill. kroner er priskompensasjon. Øvrig økning på posten er knyttet til økt inntektsgrunnlag i form av blant annet økte billettinntekter og butikksalg med tilsvarende utgifter på kap. 1730, post 01.

Det foreslås en bevilging på posten på 14,4 mill. kroner.

Det legges opp til at Forvarshistorisk museum kan nytte seg av muligheten for eksterne gaver i ulike former. Gaver kan bidra til modernisering og er ofte knyttet til spesifikk formidlingsvirksomhet eller konkrete gjenstander. Mottak av gaver håndteres innenfor rammene for gavemottak i staten og i tråd med museumsetiske regler.

Kap. 1735 Etterretningstjenesten

Budsjettkapitlet dekker bevilgning til tildeling til Etterretningstjenesten.

Etterretningstjenesten er Norges utenlandsetterretningstjeneste. Norsk utenlandsetterretning er et sikkerhetspolitisk virkemiddel som skal bidra til å beskytte Norges suverenitet, territorielle integritet, demokratiske styreform og andre nasjonale sikkerhetsinteresser. Etterretningstjenestens hovedoppdrag er å varsle om ytre trusler mot Norge og nasjonale sikkerhetsinteresser, støtte Forsvaret, allierte og partnere, samt understøtte politiske beslutningsprosesser med informasjon av betydning for norsk utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk.

Etterretningstjenesten vil i 2026 ha fokus på den sikkerhetspolitiske situasjonen i Norges nærområder og forhold som påvirker nasjonal sikkerhet.

I tråd med langtidsplanen foreslås det å videreføre og ytterligere forsterke den pågående videreutviklingen av Etterretningstjenesten, både gjennom å fornye eksisterende evner og gjennom utvikling av nye evner. Etterretningstjenesten må kunne møte Forsvarets og norske myndigheters behov i den mest alvorlige sikkerhetssituasjonen siden andre verdenskrig. Etterretningstjenesten skal ha god og kontinuerlig evne til å forstå trusselbildet i Norges interesseområder og til varsling. Evnen til situasjonsforståelse skal styrkes blant annet gjennom å utnytte det potensial som det ytre rom gir gjennom utvikling og anskaffelse av satellitter for overvåking. Videreutviklingen skal bidra til et bedre og mer oppdatert situasjonsbilde fra havbunnen til verdensrommet og i alle operasjonsdomener (land, sjø, luft, rom og cyber).

Etterretningstjenesten er en del av Forsvaret og har et helhetlig ansvar i Forsvaret for cyberoperasjoner, romdomenet, etterretning samt militær geografi, meteorologi og oseanografi. Etterretningstjenestens rolle i det nasjonale sikkerhetssamvirket er å bidra med vurderinger av trusselbildet mot Norge fra utlandet. Etterretningstjenesten samarbeider med og støtter en lang rekke etater med relevans for totalforsvaret.

Ved Stortingets behandling av Innst. 357 L (2019–2020) til Prop. 80 L (2019–2020) og lovvedtak 134 (2019–2020) 11. juni 2020, ba Stortinget regjeringen sørge for en uavhengig evaluering av den nye etterretningstjenesteloven fra full ikrafttredelse, jf. anmodningsvedtak nr. 676. Oppfølging av anmodningsvedtak er omtalt i kapittel 2.

Status og fremdrift i prosjekt 0011 Tilrettelagt innhenting er omtalt under kap. 1760, post 45.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen på posten foreslås økt med 539,3 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2025. Økningen knytter seg til å styrke kapasitet til situasjonsforståelse og innhenting i henhold til langtidsplanen med 438,2 mill. kroner. Øvrige endringer er av teknisk art.

Det foreslås bevilget 4 838,6 mill. kroner på posten.

Kap. 1740 Statens graderte plattformtjenester

Budsjettkapitlet dekker bevilgning til drift av Statens graderte plattformtjenester og utgifter til IKT-investeringer, så vel som inntekter vedrørende brukerbetaling for tilkobling til Nasjonal BEGRENSET plattform (NBP) (tidligere Nasjonalt BEGRENSET nett) og Nasjonal HEMMELIG plattform (NHP) (tidligere Nasjonalt HEMMELIG nett).

Statens graderte plattformtjenester ble etablert som et forvaltningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet 1. januar 2025. Før dette var etaten en enhet i Forsvarsdepartementet som de siste årene har vært en sentral leverandør av nasjonale, graderte IKT-tjenester. Formålet til Statens graderte plattformtjenester er å tilby og videreutvikle nasjonale fellestjenester for best mulig gradert digital samhandling for virksomheter underlagt sikkerhetsloven, for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser. Statens graderte plattformtjenester har ansvar for å levere IKT-plattformer, -tjenester og -utstyr for gradert samhandling, herunder digital kommunikasjon og informasjonsbehandling, i fred, krise og krig. Etaten leverer fellestjenester og en grunnplattform som muliggjør at brukerne kan drifte egne innholdstjenester på plattformene. Etaten kan ved behov og på oppdrag utvikle andre nasjonale graderte løsninger for å øke totalforsvarets beredskapsevne og digitale sikkerhetsnivå.

Med den sikkerhetspolitiske utviklingen samt kompleksiteten og sårbarheten i samfunnet, øker behovet for sikker og effektiv kommunikasjon av gradert informasjon i totalforsvaret og virksomheter underlagt sikkerhetsloven. I en krisesituasjon vil leveranser av graderte IKT-tjenester være avgjørende for å understøtte kritiske samfunnsfunksjoner og ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser. Statens graderte plattformtjenester bidrar til bedre informasjonsflyt og raskere prosesser i og mellom statsforvaltningen, forsvarssektoren og totalforsvaret for øvrig. Dette gir muligheter for informasjonsdeling og kommunikasjon gjennom skrift, tale og video for virksomheter underlagt sikkerhetsloven samt for aktørene innenfor myndighetsutøvelse, samfunnssikkerhet, beredskap og forsvar som skal ivareta kritiske samfunnsfunksjoner gjennom hele krisespekteret. Statens gradert plattformtjenester er derfor en sentral del av totalforsvaret, med virkeområde alle virksomheter underlagt sikkerhetsloven, også i sivil sektor.

Etaten har mange brukerne som også benytter andre tjenester fra offentlig sektor, herunder Departementenes digitaliseringsorganisasjon. For brukerne er det helheten i de digitale tjenestene de benytter som er avgjørende for samhandling og dermed for nasjonal sikkerhet. Det er avgjørende at etaten samarbeider med relevante tjenesteleverandører om å gi brukerne et så sømløst tilbud som mulig, innenfor sikkerhetslovens rammer og begrensninger.

Ved inngangen til 2025 hadde Statens graderte plattformtjenester 10 243 brukere, fordelt på 164 virksomheter på Nasjonal BEGRENSET plattform. I løpet av april 2025 hadde antallet brukere steget til 10 640, fordelt på 174 virksomheter. På starten av året var etaten også i gang med utrulling av Nasjonal HEMMELIG plattform, som i april 2025 hadde 178 brukere, fordelt på seks virksomheter. Det forventes stigende etterspørsel etter Statens graderte plattformtjenesters tjenester for de kommende årene.

Hovedprioriteringer i 2026 vil være å fortsette arbeidet med Nasjonal BEGRENSET plattform og Nasjonal HEMMELIG plattform.

Post 01 Driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under kap. 1740, post 45

Posten dekker bevilgning til drift av Statens graderte plattformtjenester. Driftsutgiftene til etaten

består av utgifter til administrasjon, fellesutgifter for tjenesteleveransene, samt utgifter som viderefaktureres brukerne av tjenestene. Deler av posten dekkes av inntekten fra kostanden til tjenestemottakerne. For 2026 foreslås bevilgningen på posten økt for å finansiere stabil drift av tjenestene og utgifter til nødvendige stabs- og administrasjonsfunksjoner, samt merutgifter med tilsvarende merinntekter fra økte tjenesteleveranser. Det forventes at volumet i Statens graderte plattformtjenesters leveranser og tjenestemottakere, vil øke betraktelig det kommende året basert på stigende etterspørsel.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 94,4 mill. kroner, hvorav 16,3 mill. kroner knytter seg til priskompensasjon og 1,8 mill. kroner til tekniske endringer. Regjeringen foreslår videre en økning på 76,3 mill. kroner som knytter seg til styrking av driftsbevilgningen til Statens graderte plattformtjenester, for å sikre forsvarlig drift av tjenestene etaten leverer, herunder blant annet Nasjonal HEMMELIG plattform og Nasjonal BEGRENSET plattform.

Til sammen foreslås det bevilget 702,8 mill. kroner på posten.

Regjeringen foreslår at kap. 1740, post 01, gis stikkordet «kan nyttes under kap. 1740, post 45» jf. revidert nasjonalbudsjett 2025 (Prop. 146 S (2025–2025)) for å ta høyde for endrede utgifter til investeringer.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Posten er nyopprettet i 2026 og omfatter utgifter til IKT-investeringer som skal dekke kjøp av datautstyr for å kunne levere gode, stabile tjenester til forsvarssektoren, totalforsvaret, samt øvrige virksomheter underlagt sikkerhetsloven.

Det foreslås bevilget 155,3 mill. kroner på posten, hvorav hoveddelen knytter seg til overgangen fra leasingavtaler til direktekjøp av datautstyr. Beløpet inkluderer investeringsbehov for nytt datasenter, utbygging og fornyelse av nettverk for begrenset og hemmelig plattform, samt nytt utstyr for å kunne imøtekomme økt brukermasse.

Regjeringen foreslår at kap. 1740, post 45, gis stikkordet «kan overføres» jf. revidert nasjonalbudsjett 2025 (Prop. 146 S (2025–2025)) for å ta høyde for eventuelle periodiseringsendringer for gjennomføring av investeringer.

Økt bestillingsfullmakt

Det foreslås å videreføre bestillingsfullmakten opprettet ifm. Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett 2025, jf. Prop. 146 S (2025–2025). Bestillingsfullmakten omfatter forpliktelser knyttet til eksisterende leieavtaler av datautstyr utover budsjettåret. Siden datautstyr fremover vil bli bevilgningsfinansiert vil fremtidige forpliktelser reduseres som følge av at de ikke erstattes av nye leieavtaler. Det foreslås derfor en bestillingsfullmakt på kap. 1740, post 01, på 38 mill. kroner.

Kap. 4740 Statens graderte plattformtjenester

Post 01 Driftsinntekter

Posten omfatter inntekter vedrørende brukerbetaling, primært for tilkobling til Nasjonal BEGRENSET plattform, Nasjonal HEMMELIG plattform og øvrige brukerfinansierte tjenester. Brukerfinansieringen består i stort av installasjon av utstyr hos nye kunder, så vel som fast årlig serviceavgift til eksisterende kunder.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 38,2 mill. kroner, hvorav 5,3 mill. kroner er prisjustering, Den øvrige økningen er blant annet knyttet til økt antall tjenestemottakere og nye tjenester, og tilsvarer økningen i inntektsfinansierte utgifter på kap. 1740, post 01.

Det foreslås bevilget 250,9 mill. kroner på posten.

Kap. 1750 Militær støtte til Ukraina

Nansen-programmet og den militære støtten til Ukraina

Helt siden fullskalainvasjonen av Ukraina 24. februar 2022 har den norske forsvarssektoren ytt støtte til Ukraina. Siden 2023 har den militære støtten til Ukraina vært en del av det norske Nansen-programmet for Ukraina. Sivil støtte til Ukraina i Nansen-programmet håndteres av Utenriksdepartementet og omtale av den sivile støtten i 2026 er omtalt i Utenriksdepartementets budsjettproposisjon.

Nansen-programmet er rammeverket for Norges sivile og militære støtte til Ukraina. Nansen-programmet ble formelt vedtatt av Stortinget 14. mars 2023, ved behandling av Innst. 218 S (2022–2023) til Prop. 44 S (2022–2023). Utgangspunktet for programmet er en politisk avtale som samtlige parlamentariske ledere på Stortinget sluttet seg til våren 2023. Bakgrunnen for og innretningen av Nansen-programmet er utdypet i Meld. St. 8 (2023–2024), jf. Innst. 255 S (2023–2024). Nansen-programmet, som opprinnelig ble etablert for perioden 2023–2027, ble i saldert budsjett 2025 forlenget med tre år til 2030.

Regjeringens overordnede målsetting med den militære støtten til Ukraina er å bidra til en løsning på krigen på ukrainske premisser. På lengre sikt, og innenfor rammene av den 10-årige sikkerhetsavtalen mellom Ukraina og Norge, er målsettingen å bidra til å videreutvikle den ukrainske forsvarsstrukturen til en NATO-kompatibel struktur. Forsvarssektoren skal også bidra til langsiktig institusjonsbygging i Ukraina for å understøtte at den ukrainske forsvarsstrukturen utvikles til å bli kompatibel med NATO, men også for å styrke integritetsbygging og godt styresett.

Regjeringen innretter den norske militære støtten til Ukraina mot områder hvor Norge har særlige fortrinn i form av fagmiljøer i forsvarssektoren og gjennom innovasjon på områder der norsk industri har særskilt kompetanse. Det legges også vekt på å gi støtte på områder som kan bidra til læring for videreutviklingen av Forsvaret, gjennomføringen av langtidsplanen og norsk forsvarsindustri. Regjeringen prioriterer derfor tiltak innenfor det maritime domenet, luftvern, droner og autonomi, og forsvarsindustrielt samarbeid. Norge leder også arbeidet med trening og utrustning av en skalerbar ukrainsk styrke på størrelse med en brigade, i samarbeid med de andre nordiske og baltiske landene og Polen. I tillegg er det innenfor rammen av Nansen-programmet etablert en modell for norsk samarbeid med ukrainske myndigheter om forsvarsindustri, som innbefatter at Norge finansierer kjøp fra ukrainsk industri og norsk-ukrainske industrisamarbeid.

I saldert budsjett 2024 var rammen for den militære støtten 7,5 mrd. kroner, og ble økt med 6,0 mrd. kroner i revidert nasjonalbudsjett 2024 og ytterligere 3,5 mrd. kroner i nysalderingen av 2024-budsjettet. Med overførte midler fra 2023 forpliktet regjeringen støtte til Ukraina for 17,7 mrd. kroner i 2024.

Støtten i 2024 ble fordelt med om lag 6,5 mrd. kroner til luftverntiltak, hovedsakelig gjennom samarbeid om donasjoner med andre land. 2,0 mrd. kroner gjelder donasjon av F-16 kampfly og understøttelse av systemet, herunder støtte på om lag 1,4 mrd. kroner gjennom det amerikanske JUMPSTART-programmet. 1,7 mrd. kroner til droner og droneteknologi, og 1,6 mrd. kroner til artilleriammunisjon, hovedsakelig gjennom det tsjekkiske ammunisjonsinitiativet. Til sammen utgjør støtten til disse sporene om lag 66 pst. av den samlede militære støtten i 2024. Donasjonen av norske F-16 kampfly ble påbegynt i 2024 som planlagt. Norsk personell bidro også med opplæring av ukrainske F-16-piloter og støttepersonell i Danmark.

Sammen med Storbritannia har Norge siden 2023 ledet den maritime kapabilitetskoalisjonen. I 2024 bidro Norge med om lag 1,0 mrd. kroner til ulike tiltak i koalisjonen. Norge har siden 2022 årlig bidratt med 300 mill. kroner til et NATO-fond for ikke-dødelig materiell til Ukraina; Comprehensive Assistance Package (CAP). Forsvaret og forsvarssektoren har også bidratt med trening og opplæring og donasjon av utstyr og ammunisjon for om lag 1,9 mrd. kroner. 2,3 mrd. kroner er benyttet til tiltak for økt produksjonskapasitet i Norge og Ukraina, hvorav tiltakene til støtte i Ukraina utgjør om lag 1,0 mrd. kroner. 373 mill. kroner er nyttet til håndtering av ordinær prisutvikling i gjenanskaffelsesprosjekter av donert militært materiell fra forsvarssektoren, og om lag 63,0 mill. kroner gjelder Norges deltakelse i internasjonale fora og utgifter forsvarssektoren har til oppfølging og kontroll med den militære støtten til Ukraina.

I perioden 2022–2024 har donasjoner av materiell fra forsvarssektoren utgjort en vesentlig del av den norske militære støtten til Ukraina. Inkludert planlagte donasjoner i 2025 er det donert materiell til en samlet verdi av om lag 18,2 mrd. kroner fra forsvarssektoren i perioden 2022–2025. Donert overskuddsmateriell til en verdi av 2,1 mrd. kroner skal ikke gjenanskaffes. Med planlagte utbetalinger i 2025 har regjeringen så langt gjennomført utbetalinger for om lag 4,0 mrd. kroner for gjenanskaffelse av donert materiell.

Som hovedregel skal materiellet som doneres gjenanskaffes. Når det doneres materiell som er i bruk i forsvarssektoren er det vurdert at konsekvensene av donasjonen for Forsvarets operative evne og gjennomføringen av langtidsplan er akseptable dersom det donerte materiellet er gjenanskaffet innen en viss tid. Det er risiko for at gjenanskaffelser tar lengre tid enn det som ble lagt til grunn på tidspunktet da donasjonen ble besluttet. Dette kan for eksempel skyldes mangel på deler eller andre innsatsfaktorer eller høy etterspørsel etter det samme materiellet i markedet. Samtidig vil slike donasjoner også i enkelte tilfeller bidra til forsering av strukturutviklingen i Forsvaret, siden gjenanskaffelsene vil få på plass nytt og mer enhetlig materiell på et tidligere tidspunkt enn planlagt i langtidsplanen.

Om budsjettforslaget

I 2026 foreslår regjeringen at rammen for sivil og militær støtte videreføres på 85 mrd. kroner, hvorav 70 mrd. kroner til militær støtte. Dette øker den samlede rammen for Nansen-programmet til 274,5 mrd. kroner i perioden 2023–2030. For å begrense påvirkningen på norsk økonomi vil regjeringen videreføre innretningen av den ekstraordinære økningen på 50 mrd. kroner, slik at denne også i 2026 skal gå uavkortet til internasjonale initiativ og kjøp fra ukrainsk industri. Regjeringen forventer med dette at påvirkningen på norsk økonomi vil være tilsvarende som i 2025.

Det er trukket fra 2,0 mrd. kroner av bevilgningen for verdien av planlagte donasjoner av materiell i 2026. I regjeringens forslag er det foreslått å bevilge 483 mill. kroner på kap. 1700, post 78 til økt produksjonskapasitet til støtte for Ukraina, jf. omtale på posten. Videre er det foreslått å bevilge 311 mill. kroner til å håndtere ordinær prisutvikling i flerårige anskaffelsesløp for gjenanskaffelse av donert materiell fra forsvarsektoren på kap. 1760, post 45.

Regjeringen foreslår i dette budsjettet å opprette et eget budsjettkapittel for den militære støtten til Ukraina, som samler regjeringens omtale av støtten til Ukraina og rammene for 2026-budsjettet.

Hovedprioriteringer i 2026

Norges innsats for 2026 videreføres i tråd med regjeringens innretning av den militære støtten til Ukraina, men vil påvirkes av utviklingen på bakken og i de sikkerhetspolitiske omgivelser, ukrainske prioriteringer, det internasjonale samarbeidet og ulike initiativer.

Norge leder, sammen med Storbritannia, den maritime koalisjonen for Ukraina som skal styrke Ukraina i det maritime domenet. Koalisjonen understøtter ukrainske styrker på flere områder. Norge bidrar særlig innenfor maritim flotilje, elveoperasjoner og autonomi. Norge har særegne kompetansemiljøer, industri og militær erfaring som gjør at Norge kan bidra betydelig i innovasjons- og utviklingsprosjekter i koalisjonen, spesielt tiltak for videreutvikling og skalering av masseproduksjon. Samtidig gir arbeidet gode muligheter til å høste erfaring og læring til videreutviklingen av Forsvaret. Dette arbeidet fortsetter i 2026.

Luftvern utgjør den viktigste delen av Ukrainas forsvar mot russiske angrep gjennom luften, sammen med elektronisk krigføring, droner som jakter på angrepsdroner og luftkapasiteter som F-16 kampfly. Regjeringen vil videreføre Norges støtte til luftverntiltak og bidra til å videreutvikle Ukrainas kapasiteter i 2026. Blant annet kan tilskudd til internasjonale initiativer, samarbeid med allierte og partnere og tiltak for utvikling og produksjonskapasitet være aktuelle tiltak.

Ukraina har et vedvarende behov for droner, og videreutvikling av droner, i sin forsvarskamp mot Russland. Den teknologiske utviklingen i krigen i Ukraina er allerede definerende for moderne krigføring. Norge anvender erfaringene fra krigen til utvikling av teknologi, droner og autonome løsninger der det er relevant for Ukraina, forsvaret av Norge og for NATO. Norge vil i 2026 videreutvikle satsingen på droner gjennom innovasjon, anskaffelser fra industrien, og samarbeid med ukrainsk industri, basert på ukrainske behov. Det norske engasjementet i dronekoalisjonen vil videreføres.

Krigen i Ukraina er først og fremst en landstrid og artilleriammunisjon er av særlig betydning. Dette inkluderer både vestlige kaliber, men også ammunisjon som kan benyttes til Ukrainas eldre artillerimateriell. Regjeringen tar sikte på å bidra til å øke Ukrainas egen evne og kapasitet til å produsere artilleriammunisjon, men vil også bidra til anskaffelse av artilleriammunisjon gjennom internasjonale initiativer.

Som en del av innsatsen under «den norske modellen» kjøper Norge betydelige mengder materiell fra ukrainsk industri. Ukrainas egen industribase styrkes, og den norske modellen benyttes til å skape samarbeid og teknologioverføring som kan øke ukrainsk kapasitet, men også læring og erfaringsinnhenting for Norge. Regjeringen vil videreføre denne innsatsen i 2026, både for å supplere allerede igangsatte prosjekter, men også for å etablere nye etterspurte kapasiteter for Ukraina.

Samtidig må Norge bidra til å styrke produksjonskapasiteten i Europa, både for å kunne støtte Ukraina, og for NATO og Norges del. Regjeringen vil derfor prioritere å gjennomføre tiltakene i veikartet for økt produksjonskapasitet i forsvarsindustrien og arbeide for norsk deltagelse i europeiske fellesinitiativer for forsvarsindustri.

Regjeringen foreslår å videreføre trening og opplæring i 2026 med tilsvarende aktivitet og initiativ som i 2025. Treningen i 2026 vil tilpasses ulike relevante fagområder etter behov og kapasitet, i tett dialog med Ukraina og allierte. Norge har ledelsen i et initiativ som inkluderer de nordiske og baltiske landene samt Polen, som skal trene og utruste ukrainske landstyrker. Denne satsingen vil fortsette i 2026. Norge vil også bidra med spesialisttrening i Norge og tredjeland innenfor områder der Norge har relevant særkompetanse.

Særskilt omtale av risiko i gjennomføringen av den militære støtten til Ukraina

Nansen-programmet for Ukraina er historisk. Partiene på Stortinget inngikk i forrige periode en politisk avtale om å gi langsiktig støtte til et land i krig. Den økonomiske størrelsen på programmet, fleksibiliteten i gjennomføringen samt kombinasjonen av militær og sivil, herunder humanitær støtte, gjør programmet unikt.

Risiko i gjennomføringen av den militære støtten og håndtering av risiko er beskrevet i Prop. 44 S (2022–2023) Endringer i statsbudsjettet 2023 under Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet (nytt Nansen-program for Ukraina og ettårig ekstrabevilgning til utviklingsland som er særlig rammet av krigens ringvirkninger), Meld. St. 8 (2023–2024) Nansen-programmet for Ukraina og Prop. 107 S (2024–2025) Endringer i statsbudsjettet 2025 under Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet (økt militær støtte til Ukraina). Den særskilte risikoen som følger med Ukraina-støtten og tiltakene i Nansen-programmet innebærer en større risikoaksept enn ved andre statlige tiltak som forvaltes i en normalsituasjon.

Regjeringen vurderte imidlertid våren 2023, som nå, at Norge løper en enda større risiko ved ikke å støtte Ukraina i landets forsvarskamp mot Russlands aggresjon. Ukraina kjemper for sitt eget land, men også for Europas sikkerhet og et verdenssamfunn bygget på folkerett og demokratiske verdier. Landet er avhengig av at støtten kommer raskt frem og at den er tilpasset Ukrainas behov.

I Prop. 44 S (2022–2023) og Meld. St. 8 (2023–2024) er det lagt til grunn at Norge i hovedsak ikke gir midler direkte til Ukraina. Ukraina er et land i krig og det er utfordringer med korrupsjon i landet. Dette er regjeringen oppmerksom på. Det gjøres mye for å redusere risikoen for korrupsjon i landet. Ukraina har til tross for krigen bedret sin vurdering hos Transparency International de siste årene. Transparency Internationals vurdering av Ukraina er langt bedre enn av Russlands. Risikoen for korrupsjon kan imidlertid ikke sees isolert fra den overordnerede risikoen, nemlig at Russland kan vinne krigen.

Tiltak for å redusere risiko for korrupsjon må derfor sees i sammenheng med denne risikoen. Det er en sterk signalverdi ved at Norge, sammen med allierte, støtter Ukraina direkte og gjør anskaffelser fra ukrainsk industri og det legges derfor til grunn en høyere risikoaksept enn normalt, for å gi Ukraina relevant, omfattende og nødvendig støtte raskt og bidra til suksess i krigen mot Russland. Høsten 2024 underskrev Norge og Ukraina en avtale om materiellsamarbeid, som slår fast nødvendigheten av eksportkontroll, anti-korrupsjonsarbeid, beskyttelse av intellektuelle rettigheter, transport, logistikk og trening. Den aktuelle situasjonen i Ukraina, samt de institusjonelle utfordringene landet står overfor, innebærer likevel en høyere forvaltningsrisiko.

Denne risikoen har vært vurdert nøye i forbindelse med at regjeringen høsten 2024 åpnet for tiltak til støtte for ukrainsk forsvarsindustri og økt produksjonskapasitet i Ukraina, i tråd med signalene fra Stortinget. Høsten 2024 la regjeringen til rette for at Nammo kunne lisensiere produksjonen av deres NM28 artillerigranat til et ukrainsk selskap. Dette har vært en svært vellykket og tiltrengt kapasitet for Ukraina. I november 2024 besluttet regjeringen å støtte det danske initiativet for anskaffelser fra ukrainsk forsvarsindustri. Stortinget er i brev av 15. november 2024 informert om at slike tiltak, med anskaffelser fra og støtte til ukrainsk forsvarsindustri, innebærer større risiko enn andre tiltak for militær støtte gjennom Nansen-programmet. Forsvarsdepartementet har derfor lagt særskilt vekt på kontroll og sporbarhet forbundet med slike tiltak. Gjennom den norske modellen og Forsvarsmateriells etablerte praksis for anskaffelser fra norsk og ukrainsk industri søker regjeringen å redusere risikoen forbundet med anskaffelser til et akseptabelt nivå.

Forsvarsdepartementets internrevisjon har gitt rådgivning og gjennomført revisjon av arbeidet med militær støtte gjennom Nansen-programmet med vektlegging på internkontroll og risikostyring. Dette legger til rette for å forbedre Forsvarsdepartementets kapasitet og kompetanse til å iverksette og videreutvikle systemer for kontroll og risikostyring av den militære støtten. Riksrevisjonen undersøker Forsvarsdepartementets oppfølging og tilskudd til militær støtte gjennom Nansen-programmet. Forsvarsdepartementet følger opp underliggende etaters kontroll og styring av risiko som del av den ordinære etatsstyringen.

Ukraina har gjennomført vesentlige reformer mot korrupsjon og økonomisk kriminalitet, særlig i årene etter 2014. Dette arbeidet har Norge støttet. Forsvarsdepartementet har gjennom Centre for Integrity in the Defence Sector (CIDS) siden 2015 bistått ukrainske forsvarsmyndigheter med å redusere korrupsjonsrisiko gjennom reformer i sektoren. Reformer dreier seg om forbedring av det generelle rammeverket for styringen av sektoren, spesielt innenfor personalforvaltning og anskaffelser.

Gjennom Nansen-programmet støtter Norge reformarbeid og kapasitetsbygging i offentlig og privat sektor og hos sivile samfunnsaktører i Ukraina. Støtten gis blant annet gjennom NATO, Verdensbanken, Europarådet, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC) og Forsvarsdepartementets CIDS. Norske leverandører som ønsker å etablere seg i eller selge til Ukraina får også tilgang på rådgivning fra CIDS, for å redusere risikoen for korrupsjon.

Selv med ovennevnte tiltak er det fortsatt mulighet for at norske midler kan komme på avveie, gå tapt eller at tiltakene som skal støttes blir ødelagt i kamphandlingene. Krigen i Ukraina fører til at utviklingen av ny forsvarsteknologi går raskt, og enkelte prosjekter kan bli forsinket eller mindre relevant på grunn av den raske utviklingen. Tempoet i den nasjonale og internasjonale støtten er høyt og preget av nybrottsarbeid, stor grad av tillit mellom allierte og betydelige pengestrømmer.

Gitt omfanget, tempoet og tilgangen på informasjon er det krevende å avdekke alle forhold rundt prosjektene som finansieres. Dersom midlene ikke anvendes etter formålet kan det få konsekvenser for omdømmet til den norske støtten og måloppnåelsen for tildelte midler. Samtidig understreker regjeringen signalverdien ved at Norge, også i samarbeid med andre allierte, støtter Ukraina direkte og gjør anskaffelser fra ukrainsk industri. Alternativet ved ikke å utnytte potensialet som ligger i den ukrainske forsvarsindustrien og direkte bidrag til utvalgte tiltak, til understøttelse av den ukrainske forsvarskampen, vil innebære at samlet ukrainsk kapasitet ikke utnyttes i den pressede situasjonen Ukraina befinner seg i. Tempo i gjennomføringen av den militære støtten er avgjørende for Ukrainas forsvarskamp.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under kap. 1750, post 79

Posten dekker utgifter i forsvarssektoren i forbindelse med gjennomføringen av den militære støtten til Ukraina. I tillegg dekker posten utgifter til anskaffelse, utvikling og produksjon av materiell og teknologi for donasjon til Ukraina. I tråd med innretningen i Nansen-programmet og forutsetningene om økt fleksibilitet i gjennomføringen av støtten til Ukraina, foreslår regjeringen at den nye posten får stikkordene «kan nyttes under kap. 1750, post 79» og «kan overføres».

Regjeringens forslag om fordeling på kap. 1750 post 21 og post 79, baserer seg på erfaringstall fra 2024 og 2025, samt fordeling på overnevnte hovedprioriteringer. Situasjonen er dynamisk, og regjeringen vil forplikte midlene frem mot og i 2026, til konkrete tiltak for støtte til Ukraina i tråd med innretningen i Nansen-programmet.

Det foreslås bevilget 28 610,0 mill. kroner på posten.

Post 79 Tilskudd til militær støtte for Ukraina, kan overføres, kan nyttes under kap. 1750, post 21

Posten dekker tilskudd til militær støtte for Ukraina. Tilskuddene omfatter tilskudd til nasjonale samarbeidspartnere, bilaterale avtaler og internasjonale finansieringsmekanismer. Fra 2024 omfatter den militære støtten i Nansen-programmet også støtte til ukrainske virksomheter og myndigheter.

I tråd med innretningen i Nansen-programmet og forutsetningene om økt fleksibilitet i gjennomføringen av støtten til Ukraina, foreslår regjeringen at den nye posten får stikkordene «kan nyttes under kap. 1750, post 21» og «kan overføres».

Det foreslås bevilget 38 596,0 mill. kroner på posten.

Kap. 1760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

Formålet med Forsvarsmateriell er å gi råd om, anskaffe og avhende materiell i forsvarsektoren på en bærekraftig og effektiv måte. Etaten gir råd og bistand til hele forsvarssektoren om materiellanskaffelser og videreutvikling av materiell og er den sentrale utviklingspartneren innenfor materiell for Forsvaret. Forsvarsmateriell planlegger og gjennomfører materiell- og IKT-investeringer og prosjekter, inkludert NATO-investeringer, i forsvarssektoren i tråd med oppdrag, gjeldende retningslinjer og planene i sektoren. Videre har etaten ansvaret for å avhende utrangert materiell i forsvarssektoren i tråd med retningslinjer og planer i sektoren. Med bakgrunn i sektorens behov anskaffer Forsvarsmateriell materiell og tjenester. Forsvarsmateriell overtok høsten 2024 ansvaret for driftsanskaffelser i sektoren, herunder for etablering og forvaltning av avtaler. Etaten har fra sommeren 2025 ikke lenger ansvar for vedlikehold av materiell. Dette ansvaret er overført til Forsvaret.

Status i Forsvarsmateriell

Forsvarsmateriell hadde en stor oppdragsvekst i 2024 og omsatte, under nasjonalfinansierte investeringer, for i underkant av 32 mrd. kroner, og mottok også en økt tildeling på rundt 4 mrd. kroner gjennom økt bevilgning i revidert nasjonalbudsjett for 2024. I årene fremover har Forsvarsmateriell en betydelig oppdragsvekst i vente. Etaten har igangsatt en rekke tiltak for å utnytte effektiviseringspotensialet ytterligere og styrker kompetansen for å øke gjennomføringsevnen fremover. Det er særlig oppmerksomhet på å forenkle og differensiere investeringsprosesser, herunder utnytte handlingsrommet og få grensesnittet mot Forsvaret til å virke enda bedre. Støtten Forsvarsmateriell har gitt til Ukraina gjennom 2024 har vært helt sentral for Norges helhetlige bidrag til Ukraina. Forsvarsmateriells rolle i å støtte Ukraina er gjennom donasjoner av materiell og gjennom institusjonsbygging og utvikling av Forsvarsmateriells søsterorganisasjon Defence Procurement Agency i Ukraina.

Forsvarsmateriell har gjennom 2024 hatt en stor aktivitet med mer enn 100 leveranser og en total omsetning på 36 mrd. kroner på utgiftssiden. Blant materiell overlevert til Forsvaret, er det siste av fem P-8A maritime patruljefly og det siste av tre nye kystvaktfartøy, KV Hopen, levert. Hæren er overlevert nye artilleriskyts, broleggerpanservogner, oppgraderte beltevogner og truger. Innenfor IKT-området er det levert nye sambands- og kommunikasjonsløsninger for ulike formål i Forsvaret. Seks nye F-35 kampfly ble mottatt i 2024 og de siste seks ble levert før sommeren 2025. Det betyr at Forsvaret har mottatt alle 52 kampfly. Byggingen av ubåtene er startet i Tyskland. Det er inngått avtale om å levere fem nye patruljebåter til Kystvakten. Det er også inngått avtale om å styrke kapasiteten hos Nammo for produksjon av artillerigranater og for luftvern er det inngått kontrakter om levering av flere NASAMS-batterier og nye AMRAAM- missiler.

Gjennom reformprogrammet i forsvarssektoren får Forsvaret et helhetlig ansvar for drift og vedlikehold av eget materiell i 2025, mens Forsvarsmateriell vil ivareta materiellsikkerhetsmyndighet og designansvar for Forsvarets materiellportefølje. Forsvarsmateriell fikk overført ansvar for driftsanskaffelser som tidligere lå i Forsvaret høsten 2024. Riksrevisjonen konkluderte i etterlevelsesrapport om oppfølging og kontroll av rammeavtaler i Forsvarssektoren at virksomhetene i forsvarssektoren ikke etterlever gjeldende regler og krav for oppfølging av rammeavtaler. Forsvarsmateriell prioriterer tiltak for å lukke avvikene. Det er imidlertid et stort etterslep på inngåelse av rammeavtaler, og det vil ta tid å redusere etterslepet og bygge dette opp.

Gjennom 2024 har Forsvarsmateriell fremforhandlet industrisamarbeidsavtaler med utenlandsk industri. Det ble i 2024 fremforhandlet ti nye avtaler med utenlandske leverandører med en samlet forpliktelse på 1,5 mrd. kroner. Industrisamarbeidsavtalene kommer norsk forsvarsindustri til gode, inkludert små og mellomstore bedrifter.

Kompetanse om klima- og miljøvurderinger i anskaffelser er under oppbygging i Forsvarsmateriell. Etaten har gjennomført flere tiltak for å styrke evnen til å ivareta klima- og miljøhensyn i anskaffelsene. Forsvarsmateriell ble tildelt Svaneprisen i 2024. Det etablerte samarbeidet mellom alle etatene om tiltak i handlingsplanen for klima og miljø er viktig for sektoren.

Hovedprioriteringer i 2026

Effektiv gjennomføring av anskaffelser for en god gjennomføring av vedtatt langtidsplan i sektoren, vil være en hovedprioritet i 2026, herunder fortsette arbeidet med å forenkle og differensiere anskaffelsesprosessen, innhente etterslep knyttet til driftsanskaffelser og fortsette samarbeidet med særlig Forsvaret for å legge til rette for at nye roller og ansvar i sektoren virker godt sammen gjennom hele investeringsprosessen. I tillegg er arbeidet med donasjoner til Ukraina en prioritet.

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760, post 45

Posten omfatter i hovedsak Forsvarsmateriells driftsutgifter ved gjennomføring av materiell- og driftsanskaffelser til bruk i Forsvaret, og inkluderer inngåelse og oppfølging av forsvarssektorens rammeavtaler. Videre dekker posten Forsvarsmateriells utgifter til avhending av materiell som Forsvaret har utrangert, og utgifter Forsvarsmateriell har som materiellsikkerhetsmyndighet og designansvarlig for Forsvarets materiellportefølje.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 354,1 mill. kroner, hvorav 81,4 mill. kroner er pris- og lønnskompensasjon og en reduksjon på 15,5 mill. kroner er tekniske endringer. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 288,2 mill. kroner for å styrke anskaffelsesevnen til Forsvarsmateriell innenfor både materiellinvesteringer og driftsanskaffelser på grunn av økt investeringsbehov som følge av ny langtidsplan og for å ta igjen et betydelig etterslep på rammeavtaler for driftsanskaffelser. I revidert nasjonalbudsjett for 2025 økte bevilgningen på posten med 120,0 mill. kroner for blant annet å styrke etatenes kapasitet til å gjennomføre investeringsprosjekter og til militær støtte til Ukraina, samt omdisponering av midler mellom Forsvaret og Forsvarsmateriell i forbindelse med endrede ansvarsforhold innenfor driftsanskaffelser og IKT-anskaffelser. Styrkingen av anskaffelsesevnen videreføres og økes ytterligere i 2026 da investeringsbehovet øker betydelig fremover og det er viktig å få igangsatt og gjennomført materiellinvesteringer i henhold til oppdragene fra Forsvaret.

Det foreslås bevilget 2 903,7 mill. kroner på posten.

Post 44 Fellesfinansierte investeringer, nasjonalfinansiert andel, kan overføres

Posten dekker de nasjonale utgiftene knyttet til gjennomføring av NATOs investeringsprogram for sikkerhet, samt til å forhåndsfinansiere NATO-prosjekter i Norge når dette er nødvendig. Forhåndsfinansierte NATO-prosjekter refunderes over tid under kap. 4760 post 48. Bevilgningen foreslås økt med 59,4 mill. kroner, som først og fremst skal dekke nye godkjente programmer og planlagte prosjekter som forventes godkjent av NATO nært i tid.

Det foreslås bevilget 316,1 mill. kroner på posten.

Økt bestillingsfullmakt

Som følge av økning i NATOs investeringsprogram for sikkerhet foreslås bestillingsfullmakten økt med 70 mill. kroner til 440 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under kap. 1710, post 47

Posten omfatter utgifter til materiellanskaffelser til forsvarssektoren og flernasjonale investeringsprogrammer i NATO. Posten omfatter også utgifter til forsknings- og utviklingsaktiviteter (FoU) og innovasjon. Midlene kan også nyttes til tiltak for å redusere driftsutgifter, øke produktiviteten eller forbedre kvaliteten på leveranser innenfor vedtatt struktur og ambisjonsnivå.

For å redusere effekten av forsvarsbudsjettets eksponering mot valutasvingninger i forbindelse med anskaffelser av forsvarsmateriell, er det lagt til grunn at materiellprosjekter med en kostnadsramme over 1 mrd. kroner, og som er eksponert for utenlandsk valuta, gis en årlig valutajustering. Hensikten med å foreta årlige valutajusteringer av store investeringsprosjekter er å bevare kjøpekraften til forsvarssektoren ved valutakursendringer og øke forutsigbarheten for at målene om økt forsvarsevne i langtidsplanen blir nådd. Basert på endringer i valutakurser og utbetalinger gjennom året, vil regjeringen foreslå justeringer i revidert nasjonalbudsjett og i nysalderingen i 2026.

Som omtalt i Meld. St. 33 (2024–2025) om status, fremdrift, utfordringer og risiko i gjennomføring av langtidsplanen for forsvarssektoren erfares økte priser som følge av blant annet økt etterspørsel etter militært materiell og lange ledetider på det samme materiellet. Denne utviklingen vil kunne fortsette i tiden fremover. Konsekvensen av dette kan medføre utfordringer knyttet til å gjennomføre prosjektene innenfor gitte styrings- og kostnadsrammer, samt justering av tidsplaner. Det kan derfor bli behov for å øke prosjektenes rammer, kutte i omfang og ytelse eller fordele prosjekter, med tilhørende kostnader, over flere år. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har en egen FoU-portefølje på denne posten. NSMs FoU-aktiviteter skal rettes mot utvikling av sikkerhetstiltak for å bedre sikkerhetstilstanden i samfunnet. FoU-aktivitetene vil i hovedsak være rettet mot økt kompetanse om forebyggende sikkerhet, utvikling av forebyggende IKT-sikkerhetstiltak, hendelseshåndtering og objektsikkerhet.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 181,1 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2025. Bevilgningen øker med 821,3 mill. kroner knyttet til priskompensasjon, mens tekniske endringer reduserer posten med 1 423,7 mill. kroner. De tekniske endringene består av omdisponeringer til andre kapitler og poster under Forsvarsdepartementet, reduserte utgifter med tilsvarende reduserte inntekter etter salg av F-16 kampfly, rammeoverføring av midler til Nærings- og fiskeridepartementet knyttet til sjøfiberkabel til Jan Mayen og valutakompensasjon til store investeringsprosjekter. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 421,3 mill. kroner til investeringer i materiell. Stortinget har både gjennom inneværende langtidsplan og tidligere langtidsplaner besluttet en modernisering av Forsvaret gjennom anskaffelse av strategiske kapasiteter, som nye ubåter, nye kampfly og nye maritime patruljefly. I tillegg er det prioritert en rekke anskaffelser i alle forsvarsgrener samt fellesprosjekter som treffer både forsvarsgrenene og felleskapasitetene. Langtidsplanen beskriver en investeringsramme som skal øke betydelig i perioden for å finansiere anskaffelse av nye kapasiteter og oppgradering av eksisterende kapasiteter. For 2026 innebærer dette økte utbetalinger til prosjektering og anskaffelser på kap. 1760, post 45.

Det foreslås bevilget 34 295,1 mill. kroner på posten.

Ved behandlingen av revidert budsjett 2025, jf., Innst. 540 S (2024–2025) til Prop. 146 S (2024–2025), ble det vedtatt at kap. 1760, post 45, tilføyes stikkordet «kan nyttes under kap. 1710, post 47» og at kap. 1710, post 47 tilføyes stikkordet «kan nyttes under kap. 1760, post 45». Forsvarsdepartementet foreslår at disse fullmaktene videreføres i 2026, jf. forslag til romertallsvedtak.

Nye prosjekter og programmer for godkjenning

P6096 Levetidsforlengelse fregatt

Hensikten med prosjektet er å sikre at fregattene i Fridtjof Nansen-klassen (FN-klassen) kan understøtte operative leveranser i resterende levetid og frem til nye fregatter er anskaffet, med fokus på antiubåtoperasjoner. Utgangspunktet for prosjektet er behov for oppdateringer som tilrettelegger for fortsatt drift. Det omfatter ikke funksjonsøkende tiltak utover hva som eventuelt vil måtte komme gjennom teknologiske forbedringer der gammelt materiell må erstattes med nytt. Beslutninger relatert til Forsvarets struktur som følger av langtidsplan for forsvarssektoren setter prosjektet i en ramme hvor det skal understøtte overgangen til fremtidig struktur.

Det er gjennomført ekstern kvalitetssikring av prosjektet i samsvar med retningslinjene for store statlige investeringer. Resultatene fra kvalitetssikringen ligger til grunn for den foreslåtte kostnads-rammen.

Prosjektet gjennomføres som et kostnadsstyrt «design to cost» prosjekt. Det vil si at kostnadsrammen settes likt styringsramme. Prosjektets foreslåtte kostnadsramme er 11 302 mill. kroner inkludert merverdiavgift, usikkerhets-avsetning og gjennomføringskostnader. Kostnadsrammen er basert på valutakursnivå pr. 1. juni 2025. Driftskostnadene er beregnet til å øke med om lag 275 mill. kroner årlig i forhold til dagens løsning, etter full innfasing i 2031.

Pågående prosjekter – status og fremdrift

Prosjekt 0011 Tilrettelagt innhenting

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2020–2021) til Prop. 1 S (2020–2021) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021).

Prosjektet er opprettet for å anskaffe et system for tilrettelagt innhenting. Systemet vil gi Etterretningstjenesten mulighet til å innhente elektronisk kommunikasjon som passerer Norges grenser, innenfor de begrensninger og forutsetninger som etterretningstjenesteloven setter.

Anskaffelsen av et system for tilrettelagt innhenting utføres av Etterretningstjenesten, og er planlagt sluttført innen 2026. Systemets planlagte kapasitet er vurdert som tilfredsstillende for dagens situasjon. Utvikling i trusselbildet mv. kan medføre behov for å øke kapasiteten i fremtiden.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 318 mill. kroner inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

1081 Super Sonic Strike Missile

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 133 S (2023–2024) til Prop. 17 S (2023–2024). Prosjekt 1081 Super Sonic Strike Missile (3SM) skal utvikle et nytt sjømålsmissil som skal være operativt tilgjengelig innen 2035. Missilet vil bidra til å sikre norsk suverenitet og territoriell integritet ved å styrke Forsvarets troverdige avskrekkingskapasitet og forbedre evnen til å bekjempe mål på lange avstander. Utviklingsprosjektet vil bli gjennomført i samarbeid med Tyskland. Prosjektet er en del av et maritimt materiellsamarbeid som ble etablert i 2017, som blant annet inkluderer felles anskaffelse av nye ubåter og eksisterende Naval Strike Missiles (NSM). Det er en ambisjon at 3SM, i tillegg til å dekke operative behov i Norge og Tyskland, også utvikles for å være et attraktivt missil for NATO-land og andre nære allierte.

Stortinget vedtok i 2023 igangsettelse av den innledende designfasen, som dette prosjektet omfatter. Den innledende designfasen skal demonstrere at leverandøren er i stand til å utvikle missilsystemet med relevant ytelse innenfor forventet økonomisk ramme. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en anbefaling for videre utviklingsfaser ved slutten av den innledende designfasen. Fremtidig anskaffelse av det fullt utviklede missilsystemet vil bli gjennomført som et eget prosjekt.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 207 mill. kroner inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

1092 Oppgradering av kamp- og støttevogner til Hæren (Oppgradering av CV90)

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 360 S (2019–2020) til Prop. 127 S (2019–2020) og omfatter levering av 20 CV90 kamp- og støttevogner til styrking av Hæren. Hæren hadde 20 CV90-chassis tilgjengelig, og disse er nå bygd om for å dekke deler av Hærens økte behov.

Alle 20 kjøretøy er levert. Ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2022–2023) til Prop. 1 S (2022–2023) ble kostnadsrammen for prosjektet økt for å muliggjøre en anskaffelse av bombekastersystemer og fjernstyrte våpenstasjoner til kjøretøyene. Våpenstasjoner planlegges levert innen 2026. Bombekasterutrustningen planlegges realisert gjennom et nytt prosjekt med formål om å anskaffe ytterligere CV90 kamp- og støttevogner.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 286 mill. kroner inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

1103 Utvidet mellomløsning Ula-klassen (Videreføring av Ula-klassen ubåter frem til nye ubåter er levert)

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2022–2023) til Prop. 1 S (2022–2023). Hensikten med prosjekt 1103 Utvidet mellomløsning Ula-klassen, er å videreføre teknisk tilgjengelige ubåter frem til ny ubåtklasse er fullt operativ, planlagt i 2035, slik at målet om kontinuerlig ubåtkapasitet ivaretas. Dette er en prioritert aktivitet for å kunne opprettholde en strategisk ubåtkapasitet i overgangen mellom gammel og ny struktur.

Norge mottar første nye ubåt av 212 CD-klassen i 2029. Prosjektet har til hensikt å holde ULA-klassen ubåtene operative til frem til 2035. Dette for å unngå et kapasitetsgap og opprettholde kontinuerlig ubåtkapasitet i vekslingsfeltet til nye ubåter er innfaset, noe som er avgjørende for Norges evne til å avskrekke og påvirke andres bruk av militære virkemidler i en konflikt i Norge og norske interesseområder.

Prosjektet er et oppdateringsprosjekt og etterfølger prosjektene 6344 Kapasitetsmessig videreutvikling av Ula-klassen, 6345 Videre oppdatering av Ula-klassen og 6370 Mellomløsning Ula-klassen. Prosjektet bygger videre på resultatene oppnådd i disse prosjektene, og omfatter ytterligere oppdateringer og utskifting av ukurante deler og anskaffelse av flere reservedeler til systemene om bord på ubåtene.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 5 149 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

1129 Maritim helikopterkapasitet (Anskaffelse av Seahawk til støtte av Kystvakten)

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 403 S (2022–2023) til Prop. 94 S (2022–2023). Prosjektet er opprettet for å anskaffe maritim helikopterkapasitet til støtte av Kystvakten. Forsvarsmateriell har inngått avtale med amerikanske myndigheter gjennom Foreign Military Sales avtaleverket for leveranse av seks MH-60R Seahawk med utrustning for å utføre alle helikopteroppdrag til Kystvakten. Norsk personell gjennomfører nå utveksling til Danmark for å opparbeide erfaring med MH-60R Seahawk og ivareta kompetanse innenfor maritime helikopteroperasjoner.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 13 942 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

1132 Program Mime – leveransebølge 2

Som del av satsingen på IKT for bedret samhandling i Forsvarets operasjoner, besluttet gjennom Stortingets behandling av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) og Innst. 87 (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021), skal kampnære IKT-systemer i land-, luft- og sjødomenet moderniseres. Dette skal sikre relevant og tidsriktig evne til kommando- og kontroll, situasjonsforståelse og informasjonsdeling mellom enheter i Forsvarets operative struktur, med allierte og med totalforsvaret.

Forsvarsdepartementet har flere planlagte og godkjente materiellprosjekter innenfor området kampnær IKT, og har nå valgt å samle tiltakene innenfor dette området i et eget program for kampnær IKT, kalt Mime-programmet. Når prosjektene blir gjennomført som en del av et program, har regjeringen kommet frem til at det er formålstjenlig å vurdere tiltakene i enkeltprosjektene helhetlig innenfor rammene til programmet. Dette er i tråd med statens prosjektmodell for store investeringer. Mime-programmet skal realisere kampnære IKT-systemer til Forsvaret gjennom flere toårige leveransebølger som blir gjennomført frem mot 2030. Leveransebølge 2 skal ta frem sikre kommunikasjonsløsninger, samhandlingstjenester og taktisk ledelsessystem for landdomenet for å bedre evnen til å utøve effektiv kommando og kontroll i våre nærområder.

Mime-programmet bidrar også til å realisere målsettinger i nasjonal forsvarsindustriell strategi i tråd med Meld. St. 17 (2020–2021). Som et ledd i dette er det etablert et strategisk samarbeid med Kongsberg Defence & Aerospace (KDA), som vil ha en sentral rolle innenfor innovasjon, utvikling, anskaffelse og integrasjon i program Mime. KDA vil også ha en viktig rolle i å engasjere og skape muligheter for øvrige deler av norsk næringsliv.

For å ivareta investeringstiltak for nye taktiske radioer er leveransebølge 2 styrket ved overføring av resterende godkjent styringsramme fra leveransebølge 1.

Leveransebølgens prisjusterte kostnadsramme er 3 535 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, gjennomføringskostnader og usikkerhetsavsetning.

1133 Program MIME – leveransebølge 3

Som en del av satsingen på IKT for bedret samhandling i Forsvarets operasjoner, besluttet gjennom Stortingets behandling av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) og Innst. 87 (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021), skal kampnære IKT-systemer i land-, luft- og sjødomenet moderniseres. Stortinget godkjente gjennom Prop. 99 S (2024–2025) program Mimes leveransebølge 3 (2025-27). Dette skal sikre relevant og tidsriktig evne til kommando- og kontroll, situasjonsforståelse og informasjonsdeling mellom enheter i Forsvarets operative struktur, med allierte og med totalforsvaret.

Forsvarets program Mime er etablert for å realisere kampnære IKT-systemer til Forsvaret gjennom flerårige leveransebølger som blir gjennomført suksessivt frem mot 2030.

Leveransebølge 3 skal bidra til styrket evne til å utnytte nasjonale og allierte kapabiliteter gjennom modernisert kommunikasjonsinfrastruktur og forbedret samhandling. Flere av aktivitetene i leveransebølge 3 er videreføringer av aktiviteter i leveransebølge 2. Prioriterte operative effekter i leveransebølge 3 realiseres innenfor kommando og kontroll, målbekjempelse, etterretning, styrkebeskyttelse og samvirke i rammen av totalforsvaret. Leveransebølge 3 gjennomføres som et treårig tiltak i årene 2025–2027. Leveransbølge 3 fremskaffer robuste kommunikasjonsløsninger herunder serieleveranse av ny taktisk radio samt øke tilgangen til satellittbasert kommunikasjon og moderne trådløse mobilnettverk (5G) i Forsvarets avdelinger.

Kostnadsrammen for leveransebølge 3 er 6 297 mill. kroner medregnet merverdiavgift, gjennomføringskostnader og usikkerhetsavsetning.

1146 Gjenanskaffelse av donerte hovedkomponenter til NASAMS

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 133 S (2023–2024) til Prop. 17 S (2023–2024). Prosjektet skal gjenanskaffe fire ildledningssentraler og åtte utskytningsenheter som følge av donasjoner.

Ved Stortingets behandling av Innst. 243 S (2023–2024) til Prop. 48 S (2023–2024) ble prosjektets omfang utvidet med fire ildledningssentraler og ti utskytningsenheter. Total har prosjektet et omfang på åtte ildledningssentraler og 18 utskytningsenheter til NASAMS inkludert kommunikasjonsutstyr, kjøretøy og støttemateriell. Leveransene i prosjektet er forventet fra januar 2026.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 6 242 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

1171 NASAMS-komponenter med lang ledetid

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 425 S (2023–2024) til Prop. 59 S (2023–2024). Prosjektet er rammestyrt, og skal anskaffe komponenter med lang ledetid som inngår i NASAMS utskytningsenheter og på den måten sikre fremtidig tilgang på moderne utskytningsenheter så hurtig som mulig. Alle kontrakter er inngått. Prosjektet hører tett sammen med P1146 Gjenanskaffelse av donerte hovedkomponenter til NASAMS og P7621 Bakkebasert luftvern.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 997 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

2047 Videreføring av MPA- og ISR-kapasitet (P-8A)

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 127 S (2016–2017) til Prop. 27 S (2016–2017). Prosjektet skal anskaffe fem nye maritime patruljefly av typen P-8A Poseidon knyttet til utfasingen av P-3 Orion og DA-20 Jet Falcon. Kapasiteten maritime patruljefly ble besluttet videreført ved Stortingets behandling av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016). Forsvarsmateriell inngikk avtale med amerikanske myndigheter om anskaffelse av fly gjennom Foreign Military Sales-avtaleverket i mars 2017. Alle fem flyene er nå levert av Boeing i henhold til avtalt leveranseplan. Det første flyet ble levert og overtatt av Forsvarsmateriell i slutten av november 2021. Femte og siste fly ble overtatt i slutten av juni 2022. P-8A Poseidon overtok for P-3 Orion sommeren 2023. De siste to flyene er i USA for gjennomføring av nasjonale tilpasninger.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 13 273 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader. I tillegg vil en del av utgiftene bli belastet kap. 1735 Etterretningstjenesten.

2078 Sensorer for militær luftromsovervåking

Prosjektet ble opprinnelig vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 346 S (2018–2019) til Prop. 60 S (2018–2019) og omfangsendringen ble godkjent ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2023–2024) til Prop. 1 S (2023–2024). Prosjektet skal anskaffe elleve nye sensorer for overvåking av norsk og nærliggende luftrom. Prosjektet skal også anskaffe nødvendig eiendom, bygg og anlegg med tilhørende infrastruktur der hvor sensorene plasseres, samt tre regionale vedlikeholdssentre. Det er inngått kontrakt for leveranse av elleve radarer.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 14 496 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

2513 Logistikk- og støttefartøy

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 370 (2008–2009) til St.prp. nr. 70 (2008–2009). Prosjektet omfatter anskaffelse av et nytt logistikk- og støttefartøy til understøttelse av Forsvarets maritime kapasiteter. Dette har allerede gitt betydelig økt operativ tilgjengelighet og evne til tilstedeværelse over tid. Fartøyet kan også understøtte andre avdelinger i Forsvaret og samfunnet for øvrig i beredskapssammenheng. Fartøyet inngår som en viktig plattform i et moderne og alliansetilpasset forsvar.

Byggingen av det nye logistikk- og støttefartøyet, KNM Maud, ble ferdigstilt høsten 2018, og fartøyet er overlevert til Sjøforsvaret. Etter overlevering har det blitt gjennomført en rekke garantiarbeider og utbedringer, men det gjenstår fremdeles flere forhold for å få fartøyet fullt operativt. Prosjektet var planlagt terminert mot slutten av 2024, men opprettholdes inntil videre for å utbedre avvik og restanser som i hovedsak stammer fra bygging av fartøyet.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 2 930 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

2559 Landbasert transportstøtte (kjøp av nye lastebiler og oppgradering av eksisterende lastebiler)

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Forsvaret anskaffet om lag 2 000 Scania lastevogner i flere varianter i perioden 1987–1996, og vognene nærmer seg slutten på sin tekniske levetid. Gjennom prosjektet anskaffes det nye lastevogner som erstatning for Scania-lastevognene. Innenfor sine fullmakter har Forsvarsdepartementet tidligere godkjent anskaffelser av de 125 høyest prioriterte lastevognene i ulike varianter. Disse lastevognvariantene anskaffes gjennom avrop på en felles norsk-svensk rammeavtale inngått med det tyske selskapet Rheinmetal M.A.N. Military Vehicles. Det er så langt mottatt og overført 109 vogner fra leverandøren til Forsvaret. Resterende vogner er under overføring til Forsvaret.

Den samme rammeavtalen ligger også til grunn ved anskaffelsene i prosjekt 2559. Prosjektet skal anskaffe 340 nye lastevogner i ulike versjoner. De første 56 kjøretøyene er levert fra leverandøren og ble overført til Forsvaret i 2022. Gjennom Stortingets behandling av Innst. 403 S (2022–2023) til Prop. 94 S (2022–2023), ble prosjektets kostnadsramme økt for å muliggjøre gjenanskaffelse av lastevogner som er donert til Ukraina. Videre ble prosjektets kostnadsramme økt gjennom behandlingen av Innst. 7 S (2024–2025), jf. Prop. 1 S (2024–2025), for å muliggjøre en anskaffelse av ytterligere 100 lastevogner.

Om lag 500 av Scaniavognene i best tilstand skal levetidsforlenges. Dette arbeidet pågår, og gjøres i stor grad gjennom kjøp av reservedeler og komponenter som står i fare for å gå ut av produksjon.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 3 456 mill. kroner inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

2591 Kommandoplassmateriell (containere, strømforsyning, telt mv.)

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2022–2023) til Prop. 1 S (2022–2023). Kommandoplassmateriell i ulike versjoner brukes i alle militære avdelinger, og er avgjørende for evnen til å utøve effektiv kommando og kontroll over underlagte avdelinger. Store deler av Forsvarets eksisterende kommandoplassmateriell for taktisk nivå ble anskaffet på 1980-, 1990- og begynnelsen av 2000-tallet. Materiellet er i begrenset grad tilpasset dagens operative behov og krav, og ble anskaffet i en tid da IKT-materiell ennå ikke var tatt i omfattende bruk og hvor kravene til levering av strøm var lavere enn i dag.

Prosjektet skal levere kommandoplassmateriell for bruk i alle forsvarsgrener i forbindelse med ledelse og gjennomføring av operasjoner, inkludert støttesystemer for å operere kommandoplassene som strømforsyning, varme/kjøling, telt, kamuflasje, IKT-nettverk mv. Prosjektet består også av en eiendoms-, bygge- og anleggsdel som skal etablere fasiliteter for lagring av materiellet i de periodene materiellet ikke er i bruk. Ny bygningsmasse skal etableres ved et antall lokasjoner i Trøndelag og Nord-Norge.

Anskaffelsen planlegges gjennomført i perioden 2025–2030.

Prosjektets totale kostnadsramme for materiell- og EBA-anskaffelsen er 778 mill. kroner inkludert usikkerhetsavsetning, gjennomføringskostnader og merverdiavgift.

2595 Komplettering av moderne håndvåpen

Prosjektet omfatter anskaffelser av et lett håndvåpen til alt personell i Forsvaret. Våpnene skal erstatte eldre våpentyper som i dag brukes i Forsvaret. En standardisering rundt én våpentype bidrar til økt operativ effekt og fordeler hva gjelder utdanning og logistikk.

Det er tidligere inngått en kontrakt med en tysk produsent for leveranser av håndvåpen. Kontrakten inneholder opsjoner for tilleggsanskaffelser med avtalte priser og leveransetider, noe som gir redusert risiko for prosjektgjennomføringen. Det gjenstår anskaffelser før hele styrkestrukturen har samme bevæpning.

Gjennom Stortingets behandling av Innst. 425 S (2023–2024) til Prop. 59 S (2023–2024) ble prosjektets kostnadsramme økt for å muliggjøre utløsing av opsjonene i kontrakten med leverandøren. Leveransene planlegges i tiden 2024–2026. Prosjektet planlegges terminert i 2027.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 946 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

4018 Hånd- og avdelingsvåpen

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Forsvaret startet en moderniseringsprosess for hånd- og avdelingsvåpen i 2007. Prosjektet omfatter anskaffelse av avdelingsvåpen, og er i hovedsak en erstatning av dagens våpensystemer. Det anskaffes nye mitraljøser, maskingevær og et enhetlig øvingssystem til rekylfri kanon. Leveransene vil bidra til å gi Forsvaret økt operativ evne og beskyttelse for personellet i operasjoner. Leveranse avsluttes i 2026.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 778 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

4019 Bekledning og beskyttelse (uniformer og beskyttelsesvester)

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2013–2014) til Prop. 1 S (2013–2014). Formålet med prosjektet er å erstatte og videreutvikle beklednings- og beskyttelsesmateriell til militært personell i hele Forsvaret. Prosjektet skal legge til rette for at personellet har utstyr som gir tilstrekkelig stridsutholdenhet, stridseffektivitet, overlevelsesevne, mobilitet og beskyttelse mot ytre påvirkninger og trusler fra miljøet under alle operative forhold. Videre skal materiellet gi økt beskyttelse ved forbedret kamuflasje, og det skal gi personellet forbedret beskyttelse av syn og hørsel. Prosjektet gjennomføres i perioden 2014–2025.

Prosjektet leverer initialbeholdning til et nytt komplett uniformssystem («Nordic Combat Uniform») som anskaffes gjennom et samarbeid mellom Norge, Sverige, Danmark og Finland. Uniformssystemet leveres med en ny og oppdatert norsk kamuflasje for nordiske forhold. Anskaffelser ut over initialbeholdningene gjennomføres over Forsvarets driftsbudsjett i takt med utfasingen av eldre uniformsmodeller. Utrullingen av det nye uniformssystemet i Forsvaret er startet i januar 2025.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 020 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

5007 Artillerilokaliseringsradar

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 339 S (2019–2020) til Prop. 78 S (2019–2020). Hæren har i omkring 60 år hatt en kapasitet til å varsle om og lokalisere fiendtlige bombekastere, rør- og rakettartilleri og andre trusler avfyrt fra improviserte utskytingsinnretninger. Denne kapasiteten omtales som artillerilokaliseringsradar. De eksisterende radarene ble tatt i bruk i Hæren på slutten av 1990-tallet, og har nådd sin teknologiske levealder. Videre er det av hensyn til mannskapenes sikkerhet nødvendig å integrere en ny radar på et pansret kjøretøy.

Et nytt artillerisystem ble levert til Hæren i 2020. Artillerilokaliseringsradarene skal integreres med artillerisystemet. Radarene gir Hæren kapasitet til å lokalisere utskytningsstedet for fiendtlige våpensystemer hurtig og nøyaktig.

Ved Stortingets behandling av Innst. 420 S (2021–2022) til Prop. 75 S (2021–2022) ble prosjektets omfang økt til å anskaffe åtte artillerilokaliseringsradarer med tilhørende pansrede kjøretøy, logistikk og materiell for utdanning. Levering er planlagt å finne sted innen 2026. Kontrakten er inngått og anskaffelsen gjennomføres i et materiellsamarbeid med Nederland.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 2 630 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

5045 Broleggerpanservogn

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Gjennom Stortingets behandling av Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018), ble det besluttet at Hæren også i fremtiden skal ha en moderne stridsvognkapasitet som et viktig element i den mekaniserte strukturen. En mekanisert struktur er imidlertid helt avhengig av en rekke støttekjøretøy for gjennomføringen av operasjonene, herunder broleggerpanservogner. Slike vogner nyttes til å legge midlertidige broer over vassdrag og fordypninger.

Gjennom Stortingets behandling av Innst. 403 S (2022–2023) til Prop. 94 S (2022–2023), ble prosjektets kostnadsramme økt for å muliggjøre en tilleggsanskaffelse av ytterligere to broleggerpanservogner til Hæren. Prosjektet skal totalt tilføre Hæren åtte broleggerpanservogner på moderniserte Leopard 2-chassis, samt nødvendig materiell for logistikk og utdanning. De eksisterende broene av typen Leguan, som blir benyttet på dagens Leopard 1-vogner, vil bli videreført da de tidligere er levetidsforlenget. Alle vogner er levert innen utgangen av 2026.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 493 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

5049 Ingeniørpanservogn

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Gjennom Stortingets behandling av Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018), ble det besluttet at Hæren også i fremtiden skal ha en moderne stridsvognkapasitet som et viktig element i den mekaniserte strukturen. En mekanisert struktur er imidlertid helt avhengig av en rekke støttekjøretøy for gjennomføringen av operasjonene, herunder ingeniørpanservogner. En slik vogn kan blant annet nyttes som gravemaskin, bulldoser og for minerydding.

Prosjektets opprinnelige formål var å tilføre Hæren seks ingeniørpanservogner på moderniserte Leopard 2-chassis, samt nødvendig materiell for logistikk og utdanning. Disse vognene er levert. Ytterligere 11 ingeniørpanservogner er under leveranse, hvorav 6 er gjenanskaffelser etter donasjon. Alle leveranser er planlagt fullført innen 2028.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 3 102 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

5067 Ildledelse av luftleverte kapabiliteter

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 425 S (2023–2024) til Prop. 59 S (2023–2024). Forsvaret har gjennom mange år hatt en egen kapasitet til å lede ild fra egne og allierte fly. En slik kapasitet er viktig for bl.a. å kunne gi bakkestyrker tilstrekkelig flystøtte og for å kunne beskyte mål i luft-til-overflate-rollen. Kapasiteten benyttes både ved operasjoner i Norge og i utlandet.

Materiellet som benyttes for å utøve flystøttefaget nærmer seg slutten av sin tekniske og operative levetid og må erstattes. Det skal derfor anskaffes et antall materiellsett som vil sikre at Forsvaret kan videreføre og samtidig styrke sin evne til å lede ild fra egne og allierte fly, inkludert raketter og missiler, eller indirekte fra sjø- og landbaserte langtrekkende presisjonsvåpen. Sekundært kan det samme materiellet også brukes til å lede ild som leveres fra f.eks. rør- eller rakettartilleri.

Norsk industri vil få en sentral rolle i prosjektet hva gjelder integrasjon av enkeltkomponenter i systemet, herunder programvare som brukes for å sammenstille, kontrollere og formatere måldatainformasjon før denne sendes i lesbar og forståelig form til fly eller det våpen som skal benyttes. Levering planlegges innen 2029.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 752 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

5230 Artilleriammunisjon 155 mm

Prosjektet ble godkjent ved Stortingets behandling av Innst. 403 S (2022–2023) til Prop. 94 S (2022–2023), og omfatter anskaffelse av 155 mm artilleriammunisjon med en rekkevidde på minimum 40 km. Ammunisjonen skal benyttes i Hærens K9 artilleriskyts.

Regjeringen har forsert anskaffelsen av artilleriammunisjon for å bygge opp beholdningene av beredskapsammunisjon og for å gi leverandøren forutsigbarhet for å gjøre ytterligere investeringer i produksjonskapasitet. Prosjektet omfatter også gjenanskaffelser av ammunisjon som er donert til Ukraina.

Det skal anskaffes komplette artilleriskudd som omfatter drivladninger, tennpatroner og brannrør i tillegg til granatene. Anskaffelsen gjennomføres i hovedsak direkte fra Nammo, bortsett fra presisjonsbrannrør som må anskaffes gjennom myndighetskjøp direkte fra amerikanske myndigheter.

Kontrakt med Nammo ble signert sommeren 2023 for selve artillerigranatene. Nammo planlegger med sluttføring av leveransene til Forsvaret under denne kontrakten innen 2028.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 5 543 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

5430 Bergepanservogn

Prosjektet ble godkjent for gjennomføring av Forsvarsdepartementet som et kategori 2-prosjekt i 2013 med formål om å anskaffe seks bergepanservogner på moderniserte Leopard 2-chassis med tilhørende materiell for logistikk og utdanning. Disse vognene er levert.

Gjennom Stortingets behandling av Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018), ble det besluttet at Hæren også i fremtiden skal ha en moderne stridsvognkapasitet som et viktig element i den mekaniserte strukturen. En mekanisert struktur er imidlertid helt avhengig av en rekke støttekjøretøy for gjennomføringen av operasjonene, herunder bergepanservogner. En slik vogn kan blant annet nyttes for å berge fastkjørte og havarerte tunge kjøretøy.

Gjennom Stortingets behandling av Innst. 403 S (2022–2023) til Prop. 94 S (2022–2023), ble prosjektets kostnadsramme økt for å muliggjøre en tilleggsanskaffelse av tre nye bergepanservogner, hvorav én vogn er gjenanskaffelse etter donasjon til Ukraina. Alle bergepanservognene planlegges levert innen 2026.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 582 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

5436 Kampvogner til Hæren (Stormpanservogner)

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 387 S (2011–2012) til Prop. 93 S (2011–2012). Prosjektet omfatter oppgradering og ombygging av 103 eksisterende stormpanservogner av typen CV90 i kombinasjon med nyanskaffelse av vogner. Vognene vil tilføre Hæren økt kapasitet og kampkraft, og prosjektet er viktig for den fortsatte modernisering og videreutvikling av Hæren.

Prosjektet har levert 144 CV90-vogner i ulike versjoner: stormpanservogner, stridsledelsesvogner, stormingeniørvogner, oppklaringsvogner, multirollevogner (bombekaster og transport) og vogner for utdanningsformål. Det er videre anskaffet blant annet fjernstyrte våpenstasjoner, kommunikasjonssystemer og ubemannede stridstekniske luftfarkoster.

Alle vogner er mottatt og overlevert Hæren. Det gjenstår enkelte leveranser av observasjonsutrustning til oppklaringspanservognene. Dette planlegges levert innen 2026. Prosjektet planlegges terminert i 2027.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 13 922 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

5447 Artillerisystem 155 mm (skyts og ammunisjonskjøretøy)

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 83 S (2017–2018) til Prop. 12 S (2017–2018). Prosjektet skal anskaffe 24 artilleriskyts med tilhørende ammunisjonskjøretøy, ammunisjon og materiell for utdanning og logistikk. Leveranser av artillerisystemene startet ultimo 2019 og ble fullført i 2020. Det nye systemet erstatter artillerisystem av typen M109G som ble anskaffet på slutten av 1960-tallet. Det nye systemet vil ha evne til å levere ildstøtte på avstander over 40 km på en effektiv og sikker måte.

Ved Stortingets behandling av Innst. 420 S (2021–2022) til Prop. 75 S (2021–2022) ble det vedtatt å tilføre ytterligere skyts og ammunisjonskjøretøy til Hæren. Tilleggsanskaffelsen gjøres ved utløsing av en opsjon som ligger i den tidligere inngåtte kontrakten. Leveransene er planlagt fullført innen 2026.

Ved Stortingets behandling av Innst. 338 S (2024–2025), jf. Prop. 99 S (2024–2025), ble det besluttet å anskaffe ytterligere artilleriskyts til Hæren i Finnmark.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 11 394 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

5475 Elektroniske mottiltak

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2017–2018) til Prop. 1 S (2017–2018). Formålet med prosjektet er å reanskaffe kapasiteten for å utføre elektroniske mottiltak (EMT), ofte benevnt jammesystem. Det planlegges anskaffet et mindre antall systemer som skal monteres dels på pansrede kampstøttekjøretøyer av typen M113 og dels på hjulkjøretøyer av en kommersielt tilgjengelig type. Alle systemene skal benyttes i Hæren.

Hæren har benyttet systemer for elektronisk krigføring i lang tid. Noen av systemene er fornyet gjennom mindre anskaffelser tidligere, men det gjenstår å fornye kapasiteten til å gjennomføre elektroniske mottiltak. EMT-systemer benyttes blant annet for å forstyrre en motstanders kommunikasjon, bryte motstanderens kommandokjede og forstyrre presisjonsvåpen som er avhengige av elektronisk kommunikasjon.

Gjennom Stortingets behandling av Innst. 403 S (2022–2023) til Prop. 94 S (2022–2023), ble prosjektets kostnadsramme økt for å muliggjøre en tilleggsanskaffelse av EMT-systemer. Alle leveranser i opprinnelig omfang planlegges fullført innen 2026.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 468 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

6023 Videreføring av NSM (Hovedoverhaling av eksisterende beholdning og anskaffelse av flere Naval Strike Missile)

Naval Strike Missile (NSM) er et langtrekkende presisjonsvåpen og utgjør Forsvarets hovedvåpen for overflatekrigføring. Missilet ble tatt i bruk i Sjøforsvaret mellom 2012 og 2017, og vil i lang tid være sentral for Forsvarets evne til å levere presis og langtrekkende ildkraft i det maritime domenet. Missilsystemet er designet for en systemlevetid på om lag 20 år forutsatt et hovedvedlikehold etter ti år.

Prosjektet består av to elementer. Det ene omfatter hovedvedlikehold av den eksisterende missilbeholdningen, planlagt gjennomført i perioden 2021–2029, for å sikre videre operativ drift av missilene på Nansen-klassen fregattene. Stortinget vedtok dette prosjektet gjennom behandling av Innst. 7 S (2020–2021) til Prop. 1 S (2020–2021). Det andre elementet omhandler en suppleringsanskaffelse av NSM som følge av Stortingets tilslutning til å videreføre Skjold-klasse korvetter frem mot 2030, jf. Stortingets behandling av Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021). Den totale beholdningen av NSM i Sjøforsvaret er i dag begrenset. Da NSM er hovedvåpensystemet på Skjold-klasse korvettene, anses en suppleringsanskaffelse som nødvendig for å opprettholde den maritime kampkraften og den operative evnen til disse overflatefartøyene. Stortinget vedtok suppleringsanskaffelsen av NSM til Skjold-klassen korvetter som en omfangsendring av prosjektet gjennom behandling av Innst. 496 S (2020–2021) til Prop. 123 S (2020–2021).

Gjennom et bilateralt samarbeid støtter Norge Storbritannia med å utstyre deres fartøy med NSM fra norsk beholdning og anskaffer samtidig nye NSM til egen beholdning. Dette er en gjensidig nyttig avtale for begge parter.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 2 590 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, gjennomføringskostnader og usikkerhetsavsetting.

6086 AEGIS COTS Baseline Update (Oppgradering av kampledelsessystem fregatt)

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2013–2014) til Prop. 1 S (2013–2014). Formålet med prosjektet er å opprettholde ytelsen til Fridtjof Nansen-klassens våpensystemer ved at delsystemer eller komponenter, hvor ukurans vil kunne påvirke teknisk tilgjengelighet, skiftes ut. På denne måten sikres det at våpensystemet opprettholder sin operative og teknologiske relevans. Prosjektet skal oppdatere programvare og prosessorkraft, samt gjenanskaffe komponenter til fartøyets sensor, våpen og kampledelsessystem.

Stortinget vedtok ved behandlingen av Innst. 337 S (2014–2015) til Prop. 113 S (2014–2015) at prosjektets omfang skulle økes til å omfatte restaktiviteter fra prosjekt 6088 Nye fregatter. Prosjektet omfatter aktiviteter knyttet til klargjøring for helikopter, kommunikasjonssystemer, styre- og fremdriftssystem, radarsystem, sensorsystem og elektrisk anlegg.

Alle aktivitetene er igangsatt. For å oppnå mest mulig operativ tilgjengelighet for fregattene gjennomføres leveransene i hovedsak i forbindelse med hovedvedlikehold. Leveransene forventes dermed ferdigstilt innen 2026.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er på 1 729 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

6192 Oppgradering av luftvernmissil til FN klasse fregatter

Stortinget vedtok gjennom behandlingen av Innst. 234 S (2013–2014) til Prop. 84 S (2013–2014) å oppdatere luftvernmissilene (ESSM) på fregattene. Prosjektet ble endret med økt omfang gjennom behandlingen av Innst. 7 S (2024–2025) til Prop. 1 S (2024–2025). Oppdateringen og videreutviklingen av ESSM gjennomføres i et NATO-samarbeidsprosjekt, NATO Sea-Sparrow Project, som Norge er en del av. Prosjektet består i hovedsak av tre tiltak: 1) Utviklingen av ett nytt missil (ESSM Block 2), 2) Anskaffelse av nye missiler, og 3) Tilpasning av fregattenes våpensystem til de nye missilene, samt levetidsforlengelse av eksisterende missiler av typen ESSM Block 1. Utvikling av missilet ble ferdigstilt i desember 2021. Anskaffelse og innfasingen av missilene er i gang og gjennomføres i perioden 2024–2031.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 4 186 mill. kroner inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

6345 Videre oppdatering av Ula-klasse ubåter (oppgradering av sensor- og våpensystemer)

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2008–2009) til St.prp. nr. 1 (2008–2009), og omfatter oppdatering og oppgradering av sensor- og våpensystemer på Ula-klasse ubåter. Prosjektet skal forbedre sikkerheten under dykking, navigasjonssikkerheten og sikkerheten om bord generelt, slik at nasjonale og internasjonale regelverk og sentrale NATO-krav oppfylles. Prosjektet ble startet opp i 2010 og er forlenget i tre år til 2025. Forlengelsen skyldes justering av pågående kontrakter som følge av høyt aktivitetsnivå og lavere tilgjengelighet på fartøyer for prosjektet. Det vises også til omtale under prosjekt 6370 Mellomløsning Ula-klasse ubåter og nytt prosjekt 1103 Utvidet mellomløsning Ula-klassen.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 2 035 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

6346 Nye ubåter

Prosjektet for nye ubåter ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 381 S (2016–2017) til Prop. 123 S (2016–2017). Prosjektet omfatter anskaffelse av fire nye ubåter. Norge og Tyskland har inngått et omfattende strategisk maritimt materiellsamarbeid, som omfatter nye ubåter, missiler, marine-til-marine samarbeid, forsknings- og utviklingssamarbeid samt industrisamarbeid. Tyskland skulle i utgangspunktet anskaffe to ubåter av samme konfigurasjon som de norske, men har økt antallet til totalt seks.

Kontrakten for nye ubåter ble signert i juli 2021. Thyssen Krupp Marine Systems (tkMS) vil levere de norske og tyske ubåtene fra 2029. Produksjonen er i gang og samordnet for å oppnå stordriftsfordeler og synergier, og for at ubåtene skal ha identisk konfigurasjon. Ubåtsamarbeidet med Tyskland omfatter også utdanning, trening, vedlikehold, levetidsunderstøttelse, reservedeler, oppdateringer og oppgraderinger.

Det strategiske partnerskapet med Tyskland omfatter også industrisamarbeid. Samarbeidet er positivt for høyteknologisk kompetanseutvikling i Norge, og for eksportpotensialet til norskutviklede produkter. Primærfokus er samarbeid om videreutvikling av missiler og missilteknologi, og om kampledelsessystem til de nye norske og tyske ubåtene. Samarbeidet bidrar til å åpne opp det tyske markedet for en rekke norske forsvarsbedrifter, og en forpliktende industriavtale ble signert samtidig med ubåtkontrakten.

Ved Stortingets behandling av Innst. 426 S (2023–2024) til Prop. 87 S (2023–2024) ble det besluttet å anskaffe ytterligere to norske ubåter. Tilbud på ytterligere to ubåter til Norge ble mottatt fra leverandøren høsten 2024. Tyskland aksepterte tilbudet om ytterligere fire ubåter i desember 2024. Regjeringen tar sikte på å legge frem et revidert prosjekt for Stortinget i løpet av 2025. Totalt planlegges det med en norsk og tysk flåte på inntil 12 fremtidsrettede ubåter. Dette er en betydelig maritim satsing i begge land og et viktig bidrag for å øke kapasiteten til NATO i undervannsdomenet.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 53 180 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

6359 Fremtidig maritim minemottiltakskapabilitet

Prosjektet ble godkjent ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2023–2024) til Prop. 1 S (2023–2024), og endret ved Stortingets behandling av Innst. 338 S (2024–2025) til Prop. 99 S (2024–2025). Maritim minemottiltakskapabilitet gir Forsvaret evne til å oppdage og uskadeliggjøre miner og sprenglegemer i havet. En relevant minemottiltakskapabilitet er viktig for å kunne manøvrere egne maritime styrker, og ikke minst for mottak av allierte forsterkninger som fremføres med sjøtransport til Norge.

Prosjektet innebærer en overgang fra dagens konsept med minerydder- og minejaktfartøy til et konsept hvor fremtidige minerydderoperasjoner skal gjennomføres med ubemannede farkoster fra bemannede moderfartøyer utenfor minefarlig område eller fra land. Det skal anskaffes fem grunnpakker for å kunne gjennomføre tre samtidige operasjoner, og samtidig ha evne til å bidra i internasjonale operasjoner samt gjennomføre trening og utdanning.

Prosjektets kostnadsramme er 8 955 mill. kroner inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Det gjennomføres i tillegg to tiltak innenfor eiendom, bygg og anlegg på Haakonsvern og Ramsund. Planlagt samlet kostnadsramme for disse er 343 mill. kroner inkludert merverdiavgift.

6370 Mellomløsning Ula-klasse ubåter (Utskiftning av ukurante deler på ubåtene samt anskaffelse av flere reservedeler)

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 337 S (2014–2015) til Prop. 113 S (2014–2015), og omfatter oppdateringer og utskifting av ukurante deler og anskaffelse av flere reservedeler til systemene om bord på fire Ula-klasse ubåter. Dette gjøres for å kunne holde ubåtene teknisk tilgjengelige frem til ny ubåtkapasitet innføres. Mellomløsningen bidrar til at Norge opprettholder en kontinuerlig ubåtkapasitet, og legger til rette for innføring av en ny kapasitet.

Ula-klassen var i utgangspunktet planlagt redusert fra seks til fire fartøyer fra 2022 for å sikre operative ubåter frem mot planlagte leveranser av nye ubåter fra 2029. Med bakgrunn i kontraktfestet leveringsplan for de nye ubåtene er det nødvendig å forlenge levetiden til et begrenset antall Ula-klasse ubåter ytterligere. Det vises også til omtale under prosjekt 6345 Videre oppdatering av Ula-klasse ubåter og nytt prosjekt 1103 Utvidet mellomløsning Ula-klassen.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 735 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

6380 Kystjegerkommandoen oppgradering

Prosjektet ble godkjent ved Stortingets behandling av Innst. 425 S (2023–2024) jf. Prop. 59 S (2023–2024), og endret ved Stortingets behandling av Innst. 338 S (2024–2025) til Prop. 99 S (2024–2025). Prosjektet skal anskaffe nødvendig materiell og eiendom, bygg og anlegg slik at Kystjegerkommandoen kan utvikle seg i samsvar med Stortingets vedtatte ambisjon. Det anskaffes fem fartøyer som erstatning for dagens seks stridsbåt 90, ubemannede luftbårne systemer av ulik størrelse, samt anskaffelse av bordingsbåter. Videre inneholder prosjektet investeringer i en rekke andre materiellsystemer til avdelingen – for eksempel sensorer, kommando og kontrollmateriell, kjøretøyer, mv. Prosjektet inkluderer nødvendige investeringer i eiendom, bygg og anlegg både på Trondenes i Harstad og på Ramsund Orlogsstasjon. Den foreslåtte løsningen vil gi økt situasjonsbevissthet på kysten, gode evner til å innhente måldata for langtrekkende våpen og sikre nødvendig bordingskapasitet til Marinen.

Prosjektets totale kostnadsramme for anskaffelse av materiell- og eiendom, bygg og anlegg er 3 055 mill. kroner inkludert usikkerhetsavsetning, gjennomføringskostnader og merverdiavgift.

6615 Nye kystvaktfartøyer

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2013–2014) til Prop. 1 S (2013–2014) og endret ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Formålet med prosjektet har vært å anskaffe tre helikopterbærende kystvaktfartøyer med godkjent isforsterket skrog. Fartøyenes operasjonsområde skal i hovedsak være i de nordlige havområdene. Skroget på fartøyene må derfor ha en viss lengde og utforming for å oppnå god stabilitet, og fartøyene må ha evne til å operere under isforhold. Første fartøy ble levert våren 2023, andre fartøy ble levert høsten 2023, og tredje fartøy ble levert sommeren 2024. Det gjenstår noe arbeid for ferdigstillelse av systemer om bord på fartøyene.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 8 801 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

6624 Levetidsforlenging Indre kystvakt (IKV)

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 403 S (2022–2023) til Prop. 94 S (2022–2023). Indre Kystvakt består i dag av fem fartøy i Nornen-klassen, bygget for et sivilt rederi i perioden 2005–2007 og innleid til Forsvaret og Kystvakten. Forsvaret kjøpte fartøyene fra rederiet i 2012. Fartøyene opererer i indre farvann langs hele norskekysten, og er et viktig bidrag i norsk myndighetsutøvelse på havet. De er både kontaktpunkt og utøvende ledd for en lang rekke offentlige etater med ansvar for ulike saker i dette farvannet.

Det er nå identifisert behov for å gjennomføre en midtlivsoppdatering for å opprettholde fartøyenes operative evne ut levetiden. Dette inkluderer å bedre driftssikkerhet, utbedre teknisk ukurans, oppfylle gjeldende krav til HMS og gjennomføre tekniske oppdateringer av flere skipssystemer.

En sentral del av den relativt saktegående Nornen-klassens operasjonskonsept er å benytte hurtiggående patruljebåter. Fartøyene har disse om bord for å øke aksjonsradius og øke antall oppdrag som kan løses samtidig. De benyttes også til styrkebeskyttelse av allierte militære fartøy på besøk i Norge. Disse patruljebåtene er vurdert av Forsvaret å ha nådd sin forventede levetid og anbefales erstattet med en ny tilsvarende patruljebåt med relevant design og ytelse. Prosjektets hensikt er å sikre at de fem fartøyene i Nornen-klassen kan videreføres for å sikre en kontinuerlig kystvaktkapasitet i indre farvann. Det er planlagt utbetalinger fra prosjektet fra 2025 frem til om lag 2030.

Status i prosjektet er at nye hurtiggående patruljebåter er bestilt og forventes levert i 2025 og 2026. Oppgraderingen av de fem fartøyene i Nornen-klassen planlegges påbegynt i 2026.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 689 mill. kroner inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

7602 F-35 programmet – anskaffelse

Stortinget godkjente ved behandlingen av Innst. 388 S (2011–2012), jf. Prop. 73 S (2011–2012), anskaffelsen av inntil 52 F-35 kampfly. Ved behandlingen av Innst. 489 S (2012–2013), jf. Prop. 136 S (2012–2013) våren 2013, sluttet Stortinget seg til anskaffelsen av de første seks flyene i hovedanskaffelsen og en leveranseplan som innebar at det ville bli anskaffet seks fly hvert år fra og med 2017 til og med 2024, totalt 48 fly. I tillegg kom fire fly til utdanningsformål, totalt 52 F-35 kampfly. Anskaffelsen omfatter også utviklingen av Joint Strike Missile (JSM) og flyammunisjonen APEX (Armor Piercing Explosive).

Forsvaret har nå mottatt alle 52 F-35 kampfly, hvorav seks fly er stasjonert i USA til utdanningsformål. Arbeidet med oppbyggingen av Luftforsvaret fortsetter. Hovedmålet er å fullføre anskaffelsen av materiell, herunder våpen og gjennomføre planlagte tiltak innenfor personell, eiendom, bygg og anlegg.

Siden godkjenningen av prosjektet har det vært en betydelig endring i trusselbildet og sikkerhetspolitisk har det skjedd en dreining i retning av nasjonalt forsvar. I lys av dette er definisjon av full operativ evne justert. Den tar nå inn i seg utviklingen av det flernasjonale F-35 programmet, lærdommer gjort gjennom anskaffelsen og driftssettingen av flyene i Norge samt dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Full operativ evne ansees oppnådd når F-35 våpensystemet kan utføre hele bredden av planlagte oppdrag. Denne bredden vil være oppnådd når:

• JSM er integrert og operativ på F-35.

• Når et tilstrekkelig antall norske F-35-fly er modifisert til oppdatert teknisk konfigurasjon (TR-3) og tilhørende programvare er godkjent for operativ bruk.

• Luftforsvaret er i stand til å løse oppdrag fra tre lokasjoner samtidig.

Ut over de direkte utgiftene til anskaffelsen påløper det programrelaterte utgifter til deltakelse i produksjonsavtalen for F-35, som i 2026 vil beløpe seg til om lag 420 mill. kroner.

F-35-prosjektet beregner årlig den forventede levetidskostnaden tilhørende investeringen. Levetidskostnadene beskriver kampflyenes totale kostnader fra og med 2012 og ut levetiden i 2054. Sett opp mot forrige års levetidsberegning, omfattes nå kostnaden ved overgang til Sustainable Aviation Fuel (SAF) fra 2030 samt et utvidet operasjonsmønster fra flere baser og med høyere intensitet. Estimatet er med en vekslingskurs på 11,16 mot amerikanske dollar, totalt 470 mrd. kroner. Av disse utgjør 146,6 mrd. kroner en forventet valutafordyrelse fra godkjenningen i 2012 og ut levetiden for kampflyene. Korrigert for valuta har de beregnede levetidskostnadene for kampflyanskaffelsen gått litt ned siden 2012.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 111 942 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

7621 Bakkebasert luftvern

Ambisjonen i ny langtidsplan for forsvarssektoren er å modernisere og styrke de fire eksisterende NASAMS-batteriene og å anskaffe og implementere ytterligere fire batterier. Gjenanskaffelsene i prosjekt 1146 Gjenanskaffelse av donerte hovedkomponenter til NASAMS innebærer en fremskyndet modernisering av de to første av fire eksisterende NASAMS-batterier. P7621 anskaffer materiell i form av utskytningsenheter og ildledningssentraler til batteri til de to siste av dagens fire eksiterende batteri. I tillegg anskaffes det kommunikasjonsutstyr, kjøretøy og støttemateriell. Materiellet som anskaffes i P7621 er identisk med det som anskaffes i P1146. Kontrakt ble inngått i desember 2024.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 5 816 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

7628 Kampluftvern til Hæren

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 337 S (2014–2015) til Prop. 113 S (2014–2015). Prosjekt Kampluftvern til Hæren er opprettet for å etablere en evne til å forsvare Hærens manøveravdelinger mot luftangrep. Kapasiteten ble besluttet etablert ved Stortingets behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012). Prosjektet skal etablere et kampluftvernbatteri til Hæren, og vil blant annet benytte eksisterende og allerede innarbeidede løsninger i Forsvaret. Kampluftvernbatteriet vil bestå av ulike enheter for ildledning, kortholdsluftvern, luftvern med middels lang rekkevidde og nødvendige stabsfunksjoner for ledelse og logistikk. NASAMS luftvern med middels rekkevidde, som ble overlevert fra Luftforsvaret til Hæren i 2019, er tatt i bruk. Kontrakt på mobilt kortholdsluftvern ble inngått i oktober 2019 og er under innfasing. Avdelingen er under oppbygging og det er gjennomført skarpskyting med IRIS-T missiler. Ved Stortinget behandling av Innst. 133 S (2023–2024) til Prop. 17 S (2023–2024) ble prosjektets omfang justert med omvæpning av kampluftvernvognene fra å skyte IRIS-T missiler til AIM-9X missiler.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 2 225 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

7720 F-35 oppgraderinger

Prosjektet ble vedtatt ved behandlingen av Innst. S 496 (2020–2021) til Prop. 123 S (2020–2021). Formålet med prosjekt 7720 F-35 oppgraderinger er å opprettholde en kampflykapasitet som bidrar til nasjonal sikkerhet gjennom utvikling og implementering av felles kapabiliteter som opprettholder den operative ytelsen på våre F-35 kampfly mot forventet trusselbilde i 2030.

Avgjørelsen om innkjøp av F-35 ble fattet i et levetidsperspektiv, og Norge er gjennom partnerskapsavtalen Joint Strike Fighter Memorandum of Understanding (JSF PSFD MOU) forpliktet til å bidra i den kontinuerlige videreutviklingen av F-35 våpensystem. Innenfor prosjektets rammer planlegges nå også en oppgradering av flyets motor og kjølesystem og det vil på et senere tidspunkt fremmes en oppdatering av prosjektet til Stortinget.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 7 363 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

7806 Nye transportfly – anskaffelse

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 287 (2006–2007) til St.prp. nr. 78 (2006–2007). Prosjektet omfatter anskaffelse av fire nye transportfly av typen C-130J. Forsvaret inngikk avtale med amerikanske myndigheter gjennom Foreign Military Sales-avtaleverket. Første fly ble levert i november 2008, andre fly i juni 2009 og de to siste sommeren 2010.

I mars 2012 styrtet et C-130J transportfly i Sverige og fem offiserer omkom. Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2012, jf. Innst. 375 S (2011–2012) til Prop. 111 S (2011–2012), vedtok Stortinget en tilleggsfinansiering på 720 mill. kroner for å erstatte det havarerte flyet. Forsvaret fikk rask tilgang til et nytt fly som opprinnelig skulle leveres til det amerikanske luftforsvaret. Erstatningsflyet ankom Norge allerede høsten 2012.

Prosjektet var opprinnelig planlagt avsluttet i 2013, men ble videreført for å kunne ivareta nødvendige ombygginger av erstatningsflyet til norsk konfigurasjon, samt ferdigstillelse av SATCOM-installering og leveranse av nye redningsflåter. Prosjektet planlegges avsluttet i 2025.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme, inkludert tilleggsbevilgningen er 7 331 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

7821 Erstatning missiler til bakkebasert luftvern

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 133 S (2023–2024) til Prop. 17 S (2023–2024). Prosjektet ivaretar tre forhold: (1) Erstatte dagens AMRAAM 120B med nye og moderne missiler, (2) ivareta ambisjonen om økt volum og miks av missiler med ulik rekkevidde til bakkebasert luftvern og (3) gjennanskaffe missiler som følge av donasjon til Ukraina.

Prosjektet skal anskaffe kortholdsmissilet AIM-9X, missilet AMRAAM 120C med medium rekkevidde og missilet AMRAAM Extended Range med lengre rekkevidde. Levering planlegges i perioden 2027–2032.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 10 873 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

8051 Oppgradering VLF (Very Low Frequency)-stasjon Novik

Prosjektet ble opprinnelig vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 496 S (2020–2021) til Prop. 123 S (2020–2021) og omfangsendring ble godkjent ved behandling av Innst. 403 S (2022–2023) til Prop. 94 S (2022–2023). VLF-stasjon Novik har vært i kontinuerlig drift i over 50 år, uten større tekniske oppdateringer. Dette er en radiostasjon som bruker veldig lav frekvens for å kommunisere med neddykkede ubåter. Stasjonen er en viktig bidragsyter til Norges og NATOs ubåtoperasjoner i nord. NATO betaler for bruk av VLF-tjenestene på Novik gjennom et årlig tilskudd som bidrar til drift og vedlikehold av stasjonen. Prosjektet skal anskaffe en ny senderstasjon og oppdatere aldrende infrastruktur inkludert eiendom, bygg og anlegg, for å sikre en fortsatt stabil og driftssikker VLF-tjeneste.

Det operative behovet for VLF-kapasitet er fremdeles til stede, og er ytterligere aktualisert med økt aktivitet i og interesse for nordområdene. Behovet for en VLF-sender er forsterket av det pågående prosjektet for nye ubåter. Uten en tilgjengelig VLF-kapasitet vil kommando og kontroll over ubåtene bli redusert, og det blir vanskeligere for ubåtene å operere skjult, som vil påvirke evnen til å utføre ubåtoperasjoner negativt.

Det vil bli stilt krav om industrisamarbeid før det inngås avtale med leverandøren.

Prosjektet planlegges ferdigstilt i 2027. Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 575 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

8164 Modernisering av kryptoløsninger

Prosjektet ble opprinnelig vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 346 S (2018–2019) til Prop. 60 S (2018–2019) og oppdatert ved behandling av Innst. 403 S (2022–2023) til Prop. 94 S (2022–2023). Prosjektet omfatter anskaffelse av et høygradert kryptosystem til forsvarssektoren.

I et moderne forsvar utveksles store mengder gradert informasjon mellom ulike systemer, og slik informasjon må beskyttes. Utviklingen tilsier at et moderne nettverksbasert forsvar vil være mer og mer avhengig av kryptomekanismer. Det er ikke lenger mulig å forutsette at en har kontroll på alle aktører i et nettverk. Det er da avgjørende at kilden til informasjonen er troverdig og at integriteten er ivaretatt. Prosjektets hensikt er å modernisere kryptoløsningene, slik at fremtidige krav til kapasitet, beskyttelse, interoperabilitet, mobilitet og drift imøtekommes. Løsningene skal ivareta konfidensialitet, integritet og autentisitet1 for informasjonsutveksling mellom stasjonære, deployerbare og mobile enheter på alle graderingsnivåer. Systemene som tas frem vil være relevante for Forsvaret, totalforsvaret og mulig å eksportere til allierte land.

Det er viktig for Norge å ha nasjonal kontroll og nasjonal kompetanse innenfor kryptologi og kryptoteknologi, og det stilles derfor krav til norske leverandører. Det er inngått kontrakt med en norsk industripartner, da høygradert krypto er spesielt sensitivt.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 2 720 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader. Leveransen er planlagt gjennomført i perioden 2026–2031.

9360 Stridsvognkapasitet til Hæren (nye stridsvogner)

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2021–2022) til Prop. 1 S (2021–2022). Formålet med prosjektet er å anskaffe moderne stridsvogner med evne til å bekjempe en fiendes landbaserte, mobile plattformer. Prosjektet omfatter også integrert logistikkstøtte, utdanningsmateriell og del- og støttesystemer.

Anskaffelsen er gjennomført med konkurranse mellom to leverandører fra henholdsvis Tyskland og Sør-Korea. Valg av leverandør ble gjort på grunnlag av det tilbudet som ga det samlet sett beste utfallet basert på blant annet operative, logistikkmessige, merkantile, industrimessige og sikkerhetspolitiske kriterier. Det er inngått en kontrakt med en tysk leverandør for leveranse av 54 stridsvogner i perioden 2026–2028. For anskaffelsen er det inngått avtaler om industrisamarbeid tilsvarende verdien av anskaffelseskontrakten.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 23 410 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader. Kostnadsrammen er basert på valutakurs pr. 1. juni 2021 og kan bli gjenstand for justering ved endring i valutakursene.

Forskning og utvikling

Langtidsplanen legger til grunn en styrket satsing på forskning og utvikling (FoU) for å møte et mer sammensatt utfordringsbilde, og styrke sektorens evne til å se fremover, være fleksibel og raskt tilpasse seg nye utfordringer. Prioriteringene som er satt i langtidsplanen forutsetter et betydelig FoU-løft. Det foreslås satt av om lag 400 mill. kroner til FoU-løftet innenfor den foreslått bevilgningen på posten. Dette er planlagt fordelt til FoU-prioriteringer, strukturelle tiltak, kompetansetiltak og ivaretakelse av kritiske investerings- og driftsbehov ved Forsvarets forskningsinstitutt.

FoU-prioriteringene består av fire tematiske satsinger, økt vektlegging av langsiktig kunnskaps,- teknologi- og kapabilitetsutvikling, og en FoU-satsing i Nord-Norge. De fire tematiske FoU-satsingene bygger opp under de prioriteringene som er satt for utviklingen av forsvarsevnen fremover og skal bidra til at 1) Norge skal kunne lede og delta i multidomeneoperasjoner og være fremst blant allierte på situasjonsforståelse i nord, og 2) Norge skal utvikle fremtidige operative evner gjennom teknologisk fornyelse. FoU-løftet legger mer vekt på langsiktig kunnskaps-, teknologi- og kapabilitetsutvikling for å understøtte forsvarssektorens grunnleggende kunnskapsbehov, forskningsunderstøttet utvikling i hele livsløpet til viktige materiellsystemer og banebrytende kunnskapsutvikling som bidrar til utviklingen av fremtidens forsvarsstruktur og utforsker teknologiske muligheter. FoU-midler skal tildeles FoU-leverandører i og utenfor forsvarssektoren etter gitte kriterier på en måte som understøtter målsettinger om økt strategisk styring av FoU, økt leverandørmangfold og mer tildeling gjennom konkurranse.

Forsvarets forskingsinstitutt skal etablere en teknologi- og kunnskapsintensiv satsing i Nord-Norge som vektlegger nordområderelaterte fagområder og har en tydelig utadrettet profil mot sivil sektor og næringsliv. Satsingen i nord vil øke evnen til forsvar, sikkerhet og beredskap i nord, men også utløse forskningsbasert innovasjon i et sivilt-militært og tverrfaglig kunnskaps- og teknologisamarbeid. Derfor skal satsingen også dra veksler på andre fagmiljøer og bidra til å forsterke små miljøer og enkeltforskere ved relevante institusjoner i Nord-Norge. Satsingen skal bygge videre på de allerede etablerte initiativene for innovasjon og FoU flere steder i regionen, og må sees i sammenheng med at Nord-Norge er Forsvarets strategisk viktigste operasjonsområde.

Strukturelle endringer er nødvendig for å øke effekten av forskning og utvikling. Utviklingen av et felles nasjonalt forskningssystem som håndterer Norges totale kunnskapsbehov for åpen, skjermet og gradert kunnskap skal videreføres. Dette har betydning for nasjonal sikkerhet, selvråderett og for opprettholdelse av teknologiske fortrinn. Flere av Norges fremste forskningsmiljøer må kunne samarbeide med forsvarssektoren slik at verdensledende forskningsmiljøer kan anvendes innenfor forsvar, sikkerhet og beredskap. Videre skal samordning av forsvarssektorens FoU-aktiviteter videreutvikles til et helhetlig og sammenhengende system, og forskningsinnsatsen styres mer strategisk gjennom porteføljer. Behovet for infrastruktur som håndterer skjermingsverdig og gradert informasjon fra FoU-aktivitet skal i større grad sees i en nasjonal kontekst, og i sammenheng med investeringer i annen nasjonal infrastruktur.

Kompetansetiltak er nødvendig for å få mer effekt ut av FoU-ressursene. Arbeid med å bringe forskningsfronten inn i Forsvarets utdanninger skal videreføres, og tilgangen til fagpersoner på doktorgradsnivå som kan sikkerhetsklareres skal økes. Videre skal arbeid med å bedre tilgjengeliggjøre forskningsbasert kunnskap videreføres, inkludert vektlegging av datafangst, formidling og innsikt i hvordan forsvarssektoren anvender FoU-midlene og hvordan disse kan sees i sammenheng med relevante aktiviteter på sivil side.

Endret bestillingsfullmakt knyttet til forsvarsmateriell og større investeringer

Bestillingsfullmakten på posten foreslås endret til å kun omfatte forpliktelser for fremtidige budsjettår for prosjekter der det ikke er krav om kostnadsramme fastsatt av Stortinget. Stortingets vedtak om kostnadsrammer for store prosjekter gir anledning til å pådra forpliktelser som omfatter hele prosjektets levetid. Det er derfor ikke nødvendig eller hensiktsmessig at den ettårige bestillingsfullmakten også omfatter forpliktelser knyttet til prosjekter hvor Stortinget allerede tidligere har vedtatt en kostnadsramme. Rammen for fullmakten foreslås derfor nedjustert fra 143,8 mrd. kroner slik den ble vedtatt i Saldert budsjett 2025 til 20 mrd. kroner i 2026, jf. forslag til romertallsvedtak III. Tabell 3.12 gir anslag over resterende utbetalinger utover prosjektåret for store investeringsprosjekter i 2026 med kostnadsramme (kat 1-prosjekter). Samlede forventede utbetalinger for store prosjekter er anslått til 39,0 mrd. kroner. Samlede forventede utbetalinger etter 2026 for store prosjekter er anslått til 133,4 mrd. kroner. Til sammen er forventede utbetalinger etter 2026 for materiellprosjekter på kap. 1760, post 45 anslått til om lag 153,4 mrd. kroner.

I den årlige stortingsmeldingen om statsregnskapet (Meld. St. 3) vil Forsvarsdepartementet presentere en samlet oversikt over vedtak med fullmakt til å bestille materiell, ut over bevilgningen for budsjettåret, og som skal betales helt eller delvis i senere budsjetterminer. Oversikten vil også inneholde forpliktelser knyttet til vedtatte kostnadsrammer.

Tidspunkt for belastning av utgiftsbevilgninger

Det alt vesentlige av kontrakter som inngås med leverandørindustrien i forbindelse med investeringsprosjekter er langsiktige tilvirkningskontrakter. Det vil være vesentlig ressursinnsats hos leverandørene før det kommer til leveranser. Leverandørene forventer, og det er i henhold til normal forretningsmessig praksis, at kunden må bidra med finansiering av kontraktgjennomføringen gjennom forskudds- og milepælsbetalinger. Med bakgrunn i langsiktigheten i kontraktene vil dette være utbetalinger som vil måtte skje før det budsjettåret leveransene skjer. Forsvarsdepartementet foreslår derfor at romertallsvedtak IX om tidspunkt for belastning av utgiftsbevilgninger utvides til å omfatte utbetalinger til leverandører der dette er økonomisk forsvarlig og nødvendig av forretningsmessige årsaker, jf. forslag til romertallsfullmakt.

Post 48 Fellesfinansierte investeringer, fellesfinansiert andel, kan overføres

Posten dekker forskuttering av NATOs investeringsprogram for sikkerhet i Norge. Utgiftene refunderes fra NATO under kap. 4760, post 48, samme år eller ved forsinkelser senere år når utgiftene har påløpt. Bevilgningen foreslås videreført på samme nivå som i saldert budsjett 2025, til nye prosjekter og program i regi av NATO. I tillegg har Norge søkt om oppgradering av tidligere NATO-prosjekt.

Det foreslås bevilget 650,0 mill. kroner på posten.

Økt bestillingsfullmakt

Som følge av økning i NATOs investeringsprogram for sikkerhet foreslås bestillingsfullmakten økt med 390 mill. kroner til totalt 1 280 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 75 Fellesfinansierte investeringer, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet, kan overføres, kan nyttes under kap. 1760, post 44

Posten dekker Norges tilskudd og andel av NATOs utgifter knyttet til NATOs investeringsprogram for sikkerhet. Bevilgningen på posten foreslås økt med 102,2 mill. kroner for å dekke økt omfang av NATOs investeringsprosjekter, og Norges prosentvise andel i den forbindelse. Utbetalingen er avhengig av fremdriften i prosjekter i ulike medlemsland i NATO og kan i liten grad påvirkes av Norge. Det totale omfanget av fellesfinansierte investeringer betyr mye for Norge og NATO-landenes helhetlige sikkerhet.

Det foreslås bevilget 450,6 mill. kroner på posten.

Kap. 4760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

Post 01 Driftsinntekter

Posten omfatter inntekter fra salg av utrangert utstyr av mindre omfang, blant annet auksjonssalg, samt blant annet innbetaling av royalty. Bevilgningen på posten foreslås økt med den årlige prisjusteringen som utgjør 1,3 mill. kroner.

Det foreslås bevilget 37,6 mill. kroner på posten.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Posten omfatter i hovedsak inntekter fra salg av utstyr og materiell. Hovedregelen er at inntekter ved salg av større materiell kan benyttes med inntil 75 pst. til overskridelse av bevilgningen under kap. 1760, post 45 og tilhørende merverdiavgift under kap. 1633 post 01. Netto overskudd fra salget av F-16 kampfly vil tilfalle statskassen. Bevilgningen på posten foreslås redusert med 607,8 mill. kroner i forbindelse med salg av F-16 i 2025. Det er imidlertid betydelig usikkerhet knyttet til periodiseringen av inntektene ved salg av F-16, som avhenger av faktiske leveranser av flyene.

Det foreslås bevilget 1 024,8 mill. kroner på posten.

Post 48 Fellesfinansierte investeringer, inntekter

Posten dekker refusjoner fra NATO ifm. NATOs investeringsprogram for sikkerhet i Norge. Nivået følger fremdrift og forbruk i godkjente prosjekter.

Det foreslås bevilget 650,0 mill. kroner på posten.

Kap. 1791 Redningshelikoptertjenesten

Budsjettkapitlet dekker forsvarssektorens driftsutgifter for leveranser av redningshelikoptertjenester til Justis- og beredskapsdepartementet. Justis- og beredskapsdepartementet er fag- og budsjettansvarlig departement for redningshelikoptertjenesten. Forsvarsdepartementet med underliggende etater har system- og operatøransvaret.

Redningshelikoptertjenesten er organisert under Luftforsvaret som en selvstendig luftving. Redningshelikoptertjenesten består av en test og evalueringsenhet (OT&E), samt 330 skvadron. I tråd med definerte samfunns- og effektmål skal 330 skvadron utføre søk- og redningsoppdrag så hurtig og sikkert som mulig. OT&E har i oppgave å etablere operative prosedyrer, samt gi initial trening til operativt og teknisk personell.

Redningshelikoptertjenesten drives fra sju baser, hvor Tromsø foreløpig opereres med sivil innleie. SAR Queen er innfaset og opererer fra alle de planlagte basene til redningshelikoptertjenesten.

I tillegg til tilstedevakt for ivaretakelse av redningstjeneste inngår helikoptrene i statens luftambulansetjeneste. De inngår også i den nasjonale beredskapen for å støtte innsetting av militære og sivile kapasiteter i forbindelse med krisehåndtering i norske områder på land og til havs.

De nye helikoptrene har langt bedre rekkevidde, større fart, ny teknologi og har bedre evne til å operere i dårlig vær. Forsvarsdepartementet har for Sea King hatt ansvaret for gjennomføringen av vedlikeholdsprogrammet alene. For SAR Queen er deler av vedlikeholdet styrt av anskaffelseskontraktens avtale om vedlikehold og etterforsyning av komponenter av leverandøren Leonardo Helicopters. Med bakgrunn i dette vil driftsavtale mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet bli oppdatert.

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett 2025 basert på driftsavtale med Justis- og beredskapsdepartementet. Det foreslås bevilget 608,7 mill. kroner på posten.

Kap. 4791 Redningshelikoptertjenesten

Post 01 Driftsinntekter

Forsvarets inntekter på kapittelet er den del av utgiftene som belastes tjenestemottakerne herunder Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Det foreslås bevilget 482,4 mill. kroner på posten, som er en videreføring av nivået i saldert budsjett for 2025.

Kap. 4799 Militære bøter

Post 86 Militære bøter

Inntektene gjelder militære bøter.