5 Vurdering og tilråding

5.1 Deltakelse

Secure Connectivity og GOVSATCOM vil bli en sentral del av EUs og Europas fremtidige romarkitektur. Norge er en romnasjon i kraft av strategisk beliggenhet, kapasiteter for nedlesing og oppskyting, har en kompetent romindustri og har et langvarig romsamarbeid med Europa. Det er vesentlig å ha et system for å sikre kommunikasjon på myndighetsnivå nasjonalt og for å legge til rette for samhandling med europeiske allierte. Avhengig av dekningsområde og kapasitet vil Secure Connectivity kunne ha betydning for Forsvaret.

Deltakelse er i tillegg viktig for at Norge skal videreutvikle sin posisjon som romnasjon, og det taler for norsk deltakelse at industriaktører får større muligheter enn ved ikke-deltakelse. Deltakelse legger videre et bedre grunnlag for full norsk deltakelse i EUs fremtidige romaktiviteter. Det taler også for norsk deltakelse at Norge ikke bidrar til finansiering av alle kostnader knyttet til Secure Connectivity, slik at det implisitt kompenseres noe for at norsk romnæring ikke kan levere på alle områder. Årsaken er at Secure Connectivity både er finansiert gjennom å overføre midler fra programmer Norge deltar i, og fra programmer Norge ikke deltar i. Norge slipper å betale kostnader som er relatert til programmer Norge ikke deltar i.

Motforestillingene mot å inngå avtalen er føringer gitt gjennom romforordningen og Secure Connectivity-forordningen som innebærer begrensninger knyttet til norsk næringslivs muligheter til å levere til programmet. Norge oppnår dermed ikke den likebehandling som EØS-avtalen forutsetter. Det er per nå ikke mulig å fastslå hvilke konsekvenser begrensningene vil få for norsk romnæring. Konsekvensene for bruken av Andøya Spaceport er imidlertid begrenset, da Andøya er lite egnet som oppskytingssted for de Secure Connectivity-satellittene som er planlagt, som følge av at disse ikke skal til polare baner. I tillegg gir observatørstatus i programkomiteen norske myndigheter litt færre rettigheter til å følge og påvirke diskusjoner enn de har i de øvrige delene av EUs romprogram. Den samlede vurderingen er at avtaleverket er det beste Norge kan oppnå.

For å unngå slike restriksjoner i EUs nye romprogram for neste budsjettperiode, 2028–2034, pågår det et arbeid for å sikre deltakelse på like vilkår for Norge som for EUs medlemsstater.

5.2 Myndighetsoverføring

Det følger av avtalen artikkel 14 som har sin bakgrunn i artikkel 23 i Secure Connectivity-forordningen og artikkel 25 i romforordningen at Norge skal gi Det europeiske kontoret for bedrageribekjempelse (OLAF) og Revisjonsretten («Court of Auditors») de rettighetene og den tilgangen de trenger for å kunne utøve sin respektive myndighet fullt ut. For OLAF innebærer dette retten til å foreta undersøkelser, herunder kontroll på stedet og inspeksjoner, som fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 883/2013. Etter forordningen artikkel 3 nr. 2 har OLAF blant annet kompetanse til å foreta kontroll og inspeksjon på stedet hos markedsaktører. Undersøkelsene skal fastslå om det i forbindelse med midler tildelt fra EU har forekommet bedrageri, korrupsjon eller annen ulovlig virksomhet som berører Unionens økonomiske interesser. Undersøkelsene kan munne ut i en rapport med anbefalinger, som skal deles med medlemsstatene, jf. forordning (EU) 883/2013 artikkel 11 nr. 3. Artikkel 14 angir at det kan inngås administrative avtaler mellom OLAF og tredjeland om gjennomføringen av OLAFs inspeksjoner. For Revisjonsretten innebærer dette blant annet mulighet til å gjennomføre tilsyn i lokalene til fysiske eller juridiske personer som mottar utbetalinger, jf. traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV) artikkel 287 nr. 3.

Bestemmelsen i avtalen artikkel 14 tilsvarer bestemmelser i andre EU-programmer. Det pågår for tiden et arbeid i departementene for å se nærmere på forholdet til OLAF mer generelt, blant annet om det er behov for å inngå en avtale med OLAF, opprette et nasjonalt kontaktpunkt og hvordan OLAFs undersøkelser overfor norske aktører skal skje. Det vurderes også om det er behov for nærmere lov- eller forskriftsregulering av de beføyelser OLAF gis overfor norske aktører. Det er ikke avklart om dette arbeidet vil lede til regelverksendringer, men utfallet vil også kunne få betydning for utøvelse av OLAFs kompetanse etter Secure Connectivity og GOVSATCOM. Det inngår også i arbeidet å vurdere i hvilken utstrekning denne typen bestemmelser innebærer myndighetsoverføring.

Uavhengig av utfallet av dette arbeidet, mener departementet at en eventuell myndighetsoverføring som ligger i avtalens artikkel 14 i denne konkrete saken, uansett vil være lite inngripende. Det er lite aktuelt at norske aktører vil tildeles midler direkte fra EU i den korte gjenværende programperioden. Det vises også til at OLAFs og Revisjonsrettens myndighet kun vil kunne berøre en snever krets norske aktører. Norsk deltakelse i programmet knytter seg primært til norske myndigheters bruk av offentlige kommunikasjonstjenester som skal bygges ut og leveres av et konsortium, hvor norske selskaper p.t. ikke deltar. I den grad norske selskaper vil delta i tjenesteleveransen, vil det i så fall være som underleverandør av konsortiet for Secure Connectivity eller som tjenesteleverandør direkte til EU gjennom GOVSATCOM. Norsk deltakelse i Secure Connectivity og GOVSATCOM skal vurderes på nytt i 2027 i forbindelse med ny programperiode for EUs programmer. Myndighetsoverføring vil da også måtte vurderes på ny.

5.3 Stortingets samtykke

I og med at deltakelsen innebærer økonomiske konsekvenser og kan innebære lite inngripende myndighetsoverføring, er Stortingets samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning og inngåelse av avtalen nødvendig i samsvar med Grunnloven § 26 annet ledd.

5.4 Tilråding

Nærings- og fiskeridepartementet tilrår godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 228/2026 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2023/588 om opprettelse av EUs program for sikker konnektivitet for perioden 2023–2027 og GOVSATCOM-komponenten av forordning (EU) 2021/696 om opprettelse av EUs romprogram samt til inngåelse av avtale mellom Norge og EU om regler for Norges deltakelse i GOVSATCOM-komponenten av EUs romprogram og i EUs program for sikker konnektivitet, samt for tilgang til GOVSATCOM-tjenester og til offentlige tjenester i EUs program for sikker konnektivitet, undertegnet i Brussel 26. mars 2026. Utenriksdepartementet slutter seg til dette.