Prop. 103 L (2015–2016)

Endringer i barnehageloven og opplæringslova (spesialpedagogisk hjelp, kortere ventetid for barnehageplass m.m.)

Til innholdsfortegnelse

11 Kortere ventetid for barnehageplass

Retten til barnehageplass er blitt en viktig offentlig tjenesteytelse. Forskning viser at å gå i en god barnehage er positivt for barnets utvikling, og at barnehagedeltakelse har en positiv virkning på lang sikt. Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å sette inn ressurser og tiltak tidlig i stedet for å måtte iverksette kompenserende tiltak når barnet er blitt eldre. Dette forslaget vil bety at flere barn får muligheten til å begynne i barnehage det året de fyller ett år.

11.1 Lovforslagets bakgrunn

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2016 fattet Stortinget følgende anmodningsvedtak (Innst. 2 S (2015–2016)):

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endring i barnehageloven § 12a slik at barn som fyller ett år, senest innen utgangen av oktober det året det søkes om barnehageplass, etter søknad har rett til å få plass i barnehagen fra fylte ett år i samsvar med denne loven med forskrifter. Barn født før 1. september skal få plass innen utgangen av august som i dag.»

Regjeringen har i sin politiske plattform uttrykt at den vil arbeide for økt fleksibilitet i barnehageopptaket. Barnehagen er en viktig samfunnsinstitusjon som berører svært mange. Retten til barnehageplass gir barn en mulighet til å delta i et fellesskap og få mulighet til å utvikle seg uavhengig av foreldrenes økonomiske og sosiale situasjon. For mange foreldre er retten til barnehageplass avgjørende for deres økonomi og organisering av hverdagen. Regjeringen ønsker å legge til rette for at flere barn tidligere kan benytte seg av retten til barnehageplass. Regjeringen foreslår derfor å gi flere barn rett til plass ved å redusere ventetiden for foreldre med barn født i september eller oktober.

11.2 Gjeldende rett og forslag i høringsnotatet

Den lovfestede retten til plass i barnehage trådte i kraft 1. januar 2009. Av barnehageloven § 12a fremgår det at:

«Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter.
Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt.
Kommunen skal ha minimum ett opptak i året. Søknadsfrist til opptaket fastsettes av kommunen.»

Barnet har rett til barnehageplass i den kommunen barnet er bosatt. Retten forutsetter at barnets foreldre eller foresatte har søkt om barnehageplass innen søknadsfristen. Dersom foreldrene ikke søker eller takker nei til plass på det tidspunktet barnet har rett til plass, vil barnet etter søknad ha rett til plass ved neste barnehageopptak. Barnehageloven forutsetter at deler av utgiftene til barnehageplassen dekkes gjennom foreldrebetalingen. Det er likevel ikke slik at ethvert betalingsmislighold fører til at barnet mister retten til barnehageplass. Ved betalingsmislighold og oppsigelse vil foreldre kunne søke om plass ved neste opptak. Kommunen er da pliktig til å tilby barnet en barnehageplass, uavhengig av om det er uoppgjorte betalingsforpliktelser knyttet til en tidligere barnehageplass.

Barn av asylsøkere har ikke rett på barnehageplass før det både er fattet vedtak om oppholdstillatelse og foreldrene og barna er varig bosatt i en kommune. Det er altså først etter at det er fattet vedtak om oppholdstillatelse og vedkommende er varig bosatt i en kommune, at asylsøkere regnes som bosatt i henhold til barnehageloven § 12a.

Det følger av barnehageloven § 12a tredje ledd at kommunene skal ha minst ett barnehageopptak i året. Dette er en minimumsforpliktelse. Kommunene står fritt til å ha flere kommunale opptak i året enn det som følger av lovens minstekrav. Det fremgår av samme bestemmelse at det er bostedskommunen som fastsetter søknadsfristen til opptaket. Barnehageloven § 12 og forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehage regulerer nærmere hvordan opptaket skal skje.

I høringsnotatet ble det foreslått et nytt andre ledd i § 12a med følgende ordlyd:

«Barn som fyller ett år i september eller oktober det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage innen utgangen av den måneden barnet fyller ett år, i samsvar med denne loven med forskrifter.»

Det ble foreslått at retten etter andre ledd inntrer den måneden barnet fyller ett år. Det ble presisert at kommunene og barnehagene kunne velge å tilby plass allerede i august for de barna som var født i september eller oktober året før. Av hensyn til foreldrene og barna, ble det foreslått at foreldrene selv måtte kunne velge om barnet skulle starte i august eller i den måneden barnet fyller ett år. I høringsnotatet ble det påpekt at foreldrene kun ville være pliktige til å betale foreldrebetaling fra den måneden barnet faktisk begynner i barnehagen.

Departementet bemerket at forslaget ville ha noen konsekvenser med tanke på bemanning utover minstekravet i forskriften om pedagogisk bemanning:

«Hvis kommunen velger å ikke tilby plass i august for barn født i september/oktober, eller foreldrene ikke ønsker å benytte plassen før i september/oktober, må barnehagene i perioden august til oktober ha en høyere tetthet av barnehagelærere enn minimumskravet som ligger i pedagognormen for å kunne ta imot barn i løpet av september/oktober. Eventuelt må barnehagen ansette flere personer fortløpende i september og oktober dersom det kommer nye barn utover høsten. En høyere tetthet av ansatte i august/september vil likevel være en fordel med tanke på kvaliteten i barnehagene. I august vil det være mange nye barn i de fleste barnehager. Flere barnehagelærere og ansatte per barn, kan bidra til bedre muligheter til å følge opp alle barn i en tilvenningsfase.»

Når det gjelder de økonomiske og administrative konsekvensene, ble det uttalt:

«Departementet anslår at endringen av rettighetsbestemmelsen vil gi om lag 9 600 flere ettåringer rett til barnehageplass det året de fyller ett år. Dekningsgraden for ettåringer med rett til plass er i dag 78 prosent, noe som tilsier at det vil være behov for 7 500 plasser dersom det antas samme dekningsgrad for ettåringer født i september og oktober. Per 15. desember 2014 gikk om lag 9 150 ettåringer født etter 31. august i barnehage. Mange av plassene som kreves for å utvide retten til plass, er dermed allerede etablert og finansiert av staten. Videre er det gjennom statsbudsjettene for 2015 og 2016 bevilget til sammen 740 mill. kroner (2016-kroner) til 3 400 flere småbarnsplasser. Departementet vurderer på bakgrunn av dette at den foreslåtte forkortede ventetiden til barnehageplass for barn født i september og oktober, allerede er finansiert fra statens side.
Dersom foreldre til barn født i september eller oktober velger å benytte plassen først i september eller oktober året etter, betyr det at kommunen ikke mottar foreldrebetaling fra august og frem til oppstart i september eller oktober. I praksis vil barnehagene ofte måtte ha en bemanning allerede i august som er tilstrekkelig ut i fra antallet barn som kommer inn i barnehagen i løpet av september og oktober. Det betyr at barnehagene vil ha utgifter til plasser som ennå ikke er tatt i bruk. Gjennom bevilgningene i statsbudsjettet er det indirekte tatt høyde for tapt foreldrebetaling i og med at kapasiteten som staten har finansiert, er større enn den som kreves for å gi barn født i september og oktober rett til plass fra fylte ett år.»

11.3 Høringen og departementets vurdering

Det er 93 instanser som har gitt høringssvar innen fristen. Av de som har gitt høringsinnspill, støtter tilnærmet alle forslaget om kortere ventetid for barnehageplass. Fem av høringssvarene støtter ikke forslaget.

Av de høringsinstansene som har avgitt svar, er det mange som har merknader til innholdet i forslaget. Dette gjelder særlige de økonomiske og administrative konsekvensene. Det er videre en del instanser som har foreslått alternative muligheter å gjennomføre opptaket på. Mange instanser har også påpekt at forslaget kun løser problemene for foreldre med barn født i september og oktober. Flere av instansene mener at retten til barnehageplass bør gjelde alle barn som er fylt ett år, uavhengig av når på året de er født.

11.3.1 Opptaket

I høringsnotatet ble det foreslått at det skulle være opp til kommunen å bestemme hvordan opptaket av barna født i september eller oktober, skulle organiseres. Det ble foreslått at kommunene kunne velge å tilby disse barna plass allerede i løpet av august. Det ble likevel presisert at foreldre ikke ville miste plassen dersom de takket nei til oppstart i august, og heller ønsket oppstart i den måneden barnet fyller ett år. Noen høringsinstanser er kritiske til dette og viser til at kommunene og de private barnehagene da kan risikere å ikke få foreldrebetaling for august og september. IBID SA uttaler blant annet:

«Det er også et problem at ved dagens tilskuddsordning vil økte utgifter ved ledige plasser i august og september i kommunale barnehager, først bli kompensert private barnehager to år senere siden tilskuddet beregnes ut fra kommunalt regnskap 2 år tilbake. Det bør derfor vurderes at det i overgangsfasen til at kommunalt tilskudd har tatt opp i seg utgiftene til ledige plasser i august og september, gis en kompensasjon til private barnehager som kan dokumentere lavere inntekter på grunn av manglende foreldrebetaling i august og september.»

Departementet har vurdert om også foreldre med barn født i september og oktober må takke ja til plass fra august dersom de tilbys plass da, og at de eventuelt må vente til neste hovedopptak dersom de ikke ønsker oppstart i august det året barnet fyller ett år. I likhet med høringsnotatet foreslår departementet å ikke gi kommunen mulighet til å kreve oppstart og foreldrebetaling fra og med august for foreldre med barn født i september eller oktober, med mindre foreldrene selv ønsker oppstart da. En «tvungen» oppstart i august vil bety at deler av forslagets kostnad vil bli lagt på foreldrene. Som departementet viser til i de økonomiske og administrative konsekvensene, er kommunene indirekte finansiert også for tapet av foreldrebetaling.

Noen høringsinstanser har påpekt at den foreslåtte løsningen i høringsnotatet vil føre til at private barnehager i forbindelse med hovedopptaket i august vil ta inn barn som ikke har rett til barnehageplass, det vil si barn født i november og utover. Trondheim kommune uttaler blant annet:

«Trondheim kommune mener at den foreslåtte lovendringen kan medvirke til at enkelte, særlig små, private barnehager velger å ta inn til barn uten lovfestet rett født i november og senere, på bekostning av barn med lovfestet rett født i september og oktober. Dette skyldes at barnehagene ikke kan kreve foreldrebetaling før i september eller oktober dersom foreldrene ikke ønsker plass før den måneden barnet fyller ett år. For barn uten lovfestet rett kan barnehagen derimot kreve at foreldre må betale for barnehageplassen fra barnehageårets start i august dersom plassen tilbys og aksepteres fra august. Dette betyr imidlertid ikke at plassen må tas i bruk fullt ut fra samme tidspunkt. Det vises her til tolkningsuttalelse fra Utdanningsdirektoratet datert 2.9.2013 (vedlegg) som stadfester at det ikke er krav til at tildelte barnehageplasser tas i bruk fullt ut for at barnehagen skal motta kommunalt tilskudd for plassen, dersom foreldre er i foreldrepermisjon eller lignende.»

Departementet ser at det er en potensiell risiko for at private barnehager tilbyr plass til barn født i november eller senere, for å sikre seg foreldrebetaling fra og med august. Departementet tror likevel ikke at dette vil være et stort problem, da de færreste foreldre med barn født i november eller senere vil takke ja til barnehageplass fra august. Barnet vil da være svært ungt, og de fleste foreldre vil være i permisjon. De private barnehagene har videre ikke rett på tilskudd til plasser som ikke er i bruk. Når det gjelder tolkningen som Trondheim kommune viser til, så knytter denne seg til tilfellene hvor foreldrene av ulike grunner ikke kan ta i bruk plassen fullt ut. Dersom den private barnehagen tilbyr plasser til foreldre med barn født i november eller senere, er det meget sannsynlig at disse plassene ikke skal tas i bruk før oktober eller senere. Den private barnehagen vil da ikke ha rett på tilskudd for disse tomme plassene, selv om foreldrene betaler foreldrebetaling. Departementet vil likevel vise til at kommunene kan velge å gi tilskudd utover det som følger av forskriften. Kommunen kan derfor velge å gi tilskudd for plasser som ikke er tatt i bruk, men som vil bli tatt i bruk i løpet av september eller oktober. Gjennom en slik praksis vil kommunene sikre at de private barnehagene bidrar til å oppfylle forslaget om kortere ventetid.

Private Barnehagers Landsforbund (PBL) har også uttalt seg om de økonomiske konsekvensene av forslaget og tilskudd for tomme plasser. De uttaler blant annet:

«Endringen i barnehagelovens § 12 a medfører at barn som fyller ett år i løpet av september og oktober først vil ha lovfestet rett til plass fra den datoen de fyller ett år. Dette betyr i realiteten at noen barnehager vil måtte drifte med ledige plasser midlertidig de første månedene av barnehageåret, mens man mest sannsynlig er normalt bemannet.
Som følge av lovendringen må det foretas endringer i finansieringssystemet. Endringene må sikre at barnehager får kompensert/refundert alt inntektsbortfall forbundet med å skulle ta opp barn med lovfestet rett fra september eller oktober, og som ikke ønsker å ta plassen i bruk allerede fra august. Dette for å sikre at barn født i månedene september og oktober likebehandles med andre barn i hovedopptaket og for at foreldre med barn født i september og oktober skal slippe å betale for barnehageplass dersom de ikke selv ønsker å disponere plassen fra starten av barnehageåret.
Ovennevnte er også viktig i forhold til at det ikke skal oppstå konflikter og konkurranse om hvilke barn som skal tilbys plass ut fra når de er født. Reglene for tilskudd til private barnehager må derfor justeres slik at man sikrer at private barnehager som går med tomme plasser de første månedene av nytt barnehageår kompenseres fullt ut for inntektsbortfallet. Dette betyr at kommunene vil måtte gi en finansiering som tar hensyn til både tapt oppholdsbetaling, i tillegg til ordinært, kommunalt tilskudd.
I kommuner hvor man praktiserer forskriftens minimumskrav angående antall rapporteringstidspunkter for private barnehager, dvs. kun 15. desember, så vil nødvendig endring i finansieringssystemet bestå i at kommunene må dekke barnehagenes inntektsbortfall i de tilfeller de tar opp barn som ikke starter før i september eller oktober. Ordinært kommunalt tilskudd vil allerede være utbetalt, forutsatt at de aktuelle barnehagene ikke hadde ledige barnehageplasser per 15. desember, gjennom at man har fått utbetalt helårstilskudd for hele barnegruppen. Dette betyr implisitt at barn som tas opp i forbindelse med nytt barnehageår overtar tilskudd fra hhv. 3-åringer som flyttes over til storbarnsavdeling eller 6-åringer som slutter i barnehage for å begynne på skole.
Kommuner som gjennom lokale retningslinjer har vedtatt flere rapporteringstidspunkter, må gjennom et justert regelverk pålegges å yte kommunalt tilskudd og foreldrebetaling for de barnehageplassene som er bundet opp av barn som fyller ett år i løpet av september og oktober og hvor foreldrene ikke ønsker å ta plassen i bruk tidligere.»

Departementet ser at forslaget vil kunne ha konsekvenser for finansieringsordningen for private barnehager. Departementet vil derfor gi Utdanningsdirektoratet i oppdrag å vurdere behovet for endringer i forskriften om tildeling av tilskudd til private barnehager.

11.3.2 Foreldrebetaling

En del av høringsinstansene har påpekt at forslaget kan bety at kommunene og de private barnehagene ikke vil motta foreldrebetaling i månedene september og oktober for de plassene som er reservert for barna født i disse månedene. Noen av høringsinstansene mener at de private barnehagene må bli kompensert for dette. IBID SA uttaler blant annet:

«Utfordringer knyttet til at plasser kan stå ledig i perioden august til oktober kan føre til at barnehager mister inntekter fra foreldrebetaling i opptil 2 måneder. Med en foreldrebetaling som tilsvarer makspris på 2655 kroner i måneden vil dette i verste fall kunne utgjøre 5310 kroner for en plass, forutsatt at barnet begynner i oktober og betaler full foreldrebetaling for oktober. Tar barnehagen opp flere barn som starter i oktober vil tapet av foreldrebetalinger kunne utgjøre en betydelig sum for små private barnehager. Konsekvensene for en liten privat 2 avdelingsbarnehage med 27 barn, vurderes som større enn den vil være for en kommune med flere og større barnehager. Selv om kommunen vil ha høyere utgifter per plass som resultat av dette, og dermed på sikt må øke tilskudd til private barnehager, vil det forholdsmessige tapet av foreldrebetaling være større for en liten privat barnehage enn for en kommune med flere barnehager og mange barn.»

Dampsaga barnehage AS uttaler:

«Vi ser det ukomplisert å utvide grensen for lovbestemt rett til barnehageplass for barn født også september og oktober forutsatt at økonomisk kompensasjon for tapt foreldrebetaling fra 1. august er på plass fra kommunen / stat.
Forslaget betyr at både kommunale og private barnehager vil kunne ha ledige plasser i august og september som de ikke mottar foreldrebetaling for.»

I de tilfellene hvor de private barnehagene holder av plasser fra august og frem til september/oktober, betyr det at de ikke vil motta foreldrebetaling for denne perioden. Det samme gjelder kommunale barnehager. Det betyr at de utgiftene som kommunen har til tomme plasser på sikt vil påvirke tilskuddet til de private barnehagene, og den manglende foreldrebetalingen vil bli kompensert.

I høringsnotatet er det foreslått at retten til barnehageplass skulle gjelde «innen utgangen av den måneden barnet fyller ett år». I proposisjonen er ordlyden foreslått endret til «rett til å få plass i barnehage fra den måneden barnet fyller ett år». Ordlyden er da mer lik nåværende § 12a første ledd, som gir barnet rett til plass «fra august». I høringen er det stilt spørsmål ved om foreldre som blir tilbudt plass fra den første i den måneden barnet fyller ett år, kan pålegges å ta imot plassen og betale foreldrebetaling fra dette tidspunktet, eller om de har rett til å vente til den dagen barnet fyller ett år. Kommunens plikt er å tilby plass «fra den måneden barnet fyller ett år» eller «fra august». Departementet mener dette betyr at kommunens forpliktelse begrenser seg til å tilby oppstart i barnehage i løpet av august eller i løpet av den måneden barnet fyller ett år (barn som fyller ett år i september eller oktober). Det er opp til barnehagen eller kommunen å fastsette hvilken dag i løpet av måneden barnet kan starte opp. Foreldre vil være pliktige til å betale foreldrebetaling fra den oppstartdatoen som er fastsatt av kommunen eller barnehagen, forutsatt at denne er i løpet av den måneden barnet fyller ett år (barn som fyller ett år i september eller oktober).

11.3.3 Opptakskriterier i private barnehager

Høringsnotatet omhandlet ikke spørsmålet om private barnehager skal pålegges å prioritere opptak av barn med rett til plass fremfor barn uten rett til plass. Det er likevel noen høringsinstanser som har uttrykt ønske om at det må komme på plass regler som hindrer de private barnehagene å ta inn barn uten rett til plass fremfor barn med rett til plass. KS uttaler blant annet:

«KS vil understreke urimeligheten ved at private barnehager ikke kan forpliktes å ta inn kan ta inn barn med rett til plass fremfor barn uten rett til plass. Kommunene har ansvaret for at alle barn med rett til barnehageplass får det innen fristen, samtidig som de i realiteten kun har mulighet til å benytte seg av de kommunale barnehageplassene til å oppfylle denne plikten. Det gjeldende regelverket fører til at hovedopptaket blir uforutsigbart for kommunene og det vanskeliggjør planlegging av opptaket og fordelingen av barnehageplasser. KS mener at ikke-kommunale barnehager i likhet med de kommunale må pålegges å tilby plass til barn med lovfestet rett foran barn uten lovfestet rett.»

Bergen kommune uttaler:

«Byrådet vil anmode lovgiver om å pålegge private barnehager, i likhet med kommunale, å tilby plass til barn med lovfestet rett framfor barn uten lovfestet rett til barnehageplass.»

Departementets forslag i høringsnotatet knyttet seg ikke til de private barnehagenes frihet til å ha egne opptakskriterier. Departementet vil vise til at denne friheten sikrer fleksibiliteten i opptaket og muligheten for videre drift av for eksempel bedriftsbarnehager eller foreldredrevne barnehager. Departementet har forståelse for at de private barnehagenes mulighet til å ta inn barn uten rett til plass kan komplisere dimensjoneringen av kommunens barnehagetilbud. Dette problemet vil likevel bli mindre gjennom forslaget. Forslaget betyr at det vil bli færre barn uten rett til plass, og andelen barn uten rett til plass i private barnehager vil dermed bli mindre.

11.3.4 Fastsettelse av frist for opptaket

I høringsnotatet ble det foreslått å fjerne bestemmelsen om at kommunen må ha minimum ett hovedopptak i året, og at kommunen setter søknadsfrist. Departementet uttalte blant annet:

«Praksis viser at de fleste barn tas inn gjennom hovedopptaket, men at både kommunene og de private barnehagene har løpende opptak gjennom året. Departementet mener regelen om ett hovedopptak er unødvendig. Hvordan opptaket organiseres bør være overlatt til kommunen. Gjennom bestemmelsen om rett til barnehageplass, er barn sikret plass innen en bestemt frist. Kommunene er således uavhengig av bestemmelsen om «ett hovedopptak», pliktige til å sørge for plass innen den lovfestede retten inntreffer. Departementet foreslår derfor å fjerne bestemmelsen om at kommunen skal ha minimum ett opptak i året, jf. § 12a tredje ledd første setning. Det betyr at det ved eventuelle fremtidige endringer i når retten til barnehageplass inntrer, ikke er nødvendig å tallfeste antall opptak kommunen må ha. Departementet foreslår også å fjerne § 12a tredje ledd andre setning om at «Søknadsfrist til opptaket fastsettes av kommunen.» Departementet mener barnehageopptaket er godt etablert i kommunen og at det er åpenbart at kommunen fastsetter søknadsfristen. Departementet mener derfor at bestemmelsen om at kommunen fastsetter søknadsfrist, er unødvendig.»

Noen høringsinstanser har uttalt at de fortsatt ønsker en bestemmelse som fastslår at kommunene skal sette en frist for søknad om barnehageplass. Molde kommune uttaler blant annet:

«Hovedopptak og søknadsfrist Kommunen mener det er viktig å opprettholde dagens lovtekst § 12 a tredje ledd:
Kommunen skal ha minimum ett opptak i året. Søknadsfrist til opptaket fastsettes av kommunen.
Selv om ordningen er godt implementert i kommunene, er dette en sentral stadfesting.
Ut av høringsnotatet er det vanskelig å lese om fjerning av setningene kan bety at foreldre kan kreve at rett til plass innfris uavhengig av når det er søkt om barnehageplass. Videre at retten til plass ikke lenger skal knyttes til en søknadsfrist. Med dagens ordning må det søkes innen en frist for å få rett til barnehageplass. Den ordningen mener kommunen må opprettholdes. For å planlegge tilbud og ansettelser må barnehagemyndighet og eier ha oversikt over behovet i rimelig tid i forkant.»

Moss kommune uttaler:

«Imidlertid ønsker Moss kommune å opprettholde bestemmelsen i lovens § 12a tredje ledd om at det skal være ett opptak i året og at kommunen fastsetter søknadsfristen. Dette er en forutsigbar regel å forholde seg til for foresatte, barnehageeiere og kommunen.
Spesielt nåværende § 12a tredje ledd andre setning om at kommunen fastsetter søknadsfrist bør opprettholdes. Ved å fjerne denne bestemmelsen fra lovteksten kan det være vanskelig for brukerne å forstå at man må forholde seg til en søknadsfrist. At kommunen fastsetter søknadsfrist er en sentral bestemmelse som bør framkomme i lovteksten. Slik lovteksten nå er foreslått, kan det se ut til at retten til barnehageplass er absolutt, uavhengig av når man søker.»

Noen høringsinstanser støtter forslaget fra høringen. Tromsø kommune uttaler blant annet:

«Tromsø kommune støtter departementets forslag om at nåværende § 12a tredje ledd oppheves. Så lenge forslaget ikke medfører endringer av føringene i § 12 om samordnet opptaksprosess i kommunen, vurderes behovet for bestemmelsene i § 12a tredje ledd som unødvendig.»

Departementet er delvis enig med de høringsinstansene som mener at bestemmelsen om at «Søknadsfrist til opptaket fastsettes av kommunen.», gir foreldre en indikasjon på at de må forholde seg til en søknadsfrist fastsatt av kommunen. Det kommer likevel klart frem av nåværende § 12a først ledd og forslaget at retten til barnehageplass forutsetter en søknad. Departementet har i forslaget foreslått å videreføre bestemmelsen om at kommunen fastsetter søknadsfrist for opptaket. Departementet foreslår å fjerne bestemmelsen om at kommunen skal ha et hovedopptak. Dette er en etablert praksis som ikke trenger å reguleres. Mange kommuner praktiserer et løpende opptak. Slik bestemmelsen er utformet i dag, kan det se ut som det er et krav til at opptaket i barnehagene kun skjer gjennom en hovedopptaksordning. Det er ikke fra statlig hold ønskelig å legge føringer for organiseringen av opptaket eller på noen måte avskjære muligheten for løpende opptak.

11.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet anslår at endringen av rettighetsbestemmelsen vil gi om lag 9 600 flere ettåringer rett til barnehageplass det året de fyller ett år. Dekningsgraden for ettåringer med rett til plass er i dag 78 prosent, noe som tilsier at det vil være behov for 7 500 plasser dersom det antas samme dekningsgrad for ettåringer født i september og oktober. Ved overgangen til rammefinansiering i 2011 ble midler til finansiering av alle plasser som var i drift på det tidspunktet, lagt inn i rammetilskuddet. Dette inkluderte midler til plasser for barn uten lovfestet rett til plass som var i drift ved utgangen av 2010. Per 15. desember 2014 gikk om lag 9 150 ettåringer født etter 31. august i barnehage. Mange av plassene som kreves for å utvide retten til plass, er dermed allerede etablert og finansiert av staten. Videre ble det i statsbudsjettet for 2015 bevilget 333 mill. kroner til 3 400 flere småbarnsplasser. Ytterligere 400 mill. kroner ble lagt inn i budsjettet for 2016 for å dekke helårseffekten av disse plassene. Departementet vurderer på bakgrunn av dette at den foreslåtte forkortede ventetiden til barnehageplass for barn født i september og oktober, allerede er finansiert fra statens side.

Dersom foreldre til barn født i september eller oktober velger å benytte plassen først i september eller oktober året etter, betyr det at kommunen og barnehagen ikke mottar foreldrebetaling fra august og frem til oppstart i september eller oktober. I praksis vil barnehagene ofte måtte ha en bemanning allerede i august som er tilstrekkelig ut ifra antallet barn som kommer inn i barnehagen i løpet av september og oktober. Det betyr at barnehagene vil ha utgifter til plasser som ennå ikke er tatt i bruk. Gjennom bevilgningene i statsbudsjettet til kommunene er det indirekte tatt høyde for tapt foreldrebetaling i og med at kapasiteten som staten har finansiert, er større enn den som kreves for å gi barn født i september og oktober rett til plass fra fylte ett år.

De foreslåtte endringene vil påvirke både de kommunale og de private barnehagene. Siden tilskuddet til de private barnehagene beregnes på grunnlag av utgiftene i de kommunale barnehagene for regnskapsåret to år før tilskuddsåret, vil det i tilskuddsberegningen på sikt bli tatt høyde for utgiftene knyttet til en eventuelt høyere tetthet av ansatte i de private barnehagene i august/september, gitt at det også er en høyere tetthet av ansatte i de kommunale barnehagene disse månedene. Private barnehager har etter gjeldende regelverk ikke krav på å få dekket tapt foreldrebetaling gjennom det kommunale tilskuddet. Departementet vil derfor be Utdanningsdirektoratet vurdere om det er behov for å gjøre endringer i forskrift om tilskudd til private barnehager som følge av endringen i rettighetsbestemmelsen.

Departementet vil etter implementering av lovendringene vurdere hvordan disse slår ut på utgiftene per barnehageplass og forholdet mellom utgiftene i offentlige og private barnehager. Dersom effektene viser seg å være betydelige, vil departementet vurdere om det vil være hensiktsmessig å gjøre justeringer i utformingen av retten til barnehageplass eller tilskuddsordningen.

De kommunene som ikke har brukt bevilgningene i statsbudsjettet til etablering av flere plasser, vil kunne få problemer med å oppfylle den utvidede retten til barnehageplass. Departementet vil her vise til at det i statsbudsjettet for 2015 og 2016 er signalisert en forventning om at midlene skal brukes til etablering av flere plasser. Kommunene har hatt over ett år til å forberede seg på en utvidelse av retten til plass og sørge for at flere barn får barnehageplass. Kommuner som per nå ikke har tilstrekkelig med plasser til barn født i september og oktober 2015, må raskt iverksette tiltak for å opprette nye plasser.

Forslaget om endringer i retten til plass betyr at kommunene må endre sine opptaksprosedyrer, og at foreldre med barn født i september eller oktober vil kunne velge oppstart i september eller oktober. Departementet mener likevel endringen ikke vil ha vesentlig administrative konsekvenser for kommunene. De fleste kommunene er vant til å håndtere søknader og oppstart gjennom hele året, og det bør være forholdsvis enkelt for kommunen å også håndtere søknader om opptak i september og oktober. Frist for søknad om plass i september og oktober vil kunne være lik som opptaket i august, og søknadene kan håndteres sammen med de øvrige søknadene om plass fra august.

Departementet foreslår at forslaget om kortere ventetid for barnehageplass, skal tre i kraft straks etter sanksjonering.

Til forsiden