3 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2023/588 av 15. mars 2023 om opprettelse av Unionens program for sikker konnektivitet for perioden 2023–2027

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, særlig artikkel 189 nr. 2,

under henvisning til forslag fra Europakommisjonen,

etter oversending av utkast til regelverksakt til de nasjonale parlamentene,

etter den ordinære regelverksprosedyren1 og

ut fra følgende betraktninger:

• 1) I konklusjonene fra Det europeiske råd av 19.–20. desember 2013 ble det uttrykt tilfredshet med forberedelsene til neste generasjons offentlige satellittkommunikasjon gjennom et nært samarbeid mellom medlemsstatene, Kommisjonen og Den europeiske romorganisasjon (ESA). Offentlig satellittkommunikasjon er også utpekt som et av elementene i den globale strategien for Den europeiske unions utenriks- og sikkerhetspolitikk fra juni 2016. Offentlig satellittkommunikasjon vil bidra til EUs innsats mot hybride trusler og støtte EUs strategi for sjøfartssikkerhet og EUs politikk for Arktis.

• 2) I konklusjonene fra Det europeiske råd av 21.–22. mars 2019 ble det understreket at Unionen må gå lenger i utviklingen av en konkurransedyktig, sikker, inkluderende og etisk digital økonomi med konnektivitet i verdensklasse.

• 3) Kommisjonsmeldingen av 22. februar 2021 om en handlingsplan for synergier mellom sivil industri, forsvarsindustri og romindustri har som sitt mål å «muliggjøre tilgang til høyhastighetskonnektivitet for alle i Europa og sørge for et robust konnektivitetssystem som gjør det mulig for Europa å forbli tilkoblet uansett hva som skjer».

• 4) Det strategiske kompasset for sikkerhet og forsvar, som ble vedtatt av Rådet 21. mars 2022, anerkjenner at Unionens og medlemsstatenes rominfrastruktur bidrar til vår robusthet og tilbyr viktige tjenester som erstatter eller utfyller bakkeinfrastrukturer for telekommunikasjon. Det nevnte dokumentet oppfordrer derfor Unionen til å arbeide med forslaget om et rombasert globalt sikkert kommunikasjonssystem i Unionen.

• 5) En av komponentene i Unionens romprogram, opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/6962, er GOVSATCOM, som har som mål å sikre langsiktig tilgang til pålitelige, sikre, skalerbare og kostnadseffektive satellittkommunikasjonstjenester for GOVSATCOM-brukere. Ifølge forordning (EU) 2021/696 skulle eksisterende kapasitet samles og deles gjennom GOVSATCOM-knutepunktet i første fase av GOVSATCOM-komponenten, fram til rundt 2025. I den forbindelse vil Kommisjonen anskaffe GOVSATCOM-kapasitet fra medlemsstater med nasjonale systemer og romkapasitet og fra kommersielle satellittkommunikasjons- eller tjenesteleverandører, samtidig som det tas hensyn til Unionens vesentlige sikkerhetsinteresser.

  I denne første fasen vil GOVSATCOM-tjenester bli innført trinnvis, i takt med at infrastrukturkapasiteten hos GOVSATCOM-knutepunktet økes. Denne metoden bygger også på premisset om at dersom det i løpet av den første fasen, etter en detaljert analyse av framtidig tilbud og etterspørsel, viser seg at dette ikke er tilstrekkelig til å dekke den økende etterspørselen, vil det være nødvendig å gå over til en andre fase og utvikle ytterligere skreddersydd rominfrastruktur eller -kapasitet gjennom samarbeid med privat sektor, for eksempel med Unionens satellittoperatører.

• 6) Den 22. mars 2017 godkjente Rådets utenriks- og sikkerhetspolitiske komité analysen av de sivil-militære brukerbehovene på høyt nivå for offentlig satellittkommunikasjon (GOVSATCOM), som ble utarbeidet av Den europeiske tjeneste for utenriksforbindelser (EEAS), og som kravene fra militære brukere identifisert av Det europeiske forsvarsbyrå i de felles stabsmålene vedtatt i 2013 og de sivile brukerbehovene samlet inn av Kommisjonen er blitt sammenstilt med. Etterfølgende analyser foretatt av Kommisjonen viste at Unionens nåværende satellittkommunikasjonstilbud, basert på kapasitet fra medlemsstater med nasjonale systemer samt privat sektor, ikke kan dekke visse nye behov i den offentlige etterspørselen, som beveger seg i retning av løsninger med høyere sikkerhet, lav latenstid og global dekning. Disse behovene bør overvåkes og evalueres regelmessig.

• 7) Nyere tekniske framskritt har gjort det mulig for kommunikasjonskonstellasjoner som går i ikke-geostasjonær bane (NGSO) å vokse fram og gradvis tilby konnektivitetstjenester med høy hastighet og lav latenstid. Det finnes derfor nå et mulighetsvindu for å kunne ivareta de stadig endrede behovene til brukere som er godkjent av offentlige myndigheter, ved å utvikle og bygge ut ytterligere infrastruktur, ettersom det for tiden foreligger registreringer hos Den internasjonale teleunion for de frekvensene som er nødvendige for å levere de nødvendige tjenestene, i Unionen. Dersom registreringene for disse frekvensene ikke blir brukt, vil de bli foreldet og bli tildelt andre aktører. Ettersom frekvenser og satellittposisjoner utgjør en stadig knappere ressurs, bør Kommisjonen gjennom en åpen og gjennomsiktig prosess med medlemsstatene gripe denne muligheten til å inngå særskilte lisensavtaler med medlemsstatene som registrerer frekvensene, om levering av offentlige tjenester basert på offentlig infrastruktur. Privat sektor har ansvar for å innhente rettighetene til registreringer for frekvensene som kreves for å levere kommersielle tjenester.

• 8) Det er økende etterspørsel fra Unionens offentlige aktører etter sikre og pålitelige rombaserte satellittkommunikasjonstjenester, særlig fordi dette er den best egnede løsningen når det ikke finnes bakkebaserte kommunikasjonssystemer eller når disse er ute av funksjon eller upålitelige. Rimelig og kostnadseffektiv tilgang til satellittkommunikasjon er også uunnværlig i områder der det ikke finnes bakkenett, deriblant over åpent hav, i luftrommet, i avsidesliggende områder og der bakkenett er utsatt for alvorlige avbrudd eller ikke er til å stole på i krisesituasjoner. Satellittkommunikasjon kan øke den samlede robustheten til kommunikasjonsnettverk, for eksempel ved å tilby et alternativ i tilfelle av fysiske angrep eller cyberangrep på lokal bakkebasert infrastruktur, ulykker, naturkatastrofer eller menneskeskapte katastrofer.

• 9) Unionen bør sikre at det finnes robuste, globale, sikre, beskyttede, uavbrutte, garanterte og fleksible satellittkommunikasjonsløsninger for skiftende offentlige behov og krav, som bygger på et teknologisk og industrielt grunnlag i Unionen, for å øke robustheten i medlemsstatenes og Unionens institusjoners virksomhet.

• 10) Det er derfor viktig å opprette et nytt program, nærmere bestemt Unionens program for sikker konnektivitet («programmet»), for å sørge for en satellittbasert multiorbital (flerbanlig) kommunikasjonsinfrastruktur i Unionen for offentlig bruk, samtidig som eksisterende og framtidig nasjonal og europeisk kapasitet integreres og utfylles innenfor rammen av GOVSATCOM-komponenten, og initiativet for en europeisk kvantekommunikasjonsinfrastruktur (EuroQCI) videreutvikles og gradvis integreres i systemet for sikker konnektivitet.

• 11) Programmet bør dekke de nye offentlige behovene for løsninger med høyere sikkerhet, lav latenstid og global dekning. Det bør sikre levering og langsiktig tilgjengelighet av verdensomspennende uavbrutt tilgang til sikre, autonome, pålitelige og kostnadseffektive offentlige satellittkommunikasjonstjenester som støtter robustheten til og beskyttelse av kritisk infrastruktur, situasjonsbevissthet, eksterne tiltak og krisehåndtering samt anvendelser som er kritiske for Unionens og medlemsstatenes økonomi, sikkerhet og forsvar, gjennom en dedikert offentlig infrastruktur som integrerer og utfyller kapasiteten til GOVSATCOM. Videre bør programmet prioritere levering av offentlige tjenester og gjøre det mulig for den europeiske private sektoren å levere kommersielle tjenester gjennom en kommersiell infrastruktur, idet det tas hensyn til en markedsundersøkelse som omfatter høring av brukere som er godkjent av offentlige myndigheter.

• 12) Europaparlaments- og rådsbeslutning (EU) 2022/24813 fastsetter en rekke mål for å fremme utviklingen av robuste, sikre, effektive og bærekraftige digitale infrastrukturer i Unionen, herunder et digitalt mål for Kommisjonen og medlemsstatene om å oppnå gigabitkonnektivitet for alle innen 2030. Programmet bør muliggjøre konnektivitet i hele Unionen og verden over for borgere og næringsliv, herunder, men ikke begrenset til, tilgang til rimelig høyhastighetsbredbånd som kan bidra til å fjerne dødsoner for kommunikasjon og styrke samhørigheten i hele Unionen, også i de mest fjerntliggende regionene, i grisgrendte, perifere, avsidesliggende og isolerte områder og på øyer. Satellittjenestene kan per dags dato ikke erstatte ytelsen til bakkebaserte nett, men de kan bygge bro over den digitale kløften og til og med, der det er relevant, bidra til de generelle målene i europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2018/19724.

• 13) Programmet bør derfor omfatte definisjon, utforming, utvikling, validering og tilknyttede utbyggingsaktiviteter for bygging av den innledende rom- og bakkeinfrastrukturen som er nødvendig for å levere de første offentlige tjenestene. Programmet bør deretter innebære gradvis utbyggingsaktivitet som tar sikte på å ferdigstille både rom- og bakkeinfrastrukturen som kreves for å levere avanserte offentlige tjenester som per dags dato ikke er tilgjengelige, og som går utover det eksisterende nivået for europeiske satellittkommunikasjonstjenester. Videre bør programmet fremme utviklingen av brukerterminaler som er i stand til å utnytte de avanserte kommunikasjonstjenestene. Utnyttelsesaktivitetene bør starte så snart som mulig med sikte på å levere de første offentlige tjenestene innen 2024, slik at behovene til brukere som er godkjent av offentlige myndigheter, blir dekket så snart som mulig. Programmet bør deretter omfatte aktiviteter som tar sikte på å ferdigstille både rom- og bakkeinfrastrukturen som kreves for full driftskapasitet innen 2027. Levering av offentlige tjenester, drift, vedlikehold og kontinuerlig forbedring av rom- og bakkeinfrastrukturen, når den er utbygd, samt utvikling av framtidige generasjoner av offentlige tjenester, bør være en del av utnyttelsesaktivitetene.

• 14) I juni 2019 undertegnet medlemsstatene erklæringen om den europeiske kvantekommunikasjonsinfrastrukturen (EuroQCI) («erklæringen»), der de ble enige om å samarbeide med Kommisjonen og med støtte fra ESA for å utvikle en kvantekommunikasjonsinfrastruktur som dekker hele Unionen. I samsvar med erklæringen tar EuroQCI sikte på å bygge ut en sertifisert, sikker og ubrutt kvantekommunikasjonsinfrastruktur som gjør det mulig å overføre og lagre informasjon og data og knytte sammen kritiske offentlige kommunikasjonsressurser i hele Unionen. Programmet vil bidra til å nå målene i erklæringen ved å utvikle en rom- og bakkeinfrastruktur for EuroQCI som er integrert i programmets offentlige infrastruktur, samt ved å utvikle og bygge ut bakkenettet i EuroQCI-infrastrukturen, som vil være eid av medlemsstatene. EuroQCI-infrastrukturen i rommet, på bakken og i bakkenett bør utvikles innenfor programmet i to hovedfaser; en foreløpig valideringsfase som kan innebære utvikling og validering av flere ulike teknologier og kommunikasjonsprotokoller, og en full utbyggingsfase som omfatter hensiktsmessige løsninger for konnektivitet mellom satellitter og dataoverføring mellom satellitter og bakken og videre i bakkenettet.

• 15) En av hovedfunksjonene til EuroQCI vil være å muliggjøre kvantedistribusjon av kryptonøkler (QKD). Så langt er QKD-teknologi og -produkter ikke tilstrekkelig modne til at de kan brukes til vern av graderte EU-opplysninger (EUCI). De viktigste problemene knyttet til QKD-sikkerhet, som standardisering av QKD-protokoller, sidekanalanalyse og evalueringsmetodikk, må fortsatt løses. Programmet bør derfor støtte EuroQCI og gjøre det mulig å inkludere godkjente kryptografiske produkter i infrastrukturen når slike er tilgjengelige.

• 16) For å verne EUCI på en tilfredsstillende sikker måte bør de primære løsningene for å motvirke trusler knyttet til kvantedatabehandling være en kombinasjon av konvensjonelle løsninger, postkvantekryptografi og muligens QKD i hybride tilnærminger. Programmet bør derfor bruke slike tilnærminger for å sikre både toppmoderne kryptografi og nøkkeldistribusjon.

• 17) For å utvide Unionens satellittkommunikasjonskapasitet bør programinfrastrukturen baseres på, integrere og supplere infrastrukturen som er utviklet med henblikk på GOVSATCOM-komponenten. Programmets bakkeinfrastruktur bør særlig baseres på GOVSATCOM-knutepunktene, som gradvis skaleres opp på grunnlag av brukernes behov gjennom andre aktiva i bakkesegmentet, herunder aktiva i de medlemsstatene som er villige til å bidra ytterligere, på grunnlag av operasjonelle krav og sikkerhetskrav.

• 18) Programmet bør forbedre sikker konnektivitet over geografiske områder av strategisk interesse, for eksempel Afrika og Arktis samt Østersjøområdet, Svartehavsområdet, Middelhavsområdet og Atlanterhavet. Tjenestene som tilbys under programmet, bør også bidra til geopolitisk robusthet ved å tilby ytterligere konnektivitet i tråd med politiske mål i disse områdene og med fellesmeldingen fra Kommisjonen og Unionens høyrepresentant for utenrikssaker og sikkerhetspolitikk av 1. desember 2021 med tittelen «The Global Gateway».

• 19) Uten at det berører kommunikasjonstjenestene, kan satellitter bygd for programmets formål utstyres med delsystemer, inkludert nyttelaster, som kan gjøre det mulig å øke kapasiteten og tjenestene til komponentene i Unionens romprogram, slik at utvikling av ytterligere tjenester som ikke er kommunikasjonstjenester, derved kan besluttes av programkomiteen i den relevante konfigurasjonen, i samsvar med forordning (EU) 2021/696, og gjennomføres på vilkårene som er fastsatt i denne forordningen. Dersom fordelen for komponentene i Unionens romprogram er behørig fastslått, idet det tas hensyn til brukernes behov og budsjettbegrensninger, kan disse delsystemene utvikles for å tilby alternative posisjonerings-, navigasjons- og tidsbestemmelsestjenester som supplerer Galileo, for å sikre kringkasting av EGNOS-meldinger (European Geostationary Navigation Overlay Service) med lavere latenstid, for å stille rombaserte sensorer til rådighet for overvåking av verdensrommet og for å støtte styrkingen av gjeldende Copernicus-kapasitet, særlig for beredskapstjenester og sivile sikkerhetstjenester. Videre kan disse delsystemene levere tjenester som ikke er kommunikasjonstjenester, til medlemsstatene, forutsatt at dette ikke påvirker programmets sikkerhet og budsjett.

• 20) Med tanke på hvor viktig den offentlige infrastrukturen på bakken er for programmet, og dens innvirkning på sikkerheten, bør plasseringen av slik infrastruktur fastsettes av Kommisjonen, i tråd med de generelle sikkerhetskravene og etter en åpen og gjennomsiktig prosess, med sikte på å sikre en balansert fordeling mellom medlemsstatene. Utbyggingen av programmets offentlige infrastruktur på bakken, som også integrerer infrastrukturen som er utviklet under GOVSATCOM-komponenten, kan omfatte Den europeiske unions byrå for romprogrammet («byrået») eller, når det er hensiktsmessig og innenfor dets kompetanseområde, ESA.

• 21) Det er av avgjørende betydning for Unionens og medlemsstatenes sikkerhet og for å sikre de offentlige tjenestenes sikkerhet og integritet at programmets romaktiva skytes opp fra Unionens territorium. I behørig begrunnede unntakstilfeller bør det være mulig å gjennomføre slike oppskytinger fra et tredjelands territorium. I tillegg til tunge og mellomstore bæreraketter kan små bæreraketter og mikro-bæreraketter gi ekstra fleksibilitet for å muliggjøre en rask utplassering av romaktivaene.

• 22) Det er viktig at Unionen eier alle materielle og immaterielle aktiva knyttet til offentlig infrastruktur som er utviklet under programmet, bortsett fra bakkenettet i EuroQCI-infrastrukturen, samtidig som overholdelse av Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter, herunder artikkel 17, sikres. Det at Unionen eier de nevnte aktivaene, bør ikke påvirke dens mulighet til, i samsvar med denne forordningen og der det anses som hensiktsmessig i det enkelte tilfellet, å gjøre disse aktivaene tilgjengelige for tredjeparter eller avhende dem.

• 23) Initiativer på unionsnivå, som initiativet for sikker konnektivitet, formes av bred deltakelse fra nyskapende små og mellomstore bedrifter (SMB-er), oppstartsforetak og store bedrifter opp- og nedstrøms i romsektoren i hele Unionen. I de senere årene har enkelte romaktører utfordret romsektoren, særlig oppstartsforetak og små og mellomstore bedrifter som har utviklet nyskapende, markedsdrevne romteknologier og -anvendelser, noen ganger med annerledes forretningsmodeller. For å sikre konkurranseevnen til Unionens romøkosystem bør programmet maksimere bruken av nyskapende og disruptiv teknologi og av nye forretningsmodeller utviklet av det europeiske romøkosystemet, herunder New Space, særlig av små og mellomstore bedrifter, selskaper med middels markedsverdi og oppstartsforetak som utvikler nye markedsdrevne romteknologier og -anvendelser, og samtidig omfatte hele romverdikjeden inkludert oppstrøms- og nedstrømssegmentene.

• 24) Det er viktig å oppmuntre privat sektor til investeringer gjennom hensiktsmessige anskaffelser og aggregering av tjenestekontrakter, slik at usikkerheten reduseres og offentlig sektors tjenestebehov blir synliggjort og forutsigbart på lang sikt. For å sikre den framtidige konkurranseevnen til den europeiske romindustrien bør programmet også bidra til utviklingen av avansert kompetanse på romrelaterte områder og støtte utdannings- og opplæringsvirksomhet samt fremme like muligheter, likestilling mellom kjønnene og styrking av kvinners status, for å kunne utnytte det fulle potensialet til unionsborgerne på dette området.

• 25) I tråd med målene fastsatt i kommisjonsmeldingen av 11. desember 2019 med tittelen «The European Green Deal» bør programmet i størst mulig grad begrense sin miljøpåvirkning. Selv om romaktivaene ikke selv avgir klimagasser mens de er i bruk, har produksjonen av dem og tilknyttede anlegg på bakken en miljøpåvirkning. Det bør treffes tiltak for å begrense denne påvirkningen. For dette formålet bør anskaffelsene omhandlet i programmet omfatte prinsipper om og tiltak for bærekraft, for eksempel tiltak for å minimere og kompensere for utslippene av klimagasser som oppstår ved utvikling, produksjon og utbygging av infrastrukturen, og tiltak for å hindre lysforurensning, for eksempel påvirkning på astronomiske observasjoner på bakken.

• 26) Ettersom antallet romfartøyer og mengden romsøppel i bane øker, bør den nye europeiske konstellasjonen også oppfylle kriterier for bærekraft i rommet og være et eksempel på god praksis innen romtrafikkstyring og overvåking og sporing i rommet (SST), for å redusere mengden romsøppel som produseres, hindre ødeleggelse eller kollisjoner i bane rundt jorden og sørge for hensiktsmessige tiltak for utrangerte romfartøyer. Ettersom berettigede bekymringer når det gjelder vern av rommiljøet blir drøftet i internasjonale fora, for eksempel i De forente nasjoners komité for fredelig utnyttelse av verdensrommet, er det av største betydning at Unionen viser lederskap når det gjelder bærekraft i rommet. Kontraktene som inngås under programmet, bør sikre at teknologien som brukes, muliggjør høyest mulig standarder når det gjelder bærekraft samt energi- og ressurseffektivitet.

• 27) De operasjonelle kravene til offentlige tjenester bør bygge på en vurdering av behovene til brukere som er godkjent av offentlige myndigheter, samtidig som det tas hensyn til mulighetene i dagens markedstilbud. Ved vurderingen av disse kravene bør dagens markedskapasitet utnyttes i størst mulig grad. Tjenesteporteføljen for offentlige tjenester bør utvikles utfra disse operasjonelle kravene, i kombinasjon med de generelle sikkerhetskravene og endringer i etterspørselen etter offentlige tjenester. Denne tjenesteporteføljen bør fastsette referanserammen for de offentlige tjenestene. Den bør også identifisere de tjenestekategoriene som utfyller tjenesteporteføljen til GOVSATCOM-tjenestene som er etablert innenfor rammen av forordning (EU) 2021/696. Kommisjonen bør sikre konsekvens og sammenheng i de operasjonelle kravene og sikkerhetskravene mellom GOVSATCOM-komponenten og programmet. For å sikre best mulig samsvar mellom etterspørselen etter og tilbudet av tjenester bør tjenesteporteføljen for offentlige tjenester identifiseres i 2023, og den bør kunne oppdateres jevnlig etter samråd med medlemsstatene på grunnlag av disse operasjonelle kravene og sikkerhetskravene.

• 28) Satellittkommunikasjon er en knapp ressurs som begrenses av satellittkapasitet, frekvenser og geografisk dekningsområde. For at programmet skal være kostnadseffektivt og kunne utnytte stordriftsfordeler, bør det derfor optimalisere samsvaret mellom tilbudet av og etterspørselen etter offentlige tjenester og unngå overkapasitet. Ettersom både etterspørselen og det potensielle tilbudet endrer seg over tid, bør Kommisjonen overvåke behovet for å justere porteføljen for offentlige tjenester når dette framstår nødvendig.

• 29) Medlemsstatene, Rådet, Kommisjonen og EEAS samt Unionens byråer og organer bør kunne bli programdeltakere, i den grad de velger å godkjenne brukere av offentlige tjenester eller stille kapasitet, lokaler eller anlegg til rådighet. Tatt i betraktning at det er opp til medlemsstatene å beslutte om de skal godkjenne nasjonale brukere av offentlige tjenester, bør ikke medlemsstatene være forpliktet til å bidra til programmet eller være vert for programmets infrastruktur.

• 30) Hver programdeltaker bør utpeke en vedkommende myndighet for sikker konnektivitet til å overvåke om brukere og andre nasjonale enheter som spiller en rolle i programmet, overholder de aktuelle reglene og sikkerhetsprosedyrene fastsatt i de generelle sikkerhetskravene. Programdeltakere kan tildele disse funksjonene til en eksisterende myndighet.

• 31) I denne forordningen fastsettes en finansiell ramme for hele programmets varighet, og den skal utgjøre det viktigste referansebeløpet for Europaparlamentet og Rådet under den årlige budsjettbehandlingen, som definert i nr. 18 i den tverrinstitusjonelle avtalen av 16. desember 2020 mellom Europaparlamentet, Rådet for Den europeiske union og Europakommisjonen om budsjettdisiplin, samarbeid i budsjettsaker og god økonomistyring, samt om nye egne midler, herunder et veikart for innføring av nye egne midler5.

• 32) Programmets mål er i samsvar med og utfyller målene for andre EU-programmer, særlig Horisont Europa, opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/6956 og rådsbeslutning (EU) 2021/7647, programmet for et digitalt Europa, opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/6948, instrumentet for naboskap, utviklingssamarbeid og internasjonalt samarbeid – Et globalt Europa, opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/9479, Ordningen for et sammenkoplet Europa, opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/115310, og i særdeleshet Unionens romprogram.

• 33) Horisont Europa vil sette av en egen andel av sine komponenter i klyngen for digitalisering, næringsliv og romvirksomhet til forsknings- og innovasjonsvirksomhet i forbindelse med utvikling og validering av systemet for sikker konnektivitet, herunder til de potensielle teknologiene som vil bli utviklet under romøkosystemet, innbefattet New Space. Instrumentet for naboskap, utviklingssamarbeid og internasjonalt samarbeid – Et globalt Europa (NDICI) vil sette av en egen andel av sine midler for et globalt Europa til aktiviteter knyttet til driften av systemet for sikker konnektivitet og verdensomspennende levering av tjenester som vil gjøre det mulig å tilby en rekke tjenester til internasjonale partnere. Unionens romprogram vil sette av en egen andel av GOVSATCOM-komponenten til aktiviteter knyttet til utviklingen av GOVSATCOM-knutepunktet som vil inngå i bakkeinfrastrukturen i systemet for sikker konnektivitet. Finansieringen fra disse programmene bør gjennomføres i samsvar med reglene for disse programmene.

• 34) Ettersom programmet som følge av sin natur også har implikasjoner for sikkerheten til Unionen og medlemsstatene, deler programmet også mål og prinsipper med Det europeiske forsvarsfondet, opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/69711. En del av finansieringen fra Det europeiske forsvarsfondet bør derfor benyttes til å finansiere programmets aktiviteter, særlig aktiviteter knyttet til utbygging av infrastrukturen.

• 35) For å sikre at programmet gjennomføres på en vellykket måte, er det viktig å sikre at det er tilstrekkelige ressurser tilgjengelig. Medlemsstatene bør kunne bidra med sin tekniske kompetanse, kunnskap og bistand, særlig på sikkerhetsområdet, eller, når det er hensiktsmessig og mulig, ved å gjøre data, informasjon, tjenester og infrastruktur på sitt territorium tilgjengelig for programmet. Programmet bør kunne motta ytterligere finansielle bidrag eller bidrag i form av naturalier fra tredjeparter, herunder Unionens byråer og organer, medlemsstater, tredjeland som deltar i programmet, eller internasjonale organisasjoner, i tråd med de relevante avtalene.

• 36) Europaparlaments- og rådsforordning (EU, Euratom) 2018/104612 («budsjettforordningen») gjelder for programmet. Budsjettforordningen fastsetter regler for gjennomføringen av Unionens budsjett, herunder regler for tilskudd, pristildelinger, anskaffelse, indirekte forvaltning, finansielle instrumenter, budsjettgarantier, finansiell støtte og betaling av eksterne eksperter.

• 37) I samsvar med artikkel 191 nr. 3 i budsjettforordningen skal de samme kostnadene under ingen omstendigheter finansieres to ganger over Unionens budsjett.

• 38) Kommisjonen bør ved behov kunne søke nødvendig teknisk bistand hos visse eksterne parter, forutsatt at Unionens sikkerhetsinteresser ivaretas. Andre enheter som deltar i den offentlige styringen av programmet, bør også kunne benytte samme tekniske bistand ved utførelse av oppgaver som er overlatt til dem i henhold til denne forordningen.

• 39) Offentlige kontrakter som inngås innenfor rammen av programmet for aktiviteter som programmet finansierer, skal være i samsvar med Unionens regler. I den forbindelse bør Unionen også være ansvarlig for å definere hvilke mål som skal forfølges med hensyn til offentlige anskaffelser.

• 40) Programmet bygger på kompleks teknologi som hele tiden er i forandring. Bruken av slik teknologi medfører usikkerhet og risiko for offentlige kontrakter som inngås innenfor rammen av programmet, i den grad disse kontraktene innebærer langsiktige forpliktelser når det gjelder utstyr eller tjenester. Det kreves derfor særskilte tiltak for offentlige kontrakter i tillegg til reglene fastsatt i budsjettforordningen. Det bør dermed være mulig å pålegge et minstenivå av underleveranser. Når det gjelder sistnevnte, bør oppstartsforetak og små og mellomstore bedrifter prioriteres der dette er mulig, særlig for å gjøre det mulig for dem å delta på tvers av landegrensene.

• 41) For at programmets mål skal nås, er det viktig å kunne ha tilgang når det er hensiktsmessig, til kapasitet som tilbys av offentlige og private foretak i Unionen som er aktive i romsektoren, samt å kunne arbeide på internasjonalt plan med tredjeland og internasjonale organisasjoner. Derfor er det nødvendig å gjøre det mulig å bruke alle relevante virkemidler og forvaltningsmetoder fastsatt i traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV) og budsjettforordningen og felles prosedyrer for anskaffelser.

• 42) Offentlig-privat samarbeid er den mest hensiktsmessige ordningen for å sikre at programmets mål kan nås. Dette bør gjøre det mulig å bygge videre på det eksisterende teknologiske og industrielle grunnlaget for satellittkommunikasjon i Unionen, herunder private aktiva, og levere robuste og innovative offentlige tjenester samt gjøre det mulig for private partnere å supplere programmets infrastruktur med ytterligere kapasitet til å tilby kommersielle tjenester på markedsvilkår gjennom ytterligere egne investeringer. En slik ordning bør videre optimalisere utbyggings- og driftskostnadene ved å dele utviklings- og utbyggingskostnadene for komponenter som er felles for både offentlig og kommersiell infrastruktur, samt driftskostnadene, gjennom å tillate en høy grad av gjensidig utnyttelse av kapasitet. Ordningen bør også stimulere til innovasjon i det europeiske romøkosystemet, herunder New Space, ved å gjøre det mulig å dele risiko ved forskning og utvikling mellom offentlige og private partnere.

• 43) I forbindelse med gjennomføringen av programmet bør konsesjonskontrakter samt kontrakter for varekjøp, tjenester eller arbeider og blandede kontrakter følge sentrale prinsipper. Slike kontrakter bør fastsette en klar fordeling av oppgaver og ansvar mellom offentlige og private partnere, herunder en klar fordeling av risiko mellom dem, for å sikre at oppdragstakerne påtar seg ansvaret for konsekvensene av eventuelle mangler de er ansvarlige for. Kontraktene bør sikre at oppdragstakerne ikke mottar overkompensasjon for levering av offentlige tjenester, gjøre det mulig for privat sektor å leverekommersielle tjenester og sikre en hensiktsmessig prioritering av behovene til brukere som er godkjent av offentlige myndigheter. Kontraktene bør sikre at levering av tjenester basert på kommersiell infrastruktur ivaretar Unionens vesentlige interesser og programmets generelle og spesifikke mål. Det er derfor viktig at det er truffet tiltak for å sikre at disse vesentlige interessene og målene ivaretas. Kommisjonen bør særlig kunne treffe nødvendige tiltak for å sikre kontinuitet i tjenestene dersom oppdragstakeren ikke er i stand til å oppfylle forpliktelsene sine.

  Kontraktene bør omfatte tilstrekkelige garantier for blant annet å hindre interessekonflikter og potensiell konkurransevridning som følge av levering av kommersielle tjenester, urettmessig diskriminering eller andre skjulte indirekte fordeler. Slike garantier kan omfatte regnskapsmessig skille mellom offentlige og kommersielle tjenester, herunder opprettelse av en enhet som er strukturelt og juridisk adskilt fra den vertikalt integrerte operatøren for levering av offentlige tjenester, samt åpen, rettferdig, rimelig og ikke-diskriminerende tilgang til infrastruktur som er nødvendig for levering av kommersielle tjenester. Kommersielle tjenester bør derfor være tilgjengelige for eksisterende leverandører av tjenester i bakkenettet på gjennomsiktige og ikke-diskriminerende vilkår. Kontraktene bør fremme deltakelse fra oppstartsforetak og små og mellomstore bedrifter langs hele verdikjeden og på tvers av medlemsstatene.

• 44) Et viktig mål for programmet er å ivareta Unionens og medlemsstatenes sikkerhet og styrke robustheten på tvers av nøkkelteknologier og verdikjeder, samtidig som man bevarer en åpen økonomi. I særlige tilfeller krever dette målet at det fastsettes vilkår for støtteberettigelse og deltakelse, for å sikre vern av integriteten, sikkerheten og robustheten i de operative systemene i Unionen. Dette bør ikke underminere behovet for konkurransedyktighet og kostnadseffektivitet.

• 45) I samsvar med budsjettforordningen, europaparlaments- og rådsforordning (EU, Euratom) nr. 883/201313 og rådsforordning (EF, Euratom) nr. 2988/9514, (Euratom, EF) nr. 2185/9615 og (EU) 2017/193916 skal Unionens økonomiske interesser beskyttes ved forholdsmessige tiltak, blant annet tiltak knyttet til forebygging, avdekking, oppretting og etterforskning av uregelmessigheter, herunder bedrageri, til inndrivelse av tapte, feilutbetalte eller uriktig brukte midler og, dersom det er relevant, til ilegging av administrative sanksjoner. Særlig har Det europeiske kontoret for bedrageribekjempelse (OLAF), i samsvar med forordning (Euratom, EF) nr. 2185/96 og forordning (EU, Euratom) nr. 883/2013, myndighet til å utføre administrative undersøkelser, inkludert kontroller og inspeksjoner på stedet, med sikte på å fastslå om det har forekommet bedrageri, korrupsjon eller annen ulovlig virksomhet som påvirker Unionens økonomiske interesser.

  Den europeiske påtalemyndigheten (EPPO) har i samsvar med forordning (EU) 2017/1939 myndighet til å etterforske og rettsforfølge straffbare forhold som påvirker Unionens økonomiske interesser, som fastsatt i europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2017/137117.

  I samsvar med budsjettforordningen skal enhver person eller enhet som mottar unionsmidler, samarbeide fullt ut om å beskytte Unionens økonomiske interesser, gi Kommisjonen, OLAF og Revisjonsretten, og EPPO for medlemsstater som deltar i styrket samarbeid, jf. forordning (EU) 2017/1939, de rettighetene og den tilgangen som er nødvendig, og sikre at eventuelle tredjeparter som deltar i forvaltningen av unionsmidler, gir tilsvarende rettigheter.

• 46) For å sikre beskyttelsen av Unionens økonomiske interesser er det nødvendig å kreve at tredjeland skal gi den ansvarlige anvisningsberettigede, OLAF og Revisjonsretten de rettighetene og den tilgangen de trenger for å kunne utøve sin respektive myndighet fullt ut.

• 47) For å optimere programmets effektivitet og virkning bør det treffes tiltak for å fremme bruk og utvikling av åpne standarder, teknologi med åpen kildekode og interoperabilitet i arkitekturen for systemet for sikker konnektivitet. En mer åpen utforming av dette systemet kan muliggjøre bedre synergier med andre deler av Unionens romprogram eller nasjonale tjenester og anvendelser, optimalisere kostnadene ved å unngå overlapping i utviklingen av den samme teknologien, forbedre påliteligheten, fremme innovasjon og høste fordelene av bred konkurranse.

• 48) God offentlig styring av programmet krever en klar ansvars- og oppgavefordeling mellom de forskjellige involverte aktørene for å unngå unødvendig overlapping og redusere kostnadsoverskridelser og forsinkelser. Alle aktører som medvirker i styringen, bør på sitt kompetanseområde og i samsvar med sine ansvarsområder bidra til at målene for programmet nås.

• 49) Medlemsstatene har lenge vært aktive innen romfart. De har systemer, infrastruktur, nasjonale byråer og organer på dette området. De er derfor i stand til å gi et viktig bidrag i programmet, særlig når det gjelder gjennomføringen. De kan samarbeide med Unionen for å fremme programmets tjenester og anvendelser og sikre sammenheng mellom de relevante nasjonale tiltakene og programmet. Kommisjonen kan eventuelt mobilisere midlene som medlemsstatene har til rådighet, dra nytte av deres bistand og, på gjensidig avtalte vilkår, overlate oppgaver til medlemsstatene i forbindelse med gjennomføringen av programmet. Når det er relevant, bør medlemsstatene ha som mål å sikre sammenheng og komplementaritet mellom sine gjenoppbyggings- og robusthetsplaner og programmet. Medlemsstatene bør dessuten treffe alle nødvendige tiltak for å sikre beskyttelse av bakkeinfrastrukturen som befinner seg på deres territorier. I tillegg bør medlemsstatene kunne sikre at frekvensene som er nødvendige for programmet, er tilgjengelige og beskyttet på tilstrekkelig nivå slik at anvendelser kan utvikles og gjennomføres fullt ut basert på de tjenestene som tilbys, i samsvar med europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 243/2012/EU18. Frekvensene som gjøres tilgjengelige for programmet, bør ikke ha noen økonomisk innvirkning på programmet.

• 50) I samsvar med artikkel 17 i traktaten om Den europeiske union (TEU) og som ansvarlig for å fremme Unionens allmenne interesser påhviler det Kommisjonen å gjennomføre programmet, ta det overordnede ansvaret og fremme bruken av det. For å sikre best mulig utnyttelse av ressurser og kompetanse hos de ulike berørte partene bør Kommisjonen i begrunnede tilfeller kunne overlate visse oppgaver til andre enheter. Kommisjonen bør fastsette de viktigste tekniske og operasjonelle kravene som er nødvendige for å utvikle systemer og tjenester. Den bør gjøre dette etter å ha rådspurt medlemsstatenes eksperter, brukere og andre relevante offentlige eller private berørte parter. Avslutningsvis fører Unionens myndighetsutøvelse ikke til at medlemsstatene hindres i å utøve sin respektive myndighet, jf. TEUV artikkel 4 nr. 3. For å utnytte unionsmidlene på en god måte er det imidlertid hensiktsmessig at Kommisjonen så langt det er mulig, sikrer sammenheng mellom aktivitetene som utføres i forbindelse med programmet, og aktivitetene i medlemsstatene, uten at det oppstår unødvendig dobbeltarbeid.

• 51) Artikkel 154 i budsjettforordningen fastsetter at Kommisjonen på grunnlag av resultatene av en forhåndsvurdering skal kunne ha tillit til systemene og prosedyrene som brukes av de personene eller enhetene som har fått i oppgave å forvalte unionsmidler. Særlige tilpasninger til disse systemene og prosedyrene (tilsynstiltak) samt ordninger for de eksisterende kontraktene bør om nødvendig defineres i den tilsvarende bidragsavtalen.

• 52) Med tanke på programmets verdensomspennende dekning har det en sterk internasjonal dimensjon. Internasjonale partnere og deres regjeringer og borgere vil være mottakere av programmets utvalg av tjenester med fordeler for Unionens og medlemsstatenes internasjonale samarbeid med disse partnerne. Når det gjelder spørsmål knyttet til programmet, kan Kommisjonen innenfor sitt ansvarsområde og på Unionens vegne samordne aktivitetene på den internasjonale arena.

• 53) På grunnlag av ekspertisen som er utviklet de siste årene innen forvaltning, drift og levering av tjenester knyttet til Galileo- og EGNOS-komponentene i Unionens romprogram, er byrået det mest hensiktsmessige organet for å gjennomføre oppgaver, under Kommisjonens tilsyn, knyttet til driften av den offentlige infrastrukturen og levering av offentlige tjenester. Det bør derfor utvikle ytterligere relevant kapasitet for dette formålet. Byrået bør deretter få i oppgave å levere offentlige tjenester, og det bør kunne overlates hele eller deler av den operative forvaltningen av den offentlige infrastrukturen.

• 54) Når det gjelder sikkerhet, bør byrået i kraft av sin erfaring på dette området være ansvarlig, gjennom sitt sikkerhetsakkrediteringsstyre, for å sørge for sikkerhetsakkreditering av de offentlige tjenestene og den offentlige infrastrukturen. Videre bør byrået, med forbehold for byråets operative beredskap, særlig når det gjelder tilstrekkelige menneskelige ressurser, utføre oppgavene Kommisjonen har overlatt til det. Byrået bør, der det er mulig, utnytte sin ekspertise, for eksempel i forbindelse med aktivitetene i det europeiske globale satellittnavigasjonssystemet (EGNSS). Når oppgaver overlates til byrået, bør det stilles tilstrekkelige menneskelige, administrative og økonomiske ressurser til rådighet, slik at byrået fullt ut kan utføre sine oppgaver og oppdrag.

• 55) For å sikre driften av den offentlige infrastrukturen og legge til rette for levering av de offentlige tjenestene, bør byrået ved hjelp av bidragsavtaler kunne overlate bestemte aktiviteter til andre enheter, innenfor deres respektive ansvarsområder, på vilkårene for indirekte forvaltning som gjelder for Kommisjonen, som fastsatt i budsjettforordningen.

• 56) ESA er en internasjonal organisasjon med omfattende ekspertise på romområdet, herunder innen satellittkommunikasjon, og er derfor en viktig partner i gjennomføringen av de ulike sidene ved Unionens rompolitikk. I denne forbindelse bør ESA kunne yte ekspertise til Kommisjonen, deriblant for å utarbeide spesifikasjoner og gjennomføre de tekniske sidene av programmet. For dette formålet bør ESA få i oppgave å føre tilsyn med programmets utviklings- og valideringsaktiviteter og støtte evalueringen av kontraktene som inngås i forbindelse med gjennomføringen av programmet.

• 57) På grunn av betydningen romrelatert virksomhet har for Unionens økonomi og unionsborgernes liv, bør det å oppnå og opprettholde en høy grad av sikkerhet prioriteres høyt i programmet, særlig for å verne Unionens og medlemsstatenes interesser, også med hensyn til graderte og sensitive ikke-graderte opplysninger.

• 58) Ettersom EEAS innehar særlig ekspertise og jevnlig har kontakt med myndighetene i tredjeland og internasjonale organisasjoner, bør EEAS kunne bistå Kommisjonen i utførelsen av visse oppgaver knyttet til programmets sikkerhet når det gjelder forbindelser utad, i samsvar med rådsbeslutning 2010/427/EU19.

• 59) Uten at det berører medlemsstatenes eneansvar for nasjonal sikkerhet, som fastsatt i artikkel 4 nr. 2 i TEU, og medlemsstatenes rett til å beskytte sine vesentlige sikkerhetsinteresser i samsvar med artikkel 346 i TEUV, bør det etableres egen sikkerhetsstyring for å sikre smidig gjennomføring av programmet. Denne sikkerhetsstyringen bør bygge på tre hovedprinsipper. For det første er det av avgjørende betydning at det i så stor grad som mulig tas hensyn til medlemsstatenes omfattende og unike erfaring i sikkerhetsspørsmål. For det andre bør operative funksjoner skilles fra sikkerhetsakkrediteringsfunksjoner, for å hindre interessekonflikter og eventuelle mangler i forbindelse med anvendelsen av sikkerhetsregler. For det tredje er enheten med ansvar for å forvalte hele eller deler av programmets infrastruktur også best egnet til å forvalte sikkerheten i de oppgavene som er overlatt til den. Programmets sikkerhet vil bygge på erfaringen fra gjennomføringen av unionens romprogram gjennom de siste årene. God sikkerhetsstyring krever også at rollene er fordelt hensiktsmessig mellom de forskjellige aktørene. Ettersom den er ansvarlig for programmet, bør Kommisjonen, uten at det berører medlemsstatenes prerogativer når det gjelder nasjonal sikkerhet, sammen med medlemsstatene fastsette de generelle sikkerhetskravene som skal gjelde for programmet. Særlig når det gjelder graderte opplysninger, bør programmets sikkerhetsstyring gjenspeile Rådets og medlemsstatenes respektive roller og ansvarsområder i forbindelse med evaluering og godkjenning av kryptografiske produkter for å verne EUCI.

• 60) Cybersikkerheten og den fysiske sikkerheten til programmets infrastruktur, både på bakken og i rommet, samt dens fysiske redundans, er nøkkelen til å sikre kontinuiteten i tjenesten og driften av systemet. Ved fastsettelsen av generelle sikkerhetskrav bør det derfor tas behørig hensyn til behovet for å beskytte systemet og dets tjenester mot cyberangrep og trusler mot satellitter, deriblant ved å ta i bruk ny teknologi samt ved å støtte responsen på og gjenopprettingen etter slike cyberangrep.

• 61) Dersom det er hensiktsmessig på bakgrunn av risiko- og trusselanalysen, bør Kommisjonen fastsette en struktur for sikkerhetsovervåking. Denne strukturen for sikkerhetsovervåking bør være enheten som følger de instruksene som er utarbeidet innenfor virkeområdet for rådsbeslutning (FUSP) 2021/69820.

• 62) Uten at det berører medlemsstatenes prerogativer når det gjelder nasjonal sikkerhet, bør Kommisjonen og høyrepresentanten innenfor sine respektive ansvarsområder sørge for programmets sikkerhet i samsvar med denne forordningen og, dersom det er relevant, beslutning (FUSP) 2021/698.

• 63) De offentlige tjenestene som leveres av programmet, vil bli brukt av Unionens offentlige aktører innen sikkerhet, forsvar og sikkerhetskritiske oppdrag og operasjoner samt beskyttelse av kritisk infrastruktur. Derfor bør slike tjenester og infrastruktur være gjenstand for sikkerhetsakkreditering.

• 64) Det er absolutt nødvendig at sikkerhetsakkrediteringsvirksomheten utøves på bakgrunn av Unionens og medlemsstatenes felles ansvar for sikkerheten, ved å forsøke å oppnå enighet og involvere alle parter som berøres av sikkerheten, og at det innføres en prosedyre for permanent risikoovervåking. Det er også nødvendig at den tekniske siden av sikkerhetsakkrediteringsvirksomheten utføres av fagfolk som er behørig kvalifisert for akkreditering av komplekse systemer, og som har sikkerhetsklarering på et tilstrekkelig nivå.

• 65) I henhold til artikkel 17 i TEU har Kommisjonen ansvaret for forvaltningen av programmer som, i samsvar med reglene fastsatt i budsjettforordningen, kan videredelegeres til tredjeparter gjennom indirekte forvaltning. I den forbindelse er det nødvendig at Kommisjonen sikrer at de oppgavene tredjeparter utfører for å gjennomføre programmet gjennom indirekte forvaltning, ikke undergraver programmets sikkerhet, særlig når det gjelder kontroll med graderte opplysninger. Det bør derfor presiseres at dersom Kommisjonen overlater til ESA å utføre oppgaver under programmet, må de tilsvarende bidragsavtalene sikre at graderte opplysninger som genereres av ESA, anses som EUCI i samsvar med rådsbeslutning 2013/488/EU21 og kommisjonsbeslutning (EU, Euratom) 2015/44422 og utarbeides under Kommisjonens myndighet.

• 66) Programmets offentlige tjenester kan brukes av aktører i Unionen og medlemsstatene i forbindelse med sikkerhetskritiske oppdrag og operasjoner. For å beskytte Unionens og medlemsstatenes vesentlige sikkerhetsinteresser er det derfor behov for tiltak for å sikre en nødvendig grad av uavhengighet fra tredjeparter (tredjeland og enheter fra tredjeland) for alle programelementer. Slike tiltak kan omfatte rom- og bakketeknologi på komponent-, delsystem- eller systemnivå, produksjonsindustri, eiere og operatører av romsystemer og fysisk plassering av komponenter i bakkesystemet.

• 67) Medlemmer av Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) som er medlemmer av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS), tiltredende land, kandidatland og potensielle kandidatland samt landene som omfattes av den europeiske naboskapspolitikken, og andre tredjeland kan få delta i programmet utelukkende på grunnlag av en avtale som inngås i samsvar med artikkel 218 i TEUV.

• 68) I henhold til rådsbeslutning (EU) 2021/176423 er personer og enheter som er etablert i oversjøiske land eller territorier, berettiget til finansiering i samsvar med programmets regler og formål og med eventuelle ordninger som gjelder for medlemsstaten som det oversjøiske landet eller territoriet er knyttet til.

• 69) I henhold til nr. 22 og 23 i den tverrinstitusjonelle avtalen av 13. april 2016 om bedre regelverksutforming24 bør programmet evalueres på grunnlag av opplysninger som hentes inn i samsvar med bestemte krav til overvåking, samtidig som man unngår en administrativ byrde, særlig for medlemsstatene, og overregulering. Når det er hensiktsmessig, bør disse kravene omfatte målbare indikatorer som et grunnlag for å evaluere virkningene av programmet. Evalueringen av programmet bør ta hensyn til funnene i evalueringen av Unionens romprogram vedrørende GOVSATCOM-komponenten som er gjennomført innenfor rammen av forordning (EU) 2021/696.

• 70) For å sikre at indikatorene for rapportering om framdriften i programmet og dets rammeverk for overvåking og evaluering forblir tilstrekkelige, bør myndigheten til å vedta rettsakter i samsvar med artikkel 290 i TEUV delegeres til Kommisjonen når det gjelder endring av vedlegget til denne forordningen med hensyn til indikatorene, utfylling av denne forordningen med bestemmelser om etablering av et rammeverk for overvåking og evaluering og utfylling av denne forordningen ved å spesifisere egenskapene til en database over programmets romaktiva samt metoden og prosessene for å vedlikeholde og oppdatere den. Det er særlig viktig at Kommisjonen holder hensiktsmessige samråd under sitt forberedende arbeid, herunder på ekspertnivå, og at slike samråd gjennomføres i samsvar med prinsippene fastsatt i den tverrinstitusjonelle avtalen av 13. april 2016 om bedre regelverksutforming. For å sikre lik deltakelse i forberedelsen av delegerte rettsakter er det også viktig at Europaparlamentet og Rådet mottar alle dokumenter samtidig som medlemsstatenes eksperter, og at deres eksperter gis systematisk adgang til møter i Kommisjonens ekspertgrupper som omhandler forberedelsen av delegerte rettsakter.

• 71) Av hensyn til god offentlig styring og med tanke på synergiene mellom programmet og GOVSATCOM-komponenten bør programkomiteen som er nedsatt innenfor rammen av forordning (EU) 2021/696 i GOVSATCOM-konfigurasjonen, også fungere som komiteen for programmets formål. For saker som gjelder programmets sikkerhet, bør programkomiteen møtes i en særlig sikkerhetskonfigurasjon.

• 72) Ettersom god offentlig styring krever ensartet forvaltning av programmet, en raskere beslutningsprosess og lik tilgang til informasjon, kan representanter for enhetene som er overlatt oppgaver knyttet til programmet, eventuelt delta som observatører i arbeidet i programkomiteen som er nedsatt i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 182/201125. Av samme grunner vil representanter for tredjeland og internasjonale organisasjoner som har inngått en internasjonal avtale med Unionen knyttet til programmet, eventuelt kunne delta i programkomiteens arbeid, med forbehold for sikkerhetsbegrensninger og i den grad det er i samsvar med avtalevilkårene. Representanter for enheter som er overlatt oppgaver knyttet til programmet, tredjeland og internasjonale organisasjoner bør ikke ha rett til å delta i programkomiteens avstemninger. Vilkårene for deltakelse fra observatører og ad hoc-deltakere bør fastsettes i programkomiteens forretningsorden.

• 73) For å sikre ensartede vilkår for gjennomføring av denne forordningen bør Kommisjonen gis gjennomføringsmyndighet med hensyn til vedtakelse av nærmere regler for levering av offentlige tjenester, de operasjonelle kravene til offentlige tjenester, tjenesteporteføljen for offentlige tjenester, beslutningene om bidrag i forbindelse med bidragsavtalene og arbeidsprogrammene samt fastsettelse av tilleggskrav for tredjelands og internasjonale organisasjoners deltakelse i programmet. Nevnte myndighet bør utøves i samsvar med forordning (EU) nr. 182/2011.

• 74) Offentlige tjenester som er basert på offentlig infrastruktur, bør som en generell regel leveres vederlagsfritt til brukere som er godkjent av offentlige myndigheter. Disse tjenestene har imidlertid begrenset kapasitet. Dersom Kommisjonen etter en analyse konkluderer med at det er mangel på kapasitet, bør den i behørig begrunnede tilfeller der etterspørselen overstiger tilgangskapasiteten, ha mulighet til å vedta en prispolitikk som en del av disse nærmere reglene for levering av tjenester, for å sørge for samsvar mellom tilbud og etterspørsel av tjenester. For å sikre ensartede vilkår for gjennomføring av denne forordningen bør Kommisjonen gis gjennomføringsmyndighet med hensyn til å vedta en slik prispolitikk. Nevnte myndighet bør utøves i samsvar med forordning (EU) nr. 182/2011.

• 75) For å sikre ensartede vilkår for gjennomføring av denne forordningen bør Kommisjonen gis gjennomføringsmyndighet med hensyn til å vedta nødvendige tiltak for å fastsette plasseringen av sentrene som tilhører den offentlige infrastrukturen på bakken. Når slik plassering skal velges, bør Kommisjonen kunne ta hensyn til de operasjonelle kravene og sikkerhetskravene samt eksisterende infrastruktur. Nevnte myndighet bør utøves i samsvar med forordning (EU) nr. 182/2011.

• 76) For å sikre ensartede vilkår for gjennomføring av denne forordningen bør Kommisjonen gis gjennomføringsmyndighet med hensyn til å fastsette generelle sikkerhetskrav. Nevnte myndighet bør utøves i samsvar med forordning (EU) nr. 182/2011. Medlemsstatene bør kunne utøve maksimal kontroll over programmets generelle sikkerhetskrav. Når Kommisjonen vedtar gjennomføringsrettsakter om programmets sikkerhet, bør den bistås av programkomiteen, som møter i en egen sikkerhetskonfigurasjon. I lys av følsomheten i saker som gjelder sikkerhet, bør programkomiteens leder bestrebe seg på å finne løsninger som oppnår størst mulig støtte i programkomiteen. Dersom programkomiteen ikke har avgitt uttalelse, bør Kommisjonen ikke vedta gjennomføringsrettsakter som fastsetter generelle sikkerhetskrav for programmet. Når det ellers er fastsatt at programkomiteen skal involveres i sin sikkerhetskonfigurasjon, bør dette skje i samsvar med programkomiteens forretningsorden.

• 77) Programmet supplerer Unionens eksisterende romprogram ved å integrere og utvide dets mål og tiltak for å skape et sikkert og rombasert konnektivitetssystem for Unionen. Evalueringen av programmet bør ta hensyn til dette.

• 78) Ettersom målene for denne forordningen ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene og derfor på grunn av tiltakets omfang og virkninger, som går ut over det som én enkelt medlemsstat økonomisk og teknisk er i stand til, bedre kan nås på unionsplan, kan Unionen treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i artikkel 5 i TEU. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel går denne forordningen ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå disse målene.

• 79) Programmet bør opprettes for en periode på fem år slik at det får samme varighet som den flerårige finansielle rammen for årene 2021–2027, fastsatt ved rådsforordning (EU, Euratom) 2020/209326 («den flerårige finansielle rammen (MFF) 2021–2027»).

• 80) For å gjøre det mulig å starte gjennomføringen av denne forordningen så raskt som mulig med sikte på å nå dens mål bør den tre i kraft omgående.

VEDTATT DENNE FORORDNINGEN:

Kapittel I

Generelle bestemmelser

Artikkel 1

Formål

Denne forordningen oppretter Unionens program for sikker konnektivitet («programmet») for den gjenværende varigheten av den flerårige finansielle rammen 2021–2027. Den fastsetter programmets mål, budsjettet for perioden 2023–2027, former for unionsfinansiering og regler for å gi slik finansiering samt reglene for gjennomføringen av programmet, idet det tas hensyn til forordning (EU) 2021/696.

Artikkel 2

Definisjoner

I denne forordningen menes med

• 1) «romfartøy» et romfartøy som definert i artikkel 2 nr. 1 i forordning (EU) 2021/696,

• 2) «romsøppel» romsøppel som definert i artikkel 2 nr. 4 i forordning (EU) 2021/696,

• 3) «nyttelast» utstyr som et romfartøy bringer med seg for å utføre et bestemt oppdrag i rommet,

• 4) «romøkosystem» et nettverk av samvirkende foretak som opererer i verdikjeder i romsektoren, fra de minste oppstartsforetakene til de største foretakene, og som omfatter oppstrøms- og nedstrømssegmentene i rommarkedet,

• 5) «europeisk kvantekommunikasjonsinfrastruktur» eller «EuroQCI» en sammenkoblet infrastruktur i rommet, på bakken og i bakkenett som er integrert i systemet for sikker konnektivitet og gjør bruk av kvantebasert teknologi,

• 6) «GOVSATCOM-knutepunkt» et GOVSATCOM-knutepunkt som definert i artikkel 2 nr. 23 i forordning (EU) 2021/696,

• 7) «byrået» Den europeiske unions byrå for romprogrammet, opprettet ved forordning (EU) 2021/696,

• 8) «graderte EU-opplysninger» eller «EUCI» graderte EU-opplysninger eller EUCI som definert i artikkel 2 nr. 25 i forordning (EU) 2021/696,

• 9) «sensitive ikke-graderte opplysninger» sensitive ikke-graderte opplysninger som definert i artikkel 2 nr. 26 i forordning (EU) 2021/696,

• 10) «blandingsoperasjon» en blandingsoperasjon som definert i artikkel 2 nr. 27 i forordning (EU) 2021/696.

Artikkel 3

Programmets mål

• 1. Programmets generelle mål skal være

  • a) å sikre levering og langsiktig tilgjengelighet på Unionens territorium og verden over av uavbrutt tilgang til sikre, autonome, pålitelige og kostnadseffektive offentlige satellittkommunikasjonstjenester av høy kvalitet for brukere som er godkjent av offentlige myndigheter, gjennom å etablere et flerbanlig system for sikker konnektivitet under sivil kontroll og ved å støtte beskyttelse av kritisk infrastruktur, som definert i rådsdirektiv 2008/114/EF27, situasjonsbevissthet, eksterne tiltak, krisehåndtering og anvendelser som er kritiske for økonomien, miljøet, sikkerheten og forsvaret, og dermed øke robustheten og autonomien til Unionen og medlemsstatene og styrke deres teknologiske og industrielle grunnlag for satellittkommunikasjon, samtidig som man unngår å bli for avhengig av løsninger basert utenfor Unionen, særlig når det gjelder kritisk infrastruktur og tilgang til rommet,

  • b) å gjøre det mulig for privat sektor å levere kommersielle tjenester, eller tjenester som tilbys brukere som er godkjent av offentlige myndigheter, basert på kommersiell infrastruktur på markedsvilkår, i samsvar med Unionens gjeldende konkurranselovgivning, for å legge til rette for blant annet videreutvikling av verdensomspennende høyhastighetsbredbånd og sømløs konnektivitet samt fjerne dødsoner for kommunikasjon og styrke samhørigheten på tvers av medlemsstatenes territorier, og samtidig bygge bro over den digitale kløften og, der det er relevant, bidra til de generelle målene nevnt i artikkel 3 i direktiv (EU) 2018/1972.

• 2. Programmets spesifikke mål skal være

  • a) å utfylle og integrere den eksisterende og framtidige kapasiteten til GOVSATCOM-komponenten i systemet for sikker konnektivitet,

  • b) å forbedre robustheten, sikkerheten og autonomien til Unionens og medlemsstatenes kommunikasjonstjenester,

  • c) å utvikle EuroQCI videre og gradvis integrere det i systemet for sikker konnektivitet,

  • d) å sikre retten til bruk av satellittposisjoner og relevante frekvenser,

  • e) å øke robustheten i Unionens og medlemsstatenes kommunikasjonstjenester og øke Unionens cyberrobusthet ved å utvikle redundans, passiv, proaktiv og reaktiv cyberbeskyttelse og operativ cybersikkerhet og beskyttelsestiltak mot cybertrusler og andre tiltak mot elektromagnetiske trusler,

  • f) der det er mulig, å fremme utvikling av kommunikasjonstjenester og ytterligere tjenester som ikke er kommunikasjonstjenester, særlig ved å forbedre komponentene i Unionens romprogram, skape synergier mellom dem og utvide deres kapasitet og tjenester, samt utvikling av tjenester som ikke er kommunikasjonstjenester, som skal leveres til medlemsstatene, ved å være vert for ytterligere satellittdelsystemer, inkludert nyttelaster,

  • g) å oppmuntre til innovasjon og effektivitet samt utvikling og bruk av disruptiv teknologi og innovative forretningsmodeller i hele det europeiske romøkosystemet, herunder New Space-aktører, nyinntredere, oppstartsforetak og små og mellomstore bedrifter, for å styrke konkurranseevnen til Unionens romsektor,

  • h) å forbedre sikker konnektivitet over geografiske områder av strategisk interesse, for eksempel Afrika og Arktis samt Østersjøområdet, Svartehavsområdet, Middelhavsområdet og Atlanterhavet,

  • i) å forbedre sikkerheten og bærekraften ved aktiviteter i det ytre rom ved å gjennomføre egnede tiltak for å sikre og fremme ansvarlig atferd i rommet under gjennomføringen av programmet, herunder ved å søke å hindre spredning av romsøppel.

• 3. Prioriteringen og utviklingen av de ytterligere tjenestene som ikke er kommunikasjonstjenester, nevnt i nr. 2 bokstav f) i denne artikkelen og den respektive finansieringen av dem skal være i samsvar med målene i forordning (EU) 2021/696 og skal gjennomgås av programkomiteen i den relevante konfigurasjonen, som fastsatt i forordning (EU) 2021/696.

Artikkel 4

Programaktiviteter

• 1. Leveringen av de offentlige tjenestene nevnt i artikkel 10 nr. 1 skal sikres gjennom følgende trinnvise aktiviteter, som skal utfylle og integrere GOVSATCOM-komponenten i systemet for sikker konnektivitet:

  • a) Definisjon, utforming, utvikling, validering og tilknyttede utbyggingsaktiviteter for å bygge den rom- og bakkeinfrastrukturen som kreves for å levere de første offentlige tjenestene innen 2024.

  • b) Gradvise utbyggingsaktiviteter for å ferdigstille den rom- og bakkeinfrastrukturen som kreves for å levere avanserte offentlige tjenester, for snarest mulig å dekke behovene til brukere som er godkjent av offentlige myndigheter, med sikte på å oppnå full driftskapasitet innen 2027.

  • c) Utvikling og utbygging av EuroQCI med henblikk på gradvis integrering i systemet for sikker konnektivitet.

  • d) Utnyttelsesaktiviteter for levering av offentlige tjenester, herunder drift, vedlikehold, kontinuerlig forbedring og beskyttelse av rom- og bakkeinfrastrukturen, herunder oppgradering og håndtering av foreldelse.

  • e) Utvikling av framtidige generasjoner av rom- og bakkeinfrastruktur og utvikling av offentlige tjenester.

• 2. Levering av kommersielle tjenester skal sikres av oppdragstakerne nevnt i artikkel 19.

Artikkel 5

Infrastruktur for systemet for sikker konnektivitet

• 1. Systemet for sikker konnektivitet skal etableres ved å definere, utforme, utvikle, bygge og drive en flerbanlig konnektivitetsinfrastruktur, tilpasset utviklingen i den offentlige etterspørselen etter satellittkommunikasjon og med lav latenstid. Systemet skal være modulbasert for å oppfylle målene nevnt i artikkel 3 og for å etablere tjenesteporteføljen for offentlige tjenester fastsatt i artikkel 10 nr. 1. Det skal utfylle og integrere den eksisterende og framtidige kapasiteten som brukes innenfor rammen av GOVSATCOM-komponenten. Det skal bestå av en offentlig infrastruktur som nevnt i nr. 2 i denne artikkelen og en kommersiell infrastruktur som nevnt i nr. 4 i denne artikkelen.

• 2. Den offentlige infrastrukturen for systemet for sikker konnektivitet skal omfatte alle de tilknyttede aktivaene på bakken og i rommet som kreves for å levere de offentlige tjenestene, som fastsatt i artikkel 10 nr. 1 bokstav a) og b) i denne forordningen, herunder følgende aktiva:

  • a) Enten satellitter eller satellittdelsystemer, inkludert nyttelaster.

  • b) EuroQCI.

  • c) Infrastruktur for å overvåke sikkerheten til den offentlige infrastrukturen og de offentlige tjenestene.

  • d) Bakkeinfrastruktur for levering av tjenestene til brukere som er godkjent av offentlige myndigheter, herunder infrastrukturen til GOVSATCOM-bakkesegmentet, som skal skaleres opp, særlig GOVSATCOM-knutepunktene nevnt i artikkel 67 i forordning (EU) 2021/696.

  Der det er hensiktsmessig, skal den offentlige infrastrukturen huse ytterligere satellittdelsystemer, særlig nyttelaster, som kan brukes som en del av den rombaserte infrastrukturen for komponentene i Unionens romprogram som nevnt i artikkel 3 i forordning (EU) 2021/696, på vilkårene som er fastsatt i den nevnte forordningen, samt satellittdelsystemer som brukes til å levere tjenester som ikke er kommunikasjonstjenester, til medlemsstatene.

• 3. Når det er nødvendig, skal Kommisjonen ved hjelp av gjennomføringsrettsakter vedta tiltak som er nødvendige for å fastsette lokaliseringen av sentrene som tilhører den offentlige infrastrukturen på bakken, i samsvar med de generelle sikkerhetskravene nevnt i artikkel 30 nr. 3 i denne forordningen, etter en åpen og gjennomsiktig prosess. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren som det vises til i artikkel 47 nr. 3 i denne forordningen.

  For å beskytte Unionens og medlemsstatenes sikkerhetsinteresser skal sentrene nevnt i første ledd i dette nummeret plasseres på medlemsstatenes territorium der dette er mulig, og være underlagt en vertsavtale i form av en administrativ avtale mellom Unionen og den berørte medlemsstaten.

  Dersom det ikke er mulig å plassere sentrene på medlemsstatenes territorium, kan Kommisjonen fastsette plasseringen av slike sentre på territoriet til medlemmer av EFTA som er medlemmer av EØS, eller på territoriet til et annet tredjeland, forutsatt at det inngås en vertsavtale mellom Unionen og det berørte tredjelandet i samsvar med artikkel 218 i TEUV.

  Uten hensyn til første ledd skal lokaliseringen av GOVSATCOM-knutepunktene fastsettes i samsvar med artikkel 67 nr. 2 i forordning (EU) 2021/696.

• 4. Den kommersielle infrastrukturen for systemet for sikker konnektivitet skal omfatte alle aktiva i rommet og på bakken, bortsett fra aktiva som inngår i den offentlige infrastrukturen. Den kommersielle infrastrukturen skal ikke ha negativ innvirkning på den offentlige infrastrukturens ytelse eller sikkerhet. Den kommersielle infrastrukturen og eventuelle tilknyttede risikoer skal finansieres fullt ut av oppdragstakerne omhandlet i artikkel 19 for å oppfylle målet omhandlet i artikkel 3 nr. 1 bokstav b).

• 5. For å beskytte Unionens sikkerhetsinteresser skal romaktivaene i den offentlige infrastrukturen skytes opp av eksisterende og framtidige tjenesteleverandører, herunder slike som bruker små bæreraketter og mikrobæreraketter, som oppfyller vilkårene for støtteberettigelse og deltakelse fastsatt i artikkel 22, og bare i berettigede unntakstilfeller fra territoriet til et tredjeland.

Artikkel 6

Eiendomsrett til og bruk av aktiva

• 1. Unionen skal være eier av alle materielle og immaterielle aktiva som inngår i den offentlige infrastrukturen som er utviklet under programmet, som nevnt i artikkel 5 nr. 2 og artikkel 19 nr. 10, med unntak av bakkenettet i EuroQCI-infrastrukturen, som skal eies av medlemsstatene. For dette formålet skal Kommisjonen sikre at kontrakter, avtaler og andre ordninger som gjelder aktiviteter som kan føre til at det produseres eller utvikles slike aktiva, inneholder bestemmelser som sikrer Unionens eiendomsrett til disse aktivaene.

• 2. Kommisjonen skal sikre at Unionen har følgende rettigheter:

  • a) Retten til å bruke frekvensene som kreves til overføring av signalene som genereres av den offentlige infrastrukturen, i samsvar med gjeldende lover og forskrifter og relevante lisensavtaler, som muliggjøres av de relevante registreringene for frekvensene som medlemsstatene stiller til rådighet, og som forblir medlemsstatenes ansvar.

  • b) Retten til å prioritere levering av offentlige tjenester framfor kommersielle tjenester, i samsvar med vilkårene som skal fastsettes i kontraktene nevnt i artikkel 19, og ved å ta hensyn til behovene til brukere som er godkjent av offentlige myndigheter, jf. artikkel 12 nr. 1.

• 3. Kommisjonen skal søke å inngå kontrakter, avtaler eller andre ordninger med tredjeparter, deriblant oppdragstakerne omhandlet i artikkel 19, om

  • a) allerede eksisterende eiendomsrett til materielle og immaterielle aktiva som inngår i den offentlige infrastrukturen,

  • b) erverv av eiendomsrett eller lisensrettigheter til andre materielle og immaterielle aktiva som er nødvendige for gjennomføringen av den offentlige infrastrukturen.

• 4. Dersom aktivaene nevnt i nr. 1, 2 og 3 består av immaterialrettigheter, skal Kommisjonen forvalte disse rettighetene så effektivt som mulig, idet det tas hensyn til

  • a) behovet for å beskytte aktivaene og gi dem verdi,

  • b) alle berørte parters rettmessige interesser,

  • c) behovet for å sikre konkurransedyktige og velfungerende markeder og utvikle ny teknologi,

  • d) behovet for kontinuitet i tjenestene som leveres gjennom programmet.

• 5. Kommisjonen skal, der det er hensiktsmessig, sikre at de relevante kontraktene, avtalene og andre ordningene omfatter muligheten til å overføre disse immaterialrettighetene til tredjeparter eller til å tildele tredjepartslisenser for rettighetene, herunder til opphavspersonen til den immaterielle eiendelen, og at slike tredjeparter fritt kan nyte godt av disse rettighetene når det er nødvendig for at de skal kunne utføre sine oppgaver i henhold til denne forordningen.

Artikkel 7

Tiltak til støtte for et innovativt og konkurransedyktig romøkosystem i Unionen

• 1. I samsvar med målet nevnt i artikkel 3 nr. 2 bokstav g) i denne forordningen skal programmet støtte et innovativt og konkurransedyktig romøkosystem i Unionen, herunder New Space, og særlig aktivitetene angitt i artikkel 6 i forordning (EU) 2021/696.

• 2. Kommisjonen skal stimulere til innovasjon i Unionens romøkosystem, herunder New Space, gjennom hele programmets varighet ved å

  • a) fastsette kriterier for tildeling av kontraktene omhandlet i artikkel 19, for å sikre bredest mulig deltakelse fra oppstartsforetak og små og mellomstore bedrifter fra hele Unionen og langs hele verdikjeden,

  • b) kreve at oppdragstakerne omhandlet i artikkel 19 framlegger en plan for å maksimere, i samsvar med artikkel 21, integreringen av nyinntredere, oppstartsforetak og små og mellomstore bedrifter fra hele Unionen i aktivitetene som omfattes av kontraktene omhandlet i artikkel 19,

  • c) gjennom kontraktene omhandlet i artikkel 19 kreve at nyinntredere, oppstartsforetak, små og mellomstore bedrifter og selskaper med middels markedsverdi fra hele Unionen skal kunne levere sine egne tjenester til sluttbrukere,

  • d) fremme bruk og utvikling av åpne standarder, teknologi med åpen kildekode og interoperabilitet i arkitekturen for systemet for sikker konnektivitet, for å muliggjøre synergier, optimalisere kostnadene, forbedre påliteligheten, fremme innovasjon og høste fordelene av bred konkurranse,

  • e) fremme utvikling og produksjon i Unionen av kritisk teknologi som kreves for å utnytte offentlige tjenester.

• 3. Kommisjonen skal også

  • a) støtte anskaffelser og aggregering av tjenestekontrakter for programmets behov med henblikk på å mobilisere og stimulere til private investeringer på lang sikt, blant annet gjennom felles anskaffelser,

  • b) fremme og oppmuntre til større deltakelse fra kvinner og fastsette likestillings- og inkluderingsmål i anbudsgrunnlaget,

  • c) bidra til utvikling av avansert kompetanse på romrelaterte områder og til opplæringsvirksomhet.

Artikkel 8

Miljømessig bærekraft og bærekraft i rommet

• 1. Programmet skal gjennomføres med sikte på å sikre miljømessig bærekraft og bærekraft i rommet. For dette formålet skal kontraktene og prosedyrene nevnt i artikkel 19 omfatte bestemmelser om

  • a) minimering av klimagassutslipp som oppstår ved utvikling, produksjon og utbygging av infrastrukturen,

  • b) etablering av en ordning for å kompensere for de gjenværende klimagassutslippene,

  • c) hensiktsmessige tiltak for å redusere synlig og usynlig strålingsforurensning forårsaket av romfartøyer som kan hindre astronomiske observasjoner eller enhver annen type forskning og observasjoner,

  • d) bruk av hensiktsmessig kollisjonshindrende teknologi for romfartøyer,

  • e) innsending og implementering av en omfattende plan for reduksjon av romsøppel før utbyggingsfasen, inkludert baneposisjoneringsdata, for å sikre at satellittene i konstellasjonen unngår romsøppel.

• 2. Kontraktene og prosedyrene nevnt i artikkel 19 i denne forordningen skal omfatte en plikt til å levere data, særlig efemeridedata og data om planlagte manøvrer, til enhetene med ansvar for å produsere SST-informasjon som definert i artikkel 2 nr. 10 i forordning (EU) 2021/696 og SST-tjenester som omhandlet i artikkel 55 i den samme forordningen.

• 3. Kommisjonen skal sikre at det opprettholdes en omfattende database over programmets romaktiva, som særlig skal inneholde data om aspekter knyttet til miljømessig bærekraft og bærekraft i rommet.

• 4. Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 45 for å utfylle denne forordningen ved å spesifisere egenskapene til, og fastsette metoden og prosessene for å vedlikeholde og oppdatere, databasen nevnt i nr. 3 i denne artikkelen.

• 5. Omfanget av delegerte rettsakter vedtatt i samsvar med nr. 4 skal begrenses til

  • a) romaktivaene som eies av Unionen, som omhandlet i artikkel 5 nr. 2 og artikkel 19 nr. 10,

  • b) romaktivaene som eies av oppdragstakerne omhandlet i artikkel 19, som omhandlet i artikkel 5 nr. 4 og artikkel 19 nr. 10.

Kapittel II

Tjenester og deltakere

Artikkel 9

Offentlige tjenester

• 1. Offentlige tjenester skal leveres til programdeltakerne nevnt i artikkel 11 nr. 1, 2 og 3.

• 2. Kommisjonen skal ved hjelp av gjennomføringsrettsakter vedta nærmere regler for levering av offentlige tjenester, under hensyn til artikkel 66 i forordning (EU) 2021/696, på grunnlag av den konsoliderte etterspørselen som følge av nåværende og forventede behov for de ulike tjenestene som er identifisert sammen med medlemsstatene, og dynamisk fordeling av ressursene og prioritering av de offentlige tjenestene mellom ulike programdeltakere i henhold til hvor relevante og kritiske brukernes behov er, og, der det er hensiktsmessig, kostnadseffektivitet.

• 3. De offentlige tjenestene omhandlet i artikkel 10 nr. 1 skal leveres vederlagsfritt til brukere som er godkjent av offentlige myndigheter.

• 4. Kommisjonen skal kjøpe tjenestene omhandlet i artikkel 10 nr. 2 på markedsvilkår i samsvar med gjeldende bestemmelser i budsjettforordningen med sikte på å garantere at disse tjenestene leveres til alle medlemsstater. Den nøyaktige kapasiteten og budsjettildelingen for disse tjenestene skal fastsettes i gjennomføringsrettsakten nevnt i nr. 2 i denne artikkelen på grunnlag av innspill fra medlemsstatene.

• 5. Som unntak fra nr. 3 i denne artikkelen skal Kommisjonen, i behørig begrunnede tilfeller der det er strengt nødvendig for å sørge for samsvar mellom tilbud og etterspørsel av offentlige tjenester, ved hjelp av gjennomføringsrettsakter vedta en prispolitikk som skal være i samsvar med prispolitikken nevnt i artikkel 63 nr. 1 i forordning (EU) 2021/696.

  Ved å vedta en prispolitikk skal Kommisjonen sikre at leveringen av de offentlige tjenestene ikke vrir konkurransen, at det ikke hersker mangel på de offentlige tjenestene, og at den fastsatte prisen ikke vil føre til overkompensasjon av oppdragstakerne omhandlet i artikkel 19.

• 6. Gjennomføringsrettsaktene nevnt i nr. 2 og 5 i denne artikkelen skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren som det vises til i artikkel 47 nr. 3.

• 7. Den gradvise leveringen av offentlige tjenester skal sikres som fastsatt i tjenesteporteføljen nevnt i artikkel 10 nr. 1, med forbehold om at infrastrukturen for systemet for sikker konnektivitet er tilgjengelig, etter gjennomføringen av aktivitetene angitt i artikkel 4 nr. 1 bokstav a) og b) og ved å bygge på og utnytte eksisterende tjenester og kapasitet i den grad det er hensiktsmessig.

• 8. Likebehandling av medlemsstatene skal sikres ved levering av offentlige tjenester i samsvar med deres behov som nevnt i artikkel 25 nr. 7.

Artikkel 10

Tjenesteportefølje for offentlige tjenester

• 1. Tjenesteporteføljen for offentlige tjenester skal etableres i samsvar med nr. 4 i denne artikkelen. Den skal omfatte minst følgende tjenestekategorier og skal utfylle porteføljen av GOVSATCOM-tjenester nevnt i artikkel 63 nr. 3 i forordning (EU) 2021/696:

  • a) Tjenester basert på offentlig infrastruktur som er begrenset til brukere som er godkjent av offentlige myndigheter, og som krever et høyt sikkerhetsnivå og ikke er egnet for tjenester som nevnt i nr. 2 i denne artikkelen, slik som robuste verdensomspennende tjenester med lav latenstid eller robust overføring av romdata.

  • b) Kvantekommunikasjonstjenester, for eksempel QKD-tjenester.

• 2. Tjenesteporteføljen for offentlige tjenester skal også omfatte tjenester basert på den kommersielle infrastrukturen til brukere som er godkjent av offentlige myndigheter, slik som sikrede verdensomspennende tjenester med lav latenstid eller verdensomspennende smalbåndstjenester.

• 3. Tjenesteporteføljen for de offentlige tjenestene skal også omfatte de tekniske spesifikasjonene for hver tjenestekategori, for eksempel geografisk dekning, frekvens, båndbredde, brukerutstyr og sikkerhetselementer.

• 4. Kommisjonen skal ved hjelp av gjennomføringsrettsakter vedta tjenesteporteføljen for offentlige tjenester. Disse gjennomføringsrettsaktene skal baseres på de operasjonelle kravene nevnt i nr. 5 i denne artikkelen, på innspill fra medlemsstatene og på de generelle sikkerhetskravene nevnt i artikkel 30 nr. 3.

  Gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren som det vises til i artikkel 47 nr. 3.

• 5. Kommisjonen skal ved hjelp av gjennomføringsrettsakter vedta de operasjonelle kravene til offentlige tjenester, i form av tekniske spesifikasjoner og gjennomføringsplaner, som særlig skal gjelde krisehåndtering, situasjonsbevissthet, forvaltning av nøkkelinfrastruktur, herunder diplomatiske og forsvarsrelaterte kommunikasjonsnett, samt andre behov hos brukere som er godkjent av offentlige myndigheter. Disse operasjonelle kravene skal baseres på kravene til brukerne av programmet og skreddersys for å dekke den bekreftede etterspørselen, og de skal ta hensyn til krav som følger av eksisterende brukerutstyr og -nett og operasjonelle krav for GOVSATCOM-tjenester vedtatt i samsvar med artikkel 63 nr. 2 i forordning (EU) 2021/696. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren som det vises til i artikkel 47 nr. 3 i denne forordningen.

• 6. Vilkårene for levering av tjenester, og tilknyttede risikoer, som leveres gjennom den kommersielle infrastrukturen, skal fastsettes i kontraktene omhandlet i artikkel 19.

Artikkel 11

Programdeltakere og vedkommende myndigheter

• 1. Medlemsstatene, Rådet, Kommisjonen og EEAS skal være programdeltakere i den grad de godkjenner brukerne av de offentlige tjenestene eller stiller kapasitet, lokasjoner eller anlegg til rådighet.

• 2. Unionens byråer og organer kan bli programdeltakere i den grad det er nødvendig for at de skal kunne utføre sine oppgaver, og i samsvar med nærmere regler fastsatt i en administrativ avtale inngått mellom det aktuelle byrået eller organet og unionsinstitusjonen som fører tilsyn med det.

• 3. Tredjeland og internasjonale organisasjoner kan bli programdeltakere i samsvar med artikkel 39.

• 4. Hver programdeltaker skal utpeke én vedkommende myndighet for sikker konnektivitet.

  Programdeltakere skal anses å oppfylle kravet i første ledd dersom de oppfyller begge følgende kriterier:

  • a) De deltar også i GOVSATCOM i samsvar med artikkel 68 i forordning (EU) 2021/696.

  • b) De har utpekt en vedkommende myndighet i samsvar med artikkel 68 nr. 4 i forordning (EU) 2021/696.

• 5. Prioriteringen av offentlige tjenester mellom brukerne som er godkjent av den enkelte programdeltaker, skal bestemmes og gjennomføres av den aktuelle programdeltakeren.

• 6. En vedkommende myndighet for sikker konnektivitet som nevnt i nr. 4 skal sikre at

  • a) bruken av offentlige tjenester oppfyller de generelle sikkerhetskravene omhandlet i artikkel 30 nr. 3,

  • b) tilgangsrettighetene til de offentlige tjenestene fastsettes og forvaltes,

  • c) brukerutstyr som er nødvendig for bruken av de offentlige tjenestene, og tilknyttede elektroniske kommunikasjonstilkoblinger og informasjon brukes og forvaltes i samsvar med de generelle sikkerhetskravene omhandlet i artikkel 30 nr. 3,

  • d) det etableres et sentralt kontaktpunkt som ved behov kan bistå med rapportering av sikkerhetsrisikoer og -trusler, særlig påvisning av potensielt skadelig elektromagnetisk interferens som påvirker tjenestene under programmet.

Artikkel 12

Brukere av de offentlige tjenestene

• 1. Følgende enheter kan godkjennes som brukere av offentlige tjenester:

  • a) En offentlig myndighet i Unionen eller en medlemsstat eller et organ som har fått i oppgave å utøve offentlig myndighet.

  • b) En fysisk eller juridisk person som opptrer på vegne av og under kontroll av en enhet nevnt i bokstav a).

• 2. Brukerne av offentlige tjenester nevnt i nr. 1 i denne artikkelen skal være behørig godkjent av programdeltakerne nevnt i artikkel 11 til å bruke de offentlige tjenestene, og de skal oppfylle de generelle sikkerhetskravene nevnt i artikkel 30 nr. 3.

Kapittel III

Budsjettbidrag og finansieringsordninger

Artikkel 13

Budsjett

• 1. Den finansielle rammen for gjennomføringen av programmet i tidsrommet 1. januar 2023 til 31. desember 2027 og for dekning av tilknyttede risikoer, er 1,65 milliarder euro i løpende priser.

  Beløpet nevnt i første ledd fordeles veiledende fra den flerårige finansielle rammen 2021–2027 som følger:

  • a) 1 milliard euro fra utgiftsområde 1 (Det indre marked, innovasjon og digitalisering).

  • b) 0,5 milliarder euro fra utgiftsområde 5 (Sikkerhet og forsvar).

  • c) 0,15 milliarder euro fra utgiftsområde 6 (Naboområder og verden).

• 2. Programmet skal suppleres med et beløp på 0,75 milliarder euro som gjennomføres under Horisont Europa-programmet, GOVSATCOM-komponenten og instrumentet for naboskap, utviklingssamarbeid og internasjonalt samarbeid (NDICI), med et veiledende maksimumsbeløp på henholdsvis 0,38 milliarder euro, 0,22 milliarder euro og 0,15 milliarder euro. Denne finansieringen skal gjennomføres i samsvar med målene, reglene og prosedyrene som er fastsatt i henholdsvis forordning (EU) 2021/695, beslutning (EU) 2021/764, forordning (EU) 2021/696 og forordning (EU) 2021/947.

• 3. Beløpet omhandlet i nr. 1 første ledd i denne artikkelen skal brukes til å dekke alle aktiviteter som er nødvendige for å oppfylle målene omhandlet i artikkel 3 nr. 1 bokstav a), og til å dekke kjøp av tjenester omhandlet i artikkel 9 nr. 4. Slike utgifter kan også dekke

  • a) undersøkelser og møter med eksperter, under særlig overholdelse av kostnads- og tidsmessige begrensninger,

  • b) informasjons- og kommunikasjonsvirksomhet, herunder felles kommunikasjon om Unionens politiske prioriteringer dersom de er direkte forbundet med målene for denne forordningen, særlig med henblikk på å skape synergier med annen unionspolitikk,

  • c) IT-nettverkene som har som oppgave å behandle eller utveksle informasjon, og de administrative tiltakene som Kommisjonen har gjennomført, herunder på sikkerhetsområdet,

  • d) teknisk og administrativ bistand ved gjennomføringen av programmet, for eksempel forberedende aktiviteter, overvåking, kontroll, revisjon og evaluering, herunder felles IT-systemer.

• 4. Tiltak som mottar kumulativ finansiering fra forskjellige unionsprogrammer, skal være gjenstand for bare én revisjon som dekker alle involverte programmer og deres respektive gjeldende regler.

• 5. Budsjettforpliktelser som gjelder aktiviteter som strekker seg over mer enn ett regnskapsår, kan fordeles over flere år i årlige delbeløp.

• 6. Midler som tildeles til medlemsstatene under delt forvaltning, kan på den berørte medlemsstatens anmodning overføres til programmet, med forbehold for vilkårene fastsatt i artikkel 26 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/106028. Kommisjonen skal forvalte disse midlene direkte i samsvar med artikkel 62 nr. 1 første ledd bokstav a) i budsjettforordningen eller indirekte i samsvar med samme ledd bokstav c). Disse midlene skal brukes til fordel for den berørte medlemsstaten.

Artikkel 14

Kumulativ og alternativ finansiering

Et tiltak som har mottatt bidrag fra et annet unionsprogram, herunder fond under delt forvaltning, kan også motta bidrag under programmet, forutsatt at bidragene ikke dekker de samme kostnadene. Reglene for det relevante unionsprogrammet skal gjelde for det tilhørende bidraget til tiltaket. Den kumulative finansieringen skal ikke overstige de samlede støtteberettigede kostnadene for tiltaket. Støtten fra de ulike unionsprogrammene kan beregnes på pro rata-grunnlag i samsvar med dokumentene som fastsetter vilkårene for støtte.

Artikkel 15

Ytterligere bidrag til programmet

• 1. Programmet kan motta ytterligere finansielle bidrag eller bidrag i form av naturalier fra følgende:

  • a) Unionens byråer og organer.

  • b) Medlemsstatene, i samsvar med relevante avtaler.

  • c) Tredjeland som deltar i programmet, i samsvar med relevante avtaler.

  • d) Internasjonale organisasjoner, i samsvar med relevante avtaler.

• 2. Det ytterligere finansielle bidraget nevnt i nr. 1 i denne artikkelen og inntekter i henhold til artikkel 9 nr. 5 i denne forordningen skal behandles som eksterne inntekter avsatt til et bestemt formål i samsvar med artikkel 21 nr. 5 i budsjettforordningen.

Artikkel 16

Bidrag fra ESA

ESA kan, i samsvar med sine egne interne regler og prosedyrer, bidra gjennom valgfrie ESA-programmer til programmets utviklings- og valideringsaktiviteter som følger av anskaffelsesmetoden nevnt i artikkel 19 nr. 1, samtidig som de vesentlige sikkerhetsinteressene til Unionen og medlemsstatene beskyttes.

Artikkel 17

Bidrag fra privat sektor

Oppdragstakerne omhandlet i artikkel 19 skal fullt ut finansiere den kommersielle infrastrukturen omhandlet i artikkel 5 for å oppfylle målet omhandlet i artikkel 3 nr. 1 bokstav b).

Artikkel 18

Gjennomføring av og former for unionsfinansiering

• 1. Programmet skal gjennomføres gjennom direkte forvaltning i samsvar med budsjettforordningen eller gjennom indirekte forvaltning med organene nevnt i artikkel 62 nr. 1 første ledd bokstav c) i budsjettforordningen.

• 2. Programmet kan bidra med finansiering i alle de formene som er angitt i budsjettforordningen, særlig tilskudd, pristildelinger og anskaffelse. Det kan også bidra med finansiering i form av finansielle instrumenter innenfor blandingsoperasjoner.

Kapittel IV

Gjennomføring av programmet

Artikkel 19

Gjennomføringsmodell

• 1. Programmet skal, i den grad det er hensiktsmessig, gjennomføres trinnvis fram til aktivitetene angitt i artikkel 4 er fullført. Kommisjonen skal, i samordning med medlemsstatene, sikre at anskaffelsesmetoden åpner for bredest mulig konkurranse for å fremme en hensiktsmessig deltakelse fra hele den industrielle verdikjeden for kontraktene knyttet til levering av tjenestene omhandlet i artikkel 10 nr. 1 og kontraktene knyttet til kjøp av tjenestene omhandlet i artikkel 10 nr. 2.

• 2. Aktivitetene angitt i artikkel 4 i denne forordningen skal gjennomføres gjennom flere kontrakter som tildeles i samsvar med budsjettforordningen og prinsippene for anskaffelse i artikkel 20 i denne forordningen, og kan ha form av konsesjonskontrakter, vare-, tjeneste- eller bygge- og anleggskontrakter eller blandede kontrakter.

• 3. Kontraktene nevnt i denne artikkelen skal inngås ved direkte eller indirekte forvaltning og kan ha form av en tverrinstitusjonell anskaffelse mellom Kommisjonen og byrået, jf. artikkel 165 nr. 1 i budsjettforordningen, der Kommisjonen skal påta seg rollen som ledende offentlig oppdragsgiver.

• 4. Anskaffelsesmetoden nevnt i nr. 1 i denne artikkelen og kontraktene nevnt i denne artikkelen skal være i samsvar med gjennomføringsrettsaktene nevnt i artikkel 9 nr. 2, artikkel 10 nr. 4 og artikkel 10 nr. 5.

• 5. Dersom anskaffelsesmetoden nevnt i nr. 1 i denne artikkelen fører til at det inngås konsesjonskontrakter, skal disse konsesjonskontraktene angi arkitekturen til den offentlige infrastrukturen for systemet for sikker konnektivitet, roller, ansvarsområder, økonomisk ordning og risikofordelingen mellom Unionen og oppdragstakerne, idet det tas hensyn til eierskapsordningen i henhold til artikkel 6 og finansieringen av programmet i henhold til kapittel III.

• 6. Dersom det ikke tildeles en konsesjonskontrakt, skal Kommisjonen sikre optimal gjennomføring av målet nevnt i artikkel 3 nr. 1 bokstav a) ved eventuelt å inngå en vare-, tjeneste- eller bygge- og anleggskontrakt eller en blandet kontrakt.

• 7. Kommisjonen skal treffe nødvendige tiltak for å sikre kontinuitet i de offentlige tjenestene dersom oppdragstakerne omhandlet i denne artikkelen ikke er i stand til å oppfylle forpliktelsene sine.

• 8. Når det er hensiktsmessig, kan anskaffelsesprosedyrene for kontraktene nevnt i denne artikkelen også ha form av felles anskaffelser med medlemsstatene, i samsvar med artikkel 165 nr. 2 i budsjettforordningen.

• 9. Kontraktene omhandlet i denne artikkelen skal særlig sikre at levering av tjenester basert på kommersiell infrastruktur ivaretar Unionens vesentlige interesser og programmets generelle og spesifikke mål, som omhandlet i artikkel 3. Disse kontraktene skal også omfatte tilstrekkelige garantier for å unngå overkompensasjon av oppdragstakerne omhandlet i denne artikkelen, konkurransevridning, interessekonflikter, urettmessig diskriminering og andre skjulte indirekte fordeler. Slike garantier kan omfatte en plikt til å skille regnskapsmessig mellom levering av offentlige og kommersielle tjenester, herunder opprettelse av en enhet som er strukturelt og juridisk adskilt fra den vertikalt integrerte operatøren for levering av offentlige tjenester, samt åpen, rettferdig, rimelig og ikke-diskriminerende tilgang til infrastruktur som er nødvendig for levering av kommersielle tjenester. Kontraktene skal også sikre at vilkårene i artikkel 22 er oppfylt gjennom hele kontraktenes varighet.

• 10. Dersom de offentlige og kommersielle tjenestene er avhengige av felles delsystemer eller grensesnitt for å sikre synergier, skal kontraktene nevnt i denne artikkelen også fastsette hvilke av disse grensesnittene og felles delsystemene som skal være en del av den offentlige infrastrukturen for å sikre beskyttelse av Unionens og medlemsstatenes sikkerhetsinteresser.

Artikkel 20

Prinsipper for anskaffelse

• 1. Offentlige anskaffelser under programmet skal gjennomføres i samsvar med anskaffelsesreglene i budsjettforordningen.

• 2. Ved offentlige anskaffelser i forbindelse med programmet skal den offentlige oppdragsgiveren handle i samsvar med følgende prinsipper, som kompletterer prinsippene i budsjettforordningen:

  • a) Å fremme, i alle medlemsstater i Unionen og i hele omsetningskjeden, en bredest og mest mulig åpen deltakelse fra økonomiske aktører, særlig nyinntredere, oppstartsforetak og små og mellomstore bedrifter, herunder når anbyderne benytter seg av underleveranser.

  • b) Å sikre effektiv konkurranse i anbudsprosessen og om mulig unngå å være avhengig av én enkelt leverandør, særlig når det gjelder kritisk utstyr og kritiske tjenester, samtidig som det tas hensyn til målene om teknologisk uavhengighet og kontinuitet i tjenestene.

  • c) Å følge prinsippene om åpen tilgang og konkurranse ved gjennomføring av anbudsprosesser på grunnlag av åpen informasjon til rett tid, klar kommunikasjon av gjeldende anskaffelsesregler og -prosedyrer, utvelgelses- og tildelingskriterier samt all annen relevant informasjon som muliggjør like konkurransevilkår for alle potensielle anbydere.

  • d) Å beskytte Unionens og medlemsstatenes sikkerhet og allmennhetens interesser, herunder gjennom å styrke Unionens strategiske autonomi, særlig på det teknologiske området, ved å foreta risikovurderinger og gjennomføre tiltak for å redusere risikoen for forstyrrelser, for eksempel når bare én leverandør er tilgjengelig.

  • e) Å oppfylle de generelle sikkerhetskravene omhandlet i artikkel 30 nr. 3 og bidra til å beskytte Unionens og medlemsstatenes vesentlige sikkerhetsinteresser.

  • f) Som unntak fra artikkel 167 i budsjettforordningen og dersom det er hensiktsmessig, å bruke flere forsyningskilder for å sikre en bedre overordnet kontroll med programmet og over kostnader og tidsplan.

  • g) Å fremme tjenestenes tilgjengelighet, kontinuitet og pålitelighet.

  • h) Å forbedre sikkerheten og bærekraften ved aktiviteter i det ytre rom ved å gjennomføre egnede tiltak i samsvar med bestemmelsene i artikkel 8.

  • i) Å sikre effektiv fremming av like muligheter for alle og integrering av likestillingsaspektet og kjønnsdimensjonen, og å ta sikte på å utbedre årsakene til ubalanse mellom kjønnene, med særlig vekt på å sikre kjønnsbalanse i evalueringspanelene.

Artikkel 21

Underleveranser

• 1. For å oppmuntre nyinntredere, oppstartsforetak og små og mellomstore bedrifter i hele Unionen og disses deltakelse på tvers av landegrensene, og for å tilby et størst mulig geografisk dekningsområde samtidig som Unionens autonomi beskyttes, skal den offentlige oppdragsgiveren anmode om at anbydere setter ut deler av kontrakten ved hjelp av anbudskonkurranser på hensiktsmessige nivåer av underleveranser til andre foretak enn de som tilhører anbyderens konsern.

• 2. Når det gjelder kontrakter på over 10 millioner euro, skal den offentlige oppdragsgiveren sikre at minst 30 % av kontraktens verdi settes ut ved hjelp av anbudskonkurranser på forskjellige nivåer av underleveranser til foretak utenfor hovedanbyderens konsern, særlig for å gjøre det mulig med deltakelse på tvers av landegrensene fra små og mellomstore bedrifter i romøkosystemet.

• 3. Anbyderen skal begrunne hvorfor anmodninger etter nr. 1 ikke etterkommes, eller hvorfor prosentsatsen i nr. 2 fravikes.

• 4. Kommisjonen skal underrette programkomiteen nevnt i artikkel 47 om oppfyllelsen av målene i nr. 1 og 2 i denne artikkelen for kontrakter inngått etter 20. mars 2023.

Artikkel 22

Vilkår for støtteberettigelse og deltakelse med sikte på å bevare sikkerheten, integriteten og robustheten i de operative systemene i Unionen

Vilkår for støtteberettigelse og deltakelse skal gjelde for tildelingsprosedyrene under gjennomføringen av programmet, når det er nødvendig og hensiktsmessig for å bevare sikkerheten, integriteten og robustheten i de operative systemene i Unionen som fastsatt i artikkel 24 i forordning (EU) 2021/696, idet det tas hensyn til målet om å fremme Unionens strategiske autonomi, særlig når det gjelder teknologi på tvers av nøkkelteknologier og verdikjeder, samtidig som man bevarer en åpen økonomi.

Artikkel 23

Beskyttelse av Unionens økonomiske interesser

Dersom et tredjeland deltar i programmet gjennom en beslutning vedtatt i henhold til en internasjonal avtale eller på grunnlag av andre rettslige instrumenter, skal tredjelandet gi den ansvarlige anvisningsberettigede, OLAF og Revisjonsretten de rettighetene og den tilgangen de trenger for å kunne utøve sine respektive myndigheter fullt ut. For OLAF skal slike rettigheter omfatte retten til å foreta undersøkelser, herunder kontroller og inspeksjoner på stedet, som fastsatt i forordning (EU, Euratom) nr. 883/2013.

Kapittel V

Styring av programmet

Artikkel 24

Styringsprinsipper

Styringen av programmet skal bygge på følgende prinsipper:

• a) En klar fordeling av oppgaver og ansvarsområder mellom enhetene som deltar i gjennomføringen av programmet.

• b) Sikring av styringsstrukturens relevans for de spesifikke behovene til programmet og tiltakene, alt etter hva som er relevant.

• c) Streng kontroll med programmet, blant annet at alle enheter i henhold til sine respektive roller og oppgavene de er tildelt, strengt overholder kostnader, tidsplaner og resultater i samsvar med denne forordningen.

• d) Åpen og kostnadseffektiv forvaltning.

• e) Kontinuitet i tjenester og nødvendig infrastruktur, herunder sikkerhetsovervåking, sikkerhetshåndtering og beskyttelse mot relevante trusler.

• f) Systematisk og strukturert vurdering av behovene til dem som bruker dataene, informasjonen og tjenestene som programmet leverer, og av den tilhørende vitenskapelige og teknologiske utviklingen.

• g) Kontinuerlig innsats for å kontrollere og redusere risikoer.

Artikkel 25

Medlemsstatenes rolle

• 1. Medlemsstatene kan bidra med sin tekniske kompetanse, kunnskap og bistand, særlig på sikkerhetsområdet, eller, når det er hensiktsmessig og mulig, ved å gjøre data, informasjon, tjenester og infrastruktur på sitt territorium tilgjengelig for programmet.

• 2. Medlemsstatene skal når det er mulig ta sikte på å sikre sammenheng og komplementaritet mellom programmet og relevante aktiviteter og interoperabilitet mellom programmet og sine kapasiteter innenfor rammene av gjenoppbyggings- og robusthetsplanene i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/24129.

• 3. Medlemsstatene skal treffe alle tiltak som er nødvendige for å sikre at programmet fungerer smidig.

• 4. Medlemsstatene kan bidra til å sikre og beskytte frekvensene som kreves for programmet, på hensiktsmessig nivå.

• 5. Medlemsstatene og Kommisjonen kan samarbeide for å øke utbredelsen av offentlige tjenester som programmet leverer.

• 6. På sikkerhetsområdet skal medlemsstatene utføre oppgavene nevnt i artikkel 42 i forordning (EU) 2021/696.

• 7. Medlemsstatene skal oppgi sine operative behov med henblikk på å konsolidere kapasiteten og angi de nærmere spesifikasjonene for sine offentlige tjenester. De skal også gi råd til Kommisjonen om alle spørsmål innenfor sine respektive ansvarsområder, særlig ved å gi innspill til utarbeidelsen av gjennomføringsrettsaktene.

• 8. Kommisjonen kan ved hjelp av bidragsavtaler overlate bestemte oppgaver til organisasjoner i medlemsstatene dersom den berørte medlemsstaten har utpekt slike organisasjoner. Kommisjonen skal treffe beslutninger om bidrag i forbindelse med bidragsavtaler ved hjelp av gjennomføringsrettsakter. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med rådgivningsprosedyren som det vises til i artikkel 47 nr. 2.

Artikkel 26

Kommisjonens rolle

• 1. Kommisjonen skal ha det overordnede ansvaret for gjennomføringen av programmet, herunder på sikkerhetsområdet, uten at det berører medlemsstatenes prerogativer når det gjelder nasjonal sikkerhet. Kommisjonen skal i samsvar med denne forordningen fastsette prioriteringene og utviklingen for programmet i tråd med de behørig fastsatte brukerkravene, og skal føre tilsyn med gjennomføringen av det, uten at det berører annen unionspolitikk.

• 2. Kommisjonen skal sikre en klar fordeling av oppgaver og ansvarsområder mellom de ulike enhetene som deltar i programmet, og skal samordne disse enhetenes aktiviteter. Kommisjonen skal også sikre at alle de bemyndigede enhetene som deltar i gjennomføringen av programmet, beskytter Unionens interesser, garanterer god styring av Unionens midler og overholder budsjettforordningen og denne forordningen.

• 3. Kommisjonen skal gjennomføre anbudsprosesser og tildele og undertegne kontraktene nevnt i artikkel 19.

• 4. Kommisjonen kan overlate oppgaver knyttet til programmet til byrået og ESA gjennom indirekte forvaltning, i samsvar med deres respektive roller og ansvarsområder, som fastsatt i artikkel 27 og 28. For å gjøre det lettere å nå målene nevnt i artikkel 3 og fremme det mest effektive samarbeidet mellom Kommisjonen, byrået og ESA kan Kommisjonen inngå bidragsavtaler med hver bemyndiget enhet.

  Kommisjonen skal treffe beslutninger om bidrag i forbindelse med bidragsavtaler ved hjelp av gjennomføringsrettsakter. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med rådgivningsprosedyren som det vises til i artikkel 47 nr. 2.

• 5. Uten at det berører oppgavene til oppdragstakerne omhandlet i artikkel 19, byrået eller andre bemyndigede enheter, skal Kommisjonen sikre utbredelse og bruk av de offentlige tjenestene. Den skal sikre komplementaritet, sammenheng, synergier og forbindelser mellom programmet og andre unionstiltak og -programmer.

• 6. Dersom det er hensiktsmessig, skal Kommisjonen sikre sammenheng mellom aktiviteter som utføres i forbindelse med programmet, og aktivitetene som allerede utføres på romområdet på unionsplan, nasjonalt plan eller internasjonalt plan. Kommisjonen skal oppmuntre til samarbeid mellom medlemsstatene, legge til rette for interoperabilitet mellom deres teknologiske kapasiteter og utvikling på romområdet og, når det er relevant for programmet, ha som mål å sikre sammenheng mellom systemet for sikker konnektivitet og de relevante aktivitetene og interoperabiliteten mellom kapasiteter som er utviklet innenfor rammene av de nasjonale gjenoppbyggings- og robusthetsplanene.

• 7. Kommisjonen skal underrette Europaparlamentet og programkomiteen nevnt i artikkel 47 nr. 1 om de foreløpige og endelige resultatene av evalueringen av alle anskaffelsesprosedyrer og alle kontrakter, herunder underleverandørkontrakter, med offentlige og private enheter.

Artikkel 27

Byråets rolle

• 1. Byråets egen oppgave skal være å sikre sikkerhetsakkreditering, gjennom sitt sikkerhetsakkrediteringsstyre, av den offentlige infrastrukturen og de offentlige tjenestene i samsvar med avdeling V kapittel II i forordning (EU) 2021/696.

• 2. Kommisjonen skal ved hjelp av én eller flere bidragsavtaler, med forbehold for byråets operative beredskap, særlig når det gjelder tilstrekkelige menneskelige ressurser, overlate følgende oppgaver til byrået:

  • a) Hele eller deler av den operative forvaltningen av programmets offentlige infrastruktur.

  • b) Den offentlige infrastrukturens operative sikkerhet, herunder risiko- og trusselanalyse, sikkerhetsovervåking, særlig fastsettelse av tekniske spesifikasjoner og operative prosedyrer, og overvåking av at de oppfyller de generelle sikkerhetskravene omhandlet i artikkel 30 nr. 3.

  • c) Levering av de offentlige tjenestene, særlig gjennom GOVSATCOM-knutepunktet.

  • d) Forvaltning av kontraktene nevnt i artikkel 19, etter at de er tildelt og undertegnet.

  • e) Overordnet samordning av brukerrelaterte aspekter ved de offentlige tjenestene i nært samarbeid med medlemsstatene, relevante unionsorganer, EEAS og andre enheter.

  • f) Gjennomføring av aktiviteter knyttet til brukerutbredelse av tjenester som tilbys av programmet, uten at det påvirker aktivitetene som utføres av oppdragstakerne i henhold til kontraktene nevnt i artikkel 19.

• 3. Kommisjonen kan ved hjelp av én eller flere bidragsavtaler overlate andre oppgaver til byrået på grunnlag av programmets behov.

• 4. Når aktiviteter overlates til byrået, skal det sikres egnede økonomiske, menneskelige og administrative ressurser for å gjennomføre dem. For dette formålet kan Kommisjonen tildele en del av budsjettet til de aktivitetene som er overlatt til byrået, til finansiering av de menneskelige ressursene som er nødvendige for å gjennomføre dem.

• 5. Som unntak fra artikkel 62 nr. 1 i budsjettforordningen, og med forbehold for Kommisjonens vurdering av beskyttelsen av Unionens interesser, kan byrået ved hjelp av bidragsavtaler overlate bestemte aktiviteter til andre enheter innenfor deres respektive ansvarsområder, på de vilkårene for indirekte forvaltning som gjelder for Kommisjonen.

Artikkel 28

ESAs rolle

• 1. Forutsatt at Unionens interesser beskyttes, skal følgende oppgaver overlates til ESA innenfor de områder der ESA innehar ekspertise:

  • a) Tilsyn med utviklingen, valideringen og de tilknyttede utbyggingsaktivitetene omhandlet i artikkel 4 nr. 1 bokstav a) og med utviklingen og utbyggingen omhandlet i artikkel 4 nr. 1 bokstav e), som utføres innenfor rammen av kontraktene omhandlet i artikkel 19, i samsvar med vilkår som skal avtales i bidragsavtalene omhandlet i artikkel 26 nr. 4, for å sikre samordning mellom de oppgavene og det budsjettet som ESA har fått tildelt i henhold til denne artikkelen, og eventuelle bidrag fra ESA, som omhandlet i artikkel 16.

  • b) Yting av ekspertise til Kommisjonen, herunder for utarbeiding av spesifikasjoner og gjennomføring av de tekniske sidene av programmet.

  • c) Støtte ved evalueringen av kontrakter som er inngått i henhold til artikkel 19.

  • d) Oppgaver knyttet til romsegmentet og det tilhørende bakkesegmentet for EuroQCI nevnt i artikkel 4 nr. 1 bokstav c).

• 2. På grunnlag av en vurdering fra Kommisjonen kan andre oppgaver overlates til ESA på grunnlag av programmets behov, forutsatt at disse oppgavene ikke medfører overlapping av aktiviteter som utføres av en annen enhet i forbindelse med programmet, og at de har som mål å gjøre gjennomføringen av programmets aktiviteter mer effektiv.

Kapittel VI

Programmets sikkerhet

Artikkel 29

Sikkerhetsprinsipper

Artikkel 33 i forordning (EU) 2021/696 skal gjelde for programmet.

Artikkel 30

Sikkerhetsstyring

• 1. Kommisjonen skal innenfor sitt ansvarsområde og med støtte fra byrået sikre en høy grad av sikkerhet, særlig med hensyn til

  • a) beskyttelse av infrastruktur, både på bakken og i rommet, og av levering av tjenester, særlig mot fysiske angrep eller cyberangrep, herunder inngrep i datastrømmer,

  • b) kontroll og styring av teknologioverføringer,

  • c) utvikling og bevaring innenfor Unionen av tilegnet kompetanse og fagkunnskap,

  • d) vern av sensitive ikke-graderte opplysninger og graderte opplysninger.

• 2. Kommisjonen skal rådføre seg med Rådet og medlemsstatene om spesifikasjonen for og utformingen av ethvert aspekt av EuroQCI-infrastrukturen, særlig QKD som gjelder vern av EUCI.

  Evaluering og godkjenning av kryptografiske produkter for å verne EUCI skal utføres med respekt for Rådets og medlemsstatenes respektive roller og ansvarsområder.

  Sikkerhetsakkrediteringsmyndigheten skal innenfor sikkerhetsakkrediteringsprosessen verifisere at bare godkjente kryptografiske produkter brukes.

• 3. Med hensyn til nr. 1 i denne artikkelen skal Kommisjonen sikre at det foretas en risiko- og trusselanalyse for den offentlige infrastrukturen omhandlet i artikkel 5 nr. 2. På grunnlag av denne analysen skal Kommisjonen ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette de generelle sikkerhetskravene. I den forbindelse skal Kommisjonen ta hensyn til hvilken virkning disse kravene har på den offentlige infrastrukturens evne til å fungere smidig, særlig med hensyn til kostnader, risikostyring og tidsplan, og den skal sikre at det generelle sikkerhetsnivået ikke reduseres, at utstyrets virkemåte ikke undergraves, og at det tas hensyn til cybersikkerhetsrisikoer. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren som det vises til i artikkel 47 nr. 3.

• 4. Artikkel 34 nr. 3–7 i forordning (EU) 2021/696 skal gjelde for programmet. For denne forordningens formål skal begrepet «komponent» i artikkel 34 i forordning (EU) 2021/696 forstås som «offentlig infrastruktur», herunder offentlige tjenester, og alle henvisninger til artikkel 34 nr. 2 i forordning (EU) 2021/696 skal forstås som henvisninger til nr. 3 i denne artikkelen.

Artikkel 31

Sikkerhet i systemet og tjenestene

I alle tilfeller der driften av systemet eller levering av de offentlige tjenestene kan påvirke sikkerheten til Unionen eller medlemsstatene, får beslutning (FUSP) 2021/698 anvendelse.

Artikkel 32

Sikkerhetsakkrediteringsmyndighet

Sikkerhetsakkrediteringsstyret som er opprettet i byrået i henhold til artikkel 72 nr. 1 bokstav c) i forordning (EU) 2021/696, skal være myndighet for sikkerhetsakkreditering av den offentlige infrastrukturen og tilknyttede offentlige tjenester i programmet.

Artikkel 33

Allmenne prinsipper for sikkerhetsakkreditering

Sikkerhetsakkrediteringvirksomheten knyttet til programmet skal gjennomføres i samsvar med prinsippene i artikkel 37 bokstav a)–j) i forordning (EU) 2021/696. For denne forordningens formål skal begrepet «komponent» i artikkel 37 i forordning (EU) 2021/696 forstås som «offentlig infrastruktur», og alle henvisninger til artikkel 34 nr. 2 i forordning (EU) 2021/696 skal forstås som henvisninger til artikkel 27 nr. 2 i denne forordningen.

Artikkel 34

Sikkerhetsakkrediteringsstyrets oppgaver og sammensetning

• 1. Artikkel 38, med unntak av nr. 2 bokstav c)–f) og nr. 3 bokstav b), og artikkel 39 i forordning (EU) 2021/696 skal gjelde for programmet.

• 2. Sikkerhetsakkrediteringsstyret skal ha følgende oppgaver, i tillegg til de det vises til i nr. 1:

  • a) Undersøke og, unntatt når det gjelder dokumenter som Kommisjonen skal vedta i henhold til artikkel 30 nr. 3, godkjenne all dokumentasjon som gjelder sikkerhetsakkreditering.

  • b) Innenfor sitt ansvarsområde gi råd til Kommisjonen om utarbeiding av utkast til rettsaktene nevnt i artikkel 30 nr. 3, herunder for fastsettelse av driftsprosedyrer for sikkerhet, og avgi en erklæring om sin endelige holdning.

  • c) Undersøke og godkjenne sikkerhetsrisikovurderingen som er utarbeidet i samsvar med overvåkingsprosessen nevnt i artikkel 37 bokstav h) i forordning (EU) 2021/696, og risiko- og trusselanalysen som er utarbeidet i samsvar med artikkel 30 nr. 3 i denne forordningen, og samarbeide med Kommisjonen om å treffe risikoreduserende tiltak.

• 3. I tillegg til nr. 1 og unntaksvis kan bare representanter for oppdragstakerne som er involvert i offentlig infrastruktur og offentlige tjenester, inviteres til å delta, som observatører, på møtene i sikkerhetsakkrediteringsstyret i saker som direkte angår disse oppdragstakerne. Bestemmelsene og vilkårene for deres deltakelse skal fastsettes i sikkerhetsakkrediteringsstyrets forretningsorden.

Artikkel 35

Sikkerhetsakkrediteringsstyrets avstemningsregler

Artikkel 40 i forordning (EU) 2021/696 skal gjelde med hensyn til avstemningsreglene i sikkerhetsakkrediteringsstyret.

Artikkel 36

Melding om og virkning av sikkerhetsakkrediteringsstyrets beslutninger

• 1. Artikkel 41 nr. 1–4 i forordning (EU) 2021/696 skal gjelde for sikkerhetsakkrediteringsstyrets beslutninger. For denne forordningens formål skal begrepet «komponent» i artikkel 41 i forordning (EU) 2021/696 forstås som «offentlig infrastruktur».

• 2. Tidsplanen for arbeidet til sikkerhetsakkrediteringsstyret skal ikke være til hinder for tidsplanen for virksomhet fastsatt i arbeidsprogrammene nevnt i artikkel 41 nr. 1.

Artikkel 37

Medlemsstatenes rolle i sikkerhetsakkrediteringen

Artikkel 42 i forordning (EU) 2021/696 skal gjelde for programmet.

Artikkel 38

Vern av graderte opplysninger

• 1. Artikkel 43 i forordning (EU) 2021/696 skal gjelde for graderte opplysninger knyttet til programmet.

• 2. Med forbehold for bestemmelsene i avtalen om sikkerhet og utveksling av graderte opplysninger mellom Unionens institusjoner og ESA kan ESA generere EUCI med hensyn til oppgavene som er overlatt til ESA i henhold til artikkel 28 nr. 1 og 2.

Kapittel VII

Internasjonale forbindelser

Artikkel 39

Tredjelands og internasjonale organisasjoners deltakelse i programmet

• 1. I samsvar med vilkårene fastsatt i særskilte avtaler inngått i samsvar med artikkel 218 i TEUV om et tredjelands deltakelse i et unionsprogram skal programmet være åpent for deltakelse for medlemmer av EFTA som er medlemmer av EØS, samt for følgende tredjeland:

  • a) Tiltredende land, kandidatland og potensielle kandidatland i samsvar med de allmenne prinsippene og vilkårene for disse landenes deltakelse i unionsprogrammer som er fastsatt i de respektive rammeavtalene og beslutningene truffet av Assosieringsrådet eller i lignende avtaler, og i samsvar med de særlige vilkårene som er fastsatt i avtaler mellom Unionen og disse landene.

  • b) Land som omfattes av den europeiske naboskapspolitikken, i samsvar med de allmenne prinsippene og vilkårene for disse landenes deltakelse i unionsprogrammer som er fastsatt i de respektive rammeavtalene og beslutningene truffet av Assosieringsrådet eller i lignende avtaler, og i samsvar med de særlige vilkårene som er fastsatt i avtaler mellom Unionen og disse landene.

  • c) Andre tredjeland enn de som omfattes av bokstav a) og b).

• 2. Programmet skal være åpent for deltakelse for en internasjonal organisasjon i samsvar med en særskilt avtale inngått i samsvar med artikkel 218 i TEUV.

• 3. Den særskilte avtalen som er nevnt i nr. 1 og 2, skal

  • a) sikre en rettferdig balanse når det gjelder bidragene og fordelene til tredjelandet eller den internasjonale organisasjonen som deltar i unionsprogrammene,

  • b) fastsette vilkårene for deltakelse i programmene, herunder beregning av finansielle bidrag til enkeltprogrammer, og deres administrasjonskostnader,

  • c) ikke gi tredjelandet eller den internasjonale organisasjonen beslutningsmyndighet i unionsprogrammet,

  • d) garantere Unionens rett til å sikre god økonomistyring og til å beskytte sine økonomiske interesser.

• 4. Uten at det berører vilkårene fastsatt i nr. 1, 2 og 3, og av hensyn til sikkerheten, kan Kommisjonen ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette tilleggskrav for tredjelands og internasjonale organisasjoners deltakelse i programmet, i den grad det er forenlig med de eksisterende avtalene nevnt i nr. 1 og 2.

  Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren som det vises til i artikkel 47 nr. 3.

Artikkel 40

Tilgang til offentlige tjenester for tredjeland og internasjonale organisasjoner

Tredjeland og internasjonale organisasjoner kan få tilgang til de offentlige tjenestene, forutsatt at de

• a) inngår en avtale i samsvar med artikkel 218 i TEUV som fastsetter vilkårene for tilgang til offentlige tjenester,

• b) oppfyller artikkel 43 nr. 1 i forordning (EU) 2021/696.

For denne forordningens formål skal henvisninger til «programmet» i artikkel 43 nr. 1 i forordning (EU) 2021/696 forstås som henvisninger til «programmet» opprettet ved denne forordningen.

Kapittel VIII

Programplanlegging, overvåking, evaluering og kontroll

Artikkel 41

Programplanlegging, overvåking og rapportering

• 1. Programmet skal gjennomføres ved hjelp av arbeidsprogrammer som omhandlet i artikkel 110 i budsjettforordningen. Arbeidsprogrammene skal angi hvilke tiltak og hvilket budsjett som kreves for å nå målene for programmet, og, når det er relevant, det samlede beløpet som er reservert for blandingsoperasjoner. Arbeidsprogrammene skal utfylle arbeidsprogrammene for GOVSATCOM-komponenten, som omhandlet i artikkel 100 i forordning (EU) 2021/696.

  Kommisjonen skal vedta arbeidsprogrammene ved hjelp av gjennomføringsrettsakter. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren som det vises til i artikkel 47 nr. 3.

• 2. Vedlegget inneholder indikatorer for å rapportere om programmets framdrift med hensyn til å oppfylle de generelle og spesifikke målene i artikkel 3.

• 3. Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 45 for om nødvendig å endre vedlegget med hensyn til indikatorene og for å utfylle denne forordningen med bestemmelser om fastsettelse av et rammeverk for overvåking og evaluering.

• 4. Dersom det er nødvendig av tvingende hasteårsaker, skal prosedyren i artikkel 46 anvendes på delegerte rettsakter som vedtas i henhold til denne artikkelen.

• 5. Systemet for resultatrapportering skal sikre at data for overvåking av gjennomføringen og resultatene av programmet samles inn på en effektiv og formålstjenlig måte og i rett tid.

  For dette formålet skal mottakere av unionsmidler og eventuelt medlemsstater pålegges forholdsmessige rapporteringskrav.

• 6. Med henblikk på nr. 2 skal mottakerne av unionsmidler gi hensiktsmessig informasjon. Data som er nødvendige for å verifisere resultatene, skal samles inn på en effektiv og formålstjenlig måte og i rett tid.

Artikkel 42

Evaluering

• 1. Kommisjonen skal foreta evalueringer av programmet i tilstrekkelig god tid til at de kan tas hensyn til i beslutningsprosessen.

• 2. Senest 21. mars 2024 og deretter hvert år skal Kommisjonen underrette Europaparlamentet og Rådet om de viktigste funnene med hensyn til den innledende gjennomføringen av programmet, herunder gjennomføring av definisjonsaktiviteter, konsolidering av brukerbehov og gjennomføringsplaner, samt synspunktene fra relevante berørte parter på unionsnivå og nasjonalt nivå.

• 3. Senest 30. juni 2026 skal Kommisjonen evaluere gjennomføringen av programmet i lys av målene nevnt i artikkel 3. For dette formålet skal Kommisjonen vurdere

  • a) ytelsen til systemet for sikker konnektivitet og tjenestene som leveres under programmet, særlig lav latenstid, pålitelighet, autonomi og verdensomspennende tilgang,

  • b) styrings- og gjennomføringsmodellene og deres effektivitet,

  • c) utviklingen av behovene til brukerne av programmet,

  • d) synergier og komplementaritet mellom programmet og andre unionsprogrammer, særlig GOVSATCOM og de øvrige komponentene i Unionens romprogram,

  • e) utviklingen av tilgjengelig kapasitet, innovasjoner og utvikling av ny teknologi i romøkosystemet,

  • f) deltakelse fra oppstartsforetak og små og mellomstore bedrifter i hele Unionen,

  • g) programmets miljøpåvirkning, idet det tas hensyn til kriteriene i artikkel 8,

  • h) eventuelle kostnadsoverskridelser, hvor godt de fastsatte prosjektfristene er overholdt, og hvor effektiv styringen og forvaltningen av programmet er,

  • i) effektiviteten, formålstjenligheten, relevansen, sammenhengen og merverdien for Unionen av programmets aktiviteter.

  Dersom det er hensiktsmessig, skal evalueringen følges av et egnet forslag.

• 4. Evalueringen av programmet skal ta hensyn til resultatene av evalueringen av GOVSATCOM-komponenten i henhold til artikkel 102 i forordning (EU) 2021/696.

• 5. Kommisjonen skal oversende konklusjonene av evalueringene, med tilhørende merknader, til Europaparlamentet, Rådet, Den europeiske økonomiske og sosiale komité og Regionkomiteen.

• 6. De enhetene som deltar i gjennomføringen av denne forordningen, skal gi Kommisjonen de dataene og opplysningene som er nødvendige for evalueringen nevnt i nr. 1.

• 7. To år etter at full driftskapasitet er oppnådd, og deretter hvert andre år, skal byrået etter samråd med relevante berørte parter utgi en markedsrapport om programmets innvirkning på Unionens kommersielle satellittindustri oppstrøms og nedstrøms med henblikk på å sikre minst mulig innvirkning på konkurransen og at stimulanser til innovasjon opprettholdes.

Artikkel 43

Revisjon

Revisjon av bruken av Unionens bidrag utført av personer eller enheter, også andre personer eller enheter enn dem som har fått dette i oppdrag av Unionens institusjoner eller organer, skal utgjøre grunnlaget for den overordnede forsikringen i henhold til artikkel 127 i budsjettforordningen.

Artikkel 44

Personopplysninger og personvern

Alle personopplysninger som behandles i forbindelse med oppgavene og aktivitetene fastsatt i denne forordningen, herunder av byrået, skal behandles i samsvar med gjeldende personvernlovgivning, særlig europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/67930 og (EU) 2018/172531.

Kapittel IX

Delegerte rettsakter og gjennomføringsrettsakter

Artikkel 45

Utøvelse av delegering

• 1. Myndigheten til å vedta delegerte rettsakter gis Kommisjonen på vilkårene fastsatt i denne artikkelen.

• 2. Myndigheten til å vedta de delegerte rettsaktene nevnt i artikkel 8 nr. 4 og artikkel 41 nr. 3 skal gis Kommisjonen til og med 31. desember 2028.

• 3. Delegeringen av myndighet nevnt i artikkel 8 nr. 4 og artikkel 41 nr. 3 kan når som helst tilbakekalles av Europaparlamentet eller Rådet. En beslutning om tilbakekalling innebærer at delegeringen av myndighet som er angitt i beslutningen, opphører å gjelde. Tilbakekallingen trer i kraft dagen etter den er kunngjort i Den europeiske unions tidende, eller på et senere tidspunkt som angis i beslutningen. Den berører ikke gyldigheten av delegerte rettsakter som allerede er trådt i kraft.

• 4. Før Kommisjonen vedtar en delegert rettsakt, skal den rådspørre eksperter som utpekes av hver medlemsstat i samsvar med prinsippene fastsatt i den tverrinstitusjonelle avtalen av 13. april 2016 om bedre regelverksutforming.

• 5. Så snart Kommisjonen vedtar en delegert rettsakt, skal den underrette Europaparlamentet og Rådet samtidig om dette.

• 6. En delegert rettsakt vedtatt i henhold til artikkel 8 nr. 4 eller artikkel 41 nr. 3 skal tre i kraft bare dersom verken Europaparlamentet eller Rådet har gjort innsigelse innen en frist på to måneder etter at rettsakten ble meddelt Europaparlamentet og Rådet, eller dersom både Europaparlamentet og Rådet før denne fristen utløper, har underrettet Kommisjonen om at de ikke kommer til å gjøre innsigelse. Fristen skal forlenges med to måneder på Europaparlamentets eller Rådets initiativ.

Artikkel 46

Framgangsmåte for behandling av hastesaker

• 1. Delegerte rettsakter vedtatt i henhold til denne artikkelen trer i kraft uten opphold og skal anvendes så lenge det ikke er gjort innsigelse i samsvar med nr. 2. Underretningen til Europaparlamentet og til Rådet om en delegert rettsakt skal inneholde en begrunnelse for bruken av framgangsmåten for behandling av hastesaker.

• 2. Europaparlamentet eller Rådet kan gjøre innsigelse mot en delegert rettsakt etter framgangsmåten nevnt i artikkel 45 nr. 6. I slike tilfeller skal Kommisjonen oppheve rettsakten umiddelbart etter at Europaparlamentet eller Rådet har meddelt sin beslutning om å gjøre innsigelse.

Artikkel 47

Komitéprosedyre

• 1. Kommisjonen skal bistås av programkomiteen nedsatt ved artikkel 107 i forordning (EU) nr. 2021/696, i GOVSATCOM-konfigurasjonen. Den nevnte komiteen skal være en komité i samsvar med forordning (EU) nr. 182/2011.

  Med henblikk på vedtakelsen av gjennomføringsrettsakter som nevnt i artikkel 5 nr. 3 og artikkel 30 nr. 3 i denne forordningen skal programkomiteen nevnt i første ledd i dette nummeret møtes i sikkerhetskonfigurasjonen nevnt i artikkel 107 nr. 1 bokstav e) i forordning (EU) 2021/696.

  Med henblikk på vedtakelsen av gjennomføringsrettsakter som nevnt i artikkel 9 nr. 2 og artikkel 10 nr. 4 i denne forordningen skal programkomiteen i sikkerhetskonfigurasjonen nevnt i artikkel 107 nr. 1 bokstav e) i forordning (EU) 2021/696 være behørig involvert.

• 2. Når det vises til dette nummeret, får artikkel 4 i forordning (EU) nr. 182/2011 anvendelse.

• 3. Når det vises til dette nummeret, får artikkel 5 i forordning (EU) nr. 182/2011 anvendelse.

• 4. Dersom programkomiteen ikke avgir uttalelse om utkastet til gjennomføringsrettsakt nevnt i artikkel 30 nr. 3 i denne forordningen, skal Kommisjonen ikke vedta utkastet til gjennomføringsrettsakt, og artikkel 5 nr. 4 tredje ledd i forordning (EU) nr. 182/2011 får anvendelse.

Kapittel X

Overgangs- og sluttbestemmelser

Artikkel 48

Informasjon, kommunikasjon og offentlighet

• 1. Mottakere av unionsmidler skal anerkjenne opprinnelsen til disse midlene og sikre synligheten til unionsfinansieringen, særlig når de fremmer tiltakene og resultatene av dem, ved å gi sammenhengende, effektiv og forholdsmessig målrettet informasjon til ulike målgrupper, herunder medier og offentligheten.

• 2. Kommisjonen skal gjennomføre informasjons- og kommunikasjonstiltak i forbindelse med programmet, dets tiltak og oppnådde resultater.

• 3. Økonomiske midler som er tildelt til programmet, skal også bidra til felles kommunikasjon om Unionens politiske prioriteringer i den grad prioriteringene er knyttet til målene nevnt i artikkel 3.

Artikkel 49

Kontinuitet i tjenestene etter 2027

Bevilgninger kan om nødvendig føres opp i Unionens budsjett etter 2027 for å dekke de utgiftene som er nødvendige for å oppfylle målene nevnt i artikkel 3, for å gjøre det mulig å forvalte tiltak som ikke er avsluttet innen programmet opphører, samt for å dekke utgifter til kritisk operativ virksomhet og levering av tjenester.

Artikkel 50

Ikrafttredelse

Denne forordningen trer i kraft den tredje dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Denne forordningen er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Strasbourg 15. mars 2023.

Vedlegg

Indikatorer for evaluering av programmet

Programmet vil bli nøye overvåket på grunnlag av et sett av indikatorer som er ment å måle i hvilken grad programmets spesifikke mål er oppnådd, og med sikte på å redusere den administrative byrden og administrasjonskostnadene mest mulig. For dette formålet vil det bli samlet inn opplysninger om følgende nøkkelindikatorer:

• 1. Det generelle målet omhandlet i artikkel 3 nr. 1 bokstav a):

  • Indikator 1.1: Medlemsstatenes myndigheter og Unionens institusjoner, organer, kontorer og byråer kan i 2024 få tilgang til et første sett med offentlige tjenester

  • Indikator 1.2: Medlemsstatenes myndigheter og Unionens institusjoner, organer, kontorer og byråer kan i 2027 få tilgang til full driftskapasitet som oppfyller de brukerbehovene og den etterspørselen som er fastsatt i tjenesteporteføljen

  • Indikator 1.3: Prosentandel av den offentlige tjenestens tilgjengelighet for hver utbygd offentlig tjeneste

  • Indikator 1.4: Ytelse med tanke på hastighet, båndbredde og latenstid for hver utbygd offentlig tjeneste over hele verden

  • Indikator 1.5: Geografisk tilgjengelighet i prosent for alle utbygde offentlige tjenester innenfor medlemsstatenes territorier

  • Indikator 1.6: Prosentandel av utbygde tjenester knyttet til tjenesteporteføljen

  • Indikator 1.7: Prosentandel av tilgjengelig kapasitet for hver utbygd tjeneste

  • Indikator 1.8: Kostnad fram til ferdigstillelse

  • Indikator 1.9: Programdeltakere og antall tredjeland og internasjonale organisasjoner som deltar i programmet i samsvar med artikkel 39

  • Indikator 1.10: Utvikling av satellittkapasitet kjøpt av Unionens institusjoner fra aktører utenfor Unionen

  • Indikator 1.11: Antall oppskytinger som ikke er utført fra Unionens territorium eller fra territoriet til medlemmer av EFTA som er medlemmer av EØS

  • Indikator 1.12: Antall brukere som er godkjent av offentlige myndigheter, i Unionen

• 2. Det generelle målet omhandlet i artikkel 3 nr. 1 bokstav b):

  • Indikator 2.1: Den kommersielle tjenestens tilgjengelighet i prosent

  • Indikator 2.2: Ytelse med tanke på hastighet, båndbredde, pålitelighet og latenstid for den kommersielle satellittbaserte bredbåndstjenesten over hele verden

  • Indikator 2.3: Dødsoner for kommunikasjon i medlemsstatenes territorier, i prosent

  • Indikator 2.4: Beløp investert av privat sektor

• 3. Det spesifikke målet omhandlet i artikkel 3 nr. 2 bokstav a):

  • Indikator 3.1: GOVSATCOM-knutepunkter kan levere tjenester som stammer fra systemet for sikker konnektivitet

  • Indikator 3.2: Full integrasjon av eksisterende kapasitet fra Unionens pool via integrasjon av GOVSATCOMs infrastruktur på bakken

• 4. Det spesifikke målet omhandlet i artikkel 3 nr. 2 bokstav b):

  • Indikator 4.1: Årlig antall større avbrudd i telekommunikasjonsnettene i medlemsstatene på grunn av krisesituasjoner som reduseres av de offentlige tjenestene som tilbys av systemet for sikker konnektivitet

  • Indikator 4.2: Tilfredsheten blant brukere som er godkjent av offentlige myndigheter, med ytelsen til systemet for sikker konnektivitet målt gjennom årlig undersøkelse

  • Indikator 4.3: Validering og akkreditering av ulike teknologier og kommunikasjonsprotokoller

• 5. Det spesifikke målet omhandlet i artikkel 3 nr. 2 bokstav c):

  • Indikator 5.1: Antall fungerende satellitter i bane som er nødvendig for at EuroQCI skal fungere

• 6. Det spesifikke målet omhandlet i artikkel 3 nr. 2 bokstav d):

  • Indikator 6.1: Antall satellitter per satellittposisjon i 2025, 2026 og 2027

• 7. Det spesifikke målet omhandlet i artikkel 3 nr. 2 bokstav e):

  • Indikator 7.1: Offentlig infrastruktur og tilknyttede offentlige tjenester som har oppnådd sikkerhetsakkreditering

  • Indikator 7.2: Årlig antall cybersikkerhetshendelser og deres alvorlighetsgrad med tanke på innvirkning og antall elektromagnetiske forstyrrelser knyttet til systemet for sikker konnektivitet (graderte opplysninger)

• 8. Det spesifikke målet omhandlet i artikkel 3 nr. 2 bokstav f):

  • Indikator 8.1: Antall satellittdelsystemer, inkludert nyttelaster, som betjener andre komponenter i Unionens romprogram

• 9. Det spesifikke målet omhandlet i artikkel 3 nr. 2 bokstav g):

  • Indikator 9.1: Antall oppstartsforetak, små og mellomstore bedrifter og selskaper med middels markedsverdi som deltar i programmet, og de tilhørende prosentandelene av kontraktsverdien

  • Indikator 9.2: Samlet prosentandel av verdien av kontraktene som hovedanbyderne har satt ut til underleverandører som er små eller mellomstore bedrifter som ikke er tilknyttet anbyderens konsern, og andel av deres deltakelse på tvers av landegrensene

  • Indikator 9.3: Antall medlemsstater som det deltar oppstartsforetak og små og mellomstore bedrifter fra i programmet

• 10. Det spesifikke målet omhandlet i artikkel 3 nr. 2 bokstav h):

  • Indikator 10.1: Antall nye brukere av satellittkommunikasjon i geografiske områder av strategisk interesse utenfor Unionen

  • Indikator 10.2: Geografisk tilgjengelighet i prosent for nødvendige tjenester innenfor områder av strategisk interesse utenfor Unionen

  • Indikator 10.3: Antall land der satellittbasert bredbånd er tilgjengelig for forbrukerne

• 11. Det spesifikke målet omhandlet i artikkel 3 nr. 2 bokstav i):

  • Indikator 11.1: Klimagassavtrykk ved utvikling, produksjon og utbygging av programmet

  • Indikator 11.2: Antall aktive satellitter, satellitter som er tatt ut av bruk, og bergede satellitter

  • Indikator 11.3: Mengden romsøppel generert av konstellasjonen

  • Indikator 11.4: Antall situasjoner med risiko for sammenstøt

  • Indikator 11.5: Efemeridedata fra satellitter delt med EUs SST-konsortium

  • Indikator 11.6: Passende måling av virkningen av lysrefleksjon på astronomiske observasjoner

Det er framsatt to uttalelser i forbindelse med denne rettsakten, som er gjengitt i EUT C 101 av 17.3.2023, s. 1.