Forsiden

Prop. 1 S (2017–2018)

FOR BUDSJETTÅRET 2018 — Utgiftskapitler: 300–342 Inntektskapitler: 3300–3342 og 5568

Til innholdsfortegnelse

Del 3
Andre saker

5 Fordeling av spilleoverskuddet

5.1 Fordeling av spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS

Fordelingen av overskuddet fra spillevirksomheten i Norsk Tipping AS er forankret i Lov om pengespill m.v. (pengespilloven) § 10. Av overskuddet fordeles først 6,4 pst. til helse- og rehabiliteringsformål. Deretter fordeles den resterende summen med 64 pst. til idrettsformål, 18 pst. til kulturformål og 18 pst. til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner. Midlene fordeles nærmere av Kongen.

I 2017 er det fordelt i alt 4 058 mill. kroner til idretts-, kultur- og frivillighetsformål fra spilleoverskuddet i 2016. Dette er nær 273 mill. kroner mer enn det som ble fordelt til de samme formålene i 2016. Økningen skyldes at overskuddet i Norsk Tipping økte fra 2015 til 2016. Fordelingen av spilleoverskuddet i 2017 er omtalt nedenfor under pkt. 5.2.

Prognosen fra Norsk Tipping tilsier at overskuddet i 2017 til fordeling i 2018 vil kunne ligge på samme nivå eller noe høyere enn overskuddet som ble fordelt i 2017. Ut fra denne prognosen har Kulturdepartementet lagt til grunn en anslagsvis fordeling med 2 660 mill. kroner til idrettsformål og 748 mill. kroner henholdsvis til kulturformål og samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner i 2018.

5.2 Fordeling av spilleoverskuddet i 2017

5.2.1 Fordeling av spilleoverskudd til kulturformål

Hovedfordelingen av spillemidler til kulturformål fastsettes av Kongen i statsråd, etter at generalforsamlingen i Norsk Tipping AS er avholdt. Fordelingen for 2017 ble fastsatt ved kongelig resolusjon 28. april 2017.

Spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS i 2016 til fordeling til kulturformål i 2017 var på 730,5 mill. kroner. I tillegg er Kulturdepartementet gitt fullmakt til å disponere ikke utbetalte spillemidler til kulturformål og opptjente renter av innestående midler til kulturformål fra tidligere år. I 2017 er det fordelt tilskudd fra spillemiddeloverskuddet til kulturformål på i alt 746 mill. kroner.

Fordelingen i 2017 på de faste formålene, det vil si formålene og ordningene som også ble tildelt spillemidler i 2016, framgår av tabell 5.1. Det er lagt opp til at de samme formålene også skal tildeles spillemidler i 2018, med unntak av tilskuddene til skværriggerne (Statsraad Lehmkuhl, Christian Radich og Sørlandet), som fra 2018 er forutsatt overført til statsbudsjettet, jf. kap. 328, post 78. Gaveforsterkningsordningen som i 2017 i hovedsak var finansiert over statsbudsjettet, forutsettes i det videre finansiert av spillemidlene, jf. omtale i innledningen under kap. 325. Det er lagt til grunn at tildelingen til gaveforsterkningsordningen skal økes til om lag 70 mill. kroner i 2018. Videre er det også lagt til grunn at tildelingen til Den kulturelle skolesekken vil bli økt i 2018, som følge av omleggingen av skolekonsertordningen, jf. omtale under kap. 325, post 1. For øvrig forutsettes formålene videreført på om lag samme nivå som i 2017. Fordelingen kan bli justert dersom faktisk spilleoverskudd til fordeling i 2018 avviker fra prognosen.

Tabell 5.1 Fordeling av spilleoverskuddet til kulturformål i 2017

(i 1000 kr)

Tildeling 2017

Den kulturelle skolesekken

270 000

Frifond

199 344

Kulturbygg

47 020

Musikkutstyrsordningen

28 330

Landsomfattende musikkorganisasjoner

18 300

Ordningen for innkjøp av musikkinstrumenter for skolekorps og barne- og ungdomsorkestre

15 350

Aktivitetsmidler for kor

7 643

Krafttak for sang

5 230

Folkeakademienes landsforbund

8 370

Norske kirkeakademier

2 051

Seilskipet Statsraad Lehmkuhl

8 155

Skoleskipet Christian Radich

7 425

Fullriggeren Sørlandet

7 370

Ordningen for historiske spill

3 400

Prosjekt- og utviklingsmidler på bibliotekfeltet

48 544

Prosjekt- og utviklingsmidler på museums- og arkivfeltet

36 220

Sum

712 752

Ut over fordelingen på hovedformålene er det i 2017 også tildelt spillemidler til følgende formål:

  • 10 mill. kroner til Nidarosdomen til nytt lysanlegg for innvendig belysning

  • 8 mill. kroner til ulike formål etter søknader om gaveforsterkning

  • 5 mill. kroner til Lillehammer museum for ferdigstillelse av H.M. Dronning Sonjas barndomshjem på Maihaugen

  • 5 mill. kroner til Norsk musikkorps forbund til markering av Musikkorpsenes År 2018

  • 3 mill. kroner til Dansens Hus til prosjektet «Dansenett Norge»

  • 2 mill. kroner til Norsk-finsk kulturfond i anledning av Finlands 100-årsjubileum

  • 1,5 mill. kroner Norsk kulturhusnettverk til prosjektet «Kulturspirer»

  • 0,9 mill. kroner til flytting og oppføring av Thamspaviljongen

Nedenfor følger en omtale av enkelte av tilskuddsordningene som finansieres av spilleoverskuddet:

Den kulturelle skolesekken

Tilskuddet til Den kulturelle skolesekken forvaltes av den statlige virksomheten Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge, jf. kap. 325. Midlene fordeles videre til fylkeskommuner og kommuner i DKS-ordningen etter en fordelingsnøkkel som tar hensyn til elevtall i grunnskole og videregående skole, geografiske avstander og infrastruktur.

Frifond

Formålet med Frifond er å stimulere barn og unges lokale aktivitet og deltakelse og å bedre rammebetingelsene for frivillige organisasjoners og gruppers medlemsbaserte virke på lokalt nivå. Frifondmidlene skal nå ut til et bredt spekter av organisasjoner, frittstående grupper og foreninger med ulike formål og aktivitetsgrunnlag.

Departementet gir tilskudd til paraplyorganisasjonene Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) og Norsk musikkråd, som fordeler midlene videre til lokal aktivitet gjennom Frifond. Den største andelen av midlene fordeles til lokale lag gjennom sentralleddet til landsdekkende, frivillige og demokratiske organisasjoner med barne- og ungdomsaktivitet i ordningene Frifond organisasjon. I tillegg fordeler paraplyorganisasjonene midler direkte til frittstående grupper i ordningene Frifond barn og unge, Frifond musikk og Frifond teater.

Kulturbygg

Tilskudd til desentralisert ordning for kulturbygg gis til kulturhus, flerbrukslokaler eller spesiallokaler for kunst og kultur. Midlene kan benyttes til nybygg, ombygging og modernisering av kulturbyggene, men ikke til vedlikehold eller drift. Midlene fordeles til fylkeskommunene etter en nærmere fastsatt fordelingsnøkkel. Søknader fremmes gjennom kommunen der bygget skal ligge. Tilskudd kan utgjøre inntil 1/3 av godkjente prosjektkostnader for kulturbygget.

Prosjektmidler til på biblioteks-, arkiv- og museumsfeltet

Nasjonalbiblioteket forvalter prosjekt- og utviklingsmidler som skal stimulere til utvikling i norske folke- og fagbibliotek. Tiltakene skal ha verdi utover det enkelte bibliotek, og de skal fremme nye tilbud.

Arkivverket forvalter prosjekt- og utviklingsmidler til tiltak innen innsatsområdene kommunale arkiv, arkiv i digital forvaltning og privatarkiv. Målgruppen er offentlige og private arkivinstitusjoner, museer, faglige interesseorganisasjoner og andre aktører som arbeider med dokumentasjonsforvaltning og historiske arkiv. Av tildelingen på om lag 10 mill. kroner til disse ordningene i 2017, er minst 6 mill. kroner øremerket arbeidet med privatarkiv, jf. omtale av anmodningsvedtak nr. 434 (2016–2017) og nr. 1115 (2016–2017) under pkt. 13 nedenfor.

Norsk kulturråd forvalter midlene som er avsatt til museumsfeltet. Midlene fordeles på sikringstiltak ved museene og andre søkbare programmer på feltet. Utgangspunktet er søknader fra museer og museumsnettverk, museer i samarbeid med forskningsmiljøer og andre relevante aktører.

5.2.2 Fordeling av spilleoverskudd til idrettsformål

Tabell 5.2 Fordeling av spilleoverskuddet til idrettsformål i 2017

(i 1000 kr)

Tildeling i 2017

Idrettsanlegg i kommunene

1 320 505

Anleggspolitisk program

40 000

Løypetiltak i fjellet og overnattingshytter

19 000

Utstyr

25 000

Anlegg for egenorganisert aktivitet

35 000

Nasjonalanlegg

11 112

Spesielle anlegg

4 986

Forsknings- og utviklingsarbeid

27 550

Antidoping, arbeid mot manipulering av idrettskonkurranser, og knockoutaktiviteter

46 900

Fysisk aktivitet og inkludering i idrettslag

17 250

Friluftstiltak for barn og ungdom

24 000

Frifond egenorganisert aktivitet

5 000

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité

684 000

Tilskudd til lokale lag og foreninger

337 000

Sum

2 597 303

Hovedfordelingen av spillemidler til idrettsformål vedtas av Kongen i statsråd i april hvert år, etter at generalforsamlingen i Norsk Tipping AS er avholdt. Nedenfor følger informasjon om de viktigste tiltakene.

Idrettsanlegg

Tilskudd til idrettsanlegg i kommunene er den største posten på hovedfordelingen. Det er fylkeskommunene som foretar detaljfordelingen av tilskuddene. Som hovedregel kan det søkes om tilskudd på inntil 1/3 av godkjent kostnad til bygging og/eller rehabilitering av ordinære anlegg. For kostnadskrevende anlegg vil det statlige tilskuddet oftest være en toppfinansiering. For mer informasjon, se departementets Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet(V-0732).

Med midler fra anleggspolitisk program bidrar departementet til bedre dekning av utvalgte anleggstyper over hele landet. Hvilke anlegg som tildeles programsatsingsmidler besluttes av departementet i samråd med NIF.

Den nye tilskuddsordningen Anlegg for egenorganisert idrett skal bidra til bygging av nye anleggstyper. Kommunene kan søke om midler. Hensikten med ordningen er å stimulere kommuner til å tenke nytt når det gjelder bygging av anlegg for egenorganisert aktivitet, og dermed skape nye og bedre muligheter for fysisk aktivitet.

Nasjonalanlegg

Nasjonalanlegg skal brukes til presentasjon av internasjonal eliteidrett og være arenaer for internasjonale mesterskap og konkurranser i Norge. Det er videre et mål at nasjonalanleggene skal fungere som sentre for de respektive særidrettene. Det er inngått nasjonalanleggsavtaler for følgende idretter: alpint, fartsdisipliner (Kvitfjell), alpint, tekniske disipliner (Hafjell), fotball (Ullevaal Stadion), skiflyging (Vikersund), ski, nordiske grener (Holmenkollen), skiskyting (Holmenkollen) og skøyter, hurtigløp (Vikingskipet).

Forsknings- og utviklingsarbeid

Idrettsforskning er en forutsetning for en kunnskapsbasert utvikling på idrettsområdet og for den statlige idrettspolitikken. Avsetningen skal blant annet dekke tilskudd til fire forskningssentre.

Spesielle aktiviteter

Det avsettes bl.a. midler til nasjonalt og internasjonalt antidopingarbeid samt midler til drift av nasjonal enhet for arbeid mot manipulering av idrettskonkurranser (kampfiksing).

Videre avsettes midler til tilskuddsordningen Inkludering i idrettslag, hvor formålet er å inkludere nye grupper i idrettslagenes aktivitetstilbud ved å motvirke økonomiske og kulturelle barrierer mot å delta i idrett. Midlene skal gå til tiltak for barn og ungdom med innvandrerbakgrunn, særlig jenter, og barn og ungdom fra familier med lav betalingsevne.

Midlene til friluftstiltak for barn og ungdom fordeles mellom Norsk Friluftsliv (tidligere FRIFO) og Friluftsrådenes Landsforbund (FL).

Departementet har innført et nytt aktivitetstilskudd for egenorganisert fysisk aktivitet, gjennom å utvide virkeområdet for tilskuddsordningen Frifond barn og unge. Barn og ungdom som driver egenorganisert fysisk aktivitet utenfor rammene av den organiserte idretten kan nå søke om tilskudd til aktiviteten sin.

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité

Statens overordnede mål for tilskuddet til NIF er å

  • bidra til å opprettholde og utvikle NIF som en frivillig, medlemsbasert organisasjon

  • bidra til å opprettholde og utvikle et godt aktivitetstilbud i den organiserte idretten

  • bidra til å bevare og sikre NIF som en åpen og inkluderende organisasjon og til at idrettslagene er arenaer for meningsdannelse og verdifulle rammer for sosialt fellesskap

Tilskudd til lokale lag og foreninger

Tilskudd til lokale lag og foreninger, også kalt lokale aktivitetsmidler (LAM), er midler som i sin helhet går ut til idrettslag og foreninger. Dette bidrar til å styrke rammebetingelsene for lokalidretten i Norge.

5.2.3 Fordeling av spilleoverskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner

Tabell 5.3  Fordeling av spilleoverskuddet til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner i 2017

(i 1000 kr)

Tildeling 2017

Flyktninghjelpen

9 864

Kreftforeningen

69 048

Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

11 714

Nasjonalforeningen for folkehelsen

6 781

Norges Blindeforbund

18 495

Norges Handikapforbund

20 344

Norges Røde Kors

215 159

Norsk Folkehjelp

16 029

Redd Barna

11 097

Redningsselskapet

132 548

Tilskudd som fordeles til øvrige organisasjoner etter søknad

219 412

Sum

730 491

Midlene fordeles i tråd med forskrift 12. juni 2009 nr. 640 om tilskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner fra spilleoverskuddet til Norsk Tipping. Ti organisasjoner mottar midler uten søknad (10H), mens øvrige organisasjoner som faller innenfor ordningen, må søke. Forskriften gjelder for perioden 2014–2017.

5.2.4 Fordeling av spilleoverskudd til helse- og rehabiliteringsformål

Midler til helse- og rehabiliteringsformål fordeles gjennom ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering.

Av overskuddet til Norsk Tipping AS i 2016 til fordeling i 2017 er 277,5 mill. kroner fordelt til helse- og rehabiliteringsformål. Spillemidlene til helse- og rehabiliteringsformål går til helseprosjekter og forskning som fremmer levekår, fysisk og psykisk helse, mestring livskvalitet og sosial deltakelse. Formålet er å bidra til bedre helse for alle som bor i Norge, gjennom innovative prosjekter drevet fram av frivillige helseorganisasjoner.

6 En ansvarlig og aktiv pengespillpolitikk

De overordnede målene for pengespillpolitikken er å sikre at pengespill skjer i trygge former under offentlig kontroll. Siktemålet er å forebygge negative konsekvenser av pengespill, samtidig som det blir lagt til rette for at overskudd fra pengespill går til gode formål. Ansvarlighet er det viktigste målet i pengespillpolitikken.

Det regulerte markedet for pengespill består av de statlig regulerte aktørene Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS, den private spillsektoren med bingo- og lotterivirksomhet samt spill på skip. Det uregulerte markedet består i all hovedsak av private aktører på internett, som tilbyr spilltjenester fra utlandet rettet mot norske spillere uten å ha tillatelse til dette i Norge. Befolkningsundersøkelser viser at andelen av befolkningen som er moderate risikospillere eller problemspillere har vært stabil de senere årene. Antallet henvendelser til den nasjonale hjelpelinjen for spilleavhengige har lenge vist en nedgang, men har de siste årene økt noe. Dette skyldes vesentlig flere henvendelser knyttet til kasinospill på internett, i hovedsak spill fra aktører som ikke har tillatelse til å tilby spillene i Norge.

Norsk Tipping AS innførte i 2016 en total tapsgrense på tvers av sine spill, slik at hver spiller maksimalt kan tape 20 000 kroner i måneden. Slike tapsgrenser finnes ikke hos uregulerte aktører som tilbyr spill til nordmenn gjennom internett.

For å nå målet om ansvarlighet i pengespillpolitikken må det føres en helhetlig og konsistent politikk på området. En konsistent politikk innebærer at det samme ansvarlighetshensynet og de samme risikovurderingene skal ligge til grunn for reguleringen av alle pengespill og lotterier. En helhetlig politikk innebærer at reguleringen av de ulike sektorområdene samlet ivaretar de overordnede målene.

For å ivareta disse hensynene konkluderte regjeringen i Meld. St. 12 (2016–2017) Alt å vinne – Ein ansvarleg og aktiv pengespelpolitikk med at det bør lages en felles lov på pengespillfeltet, og at forvaltningsansvaret for all pengespillpolitikk skal samles i ett departement. Stortinget sluttet seg til regjeringens konklusjoner.

I meldingen fastslo regjeringen at ut fra dagens situasjon gir enerettsmodellen en høyere grad av ansvarlighet enn en lisensmodell. Stortinget besluttet at enerettsmodellen skal videreføres.

Pengespillmeldingen legger opp til en gjennomgang av hvilke virkemidler i dagens regelverk som beskytter enerettsmodellen. Regelverket som forbyr formidling av innsats og gevinster i pengespill uten tillatelse i Norge, skal styrkes og effektiviseres. Departementet vil også se på muligheten for å bruke såkalt DNS-varsling1 som et informasjonstiltak for å begrense spill hos uregulerte pengespillaktører på internett. Lotteritilsynet har fått i oppdrag å utrede de praktiske, administrative og juridiske sidene ved et slikt tiltak.

Departementet vurderer tiltak som kan begrense omfanget av reklame for uregulerte pengespill på tv-kanaler som sender fra utlandet. Departementet utreder det juridiske handlingsrommet i dagens AMT-direktiv.

Norsk Tipping AS legger vekt på å drive effektivt for at mest mulig penger skal komme samfunnet til gode. Dette vektlegger også departementet i eierstyringen av Norsk Tipping AS.

7 Idrettspolitikken

Statens overordnede mål for idrettspolitikken kan sammenfattes i visjonen «idrett og fysisk aktivitet for alle». Gjennom sin virkemiddelbruk vil staten legge til rette for at alle som ønsker det, får mulighet til å delta i idrett, eller drive egenorganisert fysisk aktivitet, uavhengig av kjønn, etnisk eller kulturell bakgrunn, funksjonsevne, seksuell orientering eller økonomi. Barn og ungdom, personer med nedsatt funksjonsevne og inaktive er prioriterte målgrupper.

Idrett er en kilde til glede og overskudd. Ved å delta i trening eller konkurranser utvikler vi oss både fysisk og mentalt. Idrettens egenverdi ligger til grunn for idrettspolitikken.

Idretten har et mangfold av aktiviteter og tilbud der den enkelte kan få brukt ressursene sine i fellesskap med andre. Visjonen til Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) er «idrettsglede for alle». Ved å legge til rette for bred deltakelse bidrar idretten til å skape møteplasser og fellesskap som er av stor samfunnsmessig betydning.

Det frivillige arbeidet i idretten har stor verdi, både for enkeltmennesker og fellesskapet. Regjeringen anerkjenner det betydelige frivillige arbeidet som skjer i idrettslagene og den frivillige innsatsen som legges ned av foreldre og enkeltpersoner med engasjement for idretten. Frivillige er av avgjørende betydning for å få gjennomført større arrangement og er med på å gi både deltakere og publikum unike opplevelser av samhold og tilhørighet.

Det er et mål at flest mulig skal få muligheten til å delta i idrettsaktivitet. NIF skal være en åpen og inkluderende organisasjon, og regjeringen vil i årene framover prioritere aktivitet framfor administrasjon.

De viktigste finansieringskildene i den statlige idrettspolitikken er spillemidler til idrettsformål fra overskuddet i Norsk Tipping AS, samt ordningene for merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner og ved bygging av idrettsanlegg. For omtale av disse ordningene, se del II, kap. 315, post 70 og post 82.

De viktigste virkemidlene i statens idrettspolitikk er tilskudd til anleggsutbygging, til aktivitet i idrettslagene og til det sentrale arbeidet i NIF samt særforbund og idrettskretser.

Oppfølging av anbefalinger fra Strategiutvalget for idrett

Kulturministeren oppnevnte et strategiutvalg for idrett i januar 2015 for å identifisere utfordringer på idrettsområdet og utarbeide forslag til strategier som kan bidra til å løse disse utfordringene.

Utvalget har foreslått tiltak som spenner fra hvordan inaktive, personer med nedsatt funksjonsevne, innvandrere og andre grupper som tradisjonelt er lite fysisk aktive kan bli stimulert til å drive med idrett og fysisk aktivitet, til hvordan en etisk og faglig basert toppidrett kan videreutvikles. Utvalget har også foreslått tiltak når det gjelder frivillig innsats, idrett og utdanning og en anleggspolitikk som best mulig ivaretar behovene for organisert idrett, egenorganisert fysisk aktivitet samt friluftsliv i hele landet.

Utvalget avleverte første delrapport 8. juni 2016. Den inneholder i alt 22 anbefalinger til tiltak regjeringen kan følge opp. De fleste kan tematisk deles i to – anbefalinger knyttet til:

  • anlegg for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

  • stimulering til økt idrettsdeltakelse og fysisk aktivitet

Andre og siste delrapport ble avlevert 5. januar 2017. Den inneholder 11 anbefalinger til tiltak som idretten kan følge opp. Disse anbefalingene omhandler temaer som

  • aktivitetsutvikling og aktivitetsutbredelse

  • utvikling av idrettsanlegg

  • idrettens verdier, organisering og rekruttering av trenere og ledere innenfor idretten.

I oppfølgingen av utvalgets anbefalinger har Kulturdepartementet fokusert på anlegg. Dette er fordi tilskudd til bygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet, herunder friluftsliv, er statens viktigste virkemiddel for å bidra til økt idrettsdeltakelse og fysisk aktivitet i befolkningen.

Høsten 2016 inviterte departementet alle til å komme med innspill til hvordan en framtidig anleggspolitikk kunne utformes. Det kom innspill fra et bredt utvalg av offentlige instanser, frivillige organisasjoner og private aktører. Innspillene viste at det var bred enighet om å videreføre dagens modell for spillemiddeltildelingen til anlegg, dvs. at de lokalt definerte behovene bør ligge til grunn for tildelingene. Det ble imidlertid pekt på at prioriteringsprosessene kan forbedres, særlig med tanke på å sikre at alle grupper blir hørt. Dette vil departementet følge opp.

Departementet vurderer også tiltak for å hjelpe kommunene i deres arbeid med behovsvurderinger av anlegg til idrett og fysisk aktivitet.

Evaluering av tilskuddsordningen til lokale lag og foreninger

Tilskuddsordningen til lokale lag og foreninger ble etablert i 2000. Ordningen sørger for at en andel av spillemidlene til idrettsformål tildeles direkte til lokale lag og foreninger i hele landet. Ordningen er en grunnstøtteordning hvor det overordnede målet er å bidra til aktivitet og deltakelse i medlemsbaserte lag og foreninger som driver idrett og fysisk aktivitet for barn og ungdom. Det er lagenes primæraktiviteter som støttes. Det er videre et mål at ordningen skal understøtte den frivillige innsatsen i lagene og bidra til å holde kostnadene ved deltakelse i idrett og fysisk aktivitet nede.

Finansieringsgrunnlaget for ordningen var opprinnelig om lag 10 pst. av spillemidlene til idrettsformål. Endret tippenøkkel og en styrking av ordningen har medført at tildelte midler er mer enn doblet siden 2013. I 2017 blir 13 pst. av spillemidlene til idrettsformål, 337 mill. kroner, fordelt gjennom ordningen. Tilskuddsordningen ble sist evaluert i 2007. Som et ledd i Kulturdepartementets tilskuddsforvaltning vil departementet igangsette en ny ekstern evaluering av ordningen i 2017.

Egenorganisert fysisk aktivitet

Det har vært en jevn økning i tilskuddene fra spillemidlene til anlegg for egenorganisert aktivitet de siste årene. Tilskuddene i 2016 utgjorde godt over 300 mill. kroner. Utviklingen viser at slike anlegg har blitt prioritert av kommuner og fylkeskommuner de siste årene. Samtidig er det regjeringens vurdering at det er behov for å styrke tilretteleggingen for egenorganisert aktivitet.

Kulturdepartementet har derfor innført en ny tilskuddsordning fra spillemidlene til idrettsformål til nyskapende anlegg for egenorganisert fysisk aktivitet. Hensikten med ordningen er å stimulere til nye anleggstyper som kan få større deler av befolkningen, og ikke minst nye grupper til å bli fysisk aktive. Det tas sikte på å sette av 100 mill. kroner over tre år til denne ordningen. For 2017 er det satt av 35 mill. kroner.

I tillegg har departementet innført et nytt aktivitetstilskudd for egenorganisert fysisk aktivitet, gjennom å utvide virkeområdet for tilskuddsordningen Frifond barn og unge. Barn og ungdom som driver egenorganisert fysisk aktivitet utenfor rammene av den organiserte idretten kan nå søke om tilskudd til denne aktiviteten. I hovedfordelingen av spillemidler til idrettsformål har regjeringen fordelt 5 mill. kroner til dette formålet for 2017.

Det er foreslått 2 mill. kroner til ressurssenter for egenorganisert idrett, jf. omtale under kap. 315, post 79.

Godt styresett i idretten

I april 2017 kom de nordiske idrettsministrene med en felles uttalelse om behovet for godt styresett i idretten. Ministrene framhever at godt styresett, demokrati, åpenhet og likestilling skaper muligheter og utvikling. Dette er fundamentale verdier som må være kjernen i enhver idrettsorganisasjon.

Behovet for godt styresett og praktisering av åpenhet om ressursbruk er også en sentral prioritering i tilskuddsbrevet til NIF for 2017. Kulturdepartementet setter som vilkår at NIF fra og med 1. januar 2017 gir tredjepart, som etterspør slik informasjon, innsyn i alle regnskapsopplysninger for NIFs sentralledd.

Likestilling er et sentralt element i godt styresett. Kulturdepartementets arbeid for dette er i tråd med Norges internasjonale engasjement og FNs bærekraftmål nr. 5: Oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling.

Antidopingarbeid

Antidopingarbeid er en sentral oppgave innenfor idrettspolitikken. Gjennom UNESCOs antidopingkonvensjon (International Convention against Doping in Sport) og Europarådets antidopingkonvensjon (The Anti-Doping Convention) har Norge internasjonale forpliktelser på området.

Stiftelsen Antidoping Norge har som formål å bekjempe doping ved å fremme en ærlig og dopingfri idrett.

Regjeringen har styrket satsingen på antidopingarbeidet. Spillemiddeltilskuddet til Antidoping Norge har økt fra 23,6 mill. kroner i 2013 til 34,6 mill. kroner i 2017 (47 pst. økning). Kulturminister Linda Hofstad Helleland ble i november 2016 valgt til visepresident i World Anti-Doping Agency (WADA) for perioden 2017–2019. Norge er blant verdens ledende nasjoner når det gjelder antidopingarbeid.

8 Frivillighetspolitikken

Frivilligheten står sterkt i Norge. Over 60 pst. av befolkningen over 16 år bidrar årlig med frivillig arbeid i frivillige organisasjoner. Frivillighetens betydning for demokrati, velferd, lokalsamfunn og dagligliv er stor. Å være frivillig gir enkeltmennesket kompetanse og erfaring. I tillegg bidrar de frivillige til å løse viktige samfunnsoppgaver. Gjennom frivillighetspolitikken bidrar regjeringen til å styrke frivillig sektor.

De overordnede momentene i frivillighetspolitikken er forankret i Frivillighetserklæringen – erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor. Erklæringen forplikter regjeringen til samarbeid, medvirkning og forutsigbarhet – uavhengig av hvilket departement, direktorat eller etat som er involvert. Erklæringen skal bidra til en helhetlig og koordinert frivillighetspolitikk, og legge grunnlaget for samordning mellom ulike departement. Erklæringen følges opp hvert år med et møte mellom regjeringen og frivillig sektor. Det er Kulturdepartementet som koordinerer oppfølgingen av den statlige frivillighetspolitikken, mens det enkelte departement har ansvar for virkemidler og tiltak som berører frivilligheten innenfor sine ansvarsområder.

Den følgende omtalen av frivillig sektor er ikke uttømmende, men gir et overordnet bilde av de ulike feltene og de statlige føringene og virkemidlene som knytter sammen det offentlige og frivilligheten i dag. Siste del av kapitlet er oversikter og korte gjennomganger av aktuelle saker. Spesifikke virkemidler på ulike samfunnsområder er omtalt i de enkelte departementers budsjettproposisjoner.

Sivilsamfunnet

Omfanget av frivillig innsats i Norge er svært høyt i internasjonal sammenheng og til dels stigende. Det er mer enn 100 000 frivillige organisasjoner og lag og 3 400 nasjonale frivillige organisasjoner. Organisasjonslandskapet holder seg forholdsvis stabilt med tanke på typer organisasjoner og sammensetning.

Ideell og frivillig sektor er ikke dekket i det ordinære nasjonalregnskapet. Derfor er det utviklet et satellittregnskap for sektoren. Verdiskapningen i sektoren utgjør samlet 125,5 mrd. kroner inkludert frivillig arbeid. Verdien av frivillig innsats er beregnet til i underkant av 72 mrd. kroner, mens den betalte innsatsen er beregnet til 53,6 mrd. kroner. Den frivillige innsatsen er beregnet til nær 148 000 årsverk, mens den lønnede sysselsettingen i organisasjonene utgjør vel 86 100 årsverk. Medregnet verdien av den frivillige innsatsen ville organisasjonenes samlede bruttoprodukt utgjort om lag 5 pst. av BNP for Fastlands-Norge i 2014.

Det er store variasjoner i omfanget av den frivillige innsatsen i ulike typer organisasjoner. Området med den største dugnadsinnsatsen er kultur og fritid, inkludert idrett med omtrent halvparten av de frivillige årsverkene. Antallet organisasjoner som primært leverer helse- og sosialtjenester og/eller driver utdannings- og forskningsinstitusjoner, utgjør en mindre andel av frivilligheten. Organisasjonene innenfor disse områdene står likevel for et betydelig bidrag til verdiskapingen i Norge, jf. SSBs satellittregnskap for ideelle og frivillige organisasjoner.

Frivillighetsfeltet er preget av både stabilitet og endring over tid. Andelen av befolkningen som er frivillige holder seg på et høyt nivå, og det gjennomsnittlige timeantallet den enkelte bruker på frivillig arbeid er stabilt.

Personer med høy utdanning og høy inntekt deltar i større grad i frivilligheten enn andre. Likevel ses en tendens til at deltakelse fra de med lavere utdanning er stigende, og at skillet mellom dem med høy og lav utdanning blir mindre over tid. Menn er frivillige i noe større grad enn kvinner, og det er flest frivillige i aldersgruppen 35–49 år. Innvandrere og deres etterkommere er underrepresentert i tradisjonelle frivillige organisasjoner. Deltakelse i religions- og livssynsorganisasjoner er imidlertid høyere blant disse.

Økt kunnskap om motivasjon og begrunnelsene for hvorfor folk deltar og bidrar som frivillige, er av særlig betydning for organisasjonene. En undersøkelse viser at sosiale nettverk er viktige i rekrutteringsprosessen. Frivillige blir videre motivert av å kunne lære noe, og av å gjøre noe konkret for saker som opptar dem. Innen velferdsfeltet er verdibegrunnelser sentrale, mens selvaktelsesbegrunnelser er sentralt på tvers av organisasjonstyper og aktiviteter. Innen kultur-, fritids- og idrettssektoren er sosiale begrunnelser blant de viktigste, og det er blant annet viktig at man har venner blant de frivillige. At arbeidsoppgavene oppleves som nyttige og klare, er viktig for å fortsette som frivillig.

Flere gjør en frivillig innsats for flere organisasjoner nå enn tidligere. Færre er medlemmer av den organisasjonen de gjør en frivillig innsats for. Samtidig er fortsatt 76 pst. av de som gjør en frivillig innsats for organisasjonen medlem i organisasjonen.

Færre lokale lag er tilsluttet en organisasjon på regionalt og nasjonalt nivå. Andelen nasjonale organisasjoner med lokale og regionale lag er gått tilbake.

Økonomiske rammevilkår og statlige tilskudd

Frivillig sektor representerer bredde og mangfold som få andre sektorer i Norge. Dette er også gjenspeilet i støtten frivilligheten mottar fra statlige myndigheter.

Det er et overordnet mål at prosjektstøtte skal utgjøre en mindre andel av overføringene til frivillige organisasjoner.

Organisasjonene finansierer sin virksomhet gjennom flere kanaler, salg av tjenester til offentlige og private aktører, offentlige tilskudd, medlemsavgifter, sponsorinntekter, gaver, innsamlinger m.m.

Det er betydelige forskjeller mellom inntektskildene til organisasjonene ut i fra aktivitetsområder, tjenester og nivå. Generelt genererer mindre lag og foreninger mer inntekter selv og får mindre fra det offentlige. SSBs beregninger viser at det er særlig organisasjoner innenfor helse, sosiale tjenester og utdanning og forskning som får store deler av inntektene sine fra stat og kommune. Kultur- og fritidsorganisasjoner, som utgjør den største andelen av frivilligheten i Norge, finansieres i hovedsak fra husholdningene.

Det har vært en sterk økning i overføringer fra det offentlige til frivillige organisasjoner de siste 10–15 årene. Den største veksten har vært i midler som organisasjonene kan disponere slik de selv ønsker.

Verdien av den frivillige innsatsen er høy for organisasjonene fordi den i stor grad brukes til inntektsbringende aktiviteter. Oppsummert er frivillig deltakelse og befolkningens støtte til aktiviteter og arrangementer det viktigste økonomiske bidraget til frivilligheten som helhet. Dette reflekterer den sterke dugnads- og deltakelsestradisjonen i Norge.

Statlige tilskudd

Oversikten over statens innsats for frivillige organisasjoner er avgrenset til enkelttilskudd og tilskuddsordninger til enheter som er registrert som en organisasjon, forening, forbund, lag, stiftelse, nettverk eller ideelt aksjeselskap som ikke er organisert av det offentlige og ikke er fortjenestebasert. Aktuelle ordninger og tilskudd er identifisert og beregnet av departementene.

Ifølge disse beregningene ble det i 2016 tildelt over 11 mrd. kroner til frivillige organisasjoner i enkelttilskudd eller fra ordninger bare frivillige organisasjoner kan søke på. Frivillige organisasjoner kunne også søke om midler fra åpne tilskuddsordninger, der både frivillige og andre kan søke, beregnet til 2 mrd. kroner i 2016.

Utenriksdepartementet overførte mest til frivillige organisasjoner. I 2016 ble det tildelt 5 mrd. kroner fra Utenriksdepartementet og Norad til norske frivillige organisasjoner.

Kulturdepartementet overførte 4 mrd. kroner til frivillige organisasjoner i 2016. Av dette var halvparten spillemidler fra overskuddet til Norsk Tipping AS, jf. kap. 5. Den største ordningen på Kulturdepartementets område var merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner, med 1,3 mrd. kroner i 2016. Disse midlene går til organisasjoner i alle sektorer.

For mer informasjon om tilskudd til frivillige organisasjoner viser vi til de enkelte departementenes fagproposisjoner.

Skatter og avgifter

Grensen for fradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner er økt fra 12 000 kroner i 2013 til 30 000 kroner i 2017. Grensen for lønnsoppgaveplikt er mer enn doblet, fra 4 000 kroner i 2013 til 10 000 kroner i 2017. Grensen for når frivillige organisasjoner skal betale arbeidsgiveravgift er økt fra 45 000 kroner per ansatt i 2013 til 60 000 kroner i 2017 og fra 450 000 kroner per organisasjon i 2013 til 600 000 kroner i 2017. Når det gjelder beløpsgrenser for skatte- og arbeidsgiveravgiftsfritak for frivillige og ideelle organisasjoner vises det til omtale i Prop. 1 LS (2017–2018) Skatter, avgifter og toll 2018.

Frivillighet i endring

Frivilligheten har gjennomgått store endringer de siste tiårene. Det har åpnet seg nye muligheter for deltakelse og politisk påvirkning som utfordrer den tradisjonelle forståelsen av frivillige organisasjoners funksjoner og samfunnsroller, organiseringsform, drift og aktiviteter. Hierarkiske og formelle organisasjonsformer eksisterer side om side med uformelle og mer nettverksbaserte organisasjonsformer. I tillegg stimulerer internasjonale og globale trender og føringer til nye former for lokalt og nasjonalt engasjement. Internett og sosiale medier er sentrale drivkrefter i denne utviklingen. Sammen med en større åpenhet i prosessene rundt politikkutforming fører de nye mulighetene for deltakelse og påvirkning til at organisasjonene fortsatt står sterkt i det norske samfunnet. Fordi frivilligheten og samfunnet er i endring er det nødvendig for staten å vurdere innretningen på den statlige frivillighetspolitikken. Høsten 2018 vil det bli lagt fram en Frivillighetsmelding for Stortinget, jf. omtale under programkategori 08.15 Frivillighetsformål.

Aktuelle saker

Ung frivillighet

Som oppfølging av Ungdoms-OL 2016 etablerte Lillehammer 2016 og Norsk Tipping AS et råd med unge frivillige. Rådet har gitt innspill til hvordan rekruttere og beholde unge frivillige og Kulturdepartementet har fulgt dette opp med blant annet 11 mill. kroner til opprettelsen av et UNG-frivillig fond. Det er NIF som administrerer fondet som skal bidra til å styrke den frivillige innsatsen fra ungdom i forbindelse med større idrettsarrangementer. Særforbund og lokale arrangørorganisasjoner kan søke midler fra fondet for å gjennomføre frivilligprosjekter som er for, av og med ungdom, og der den oppnådde kompetansen tilbakeføres til idretten.

Dette er i tråd med regjeringens ønsker om å styrke ung frivillighet. Rekruttering og særlig rekruttering av nye, unge frivillige vil vies ekstra oppmerksomhet i Frivillighetsmeldingen. Å være frivillig skal lønne seg for unge ved å få uttelling på den tiden de legger ned som frivillige når de senere skal søke jobb. Meldingen skal komme med konkrete forslag til hvordan staten kan bidra til dette.

Forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor

Formålet med forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor er å øke og utvikle kunnskapen om sektorens betydning og rolle i samfunnet, bidra til å videreutvikle frivillighetspolitikken og styrke frivillig sektor gjennom forskningsbasert kunnskap. Perspektiver på deltakelse, sivilsamfunn og frivillig sektor i endring, finansieringsordninger og andre rammevilkår, er hovedtemaer. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor har en egen nettside der blant annet publiserte forskningsrapporter, invitasjoner til seminar og konferanser er tilgjengelig, se www.sivilsamfunn.no. Forskningsinnsatsen er tverrsektoriell, basert på samarbeid mellom forskningsinstitusjoner og samarbeid mellom flere departementer og Kulturdepartementet.

Gjennomgang av Frifond

Frifondordningen ble etablert for snart 20 år siden og bevilgningen har økt fra 20 mill. kroner til om lag 200 mill. kroner. Frifondordningen ble etablert for å bedre rammebetingelsene for frivillige barne- og ungdomsorganisasjoners medlemsbaserte virke på lokalt nivå, jf. St. meld. nr. 44 (1997–1998) og Innst. S. nr. 101 (1998–1999). På grunn av ordningens størrelse har det vært gjennomført flere evalueringer, siste gang i 2013. Det vil bli igangsatt en ny gjennomgang av Frifondordningen som ledd i arbeidet med Frivillighetsmeldingen.

Frivilligsentralene

Tilskudd til frivilligsentraler er fra 2017 overført til kommunene. I en overgangsperiode på fire år fordeles tilskuddsmidlene til frivilligsentraler særskilt innenfor rammetilskuddet til kommunene. Tilskuddet trappes opp i fireårsperioden. Kommuner med frivilligsentraler ble tildelt tilsvarende 47 000 kroner mer per sentral i 2017 enn hver enkelt sentral ble tildelt i 2016. I 2018 foreslås det en økning tilsvarende 27 000 kroner per frivilligsentral.

Forenkling

Kulturdepartementet har i samråd med frivillig sektor arbeidet med samordning av begrepene tellende medlem og tellende lokallag, slik at definisjoner og dokumentasjonskrav så langt det er hensiktsmessig brukes på samme måte i statlige ordninger. De samordnede begrepene er nå i ferd med å implementeres i de aktuelle tilskuddsordningene.

Frivillighetsregisteret er etablert som et verktøy for å forbedre og forenkle samhandlingen mellom frivillig virksomhet og offentlige myndigheter. Regjeringens mål er at flere departementer og underliggende etater skal stille krav om registrering i Frivillighetsregisteret i tilskuddsordninger for frivillige organisasjoner.

Musikkorpsenes år

Regjeringen støtter Musikkorpsenes år 2018 med totalt 10 mill. kroner gjennom ekstrabevilgninger fra spillemidlene til kulturformål. Norges Musikkorpsforbund er arrangør med Forsvarets musikk som partner. Korpsbevegelsen er en viktig del av det frivillige kulturlivet i Norge. Flere hundre tusen nordmenn er eller har vært medlemmer i et musikkorps. Deltakelse i skolekorps er et lavterskeltilbud for læring, talentutvikling og integrering. Samtidig genererer korpsbevegelsen frivillig innsats og engasjement i lokalsamfunnet. To jubileer skal markeres: Norges Musikkorps Forbund ble stiftet i 1918 og dagens ordning med militærkorps ble opprettet i 1918.

Barnefattigdom

Barn som lever i relativ fattigdom har økt de siste årene. Nye tall fra SSB viser at det i perioden 2013–2015 var 98 200 barn under 18 år som levde i familier med vedvarende lavinntekt. Dette utgjør 10 pst. av alle barn i denne aldersgruppen. Regjeringen har, sammen med samarbeidspartiene, satset på målrettede tiltak mot barnefattigdom. Målsettingen er å bedre situasjonen for barna her og nå og forebygge at barn selv vokser opp til å bli fattige voksne.

Fritidserklæringen

Regjeringen, frivillige organisasjoner og KS signerte Fritidserklæringen 7. juni 2016. Målet med erklæringen er å få til et godt og langsiktig samarbeid om at alle barn, uavhengig av foreldrenes økonomi, skal ha mulighet til å delta jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet sammen med andre. Erklæringen bygger på FNs konvensjon om barnets rettigheter, som sier at barnet har rett til hvile og fritid og til å delta i lek og fritidsaktiviteter som passer for barnets alder. Barnet skal ha tilgang til egnede og like muligheter for kulturelle, kunstneriske, rekreasjons- og fritidsaktiviteter. Fritidserklæringen må sees i sammenheng med Barn som lever i fattigdom, regjeringens strategi (2015–2017).

Ideelle og andre virksomheters historiske pensjonskostnader

Det foreslås å etablere en tilskuddsordning til dekning av ideelle og andre virksomheters historiske pensjonskostnader knyttet til offentlig tjenestepensjonsordning, med en bevilgning på 27 mill. kroner i 2018 over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Forslaget er en oppfølging av NOU 2016: 12 Ideell opprydding.

Områdesatsing

Kulturdepartementet avsetter inntil 5 mill. kroner til Groruddalssatsingen. Det avsettes også inntil 4 mill. kroner til anlegg for idrett og fysisk aktivitet i indre Oslo øst. For nærmere omtale av områdesatsinger, se Kommunal- og moderniseringsdepartementets Prop. 1 S (2017–2018), programkategori 13.90 Planlegging, byutvikling og geodata.

9 Samfunnssikkerhet og beredskap

Norge har de siste årene blitt rammet av en rekke alvorlige hendelser. Angrepene 22. juli 2011, flom kombinert med svikt i telenettet, ekstremvær, storbranner, pandemi samt terrortrusselen mot Norge sommeren 2014 illustrerer bredden og utfordringene i samfunnssikkerhetsarbeidet, og understreker behovet for å følge opp dette arbeidet på en systematisk måte.

Kulturdepartementet har som hovedmål å utvikle og bygge en sterk og bevisst sikkerhets- og beredskapsforståelse internt i departementet og i sektoren. Dette gjøres gjennom å forankre styringsdokumenter, planer og rutiner i ledelsen og i organisasjonen. Kulturdepartementets planverk for samfunnssikkerhet og beredskap sikrer kontinuitet i driften av departementet ved en ev. krise. Planverket oppdateres løpende. Medarbeiderne i Kulturdepartementet skal være godt kjent med evakueringsplaner, varslingsprosedyrer og hvor de finner relevant informasjon og planverk hvis det oppstår en krise.

Kulturdepartementet har ansvaret for en omfattende og sammensatt portefølje som inkluderer kultur-, tros- og livssyns-, medie- og idrettssaker. Departementet koordinerer i tillegg statlig frivillighetspolitikk og har ansvar for spill- og lotterisaker.

Kulturdepartementet har utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse for hele sektoren som oppdateres minst en gang i året. Målsettingen med et nasjonalt og sektorielt risikobilde er å bidra til en bedre oversikt over risiko og sårbarhet i sektoren, og dermed gi sektoren et bedre felles planleggingsgrunnlag, forståelse og bevissthet i samfunnssikkerhetsarbeidet.

NRK har i henhold til kringkastingsloven plikt til å være myndighetenes informasjonskanal i krisesituasjoner. Departementet er i nær dialog med NRK for å sikre at de oppfyller denne forpliktelsen, og har årlige møter med NRK om beredskap.

I Meld. St. 29 (2011–2012) Samfunnssikkerhet er det lagt til grunn at NRK fortsatt bør ha plikt til å stille mobil teknisk kapasitet til rådighet for regjeringen, slik at den kan sende ut viktige meldinger samme hvor den oppholder seg. I tråd med Meld. St. 38 (2014–2015) Open og opplyst. Allmennkringkasting og mediemangfold skal denne plikten omtales på en kortfattet og overordnet måte i forskrift. Det nærmere innholdet i NRKs plikter er nedfelt i en avtale mellom departementet og NRK. Dette sikrer at grunnleggende plikter reguleres i forskriften, samtidig som en får større fleksibilitet med en avtale som kan endres uten omfattende prosedyrer.

Den norske kirke har gjennom flere år arbeidet planmessig med sin rolle ved kriser, ulykker og katastrofer. Ansvaret for å utarbeide og følge opp beredskapsplaner ligger til kirkens lokale og regionale organer. Kirkerådet koordinerer dette arbeidet på nasjonalt nivå.

For å nå hovedmålet for samfunnssikkerhet og beredskap i kultursektoren har departementet

  • styrket forankringen av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i Kulturdepartementets ledelse og hos virksomhetsledelsen i ytre etat

  • sikret en formell dialog om samfunnssikkerhet og beredskap med våre underliggende virksomheter gjennom tildelingsbrev og i styringsdialogen for øvrig, samt i egne møter med NRK

  • integrert arbeidet med sikkerhet og beredskap i Kulturdepartementets interne organisasjons- og utviklingsprogram

  • oppdatert eget planverk

  • oppdatert sektorielle risiko- og sårbarhetsanalyser for å identifisere og kartlegge risikobildet lokalt og nasjonalt, samt vurdere om eksisterende tiltak er tilstrekkelige eller om nye må vurderes og implementeres

  • etablert en forsterket styringsdialog med de av Kulturdepartementets underliggende virksomheter som har kritiske samfunnsfunksjoner.

10 Fornye, forenkle, forbedre

Ny lovgivning for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn

Utkast til en ny, felles lov for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn er nylig sendt på høring med høringsfrist 31. desember 2017. Dagens lovgivning på feltet er fordelt på flere lover. Flere av lovbestemmelsene er ikke lenger relevante. Samordning av bestemmelser og regelverk under én lov vil representere en betydelig forenkling og skape større helhet og sammenheng. Moderniseringen av lovgivningen er også begrunnet i behovet for fornyelse og forenkling av dagens økonomiske støtteordninger overfor tros- og livssynssamfunnene. En rekke forslag til administrativ forenkling, både for det offentlige og for de enkelte tros- og livssynssamfunnene, er tatt opp. Regelverket vil etter forslaget bli mer ensartet og oversiktlig. Mange av dagens lovbestemmelser om Den norske kirke foreslås opphevet og erstattet av bestemmelser av rammekarakter.

Fornying og forenkling av arkivregelverket

Arkivregelverket har i liten grad vært revidert siden arkivloven og -forskriften ble iverksatt i 1999. Det er i 2016 utarbeidet utkast til ny arkivforskrift for å tilpasse forskriften til digitalisering, forenkle forskriften slik at den i mindre grad regulerer arkivfunksjoner i detalj og å modernisere språket og begrepsbruken. Utkastet til ny arkivforskrift har vært på bred høring og departementet tar sikte på at en ny forskrift kan tre i kraft fra 2018. Samtidig blir også Riksarkivarens forskrift revidert for å samsvare med den nye arkivforskriften.

Stortinget har vedtatt en anmodning til regjeringen om at det igangsettes en revidering av arkivloven av 1999. Det er oppnevnt et offentlig lovutvalg som skal foreta en samlet gjennomgang av den eksisterende arkivloven og legge fram forslag til ny arkivlov. Utvalget skal som grunnlag for lovarbeidet beskrive de viktigste utfordringer og utviklingstrekk i arkivsektoren. Utvalget skal også gjennomgå oppgave- og ansvarsfordelingen mellom Arkivverket, statlig forvaltning, kommunesektoren og kulturinstitusjoner i arbeidet med å sikre samfunnets arkiv. Utredningsarbeidet vil dermed også være en oppfølging av Stortingets anmodning om å iverksette en bred utredning av samfunnets arkivfunksjoner. Utvalget vil levere sin utredning innen 1. mars 2019.

Samarbeid om digitalisering og åpne data

Kulturdepartementet vil i 2018 iverksette en strategi for å gjøre offentlige kulturdata mer tilgjengelige for bruk. Strategien har som målsetting at kultursektoren skal ha en kultur for transparens og åpenhet der data som hovedregel gjøres åpent tilgjengelig. Prioriterte datasett i kultursektoren skal identifiseres, dokumenteres og gjøres tilgjengelige som åpne data. Standarder og autoritetsregistre skal være identifisert og implementert.

Kulturdepartementet har bedt Nasjonalbiblioteket og Arkivverket om å samarbeide om gjensidig utnyttelse av kompetanse og ressurser. For å utnytte den samlede lagringskapasiteten i sektoren på en bedre måte, flyttes en del arkivmateriale fra Arkivverket til Nasjonalbibliotekets anlegg i Mo i Rana. Flyttingen er startet opp i 2017. Noe av dette materialet skal digitaliseres i Nasjonalbibliotekets digitaliseringsanlegg, blant annet folketellingene fra 1920. Digitaliseringen muliggjør digital tilgjengeliggjøring. Det er stor interesse for dette og annet materiale som gir kunnskap om slekters forhistorie.

Nasjonal koordinering av Den kulturelle skolesekken

Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge ivaretar siden 2016 det nasjonale ansvaret for Den kulturelle skolesekken (DKS), jf. kap. 325. Virksomheten skal sikre god ressursutnyttelse, effektiv forvaltning og tydelige og hensiktsmessige styringsstrukturer i DKS, og være en koordinerende instans for utvikling av kvalitet og samarbeid i ordningen.

Kulturtanken arbeider med å forenkle pengestrømmen mellom forvaltningsnivåene i ordningen og sikre bedre samhandling mellom skolesektor og kunst- og kultursektor. Det er også en ambisjon at omleggingen skal før til bedre utnyttelse av nasjonale og regionale kunstinstitusjoner i DKS-ordningen.

Norsk kulturråd

Kulturrådet legger vekt på åpenhet og synlighet. Rådsmøtene strømmes eksternt, og søknadslister legges ut på Kulturrådets nettsider. Kulturrådet har i 2016 arbeidet videre med forbedring og oppgradering av søknadssystemet, støtteordninger, rapporteringssystem og it-systemer. Det skal bidra til en enklere hverdag for søkere, råd, styrer, utvalg og for kulturrådets ansatte. Som et ledd i økt åpenhet, og som grunnlag for styrket dialog med museene, offentliggjøres Kulturrådets vurdering av museene fra og med 2016.

11 Likestilling

Innledning

Likestillingsloven pålegger offentlige myndigheter en målrettet og planmessig pådriverrolle for likestilling på alle samfunnsområder. Alle departementer har et selvstendig ansvar for å fremme likestilling som en integrert del av politikken på sine fagområder.

Nedenfor følger en overordnet likestillingsrapportering for:

  • selskaper hvor Kulturdepartementet forvalter statens eierinteresser

  • Kulturdepartementet og departementets underliggende virksomheter

  • Andre områder

Oppfølging av likestilling i eierskapsforvaltningen

Kulturdepartementet forvalter statens eierinteresser i elleve selskap, hvorav fire heleide og syv deleide aksjeselskap. Departementet følger aktivt opp kravet til kjønnsrepresentasjon i styrene for disse selskapene, og at kjønnsrepresentasjonen er i samsvar med selskapslovgivningens bestemmelser. Spørsmål om oppfølging av selskapenes ivaretakelse av mangfold og likestilling tas opp i eierdialogen med selskapene.

Kjønns- og likestillingsperspektivet i budsjettet

Kulturdepartementet og underliggende virksomheter

Tabell 11.1 Kjønnsfordeling i Kulturdepartementet og underliggende virksomheter på kulturområdet – tall i prosent

Virksomhet

Alle stillinger

Lederstillinger

Lønn

M

K

Totalt (n)

M

K

Totalt (n)

K / M

Kulturdepartementet

2016

38

62

149

50

50

20

91

2015

39

61

152

52

48

27

90

Norsk kulturråd

2016

38

62

117

35

65

17

100

2015

36

64

120

29

71

17

99

Kulturtanken

2016

50

50

50

57

43

9

103

2015

50

50

54

56

44

9

103

Riksteatret

2016

53

47

112

50

50

6

83

2015

47

53

112

50

50

8

101

Kunst i offentlige rom (KORO)

2016

24

76

17

50

50

2

78

2015

32

68

17

50

50

2

90

Nasjonalbiblioteket

2016

47

53

392

56

44

27

92

2015

48

52

422

56

44

27

90

Norsk lokalhistorisk institutt

2016

70

30

10

100

0

1

90

2015

63

37

8

100

0

1

80

Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek

2016

39

61

50

67

33

6

89

2015

40

60

55

67

33

6

88

Språkrådet

2016

36

64

36

33

67

6

103

2015

35

65

39

33

67

6

107

Arkivverket

2016

48

52

267

54

46

24

90

2015

48

52

270

46

54

34

90

Norsk filminstitutt

2016

43

57

93

36

64

14

98

2015

45

55

98

31

69

13

97

Medietilsynet

2016

48

52

46

67

33

6

95

2015

47

53

49

67

33

6

96

Lotteri- og stiftelsestilsynet

2016

52

48

68

43

57

7

88

2015

48

52

64

43

57

7

88

Den norske kirke (Kirkerådet, kontoransatte i bispedømmene, prestene)1

2016

64

36

1 535

67

33

162

95

2015

65

35

1 558

69

31

166

94

Det praktisk-teologiske seminar1

2016

34

66

14

67

33

3

90

2015

32

68

14

67

33

3

90

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider

2016

54

46

65

45

55

11

94

2015

49

51

63

40

60

10

95

Opplysningsvesenets fond

2016

48

52

71

40

60

17

87

2015

47

54

71

53

47

17

91

1 Fra 1. januar 2017 er Den norske kirke, virksomhetene under Den norske kirke og Praktisk-teologisk seminar ikke lenger statlige virksomheter.

Kulturdepartementet

Likestilling knyttet til kjønn

Kulturdepartementet har som mål å opprettholde en god kjønnsbalanse i de ulike stillingskategoriene. Departementets personal- og lønnspolitikk skal bidra til likelønn. Kulturdepartementet arbeider aktivt med å oppnå bedre kjønnsbalanse i ulike stillingskategorier og utjevne lønnsforskjeller mellom kjønnene.

I 2016 økte kvinneandelen noe sammenlignet med 2015. Samtidig økte andelen kvinner i lederstillinger, slik at det nå er lik fordeling av kvinner og menn i disse stillingene. Andelen kvinner i mellomlederstillinger er 38 pst. og i toppledergruppen 71 pst.

Kulturdepartementet har en tilfredsstillende andel av begge kjønn som søkere til utlyste stillinger. Ved rekruttering legger departementet vekt på å øke andelen mannlige tilsatte i den grad det er mulig i henhold til kvalifikasjonsprinsippet og annet regelverk for tilsetting i staten. Departementet legger til rette for å øke kvinners muligheter for å avansere i stillingskategori via etterutdanning og tildeling av nye oppgaver og ansvar. Dette kan føre til at flere kvinner vil være aktuelle for mellomlederposisjoner og ekspertstillinger i framtiden slik at kjønnsbalansen i disse stillingskategoriene utjevnes.

Det lokale lønnsforhandlingssystemet brukes bevisst for å utjevne lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Målrettet rekruttering og fokus på interne avansementsmuligheter er som nevnt andre tiltak som benyttes med mål om å jevne ut lønnsforskjellene og bidra til en lik andel av kjønnene i de ulike stillingskategoriene.

Likestilling knyttet til lønn

Kulturdepartementet legger vekt på å utjevne lønnsforskjeller mellom kjønnene. Departementets personal- og lønnspolitikk skal bidra til likelønn.

I 2016 tjente kvinner i gjennomsnitt 91 pst. av det menn tjente. Sammenlignet med tall fra oktober 2015 har kvinners lønn i forhold til menns økt.

Gjennomsnittslønnen er beregnet samlet ut fra alle stillingskategorier. Ulikheten i gjennomsnittslønn forklares hovedsakelig ved at kvinner utgjør den største andelen i stillingskategoriene som er lavest lønnet. Ved rekruttering til slike stillinger er det lagt vekt på å vurdere mannlige kvalifiserte søkere.

Departementet har for øvrig kartlagt og sammenliknet tilsatte av begge kjønn i samme stillingskategori ut fra alder, kompetanse og ansiennitet og finner ikke systematiske lønnsforskjeller. I Kulturdepartementets største stillingsgruppe; seniorrådgivere (49 pst.), er det i 2016 oppnådd likelønn (kvinner 100 pst. av menns lønn). Det samme gjelder i den nest største stillingsgruppen; avdelingsdirektører (kvinner 99 pst. av menns lønn).

For stillingskategorien rådgivere er det fortsatt, som tidligere år, slik at kvinnene har en gjennomsnittlig bedre lønn enn menn (kvinner 103 pst. av menns lønn).

Tabell 11.2 Kjønnsbalanse fordelt på stillingskategorier – tall i prosent

Kjønnsbalanse

Lønn

M

K

Total (N1)

K / M

Totalt i departementet

2016

38

62

149

91

2015

39

61

152

90

Toppledere

2016

29

71

7

95

2015

33

67

9

95

Avdelingsdirektører

2016

67

33

21

99

2015

67

33

21

99

Fagdirektører

2016

86

14

7

92

2015

80

20

5

101

Underdirektører

2016

25

75

8

103

2015

33

67

9

100

Seniorrådgiver

2016

38

62

73

100

2015

37

63

71

98

Rådgiver

2016

25

75

20

103

2015

50

50

16

102

Første- og seniorkonsulent

2016

0

100

12

100

2015

5

95

9

100

1 Stillinger

Tabell 11.3 Kjønnsfordeling for stillingsgrupper, deltid, midlertidighet, foreldrepermisjon per 1. oktober 2016. Legemeldt sykefravær for 2016 totalt – tall i prosent

Kjønnsbalanse

M

K

Total (N)

Deltid1

2016

0,7

8,1

13

2015

1,3

3,9

8

Midlertidighet2

2016

3

6,6

16

2015

2,6

5,3

12

Foreldrepermisjon3

2016

0,7

8,1

13

2015

0,7

4,6

8

Sykefravær

2016

0

1,6

2015

0,4

2,7

1 Andel av hvert kjønn som arbeider deltid

2 Andel av hvert kjønn som er midlertidig tilsatt

3 Andel av hvert kjønn som har hatt uttak av foreldrepermisjon

Kulturdepartementet har samarbeidsavtale om inkluderende arbeidsliv og er en såkalt IA-bedrift. Det innebærer at departementet skal arbeide for redusert sykefravær, sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne og bidra til at tilsatte står lenger i arbeid før de går av med pensjon.

Departementet har som IA-bedrift tett oppfølging av sykmeldte og driver planmessig tilrettelegging for å hindre sykmelding og bidra til at sykmeldte kommer raskere tilbake i arbeid. Ledere får aktiv veiledning og bistand i oppfølging av sykmeldte medarbeidere. Det legemeldte sykefraværet har gått betydelig ned fra 2015 til 2016. En del av sykefraværet blant kvinner var svangerskapsrelatert.

Departementet følger den generelle målsettingen om å begrense bruken av deltidsstillinger. Deltidsstillinger i departementet er primært knyttet til at stillingsinnehaveren ikke har mulighet til å jobbe fulltid pga. delvis uførhet eller har behov for redusert arbeidstid for en periode knyttet til omsorg for barn. Deltidsstillinger er i hovedsak begrunnet i departementets IA-arbeid og personalpolitikk om å legge til rette for arbeid i ulike livsfaser og -situasjoner. I 2016 var det én mann tilsatt i 50 pst. stilling. Tolv kvinner arbeidet midlertidig i deltidsstillinger.

Departementet følger den generelle målsettingen om at bruken av midlertidige stillinger skal være begrenset. Midlertidige stillinger er hovedsakelig vikariater for tilsatte i permisjon, men også stillinger knyttet til saks- og tidsavgrensede prosjekter. Det var i 2016 tilsatt elleve kvinner i midlertidige stillinger. Dette utgjorde en andel på 6,6 pst. av de tilsatte. Antall menn i midlertidige stillinger var fem. Dette var 3,0 pst. av de tilsatte. Det er en liten økning i midlertidige stillinger blant kvinner. Endringen skyldes at flere utlyste vikariater har blitt besatt av kvinner som best kvalifiserte.

Likestilling knyttet til etnisk bakgrunn, tros- og livssyn og nedsatt funksjonsevne

I stillingsutlysninger for departementene legges det vekt på mangfold, og kvalifiserte personer oppfordres til å søke – uansett alder, kjønn, funksjonsevne, etnisk bakgrunn eller seksuell legning. Kulturdepartementets personalpolitikk vektlegger å opptre inkluderende og imøtekommende.

Kulturdepartementets rekrutteringsportal gir søkere mulighet for å synliggjøre om de har annen etnisk bakgrunn enn norsk. Departementet har søkere med slik bakgrunn til de fleste utlyste stillinger. Kvalifiserte søkere innkalles til intervju. Kulturdepartementet har en langsiktig målsetting om å tilsette flere personer med ikke-vestlig bakgrunn.

Fra 2015 til 2016 har antallet tilsatte med innvandrerbakgrunn holdt seg stabilt. I 2016 var det tilsatt åtte personer i Kulturdepartementet som var innvandrere/norskfødte med innvandrerforeldre. Andelen utgjør 5 pst. av de tilsatte i departementet.

I departementets rekrutteringsportal kan søkere til utlyste stillinger synliggjøre om de har nedsatt funksjonsevne. Kvalifiserte søkere innkalles til intervju i tråd med generelle krav til rekruttering i staten. Gjennom sin personalpolitikk og IA-arbeid, legger departementet også stor vekt på å tilrettelegge for at personer som på grunn av helsemessige forhold får nedsatt funksjonsevne, skal kunne fortsette fullt eller delvis i arbeid.

Underliggende virksomheter

Norsk kulturråd og KORO har en større andel kvinnelige enn mannlige ansatte. For Kulturrådet er også andelen kvinner i ledergruppen høy. Kulturtanken og Riksteatret har som helhet jevn kjønnsfordeling, også på ledernivå. I KORO og Riksteatret har menn høyere gjennomsnittslønn enn kvinner, som skyldes fordelingen av kvinner og menn i ulike stillinger og posisjoner. Lønnsnivået er likt mellom kjønnene i Norsk kulturråd og Kulturtanken.

For Nasjonalbiblioteket, Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek og Språkrådet er kjønnsfordelingen totalt, og i lederstillinger, uforandret fra 2015 til 2016. Lønnsmessige forskjeller mellom kvinner og menn var mindre i 2016 enn i 2015 for alle virksomhetene. For Arkivverket er kjønnsbalansen for lederstillinger blitt noe endret i favør av menn. Dette henger sammen med organisatoriske endringer som blant har medført at antall lederstillinger er redusert betydelig fra 2015 til 2016.

For Medietilsynet, Norsk filminstitutt og Lotteri- og stiftelsestilsynet er det jevnt over god fordeling mellom kjønnene både totalt og i ledergruppene. Det er likevel noe lavere lønnsnivå for kvinner enn for menn, totalt. Det jobbes med å jevne ut dette på sikt.

I alle virksomhetene arbeides det aktivt med å tilrettelegge for en arbeidsstyrke som speiler mangfoldet i befolkningen.

For ytterligere detaljer om likestillingsarbeidet i Kulturdepartementets underliggende virksomheter, viser vi til de enkeltes årsmeldinger for 2016. Årsmeldingene er tilgjengelige på internett.

Tilskuddsinstitusjonene på kulturområdet

Kunstinstitusjonene

Departementet har fra 2010 overført ansvaret for styreoppnevninger i region-/landsdelsinstitusjoner og knutepunktinstitusjoner til fylkeskommunene. For de styrene som departementet fortsatt har ansvar for oppnevning av, legges det vekt på kompetanse, kapasitet og relevant mangfold, herunder forskjeller i erfaringsbakgrunn når departementet foreslår personer valgt inn i styrer. Departementet følger opp kravet til kjønnsrepresentasjon i styrene og arbeider for mest mulig lik representasjon mellom kjønnene.

I orkestrene som fikk tilskudd over kap. 323, post 70 og 71 i 2016, var fordelingen av årsverk for kvinner og menn henholdsvis 43 og 57 pst. Rapporteringen viser at menn er i flertall når det gjelder lederstillinger i orkestrene, både kunstneriske og administrative stillinger. Andelen kvinnelige styreledere var 40 pst.

I scenekunstinstitusjonene som fikk tilskudd over kap. 324, post 70 og 71 i 2016, var det en helt jevn fordeling av årsverk for kvinner og menn. I de kunstneriske lederstillingene var fordelingen 57 pst. kvinner og 43 pst. menn. Andelen kvinnelige styreledere var 56 pst.

Museene

I museene som fikk tilskudd over kap. 328, post 70 var andel kvinner og menn i faste stillinger henholdsvis 56 og 44 pst. Museenes styrer, inkludert varamedlemmer, hadde følgende kjønnssammensetning: 48 pst. kvinner og 52 pst. menn. På styreledernivå var 34 pst. av styrelederne kvinner.

Idrettsområdet

Departementet støtter opp om likestillingsarbeidet innenfor idretten. Sentrale verdier for norsk idrett er frivillighet, demokrati og likeverd. Likestilling mellom kjønnene er spesielt ivaretatt i lov for Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). I § 2-4 Kjønnsfordeling heter det bl.a.:

Ved valg/oppnevning av styre, råd, utvalg/komité mv. og ved representasjon til årsmøte/ting, skal begge kjønn være representert.

Likestilling i idretten inngår også i «Idrettspolitisk dokument 2015–2019». Punkt 6 i programerklæringen er å engasjere flere kvinner og unge i trener- og lederroller.

Departementet er og vil være en pådriver i arbeidet med å få flere kvinnelige ledere i idretten, jf. omtale i kap. 7 Idrettspolitikken.

Undersøkelser viser at barn og ungdom med minoritetsbakgrunn, spesielt jenter, i mindre grad er medlemmer av idrettslag enn gjennomsnittet i befolkningen for øvrig. Det er et mål at flere jenter med minoritetsbakgrunn skal delta i idrett. Inkludering av minoritetsjenter i idretten prioriteres gjennom departementets ordning med tilskudd til inkludering i idrettslag.

Frivillighetsområdet

Undersøkelser i perioden 1998–2014 viser at det totalt sett er flere menn enn kvinner i frivillig arbeid i organisasjonene. Utenom idretten er ikke kjønnsskillene lenger til stede. Funn fra norske undersøkelser samsvarer med funn i Sverige og Danmark.

Den norske kirke

Fra 1. januar 2017 er Den norske kirke skilt ut fra staten som eget rettssubjekt. Departementet vil vurdere innretningen av rapporteringen på likestillingsområdet fra og med rapporteringsåret 2017.

Den norske kirke har som overordnet mål at det skal tenkes helhetlig og tverrfaglig i arbeidet med å sikre at kjønns- og likestillingsperspektivet er med på alle nivåer, jf. Strategiplan for likestilling 2015–2023.

For de kirkelige virksomhetene sett under ett er andelen kvinner forholdsvis lav. Dette skyldes først og fremst at det blant prestene er flest menn. Kvinneandelen blant prestene har imidlertid økt de siste 20 årene, og var i 2016 passert 32 pst. Fortsatt er det ulikheter mellom bispedømmene, med lavest kvinneandel i bispedømmene på Vestlandet. I Oslo er nærmere halvparten av alle prester kvinner. Kvinneandelen i lederstillinger som prost og biskop var i 2016 passert 29 prosent.

Kvinnelige prester tjente i 2016 97 pst. av det mennene i denne yrkesgruppen tjente. Forskjellene i lønn skyldes i hovedsak at det er flere menn med høy aldersansiennitet.

Kjønnsbalansen blant de ansatte på bispedømmekontorene og i Kirkerådet er samlet sett forholdsvis god, men det er betydelige variasjoner når det sammenlignes på stillingskategorier og mellom bispedømmer. I lavere stillingskategorier er det nesten utelukkende tilsatt kvinner, mens fordelingen i rådgiverstillinger er mer jevn i de fleste bispedømmene. Andelen kvinnelige ledere på bispedømmekontorene lå i 2016 på 36 pst. Lønnsforskjellene i denne gruppen varierer mye mellom bispedømmene. Landet sett under ett tjente kvinnelige ledere på bispedømmekontorene 97 prosent av det menn i lederstillinger tjente.

12 Omtale av klima- og miljørelaterte saker

Spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet

Tilskudd av spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet betinger en idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av planene for anlegget. Miljømessige forhold vurderes ved behandling av søknad om idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning. Søkerne skal blant annet redegjøre for miljøstyring, materialvalg, energi, avfall, transport og naturinngrep. Departementet foretar idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av svømme- og isanlegg. Kommunene kan foreta idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av andre typer anlegg.

Den norske kirke

Den norske kirke ønsker å bidra til et mer bevisst forhold til miljø, forbruk og rettferd, og være en tydelig pådriver overfor myndighetene til å føre en ansvarlig klima- og miljøpolitikk. Dette har bl.a. resultert i et mangeårig engasjement for en forpliktende og ambisiøs internasjonal klimaavtale. Det er vedtatt en egen klimamelding for Den norske kirke for perioden 2015–2030, hvor målet er å sette i gang utstrakt samarbeid mellom ulike nivåer og aktører for å redusere utslippene kirken er ansvarlig for. Kirkens egen miljøsertifiseringsordning som «Grønn menighet» er en del av arbeidet med å redusere utslippene kirken er ansvarlig for.

Kirkebyggene og gravplassene er en del av nasjonens kulturarv. De skal forvaltes med respekt for det formålet de skal tjene og i samsvar med sin kulturhistoriske betydning. I dette ligger bl.a. at kirkebyggene skal være tilfredsstillende sikret og vedlikeholdt. Dette er nærmere omtalt under programkategori 08.40.

Oppvarming og drift av landets over 1600 kirkebygg er hovedkilden til de klimautslipp som knyttes til Den norske kirke. KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter, arbeider sammen med Riksantikvaren for å finne nye varmesystemer som både kan gi energisparing og et bedre bevaringsmiljø for bygg og interiør.

Opplysningsvesenets fond (Ovf) eier og forvalter en betydelig eiendoms- og bygningsmasse. Flere av de gamle prestegårdene er verdifulle kulturminner og kulturmiljøer. Fondet har utarbeidet en oversikt over de kulturhistorisk mest verdifulle boligene, med formål å sikre disse boligene gjennom framtidig bruk. Ovf er også en av landets største skogeiere. Skogbruket skal drives på en miljøvennlig og bærekraftig måte. Ovf utarbeider klimaregnskap for sin virksomhet.

Staten har hatt bygningsansvaret for Nidarosdomen siden gjenreisningen av domkirken ble påbegynt i 1869. Nidarosdomen og Erkebispegården har en enestående verneverdi og er blant landets viktigste kirke- og kulturhistoriske bygningsverk. Kontinuerlig sikring og vedlikehold av bygningene er nødvendig for en forsvarlig forvaltning av den kulturarven disse bygningene representerer.

Museumssektoren

Museenes bevarings- og formidlingsarbeid bidrar til å spre kunnskap om og opplevelse av sammenhenger og endringer i de natur- og kulturbaserte miljøer som omgir oss. Museumssektoren forvalter kulturminner i form av bygninger og anlegg. Museene rapporterer om ca. 5 000 kulturhistoriske bygninger i 2016. Udekte behov for vedlikehold av bygninger, anlegg og fartøy er en betydelig utfordring for museene.

Norsk kulturråd forvalter tilskuddsordningen for sikringstiltak ved museene. Over ordningen ble det i 2016 innenfor en ramme på 12,5 mill. kroner gitt tilskudd til 35 ulike museer. Det gis tilskudd til å forebygge ødeleggelser ved blant annet brann, tyveri, hærverk og naturskade.

Arkitektonisk kvalitet og miljøhensyn i omgivelsene

Kunst i offentlige rom (KORO) har rutiner som ivaretar kravet om grønne anskaffelser, både i forbindelse med kontordriften og produksjon av kunst. Miljøkrav og totale livssykluskostnader er tatt inn i malen for konkurransegrunnlag til leverandør og tildelingskriterier. Miljømessige hensyn blir vurdert og ivaretatt i forbindelse med kunstproduksjon.

13 Anmodningsvedtak

08.15 Samfunns- og frivillighetsformål

Tilskudd til frivillige organisasjoner – anmodningsvedtak nr. 362, 17. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen i større grad gi tilskudd til frivillige organisasjoner gjennom avtaler over flere år.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S (2015–2016) og Innst. 6 S (2015–2016). Etter anmodning fra Justis- og beredskapsdepartementet har Kulturdepartementet overtatt ansvaret for dette vedtaket. Kulturdepartementet vil følge opp anmodningsvedtaket i forbindelse med det pågående arbeidet med å forenkle tilskuddsordninger for frivillig sektor, og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Tilskudd til egenorganisert idrett – anmodningsvedtak nr. 108.45, 5. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen vurdere å sikre tilskudd til egenorganisert idrett, herunder paraplyorganisasjon/felles styringsorgan for egenorganisert idrett ved tildeling av tippemidler.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 2 (2016–2017) og Innst. 2 S (2016–2017). Anmodningsvedtaket ble fulgt opp i Prop. 129 S (2016–2017) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i Statsbudsjettet 2017, jf. omtale s. 35–37. Komiteen tok omtalen til orientering. I budsjettforliket ble det vedtatt en bevilgning på 2 mill. kroner til et ressurssenter for egenorganisert idrett, jf. Revidert nasjonalbudsjett 2017, vedtak 1051. Senteret skal veilede og legge til rette for aktivitet som drives egenorganisert og utenfor de etablerte idrettsorganisasjonene. Flertallet ba Kulturdepartementet om å vurdere den mest formålstjenlige og effektive organiseringen av et slikt senter, med sikte på snarlig etablering. Vi viser til omtale av senteret under kap. 315, post 79.

Søknadsgrunnlag for Norsk Tippings overskudd til samfunnsnyttige organisasjoner – anmodningsvedtak nr. 636, 2. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen sette minstegrensen i søknadsgrunnlaget for Norsk Tippings overskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner til 10 millioner kroner.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 12 (2016–2017) og Innst. 250 S (2016–2017). Anmodningsvedtaket følges opp gjennom forslag til nytt regelverk for fordelingen av overskuddet til Norsk Tipping til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner. Forslaget er sendt på høring, med høringsfrist 10. november 2017.

Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner – anmodningsvedtak nr. 1048, 20. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen styrke momskompensasjonsordningen til frivillige organisasjoner gjennom en opptrappingsplan og utvikling av ordningen som sikrer at midlene kommer organisasjoner som er basert på frivillighet til gode.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Dokument 8:102 S (2016–2017) og Innst. 478 S (2016–2017).

Kulturdepartementet arbeider med forslag til enkelte endringer i forskrift om merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner. Målet er å sikre at ordningen fortsatt er enkel og ubyråkratisk, fremmer frivillig aktivitet og er mest mulig treffsikker for både små og store organisasjoner. Rammene for tilskuddsordningen vurderes i de årlige budsjettprosessene.

08.20 Kulturformål

Nasjonalgalleriet – anmodningsvedtak nr. 60, 1. desember 2014

«Stortinget ber regjeringen vurdere om Nasjonalgalleriet kan være en del av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design uten ny totalrenovering.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket er Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015) fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2015 og forslaget til statsbudsjett for 2015.

Regjeringen har fått utarbeidet en konseptvalgutredning (KVU) for Tullinløkkaområdet i Oslo, inkludert bygningen Nasjonalgalleriet, samt ekstern kvalitetssikring (KS1) av denne. Sistnevnte oppdrag ble utført av Menon Economics, DNV GL og ÅF Advansia og rapporten ble avlevert i april 2017. Denne prosessen har imidlertid ikke munnet ut i klare og entydige anbefalinger om framtidig bruk av nevnte bygning: «Etter kvalitetssikreres vurdering er det ikke sannsynliggjort, verken i KVUen eller i løpet av kvalitetssikringsprosessen, at […] Nasjonalmuseet eller Kulturhistorisk museum har reelt behov for arealene som er tilgjengelig i […] Nasjonalgalleriet».2

KS1-rapporten tilrår likevel en totalrenovering av bygningen. De berørte departementene, Kulturdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet, er enige om at det vil være nødvendig å arbeide videre med flere spørsmål før konklusjon kan trekkes om framtidig bruk av Nasjonalgalleriet og utvikling av området. Statsbygg vil på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet arbeide videre med relevante problemstillinger. Regjeringen vil holde Stortinget orientert om framdriften.

Framtidig organisering og drift av Norges Postmuseum – anmodningsvedtak nr. 79, 29. november 2016

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til fremtidig organisering og drift av Norges Postmuseum i statsbudsjettet for 2018»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 31 (2015–2016) Postsektoren i endring, jf. Innst. 76 S (2016–2017).

Basert på en særskilt avtale mellom Posten Norge AS og Lillehammer museum er Postmuseet lokalisert på Maihaugen. Lillehammer museum er gjennom denne avtalen tillagt et forvaltnings- og formidlingsansvar for Postmuseets omfattende samlinger som dokumenterer Postens historie fra 1647 til dags dato. Avtalen gjelder fram til 31. desember 2019, men begge parter kan si opp avtalen med 18 måneders skriftlig varsel.

Avtalen innebærer at Lillehammer museum årlig mottar 7 mill. kroner fra Posten Norge AS. I samråd med involverte departementer vil Kulturdepartementet se nærmere på løsninger for framtidig organisering og drift av Norges Postmuseum. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Bevilgningene knyttet til språkpolitiske tiltak og språkorganisasjonene – anmodningsvedtak nr. 230, 14. desember 2016.

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Stortinget fortsatt skal ha hånd om bevilgningene knyttet til språkpolitiske tiltak og språkorganisasjoner.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket er Innst. 14 S (2016–2017), Prop. 1 S (2016–2017). Forslag til fordeling av tilskudd til språkorganisasjoner er fremmet på kap. 326, post 73, jf. vedlegg II. Anmodningsvedtaket anses med dette å være fulgt opp.

Revidering av arkivloven – anmodningsvedtak nr. 231, 14. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen om at det igangsettes en revidering av arkivloven av 1999.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket er Innst. 14 S (2016–2017), jf. Prop. 1 S (2016–2017). Det vises her til at arkivloven ble laget før digitalisering og bruk av data, og at loven av den grunn har flere mangler.

Anmodningsvedtaket følges opp ved at det er oppnevnt et lovutvalg som bl.a. skal

  • beskrive de viktigste utfordringer og utviklingstrekk i og for arkivene

  • gjennomgå hele arkivloven, herunder lovens formål, virkeområde, bevarings- og kassasjonsbestemmelser og riksarkivarens og Arkivverkets ansvar og oppgaver

  • gi anbefalinger om endringer i arkivloven og annet regelverk

Utvalget skal samordne arkivlovarbeidet med Forvaltningslovutvalgets arbeid. Utvalget skal også innhente synspunkter fra et utvalg berørte instanser om erfaringer med praktiseringen av arkivregelverket, herunder fagmiljøer med kjennskap til digitalisering av offentlig sektor og representanter fra IKT-sektoren, samt relevante organisasjoner med særskilt interesse i arkivdanning, arkivbevaring og bruk av arkivene. Utvalget skal levere sin utredning innen 1. mars 2019. Regjeringen vil på bakgrunn av utvalgets innstilling gi en omtale av status for lovarbeidet i Prop. 1 S (2019–2020).

Støtteordning for privatarkiv – anmodningsvedtak nr. 434, 17. januar 2017, jf. vedtak nr. 1115, 21. juni 2017 (delvis sammenfallende vedtak)

«Stortinget ber regjeringen i dialog med fagetatene vurdere om opprettelse av en særskilt støtteordning for privatarkiv bør være et prioritert virkemiddel i privatarkivsatsingen og hvordan en slik ordning kan innrettes for å treffe alle institusjoner som oppbevarer arkiv, også museer.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Dok 8:177 S (2015–2016) og Innst. 157 S (2016–2017). Oppfølgingen av anmodningsvedtaket omtales under anmodningsvedtak nr. 1115, 21. juni 2017.

Revisjon av kulturloven – anmodningsvedtak nr. 436, 17. januar 2017

«Stortinget ber regjeringa vurdere ein revisjon av kulturlova, der ulike kulturtiltak, herunder relevant lovgjeving om arkiv, bibliotek og museum, vert sett i samanheng gjennom ei forenkling og samling av dagens oppstykka regelverk på feltet og der dei statlege kulturforpliktingane vert konkretisert.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket er representantforslag fra Sveinung Rotevatn på vegne av Venstre i forbindelse med behandlingen av Dok. 8:117 S (2015–2016) og Innst. 157 S (2016–2017) om å gjenopprette støtteordningen for privatarkiv.

Lov 29. juni 2007 nr. 89 om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd (kulturlova) ble med hensikt utformet som en generell lov uten detaljerte føringer. Den skulle være enkel i sin form og kun på overordnet nivå understreke offentlige myndigheters ansvar på kulturområdet. Offentlige myndigheters ansvar når det gjelder kulturvirksomhet er omfattende og mangfoldig. Som følge av Stortingets anmodningsvedtak vil imidlertid fordeler og ulemper ved å sammenstille så vidt detaljert og uensartet regelverk bli utredet i forbindelse med arbeidet med ny kulturmelding.

Vurdering av museumsreformen – anmodningsvedtak nr. 486, 7. mars 2017

«Stortinget ber regjeringen om å gjennomføre en helhetlig vurdering av museumsreformen så langt og synliggjøre framtidsutfordringer i et helhetlig tilbud.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket er representantforslag 13 S (2016–2017) fra stortingspresentantene Hege Haukeland Liadal, Svein Harberg, Geir Jørgen Bekkevold, Ib Thomsen og Rasmus Hansson om en helhetlig vurdering av museumsreformen så langt, jf. Dok 8:13 S (2016–2017) og Innst. 196 S (2016–2017).

Kulturdepartementet har i samarbeid med museumsseksjonen i Norsk kulturråd innledet et arbeid med å sammenstille eksisterende kunnskap og innhente ny kunnskap om museumsreformen. Siktemålet er å få fram et bredt og grundig kunnskapsgrunnlag som kan tjene som underlagsmateriale for en helhetlig vurdering av reformen. Blant annet vil det være viktig å få fram et empirisk materiale som gjør det mulig å identifisere utfordringer og suksessfaktorer når det gjelder økonomistyring, bruk av ressurser, personal, ledelse og publikumsaktivitet, samt synliggjøring av framtidige utfordringer på museumsområdet. Regjeringen vil melde tilbake til Stortinget når materialet er ferdig sammenstilt og analysert.

Utredning av samfunnets arkivfunksjoner – anmodningsvedtak nr. 1047, 20. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen iverksette en bred utredning av samfunnets arkivfunksjoner, med særlig vekt på regionale arkivtjenester, nasjonalt samspill og håndtering av digitale utfordringer».

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket er Innst. 484 S (2016–2017), jf. Dokument 8:139 S (2016–2017).

Det vises her til behov for en overordnet diskusjon om arkivenes rolle og funksjon i det norske samfunnet, herunder private arkiver, og at det bør gjennomføres en bred arkivutredning som omhandler blant annet de regionale arkivfunksjonene, digitalisering og magasinbehov.

Kulturdepartementet viser til oppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 231, 14. desember 2016 om revidering av arkivloven, og ser disse anmodningsvedtakene i sammenheng. Lovutvalget som er oppnevnt for å foreslå endringer i arkivloven skal beskrive de viktigste utfordringer og utviklingstrekk i og for arkivene. Anmodningsvedtaket blir fulgt opp gjennom lovutvalgets mandat.

Støtteordning for privatarkiv over tippemidlene – anmodningsvedtak nr. 1115, 21. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere oppretting av en fast støtteordning for privatarkiv over tippemidlene. Det skal vurderes om ordningen skal administreres av Riksarkivaren og om alle institusjoner som oppbevarer arkiv, også museer, skal gis adgang til å søke midler gjennom ordningen.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 401 S (2016–2017).

Arkivverket har siden 2015 forvaltet prosjekt- og utviklingsmidler som skal styrke sikring og tilgjengeliggjøring av samfunnets arkiver. For 2017 er nær 10 mill. kroner av Norsk Tippings spilleoverskudd satt av til ordningen. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp ved at midler øremerket til privatarkiv økte fra 2 mill. kroner i 2016 til 6 mill. kroner i 2017, og ved at det er åpnet for at alle institusjoner som oppbevarer privatarkiv, også museer, skal kunne søke om tilskudd.

08.30 Medieformål

Rammeverket for kringkastingsrådet – anmodningsvedtak nr 502, 1. mars 2016

«Stortinget ber regjeringen foreslå avgrensing av Kringkastingsrådets mandat, samt endring i oppnevnelse av medlemmer til Kringkastingsrådet.»

Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 178 S (2015–2016), jf. Meld. St. 38 (2014–2015) Open og opplyst.

Stortingets anmodning følges opp ved at Kulturdepartementet høsten 2017 sender ut et høringsnotat med forslag til endringer i kringkastingsloven. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Alternative modeller for klageadgang og kontakt med NRK – anmodningsvedtak nr. 503, 1. mars 2016

«Stortinget ber regjeringen utrede alternative modeller for å ivareta publikums klageadgang og kontakt med NRK.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket er Innst. 178 S (2015–2016), jf. Meld. St. 38 (2014–2015) Open og opplyst.

Stortingets anmodning følges opp ved at Kulturdepartementet høsten 2017 sender ut et høringsnotat med forslag til endringer i kringkastingsloven. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Kommersielle produkter til rettighetsutøveres egne åndsverk – anmodningsvedtak nr. 108.33, 5. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for rettighetsutøvere som ønsker å utvikle kommersielle produkter knyttet til sine egne åndsverk.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket er Innst. 2 S (2016–2017) jf. Meld. St. 1 (2016–2017), Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 S Tillegg 1-5 (2016–2017).

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp ved at regjeringen har fremmet forslag til ny åndsverklov for Stortinget 5. mars 2017 i Prop. 104 L (2016–2017).

Regionale filmfond – anmodningsvedtak nr. 108.34, 5. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen sikre en likeverdig behandling i tildeling av midler til regionale filmfond.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket er Innst. 2 S (2016–2017), jf. Meld. St. 1 (2016–2017), Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 S Tillegg 1-5 (2016–2017).

Kulturdepartementet viser til at Stortinget i behandlingen av Meld. St. 30 (2014–2015) En framtidsrettet filmpolitikk, jf. Innst. 83 S (2015–2016), ba om at virkningen av konsolideringen av de regionale filmfondene evalueres etter tre år. Departementet vil derfor i etterkant av tildelingen for 2018 evaluere dagens modell for fordeling av tilskudd til regionale filmfond. Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp ved at departementet tar sikte på å presentere en ny modell for fordeling av tilskudd til regionale filmfond etter at evalueringen er gjennomført. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Stimulere til bruk av norsk musikk i DAB-nettet – anmodningsvedtak nr. 108.46, 5. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen fremme et forslag som kan stimulere til bruk av norsk musikk hos radiotilbydere og kanaler i DAB-nettet forbindelse med overgangen til DAB-radio.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket er Innst. 2 S (2016–2017), jf. Meld. St. 1 (2016–2017), Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 S Tillegg 1-5 (2016–2017).

Anmodningsvedtaket blir fulgt opp under kap. 335, post 74. Her foreslår Kulturdepartementet at programproduksjoner og utviklingsprosjekter som stimulerer til bruk av norsk musikk gis prioritet innenfor tilskuddsordningen for lokale lyd- og bildemedier.

Slukking av FM-nettet – anmodningsvedtak nr. 111, 7. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen følge slukkingen av FM-nettet nøye, og løpende sikre seg at beredskapen ikke rammes og at dekningsgraden blir oppfylt i tråd med Stortingets forutsetninger»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket er Innst. 99 S (2016–2017), jf. Dok. 8:10 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Janne Sjelmo Nordås, Heidi Greni, Anne Tingelstad Wøien og Jenny Klinge om utsatt slukking av FM-nettet.

Anmodningsvedtaket er fulgt opp i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2017, jf. Prop. 129 S (2016–2017) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i Statsbudsjettet 2017, der Kulturdepartementet redegjør for hvilke tiltak som er iverksatt for å følge opp at beredskap og dekning er i samsvar med Stortingets forutsetninger.

Bydelsaviser som mister tilskudd – anmodningsvedtak nr. 232, 14. desember 2016.

«Stortinget ber regjeringen, om nødvendig gjennom forskriftsendringer, legge til rette for at bydelsaviser som mister tilskudd som følge av endringen i Forskrift om produksjonstilskudd til nyhetsmedier mv. i 2014, får produksjonstilskudd inntil Mediemangfoldsutvalgets rapport og stortingsmeldingen i etterkant av denne er ferdigbehandlet.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket er Innst. 14 S (2015–2016), jf. Prop. 1 S (2015–2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

Vedtaket er fulgt opp med midlertidig forskrift 27. juni 2017 nr. 1053 om produksjonstilskudd til bydelsmedier. Forskriften sikrer at bydelsaviser som mistet retten til tilskudd i forbindelse med omleggingen av tilskuddsordningen i 2014 får produksjonstilskudd inntil videre. Forskriften er midlertidig i påvente av oppfølgingen av Mediemangfoldsutvalgets utredning.

Lov om medieansvar og teknologinøytral lovgivning – anmodningsvedtak nr. 431, 17. januar 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede lov om medieansvar, herunder legge til rette for en teknologinøytral lovgivning, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Utredningen bør blant annet omfatte redaktørens ansvar for redaksjonelt stoff, ansvar for brukergenerert innhold, kildevernets beskyttelse og adgangen til å etterforske medienes kilder.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket er Innst. 155 S (2016–2017), jf. Dokument 8:102 S (2015–2016). Vedtaket følges opp av Kulturdepartementet i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Kartlegge tilbudet til spillavhengige – anmodningsvedtak nr. 637, 2. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen kartlegge tilbudet til spillavhengige og fremme forslag til tiltak som bedre ivaretar spillavhengige der mangler avdekkes.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket er Innst. 250 S (2016–2017), jf. Meld. St. 12 (2016–2017) Alt å vinne – Ein ansvarleg og aktiv pengespelpolitikk.

Vedtaket følges opp av Kulturdepartementet i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Hovedbingospill via internett – anmodningsvedtak nr. 638, 2. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen innen to år evaluere effektene av at det åpnes for at spillere kan delta i hovedbingospill via internett.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket er Innst. 250 S (2016–2017), jf. Meld. St. 12 (2016–2017) Alt å vinne. Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp når regelverksendringene for bingo er trådt i kraft. Disse forventes å tre i kraft i første halvdel av 2018. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Evaluering av Norsk Tippings og Norsk Rikstotos organisering og praksis – anmodningsvedtak nr. 639, 2. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med arbeidet med en ny lov på pengespillfeltet, om å foreta en bred og ekstern evaluering av Norsk Tippings og Norsk Rikstotos organisering og praksis, for å se på hvordan målet om å redusere negative sosiale konsekvenser best mulig kan oppnås. Herunder skal det gjøres en evaluering av selskapenes spillportefølje og hvorvidt dagens praksis for markedsføring og annen medieeksponering kan grunngis med kanaliseringshensyn.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket er Innst. 250 S (2016–2017), jf. Meld. St. 12 (2016–2017) Alt å vinne. Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i forbindelse med arbeidet med ny lov på pengespillfeltet. Det tas sikte på å lyse ut oppdraget med utredningen i løpet av høsten 2017.

Endring av forskrift til lov om lotterier mv. – anmodningsvedtak nr. 640, 2. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere en endring av Forskrift til lov om lotterier m.v. § 5, punkt 4, med mål om å myke opp forbudet mot interaktive trekninger distribuert via elektroniske kommunikasjonsnett slik at flere aktører kan gis tillatelse til for eksempel å selge skrapelodd via mobilapplikasjoner.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket er Innst. 250 S (2016–2017), jf. Meld. St. 12 (2016–2017) Alt å vinne. Kulturdepartementet følger opp anmodningsvedtaket i samarbeid med Lotteritilsynet. Stortinget vil bli orientert på egnet måte.

Endre NRK-plakaten – anmodningsvedtak nr. 776 og nr. 777, 7. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen foreta følgende endring av NRK-plakaten slik at § 3 blir lydende:

NRK skal ha eit sjølvstendig ansvar for å bidra til det norske mediemangfaldet (regionalt og nasjonalt).»

«Stortinget ber regjeringen foreta følgende endring av NRK-plakaten slik at § 5 blir lydende:
§ 5 NRK skal styrkje det norske og dei samiske språka, og styrkje norsk og samisk identitet og kultur. Ein stor del av tilbodet skal ha norsk forankring og avspegle det kulturelle mangaldet i folket. NRK skal ha daglege sendingar for den samiske befolkninga. NRK skal ha program for nasjonale og språklege minoritetar. NRK skal formidle innhald frå Norden og medverke til kunnskap om nordiske samfunnstilhøve, kultur og språk.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket er Innst. 332 S (2016–2017), jf. Meld. St. 15 (2016–2017) Eit moderne og framtidsretta NRK – Finansiering og innhaldsplikter. Den endrede NRK-plakaten vil bli formelt fastsatt ved at plakaten innarbeides i NRKs vedtekter i ekstraordinær generalforsamling høsten 2017.

08.40 Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn

Ved behandlingen av Meld. St. 17 (2016–2017) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2015–2016, jf. Innst. 285 S (2016–2017), uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen at den avventer videre oppfølging av anmodningsvedtak på tros- og livssynsfeltet i forbindelse med arbeidet med en helhetlig lov om tros- og livssynsamfunn.

Forslaget til ny lov om tros- og livssynssamfunn, som følger opp Stortingets anmodningsvedtak fra 2015–2016 på tros- og livssynsfeltet videre, er sendt på høring.

Dette gjelder følgende anmodningsvedtak, jf. omtale i Prop. 1 S (2016–2017):

  • 237 av 11. desember 2015, hvor Stortinget har bedt regjeringen komme med forslag til nytt finansieringssystem for tros- og livssynssamfunn.

  • 407 og 408 av 18. desember 2015, hvor Stortinget har bedt regjeringen utarbeide en forsterket strategi for vedlikehold av kulturhistorisk verdifulle kirker.

  • 442 og 443 av 12. januar 2016, hvor Stortinget har bedt regjeringen utrede et forbud mot utenlandsfinansiering av trossamfunn fra stater som ikke praktiserer religionsfrihet, og muligheten for en offisiell, norsk utdanning av religiøse ledere.

  • 929 av 16. juni 2016, hvor Stortinget ber regjeringen utrede en mulighet for å trekke tilbake økonomisk støtte til samfunn som bl.a. oppfordrer til lovbrudd eller tar imot støtte fra stater som bryter fundamentale menneskerettigheter.

Opplæring i vold og overgrep – anmodningsvedtak nr. 612, 25. april 2017

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at ulike trossamfunn og religiøse ledere involveres i opplæring/informasjon om vold og overgrep.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), jf. Innst. 247 S (2016–2017). Anmodningsvedtaket blir fulgt opp i revisjonen av forstanderveilederen for trossamfunn med aktuell informasjon om temaet, samt Kulturdepartementets utredningsarbeid vedrørende kurstilbud for ledere i tros- og livssynssamfunn.

Fotnoter

1.

Domain Name Service (DNS) er en internett-tjeneste som oversetter domenenavnet brukeren skriver inn i nettleseren, til den IP-adressen som er koblet til domenenavnet. DNS-varsling innebærer at det kommer et varsel på nettsider som tilbyr uregulerte pengespill, med informasjon om at nettsiden tilbyr pengespill som ikke er lovlige i Norge, og som norske myndigheter ikke fører tilsyn med. Brukeren kan likevel velge å gå videre.

2.

Menon Economics, DNV GL, ÅF ADVANSIA, 2017, Kvalitetssikring (KS1) av KVU for Tullinløkka-området, Statens prosjektmodell, rapport nr. D030a, 6–18.

Til dokumentets forside