2 Nærmere om budsjettforslaget

2.1 Hovedtall i budsjettet

Det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Regjeringens budsjettforslag for 2027 innebærer et strukturelt oljekorrigert underskudd på 608,4 mrd. kroner. Målt som andel av anslått kapital i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til 2027 utgjør underskuddet 2,7 pst. Det strukturelle oljekorrigerte underskuddet anslås å utgjøre 12,6 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge i 2027, en reduksjon på 0,1 prosentenheter sammenlignet med anslaget for 2026.

Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet måles ved det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Underskuddet kalles «strukturelt» fordi det korrigeres for blant annet virkningene av økonomiske svingninger i skatter, avgifter, renter og arbeidsledighetstrygd. Underskuddet er «oljekorrigert» når statens inntekter og utgifter fra petroleumsvirksomheten overføres til Statens pensjonsfond utland. Forskjellen mellom det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet og det oljekorrigerte budsjettunderskuddet er nærmere redegjort for i Nasjonalbudsjettet 2027.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet og Statens pensjonsfond

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, altså uten korreksjoner for økonomiske svingninger, anslås til 561,7 mrd. kroner i 2027. Dette underskuddet motsvares av en overføring fra Statens pensjonsfond utland, slik at statsbudsjettet er i balanse.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres til Statens pensjonsfond utland. I 2027 anslås netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten til 568,4 mrd. kroner, som er 6,7 mrd. kroner høyere enn overføringen fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettet for å dekke det oljekorrigerte underskuddet. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond er vist i tabell 2.1.

Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond anslås til 22 847 mrd. kroner ved inngangen til 2027. Av dette utgjør Statens pensjonsfond utland 22 400 mrd. kroner og Statens pensjonsfond Norge 447 mrd. kroner.

2.2 Statsbudsjettets inntekter og utgifter utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner

Tabell 2.3 og figurene 2.1 og 2.2 viser statsbudsjettets inntekter og utgifter når petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner holdes utenom.

2.2.1 Inntekter

De største inntektene kommer fra skatter og avgifter fra Fastlands-Norge. Samlede skatter og avgifter til statskassen fra Fastlands-Norge anslås til 1 560,4 mrd. kroner i 2027 og utgjør 90,5 pst. av statsbudsjettets samlede inntekter utenom petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner. De største bidragene kommer fra skatter på inntekt og formue, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift til folketrygden og merverdiavgift. I tillegg kommer øvrige særavgifter medregnet tollinntekter.

Anslagene for skatter og avgifter for 2027 tar utgangspunkt i reviderte anslag for 2026, hvor ny informasjon om utviklingen i innbetalte skatter og avgifter er innarbeidet. I tillegg er anslagene basert på vekstforutsetningene for blant annet sysselsetting, etterspørsel, lønninger og priser som er lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2027. Det er også tatt hensyn til virkningene av forslaget til skatte- og avgiftsopplegg og kommunale og fylkeskommunale skattører. Skatte- og avgiftsopplegget for 2027 er nærmere omtalt i Prop. 1 LS (2026–2027) Skatter og avgifter 2027.

Inntekter utenom skatter og avgifter består i hovedsak av utbytteinntekter, renteinntekter og salgs- og leieinntekter. Dette er nærmere omtalt i kapittel 3. Fra og med statsbudsjettet for 2025 inkluderer inntektene fra renter og aksjeutbytte mv. også overføring fra Statens pensjonsfond Norge (SPN).

2.2.2 Utgifter

De største utgiftene gjelder folketrygdens ytelser, som til sammen utgjør om lag 35 pst. av statsbudsjettets samlede utgifter utenom petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner. Andre større utgifter er rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner, og overføringene til de regionale helseforetakene som utgjør henholdsvis 12 pst. og 11 pst. av statsbudsjettet. Forsvar utgjør også en stor del av statsbudsjettets utgifter og har økt betydelig de siste årene som følge av militær støtte til Ukraina og oppbyggingen av forsvarssektoren i tråd med langtidsplanen. Forsvarsbudsjettets andel av statsbudsjettet utenom petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner utgjør 8,4 pst. i regjeringens budsjettforslag for 2027. Samferdsel og overføringer til universitets- og høyskolesektoren utgjør henholdsvis 4 pst. og 3 pst.

Utgiftene på statsbudsjettet omtales nærmere under hvert departement i avsnitt 2.4. Folketrygdens utgifter omtales nærmere i avsnitt 2.5.

2.3 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov

Staten lånefinansierer ikke utgifter til drift, investeringer eller overføringer til private, kommuner og fylkeskommuner. Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, hvor disse utgiftene inngår, finansieres av en overføring fra Statens pensjonsfond utland. Statsbudsjettet gjøres dermed opp i balanse før lånetransaksjoner.

Det er dermed kun statens lånetransaksjoner som finansieres ved at staten tar opp lån. Statens lånetransaksjoner omfatter blant annet utlån til husholdninger og næringsliv, salg og kjøp av aksjer og innskudd i foretak og fond. Investeringer i selskaper regnes som lånetransaksjoner dersom forventet avkastning minst tilsvarer avkastningen på alternative plasseringer. Med avkastning på alternative plasseringer menes finansiell avkastning som svarer til risikoen ved plasseringen. Lånetransaksjoner inngår verken i det oljekorrigerte budsjettunderskuddet eller i det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Prinsipper og praksis for budsjettering av lånetransaksjoner er nærmere omtalt Prop. 1 S (2025–2026) Gul bok 2026 avsnitt 8.1.

Statens faktiske lånebehov og forslag om lånefullmakter kan avvike fra finansieringsbehovet som fremgår av tabell 2.2. Lånetransaksjoner og finansieringsbehov omtales nærmere i kapittel 3, mens statens faktiske lånebehov og forslag om lånefullmakter omtales i kapittel 7.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

2.4 Oversikt over utgifter under de ulike departementene

2.4.1 Innledning

I denne delen omtales hovedtrekkene i utgiftene per departement. Tabellene viser utgiftene etter programområde og programkategori i Saldert budsjett 2026 og forslaget for 2027. Tallene for de to årene er ikke fullt ut sammenlignbare i alle tilfeller. For eksempel vil overføring av oppgaver mellom departementene, og tilsvarende overføring av bevilgninger, gi en endring i bevilgningsrammene uten at det er en reell omprioritering mellom formål.

I tabellene oppgis Saldert budsjett 2026 som bevilgningsnivå i 2026. Tilleggsbevilgninger gjennom 2026 er derfor ikke inkludert i tallene for 2026. I den grad tilleggsbevilgninger gjennom 2026 er ført videre i 2027-budsjettet, vil tabellen vise en økt bevilgning fra 2026 til 2027. Det vil for eksempel gjelde virkningen av lønnsoppgjøret i staten våren 2026, som ikke var fordelt til departementene i Saldert budsjett 2026. Helårsvirkningen av lønnsoppgjøret i staten i 2026 er imidlertid innarbeidet i forslaget til budsjett for 2027.

2.4.2 Utenriksdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Utenriksdepartementet:

• Nansen-programmet for Ukraina

• nytt klimafinansieringsmål

• jobbskaping

• redusere EØS-etterslepet og styrke forvaltningen av EØS-avtalen

Regjeringen foreslår en samlet bistandsramme på 57,6 mrd. kroner for 2027. Det inkluderer andelen av UDs driftsbudsjett under programkategori 02.00 som kan telles som bistand, og 4,3 mrd. kroner til bistand som ligger under andre departement, først og fremst Klima- og skogsatsingen under Klima- og miljødepartementet. Bistandsbudsjettet tilsvarer 0,93 pst. av anslaget for bruttonasjonalinntekt (BNI).

I statsbudsjettet for 2027 foreslår regjeringen å videreføre det store bidraget på 85 mrd. kroner under Nansen-programmet for Ukraina, inkludert 15 mrd. kroner i sivil og humanitær støtte. Russlands fullskalainvasjon av Ukraina har først og fremst dramatiske konsekvenser for Ukraina, men støtte til Ukrainas frihetskamp er også nødvendig for Europas og Norges sikkerhet. Regjeringen foreslår også å øke bevilgningene til Norfunds Ukraina-fond som bidrar til å stimulere til private investeringer, også mens krigen pågår, som del av en opptrappingsplan mot 2030. Norge opplever en rekordhøy eksport av forsvarsmateriell, sterkt drevet av den skjerpede sikkerhetssituasjonen og økt etterspørsel fra allierte og Ukraina. Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA) har en sentral rolle i å håndtere og lisensiere denne veksten, og regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen til DEKSA.

Klimaendringene er fortsatt en av de største globale utfordringene og de rammer de fattigste landene hardest. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2027 et nytt norsk mål for klimafinansiering på 30 mrd. kroner årlig som skal nås senest i 2035. Norfund, gjennom utviklingsmandatet og Klimainvesteringsfondet (KIF), er per nå det viktigste virkemiddelet for å nå det nye norske målet.

Norfund er også Norges viktigste verktøy for utvikling av privat sektor i utviklingsland, som bidrar til jobbskaping og økte skatteinntekter. Norfunds investeringer bidrar til økt produksjon og tilgang på rimelig energi. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningene til Norfunds utviklingsmandat og KIF med til sammen 2,1 mrd. kroner i 2027.

Regjeringen følger opp Norges forpliktelser i EØS-avtalen og de rundt 100 andre avtalene som regulerer EØS-samarbeidet og Norges forhold til EU. Samtidig er det nødvendig å redusere EØS-etterslepet. Regjeringen vil derfor prioritere å videreutvikle arbeidet med EØS-saker gjennom bedre digitale verktøy og mer effektive saksbehandlingsprosesser. Dette er viktige forutsetninger for å oppnå effektiv reduksjon av EØS-etterslepet.

2.4.3 Kunnskapsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Kunnskapsdepartementet:

• tilgjengelig barnehagetilbud med god kvalitet

• en grunnskole preget av læring, struktur og fellesskap

• nasjonal satsing på grunnleggende ferdigheter, lesing og praktisk læring

• utdanningskapasitet til å dekke samfunnets kompetansebehov

• flere veier inn i utdanning og arbeid

• forskning og kunnskapsutvikling der Norge har behov og fortrinn

Barnehager og grunnopplæringen er i hovedsak finansiert gjennom kommunesektorens frie inntekter, det vil si rammetilskudd og skatteinntekter. Rammetilskuddene bevilges over Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett. For barnehage og skolefritidsordningen kommer foreldrebetaling i tillegg. Kommunene og fylkeskommunene har et selvstendig ansvar for å budsjettere midler til barnehager og grunnopplæringen etter lokale prioriteringer og behov.

Barnehagetilbudet skal være tilgjengelig for alle barnefamilier. Lave barnehagepriser bidrar til å øke arbeidsdeltakelsen blant småbarnsforeldre, og forsterke integreringen gjennom at flere barn kan gå i barnehage. Regjeringen foreslår å videreføre maksimalprisen i barnehagene på 1 200 kroner per måned nasjonalt. I tillegg videreføres maksimalprisen på 700 kroner per måned i kommuner med sentralitetsindeks 5 og 6, og gratis barnehage i innsatssonen. Å holde maksimalprisen for foreldrebetaling på samme nominelle nivå som i 2026 gjør at den reelt blir lavere i 2027.

God bemanning og ansatte med relevant kompetanse er en forutsetning for at barnehagetilbudet skal være av høy kvalitet. Derfor foreslår regjeringen å videreføre over én mrd. kroner til tilskudd til bemanning i barnehagen, blant annet til toppet bemanning, og nesten 2,9 mrd. kroner til kompetanse- og videreutdanningstiltak for ansatte i barnehager og skoler i 2027.

I grunnskolen har elevenes læringsresultater utviklet seg negativt de siste årene. Det er viktig å snu utviklingen raskt. Regjeringen vil derfor vektlegge opplæringen i lesing, skriving og regning, og foreslår å bruke 465 mill. kroner på en særskilt satsing på disse grunnleggende ferdighetene. Midlene er til dels en omprioritering av midler fra leksehjelp til mer smågruppeundervisning. Tiltaket skal både bidra til bedre begynneropplæring og opplæring for eldre elever. For å sørge for forsvarlig opplæring i fengslene foreslås også et nytt digitalt opplæringssystem for innsatte.

Gode ferdigheter og motivasjon for å lese er viktig i grunnopplæringen. I 2026 startet regjeringen en lesesatsing for å heve elevenes leseferdigheter, med en planlagt ramme på én mrd. kroner over fire år. I 2027 foreslår regjeringen å slå sammen og øke tilskuddet til bøker og skolebibliotek. Sammen med øvrige tiltak i leseløftet innebærer dette over en halv mrd. kroner ekstra til lesetiltak de to første årene av satsingen. Regjeringen vil også fortsette arbeidet med å gjøre opplæringen mer relevant, variert og motiverende gjennom hele skoleløpet.

Regjeringen foreslår å justere basislånet og borteboerstipendet for undervisningsåret 2027–2028 etter forventet vekst i grunnbeløpet i folketrygden (G). Når lånet og stipendet følger lønnsveksten fremfor prisveksten, vil studenter ta del i velstandsutviklingen i samfunnet. Samtidig foreslår regjeringen å likestille stipendandelen elever ved folkehøgskoler kan få, med stipendandelen studenter får for beståtte studiepoeng ved universitets- og høyskoleutdanning. Det innebærer at omgjøringen av lån til stipend reduseres fra 40 pst. til 15 pst. for folkehøgskoleelever.

Regjeringen legger frem et kompetansebudsjett for høyere yrkesfaglig utdanning og høyere utdanning. Kompetansebudsjettet skal være et verktøy for prioritering og styring, og gjøre det enklere for institusjonene å tilpasse studietilbudene til samfunnets kompetansebehov.

For å sørge for god tilgang til og kvalitet i høyere utdanning foreslår regjeringen en rammebevilgning på 50,3 mrd. kroner til universiteter og høyskoler i 2027. Regjeringen omprioriterer til nye studieplasser i høyere utdanning innenfor sykepleie, vernepleie, bioingeniørfag, jordmorutdanning, maritim utdanning og kvanteteknologi. I tillegg økes bevilgningen til ingeniørutdanningene for å øke kvaliteten og rekrutteringen. Satsingen på fagskolene videreføres gjennom finansiering av økt sats for resultatbasert uttelling (RBU).

Regjeringen satser på kunnskap, forskning og teknologiutvikling der Norge har særlige behov og fortrinn. Arbeidet med revidert langtidsplan for forskning og innovasjon er satt i gang. Regjeringen foreslår i budsjettet for 2027 en ny tildeling til forskningsinfrastruktur og testfasiliteter innenfor kvanteteknologi. I tillegg foreslår regjeringen en ny tildeling til livsvitenskap, inkludert bioteknologi, nevroteknologi og norsk kjemiforskning.

2.4.4 Kultur- og likestillingsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Kultur- og likestillingsdepartementet:

• gode rammevilkår for frivillig sektor

• mediestøtte

• film

Regjeringen vil sørge for gode rammevilkår for frivillig sektor i form av forutsigbar finansiering og treffsikre støtteordninger. Regjeringen vil fortsatt sørge for full merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner og foreslår å øke bevilgningen til ordningen med 171 mill. kroner. Det foreslås at staten skal støtte nytt toppidrettssenter på Sognsvann med 90 pst. av prosjektets styringsramme.

Regjeringen vil sikre unge tilgang til kvalitetsjournalistikk og styrke lokalmedienes mulighet til å utvikle journalistikk og formater som treffer yngre målgrupper bedre. Det foreslås derfor å øke bevilgningene til mediestøtteordningene med 40 mill. kroner. Dette gjelder produksjonstilskuddet for nyhets- og aktualitetsmedier, og innovasjons- og utviklingstiltak som kan bidra til å øke unges nyhetskonsum.

Regjeringen prioriterer film, og foreslår å øke bevilgningene til filmfeltet med 45 mill. kroner, fordelt på Filmfondet, videre opptrapping av filminsentivordningen og en ny tilskuddsordning for oppgradering av digitalt kinoutstyr.

2.4.5 Justis- og beredskapsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Justis- og beredskapsdepartementet:

• økt sikkerhet og beredskap, slik at vi har god grunnsikring og er forberedt på krise og krig

• økt innsats mot barne- og ungdomskriminalitet

• kamp mot kriminelle nettverk, organisert kriminalitet og gjengkriminalitet

• kontrollert, rettferdig og bærekraftig innvandring, der hovedmålet er å hindre uønsket innvandring til Norge

Regjeringen prioriterer å styrke vår sikkerhet og beredskap, slik at vi har god grunnsikring og er forberedt på krise og krig. Regjeringen viderefører grunnberedskap på et høyt nivå, og oppfyller NATOs nye byrdefordelingsmål om å bruke 1,5 pst. av brutto nasjonalprodukt på forsvarsrelaterte utgifter til sikkerhet og beredskap.

Den krevende sikkerhetspolitiske situasjonen griper inn i alle ansvarsområdene under PST og NSM. Regjeringen foreslår betydelige bevilgningsøkninger, slik at de to tjenestene kan møte utviklingen i risikobildet på en god måte. Politiets digitale løsninger er utdaterte, og sårbare for digitale angrep. Regjeringen foreslår fra 2027 en stor satsing på helhetlig digitalisering av politiet. Prosjektet skal utvikle sikre, fremtidsrettede digitale løsninger med særlig vekt på kriminalitetsbekjempelse og politiberedskap.

Regjeringen videreutvikler den nasjonale tiltakssonen for beredskap i Troms og øker tilskuddet til frivillige organisasjoner i redningstjenesten. Videre forlenges avtalen om drift og vedlikehold av dagens landsdekkende nødnett og regjeringen skjermer frivillige og kommunale brukere for merutgiftene. For å utnytte den økte beredskapen de nye redningshelikoptrene gir, foreslår regjeringen å øke bevilgningen til drift av redningshelikoptertjenesten både på fastlandet og Svalbard.

Regjeringen foreslår en økt innsats mot barne- og ungdomskriminalitet i justissektoren, barnevernet og kommunene. Tiltakene skal bidra til å forbedre oppfølgingen av barn og unge både over og under den kriminelle lavalderen som har gjennomført, eller står i fare for å gjennomføre, kriminelle handlinger.

Som en del av kampen mot kriminelle nettverk, organisert kriminalitet og gjengkriminalitet, er det viktig å sørge for tilstrekkelig fengselskapasitet. Et nytt Oslo fengsel på Grønland er siste ledd i den tredelte løsningen for å sikre tilstrekkelig kapasitet på Østlandet, og regjeringen foreslår oppstartsbevilgning til prosjektet i 2027.

Kontrollert, rettferdig og bærekraftig innvandring er nødvendig for å bevare tilliten til rettsstaten. Det er usikkert hvordan situasjonen i Ukraina vil utvikle seg fremover. Regjeringen vil legge til rette for å håndtere ankomstene fra Ukraina, og foreslår derfor å videreføre en midlertidig økt bevilgning til Utlendingsdirektoratet (UDI), Utlendingsnemnda (UNE) og politiet.

2.4.6 Kommunal- og distriktsdepartementet

Hovedprioriteringene i budsjettforslaget for Kommunal- og distriktsdepartementet:

• legge til rette for bygging av nye boliger for å nå målet om 130 000 nye boliger

• et sterkt og velfungerende kommunesystem

• en helhetlig nordområdepolitikk

• bedre og mer effektive arealprosesser

• et sterkt demokrati – tillit og åpenhet

Regjeringen vil legge til rette for at det kan settes i gang bygging av 130 000 nye boliger innen 2030. Regjeringen vil forenkle og lempe på fordyrende byggekrav, herunder krav til dokumentasjon, dagslys, ventilasjon, utsyn, radon og lyd. Regjeringen vil også legge til rette for bedre bruk av eksisterende bygg og bidra til et mer velfungerende leiemarked. Fra 1. januar 2027 slås Husbanken og Direktoratet for byggkvalitet sammen. Direktoratet vil få et større og mer helhetlig ansvar i utviklingen av boligpolitikken. Husbankens låneramme på 34 mrd. kroner foreslås videreført i det nye direktoratet.

Et sterkt og velfungerende kommunesystem er avgjørende for å sikre gode tjenester, små forskjeller og like muligheter i hele landet. Kommunesektoren hadde gode økonomiske resultater i 2025, men det er spredning mellom enkeltkommuner og -fylkeskommuner. Sektorens inntektsnivå ligger nå godt over nivået før pandemien. Regjeringen foreslår en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på 3,2 mrd. kroner i 2027. Forslaget gir kommunesektoren et handlingsrom ut over kostnader knyttet til befolkningsutviklingen på 0,5 mrd. kroner. Av inntektsveksten går 2,6 mrd. kroner til kommunene og 0,6 mrd. kroner til fylkeskommunene. De frie inntektene til fylkeskommunene ble økt med 1,45 mrd. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2026, hvorav 450 mill. kroner videreføres i 2027.

Regjeringen vil bidra til en helhetlig nordområdepolitikk, som kan skape nye arbeidsplasser og gi folk tilgang til arbeid, bolig og gode tjenester der de bor. I 2027 fortsetter regjeringen oppfølgingen av nordområdestrategien med tiltak over flere departementers budsjetter.

Regjeringen vil legge til rette for bedre og mer effektive arealprosesser. I 2027 vil regjeringen støtte opp under arealplanleggingen i de tre nordligste fylkene. For å bidra til raskere planprosesser, færre innsigelser og raskere saksbehandling, prioriteres statsforvalternes arbeid på plan- og byggesaksområdet. I tillegg vil regjeringen sette i gang et prosjekt for å få bedre kontroll og tilgang til opplysninger om eierskap til fast eiendom. Det vil også gi mulighet for elektronisk tinglysning for privatpersoner.

For å bidra til å øke tilliten til myndighetene blant urfolk og nasjonale minoriteter, vil regjeringen arbeide videre med oppfølging av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Regjeringen ønsker i 2027 særlig å prioritere oppfølging av handlingsplanen for kvensk språk.

2.4.7 Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Arbeids- og inkluderingsdepartementet:

• øke sysselsettingen

• skape et sikkert, seriøst og mer inkluderende arbeidsliv

• utforme gode velferdsordninger

• bidra til god integrering og til at innvandrere deltar i arbeids- og samfunnslivet

Utgiftene under Arbeids- og inkluderingsdepartementets del av folketrygden øker med om lag 44 mrd. kroner. Mye av dette følger av lønnsvekst og effekter av trygdeoppgjøret, men det blir også flere alderspensjonister. På enkelte andre områder går utgiftene ned fra saldert budsjett for 2026. Utgifter til integreringstilskuddet reduseres med 3,7 mrd. kroner som følge av færre flyktninger i målgruppen. Det store kullet fordrevne fra Ukraina som kom inn i målgruppen for tilskuddet i 2022, er ute fra 2027.

Å få flere i arbeid er et sentralt mål for regjeringen. Det er særlig viktig å bidra til at unge ikke blir stående utenfor arbeid eller utdanning. Regjeringen lanserte ungdomsløftet i 2025, med en rekke tiltak rettet mot unge. Forsøksprosjektene Ungdomsprogrammet og Aktivitetspenger for unge skal prøve ut om en ytelse uten medisinsk inngangsvilkår, i kombinasjon med tett og individuelt tilpasset oppfølging fra Nav, kan hjelpe flere unge i jobb og motvirke varig utenforskap. Regjeringen fortsetter satsingen på rekrutteringsprogram til helse- og omsorgssektoren og til en bransjerettet satsing for inkluderende rekruttering av unge. Å delta i arbeidsmarkedstiltak vil bedre jobbmulighetene for mange. Det er foreslått en samlet bevilgning til arbeidsmarkedstiltak på nærmere 13 mrd. kroner i statsbudsjettet for 2027. Bevilgningsøkningen i 2027 gir grunnlag for økt innsats på individuell jobbstøtte (IPS) og forsøk med fireårig lønnstilskudd for unge. Regjeringen foreslår også 300 flere plasser til varig tilrettelagt arbeid (VTA), og oppfyller dermed opptrappingsplanen om 2 000 nye plasser i perioden 2024–2027.

Arbeid er nøkkelen til integrering. For å komme i arbeid er gode norskkunnskaper og kvalifisering viktig. Regjeringen vil at personer som kommer til Norge, skal bli møtt med tydelige krav og forventninger, både om å lære seg norsk, komme i arbeid og delta i fellesskapet. For å bidra til at flere innvandrerkvinner skal komme i jobb eller utdanning og forsørge seg selv, foreslår regjeringen å øke bevilgningen til Jobbsjansen. En del flyktninger, fordrevne fra Ukraina og andre innvandrere har behov for mer norskopplæring enn de har rett på for å nå et godt nok nivå i norsk til å kunne delta i arbeidslivet. Regjeringen foreslår å øke tilskudd til norskopplæringsordningen, for at kommuner og andre godkjente tilbydere skal kunne gi flere som trenger det målrettede og fleksible opplæringstilbud.

Regjeringen arbeider med en rekke tiltak for å redusere sykefraværet, både som en oppfølging av avtalen om inkluderende arbeidsliv for 2025–2028 (IA-avtalen) og som en del av prosjektet En friskere befolkning. Tiltakene retter seg mot alle aktørene i sykefraværsarbeidet. For 2027 foreslås økte bevilgninger til bedre informasjonsutveksling mellom Arbeids- og velferdsetaten og helsetjenesten, i første omgang gjennom innføring av ny sykmeldingsløsning, og til oppskalering av en pågående utprøving av modeller for systematisk samhandling mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunehelsetjenesten. Det arbeides også med tiltak rettet mot sykmelder, og regjeringen foreslår økte bevilgninger til utvikling av bedre beslutningsstøtte for sykmeldere.

Det er nødvendig å skifte ut gamle IKT-systemer i Arbeids- og velferdsetaten som ikke tilfredsstiller krav til sikkerhet og brukervennlige tjenester. Regjeringen foreslår å starte arbeidet med et sjette prosjekt i IKT-moderniseringen, med en kostnadsramme på om lag 1,4 mrd. kroner. Prosjektet bidrar til økt sikkerhet for at Arbeids- og velferdsetaten kan utbetale ytelser.

Regjeringen er opptatt av å bidra til å skape et sikkert og mer seriøst arbeidsliv. De senere årene har bevilgningen til Arbeidstilsynet økt, for å bidra til økt synlighet og tilstedeværelse i de delene av arbeidslivet som har størst risiko for brudd på arbeidsmiljøbestemmelsene.

2.4.8 Helse- og omsorgsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Helse- og omsorgsdepartementet:

• raskere helsehjelp

• eldreløftet

• friskere befolkning

• helsereform

Hoveddelen av Helse- og omsorgsdepartementets budsjett går til å yte spesialisthelsetjenester som diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med akutte, alvorlige og kroniske sykdommer, skader og helseplager. Midlene finansierer drift og investeringer, forskning og utdanning i sykehusene. Departementets budsjett omfatter i tillegg folkehelsearbeid, tannhelsetjenester og folketrygdens bidrag til å dekke utgifter til helsetjenester samt midler til drift av kommunehelsetjenesten og den sentrale helseforvaltningen.

Regjeringens budsjettforslag bidrar til en forutsigbar sykehusøkonomi, og legger til rette for at ventetidene kan avta videre. Det foreslås 3 065 mill. kroner til økt aktivitet i de regionale helseforetakene. I tillegg til å dekke demografikostnader, omfatter forslaget 130 mill. kroner til tiltak i opptrappingsplanen for psykisk helse samt 60 mill. kroner til økte beredskapsbehov i sektoren, herunder ev. tilfluktsrom. Spesialisthelsetjenesten er pålagt ulike innsparingstiltak på 465 mill. kroner, som ikke skal gå utover pasientbehandlingen. Fratrukket disse tiltakene øker driftsbevilgningen med 2 600 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2026. Kostnadene som følge av demografiske endringer er anslått til 2 560 mill. kroner. Anslaget er forutsatt marginalkostnad på 100 pst. av gjennomsnittkostnad, begrunnet med innhenting etter flere år med 80 pst. marginalkostnad. Fra og med 2028 skal anslag fra Teknisk beregningsutvalg for spesialisthelsetjenestens økonomi legges til grunn for demografikostnader.

For å følge opp regjeringens eldreløft foreslås det 4 064 mill. kroner i tilsagnsramme for investeringstilskudd til om lag 1 750 heldøgns omsorgsplasser. Samtidig foreslås det en rekke forenklinger av tilskuddsordningen. Regjeringen foreslår også å øke tilskuddsordningen Aktivitetstiltak for eldrekraften med 20 mill. kroner, for å motvirke ensomhet og legge til rette for økt aktivitet, fellesskap og frivillig innsats blant eldre.

Gjennom opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033) vil regjeringen styrke psykisk helsefeltet med minst 3 mrd. kroner over ti år. Dette er en permanent styrking til et nytt nivå. I 2027 foreslås det å bevilge 300 mill. kroner til oppfølging av tiltak i opptrappingsplanen og forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet. Dette inkluderer spesialisert rusbehandling for barn og unge, døgnkapasitet i psykisk helsevern, utvikling, tilpasning og etablering av kunnskapsbaserte lavterskeltilbud innen psykisk helse- og rusmiddelfeltet, og tiltak for å heve levealderen for mennesker med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer. I tillegg er deler av økningen i kommunenes frie inntekter begrunnet med opptrappingsplanen.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til tiltak for redusert sykefravær med nesten 80 mill. kroner, fordelt på tiltak under Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Tiltakene inkluderer bedre informasjonsutveksling mellom Nav og helsetjenesten, bedre beslutningsstøtte for dem som sykmelder pasienter og utprøving av modeller for systematisk tjenestesamhandling for personer som har behov for både arbeidsrettede tjenester og behandling for å stå i arbeid.

Regjeringen foreslår en bevilgning på 55 mill. kroner for å innføre et gratis tilbud for å beskytte spedbarn mot RS-virus fra 1. juli 2027. Tiltaket skal gi et likeverdig tilbud over hele landet, og bidra til å redusere alvorlig sykdom blant de yngste barna.

Regjeringen la i juni 2026 frem Meld. St. 11 (2025–2026) Helsepersonellplan 2040 for å sikre bemanningen og bærekraften i helse- og omsorgstjenestene. For å styrke omstillingsarbeidet i kommunene foreslås det å etablere et tilskudd på om lag 680 mill. kroner, som skal gi kommunene økt handlefrihet og fart i arbeidet med å sikre bedre ressursutnyttelse, og for å rekruttere og beholde kompetent personell i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Som del av Helsepersonellplan 2040 foreslås det å bevilge 30 mill. kroner til tiltak både for å øke tilbudet av arbeidskraft og redusere behovet for personell, og nesten 30 mill. kroner til etablering av en fast monitor for personellsituasjonen i tjenestene.

Regjeringen vil etablere en trygg, innbyggerrettet offentlig KI- tjeneste for helseråd. Det foreslås 20 mill. kroner til arbeid med den offentlige KI-tjenesten som basert på kvalitetssikret informasjon skal gi svar på helserelaterte spørsmål om blant annet symptomer og helseplager.

2.4.9 Barne- og familiedepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Barne- og familiedepartementet:

• aktivitetsvekst og økte kostnader i institusjonsbarnevernet

• ny innretning av institusjonstilbudet i barnevernet

• økt innsats mot barne- og ungdomskriminalitet

• kulturhistorisk verdifulle kirkebygg

Hoveddelen av Barne- og familiedepartements samlede budsjett går til stønadsordningene til barnefamilier, hvorav foreldrepenger ved fødsel og barnetrygden utgjør de største utgiftspostene. Barnevernet er også en vesentlig del av departementets budsjett og omfatter blant annet drift av det statlige barnevernet og utviklings- og kompetansehevingstiltak. Departementets budsjett omfatter i tillegg tilskudd til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn, samt bevilgninger til forbrukerpolitikken.

Det er anslått at flere barn vil ha behov for institusjonsplass i barnevernet i 2027. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen til det statlige barnevernet med om lag 510 mill. kroner, for å sørge for ivaretakelse av bistandsplikten i møte med aktivitetsvekst og økte kostnader. Regjeringen foreslår i tillegg 200 mill. kroner til å øke grunnkapasiteten i institusjonsbarnevernet. Økningen støtter opp under ny og mer fleksibel innretning av institusjonstilbudet, jf. kvalitetsløftet i barnevernet, som blant annet skal hindre unødvendige flyttinger.

For å øke innsatsen mot barne- og ungdomskriminalitet i barnevernet, foreslår regjeringen økt bevilgning til å følge opp lovendringene i Prop. 86 L (2025–2026), som skal forbedre barnevernsinstitusjonene sin kapasitet til å håndtere og forebygge alvorlig eller gjentatt kriminalitet hos barn. Regjeringen foreslår også økte bevilgninger til én-til-én-oppfølging av barn og unge med høy risiko for kriminalitet og til MST-team i Bufetat (multisystemisk terapi).

Engangsstønaden foreslås redusert til 67 100 kroner fra 1. juli 2027. Den foreslåtte satsen knytter ytelsen nærmere anslåtte utgifter ved å ha barn det første året.

Regjeringen foreslår å øke tilskuddsbevilgningen til bevaringsstrategien for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg fra 400 mill. kroner i 2026 til om lag 530 mill. kroner i 2027.

2.4.10 Nærings- og fiskeridepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Nærings- og fiskeridepartementet:

• eksport og vekstkapital

• reform av det næringsrettede virkemiddelapparatet

• kritisk infrastruktur på Svalbard og nasjonal tidstjeneste

• rasjonell fremdrift i igangsatte prosjekter på kystområdet og prioritering av vedlikehold

• videreføre tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk

Regjeringen vil legge til rette for eksport og vekstkapital, og opprettholder blant annet støtten til eksport- og næringsfremmearbeidet i Innovasjon Norge, samt viderefører tilskudd til Norwegian Energi Partners (NORWEP). Regjeringen foreslår videre å åpne for at realiserte midler fra Investinors såkornordninger kan investeres i fondsinvesteringer. Da frigjøres over tid ytterligere 940 mill. kroner Investinor kan bruke til nye investeringer i innovative vekstselskaper de kommende årene.

Regjeringen vil få mest mulig ut av den offentlige innsatsen for forskning, innovasjon og verdiskaping i næringslivet, og setter derfor i gang en reform av det næringsrettede virkemiddelapparatet. Det foreslås også reduksjoner i bevilgningene til virkemiddelapparatet, herunder avvikling av Miljøteknologiordningen.

Regjeringen foreslår å styrke kritisk infrastruktur blant annet gjennom oppgradering av energiforsyning i Longyearbyen, og etablering av en nasjonal tidstjeneste som vil redusere sårbarhetene for forstyrrelser og bortfall av nøyaktig og synkronisert tidsangivelse som moderne digitale systemer er avhengige av. I tillegg legges det til rette for videreutvikling av Andøya Spaceport for å bidra til utvikling av en norsk oppskytingsvirksomhet. Dette for å bidra både til vår egen og alliertes sikkerhet.

Stortingets vedtak om bygging av Stad skipstunnel følges opp. Det vil kreve 1 050 mill. kroner til byggearbeid i 2027 og betydelige bevilgninger også i påfølgende år. Prioritering av prosjektet vil medføre forsinkelse i oppstart av andre planlagte prosjekter. Vedlikehold og rasjonell fremdrift i igangsatte prosjekter prioriteres.

Regjeringen arbeider for å videreføre og notifisere tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk med lik innretning som dagens ordning. Tilskuddsordningen skal legge til rette for norsk maritim virksomhet, maritim kompetanse og rekruttering av sjøfolk og bidra til å sikre sjøfolks konkurranseevne og skipsfarten som beredskapsressurs.

2.4.11 Landbruks- og matdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Landbruks- og matdepartementet:

• økte inntektsmuligheter for jordbruket, økt selvforsyningsgrad og nasjonal beredskap

• natur-, miljø og klimatiltak i jordbruket

• mattilsynet

• reindrift

Økte inntektsmuligheter for jordbruket, økt selvforsyning og beredskap og et løft for klima- og miljøarbeidet er sentralt i inngått jordbruksavtale. Bevilgningen til jordbruksavtalen foreslås økt med 3,3 mrd. kroner, til 33,4 mrd. kroner. Økningen gir kompensasjon for anslått kostnadsvekst og følger opp opptrappingsplanen for inntektsmuligheter i jordbruket, jf. Meld. St. 11 (2023–2024). Det er lagt til grunn at inntektsmålsettingen i planen kan bli innfridd i 2027. Jordbruksavtalen viderefører en høy prioritering av natur-, miljø- og klimatiltak og velferdsordningene. Fra 2021 til 2027 har den årlige bevilgningen til jordbruksavtalen økt nominelt med 16,5 mrd. kroner.

Næringsavtalene utgjør om lag 87 pst. av Landbruks- og matdepartementets utgiftsramme. Resten av budsjettrammen dekker utgifter til landbruks- og matforvaltningen, instituttene, forskning og diverse erstatnings- og tilskuddsordninger. Regjeringen prioriterer Mattilsynet og foreslår økte midler til arbeidet med oppfølging av EØS-avtalen.

Bevilgningene til gjennomføring av reindriftsavtalen foreslås økt med 25 mill. kroner til 275 mill. kroner. I tillegg prioriterer regjeringen midler til tiltak for sameksistens mellom reindrift og jordbruk i Nord-Østerdalen.

2.4.12 Samferdselsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Samferdselsdepartementet:

• videreføre den midlertidige søknadsordningen for reduserte priser i kollektivtransporten i fylkeskommunene

• rasjonell gjennomføring av igangsatte investeringsprosjekter samt anleggsstart for nye riksveiprosjekter

• oppstart av nye, mindre investeringstiltak på riksvei

• styrke den digitale sikkerheten på veinettet

• kjøp av posttjenester som er bedre tilpasset befolkningens behov

Det foreslås bevilget i alt 98,2 mrd. kroner til oppfølging av Nasjonal transportplan 2025–2036, som er en økning på 2,3 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2026.

Regjeringen vil videreføre den midlertidige søknadsordningen for reduserte priser i kollektivtransporten i fylkeskommunene som legger til rette for prisreduksjon på om lag 100 kroner på månedskort.

Samlet foreslår regjeringen å bruke over 40 mrd. kroner til investeringer i riksvei, lufthavner, byområder og jernbane. Det er lagt opp til rasjonell gjennomføring av igangsatte investeringsprosjekter samt anleggsstart i nye riksveiprosjekter. Dette gjelder rv. 70 Vikansvingen–Kontrollplassen i Møre og Romsdal som er fullt ut bompengefinansiert og E39 Smiene–Harestad i Rogaland. Sistnevnte prosjekt skal blant annet sikre at E39 Rogfast kan kobles til det øvrige veinettet når den åpner. Jernbanens infrastruktur skal utvikles ved å videreføre igangsatte infrastrukturprosjekter og fortsette planleggingsarbeidet i flere store effektpakker. Togtilbudet på Østlandet vil bli forbedret fra desember 2027 ved at flytogtilbud til Oslo lufthavn innlemmes i den ordinære regiontogtrafikken. Det er videre prioritert midler til oppstart av nye, mindre investeringstiltak på riksvei rettet mot å ta vare på veinettet, militær mobilitet, døgnhvileplasser med lading for tungbil og trafikksikkerhet. Innsatsen til drift og vedlikehold på både riksvei og jernbane økes.

Regjeringen setter innenfor budsjettforslaget av totalt 100 mill. kroner for å styrke den digitale sikkerheten på veinettet. Innsatsen skal beskytte operasjonell teknologi, som er systemer som overvåker og styrer fysiske prosesser langs riksveinettet som strømtilførsel, belysning, pumper, bommer og sanntidsovervåking, mot digitale angrep.

Utgiftene til kjøp av posttjenester har økt fra 400 mill. kroner i 2016 til over 2 mrd. kroner i 2026. Statens kjøp av posttjenester er ikke tilpasset at det sendes færre og færre fysiske brev. Regjeringen foreslår et kjøp av posttjenester som er bedre tilpasset befolkningens behov. Samferdselsdepartementet vil derfor avslutte Postens midlertidige konsesjon og erstatte den med en kontrakt om levering av landsdekkende tilbud av leveringspliktige posttjenester. Det legges blant annet opp til å levere post til postkassene én dag i uken og med mulighet for levering minst annenhver dag mot at avsender betaler høyere porto. Mottakerne av post kan i tillegg velge levering av brev fem dager i uken til postpunkt.

2.4.13 Klima- og miljødepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Klima- og miljødepartementet:

• kutte klimagassutslipp hjemme og ute

• bevare naturen

• mer bærekraftig forbruk, økt ombruk og reparasjon

• videreføre Klima- og skoginitiativet

Regjeringen jobber for å kutte utslipp og nå klimamålene. Se Regjeringens klimastatus og -plan for nærmere omtale av oppfyllelse av klimamålene for 2030 og 2035 og regjeringens klimaplan. Regjeringen planlegger for at hoveddelen av forpliktelsen skal oppfylles gjennom utslippskutt i Norge og i samarbeid med EU. Det er imidlertid usikkert hvor langt Norges klimasamarbeid med EU frem til 2030 og et ev. nytt samarbeid for perioden etter vil ta Norge mot klimamålene for 2030 og 2035. Regjeringen anser det derfor som nødvendig å styrke samarbeidet om utslippsreduksjoner med land utenfor EU/EØS og foreslår å øke fullmakten til kjøp av klimakvoter under Parisavtalens artikkel 6 til 26,1 mrd. kroner. Fullmakten skal dekke kvotekjøp for Norges klimamål for både 2030 og 2035, og tar høyde for at ikke alle prosjektene vil levere utslippsreduksjoner som forventet. Klimakvoter er et kostnadseffektivt og viktig klimatiltak som bidrar til gjennomføring av Parisavtalen og til at land setter høyere ambisjoner.

Regjeringen foreslår å etablere en felles tilskuddsordning til klima- og natursatsprogrammer. Denne skal erstatte nåværende klimasats, tilskuddsordningen for klimatilpasning og natursats. Ordningen skal styrke kommunenes kapasitet og gjennomføringsevne på klima- og naturområdet, og bidra til målrettet og helhetlig innsats. Regjeringen foreslår også å videreføre Hurtigbåtprogrammet som skal bidra til raskere innfasing av nullutslippsløsninger for utvalgte fylkeskommunale hurtigbåtsamband.

Enova er et sentralt virkemiddel for å stimulere til klima- og energiomstilling, og regjeringen har tilført betydelige midler til Enova over flere år. Klima- og energifondet, som Enova forvalter, forventes å være på 36 mrd. kroner ved inngangen til 2027, inkludert overføringer og foreslått bevilgning. Bevilgningen til Klima- og energifondet foreslås redusert med 3,8 mrd. kroner (inkludert overføring fra både Klima- og miljødepartementet og Energidepartementet) til 4,1 mrd. kroner. Selv etter denne reduksjonen vil bevilgningen være om lag på samme realverdi som i 2021. Enova vil fortsatt ha et stort økonomisk handlingsrom til å støtte gode klima- og energiprosjekter.

Regjeringen foreslår å bevilge 7,5 mrd. kroner til CO₂-kompensasjon for industrien, hvor 40 pst. av kompensasjonen skal benyttes på klima- og energitiltak. Fra og med støtteåret 2026 omfattes flere nye sektorer av ordningen.

Regjeringen fortsetter arbeidet med å ta bedre vare på natur gjennom økt innsats for Oslofjorden, bekjempelse av pukkellaks og bevaring av villrein. I tillegg foreslår regjeringen pilotering av en tilskuddsordning for reparasjoner for mer bærekraftig forbruk, samt videreføring av sirkulærsats. Regjeringen viderefører Klima- og skoginitiativet på et høyt nivå for å ivareta internasjonal klima- og natursatsing.

2.4.14 Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet:

• en fornyet, forsterket og forbedret offentlig sektor

• bedre digitale tjenester for folk

• kunstig intelligens skal styrke produktivitet, konkurransekraft og nasjonal sikkerhet

• et trygt digitalt samfunn for alle

Regjeringen arbeider for en fornyet, forsterket og forbedret offentlig sektor. Det innebærer å redusere unødvendig byråkrati, styrke lokal frihet og sikre at ressursene blir brukt der behovet og effekten er størst. Det er nødvendig med formålstjenlige og funksjonelle lokaler for at statlige virksomheter skal levere effektive tjenester med høy kvalitet. Det pågår flere store statlige byggeprosjekter som skal bidra til dette, herunder nytt regjeringskvartal. I det offentlige er en stor del av innkjøp spredt på statlige virksomheter, fylkeskommuner og kommuner. Regjeringen foreslår 30 mill. kroner til nasjonal samordning av offentlige innkjøp, som vil gi store gevinster.

Regjeringen vil gjennom bedre digitale tjenester for folk bidra til et trygt og fremtidsrettet samfunn og en bærekraftig velferdsstat med høy tillit i befolkningen. Regjeringens budsjettforslag innebærer samlet om lag 2,2 mrd. kroner til nye digitaliseringstiltak på tvers av alle sektorer. Digitale fellesløsninger bidrar til at offentlige virksomheter mer effektivt og rimelig kan lage brukervennlige tjenester, slik at det blir enklere for innbyggere og næringsliv å ta de i bruk. Dette gjelder for eksempel ID-porten, som gir innbyggerne den samme innloggingsfunksjonaliteten uansett hvilken etat eller kommune man logger inn hos. Regjeringen foreslår over 100 mill. kroner til en robust, sikker og bærekraftig drift og forvaltning av fellesløsningene.

Regjeringen er opptatt av at kunstig intelligens skal styrke produktivitet, konkurransekraft og nasjonal sikkerhet, og foreslår over 120 mill. kroner til KI-tiltak som samlet skal gi bedre offentlige tjenester, økt produktivitet og styrket sikkerhet, hvorav 76,3 mill. kroner foreslås bevilget under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Tiltakene inkluderer midler til KI Norge, som får i oppgave å evaluere sikkerhet og pålitelighet i KI-systemer, veilede om trygg KI-bruk og være et kontaktpunkt opp mot internasjonale KI-arenaer. Det foreslås også midler til Digitaliseringsdirektoratet for arbeidet med en felles løsning for sikker og koordinert bruk av generativ KI i offentlig sektor, samt midler til Departementenes digitaliseringsorganisasjon for arbeidet med digitalisering og KI i departementene.

Regjeringen vil øke innsatsen for et trygt digitalt samfunn for alle, og foreslår flere investeringer i telesikkerhet og -beredskap samt midler til tiltak for digital sikkerhet i kommunesektoren. Regjeringen foreslår også 200 mill. kroner til forberedende aktiviteter for nytt nødnett, som skal sikre en trygg og effektiv overgang for nød- og beredskapsaktørene.

2.4.15 Finansdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Finansdepartementet:

• Samordnet aksjeeierregister og nytt system for skattlegging av aksjonærer

• Fremtidens tollbehandling – ny felles løsning for plikter og arbeidsprosesser knyttet til inn- og utførsel av varer

• Fremtidens innkreving – program for modernisering av innkrevingsarbeid

Regjeringen foreslår oppstart av prosjektet Samordnet aksjeeierregister og nytt system for skattlegging av aksjonærer, som skal gjennomføres i perioden 2027–2031. Skatteetatens aksjonærregister har ikke tilstrekkelig kvalitet på opplysningene, og offentlige myndigheter har derfor verken god nok oversikt over hvem som til enhver tid eier hvilke aksjer, eller en helhetlig og oppdatert kilde til eierskapsopplysninger. Reelt eierskap kan dermed holdes skjult for offentlige myndigheter og utnyttes til økonomisk kriminalitet eller til å true nasjonale sikkerhetsinteresser. Prosjektet vil redusere handlingsrommet for kriminelle aktører. Det vil også redusere rapporteringsbyrden for næringslivet, bedre datakvaliteten og tilrettelegge for gjenbruk av informasjon. Skatteetaten og Brønnøysundregistrene samarbeider om gjennomføringen. Det foreslås en kostnadsramme for prosjektet på 1 510 mill. kroner og en samlet bevilgning i 2027 på 100 mill. kroner.

Regjeringen fortsetter å prioritere arbeidet med programmet Fremtidens tollbehandling, som nå ventes å gjennomføres i perioden 2026–2031. Prosjektet innebærer å etablere en sammenhengende og felles tjeneste hvor alle næringslivets plikter og arbeidsprosesser knyttet til grensekryssende vareførsel behandles samlet. Dette skal bidra til bedre etterlevelse av lover og regler for grensekryssende vareførsel, og forenkle og effektivisere prosessene for næringslivet og offentlig sektor. Prosjektet har en kostnadsramme på om lag 1,1 mrd. kroner, og en beregnet netto nåverdi på om lag 5 mrd. kroner. Den største gevinsten er reduserte kostnader og ressursbruk for importører og eksportører. I 2027 foreslår regjeringen 141 mill. kroner til prosjektet.

Regjeringen prioriterer også programmet Fremtidens innkreving, som ble startet i 2022. Arbeidet ledes av Skatteetaten, som i samarbeid med Politiet, Arbeids- og velferdsetaten, Brønnøysundregistrene og Lånekassen skal utvikle sammenhengende tjenester innenfor innkreving. Formålet med programmet er å etablere mer effektive og brukerrettede tjenester og legge til rette for samordnet behandling av krav fra flere kreditorer. Programmet forventes å gi store gevinster for både det offentlige og private. Programmet har en design-to-cost-ramme på om lag 5,3 mrd. kroner. I 2027 foreslår regjeringen en bevilgning på totalt 677 mill. kroner til prosjektet.

2.4.16 Forsvarsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Forsvarsdepartementet:

• videreføre et høyt aktivitetsnivå og økt bemanning

• videre oppbygging av beredskap og utholdenhet i Forsvaret

• styrket kapasitet til situasjonsforståelse

• investere i materiell, eiendom, bygg og anlegg og infrastruktur

• militær støtte til Ukrainas forsvarskamp

• økt produksjonskapasitet og teknologiutvikling i norsk og europeisk forsvarsindustri

Trygghet for landet er en hovedprioritering for regjeringen i statsbudsjettet for 2027. Regjeringen foreslår å øke forsvarsbudsjettet med 6,5 mrd. kroner til oppfølging av langtidsplanen.

Regjeringen prioriterer å raskt styrke forsvarsevnen. I 2027 tas det konkrete grep for å styrke Forsvaret gjennom økte driftsrammer. Satsingen legger til rette for at Forsvaret kan videreføre et høyt aktivitetsnivå og øke bemanningen med om lag 750 fast ansatte, 900 reservister og 450 vernepliktige i 2027. Videre bidrar styrkingen til å legge til rette for fortsatt oppbygging av beredskap og utholdenhet i Forsvaret, gjennom økt lagerbeholdning av materiell.

Regjeringen viderefører og ytterligere forsterker den pågående moderniseringen og videreutviklingen av Etterretningstjenesten gjennom å styrke kapasiteten til situasjonsforståelse i 2027.

I 2027 fortsetter regjeringen satsingen innenfor materiell, eiendom, bygg og anlegg og infrastruktur. Gjennom inneværende langtidsplan og tidligere langtidsplaner har Stortinget besluttet en modernisering av Forsvaret gjennom anskaffelse av strategiske kapasiteter. Materiellinvesteringsprosjekter med store utbetalinger i 2027 er nye ubåter, F-35 kampfly og nye stridsvogner til Hæren. Den planlagte personellopptrappingen, innfasing av nytt materiell og nye systemer gir også behov for betydelige investeringer innenfor eiendom, bygg og anlegg. Videre prioriterer regjeringen å styrke oppgraderingen av kritisk infrastruktur for alliert mottak og understøttelse.

Regjeringen foreslår å videreføre den ekstraordinære støtten til Ukraina gjennom Nansen-programmet på 85 mrd. kroner. Den militære støtten til Ukrainas forsvarskamp utgjør 70 mrd. kroner i 2027. Den norske militære støtten til Ukraina blir gitt gjennom anskaffelser, internasjonale samarbeidsmekanismer, opplæring av ukrainske soldater, industrisamarbeid og tiltak for å øke produksjonskapasitet, samt donasjoner.

Regjeringen vil prioritere midler for å stimulere til økt produksjonskapasitet og teknologiutvikling i norsk og europeisk forsvarsindustri. Støtten til økt produksjonskapasitet vil bedre både norsk og alliert beredskap, samtidig som den bidrar til at vestlige land kan fortsette og trappe opp sin militære støtte til Ukraina.

2.4.17 Energidepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Energidepartementet:

• Norgespris og strømstønad for strøm og fjernvarme

• Langskip – fangst og lagring av CO₂

• energieffektivisering og -omlegging

• flom- og skredforebygging

• energimyndighetene

Fastprisordningene Norgespris for strøm og Norgespris for fjernvarme videreføres med Norgespris på 45 øre per kWh eksklusive avgifter. Norgespris skal gi trygghet og forutsigbarhet for folks strømutgifter. Den ordinære strømstønadsordningen for strøm og fjernvarme videreføres med stønad på 90 pst. av strømprisen over en terskelverdi på 79 øre per kWh før avgifter. Dersom husholdningen ikke aktivt inngår avtale om Norgespris for primærboligen, vil strømstønadsordningen gjelde. Regjeringen anslår at samlet bevilgningsbehov for Norgespris og strømstønad for strøm og fjernvarme blir om lag 16,4 mrd. kroner i 2027.

Regjeringen følger opp Langskip-prosjektet, som bidrar til utvikling av teknologi for fangst og lagring av CO₂ som kan gi globale kutt av klimagasser. Det foreslås en bevilgning på 1,3 mrd. kroner til Langskip i 2027. Forventede kostnader for Langskip anslås til 35,5 mrd. 2026-kroner, hvorav det statlige bidraget anslås til 23 mrd. 2026-kroner.

Regjeringen foreslår 1,1 mrd. kroner til oppfølging av regjeringens handlingsplan for energieffektivisering og tiltak for mer effektiv energibruk, energiomlegging og å redusere energibruken i bygg gjennom ordninger under Enova. Enovas støtteprogram for produksjon, distribusjon og tilrettelegging for bruk av fjernvarme er et viktig verktøy når det gjelder videre støtte til fjernvarmenæringen.

Regjeringen foreslår 765 mill. kroner under NVE til ulike tiltak for flom- og skredforebygging, herunder kartlegging, gjennomføring av sikringstiltak og oppfølging etter flom- og skredhendelser.

Regjeringen fortsetter styrkingen av energimyndighetene og foreslår å øke Energidepartementets og NVEs bevilgninger til konsesjonsbehandling og behandling av detaljplaner og tilsyn, herunder digitalisering og økt bruk av kunstig intelligens. Forslagene henger sammen med regjeringens tiltak for raskere utbygging av kraftproduksjon og strømnett.

2.4.18 Ymse utgifter og inntekter

Det foreslås bevilget 6,3 mrd. kroner under kapittel 2309 Tilfeldige utgifter. Bevilgningen står som motpost til tilleggsbevilgninger knyttet til blant annet forhandlinger hvor staten er part, herunder til lønnsoppgjøret for statsansatte og takstforhandlinger for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer, og til uforutsette utgifter.

På kapittel 5309 Tilfeldige inntekter foreslås det bevilget 1,6 mrd. kroner. Dette gjelder enkelte mindre, uforutsette inntekter som ikke inngår på andre inntektskapitler i statsbudsjettet. I tillegg inkluderer anslaget forventet gevinst fra salg av statlig eiendom.

2.5 Folketrygdens utgifter og inntekter

Regjeringens samlede forslag til utgifter under alle folketrygdens programområder for 2027 er på 794,1 mrd. kroner. Det er en økning på 49,1 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2026. Sammenlignet med anslag på regnskap for 2026 innebærer det en økning på 40,7 mrd. kroner. Den anslåtte økningen skyldes i hovedsak økte utgifter til alderspensjon, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd.

Utgiftsanslaget for 2027 inkluderer en økning på 21,2 mrd. kroner som følge av anslått effekt av reguleringen av folketrygdens grunnbeløp per 1. mai 2027 og overhenget fra trygdeoppgjøret for 2026. Budsjettallene fordelt på programkategorier fremgår av omtalen av de ulike departementene tidligere i dette kapittelet.

Programområde 28 Foreldrepenger mv., folketrygden

Stønadsordningene under dette programområdet skal blant annet kompensere for inntektsbortfall i forbindelse med fødsel og adopsjon og gi økonomisk støtte til foreldre som ikke har opptjent rett til foreldrepenger. Programområdet omfatter foreldrepenger til yrkesaktive, engangsstønad ved fødsel og adopsjon, feriepenger av foreldrepenger mv. og bidragsforskott. Barne- og familiedepartementet har ansvaret for programområdet. Økningen i utgiftsanslaget for 2027 skyldes hovedsakelig lønnsvekst og vekst i antall mottakere. En foreslått reduksjon i satsen for engangsstønad ved fødsel og adopsjon fra 1. juli 2027 trekker anslaget ned.

Programområde 29 Sosiale formål, folketrygden

Programområdet omfatter ordninger som skal kompensere for inntektsbortfall ved sykdom og uførhet (sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd), pensjoner (alderspensjon og etterlattepensjon), stønader til enslige forsørgere, stønader og hjelpemidler til personer med nedsatt funksjonsevne og enkelte andre formål. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ansvar for programområdet. Økningen fra Saldert budsjett 2026 er på 43,5 mrd. kroner. Mye av økningen skyldes lønnsvekst og effekter av trygdeoppgjøret. Økningen fra anslag på regnskap for 2026 er på 36,1 mrd. kroner. Nedenfor gjennomgås utviklingen fra 2026 til 2027 på de største utgiftsområdene.

Sykepenger

Forslaget innebærer en økning på 5,7 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2026. Av dette skyldes 0,3 mrd. en økning i utgifter til pleiepenger. Det er lagt til grunn at utbetalingene til sykepenger, korrigert for lønns- og sysselsettingsvekst, øker med 4 pst. i 2026 sammenlignet med det gjennomsnittlige nivået året før. For 2027 er det lagt til grunn at utbetalingene vil gå ned med 1 pst. sammenlignet med det gjennomsnittlige nivået i 2026. Økningen i 2026 kommer i hovedsak som følge av økt innsats i Arbeids- og velferdsetaten for å få ned antall restanser og saksbehandlingstider på sykepengeområdet. Dette bidrar til et høyere anslag på utgiftene til sykepenger også i 2027.

Sykepengeutgiftene påvirkes av utviklingen i sysselsetting- og lønnsvekst. I budsjettforslaget for 2027 er det lagt til grunn en økning i sysselsettingen på 0,6 pst. i 2026 og 0,4 pst. i 2027. Videre er det lagt til grunn en økning i sykepengegrunnlaget på 4,6 pst. i 2026 og 4 pst. i 2027.

Arbeidsavklaringspenger

Utgiftene til arbeidsavklaringspenger (AAP) øker med 3,3 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2026. Økningen skyldes hovedsakelig trygdeoppgjøret, som anslås å øke utgiftene med 2,4 mrd. kroner.

Anslaget for 2027 er også økt fordi det forventes flere mottakere. Høyt sykefravær, særlig langtidsfravær, bidrar til at det blir flere AAP-mottakere, fordi mange av dem som går ut full sykepengeperiode, vil få innvilget AAP. Det ventes at antall mottakere i gjennomsnitt vil øke fra 169 800 i 2026 til 173 800 i 2027.

Regelendringene fra 1. juli 2022 ga større åpning for å motta AAP utover varighetsbegrensningen på tre år, og mulighet til å få innvilget en ny stønadsperiode. Antall AAP-mottakere har økt mye siden 2019, men økningen har avtatt i 2026 og er forventet å avta ytterligere i 2027.

Uføretrygd

Utgiftene til uføretrygd øker 9,4 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2026. Det skyldes i hovedsak trygdeoppgjøret, som anslås å øke utgiftene med 6 mrd. kroner. I tillegg forventes økt overgang fra AAP til uføretrygd neste år sammenlignet med i år. Samlet sett anslås det at gjennomsnittlig antall mottakere av uføretrygd vil øke fra om lag 378 000 i 2026 til om lag 383 000 i 2027.

Alderspensjon

Forslaget innebærer en økning på 26 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2026, hvorav 12,5 mrd. kroner skyldes trygdeoppgjøret. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2026 ble minstepensjonene økt med 8 000 kroner som øker utgiftene med 1 mrd. kroner i 2027. Det blir også flere alderspensjonister som øker anslaget med 9,2 mrd. kroner. Fra 2026 til 2027 anslås det at gjennomsnittlig antall mottakere av alderspensjon vil øke fra 1 098 300 til 1 125 600 personer. I årene fremover forventes det flere i alderen 62–66 år som mottar alderspensjon fordi omleggingen av Avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor gjør det mulig å kombinere ny AFP med uttak av pensjon. AFP-reformen i offentlig sektor er antatt å bidra til høyere vekst i antall alderspensjonister hvert år frem til og med 2029, i takt med utfasingen av gammel offentlig AFP.

Mange kombinerer arbeid og alderspensjon. Etter at fleksibelt uttak av alderspensjon ble innført i 2011, ble det raskt flere alderspensjonister under 67 år. Siden 2016 har det imidlertid vært en liten reduksjon i andelen med tidlig uttak. Selv om mange tar ut alderspensjon, har yrkesaktiviteten i aldersgruppen over 60 år økt etter 2010. Over tid påvirkes utgiftene til alderspensjon i liten grad av fleksibelt uttak, siden tidlig uttak gir en lavere årlig pensjon for den enkelte. På den andre siden har innføringen av levealdersjustering og endret regulering av pensjoner under utbetaling fått gradvis større betydning. Det anslås at pensjonsreformen samlet sett har bidratt til lavere utgifter til alderspensjon fra og med 2021. Pensjonsreformen gjør at utgiftene i 2027 vil være anslagsvis om lag 27 mrd. kroner lavere enn de ellers ville vært.

Programområde 30 Helsetjenester, folketrygden

Programområdet omfatter folketrygdens bidrag til finansiering av helsetjenester, herunder lege- og psykologhjelp, fysioterapi samt legemidler og medisinsk forbruksmateriell på blå resept. Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for programområdet. Refusjon av legemidler på blå resept er den største utgiften på stønadsbudsjettet for helsetjenester, etterfulgt av refusjon av egenandeler over egenandelstaket og utgifter til fastlege.

Budsjettforslaget innebærer en økning i utgiftene til helsetjenester under folketrygden med 0,2 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2026. Det tilsvarer en vekst på 0,5 pst. Sammenlignet med anslag på regnskap for 2026 øker utgiftene til helsetjenester under folketrygden med 2 mrd. kroner. I sum foreslås egenandelbetalingene prisjustert med 3,2 pst. gjennom å øke egenandelstaket med 128 kroner. Nytt egenandelstak foreslås fastsatt til 3 406 kroner.

Programområde 33 Arbeidsliv, folketrygden

Programområdet omfatter dagpenger ved arbeidsledighet, statsgaranti for lønnskrav ved konkurs og stønad ved arbeidsledighet for fiskere og fangstmenn. Dagpenger ved arbeidsledighet utgjør den største utgiftsposten under dette programområdet.

Budsjettforslaget for 2027 innebærer en økning i dagpengeutgiftene på om lag 0,7 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2026. Utgiftsøkningen skyldes i hovedsak at anslaget for gjennomsnittlig utbetaling per dagpengemottaker er oppjustert.

2.5.1 Folketrygdens finansieringsbehov

Folketrygdens utgifter inngår i budsjettet på linje med andre utgifter, men er på inntektssiden formelt knyttet til de store avgiftsordningene (arbeidsgiveravgift og trygdeavgift) og enkelte gebyrer og refusjoner mv., jf. folketrygdloven 28. februar 1997 nr. 19, del VIII, Finansielle bestemmelser.

Folketrygdens inntekter i 2027 anslås til 513,2 mrd. kroner, med følgende hovedelementer: trygdeavgift på 213,5 mrd. kroner (jf. kapittel 5700, post 71), arbeidsgiveravgift på 296,8 mrd. kroner (jf. kapittel 5700, post 72) samt enkelte mindre inntekter på til sammen 2,9 mrd. kroner (vederlag, gebyrer, ulike refusjoner, dividende mv., jf. kapitlene 5701, 5704, 5705 og 5706). Utgiftene utgjør til sammen 794,1 mrd. kroner.

Differansen mellom bevilgningsforslagene til folketrygdens utgifter og inntekter innebærer et beregnet finansieringsbehov for folketrygden i 2027 på 280,9 mrd. kroner, jf. oversikten i vedlegg 1 til Gul bok. Finansieringsbehovet for folketrygden utgjør tilskuddet fra staten, jf. folketrygdlovens § 23-10 første ledd, og inngår i statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd. Statstilskuddet inkluderer dekningen av folketrygdens utgifter som i henhold til folketrygdlovens § 23-10, tredje ledd, minst skal dekkes gjennom direkte tilskudd fra staten, det vil si uten henvisning til de store avgiftsordningene eller andre spesifiserte inntekter under folketrygden.

2.6 Forslag til vedtak

De forslag til vedtak som legges frem i denne proposisjonen, er i de fleste tilfeller nærmere omtalt i Prop. 1 S for de enkelte departementene. Enkelte bevilgningsforslag blir bare omtalt i denne proposisjonen. Det gjelder blant annet bevilgningene til kapittel 2309 Tilfeldige utgifter og kapittel 5309 Tilfeldige inntekter, som omtales i avsnitt 2.4.18. Renter og avskrivninger fra statens forvaltningsbedrifter under kapitlene 5491 og 5603 omtales i avsnitt 3.2. Overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland, som er bevilget på kapitlene 2800 og 5800, omtales i avsnitt 3.4. Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov dekkes gjennom lån bevilget på kapittel 5999, jf. avsnitt 3.5.