1 Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi

1.1 Hovedtrekk

Et budsjett for trygg økonomisk styring

Regjeringen legger handlingsregelen til grunn for budsjettpolitikken. I tråd med denne skal finanspolitikken bidra til en stabil økonomisk utvikling både på kort og lang sikt.

Finanspolitikken, pengepolitikken og lønnsdannelsen spiller alle viktige roller i å stabilisere den økonomiske utviklingen i møte med forstyrrelser, slik vi har opplevd de senere årene. Den økonomiske politikken har samlet sett bidratt til å holde arbeidsledigheten lav og sysselsettingen høy, samtidig som prisveksten er på god vei ned.

Gjennom det finanspolitiske opplegget for 2027 viderefører regjeringen en trygg økonomisk styring. Det foreslås en bruk av fondsmidler på 608,4 mrd. kroner i statsbudsjettet for 2027. Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge utgjør det 12,6 pst., om lag uendret fra i år. Ifølge makromodellene KVARTS og NORA har finanspolitikken for 2027 en om lag nøytral effekt på aktiviteten i økonomien neste år.

Målt som andel av verdien i Statens pensjonsfond utland (SPU) anslås bruken av fondsmidler å tilsvare 2,7 pst. Fondsverdien er beregningsteknisk anslått til 22 400 mrd. kroner ved inngangen til 2027. Det er 1 100 mrd. kroner høyere enn ved inngangen til 2026. Utviklingen i økonomien og fondsverdien fremover er usikker. Fondet finansierer nå mer enn en fjerdedel av statsbudsjettet. Det kan gjøre det mer krevende enn tidligere å tilpasse bruken av fondsmidler dersom fondet skulle falle mye i verdi. Finanspolitikken må ta høyde for at man ved større økonomiske tilbakeslag vil ønske å øke bruken av fondsmidler og for at man vil tilpasse seg et eventuelt fall i fondsverdien over noe tid.

Oppdaterte prognoser tilsier at om få år vil de offentlige utgiftene vokse raskere enn inntektene. Det vil kreve enten redusert utgiftsvekst eller økt inntektsvekst. Det er i hovedsak det samme bildet som ble lagt til grunn i Perspektivmeldingen 2024.

1.2 Regjeringens hovedprioriteringer

Regjeringens plan for Norge ligger til grunn for regjeringens prioriteringer i statsbudsjettet for 2027. Planen skal gi trygghet og muligheter i en urolig tid. Den samler regjeringens viktigste prioriteringer på fem områder: Trygghet for økonomien, arbeids- og næringslivet, barn og unge, helsen og landet.

Trygghet for landet

Forsvar, sikkerhet og beredskap videreføres som hovedprioriteringer i budsjettforslaget for neste år. Det er nødvendig i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Regjeringen foreslår nye satsinger som understøtter de strategiske hovedprioriteringene i den nasjonale sikkerhetsstrategien, og verner om landets grunnleggende sikkerhetsinteresser.

Budsjettforslaget fortsetter opptrappingen av langtidsplanen for forsvarssektoren, med ytterligere 6,5 mrd. kroner neste år. Samlet anslås forsvarsutgiftene til 3,4 prosent av BNP i 2027. Regjeringen foreslår å øke driftsrammene for å styrke Forsvarets beredskap og utholdenhet. Det foreslås også å øke kapasiteten til situasjonsforståelse og investeringer i materiell, bygg og infrastruktur. Den ekstraordinære støtten til Ukraina gjennom Nansen-programmet foreslås videreført på 85 mrd. kroner. Støtten er et viktig bidrag til Ukrainas forsvarskamp, men også til norsk og europeisk sikkerhet.

Prioriteringen av sikkerhet og beredskap innebærer at Norge oppfyller NATOs nye byrdefordelingsmål om å bruke 1,5 pst. av brutto nasjonalprodukt på forsvarsrelaterte utgifter til sikkerhet og beredskap. For å avskrekke, forebygge og motvirke fremmed etterretning, påvirkning, sabotasje og terrorisme foreslår regjeringen å øke bevilgningene til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) betydelig. Det foreslås også å øke driftsbudsjettet til redningshelikoptertjenesten, forberede nytt nødnett og bevilge midler til en nasjonal tidstjeneste som vil redusere sårbarhetene for forstyrrelser og bortfall av nøyaktig og synkronisert tidsangivelse som moderne digitale systemer er avhengige av.

Kriminalitet svekker folks trygghet, og organisert kriminalitet kan utgjøre en alvorlig trussel mot nasjonal sikkerhet. Kriminelle nettverk kan også benyttes av fremmede stater for å utføre aksjoner i Norge. For å øke politiets effektivitet og slagkraft foreslår regjeringen å sette i gang et omfattende prosjekt for å gi politiet nye digitale løsninger. Prosjektet skal gå over fem år, og utvikle sikre, fremtidsrettede digitale løsninger med særlig vekt på politiberedskap og økt kriminalitetsbekjempelse.

Regjeringen foreslår å starte arbeidet med et samordnet aksjeeierregister og modernisert aksjonærbeskatningssystem. Dette skal gi et riktigere skattegrunnlag, hindre skjult eierskap og gjøre skatteunndragelser langt vanskeligere. Prosjektet vil gjøre det vanskeligere å dekke over kriminalitet som kan true nasjonale sikkerhetsinteresser. Regjeringen vil også sette i gang et arbeid for å få bedre kontroll og tilgang til opplysninger om eierskap til fast eiendom.

Trygghet for økonomien

Regjeringen vil føre en ansvarlig økonomisk politikk i tråd med hovedlinjene omtalt innledningsvis. Samtidig vil regjeringen fortsette å bidra til at folk får forutsigbarhet for viktige utgifter i hverdagen.

Regjeringen foreslår i budsjettet å videreføre både strømstønadsordningen og Norgespris. Det er en forsikring mot høye og varierende strømpriser, og gir husholdningene trygghet og forutsigbarhet. De samlede utbetalingene til strømstøtte under Energidepartementet anslås til 16,4 mrd. kroner neste år. I tråd med føringene i lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger foreslår regjeringen at Norgespris fastsettes til 45 øre per kWh ekskl. avgifter i 2027. Terskelen i strømstønadsordningen settes til 79 øre per kWh.

Inntektsskatten reduseres med 6,4 mrd. kroner i regjeringens budsjettforslag, blant annet gjennom økt personfradrag og redusert trygdeavgift. Det gir brede lettelser samtidig som skattesystemets omfordelende egenskaper holdes om lag uendret. Forslaget gjør det også mer lønnsomt å jobbe ettersom man sitter igjen med litt mer etter skatt for hver ekstra krone man tjener. Veitrafikken skjermes for virkningene av økt CO₂-avgift ved å redusere veibruksavgiften med 1,2 mrd. kroner. Samlet holdes avgiftene på bensin og diesel til veibruk reelt uendret.

Budsjettforslaget viderefører en lav makspris i barnehage og høy barnetrygd. Maksprisen i barnehage foreslås å være 1 200 kroner per måned. I de minst sentrale kommunene (sone 5 og 6) videreføres makspris på 700 kroner per måned. Barnehager er gratis i innsatssonen i Finnmark og Nord-Troms. Barnetrygden foreslås å være 2 012 kroner per måned per barn.

Kommunesektoren yter mange av de viktigste velferdstjenestene i Norge. En god og forutsigbar kommuneøkonomi er sentralt for at kommuner og fylkeskommuner skal kunne ivareta sine oppgaver. Regjeringen foreslår en vekst i kommunesektorens frie inntekter på 3,2 mrd. kroner. Utover merkostnader knyttet til befolkningsutvikling gir dette et handlingsrom på 500 mill. kroner. I tillegg videreføres bevilgningsøkningen til fylkeskommunene på 450 mill. kroner som kom i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for i år.

Regjeringen vil også videreføre den midlertidige søknadsordningen for reduserte priser i kollektivtransporten i fylkeskommunene. Den legger til rette for å videreføre prisreduksjonen på om lag 100 kroner på månedskort.

Regjeringen viderefører også en lang rekke andre støtteordninger, slik som ordningen for sletting av studiegjeld i distriktskommuner.

Trygghet for helsen

Regjeringen vil bygge en sterk offentlig helsetjeneste, redusere ventetidene for behandling på sykehus og redusere sykefraværet og frafallet fra arbeidslivet. Regjeringens budsjettforslag bidrar til en forutsigbar sykehusøkonomi, og legger til rette for at ventetidene kan avta videre. Regjeringen foreslår om lag 3,1 mrd. kroner for å legge til rette for økt aktivitet i sykehusene, i hovedsak som følge av en økende og aldrende befolkning. Regjeringen setter også et mål om økt produktivitet i sykehusene, der de frigjorte ressursene forblir i sykehusene for å finansiere tiltak for kortere ventetider i tjenesten.

Regjeringen følger opp eldreløftet med økt satsing på og forenkling av tilskudd til heldøgns omsorgsplasser, som sykehjem og omsorgsboliger, og viderefører tilskuddet til privatpersoner for oppgradering av egen bolig. Regjeringen følger opp opptrappingsplanen for psykisk helse, med blant annet forslag om økt bevilgning til døgnkapasitet i psykisk helsevern og spesialisert rusbehandling for barn og unge. Regjeringen foreslår å etablere et omstillingstilskudd for å støtte kommunene i håndteringen av nåværende og fremtidige behov i en situasjon med mangel på helsepersonell. Regjeringen foreslår også å innføre et gratis tilbud for å beskytte spedbarn mot RS-virus.

Sykefraværet i Norge er høyt sammenlignet med andre land og har økt de siste årene. Målt i antall tapte dagsverk er sykefraværet nærmere 20 pst. høyere enn i årene før pandemien. Dersom sykefraværet går tilbake til nivået før pandemien, vil folketrygden isolert sett kunne spare om lag 14 mrd. kroner årlig. Regjeringen foreslår flere tiltak som skal bidra til å redusere sykefraværet. Det legges til rette for bedre informasjonsutveksling mellom Nav og helsetjenesten, noe som er en forutsetning for å lykkes med andre tiltak. I tillegg skal det prøves ut modeller for systematisk samhandling mellom Nav og kommunehelsetjenesten for personer som har behov for både arbeidsrettede tjenester og behandling for å stå i arbeid, og det skal utvikles bedre beslutningsstøtte for dem som sykmelder pasienter. Det er dessuten gjennomført endringer i takstsystemet for fastleger og andre sykmeldere som skal styrke insentivene til å drive faglig godt sykefraværsarbeid. I dette inngår bedre honorering av konsultasjoner som erfaringsmessig tar lengre tid, blant annet konsultasjoner der det legges til rette for graderte sykmeldinger eller for at pasienten kan fortsette i arbeid uten sykmelding.

Trygghet for arbeids- og næringslivet

Regjeringen ønsker bred politisk enighet om hovedelementer i skattesystemet, og tar nå de første skrittene på veien. Skattekommisjonen la frem sine anbefalinger før sommeren og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en melding om skattereform tidlig neste år. Målet er en skattereform som gir stabile og forutsigbare rammebetingelser, styrker norsk konkurransekraft, bidrar til rettferdig fordeling og legger til rette for at flere kan komme i arbeid.

Regjeringen øker innsatsen for å få flere i arbeid, med særlig vekt på unge. Ungdoms-programmet og aktivitetspenger for unge skal prøve ut om en ytelse med tett oppfølging fra Nav uten medisinsk inngangsvilkår kan hjelpe flere unge i jobb og motvirke varig utenforskap. Regjeringen vil forsterke satsingen på øvrige arbeidsmarkedstiltak. Den foreslåtte budsjettøkningen gir grunnlag for å øke innsatsen med individuell jobbstøtte (IPS) og forsøk med fireårig lønnstilskudd for unge. Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen til Jobbsjansen, et kvalifiseringsprogram for å få hjemmeværende innvandrerkvinner inn i ordinært arbeid eller utdanning.

Bevilgningen til jordbruksavtalen foreslås økt med 3,3 mrd. kroner til 33,4 mrd. kroner, i tråd med jordbruksavtalen som ble inngått i vår. Økningen gir kompensasjon for anslått kostnadsvekst og følger opp opptrappingsplanen for inntektsmuligheter i jordbruket, jf. Meld. St. 11 (2023–2024). Det er lagt til grunn at inntektsmålsettingen i planen kan bli innfridd i 2027. Fra 2021 til 2027 har den årlige bevilgningen til jordbruksavtalen økt nominelt med 16,5 mrd. kroner.

I 2027 vil regjeringen innføre krav om elektronisk faktura mellom virksomheter. Det vil forenkle fakturering og bokføring, redusere bedriftenes kostnader, og gjøre det vanskeligere for useriøse aktører og kriminelle. Regjeringens forslag om å etablere et nytt samordnet aksjeeierregister og modernisert aksjebeskatningssystem vil også redusere rapporteringsbyrden, gi bedre datakvalitet og legge til rette for gjenbruk av informasjon.

Kunstig intelligens har et stort potensial for å kunne heve produktiviteten i økonomien, både i privat og offentlig sektor, så fremt det gjøres innenfor trygge rammer. Regjeringen foreslår økte bevilgninger til KI Norge. KI Norge har som oppgave å legge til rette for at offentlig sektor og norsk næringsliv kan balansere innovasjon og ansvarlighet i utvikling og bruk av kunstig intelligens. Regjeringen foreslår videre flere KI-tiltak som på sikt vil kunne øke produktiviteten i offentlig sektor.

Trygghet for barn og unge

Regjeringens mål er å snu skoleresultatene og styrke elevenes grunnleggende ferdigheter.

I neste års budsjett opprettes det et nytt tilskudd for økt bruk av smågruppeundervisning i lesing, skriving og regning, spesielt på de første skoletrinnene. Regjeringen følger også opp Leseløftet og foreslår økte midler til tiltak som skal bedre elevenes leseferdigheter. Det inkluderer ekstraordinære tilskudd til flere fysiske lærebøker og styrking av skolebibliotekene. Arbeidet med å gjøre opplæringen mer relevant, variert og motiverende gjennom hele skoleløpet fortsetter, blant annet gjennom ekstraordinære tilskudd til utstyr.

Regjeringen vil øke innsatsen mot barne- og ungdomskriminalitet og finansiere vedtatte lovendringer som skal forbedre barnevernsinstitusjonenes kapasitet til å håndtere og forebygge alvorlig eller gjentatt kriminalitet. Regjeringen foreslår også økte bevilgninger til én-til-én-oppfølging av barn og unge med høy risiko for kriminalitet og til multisystemiske terapi-team i Bufetat. Det foreslås økt bevilgning til Konfliktrådet for tettere oppfølging av barn under 15 år, og for å styrke arbeidet med hurtigspor for unge gjerningspersoner. Politiets bevilgning foreslås økt slik at innsatsen mot vold i nære relasjoner kan intensiveres. I kriminalomsorgen forbedres innholdet i straffegjennomføringen for unge innsatte. Det skal legge til rette for økt rehabilitering.

Det statlige barnevernet skal ivareta de mest sårbare barna. Antall saker der kommunen ikke fikk tilbud om statlig barnevernsplass innen rimelig tid, har gått vesentlig ned de siste årene. Bevilgningene til det statlige barnevernet foreslås økt, blant annet fordi flere barn har behov for tiltak og fordi prisene på tiltaksplasser øker. I tillegg foreslår regjeringen midler til økt grunnkapasitet og ny innretning i det statlige barnevernet.

En klimapolitikk som kutter utslipp

Norske utslipp er på god vei nedover. Utslippsgapet er redusert sammenlignet med fjorårets Klimastatus og -plan. Regjeringen fører en ambisiøs klimapolitikk for at utslippene fortsatt skal reduseres.

Regjeringen fortsetter en forutsigbar opptrapping av klimaavgiftene. For 2027-budsjettet foreslår regjeringen å øke det generelle avgiftsnivået med 13 pst, i tråd med opptrappingen til 2 400 2025-kroner i 2030. Forutsigbarhet om fremtidig avgiftsnivå gjør det lettere for husholdninger og bedrifter å planlegge langsiktig og styrker insentivene til klimavennlige valg. Samlet gir økte klimaavgifter et merproveny på 2,6 mrd. kroner i 2027. De økte inntektene tilbakeføres til skattyterne dels gjennom redusert skatt på arbeid, dels gjennom redusert veibruksavgift.

For å bidra til raskere innfasing av nullutslippsløsninger foreslår regjeringen blant annet å gi nye tilsagn gjennom Hurtigbåtprogrammet.

Regjeringen fortsetter å gi insentiver til overgangen til nullutslippstransport. Fra mars får alle elektriske varebiler fritak for trafikkforsikringsavgift. Arbeidet med tilrettelegging for lading for de tunge kjøretøyene fortsetter, og ordningen med reduserte satser på månedskort for kollektivtransport videreføres ett år til.

Regjeringen foreslår også å bevilge 7,5 mrd. kroner til CO₂-kompensasjon for industrien. Det er fra og med støtteåret 2024 stilt krav om at 40 pst. av kompensasjonen skal brukes til klima- og energitiltak. I tillegg er forskriften revidert slik at en rekke nye sektorer kommer inn i ordningen fra og med støtteåret 2026.

Langskip-prosjektet er et viktig bidrag til utvikling av teknologi som kan gi globale utslippskutt. Hafslund Celsios CO₂-fangsprosjekt på Klemetsrud er under bygging. Yara åpnet i begynnelsen av september i år et CO₂-fangstanlegg i Sluiskil i Nederland, som er den første internasjonale leveransen inn i Langskip-prosjektet.

Regjeringen foreslår å etablere en felles tilskuddsordning til klima- og natursatsprogrammer. Denne skal erstatte nåværende klimasats, tilskuddsordningen for klimatilpasning og natursats. Ordningen skal styrke kommunenes kapasitet og gjennomføringsevne på klima- og naturområdet, og bidra til målrettet og helhetlig innsats.

Norge bidrar betydelig til å redusere klimagassutslipp internasjonalt. Regjeringen viderefører Klima- og skoginitiativet på et høyt nivå for å ivareta internasjonal klima- og natursatsing. Regjeringen foreslår også å øke fullmakten for kjøp av utslippsreduksjoner under Parisavtalens artikkel 6, som åpner for at land kan samarbeide om å redusere klimagassutslipp. Klimakvoter er et kostnadseffektivt og viktig klimatiltak som bidrar til gjennomføring av avtalen, og til at ambisjonsnivået under Parisavtalen økes.

Som en del av statsbudsjettet legger regjeringen frem en plan som viser hvordan Norge skal nå klimamålene, se særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2026–2027) under Klima- og miljødepartementet, Regjeringens klimastatus og -plan for 2027.

1.3 Omprioriteringer og bedre ressursbruk

Regjeringens plan for Norge innebærer tydeligere prioriteringer og forutsetter bedre ressursbruk i alle sektorer. Budsjettet inneholder derfor innsparinger og omprioriteringer på alle områder.

Når sikkerhetssituasjonen krever betydelige ressurser til forsvarssektoren, vil det være mindre tilgjengelig til andre sektorer. En aldrende befolkning krever også at det prioriteres ressurser til helse og omsorg. Dette nødvendiggjør omprioriteringer og tiltak for mer effektiv bruk av ressurser. Bedre målretting og innretning av tjenester og støtteordninger kan både frigjøre budsjettmidler og bidra til at arbeidskraft og andre ressurser utnyttes bedre. Regjeringens tiltak for bedre bruk av samfunnets ressurser omtales i kapittel 5 i Meld. St. 1 (2026–2027) Nasjonalbudsjettet 2027. Det omfatter tiltak for å få flere i arbeid og for å få mer ut av ressursene både i privat og offentlig sektor.

Enova er et sentralt virkemiddel for å stimulere til klima- og energiomstilling, og regjeringen har tilført betydelige midler til Enova over flere år. Klima- og energifondet, som Enova forvalter, forventes å være på 36 mrd. kroner ved inngangen til 2027, inkludert overføringer og foreslått bevilgning. Samlet foreslås bevilgningene til fondet redusert med 3,8 mrd. kroner, til 4,1 mrd. kroner. Selv etter denne reduksjonen vil bevilgningene være om lag på samme realverdi som i 2021. Enova vil fortsatt ha et stort økonomisk handlingsrom til å støtte gode klima- og energiprosjekter.

Regjeringen er opptatt av at vi skal få mest mulig ut av den offentlige innsatsen for forskning, innovasjon og verdiskaping i næringslivet. I budsjettforslaget for 2027 reduseres bevilgningene til virkemiddelapparatet under Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet med om lag 300 mill. kroner. Med reduserte bevilgninger må virkemiddelaktørene i større grad prioritere blant de beste prosjektene. Bevilgninger til det næringsrettede virkemiddelapparatet under Nærings- og fiskeridepartementet summerer seg til 5,36 mrd. kroner, som skal gi støtte til nye ideer og innovative løsninger. I tillegg kommer flere store støtteordninger som blant annet CO₂-kompensasjon, Enova, tilskuddordningen for sysselsetting av sjøfolk og havvindsatsingen. Gode og stabile generelle rammebetingelser og skattesystem er særlig viktig for næringslivet.

Regjeringen prioriterte i Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036 (NTP) at vi skal ta vare på det vi har, utbedre der vi kan, og bygge nytt når vi må. Å ta vare på infrastrukturen vil som regel være mer samfunnsøkonomisk lønnsomt enn å bygge nytt. Med regjeringens budsjettforslag øker bevilgningene til drift og vedlikehold samlet på både riksvei og jernbane sammenliknet med Saldert budsjett 2026. Forslaget legger også til rette for rasjonell fremdrift i allerede igangsatte, store investeringsprosjekter, inkludert Stad skipstunnel som Stortinget besluttet å starte i 2026. Prosjektet medfører økte utgifter på over én milliard kroner i 2027, og vil kreve store bevilgninger i årene fremover. Budsjettforslaget bygger på at staten oppfyller sine forpliktelser til to store lufthavnprosjekter i Nordland i 2027. Det frigjør midler som omdisponeres til andre formål på budsjettet.

Statens utgifter til posttjenester er femdoblet siden 2016, og vil fortsette å øke i årene fremover dersom det ikke tas grep. Hver husstand mottar snart bare ett brev i uka i gjennomsnitt, mens vi sender stadig flere pakker. Regjeringen legger i neste års budsjett opp til at staten kjøper brevlevering til alle landets postkasser én dag i uka. Avsendere som må sende brev oftere, kan kjøpe det til høyere porto. Alle som vil, kan få levering til hentepunkt fem dager i uka. Markedets tilbud av pakketjenester blir ikke påvirket.

I forbindelse med at de økonomiske rammene for Langtidsplanen for forsvaret (LTP) ble økt til 1 854 mrd. 2026-kroner frem til 2036, ble også kravet til effektivisering i forsvarssektoren økt, som del av enigheten på Stortinget. Forsvarssektoren skal realisere samlede effektiviseringsgevinster på 31 mrd. 2026-kroner i perioden 2027–2036. Effektiviseringskravet skal bidra til bedre ressursbruk i sektoren, slik at samfunnet får mer forsvarsevne igjen for hver krone investert. Gevinstene som hentes ut fra effektiviseringen, bidrar blant annet til å frigjøre handlingsrom i budsjettene og muliggjør finansiering av andre prioriterte områder innenfor LTP.