Prop. 127 S (2019–2020)

Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet, Forsvarsdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet)

Til innholdsfortegnelse

5 Regjeringens strategi for økonomiske tiltak fremover – Norges vei ut av krisen

5.1 Fra akuttsituasjon til tiltak for arbeid og omstilling

5.1.1 Ny fase i den økonomiske håndteringen av virusutbruddet

Omfattende økonomiske tiltak er innført for å kompensere personer, bedrifter og organisasjoner for det inntektsbortfallet som fulgte da virusutbruddet ga en bråstopp i norsk økonomi. Mange bedrifter mistet sin inntjening og arbeidstakere mistet jobben. Uten de økonomiske tiltakene ville kostnadene ved nedleggelser av bedrifter og arbeidsplasser blitt enda større.

Nå trappes smitteverntiltakene gradvis ned, i tråd med planen regjeringen la frem 7. mai. De tiltakene som i størst grad direkte har begrenset økonomisk aktivitet er opphevet, eller planlagt opphevet. Det er utsikter til at den økonomiske aktiviteten tar seg opp og arbeidsledigheten går ned. Vi går dermed inn i en ny fase av regjeringens økonomiske håndtering av virusutbruddet, omtalt som fase 3.

Utfordringen i fase 3 ligger i å få hjulene i norsk økonomi i gang igjen, samtidig som smitten holdes under kontroll. Virksomheter og husholdninger må tilpasse seg den situasjonen landet står overfor. Vi må sannsynligvis leve med smitten lenge, og vi må være forberedt på å måtte håndtere perioder med nye smitteverntiltak som følge av økt smitte i befolkningen. I tillegg rammes norsk økonomi hardt av tilbakeslaget internasjonalt og av historisk lave olje- og gasspriser, se avsnitt 2.1.

For å øke kunnskapsgrunnlaget om hvordan den økonomiske politikken bør utformes i denne situasjonen, utvidet regjeringen i april mandatet til ekspertgruppen for samfunnsøkonomiske effekter av smitteverntiltak ledet av professor Steinar Holden. Den 26. mai leverte gruppen i samsvar med dette en rapport med vurderinger av tiltak rettet mot økonomien, herunder hvordan overgangen fra de akutte krisetiltakene til mer vekstfremmende tiltak bør være, se avsnitt 4.1.

I rapporten skriver gruppen blant annet at det fortsatt vil være sentralt å dempe velferdstap og motvirke langvarig skade fremover, men at det samtidig må legges mer vekt på insentiver og budsjettvirkninger. Ekspertgruppen påpeker også at finanspolitikkens rolle er annerledes i denne krisen enn i tidligere kriser. Mens finanspolitikken under økonomiske tilbakeslag ofte søker å holde aktiviteten oppe gjennom etterspørselsstimulering, er det et åpent spørsmål i hvilken grad produksjonen i norsk økonomi nå holdes nede av lav etterspørsel.

Det er fortsatt usikkert hvordan den nedtrappingen av smitteverntiltak som nå pågår, vil påvirke den økonomiske utviklingen, og i hvor stor grad de økonomiske tiltakene som er innført, vil bidra til å trekke opp aktiviteten. De økonomiske krisetiltakene innebærer allerede en etterspørselsstimulering av norsk økonomi som mangler historisk sidestykke. Norges Bank har også satt styringsrenten ned til null, kronekursen har svekket seg og bankenes utlånsrenter er vesentlig redusert, noe som normalt vil løfte etterspørselen etter varer og tjenester bredt.

Samtidig ligger husholdningenes sparing an til å nå et rekordhøyt nivå i 2020, se omtale i avsnitt 2.1. Etter hvert som smitteverntiltakene bygges ned og usikkerheten avtar, kan vi på grunn av oppdemmet etterspørsel og sparing få betydelig vekst i konsum og investeringer, også uten ytterligere tiltak. For mange næringer kan dermed aktiviteten komme til å ta seg opp av seg selv. Andre næringer kan oppleve lav etterspørsel i lang tid, også etter at de mest begrensende smitteverntiltakene oppheves. For andre ligger begrensningene ikke på etterspørselssiden, men i at de smitteverntiltakene som står igjen, som avstandsbegrensninger, påvirker hvor mye de kan produsere av tjenester og varer. For noen sesongbaserte bedrifter kan perioden med de strengeste smitteverntiltakene ha sammenfalt med den perioden i året de normalt har store deler av sin inntjening. Situasjonen i enkeltnæringer vil vi ha bedre oversikt over når gjenåpningen har virket en viss tid.

Regjeringen foreslår derfor ikke generelle tiltak for å øke etterspørselen i norsk økonomi nå. For å møte utfordringene norsk økonomi står overfor er mer målrettede tiltak mer hensiktsmessige. Dette bildet kan endre seg. Regjeringen vil derfor følge den økonomiske utviklingen tett, og tilpasse den økonomiske politikken underveis. Det vil komme justeringer av tiltakene som er innført, og nye tiltak kan bli nødvendige.

5.1.2 Norges vei ut av krisen

I denne proposisjonen legger regjeringen frem en strategi for de økonomiske tiltakene fremover – Norges vei ut av krisen. Strategien sikter mot at vekst og vekstevne skal styrkes, at vi får folk tilbake i jobb, at Norge får flere bein å stå på og at vi skaper en grønn fremtid. Vi må styrke den enkeltes muligheter ved å gjennomføre Utdanningsløftet 2020 og inkludere flere.

For å nå disse målene, må de økonomiske tiltakene støtte opp under at permitterte og arbeidsledige skal tilbake i jobb, og at aktiviteten i bedriftene skal ta seg opp igjen. Det innebærer at flere av tiltakene som ble innført i de to første fasene av den økonomiske håndteringen av virusutbruddet, må justeres. Noen ordninger bør fases ut. Tiltakene har vært avgjørende for å unngå at unødig mange bedrifter går konkurs, og for å begrense velferdstap for personer. Samtidig er flere av tiltakene utformet som krisetiltak og lite egnet som varige ordninger. Dersom tiltakene som kompenserer for inntektsbortfall for bedrifter og personer, videreføres i lang tid, kan det hindre at omsetning og sysselsetting igjen tar seg opp. Det kan bli behov for omstilling som følge av varig eller langvarig nedgang i noen bransjer. Slik omstilling bør ikke forsinkes gjennom langvarig permittering eller offentlige støtteordninger. Langvarige permitteringer øker også risikoen for at arbeidstakere blir stående varig utenfor arbeidslivet. Varigheten av tiltakene må derfor vurderes ut fra situasjonen i arbeidsmarkedet og insentivene i ordningene må i så stor grad som mulig endres slik at de fremmer aktivitet og sysselsetting. I avsnitt 5.2–5.3 beskrives regjeringens forslag til justeringer i noen av ordningene som er innført.

Samtidig som ordningene som er innført justeres, er det behov for nye tiltak. I tråd med målene for regjeringens strategi, skal de nye tiltakene gi insentiv og mulighet til arbeid og aktivitet, og de skal trekke norsk økonomi i en grønn og bærekraftig retning.

I denne proposisjonen foreslår regjeringen hovedsakelig tiltak innenfor følgende kategorier:

  • Tiltak for å få folk tilbake i jobb

  • Tiltak for å sikre flere bein å stå på

  • Tiltak for å skape en grønn fremtid

  • Tiltak for økt kompetanse – gjennomføre Utdanningsløftet 2020

  • Tiltak for å inkludere flere

Dette er områder som regjeringen har prioritert helt siden tiltredelsen i 2013. Tiltakene som foreslås i denne proposisjonen, bygger derfor videre på et solid grunnlag. De konkrete forslagene er nærmere beskrevet i avsnitt 5.4–5.8. Tabell 5.1 redegjør for sentrale hensyn som ligger til grunn for utformingen. Det er blant annet avgjørende at tiltakene settes inn på riktig tidspunkt. Erfaringene fra håndteringen av finanskrisen viser at det kan være krevende å innrette finanspolitiske tiltak slik at de treffer til rett tid. En del av tiltakene som ble iverksatt i kjølvannet av finanskrisen, fikk ikke effekt før etter at økonomien hadde begynt å vokse igjen. Tiltakene må også være midlertidige og inneholde en plan for utfasing, og omfanget må ses i sammenheng med at svært omfattende tiltak allerede er innført.

Tabell 5.1 Viktige hensyn i vurdering av nye tiltak

Hensyn

Begrunnelse

Riktig innretning og omfang

  • Tiltakene må tilpasses i lys av effekten av allerede iverksatte tiltak og den økonomiske situasjonen.

Virke til riktig tid

  • Aktiviteter som kan starte raskt bør prioriteres og eksisterende virkemidler benyttes der det er mulig. Dette vil legge til rette for at ikke effekten av tiltakene kommer uhensiktsmessig sent i kriseforløpet. En erfaring med tiltakspakken ifb. finanskrisen var at man undervurderte tiden det tar å etablere nye ordninger og å starte opp anleggsprosjekter, selv om de er ferdig planlagt.

  • Tidspunkt for innfasing av nye økonomiske tiltak må ses i sammenheng med utfasing av smitteverntiltakene.

Midlertidighet

  • Tiltakene skal være midlertidige og inneholde planer for utfasing.

  • Tiltakene skal støtte opp under etterspørsel og aktivitet i privat sektor i en overgangsperiode og ikke øke offentlig sektors andel av økonomien. Ansatte i berørte private næringer skal ikke bli offentlig ansatte.

Støtte opp under effektiv ressursallokering og økonomisk vekst

  • Tiltakene skal ikke motvirke effektiv allokering av kapital. Tiltak rettet mot næringer med strukturelle problemer, herunder næringer som hadde problemer før virusutbruddet, bør ikke hindre nødvendig omstilling.

  • Tiltakene bør være samfunnsøkonomisk lønnsomme og ikke svekke insentivene til å arbeide. Skattetiltak bør stimulere økonomien på bred basis og ikke ved ordninger som uthuler skattegrunnlagene.

Tiltakene som er innført innebærer at fellesskapet, i første rekke staten, bærer hoveddelen av inntektsbortfallet i privat sektor. Det betyr ikke at alle er kompensert. Det er mange som betaler en høy pris i denne krisen, men alle tap som oppstår kan ikke kompenseres. I den alvorlige situasjonen norsk økonomi nå befinner seg, må mange være forberedt på å bære tap.

Det har vært riktig og i tråd med handlingsregelen å bruke store økonomiske ressurser i krisen. Samtidig har vi også i krisetid et ansvar for å prioritere og vise nødvendig tilbakeholdenhet så vi ikke skyver en for stor regning til neste generasjon. Når vi nå tar ut store verdier fra fondet, vil budsjettunderskuddene som kan finansieres over fondet i fremtiden være mindre. Det vi tar ut av fondet i dag, vil måtte betales, i årene fremover og av fremtidige generasjoner.

Bruken av oljeinntekter ligger nå langt over 3-prosentbanen for forventet realavkastning fra fondet. Dersom vi ikke klarer å trappe ned igjen de omfattende støtteordningene, kan vi få alvorlige utfordringer med bærekraften i offentlige finanser. Offentlige utgifter var allerede på et høyt nivå før virusutbruddet. Vi må unngå at tiltakene gir en varig økning i offentlig sektors andel av økonomien. Målet er at de mange som jobber i berørte private næringer, skal tilbake til en jobb i privat sektor.

5.2 Justeringer i inntektssikringsordningene

I møte med virusutbruddet og de omfattende smitteverntiltakene som ble innført 12. mars, ble inntektssikringsordningene utvidet og nye ordninger opprettet. Tiltakene som er vedtatt og fremmet så langt, anslås å ha økt utgiftene i 2020 med over 40 mrd. kroner. Regjeringen har forutsatt at alle tiltak og utvidelser som nå er innført, skal være midlertidige.

I akuttfasen var det nødvendig å trygge bedrifter og arbeidsplasser, og å hindre store inntektsfall for dem som ble permitterte eller ledige. Samtidig er tiltakene svært kostbare, og flere av de midlertidige ordningene er sårbare for misbruk. Enkelte gir også dårlige insentiver, som kan motvirke aktivitet og omstilling. Hvis ordningene vedvarer kan svake insentiver for arbeidsgivere, selvstendig næringsdrivende og arbeidstakere bidra til at den økonomiske innhentingen tar lengre tid enn nødvendig.

Nå som de mest inngripende smitteverntiltakene er eller blir opphevet, og en kan forvente økt økonomisk aktivitet, er det svært viktig at velferdsordningene støtter opp om arbeidslinjen og nødvendig omstilling. Samtidig må det være tilgjengelig arbeid for de mange som nå står utenfor arbeidsmarkedet. Det er fortsatt stor usikkerhet og behov for å begrense negative utslag for de som er mest utsatte. Regjeringen foreslår derfor å videreføre de fleste av de midlertidige ordningene inntil videre.

Dagpengeordningen og permitteringsregelverket

Arbeidsgivers periode med lønnsplikt ved permittering er redusert fra 15 til to dager og det er opprettet en ny ordning med 18 dagers full lønnskompensasjon fra folketrygden etter arbeidsgivers to dager med lønnsplikt. Dette var et riktig tiltak i den akutte fasen av krisen. Etter hvert som aktiviteten i økonomien tar seg opp bør perioden med lønnsplikt for arbeidsgiver økes noe. For nye permitteringstilfeller fra 1. september 2020 foreslår regjeringen i denne proposisjonen å øke antall dager med lønnsplikt for arbeidsgiver fra to til ti dager, og samtidig avvikle den ekstraordinære lønnskompensasjonsordningen for nye permitterte. Den forhøyede dagpengesatsen videreføres inntil videre.

Dette er i tråd med anbefalingene fra ekspertgruppen ledet av professor Steinar Holden.

Samtidig er det viktig å unngå langvarige permitteringer i de tilfellene der det ikke er utsikter til at de permitterte kan vende tilbake til arbeidsforholdet. Regjeringen har i Prop. 117 S (2019–2020) foreslått at perioden med fritak for lønnsplikt for arbeidsgivere forlenges til 31. oktober. Regjeringen vil komme tilbake med en vurdering av om det blir behov for å forlenge perioden med fritak fra lønnsplikt ytterligere. I så fall vil regjeringen foreslå at det samtidig innføres en ny periode med lønnsplikt for arbeidsgiver etter 26 uker med lønnsfritak. Også dette er i tråd med anbefalingene fra Holden-gruppen.

Det foreslås i denne proposisjonen noen utvidelser i dagpengeordningen. Regjeringen foreslår at perioden dagpenger kan kombineres med utdanning uten søknad forlenges fra 1. september til ut året. Regjeringen foreslår også at permitterte faglærte tredjelandsborgere skal ha rett til dagpenger frem til 31. oktober 2020.

Regjeringen foreslår at øvrige midlertidige endringer i dagpengeordningen foreløpig videreføres, og at planen om utfasing 1. november fastholdes. Regjeringen kommer med en ny vurdering av disse endringene etter sommeren. Det foreslås heller ikke endringer i ordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere nå.

Sykepengeordningen

Det er gjennomført en rekke midlertidige utvidelser i sykepengeordningen:

  • Rett til sykepenger for fravær ved mistanke om covid-19 eller karantene.

  • Utvidet rett til bruk av egenmelding fra tre til 16 dager.

  • Redusert antall dager for arbeidsgiverfinansiering fra 16 til tre dager for fravær som begrunnes med covid-19.

  • Rett til sykepenger for frilansere og selvstendig næringsdrivende fra fjerde dag for sykefravær som begrunnes med covid-19.

En viktig begrunnelse for å utvide retten til egenmelding var å avlaste helsevesenet. På bakgrunn av dagens smittesituasjon og signaler om tilstrekkelig kapasitet hos fastlegene, har regjeringen bestemt at den utvidede retten til å benytte egenmelding reverseres med virkning fra og med 1. juni 2020. Redusert arbeidsgiverperiode og utvidet dekning for selvstendig næringsdrivende og frilansere videreføres foreløpig. Regjeringen vil gi en ny vurdering av endringene i sykepengeordningen etter sommeren.

Ordningen med omsorgspenger

Det er gjennomført en rekke midlertidige utvidelser i ordningen med omsorgspenger, herunder:

  • Stengte barnehager eller skoler gir rett på omsorgspenger.

  • Antall dager med omsorgspenger er doblet.

  • Redusert antall dager for arbeidsgiverfinansiering fra ti til tre dager.

  • Frilansere og selvstendig næringsdrivende gis rett på omsorgspenger fra fjerde dag.

  • Omsorgsdager kan fritt overføres mellom foreldrene i perioder skole eller barnehage er stengt på grunn av virusutbruddet.

  • De som har bekreftelse fra lege på at barnet ikke skal i barnehage/skole pga. særlige smittevernhensyn, får ubegrenset antall omsorgspengedager frem til 30. juni. Denne retten er nylig forlenget ut 2020.

Regjeringen foreslår å nullstille kvoten med omsorgsdager for andre foreldre fra 1. juli 2020. Det innebærer at alle foreldre får rett til en normal helårskvote med omsorgsdager fra 1. juli. Dette vil innebære en betydelig utvidelse av kvoten til foreldre som er i ferd med å bruke opp den utvidede kvoten med omsorgsdager som følge av stengte barnehager og skoler. Regjeringen foreslår også å gjeninnføre arbeidsgiverperioden på ti dager fra 1. juli 2020, noe som innebærer at arbeidsgiver må dekke eventuelle gjenstående dager av arbeidsgiverperioden på ti dager i 2020 før de kan kreve refusjon fra NAV for omsorgsdager etter 1. juli 2020.

Arbeidsavklaringspenger, kvalifiseringsprogrammet og aktivitetskrav i sosiale ytelser

Stønadsperioden for arbeidsavklaringspenger og kvalifiseringsprogrammet er forlenget, og det er gitt midlertidige unntak fra aktivitetskravene i en rekke ytelser. Regjeringen vil gi en ny vurdering av endringene i stønadsperioden for arbeidsavklaringspenger og kvalifiseringsprogrammet etter sommeren. Aktivitetskrav i ytelsene gjenopptas på ordinær måte så snart det er mulig å gjennomføre hensiktsmessige aktiviteter i tråd med smitteverntiltakene.

Se nærmere omtale under avsnitt 6.5 Arbeids- og sosialdepartementet.

5.3 Justeringer av kompensasjonsordningen for bedrifter med stort inntektsbortfall

Den midlertidige tilskuddsordningen for foretak med stort omsetningsfall ble iverksatt 17. april 2020. Formålet med ordningen var å hindre at ellers levedyktige bedrifter går konkurs som følge av virusutbruddet og smitteverntiltakene. Slik kunne arbeidsplasser trygges, oppsigelser unngås og aktiviteten i økonomien raskt ta seg opp igjen når det gradvis ble lettet på de akutte smitteverntiltakene. Ordningen har vært nødhjelp i en vanskelig periode, hvor produksjon skulle begrenses og etterspørselen brått falt betydelig. I ordningen får bedriftene mer støtte til de faste uunngåelige kostnadene jo større omsetningssvikt de har. Ordningens innretning gjenspeiler målet med nødhjelp i den akutte fasen økonomien var i da Norge stengte ned. Etter departementets syn har kompensasjonsordningen virket etter hensikten i nedstengningsperioden.

Beskrivelse av ordningen

Kompensasjonsordningen ble utviklet på svært kort tid, i samarbeid med NHO, Virke, LO, SMB Norge og Finans Norge. Det var et mål at den raskt kunne iverksettes og gi utbetaling. I utformingen av ordningen ble det følgelig lagt stor vekt på at søknad og vedtak om utbetaling skulle kunne skje automatisk, og det påvirket utformingen av ordningen.

Kompensasjonsordningen gjelder for skattepliktig virksomhet for foretak som er registrert i foretaksregisteret eller enhetsregisteret. Under ordningen kan foretak søke staten om kompensasjon for tapt omsetning som følge av virusutbruddet og smitteverntiltakene. Støtteintensiteten fastsettes ut fra størrelsen på uunngåelige faste kostnader i hvert enkelt foretak. Slike utgifter inkluderer blant annet leie av lokale, lys og varme, vann og avløp, leie av transportmidler og maskiner, utgifter til regnskap, telefoni, forsikringspremier og netto rentekostnader. Støtten står i forhold til omsetningsnedgangen i den enkelte virksomhet, og virksomheter (både foretak og selvstendige) som er nedstengt som følge av statlige vedtak, får en høyere kompensasjonsgrad. Terskelen for å komme inn i ordningen er et omsetningsfall på minst 30 pst. (20 pst. i mars) fra samme måned året før. Ordningen ble vedtatt for mars, april og mai 2020, og utbetalingene skjer månedlig og etterskuddsvis.

Tilskuddet beregnes ut fra uunngåelige faste kostnader, fratrukket en egenandel, multiplisert med omsetningsfall i pst. og multiplisert med en justeringsfaktor:

tilskudd = omsetningsfall i % × (uunngåelige faste kostnader − egenandel) × justeringsfaktor

Justeringsfaktoren er 0,9 for virksomheter som er nedstengt ved statlige vedtak og 0,8 for andre virksomheter. Det er ingen egenandel for virksomheter som har fått pålegg om å stenge, og en egenandel på 10 000 kroner i mars og 5 000 kroner i april og mai for øvrige virksomheter. Egenandelen kan forstås som et bunnfradrag i kostnadsgrunnlaget. Tilskudd under 5 000 kroner utbetales ikke.

Ordningen forvaltes av Skatteetaten og er basert på en automatisert saksbehandling av søknader. Den automatiserte saksbehandlingen innebærer stor grad av tillitt til at det rapporteres riktig informasjon om virksomheten på søknadstidspunktet. Virksomhetene oppgir selv sine faste uunngåelige kostnader. Oppgitt informasjon blir sjekket mot tilgjengelige registre, blant annet teknisk informasjon om foretaket og momsregisterinformasjon som kryssjekk for den økonomiske informasjonen. De månedlige opplysningene om kostnader og omsetning kan i mindre grad verifiseres løpende. Systemet har ikke kapasitet til at foretakene kan dokumentere informasjon gjennom bilag. Isteden er det lagt opp til etterkontroller, med krav om tilbakebetaling ved feil og eventuelle sanksjoner der det er oppgitt uriktige opplysninger og ved misbruk. I et tillitsbasert system er risikoen for misbruk betydelig, og det gir et økt kontrollbehov. Skatteetatens kontroller og innsynsløsning er viktig for å redusere denne risikoen.

Hensynet til å unngå misbruk påvirket valg av kostnadsarter som skulle kunne bli dekket under ordningen. Kostnadene måtte være enkle å identifisere, være basert på objektive kriterier, være minst mulig basert på skjønn og være dokumenterbare i ettertid. Samtidig skulle kostnadspostene være relevante på tvers av virksomheter.

Næringsspesifikke kostnader og kostnader som ikke lot seg enkelt identifisere eller kontrollere, ble utelatt fra ordningen. Det er ikke forsvarlig å la den enkelte virksomhet definere hva de trenger av støtte uten å kunne ha mulighet til å kontrollere behovet på en objektiv måte. Risikoen for misbruk blir da for stor. Dersom skjønnsmessige kostnadsposter skulle blitt inkludert, ville behovet for kontroll økt. Det ville øke belastningen på Skatteetaten fordi det ville føre til økt omfang av manuell behandling. Departementet vurderte om eventuelt uunngåelige lønnskostnader kunne ivaretas i modellen for kompensasjonsordningen fra april, men fant at det ville reise omfattende avgrensnings- og kontrollproblemer og ikke var praktisk mulig å implementere.

Underveis i ordningens levetid har det kommet mange ønsker om tillegg og utvidelser i ordningen. Noen er innarbeidet, men bl.a. hensynet til at saksbehandlingen skal være mest mulig automatisert, og hensynet til risiko og kontroll, har satt grenser for omfanget av endringer. Det er gjort justeringer i beregningsformelen for omsetningsfall, kostnader til dyrehold er inkludert, egenandelen er nedjustert og det er introdusert en egen beregningsmodell for sesongbedrifter, se nærmere omtale nedenfor. Justeringene har økt kompleksiteten i ordningen, og gitt et større behov for manuell kontroll. Det er en omfattende jobb å håndtere ordningen og medfører at andre oppgaver må nedprioriteres i Skatteetaten.

Skatteetaten har et stort apparat til å håndtere utvikling, drift og kontroll av ordningen. Til sammen er nærmere 250 personer involvert i etaten. I tillegg bistår Finans Norge og tilknyttede aktører med utvikling og drift av selve søknadsportalen. Et godt samarbeid mellom Skatteetaten, Finans Norge og andre aktører var viktig for å få etablert ordningen raskt. Skatteetaten har satt opp en egen portal med innsyn i alle som har fått tildelt støtte, rapportert omsetningsfall, uunngåelige faste kostnader og utbetalt støttebeløp.

Den 18. april åpnet søknadsportalen med mulighet til å søke om støtte for omsetningsfall i mars. De første støttebeløpene ble utbetalt 20. april. Søknadsportalen for april åpnet 15. mai. Etter at ordningen har virket i 6 uker (per 28. mai) har om lag 22 000 bedrifter fått innvilget og utbetalt støtte for mars og om lag 11 000 bedrifter har fått innvilget og utbetalt støtte for april. Samlet støttebeløp så langt er på ca. 1,2 mrd. kroner for mars og 600 mill. for april. Gjennomsnittlig beløp til utbetaling for mars er 54 000 kroner per selskap. De fleste virksomhetene som har fått innvilget støtte er forholdsvis små, dominert av de som drev virksomhet som ble stengt ned ved statlige vedtak. Det er antatt at flere store bedrifter og konsern trolig vil søke om midler under ordningen i tiden som kommer. Endelig søknadsfrist for mars, april og mai er satt til 30. juni.

Stortinget bevilget i april 50 mrd. kroner til ordningen. Med utgangspunkt i data fra Skattedirektoratet fra næringsoppgaver og næringsrapporter for 2018 ble det på usikkert grunnlag opprinnelig anslått et behov for tilskudd på mellom 10 mrd. og 20 mrd. kroner per måned, og det ble anslått at opp mot 100 000 bedrifter ville søke om støtte under ordningen. Så langt ser det ut til at utbetalt støtte blir lavere enn opprinnelig anslått. Det kan ha sammenheng med at enkelte selskaper lar være å søke selv om de er berettiget støtte, og det kan også skyldes at omsetningssvikten har vært mindre enn lagt til grunn. Kostnadsanslaget er nå justert ned til 10–20 mrd. kroner samlet for de tre månedene. For månedene juni, juli og august anslås støtten å utgjøre 5–10 mrd. kroner samlet.

Egen beregningsmodell for sesongbedrifter

Bedrifter som har store deler av sin inntjening i løpet av en kort periode, og som har kostnader som påløper hele året, er særlig utsatt for midlertidig omsetningssvikt hvis svikten kommer i høysesongen. For sesongbedrifter som har mer enn 80 pst. av sin omsetning i løpet av 6 sammenhengende måneder, vil beregningsmodellen for kompensasjonsbeløp bli endret slik at faste, uunngåelige kostnader blir skalert med en sesongfaktor. Sesongfaktoren vil være omsetning i samme måned i fjor som andel av omsetningen i hele fjoråret, multiplisert med 12. Sesongbedrifter er i denne sammenheng definert som foretak som yter tjenester som innebærer aktiviteter eller opplevelser som helt eller delvis foregår utendørs, eller virksomheter som er fullt tilknyttet disse, for eksempel restauranten midt i alpinbakken. I tillegg forberedes en særlig støtteordning til lovpålagt vedlikehold i sesongbedrifter, se nærmere omtale under Nærings- og fiskeridepartementet i avsnitt 6.8.

Vurderinger av insentiver i ordningen

Ekspertgruppen ledet av professor Steinar Holden uttrykker i sin rapport at kompensasjonsordningen for bedrifter fremstår som treffsikker ut fra sitt formål om å redusere unødvendige konkurser, men trekker også frem at insentivene i ordningen er dårlige fordi den gir mer støtte jo større fall i omsetning bedriften har. Gruppen peker på at ordningen kan føre til at bedrifter lar omsetningen falle, eller nøler med å gjenoppta drift og ta tilbake permitterte ansatte. Samspillet mellom kompensasjonsordningen og permitteringsregelverket forsterker de negative insentivene fordi det gir mulighet til å permittere ansatte med lav kostnad. Jo lenger ordningen varer, desto høyere er risikoen for at den bidrar til passivitet og svekker insentivene for omstilling til en ny hverdag blant bedriftene.

Med dagens ordning vil støtten øke med omsetningsfall utover 30 pst. Det vil tilsvarende føre til at bedrifter som har lav omsetning, mister støtte når omsetningen øker igjen. Ekspertgruppen legger vekt på at dersom bedriftene i en ny normalsituasjon er i en underskuddsposisjon fordi de variable kostnadene har økt som følge av smittevernskrav, vil det kunne være ulønnsomt å øke aktiviteten.

Finansdepartementet er enig i at en støtteordning som belønner omsetningssvikt kan ha uheldige innlåsingsvirkninger. Dersom det for eksempel er store oppstartskostnader når bedriften først er helt nedstengt, kan det være lønnsomt å la være å starte opp og heller motta støtte. De negative virkningene begrenses likevel ved at ordningen skal være kortvarig. I den etablerte ordningen vil bedrifter som i en normalsituasjon er lønnsomme, vanligvis få økt driftsresultatet når omsetningen øker, slik at det lønner seg med økt aktivitet.

Det vil være et særskilt insentivproblem rundt 30 pst. omsetningsfall, som er terskelverdien for å komme inn i ordningen. Det vil for eksempel være mer gunstig med 30 pst. fall med støtte enn med 29 pst. fall uten støtte. For noen kan det derfor være mer lønnsomt å redusere omsetningen litt ekstra for å komme inn under støtteordningen. Dette gir isolert sett uheldige insentivvirkninger, men problemet reduseres noe ved at støttebeløpet står i forhold til omsetningsfallet. Et foretak med 30 pst. omsetningssvikt får normalt ikke dekket mer enn 24 pst. av sine uunngåelige faste kostnader. Samtidig bidrar inngangsterskelen til at støtteordningen er bedre målrettet mot foretak som har behov for støtte.

Departementet mener samlet sett at insentivproblemet i dagens ordning er begrenset. Departementet vil peke på at en ordning hvor støtten tar utgangspunkt i omsetningsfallet, vil være målrettet i en periode hvor det er tilsiktet at den økonomiske aktiviteten i samfunnet skal tas ned for å begrense smitte. Hvis den økonomiske utviklingen de nærmeste månedene tilsier at det er behov for støtteordninger utover høsten, kan nye og andre tiltak vurderes.

Vurdering av ekspertgruppens forslag om å introdusere lønn i ordningen

Ekspertgruppen foreslår å introdusere lønnskostnader i ordningen ved å ta inn samlede lønnskostnader i støttegrunnlaget. For gitt omsetningsfall vil økt sysselsetting og økte lønnsutgifter føre til økt kompensasjon. Formålet er å gi bedriften insentiver til å ta tilbake arbeidstakere som er permittert ved å dekke en del av lønnskostnadene så lenge omsetningen er lav.

Å ta inn lønn i støttegrunnlaget løser noen av insentivproblemene i dagens ordning knyttet til hvordan støttebeløpet påvirkes av endringer i omsetning. Samtidig mener departementet at ekspertgruppens foreslåtte løsning skaper nye utfordringer.

I forslaget til ekspertgruppen følger ikke lenger støttebeløpet og driftsresultatet omsetningen jevnt, slik som i dagens ordning. Gruppen viser at deres modell innebærer mindre støtte for foretak med stor omsetningssvikt, og at insentivene til å øke aktiviteten blir forsterket for disse. I eksemplet til ekspertgruppen (tabell 3.1 s. 67 i ekspertgruppens rapport) blir ordningen mer gunstig enn dagens ordning for foretak med omsetningsfall som er mindre enn 50 pst. ved at støtten blir høyere. Insentivene blir svakere enn i dagens ordning for mindre omsetningsfall (under 40 pst.) ettersom støtten faller raskere bort ved økt omsetning.

For en gjennomsnittlig bedrift vil ekspertgruppens modell i praksis gi lignende resultater som den eksisterende ordningen. For bedrifter med høy lønnsandel er insentivene til aktivitet sterkere enn i dagens ordning dersom bedriftene som søker støtte, har omsetningsfall på 50–100 pst. Dersom slike bedrifter har et omsetningsfall på 30–50 pst., kan insentivene i ekspertgruppens modell i noen tilfeller gi sterke innlåsingseffekter hvor det vil være ulønnsomt å øke omsetningen fra dette nivået.

Det er vesentlige praktiske utfordringer ved å bringe lønnskostnader inn i ordningen. En slik ordning må ha avgrensninger mot misbruk, for eksempel ved at foretaket selv kan drive opp lønnssummen gjennom økte lederlønninger eller andre midlertidige økninger av lønnskostnadene som ikke er knyttet til driften. Det måtte også vurderes om staten burde avstå fra å gi støtte til svært høye lønnsnivåer og om det i ordningen skulle settes en øvre grense for støttebeløp for den enkelte medarbeiders lønnsnivå. I så fall ville lønnssummen ikke gi et riktig grunnlag for støtteutmålingen, og det måtte vurderes om det skulle føres en særskilt kontroll med timeverk eller månedsverk, eller konstrueres en beregningsteknisk lønnssum avkortet for høye lønninger. Det måtte også vurderes hvordan lønnssummen skulle beregnes i måneder hvor lønnstakerne mottar feriepenger i stedet for lønn, som kan være særlig relevant for de aktuelle månedene. Selvstendige, som har inntekt og ikke lønnsutgifter, er i dag inne i ordningen, og de ville rammes hvis støttefaktoren i ordningen ble redusert uten at de fikk øke sitt beregningsgrunnlag. Det måtte finnes en egen løsning for disse, eventuelt at de ble skilt ut i en egen ordning.

Erfaringen hittil er at nye elementer bidrar til mer belastning for Skatteetaten, i form av henvendelser, men i første rekke i form av systemtilpasninger, flere saker til manuell behandling og kontrollbehov. Skatteetaten har advart mot å ta inn flere elementer i ordningen nå som kan komplisere kontrollarbeidet vesentlig. Belastningen på Skatteetaten som forvalter av ordningen, og den operasjonelle risikoen, er allerede høy.

Samtidig som ekspertgruppen har foreslått å ta lønn inn i ordningen, har det også kommet andre forslag til ordninger for å inkludere lønnskostnader. NHO har foreslått å gi støtte til å ta inn permitterte medarbeidere, enten egne permitterte for bedrifter med omsetningsfall, eller andre permitterte. LO har foreslått å introdusere en lønnssubsidieordning der bedrifter som tar alle egne permitterte tilbake, får et fast kronebeløp per permittert. De legger vekt på at det er behov for å få på plass en slik ordning raskt.

Finansdepartementet mener at ekspertgruppen, LO og NHO alle peker på likartede utfordringer i arbeidsmarkedet, særlig rundt det høye antallet dagpengemottakere og risikoen for at ledigheten festner seg på et høyt nivå. Departementet er enig i at det bør vurderes ordninger som belønner sysselsetting og ikke passivitet, men har kommet til at det konkrete forslaget fra ekspertgruppen på dette punktet ikke er praktisk gjennomførbart innenfor en effektiv og automatisert ordning, og gitt den belastningen som allerede er på Skatteetaten som støtteforvalter. Departementet vil videre peke på at også dette forslaget innebærer at bedrifter i visse tilfeller har svake eller manglende insentiver til å øke omsetningen. Dette er svært uheldig i en situasjon hvor det er særlig viktig at aktiviteten skal ta seg raskt opp.

Aktiviteten i økonomien er på vei opp, og arbeidsledigheten har falt. Det vil bidra til å svekke de negative insentiveffektene i samspillet mellom permitteringsregelverket og kompensasjonsordningen, særlig når kompensasjonsordningen samtidig trappes ned, se neste avsnitt. Antallet permitterte er imidlertid fortsatt svært høyt, som omtalt tidligere, og vedvarende høy ledighet gir risiko for at mange ikke finner veien tilbake til jobb på varig basis. Departementet er enig i at det nå kan være gunstig å gi lønnsstøtte til virksomheter med sikte på raskt å få ned antallet permitterte. Departementet foreslår på denne bakgrunn at det etableres en ny ordning for lønnsstøtte, som bygger på og forbedrer de tre forslagene, og hvor det er lagt stor vekt på å finne en ordning som er treffsikker og samtidig praktisk gjennomførbar gitt belastningen på de ulike etatene, se nærmere omtale i avsnitt 5.4.1.

Avvikling av kompensasjonsordningen

Kompensasjonsordningen er midlertidig. Ordningen har virket etter hensikten i nedstengningsperioden. Modellen var riktig i den akutte fasen da Norge stengte ned, men er ikke et riktig tiltak når økonomien på ny skal vokse. Nå som det er rask bedring i økonomien bør ordningen trappes ned og avvikles.

I de nærmeste ukene og månedene vil mange markeder og bedrifter komme opp mot normal omsetningen uten statlig støtte. Over sommeren vil vi i større grad kunne se hvilke næringer som står overfor mer langvarige og strukturelle problemer. Det taler for en videreføring av kompensasjonsordningen til over sommeren, men med en gradvis nedskalering.

Ekspertgruppen mener også at den eksisterende ordningen bør avvikles så fort som mulig, men de mener primært at den bør videreføres og nedtrappes med justeringer inkludert lønn.

Regjeringen foreslår å forlenge kompensasjonsordningen til og med august. Det maksimale støttebeløpet foreslås nedjustert til 70 millioner i juni og juli og videre ned til 50 millioner i august. Støttefaktoren foreslås samtidig nedjustert til 0,7 i juni og juli og 0,5 i august. At nedtrappingen annonseres på forhånd vil gi bedriftene sterkere insentiver til omstilling. Det legges ikke opp til andre større endringer i ordningen.

5.4 Tiltak for økt aktivitet og sysselsetting – få folk tilbake i jobb

Den gradvise gjenåpningen av økonomien vil slå ulikt ut på tvers av bransjer. Noen bedrifter vil raskt oppleve vekst, og har til dels gjort det allerede. For andre vil situasjonen være mer utfordrende, fordi markedet er borte eller fordi etterspørselen er lavere. Mange bedrifter må tilpasse seg smitteverntiltak og endret atferd, og noen, særlig i tjenesteytende næringer, vil få lavere omsetning. Usikkerheten er ikke bare knyttet til 2020, men vil for enkelte bransjer prege utsiktene også for 2021.

Mange av tiltakene som allerede er innført, vil tilføre bedriftene likviditet og støtte, slik at de får mulighet til å omstille seg til nye rammebetingelser. Det gjelder blant annet kompensasjonsordningen for foretak med stort omsetningsfall, endringene i permitteringsregelverket, avgiftslettelser og lånegarantiordningen for bedrifter.

Et av de viktigste målene for den økonomiske politikken i tiden fremover må være å få ned køen av arbeidsledige og permitterte. Eventuelle nye, brede støtteordninger for norsk næringsliv fremover må bidra til dette, i første omgang ved å få flest mulig permitterte raskest mulig tilbake i jobb. I denne proposisjonen foreslår regjeringen en ny midlertidig ordning med støtte for å ta permitterte tilbake i jobb. I tillegg foreslår regjeringen tiltak rettet mot byggebransjen, kulturnæringen, reiselivet og verftsindustrien, for å legge til rette for aktivitet og sysselsetting i disse næringene, som er særlig hardt rammet.

Tiltak som har til hensikt å stimulere til økt aktivitet i enkeltnæringer, bør rettes inn mot næringer der det er midlertidig lav aktivitet som skyldes andre forhold enn smitteverntiltak eller frykt for smitte, eller mot næringer som må tilpasse seg strukturelt som følge av smittevern, men som ellers har gode forutsetninger for vekst. Slike tiltak må utformes med forsiktighet, ettersom de kan påvirke næringsstrukturen i norsk økonomi. Dersom offentlig etterspørsel øker mot næringer der kapasitetsutnyttelsen allerede er høy, innebærer det en risiko for pressproblemer i enkelte sektorer, og overflytting av arbeidstakere og ressurser fra andre næringer.

5.4.1 Støtte for å ta permitterte tilbake i jobb

En midlertidig ordning med støtte for å ta permitterte tilbake i jobb

Et av de viktigste målene for den økonomiske politikken i tiden fremover er å få ned køen av arbeidsledige og permitterte som har oppstått som resultat av virusutbruddet. Selv om den registrerte arbeidsledigheten har avtatt, er ledigheten fortsatt svært høy. Vedvarende høy ledighet gir risiko for at mange ikke finner veien tilbake til jobb på varig basis. Selv om mange permitterte trolig ville kommet i jobb også uten støtte, mener regjeringen at det nå er viktig å dempe risikoen for langvarig høy ledighet, ved å opprette en ny midlertidig støtteordning med mål om å få de permitterte raskt tilbake i jobb. Ordningen er på usikkert grunnlag anslått å gi utbetalinger på om lag 4 mrd. kroner, jf. omtale under kap. 1634, post 72.

Det er kommet ulike forslag til ordninger som er innrettet mot sysselsetting. Ekspertgruppen ledet av Steinar Holden har foreslått å ta lønn inn i kompensasjonsordningen, jf. omtale i avsnitt 4.1 og avsnitt 5.3, mens både LO og NHO har foreslått å innføre nye ordninger der staten subsidierer bedrifter for å ta tilbake permitterte.

I utformingen av en ny midlertidig støtteordning for å stimulere til sysselsetting er det lagt betydelig vekt på at den skal være målrettet, enkel og praktisk mulig å gjennomføre på kort tid. Hensynet til gjennomførbarhet og administrativ belastning i utøvende etater er avgjørende. Den foreslåtte ordningen bygger på forslagene til LO, NHO og ekspertgruppen, i tillegg til departementets erfaringer så langt med kompensasjonsordningen for næringslivet.

Den nye ordningen vil gå ut på å gi bedrifter støtte til å ta egne permitterte tilbake. Støtten gis til bedrifter med omsetningsfall, som et kronebeløp per permittert som tas tilbake i stillingen sin.

Ordningen er tidsavgrenset og gjelder for juli og august. Dette er et engangstiltak knyttet til den ekstraordinære situasjonen som oppsto i ukene etter virusutbruddet. En motforestilling mot lønnsstøtte til arbeidsgivere som har permittert, har vært at det kan ramme arbeidssøkere med mindre erfaring og gi uheldige langvarige virkninger, slik blant annet ekspertgruppen har påpekt. Gruppen peker samtidig på at problemet vil være mindre relevant dersom ordningen avgrenses til bedrifter med betydelig omsetningssvikt. Departementet legger også vekt på at ordningen skal være kortvarig. Over tid er det ikke bærekraftig at det offentlige subsidierer lønnen til arbeidstakere med normal produktivitet. Situasjonen og utfordringene for bedrifter og næringer vil trolig være annerledes til høsten. Da kan konsekvensene av lav oljepris og internasjonal nedgangskonjunktur kreve andre tiltak enn de vi har iverksatt denne våren. Bedrifter som blir påvirket enten av langvarige smitteverntiltak eller mer strukturelle endringer, må heller ikke bli varig avhengige av statlige støtteordninger. Regjeringen vil frem til august vurdere behovet for eventuelle nye ordninger utover høsten, i dialog med arbeidstaker- og næringslivs-/arbeidsgiverorganisasjoner.

Beskrivelse av ordningen

Bedriftene kan søke om støtte for juli og august eller bare august. Ordningen gjelder for bedrifter som tar tilbake egne permitterte som var registrert helt eller delvis permittert hos NAV per 28. mai 2020, før ordningen ble lansert, og som er sysselsatt i bedriften i hele perioden det søkes støtte for. De permitterte må tilbake i minst den samme stillingsbrøken som før permittering. Det gis ikke støtte til permitteringer som gjennomføres etter lansering av ordningen, fordi ordningen ikke skal gi bedrifter insentiver til å gjennomføre nye permitteringer. Det gis heller ikke støtte for ansatte som permitteres på ny i løpet av støtteperioden. Regjeringen vurderer å stille krav om at permitterte som tas tilbake, ikke kan permitteres på ny eller sies opp i en viss periode etter utløpet av støtteperioden.

Alle foretak med næringsvirksomhet som har omsetning, kan søke om støtte. Støtten utmåles etter hvor mange permitterte som er tatt tilbake ved inngangen til måneden og omsetningssvikt i støttemåneden, målt i forhold til samme måned i fjor beregnet på samme måte som i kompensasjonsordningen. Støtten justeres ut fra omsetningsfall i juli og august, og utbetales etter støtteordningens utløp. Det innebærer at det gis støtte for to måneder for permitterte som er tatt tilbake før 1. juli, og for én måned for permitterte som er tatt tilbake før 1. august. Det legges opp til at bedriftene kan søke om støtte etter utløpet av august, og at beløpet utbetales samlet og etterskuddsvis.

I ordningen vil virksomheter med minst 30 pst. omsetningsfall få støtte på 15 000 kroner per månedsverk som tas tilbake fra permittering.

Virksomheter med mindre enn 30 pst. omsetningsfall får støtten avkortet. For disse utbetales støtten per måned etter følgende formel:

Støttebeløp i kr. per månedsverk = (omsetningsfall i pst. – 10)/100 × 75 000

Virksomheter med omsetningsfall på 10 pst. eller mindre mottar ikke støtte.

Stiftelser, foreninger og frivillige organisasjoner som ikke har næringsvirksomhet, og dermed heller ingen rapportert omsetningssvikt, vil også kunne søke. For disse gjelder samme dokumentasjonskrav til permitterte som tas tilbake, men ingen avkorting mot omsetningsfall. Støttebeløpet settes til 10 000 kroner per måned for hver permittert (månedsverk) som tas tilbake.

Regjeringen vil komme tilbake med en mer detaljert utforming og nærmere avgrensning av ordningen i en ny lovproposisjon om kort tid, for eksempel den nærmere avgrensningen mht. hvilke typer virksomheter som kan motta støtte og andre presiseringer. Regjeringen vil også vurdere ulike krav for å hindre uhensiktsmessig bruk av ordningen, f.eks. at ikke andre ansatte kan permitteres i støtteperioden mv.

Det legges opp til en automatisert saksbehandlingsprosess. Skatteetaten vil som tilskuddsmyndighet forvalte ordningen i henhold til økonomiregelverket, fastsette tilskudd og gjennomføre nødvendige kontroller. Bedriftene må i søknaden om støtte oppgi fødselsnummer/d-nummer og navn til de permitterte som tas tilbake, samt informasjon om foretaket og omsetning. Det legges opp til at informasjon om utdelt støtte vil bli gjort offentlig tilgjengelig.

5.4.2 Bygg- og vedlikeholdstiltak

Smitteverntiltakene og konsekvensene for norsk økonomi har medført et fall i aktiviteten i pågående prosjekter i byggebransjen, og det er utsikter til fallende boliginvesteringer. Anleggsbransjen anslås derimot å være nokså upåvirket av virusutbruddet, jf. omtale i avsnitt 2.2.

Tiltak for å støtte opp under etterspørsel og aktivitet må settes inn der behovet antas å være størst, det vil si i byggebransjen og allerede i 2020 og tidlig i 2021. Enklere vedlikeholds- og oppgraderingsprosjekter vil kunne gjennomføres raskere og mer treffsikkert enn igangsetting av nye større investeringer, som krever omfattende planlegging og i liten grad vil møte behovet til rett tid. Det anses ikke å være behov for omfattende tiltak overfor anleggsbransjen. Ved behandlingen av Prop. 63 S (2019–2020) og Innst. 216 S (2019–2020) har Stortinget allerede bevilget 1 mrd. kroner til økt vedlikehold i regi av Statens vegvesen, Bane NOR og Kystverket samt flom- og skredsikring under Norges vassdrags- og energidirektorat.

I denne proposisjonen foreslår regjeringen om lag 4 mrd. kroner til bygg- og vedlikeholdstiltak. Tiltakene vil bidra til å opprettholde aktivitet i hele landet. Regjeringen har lagt vekt på at midlene skal gå til prosjekter som kan igangsettes raskt og er midlertidige.

Regjeringens forslag til tiltak fremgår av tabell 5.2. For ytterligere informasjon om tiltakene, se omtale av forslag under det enkelte departement.

Tabell 5.2 Bygg- og vedlikeholdstiltak

Tiltak

Beløp

Vedlikehold og rehabilitering i kommuner (KMD)

2 500 mill. kroner

Vedlikehold av sykehusbygg (HOD)

500 mill. kroner

Diverse vedlikeholdstiltak i regi av Statsbygg på Fastlandet og Svalbard (KMD)

254 mill. kroner

Tilskudd til oppgradering av studentboliger (KD)

250 mill. kroner

Tiltak mot flom og skred i kommunene (KMD)

100 mill. kroner

Oppgradering og tilpasning av forsknings- og utdanningsareal (KD)

100 mill. kroner

Forsering av program for Forsterket Ekom (KMD)

90 mill. kroner

Økt flom- og skredforebygging (OED)

65 mill. kroner

Vedlikehold av kirkebygg (BFD)

50 mill. kroner

Istandsetting av natur- og friluftslivsområder (KLD)

50 mill. kroner

Oppdatering av kamp- og støttevogner til hæren (CV90) (FD)

25 mill. kroner

Skredsikringstiltak på Svalbard (JD)

10 mill. kroner

Sum

3 994 mill. kroner

Regjeringen viser til Stortingets anmodningsvedtak om en tiltakspakke for aktivitetsfremmende tiltak gjennom kommunene (anmodningsvedtak nr. 462) og oppfordring til å igangsette planlagte vedlikeholdsprosjekter på offentlige bygg i kommunene (anmodningsvedtak nr. 467). Stortinget har også bedt om forslag til en krisepakke til vedlikehold og investeringer i bygge- og anleggsbransjen (anmodningsvedtak nr. 472). Regjeringen anser at forslagene om nye bygg- og vedlikeholdstiltak i denne proposisjonen svarer ut disse anmodningsvedtakene.

5.4.3 Kulturnæringen

Kulturbransjen er hardt rammet av smitteverntiltakene. For å kompensere for tapte inntekter og eventuelle merutgifter ved avlysning eller utsettelse av kultur- og idrettsarrangementer, har regjeringen hittil foreslått midlertidige kompensasjonsordninger på til sammen 1,6 mrd. kroner. Ettersom smitteverntiltakene nå trappes ned, vil aktiviteten gradvis ta seg opp igjen. Enkelte av smitteverntiltakene som påvirker kultursektoren, vil likevel kunne være en del av hverdagen i lang tid fremover. Det er viktig at sektoren vurderer alternativer for hvordan arrangementer og andre inntektsgivende aktiviteter kan gjennomføres. Dagens situasjon bør ikke medføre at statlige tilskudd fortrenger privat kapital til sektoren. De midlertidige kompensasjonsordningene bør derfor trappes ned i tråd med lettelser i smitteverntiltak og gradvis fases helt ut.

I denne proposisjonen foreslår regjeringen 1,5 mrd. kroner til videreføring av kompensasjonsordningene for kultur-, frivillighets- og idrettssektoren. Kompensasjonsordningene utløper 15. juni, mens flere smitteverntiltak videreføres til 1. september. Ordningene foreslås derfor forlenget til 1. september. Det foreslås også bevilget 200 mill. kroner til scenekunstinstitusjoner og museer slik at institusjonene ved gjenåpning kan øke aktivitet og for at de ansatte ved institusjonene kan komme tilbake i arbeid.

Videre har avlyste eller utsatte kulturarrangementer skapt en vanskelig situasjon for mange kunstnere. For å bidra til å opprettholde virksomhet og motvirke langtidsledighet foreslår regjeringen at det bevilges 30 mill. kroner til et krisefond for utøvende kunstnere som rammes av utsatte og/eller avlyste arrangementer, og 70 mill. kroner til en midlertidig stipendordning for kunstnere.

5.4.4 Reiselivsnæringen

Reiselivsnæringen er sterkt berørt av pandemien. Omsetningen i mange reiselivsbedrifter falt brått da smitteverntiltakene ble innført og det er svært usikkert hvordan omsetningen vil utvikle seg i 2020 og årene fremover, jf. omtale i avsnitt 2.2. Den faktiske utviklingen i reiselivsnæringen vil avhenge blant annet av varigheten på pandemien i inn- og utland, omfanget av smitteverntiltak og endringer i forbrukernes atferd. Reiselivsnæringen vil måtte tilpasse seg situasjonen både på kort og lang sikt. Dette må hensyntas ved utforming av tiltak, for å legge til rette for nødvendig omstilling.

Regjeringen foreslår i denne proposisjonen 250 mill. kroner til en tilskuddsordning under Innovasjon Norge for bedriftsutvikling i reiselivsnæringen. Ordningen skal innrettes slik at den stimulerer næringen til å tilpasse seg endringer i reiselivsmarkedet som følge av virusutbruddet. Ordningen skal bidra til at bedrifter kan gjennomføre utviklingsprosjekter, til tross for inntektssvikt og likviditetsutfordringer. Det foreslås også 250 mill. kroner til en ny kompensasjonsordning som skal bidra til at sesongbedrifter som har opplevd stort omsetningsfall kan dekke sine utgifter til lovpålagt vedlikehold. Dette vil kunne gjelde alpinanlegg og fornøyelsesparker. Videre foreslår regjeringen 600 mill. kroner til bedriftsrettede tiltak i kommuner som er særlig hardt rammet som følge av virusutbruddet. Dette kan eksempelvis være reiselivsavhengige kommuner og vintersportssteder hvor store deler av næringslivet har fått sterkt redusert omsetning på grunn av virusutbruddet. Reiselivet er, på lik linje med andre næringer, også omfattet av de generelle tiltakene som er innført for arbeids- og næringsliv. Regjeringen foreslår, som redegjort for i avsnitt 5.3, at varigheten til den generelle kompensasjonsordningen for næringslivet forlenges fra mai til og med august, med gradvis nedtrapping. Samtidig foreslår regjeringen en midlertidig støtteordning for å ta permitterte tilbake i jobb, se avsnitt 5.4.1. For øvrig har Stortinget vedtatt en garantifasilitet for luftfarten med ramme på 6 mrd. kroner, og regjeringen foreslår i denne proposisjonen å bevilge over 2 mrd. kroner for å ta høyde for kjøp av flyruter og togruter og tilskudd til ekspressbusser, jf. omtale av sistnevnte i avsnitt 6.10. Disse tiltakene vil også kunne komme reiselivet til gode.

5.4.5 Verftsindustrien

Verftsindustrien er rammet som følge av virusutbruddet og oljeprisfallet. Regjeringen har lagt frem en proposisjon med forslag til midlertidige endringer i petroleumsskatteloven for å blant annet øke aktiviteten i leverandørindustrien, jf. Prop. 113 L (2019–2020). Verftsindustrien vil også kunne dra nytte av dette. I tillegg foreslår regjeringen i denne proposisjonen flere tiltak for grønn skipsfart som vil stimulere til økt etterspørsel etter tjenester fra verftsindustrien, herunder ny låneordning for grønn fornyelse av nærskipsflåten. Regjeringen foreslår også en tiltakspakke rettet mot verftsindustrien på totalt 120 mill. kroner i 2020. Midlene skal blant annet gå til anskaffelse av et nytt kystgående forskningsfartøy under Havforskningsinstituttet, med en samlet ramme på 110 mill. kroner, samt oppgradering og vedlikehold av eksisterende forskningsfartøy. Videre foreslås det 50 mill. kroner til vedlikehold og reparasjon av skoleskipene Statsraad Lehmkuhl, Sørlandet og Christian Radich. Det foreslås også å forsere oppgradering av forsvarsfartøy i Skjold-klassen. Prosjektet er planlagt gjennomført i perioden 2020 til 2024 og har en forventet kostnad på 514 mill. kroner. Det foreslås en bevilgning på 5 mill. kroner til oppgraderingen i 2020. Tiltakene skal i sum stimulere til etterspørsel etter tjenester fra verftsindustrien og fra høyteknologi-leverandører. De vil samtidig legge til rette for økt forskning og overvåking, som vil være til nytte for havnæringene.

5.5 Tiltak for styrking og fornyelse av privat næringsliv – sikre flere bein å stå på

Et sterkt, mangfoldig og omstillingsdyktig næringsliv er avgjørende for Norges konkurranseevne og et godt velferdsnivå i fremtiden. Regjeringen er opptatt av å komme tilbake til en normalsituasjon så raskt som mulig, der det legges til rette for privat verdiskaping og vekst.

I tiden fremover vil noen arbeidsplasser legges ned, mens nye skapes. Virusutbruddet gjør det spesielt viktig at næringslivet raskt tilpasser seg nye markedsforhold og rammebetingelser. Varig nedgang i etterspørsel eller endret atferd vil føre til stort behov for omstilling i flere bransjer. Det kan føre til en fremvekst av nye forretningsmodeller eller næringer som bidrar til økt konkurranseevne. Omstilling kan også bety tilpasning til en lengre periode hvor vi må leve med en viss grad av smitteverntiltak i samfunnet.

Gode generelle rammevilkår for næringslivet og et skattesystem som gir gode insentiver til verdiskaping og arbeid, er viktig for å lykkes med omstillingen. Næringslivets evne til omstilling og vekst avhenger også av gode institusjoner, herunder utdanningsinstitusjoner.

Samtidig påvirkes næringslivets investeringsbeslutninger av usikkerheten de nå opplever. En omfattende og varig krise tilsier større behov for offentlig støtte til forskning, innovasjon og oppstart av ny virksomhet i en periode. Slike tiltak kan være lønnsomme både for den enkelte og for samfunnet.

Ordninger bør være brede og legge til rette for konkurranse som gir effektiv fordeling av ressursene. Det er viktig å sørge for at tiltak og ordninger legger til rette for innovasjon og produktivitetsvekst.

Det er allerede gjennomført en rekke tiltak som skal bidra til styrking og fornyelse av privat næringsliv. Blant annet kan ordningene som er etablert for å øke tilgangen på likviditet for levedyktige bedrifter, understøtte omstilling og vekst. Uten disse ordningene ville risikoen vært stor for at mange flere bedrifter ville gått konkurs, og den påfølgende gjenoppbyggingen av norsk økonomi kunne tatt svært lang tid. Ekspertgruppen ledet av professor Steinar Holden skriver blant annet om de økonomiske tiltakene som er innført at de «har bidratt til å gi økonomisk trygghet for arbeidsledige og permitterte, og de reduserte omfanget av nedleggelser av bedrifter og arbeidsplasser i en krisesituasjon». Ekspertgruppen understreker også at det i krisetider er viktig å bøte på bedriftenes likviditetsutfordringer, og sørge for at lønnsomme investeringsprosjekter får finansiering. Gruppen viser til at siden bankene tar deler av risikoen i lånegarantiordningen, «har de insentiver til å bare innvilge lån til bedrifter som ventes å være lønnsomme også fremover». Ordningen kan ifølge gruppen også «bidra til å understøtte nødvendig omstilling i næringslivet, siden ordningen skal være forbeholdt lønnsomme bedrifter og kapitalen kanaliseres gjennom banker med velprøvde kredittvurderingsmetoder og inngående kunnskap om norsk økonomi». Det vises til nærmere omtale i avsnitt 7.2.

I de senere års statsbudsjetter har støtte til forskning og teknologiutvikling blitt prioritert. Regjeringen er opptatt av at de omfattende bevilgningene som det næringsrettede virkemiddelapparatet allerede forvalter, innrettes slik at de understøtter omstilling, innovasjon og nyskaping i dagens situasjon.

I møte med virusutbruddet er rammene for flere ordninger økt i tidligere proposisjoner denne våren. Økningene utgjør om lag 6 mrd. kroner, når tiltak som fremmes i denne proposisjonen og tiltak som er særlig rettet mot grønn vekst, holdes utenfor. Mange av de iverksatte tiltakene er særlig rettet mot bedrifter i vekstfase og bedrifter med forsknings- og innovasjonsaktivitet. Tilskuddsordninger for gründere og vekstbedrifter er økt med over 3 mrd. kroner. Dette omfatter 2,1 mrd. kroner til den nye ordningen med innovasjonstilskudd, som skal bidra til å opprettholde utviklingsprosjekter i små og mellomstore bedrifter. Rammen for Innovasjon Norges landsdekkende innovasjonslån er økt med 1,6 mrd. kroner. Innovasjonslån skal stimulere til investeringer i innovativ virksomhet, og kan bidra til oppstart og videreføring av større prosjekter. Tapsavsetningen i låneordningen er også økt, slik at Innovasjon Norge skal kunne ta noe høyere risiko. Det er også gjennomført regelverksendringer og forenklinger i virkemiddelapparatet for å gi økt fleksibilitet og kortere saksbehandlingstid for bedrifter. Investeringskapitalen i Investinor er økt med 1 mrd. kroner, for å bedre tilgangen på kapital for bedrifter i tidlig fase. Det er bevilget 380 mill. kroner til næringsrettet forskning og utvikling under Norges forskningsråd.

For å redusere risikoen for unødige konkurser i levedyktige virksomheter som har akutt svikt i inntektene som følge av virusutbruddet, har Stortinget vedtatt en midlertidig lov om rekonstruksjon (lov 7. mai 2020 nr. 38 om rekonstruksjon for å avhjelpe økonomiske problemer som følge av utbrudd av covid-19). Rekonstruksjonsregler kan bidra til at bedrifter som under normale forhold er lønnsomme, i større grad kan unngå konkurs, noe som kan trygge arbeidsplasser og verdier. Loven trådte i kraft 11. mai 2020, og avløser konkurslovens regler om gjeldsforhandling. Loven gir hjemmel til å fastsette regler om forenklet rekonstruksjonsforhandling for små foretak i forskrift. Et forslag til en slik forskrift er nå på høring.

I denne proposisjonen foreslår regjeringen en rekke nye omstillingstiltak. Utenom tiltak særlig rettet mot grønn vekst, summerer nye omstillingstiltak seg til 710 mill. kroner. Regjeringen er opptatt av å opprettholde FoU-aktiviteten i bedriftene, og foreslår blant annet 610 mill. kroner til en rekke tiltak innen forskning, innovasjon og teknologiutvikling. Dette inkluderer forskning på lavutslippssamfunnet og annen klima- og miljøforskning, energiforskning og økt bevilgning til de regionale forskningsfondene. I tillegg omfatter bevilgningen midler til teknisk-industrielle og marine primærnæringsinstitutter, for å opprettholde forskningsvirksomhet og unngå at teknologiutvikling og kompetanseheving i næringslivet bremser opp. Det foreslås også økt grunnbevilgning til Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Veterinærinstituttet, som har opplevd bortfall av ekstern finansiering som følge av virusutbruddet. Videre foreslås det økt bevilgning til INTPART, for å fremme internasjonalt kunnskapssamarbeid, tiltak for å tidligere avdekke og bedre utnytte det kommersielle potensialet i forskningsprosjekter, og utvikling av fiskefôr av norske råvarer. Forslaget omfatter også økt bevilgning til forskningsprosjekter direkte knyttet til pandemien og etableringen av en helhetlig virkemiddelkjede for helseinnovasjon kalt Pilot Helse. Til slutt foreslår regjeringen midler til stipendiater og postdoktorer med finansiering fra private aktører, som er blitt forsinket i sitt forskningsløp på grunn av virusutbruddet.

Regjeringens satsing på grønn skipsfart gjennom Maroff-programmet, vil også styrke den næringsrettede forskningen, jf. omtale i avsnitt 5.6. Samlet vil tiltakene understøtte omstillingsevnen i næringslivet og bidra til å opprettholde FoU-aktiviteten i private bedrifter.

Av de næringsrettede prosjektmidlene skal utlysninger av innovasjonsprosjekter i næringslivet prioriteres. Inntil 20 pst. av de samlede midlene til disse tiltakene skal brukes til å dekke en større andel av prosjektkostnadene, herunder personalkostnader for prosjektmedarbeidere, innenfor ESA-rammeverket, jf. omtale under kap. 285, post 53.

Videre foreslår regjeringen 100 mill. kroner til innovasjonsprosjekter innen hydrogen, for å bygge opp under teknologirettet omstilling. Sammen med det som allerede er vedtatt og fremmet tidligere, utgjør omstillingstiltakene som foreslås i denne proposisjonen, om lag 6,7 mrd. kroner.

Regjeringen vil legge til rette for at privat sektors andel av økonomien kommer tilbake på nivået fra før virusutbruddet. Sterke eiermiljøer og et mangfoldig norsk eierskap vil være viktig for å lykkes med den videre omstillingen. Regjeringen foreslår derfor flere endringer for å styrke norsk eierskap og stimulere til investeringer i nye virksomheter. Regjeringen foreslår å øke verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler mv. inkl. næringseiendom og tilordnet gjeld fra 25 til 35 pst. Dette vil støtte opp om norske eiere og gjør det mer lønnsomt å kanalisere privat sparing til investeringer i næringsvirksomhet. Det varsles også at regjeringen vil foreslå å øke verdsettelsen av dyre primærboliger fra 2021 for å vri investeringer fra slike boliger til næringsvirksomhet.

Dagens situasjon gjør at det bør legges stor vekt på hensynet til næringslivets behov for kapital. Regjeringen viser til at små nystartede selskap nå er i en særlig utfordrende situasjon. For å stimulere til økte investeringer i slike bedrifter vil regjeringen utvide skatteinsentivordningen for langsiktige investeringer i oppstartsselskap. Regjeringen foreslår derfor å heve det maksimale fradraget fra 0,5 til 1 mill. kroner per investor og at grensen for aksjeinnskudd i foretakene økes fra 1,5 til 5 mill. kroner. Å utvide ordningen slik at investorfradraget også gjelder ansatte og deres nærstående, kan bidra til økte investeringer i oppstartsselskapene. Derfor foreslås dette som en midlertidig utvidelse for inntektsårene 2020 og 2021. Regjeringen legger opp til at det i 2021 vurderes om endringen bør videreføres. Det vises for øvrig til at det i Prop. 107 LS (2019–2020) er foreslått å utvide opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskap til flere selskap og flere ansatte.

Den fordelen som ansatte i et selskap oppnår ved å erverve aksjer i arbeidsgiverselskapet til underkurs, er som hovedregel skattepliktig som fordel vunnet ved arbeid. Fordelen den ansatte oppnår skal settes til differansen mellom den verdien som kan oppnås ved reelt salg av aksjen, redusert med 20 pst., og det den ansatte betaler for aksjen. Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige 3 000 kroner per inntektsår. Ordningen må være generell for at den ansatte skal skattlegges etter disse reglene. For ytterligere å legge til rette for at flere ansatte eier aksjer i arbeidsgiverselskapet, foreslår regjeringen å øke den skattefrie fordelen ved kjøp av aksjer mv. i arbeidsgiverselskapet fra 3 000 til 5 000 kroner.

Til sammen innebærer disse skatteendringene et provenytap på 1 460 mill. kroner påløpt og 684 mill. kroner bokført i 2020. Forslagene er nærmere omtalt i Prop. 126 L (2019–2020).

5.6 Tiltak for grønn vekst – skape en grønn fremtid

Selv om utslippene av klimagasser er raskt redusert som følge av virusutbruddet, er mye av dette trolig forbigående. Samfunnet står fortsatt overfor en betydelig utfordring med å redusere utslippene av klimagasser. Omstillingen til et grønnere samfunn vil innebære overgangskostnader. Innovasjon og effektiv bruk av ressursene vil være avgjørende for grønn økonomisk vekst.

Norge fører allerede en ambisiøs klimapolitikk som gir resultater. Regjeringens hovedvirkemidler i klimapolitikken er en gjennomgående prising av utslipp i form av klimagassavgifter og deltagelse i EUs kvotesystem for bedrifter. I tillegg prioriterer regjeringen en betydelig støtte til forskning, innovasjon og teknologiutvikling som skal bidra til ytterligere reduserte klimagassutslipp. Siden 2013 er den årlige overføringen til Enova økt med nesten 80 pst., fra 1,8 til 3,2 mrd. kroner. Investeringsselskapet Nysnø er etablert og andre offentlige virkemidler som Miljøteknologiordningen under Innovasjon Norge er betydelig styrket. Norske utslipp av klimagasser avtar, men det er nødvendig å forsterke det grønne skiftet slik at utslippene går ytterligere ned. Omstillingen er samtidig en mulighet for å skape nye grønne jobber og et mer bærekraftig privat næringsliv.

Regjeringen har allerede innført en rekke ordninger som har som formål å fremme det grønne skiftet, både i tidligere statsbudsjetter og gjennom nye tiltak som er innført i møte med virusutbruddet. Samlet utgjør de økonomiske tiltakene som allerede er iverksatt eller foreslått tidligere i år over 700 mill. kroner. Eksempelvis er det bevilget 185 mill. kroner til Miljøteknologiordningen under Innovasjon Norge som skal fremme utvikling av ny miljøteknologi. I revidert budsjett fremmer regjeringen forslag om å øke kapitalen i Nysnø med 300 mill. kroner. Dette vil kunne gi bedrifter med lønnsomme klimaløsninger bedre tilgang på finansiering. I revidert budsjett foreslås det videre å øke bevilgningene til grønn skipsfart med 250 mill. kroner. Formålet med tiltakene er blant annet å bidra til utvikling av grønn teknologi, og å redusere klimagassutslippene i maritim sektor gjennom økt innfasing av lav- og nullutslippsferger og fornyelse av nærskipsflåten. De iverksatte og foreslåtte tiltakene viderefører regjeringens satsing på grønn forskning og utvikling i senere års statsbudsjetter.

I denne proposisjonen foreslår regjeringen ytterligere tiltak for å akselerere omstillingen til et bærekraftig lavutslippssamfunn. De foreslåtte tiltakene skal både bidra til lønnsomme arbeidsplasser og lavere utslipp. Tiltakene som foreslås er i all hovedsak rettet mot norsk industri og næringsliv, og vil legge til rette for innovasjon gjennom konkurranse blant de beste prosjektene og den fremste teknologien. Dette kan bidra til at vi oppnår de største utslippsreduksjonene for innsatsen på tvers av bransje og teknologi.

Regjeringen foreslår en grønn omstillingspakke på til sammen 3,6 mrd. kroner over tre år. Hovedsatsingen i den grønne omstillingspakken er 2 mrd. kroner i økt bevilgning til Enova i 2020 som skal forsterke satsingen på teknologiutvikling i industrien. Økningen skal støtte opp under grønn omstilling på veien ut av krisen samtidig som vi gjennomfører den påbegynte omstillingen til lavutslippssamfunnet. Midlene vil kunne bidra til grønn teknologiutvikling innenfor blant annet leverandørindustri, maritim næring og fornybar energi, herunder teknologi innenfor områder som hydrogen, batteriteknologi, havvind og grønn skipsfart.

Videre foreslår regjeringen 333 mill. kroner til en grønn plattform med felles konkurransearena for Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva. Tiltaket skal fremme omstilling ved å gi støtte til prosjekter gjennom flere stadier, fra grunnleggende forskning til innovasjon og kommersialisering. Forslaget vil, i likhet med Enova, kunne understøtte lønnsom og bærekraftig virksomhet innen blant annet sirkulær økonomi, hydrogen- og batteriteknologi og havvind. Regjeringen foreslår til sammen 1 mrd. kroner til dette formålet over tre år.

Med forslagene i revidert budsjett og i denne proposisjonen utgjør regjeringens foreslåtte satsing på grønn skipsfart nærmere 0,5 mrd. kroner. I denne proposisjonen foreslår regjeringen å øke bevilgningen til grønn skipsfart med 235 mill. kroner. Av dette bevilges 150 mill. kroner til en tapsavsetning for en ny låneordning for grønn fornyelse av nærskipsflåten, 65 mill. kroner til Maroff-programmet i Norges forskningsråd og 20 mill. kroner til utviklingskontrakter for grønne hurtigbåter. Den grønne omstillingspakken omfatter i tillegg 100 mill. kroner til tiltak som skal stimulere til utvikling av sirkulær økonomi, 50 mill. kroner til Klimasats, 25 mill. kroner til ulike tiltak rettet mot vindkraft til havs og 20 mill. kroner i økt tilskudd til Norwegian Energy Partners. Utover den grønne omstillingspakken er det flere av de foreslåtte tiltakene for styrking og fornyelse av privat næringsliv som også skal bidra til omstilling til et lavutslippssamfunn.

5.7 Tiltak for økt kompetanse – gjennomføre Utdanningsløftet 2020

For å styrke omstillingsevnen i norsk økonomi og inkludere flere i arbeidslivet, er det behov for forsterket innsats for kunnskap og kompetanse. Regjeringen vil bidra til at arbeidstakere som trenger det får oppdatert eller ny kompetanse. Dette kan motvirke utenforskap, bidra til inkludering og integrering og legge til rette for styrket konkurranseevne for norsk økonomi. Kompetansekravene i arbeidslivet øker. Også ledige og permitterte kan ha god nytte av å heve sin kompetanse. Det er særlig viktig med kompetanseheving blant personer uten formell eller med lite formell utdanning, herunder gruppen uten fullført videregående opplæring.

Med statsbudsjettet for 2020 er ordningene i Lånekassen gjort mer fleksible og tilgjengelige for voksne som også er i jobb. Målet er at flere skal kunne ta videreutdanning og fylle på kompetanse gjennom hele yrkeskarrieren, ved siden av boliglån og forsørgeransvar. Fra høsten 2020 vil personer med barn og personer over 30 år kunne søke om tilleggslån i Lånekassen, og det vil åpnes for støtte også til deltidsutdanninger med under 50 pst. studiebelastning. Ordningen Fagbrev på jobb ble lovfestet i 2018, og gir en ny vei til fagbrev for voksne i arbeidslivet. Dette gir flere anledning til å ta et fagbrev mens de kombinerer arbeid og opplæring.

Det er allerede foreslått og vedtatt betydelige kompetansetiltak etter at virusutbruddet inntraff. Til sammen er over 1,2 mrd. kroner fremmet og bevilget til dette. Stortinget har bevilget 460 mill. kroner til kompetansetiltak og økt kapasitet innen videregående opplæring, herunder 100 mill. kroner til bransjeprogram og 50 mill. kroner til nettbasert opplæring. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2020 har regjeringen foreslått 500 mill. kroner til første del av et nasjonalt kompetanseløft, «Utdanningsløftet 2020», og 310 mill. kroner til tiltak i grunnopplæringen. Disse midlene skal blant annet gå til en betydelig utvidelse av utdanningstilbudet høsten 2020, herunder 4 000 nye studieplasser ved universiteter og høyskoler, 1 000 nye studieplasser til høyere yrkesfaglig utdanning og 250 rekrutteringsstillinger.

Del to av Utdanningsløftet 2020 legges frem i denne proposisjonen. Regjeringen foreslår ytterligere 1 mrd. kroner til Utdanningsløftet 2020 og andre kompetansetiltak. Sammen med det som allerede er vedtatt og fremmet tidligere, gir dette en innsats for økt kompetanse på godt over 2 mrd. kroner. Regjeringen foreslår blant annet 450 mill. kroner til økt tilbud om videregående opplæring for permitterte og ledige og for avgangselever som ikke fullfører i vår. Det foreslås videre 396 mill. kroner til tiltak rettet mot fag- og yrkesopplæringen, hvorav 175 mill. kroner som fylkeskommunene blant annet kan bruke til å rekruttere lærebedrifter eller andre tiltak for hardt rammede lærefag, 170 mill. kroner til en ekstraordinær økning i lærlingtilskuddet høsten 2020, 46 mill. kroner til ordningen Fagbrev på jobb og 5 mill. kroner til WorldSkills Norway. Regjeringen vil med dette støtte opp både om lærlinger som er på vei ut i lære, og om voksne som ønsker å ta fagbrev. Det foreslås også 77,5 mill. kroner til nettbasert opplæring, bransjeprogram og modulforsøk for fag- og yrkesopplæringen for personer som har jobbet i utsatte næringer og som ønsker å skifte bransje. I tillegg foreslår regjeringen 53 mill. kroner til en midlertidig økning i antall utdanningsstillinger for leger i spesialisering, 20 mill. kroner til desentraliserte studieplasser for ansatte i omsorgstjenesten, 20 mill. kroner til utdanningsprosjektet Menn i helse, og 2 mill. kroner til kompetanseheving for murere innen tradisjonell muring.

Flere av tiltakene som regjeringen foreslår som del av omstillingspakken og integreringsløftet, vil også bidra til kompetanseheving i næringslivet og samfunnet for øvrig. Det er viktig at tiltakene tar utgangspunkt i utviklingen i arbeidsmarkedet og fases ut til riktig tid. Etter hvert som konjunktursituasjonen normaliseres, vil den samlede kapasiteten bringes tilbake til det normale.

5.8 Tiltak for inkludering og integrering – inkludere flere

Inkluderingsdugnaden og integreringsløftet har lenge vært blant regjeringens prioriterte prosjekter. Alle som kan jobbe, bør jobbe. Samtidig som vi skaper nye arbeidsplasser, må vi legge krefter i å unngå at noen faller varig ut av arbeidslivet og bidra til at flere kommer i jobb. I den krevende tiden vi nå er inne i, kan et vanskelig arbeidsmarked gjøre det særlig utfordrende for personer med lite eller ingen formell kompetanse, liten yrkeserfaring eller hull i CV-en.

Mange innvandrere er også i en vanskelig situasjon. Virusutbruddet og smitteverntiltakene har ført til høy arbeidsledighet, og stans eller redusert innhold i opplærings- og kvalifiseringstiltak for deltakere i introduksjonsprogram og i opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Det er viktig at tilbudene kommer i gang igjen, slik at så mange som mulig får fullført utdanning og bedre muligheter til å komme i jobb.

Regjeringens integreringsstrategi «Integrering gjennom kunnskap» og forslaget til ny integreringslov ligger til grunn for arbeidet. I statsbudsjettet for 2020 er det bevilget nesten 9,8 mrd. kroner til integreringsarbeid, herunder tilskudd til kommunesektoren for bosettings-, kvalifiserings- og integreringsarbeid. Kommunene har et godt utgangspunkt for å drive viktig integreringsarbeid.

I forbindelse med virusutbruddet er det satt av 6,6 mill. kroner til informasjonstiltak rettet mot innvandrerbefolkningen i regi av navngitte frivillige organisasjoner. I tillegg er det i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2020 foreslått ytterligere 10 mill. kroner til en tilskuddsordning til informasjonstiltak om koronaviruset rettet mot innvandrerbefolkningen.

Regjeringen foreslår i denne proposisjonen til sammen 456 mill. kroner til integreringsarbeid. Dette skal gi økt innsats i introduksjonsprogrammet, utvidet norskopplæring for voksne innvandrere og forsterket innsats for at kvinner med innvandrerbakgrunn kommer i jobb. I et mer krevende arbeidsmarked er det viktig at også denne gruppen får påfyll av kompetanse slik at de kan stille sterkere på arbeidsmarkedet. I tillegg foreslås ytterligere 10 mill. kroner til en tilskuddsordning til informasjonstiltak rettet mot innvandrerbefolkningen om koronaviruset.

Regjeringen har allerede gjort en betydelig innsats for å styrke inkluderingen i arbeidslivet. I 2018 tok regjeringen initiativ til en inkluderingsdugnad for å bidra til at flere med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en skal komme i ordinær jobb. I inkluderingsdugnaden går offentlige og private aktører sammen for å senke terskelen inn i arbeidslivet og gjøre det lettere for arbeidsgivere å ansette personer fra inkluderingsdugnadens målgruppe. Arbeidsmarkedstiltakene er viktige virkemidler for å nå disse målene. Inkluderingsdugnaden ble styrket med i alt 125 mill. kroner i 2019 og ytterligere om lag 50 mill. kroner i 2020.

I et krevende arbeidsmarked med mye usikkerhet, kan personer i randsonen av arbeidslivet få det ekstra vanskelig. Regjeringen foreslår en rekke tiltak for å legge til rette for kompetanseheving hos personer med lite eller ingen formell utdanning, se omtale i avsnitt 5.7.

For å begrense smitte, ble gjennomføringen av arbeidsmarkedstiltak i en periode delvis stilt i bero. Fremover vil disse gradvis gjenopptas, i tråd med gjeldende regler om smittevern. Bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak vil på kort sikt være tilstrekkelig til å trappe opp aktiviteten så snart det anses smittevernfaglig forsvarlig. Regjeringen vil vurdere bevilgningsbehovet til arbeidsmarkedstiltak, også i andre halvår 2020, i lys av situasjonen i arbeidsmarkedet.

Arbeidsmarkedstiltak i NAV gir også rom for å tilby norskopplæring til ledige, når dette anses nødvendig for å få til en mer stabil tilknytning til arbeid. Også ungdom kan være en utsatt gruppe ved at de står i fare for å falle ut av utdanning eller arbeid. Regjeringen vil følge utviklingen for denne gruppen nøye, og komme tilbake med en samlet vurdering av situasjonen for ungdom i Prop. 1 S (2020–2021).

Virusutbruddet har gjort det vanskelig også for mange arrangører av varig tilrettelagt arbeid (VTA) og arbeidsforberedende trening (AFT), som har måttet stenge driften og har mistet inntekter fra salg av varer og tjenester. Regjeringen foreslår en ny tilskuddsordning på 180 mill. kroner for forhåndsgodkjente arrangører av VTA og AFT. Formålet med ordningen er å unngå at arrangørene går konkurs og deltakerne mister sitt tilbud som følge av tapte salgsinntekter på grunn av tiltakene mot virusutbruddet.

Virusutbruddet og smitteverntiltakene har endret rammene for gjennomføring av større arrangementer og møteplasser. På digitale flater har det i flere sammenhenger vist seg enklere å komme i dialog med ungdom som ikke er helt komfortable med fysiske møter. Dette kan også gjelde for flere andre grupper som omfattes av inkluderingsdugnaden, spesielt personer med psykiske helseproblemer.

For å legge til rette for økt inkludering av utsatte grupper samt bedre mulighetene for yrkesmessig og geografisk mobilitet, tas det sikte på å gjennomføre flere digitale jobbmesser i regi av Arbeids- og velferdsetaten. Jobbmessene skal understøtte tettere kobling mellom arbeidssøkere og arbeidsgivere som trenger arbeidskraft.

I revidert budsjett har regjeringen i tillegg fremmet forslag om en tiltakspakke for sårbare og utsatte barn og unge på totalt 400 mill. kroner.

Til dokumentets forside