Prop. 127 S (2019–2020)

Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet, Forsvarsdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet)

Til innholdsfortegnelse

3 Hovedtall i budsjettet og oversikt over økonomiske tiltak

3.1 Hovedtall og statsbudsjettets stilling

For å begrense skadevirkningene av virusutbruddet for norsk økonomi, bedrifter og arbeidsplasser er det satt inn svært omfattende tiltak. Samtidig innebærer tilbakeslaget i norsk økonomi at de automatiske stabilisatorene i budsjettet er store, med en kraftig reduksjon i skatteinngangen og økning i inntektssikringsordningene for permitterte og arbeidsledige. Samlet sett anslås den oljekorrigerte budsjettbalansen nå til 485 mrd. kroner. Det er 243 mrd. kroner mer enn i saldert budsjett, og nær 5 mrd. kroner mer enn i Revidert nasjonalbudsjett 2020. Budsjettsvekkelsen fra saldert budsjett kan i all hovedsak tilskrives virusutbruddet, se nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Forslagene til nye tiltak i denne proposisjonen trekker opp utgiftene med i størrelsesorden 26 mrd. kroner. Av dette gjelder om lag 16 mrd. kroner nye tiltak for Norges vei ut av krisen, hvorav 4 mrd. kroner er en ny støtteordning for å få permitterte tilbake i jobb. Om lag 10 mrd. kroner gjelder andre endringer knyttet til konsekvenser av koronakrisen, inkludert kjøp av medisinsk utstyr. Samtidig er anslaget for utgifter til kompensasjonsordningen for bedrifter nedjustert med 20 mrd. kroner, og justeringer i allerede iverksatte tiltak trekker ned de samlede utgiftene med ytterligere nær 1 mrd. kroner.

Tabell 3.1 Nøkkeltall for budsjettets stilling. Anslag for 2020 gitt på ulike tidspunkt.1 Mrd. kroner

Saldert

RNB20

Endring fra saldert

Oljekorrigert underskudd

241,1

479,6

484,5

243,5

Strukturelt oljekorrigert underskudd

243,6

419,6

424,6

181,0

Prosent av trend-BNP Fastlands-Norge

7,6

13,1

13,3

5,7

Prosent av fondskapitalen

2,6

4,2

4,2

1,6

Memo:

Budsjettindikator (prosentenheter)2

-0,2

5,1

5,3

5,5

1 Saldert budsjett 2020 vedtatt høsten 2019 (saldert) og Revidert nasjonalbudsjett 2020 (RNB20).

2 Endring i strukturelt oljekorrigert budsjettunderskudd målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge. Positivt tall indikerer at budsjettet virker ekspansivt.

Kilde: Finansdepartementet.

Svekkelsen av budsjettet innebærer at bruken av oljeinntekter nå er svært høy. Granavolden-plattformen understreker at bruken skal tilpasses situasjonen i økonomien i tråd med handlingsregelen. Nå får vi igjen for tilbakeholdenhet i gode tider. Bruken av oljeinntekter, målt ved det strukturelle oljekorrigerte underskuddet, anslås nå til 425 mrd. kroner i 2020, som er 181 mrd. kroner mer enn i saldert budsjett. Uttaket fra Statens pensjonsfond utland anslås til 4,2 pst. av verdien ved inngangen til året.

Budsjettindikatoren, som måler endringen i bruken av oljeinntekter fra ett år til det neste, målt som andel av trend-BNP for fastlandsøkonomien, anslås til 5,3 pst. i 2020. Det innebærer en oppjustering på 5,5 prosentenheter fra i fjor høst. Til sammenligning ble den finanspolitiske impulsen i mai 2009 i forbindelse med finanskrisen anslått til 3,0 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge.

Samtidig som budsjettbalansen er svekket, er også statens inntekter fra oljevirksomheten kraftig nedjustert, dels som følge av lavere olje- og gasspriser og lavere produksjon, og dels som følge av omfattende midlertidige skatteendringer for oljeselskapene. Selv inklusive oljeinntekter og fondsinntekter har den norske staten dermed nå et stort budsjettunderskudd, se tabell 3.2. Samlet anslås nå et underskudd i statsbudsjettet, inklusive oljeinntektene og renter og utbytter i Statens pensjonsfond utland, på over 110 mrd. kroner i 2020, tilsvarende over 3 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Vi må tilbake til 1970-tallet og starten på 1990-tallet, etter den norske bankkrisen, for å finne tilsvarende underskudd. Det er betydelig usikkerhet rundt anslagene, som i stor grad påvirkes av utviklingen i økonomien, og særlig antall permitterte og arbeidsledige. Det videre forløpet avhenger blant annet av omfanget av virusutbruddet og den gradvise utfasingen av mange av de strengeste smitteverntiltakene, både i Norge og andre land. Kostnadsanslagene er rent teknisk basert på at den akutte situasjonen vil vare i tre måneder, og at økonomien deretter henter seg ganske raskt inn igjen. Kortere eller lengre varighet vil slå kraftig ut i kostnadsanslagene. Finansdepartementet vil komme tilbake med oppdaterte anslag etter hvert som situasjonen utvikler seg.

I tabell 3.2 og 3.3 fremgår statsbudsjettets stilling medregnet forslagene til bevilgningsendringer i denne proposisjonen.

Tabell 3.2 Statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds inntekter og utgifter utenom lånetransaksjoner

Mill. kroner

Saldert budsjett 2020

RNB 2020

Prop. 127 S

A

Statsbudsjettets inntekter i alt

1 446 478

1 235 004

1 253 371

A.1

Inntekter fra petroleumsvirksomhet

272 951

125 801

144 301

A.2

Inntekter utenom petroleumsvirksomhet

1 173 527

1 109 203

1 109 070

B

Statsbudsjettets utgifter i alt

1 442 611

1 616 831

1 621 610

B.1

Utgifter til petroleumsvirksomhet

28 000

28 000

28 000

B.2

Utgifter utenom petroleumsvirksomhet

1 414 611

1 588 831

1 593 610

=

Overskudd i statsbudsjettet før overføring til Statens pensjonsfond utland (A-B)

3 867

-381 827

-368 239

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.1-B.1), overføres til Statens pensjonsfond utland

244 951

97 801

116 301

=

Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2-B.2)

-241 084

-479 628

-484 540

+

Overført fra Statens pensjonsfond utland

241 084

479 628

484 540

=

Statsbudsjettets overskudd

0

0

0

+

Netto avsatt i Statens pensjonsfond utland1

3 867

-381 827

-368 239

+

Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond

251 300

258 000

258 000

=

Samlet overskudd i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond

255 167

-123 827

-110 239

1 I tillegg kommer netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten på 9,1 mrd. kroner, som overføres til Statens pensjonsfond utland, jf. tabell 3.3.

Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 3.3 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov

Mill. kroner

Saldert budsjett 2020

RNB 2020

Prop. 127 S

Lånetransaksjoner utenom petroleumsvirksomhet

Utlån, aksjetegning mv.

125 049

187 228

187 326

– Tilbakebetalinger

114 936

112 755

112 755

– Statsbudsjettets overskudd

0

0

0

= Netto finansieringsbehov

10 113

74 474

74 571

+ Gjeldsavdrag

0

0

0

= Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov

10 113

74 474

74 571

Lånetransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomhet

Salg av aksjer i Equinor ASA mv.

0

9 100

9 100

– Utlån, aksjetegning mv.

0

0

0

= Netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten, overføres til Statens pensjonsfond utland

0

9 100

9 100

Kilde: Finansdepartementet.

3.2 Oversikt over økonomiske tiltak som er lagt frem etter virusutbruddet

Siden 12. mars har regjeringen og Stortinget i seks omganger, inkludert denne proposisjonen, fremmet nye tiltak for å avhjelpe økonomiske problemer som følger av smitten og smitteverntiltakene. Regjeringen og Stortinget har arbeidet sammen for å få på plass nødvendige tiltak raskt. De økonomiske tiltakene som er innført, er midlertidige og skal fases ut når smittesituasjonen gjør det mulig.

Tabell 3.4 oppsummerer de økonomiske tiltakene som så langt er satt inn i møte med virusutbruddet, inkludert de forslagene regjeringen nå legger frem. Utgiftene til tiltak for å motvirke inntektsbortfall for bedrifter anslås til 98 mrd. kroner, mens utvidelser av inntektssikringsordninger for personer mv. er anslått til 27 mrd. kroner. Tiltak for sektorer med samfunnskritiske oppgaver anslås til 23 mrd. kroner. Øvrige kompensasjonsordninger og andre tiltak er anslått til 13 mrd. kroner. Summen av bevilgninger til økonomiske tiltak vedtatt eller foreslått i forbindelse med virusutbruddet er anslått til 162 mrd. kroner. I tillegg svekkes budsjettet med 83 mrd. kroner blant annet på grunn av reduserte skatteinntekter som følge av lavere aktivitet i økonomien, og høyere utgifter som følge av flere ledige og permitterte. Samlet svekkes den oljekorrigerte budsjettbalansen isolert sett med om lag 245 mrd. kroner som følge av koronasituasjonen. Tiltakene er nærmere redegjort for under.

Tabell 3.4 Endringer i oljekorrigert budsjettunderskudd i 2020 som følge av økonomiske tiltak vedtatt eller foreslått i forbindelse med virusutbruddet, samt virkning på budsjettet av endrede utsikter for økonomien. Mrd. kroner

Bevilgning 2020

Tiltak overfor bedrifter

98,2

Motvirke inntektsbortfall for bedrifter mv.

44,1

Kompensasjonsordning for bedrifter med stor omsetningssvikt

30,0

Luftfartssektoren, inkl. tapsavsetning til garantiordning

14,1

Tapsavsetning, statlig lånegarantiordning via bankene

10,0

Inntektssikring for personer

51,2

Utvidelser av inntektssikringsordninger

27,3

Økte utgifter til dagpenger, anslag (utenom utvidelse)

23,9

Øvrige kompensasjonsordninger

7,2

Tiltak for sektorer med samfunnskritiske oppgaver

23,3

Andre tiltak

6,1

Reduserte skatteinntekter utover vedtatte og foreslåtte tiltak1

59,4

Sum svekkelse av budsjettbalansen som følge av virusutbruddet

245,4

Av dette:

Økonomiske tiltak

162,1

Automatiske stabilisatorer (anslagsendringer utenom politikktiltak)1

83,4

1 Anslagsendringer skatt og inntektssikring for personer utenom politikktiltak. Inkluderer økt skatt som følge av utvidelsene i dagpengeordningen og nye inntektssikringsordninger for selvstendig næringsdrivende og frilansere.

Kilde: Finansdepartementet.

Tiltak rettet mot næringslivet

De fleste tiltakene rettet mot bedrifter og næringsliv har tatt sikte på å redusere kostnader og bedre likviditeten i perioden med inntektsbortfall. Målet er at ellers sunne og levedyktige bedrifter ikke skal bukke under som følge av virusbekjempelsen, men at de kan bidra til å skape verdier og arbeidsplasser når situasjonen bedrer seg. Utgiftene til tiltak for å motvirke inntektsbortfall for bedrifter anslås å summere seg til om lag 98 mrd. kroner i 2020. Av dette utgjør kompensasjonsordningen for bedrifter med stor omsetningssvikt som følge av virusutbruddet 30 mrd. kroner. Anslaget for utgifter til kompensasjonsordningen er nedjustert med 20 mrd. kroner siden revidert budsjett. Samtidig foreslås det i denne proposisjonen en ny tidsavgrenset ordning med tilskudd til bedrifter for å ta tilbake permitterte, som utgjør om lag 4 mrd. kroner, og en ny kompensasjonsordning for å dekke utgifter til lovpålagt vedlikehold i sesongbedrifter som har opplevd stort omsetningsfall.

Andre tiltak rettet mot bedrifter inkluderer redusert lønnsplikt for arbeidsgivere ved permittering, redusert arbeidsgiveransvar for omsorgsdager og koronarelatert sykefravær, samt midlertidige skatte- og avgiftslettelser. I revidert budsjett foreslo regjeringen blant annet å redusere arbeidsgiveravgiften med fire prosentenheter for mai og juni (tredje termin). Det er også innført eller foreslått flere tiltak som er særlig rettet mot luftfartssektoren og oppstarts- og vekstbedrifter. I denne proposisjonen foreslås det 3,6 mrd. kroner til en grønn omstillingspakke og ytterligere bevilgningsøkninger til næringsrettet forskning.

Ut over tallene som inngår i tabell 3.4 har regjeringen foreslått midlertidige endringer i petroleumsskattesystemet med anslått provenytap på 59 mrd. kroner påløpt og 11 mrd. kroner bokført i 2020. For 2021 anslås provenytapet til 40 mrd. kroner påløpt.

I tillegg til midlertidige lettelser, er det gitt omfattende utsettelser av betalingsfrister for skatter og avgifter som på kort sikt gir betydelige forbedringer i likviditeten til norske næringsdrivende. Nivået på utsettelsene vil være på sitt høyeste i månedsskiftet mai/juni, da de i sum vil utgjøre om lag 133 mrd. kroner i bedret likviditet for bedriftene.

Det er etablert nye garanti- og låneordninger for næringslivet med samlet ramme på om lag 130 mrd. kroner som har til hensikt å bedre bedriftenes tilgang på likviditet. I garantiordningen for banklån til bedrifter garanterer staten for 90 pst. av lånene innenfor en samlet garantiramme på 50 mrd. kroner. Ordningen er nærmere omtalt i avsnitt 7.2, der regjeringen også følger opp to anmodningsvedtak fra Stortinget. Statens obligasjonsfond er gitt en investeringsramme på inntil 50 mrd. kroner. Ordningen er rettet mot større norske selskap. Investeringsrammen er fastsatt slik at tiltaket skal kunne være et viktig bidrag til økt likviditet og kapitaltilgang i kredittobligasjonsmarkedet.

I revidert budsjett foreslo regjeringen en ny garantiordning for re-forsikring av kredittforsikring. Ordningen skal avlaste risiko for private tilbydere av kredittforsikring for å bidra til at disse opprettholder sitt tilbud til norske bedrifter i en situasjon med betydelig økt risiko i markedet som følge av virusutbruddet. Forslaget innebærer at staten vil dekke risiko for tap på inntil 20 mrd. kroner. I tillegg har regjeringen foreslått en låneordning på 2 mrd. kroner for pakkereisearrangører, det er opprettet en garantifasilitet på 6 mrd. kroner for flyselskapene, og rammen for Innovasjon Norges landsdekkende innovasjonslån er økt med 1,6 mrd. kroner.

Tiltak for å motvirke inntektsbortfall for personer

Det er satt inn tiltak for å kompensere arbeidstakere og husholdninger som blir permittert eller mister inntektsgrunnlaget som følge av virusutbruddet og smittebegrensende tiltak. Utvidelser av inntektssikringsordninger rettet mot arbeidstakere og husholdninger anslås å summere seg til 27 mrd. kroner i 2020. I tillegg til effekten av regelverksutvidelsene, er utgiftene til dagpenger anslått å øke med om lag 24 mrd. kroner som følge av den direkte effekten av høyere ledighet på dagpengeutbetalingene. Permitteringsregelverket er endret slik at staten tar en større del av lønnsforpliktelsen, og de ansatte får bedre inntektssikring. Det er også gjort endringer i permitterings- og dagpengeregelverket slik at ordningen favner om flere, herunder ved senket krav til redusert arbeidstid og nedre inntektsgrense for rett til dagpenger. Det er innført nye inntektssikringsordninger for selvstendig næringsdrivende, frilansere og lærlinger. Antall omsorgsdager er blitt doblet for å kompensere foreldre som måtte være hjemme på grunn av stengte skoler og barnehager. I tillegg bevilges det ekstraordinære lån og stipend gjennom Lånekassen for studenter som opplever inntektsbortfall som følge virusutbruddet. Aktivitetskrav for sosiale ytelser er stilt i bero inntil videre.

Tiltak for sektorer med samfunnskritiske oppgaver

For å håndtere den akutte situasjonen har det vært nødvendig med økonomiske tiltak for sektorer som ivaretar samfunnskritiske oppgaver. Dette gjelder blant annet helsesektoren, politiet og NAV. Tiltak for sektorer med samfunnskritiske oppgaver anslås nå å utgjøre om lag 23 mrd. kroner. I håndteringen av virusutbruddet har det vært spesielt viktig å sørge for god beredskap i helsesektoren. Stortinget har gitt fullmakt til å overskride enkelte bevilgninger for å dekke utgifter til nødvendige legemidler, medisinsk utstyr og laboratorieanalyser. I denne proposisjonen foreslås det å øke bevilgningen til dette formålet med 4,8 mrd. kroner. Gjennom regjeringens forslag til revidert budsjett vil handlingsrommet til de regionale helseforetakene økes med 6 mrd. kroner.

Kommunesektoren kompenseres også for de økonomiske konsekvensene av virusutbruddet. I Revidert nasjonalbudsjett 2020 anslås det at kommunesektoren i 2020 foreløpig er kompensert med 5,5 mrd. kroner mer enn beregnet inntektsbortfall og merutgifter for konsekvenser av virusutbruddet. I denne proposisjonen omtales tiltak som kompenserer kommunesektoren med ytterligere 1,8 mrd. kroner for merutgifter og inntektsbortfall gjennom økt rammetilskudd for å kompensere for bortfall i kollektivtrafikken, økte skjønnsmidler for å dekke utgifter til smittevern i det kommunale tjenestetilbudet og gratis smittevernutstyr til kommunene. Regjeringen vil arbeide videre med å analysere og vurdere de økonomiske konsekvensene av virusutbruddet for kommunesektoren og vurdere hvordan kommunesektoren kan kompenseres for eventuelle ytterligere virkninger av virusutbruddet. Det vil blant annet bli nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra berørte departementer og KS som skal gi faglige vurderinger av de økonomiske konsekvensene som virusutbruddet har hatt for kommunesektoren.

I denne proposisjonen foreslår regjeringen en engangsbevilgning på 2,5 mrd. kroner til et øremerket tilskudd til kommunene til vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av bygg og anlegg. Dette vil relativt raskt kunne stimulere sysselsettingen innen bygg- og anleggssektoren, og det vil bidra til å redusere vedlikeholdsetterslepet i kommunene.

Øvrige kompensasjonsordninger og tiltak

Øvrige kompensasjonsordninger og tiltak er anslått å utgjøre om lag 13 mrd. kroner. Det er innført og fremmet målrettede tiltak for en rekke grupper som er spesielt hardt rammet av virusutbruddet. Dette gjelder blant annet arrangører innenfor kultur, frivillighet og idrett, samt for mediebransjen. Videre er det innført tiltak for å kompensere for inntektsbortfall på riksveiferjene og i kollektivtransporten. Det er også bevilget midler til økt vedlikehold i regi av Statens vegvesen, Bane NOR og Kystverket. Videre faller en del av tiltakene som legges frem i denne proposisjonen inn under denne kategorien, herunder nye tiltak for kompetanseheving, inkludering og integrering, samt enkelte tiltak rettet mot bygge- og anleggsbransjen.

Tiltak for å stimulere til vekst, omstilling og sysselsetting

Gjennom de to første fasene av den økonomiske håndteringen av virusutbruddet har målet med tiltakene vært å begrense de økonomiske konsekvensene for bransjer, bedrifter, arbeidstakere og husholdninger. I den første og mest akutte fasen av krisen gjaldt det å sikre inntekt til arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende og likviditet til bedriftene. Den andre fasen handlet om å gi kompensasjon og i størst mulig grad redusere usikkerhet for de bedriftene og næringene som var hardest rammet.

Samtidig har det også i de to første fasene blitt iverksatt eller foreslått tiltak som har hatt et litt lenger perspektiv, med mål om å bidra til kompetanseheving, omstilling og grønn vekst. Dette gjelder blant annet 500 mill. kroner til første del av Utdanningsløftet 2020, 3 mrd. kroner i tiltak rettet mot gründere og vekstbedrifter og økt investeringskapital til Investinor og Nysnø. Disse tiltakene kommer på toppen av eksisterende ordninger og et omfattende virkemiddelapparat som har fått økte rammer de siste årene. I statsbudsjettene vi har bak oss har regjeringen blant annet prioritert støtte til forskning og teknologiutvikling som skal bidra til at vi får flere bein å stå på.

Når vi nå går inn i neste fase, danner eksisterende virkemidler og allerede iverksatte tiltak et solid fundament som regjeringen vil bygge videre på. Tiltakene vi allerede har iverksatt vil bidra til at veien ut av krisen blir kortere enn den ellers hadde vært. Av hensyn til fremtidige generasjoner og en effektiv og velfungerende stat, må vi være varsomme med ytterligere økninger i offentlige utgifter.

Til dokumentets forside