Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 127 S (2019–2020)

Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet, Forsvarsdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet)

Til innholdsfortegnelse

6 Forslag under det enkelte departement

6.1 Kunnskapsdepartementet

Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen

Post 69 (Ny) Tiltak for fullføring av videregående opplæring

Mange permitterte og ledige har behov for ny og oppdatert kompetanse for å komme tilbake i arbeid. Regjeringen vil gjennomføre Utdanningsløftet 2020, som skal gi flere ungdommer en god utdanning, bidra til at flere enklere kommer tilbake i jobb og styrke norsk konkurransekraft. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2020 har regjeringen foreslått flere studieplasser i høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning, jf. Prop. 117 S (2019–2020). Det foreslås nå ytterligere 1 mrd. kroner til Utdanningsløftet 2020 og andre kompetansetiltak. Foreslåtte tiltak følger også opp kompetansereformen Lære hele livet, jf. Meld. St. 14 (2019–2020).

Regjeringen vil legge til rette for at flest mulig kan fullføre videregående opplæring. For å legge til rette for at flere kan fullføre videregående opplæring foreslår regjeringen fire tiltak:

  • 300 mill. kroner for at flere permitterte og ledige uten fullført videregående opplæring kan fullføre.

  • 175 mill. kroner til tiltak for lærlinger.

  • 150 mill. kroner for at avgangselever som ikke fullfører denne våren, kan få mulighet til å fullføre videregående opplæring.

  • 46 mill. kroner til ordningen Fagbrev på jobb.

Samlet foreslås det 671 mill. kroner over kap. 225, post 69. I tillegg foreslås det 170 mill. kroner til en ekstraordinær økning i lærlingtilskuddet høsten 2020, jf. kap. 572, post 60, og 5 mill. kroner til WorldSkills Norway, jf. kap. 226, post 21.

Tiltakene er midlertidige og knyttet til virusutbruddet.

Tiltak for at flere permitterte og ledige uten fullført videregående opplæring kan fullføre

SSBs ledighetstall for mars 2020 viser at nesten 90 000 arbeidsledige ikke har fullført utdanning utover grunnskolen. Mange har brukt opp retten til videregående opplæring, og mangler noen få fag for å fullføre. Sysselsettingsgapet mellom personer med og uten videregående opplæring er stort og økende. Forskning viser at fullført videregående opplæring kan redusere utenforskap, øke sysselsetting og gi varig tilknytning til arbeidslivet.

Regjeringen foreslår 300 mill. kroner til et tilskudd til fylkeskommunene til tiltak for at flere permitterte og ledige uten fullført videregående opplæring kan fullføre. Målgruppen for tilskuddet omfatter ikke avgangselever våren 2020. Det foreslås en egen ordning for denne gruppen. Tilskuddet legger til rette for at anslagsvis 5 000 personer kan fullføre videregående opplæring høsten 2020. Fylkeskommunene oppfordres til å ha kontakt med NAV om dette. Tilskuddet fordeles til fylkeskommunene basert på antall voksne uten utdanning utover grunnskole. Forslaget medfører økte utgifter til utdannings- og forsørgerstipend, jf. kap. 2410, post 50 og 70. Det vises i tillegg til forslag om å utvide modulforsøket for fag- og yrkesopplæringen, jf. kap. 258, post 21.

Regjeringen vil forlenge den midlertidige ordningen for å kombinere dagpenger med opplæring frem til 31. desember 2020, slik at ledige får mulighet til å ta utdanning uten å miste retten til dagpenger. Det vises til omtale under Arbeids- og sosialdepartementet.

Tiltak for lærlinger

Det vises til anmodningsvedtak nr. 460 (2019–2020):

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag som sikrer flyt i opplæringsløpet for lærlinger og at nye lærekontrakter blir tegnet, senest innen revidert nasjonalbudsjett for 2020.»

Tall fra Utdanningsdirektoratet i uke 22 viser at om lag 2 800 lærlinger er permittert og 14 er sagt opp. Det er også risiko for at færre vil ha læreplass høsten 2020, særlig i bransjer som er hardt rammet som følge av virusutbruddet. Regjeringen foreslår 350 mill. kroner til tiltak rettet mot lærlinger som er eller står i fare for å bli permittert, eller miste læreplassen, og for at flere får en læreplass til høsten. Midlene omfatter alle fylker, og skal rettes mot lærefag som er særlig hardt rammet av krisen. Midlene kan gå til en rekke ulike tiltak:

  • Økt lærlingtilskudd for hardt rammede lærefag.

  • Stimuleringsmidler til godkjente lærebedrifter/opplæringskontorer som kan overta lærlinger fra andre.

  • Forlengelse av lærekontrakter.

  • Tiltak knyttet til arbeidet med å formidle elever til læreplass og rekruttere lærebedrifter.

  • Tiltak som kan stimulere lokalt næringsliv eller opplæringskontorer til å senke terskelen/redusere risikoen ved å ta inn lærlinger.

  • Tiltak for flere voksenlærlinger, inkl. økt lærlingtilskudd.

Samlet foreslås det 175 mill. kroner til et tilskudd til fylkeskommunene til tiltak for lærlinger over kap. 225, post 69. Tilskuddet fordeles på fylkeskommunene basert på delkostnadsnøkkelen for videregående opplæring i inntektssystemet for kommunesektoren. I tillegg foreslås det 170 mill. kroner til en ekstraordinær økning i lærlingtilskuddet høsten 2020, jf. kap. 572, post 60, og 5 mill. kroner til WorldSkills Norway, jf. kap. 226, post 21.

For å avhjelpe læreplassituasjonen høsten 2020, har regjeringen også fremmet forslag som gir elevene som ikke får læreplass til høsten, rett til å ta Vg3 påbygg til generell studiekompetanse uten å miste retten til å tegne en lærekontrakt innenfor ungdomsretten senere, jf. Prop. 102 L (2019–2020). Regjeringen har også vedtatt en midlertidig dispensasjon fra noen av kravene til gjennomføring av fagprøven, slik at flest mulig skal få fullført fag- eller svenneprøven i år.

Regjeringen anser med dette anmodningsvedtaket som utkvittert.

Tiltak for avgangselever som ikke fullfører

Hvert år mister om lag 5 500 avgangselever retten til videregående opplæring selv om de ikke har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse. Mange mangler få fag for å fullføre. Som følge av virusutbruddet er det risiko for at gruppen kan bli større i 2020. Denne gruppen vil ha dårligere forutsetninger for å komme i arbeid, og har ikke mulighet til å gå videre til høyere utdanning. Gevinstene ved å fortsette i videregående opplæring og oppnå sluttkompetanse vil kunne være betydelige, både for den enkelte og for samfunnet. Det vil kunne motvirke utenforskap og gi redusert ulikhet.

Regjeringen foreslår 150 mill. kroner til et tilskudd til fylkeskommunene rettet mot målgruppen. Tilskuddet legger til rette for at anslagsvis 2 500 personer i årets avgangskull kan fullføre høsten 2020. Tilskuddet fordeles til fylkeskommunene basert på delkostnadsnøkkelen for videregående opplæring i inntektssystemet for kommunesektoren.

I saldert budsjett for 2020 er det bevilget 10 mill. kroner til tiltak rettet mot ungdom som har falt ut av videregående opplæring, jf. Innst. 12 S (2019–2020) og Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet vil bruke midlene på den fylkeskommunale oppfølgingstjenesten for ungdom utenfor opplæring og arbeid.

Fagbrev på jobb

Fullført videregående opplæring, særlig fag- og yrkesopplæring, har stor betydning for voksnes tilknytning til arbeidsmarkedet. En ny vei til fagbrev – ordningen Fagbrev på jobb – ble lovfestet i 2018. Målgruppen er voksne i arbeidslivet som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, og som har noe praksis fra lærefaget, men som har behov for veiledning og opplæring før de kan gå opp til fagprøven. Ordningen er ikke søkbar, og fylkeskommunene har ikke en plikt til å tilby den. Fagbrev på jobb forutsetter et samarbeid mellom arbeidsgiver, den ansatte og fylkeskommunen. Etterspørselen etter ordningen har økt etter at den ble innført, og Kunnskapsdepartementet har fått tilbakemelding om at flere som ønsker å benytte den får avslag av fylkeskommunene av økonomiske grunner. Regjeringen foreslår et tilskudd på 46 mill. kroner til fylkeskommunene for å gi flere mulighet til å komme inn i ordningen. Tilskuddet fordeles mellom fylkene basert på antall voksne uten utdanning utover grunnskole. En styrking av ordningen vil legge til rette for at flere unge får en mer stabil tilknytning til arbeidslivet og dermed bidra til å forebygge utenforskap og til redusert ulikhet. Det vil også kunne bidra til å redusere presset på NAV.

Oppsummering

Samlet foreslås det å bevilge med 671 mill. kroner over kap. 225, post 69. Innenfor bevilgningen på posten kan det også bli gitt tilskudd til friskoler.

Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Evaluering av tiltak for økt fullføring av videregående opplæring

Regjeringen foreslår en betydelig satsing på videregående opplæring slik at flest mulig fullfører videregående opplæring, jf. kap. 225, ny post 69. For å få kunnskap om hvordan de ekstraordinære tiltakene virker, vil Kunnskapsdepartementet sette av midler til et forskningsprosjekt innenfor gjeldende bevilgning på posten.

Tilskudd til WorldSkills Norway

Det foreslås å øke bevilgningen med 5 mill. kroner til et tilskudd til WorldSkills Norway til gjennomføring av aksjonen «Læreplassjeger». Denne arrangeres sammen med fylkeskommunene og lokalt arbeidsliv, for å rekruttere og godkjenne flere nye lærebedrifter. Det vises til øvrige tiltak rettet mot fag- og yrkesopplæringen, jf. omtale under kap. 572, post 60 og kap. 225, post 69.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 5 mill. kroner over kap. 226, post 21.

Kap. 258 Tiltak for livslang læring

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås å øke bevilgningen med 77,5 mill. kroner for å øke omfanget av tilbud som raskt kan få permitterte og ledige over i utdanning. Regjeringen foreslår tre tiltak:

  • 50 mill. kroner til nettbasert opplæring.

  • 20 mill. kroner til bransjeprogram.

  • 7,5 mill. kroner til modulforsøk for fag- og yrkesopplæringen.

Nettbasert opplæring

Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) og Kompetanse Norge har fått ansvar for å lyse ut 50 mill. kroner til å oppskalere nettbasert opplæring på alle utdanningsnivåer, jf. Innst. 233 S (2019–2020) og Prop. 73 S (2019–2020). Utlysningen vil prioritere tilbud som kan komme raskt i gang. Det er sannsynlig at behovet for nettbaserte tilbud som kan kombineres med dagpenger, vil være stort høsten 2020. Det foreslås derfor ytterligere 50 mill. kroner for å innvilge flere søknader innenfor rammen av den pågående utlysningen, ev. til en ny utlysning. Tildeling av nye midler bør ta utgangspunkt i hvilke utdanningstilbud som er mest relevante for personer som har jobbet i utsatte næringene og som ønsker å skifte bransje.

Bransjeprogram

I 2020 blir det satt i gang bransjeprogrammer i seks nye bransjer med særlig tanke på permitterte og ledige: varehandelen, elektro/automasjon og kraft/fornybarnæringen, reiselivsnæringen, anleggsbransjen, frisørnæringen og mat- og drikkeindustrien, jf. Innst. 233 S (2019–2020) og Prop. 73 S (2019–2020). Fra tidligere finnes et bransjeprogram for kommunal helse- og omsorgssektor og et for industri- og byggenæringen.

Bevilgningen til bransjeprogram er allerede økt med 100 mill. kroner, jf. Innst. 233 S (2019–2020) og Prop. 73 S (2019–2020). Det foreslås nå ytterligere 20 mill. kroner til bransjeprogram. Tilleggsbevilgningen vil gå til å utvide eksisterende bransjeprogram der det er størst behov. Midler kan eventuelt også benyttes til å opprette et nytt program i en bransje med mange ledige og store kompetansebehov. Det foreslås også å utvide evalueringen av bransjeprogrammene slik at den omfatter de nye programmene.

Modulforsøk for fag- og yrkesopplæringen

Det gjennomføres forsøk med modulstrukturert opplæring innenfor utvalgte lærefag i fag- og yrkesopplæring i flere fylker i perioden 2017–2023. I tillegg skal det gjennomføres et kombinasjonsforsøk der deltakere skal få tilbud om en samlet opplæring på grunnskole- og videregående nivå. Forsøket skal bidra til å gjøre voksenopplæringen bedre tilpasset voksnes behov slik at det samlede opplæringsløpet kan kortes ned og bli mer effektivt. Det foreslås å utvide forsøket for at flere uten fullført videregående opplæring får et fagbrev.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 77,5 mill. kroner over kap. 258, post 21.

Kap. 260 Universiteter og høyskoler

Post 50 Statlige universiteter og høyskoler

Oppgradering og tilpasning av forsknings- og undervisningsareal

Kunnskapsdepartementet har en søknadsbasert ordning for midler til oppgradering og tilpasning av forsknings- og læringsarealer for statlige universiteter og høyskoler. Målet med tiltaket er mer egnede universitets- og høyskolebygg som fremmer moderne undervisnings- og forskningsformer, øker læringsutbyttet og bidrar til godt psykososialt miljø. Det er et krav i ordningen at institusjonene må bidra med minst like mye som de får i støtte over Kunnskapsdepartementets budsjett. I 2020 er det bevilget 161 mill. kroner til ordningen, som er lyst ut og tildelt til 17 oppgraderingsprosjekter. Det ble søkt om til sammen 381,5 mill. kroner til 29 ulike prosjekter. Det er dermed mulig å gjennomføre flere oppgraderingsprosjekter i 2020 utover de som allerede har fått støtte.

Det foreslås å øke bevilgningen med 100 mill. kroner i 2020 for å kunne igangsette flere prosjekter for oppgradering og tilpasning av undervisnings- og forskningsareal ved statlige universiteter og høyskoler. Midlene skal kunne tilgodeses institusjonene uavhengig av om de eier eller leier byggene de benytter. Tiltaket vil bidra til å stimulere økonomien og øke sysselsettingen gjennom økt aktivitet i bygge- og anleggsnæringen. Se avsnitt 5.4.2 for samlet omtale av regjeringens forslag til bygg- og vedlikeholdstiltak.

Støtte til stipendiater og postdoktorer med finansiering fra EU og private aktører

Nærings- og organisasjonslivet er viktige finansiører av doktorgradsstipendiater, og stipendiater gir et viktig forskningsbidrag til næringslivet. Virusutbruddet har bidratt til at flere stipendiater blir forsinket. Det er grunn til å tro at deler av næringslivet nå vil ha vanskeligheter med å finansiere lønnen til stipendiater som er forsinket utover avtalt prosjektperiode. Stipendiater med finansiering fra næringslivet risikerer derfor ikke å få fullført graden. Det betyr for noen at de må avbryte forskningsprosjektene og at forskningsresultatene dermed ikke blir klare. Dette kan få store konsekvenser både for de enkeltpersonene som blir forsinket, for næringslivet og for samfunnet. Tilsvarende vil også andre eksternt finansierte stipendiater (f. eks. med støtte fra EU-programmer) som er blitt forsinket, ha utfordringer med å finansiere fullføringen av graden. Det foreslås å bevilge 40 mill. kroner til sluttfinansiering av stipendiater og postdoktorer med finansiering fra EU og private aktører som blir forsinket i løpet sitt på grunn av virusutbruddet. Stipendiater med støtte fra næringslivet skal prioriteres. Kunnskapsdepartementet vil gå i dialog med forskningsaktørene for å sørge for at midlene treffer der behovet er størst og mest akutt.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen over kap. 260, post 50 med 140 mill. kroner.

Kap. 270 Studentvelferd

Post 75 Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres

Det vises til Stortingets anmodningsvedtak nr. 466 (2019–2020):

«Stortinget ber regjeringen vurdere forsert utbygging av studentboliger.»

I behandlingen av statsbudsjettet for 2020 ble det vedtatt å gi tilsagn for inntil 2 200 nye hybelenheter. Alle søknadene om nye prosjekter som kunne starte opp i 2020 ble innvilget. Det innebærer at det ikke er grunnlag for å gi tilsagn til flere nye studentboliger i 2020.

Studentsamskipnadene melder imidlertid om et stort behov for å oppgradere eksisterende bygninger. En betydelig andel av studentsamskipnadens boliger er bygd mellom 1950 og 1980. Selv om samskipnadene bidrar med jevnlig vedlikehold, er deler av den gamle boligmassen med tiden blitt uhensiktsmessig og holder ikke mål etter dagens krav til funksjonalitet, standard, klima og miljø.

I henhold til Forskrift om tilskudd til studentboliger § 3, c) kan det gis tilskudd til oppgradering i særlige tilfeller. I 2019 kom det inn søknader om tilskudd til oppgradering av 1 790 hybelenheter. Det foreligger dermed prosjekter som kan starte opp i 2020. Investering i oppgradering vil bidra til å stimulere økonomien og øke sysselsettingen gjennom økt aktivitet i bygge- og anleggsnæringen. Se avsnitt 5.4.2 for samlet omtale av regjeringens forslag til bygg- og vedlikeholdstiltak.

Det foreslås å øke bevilgningen med 250 mill. kroner i 2020 for å kunne gi tilskudd til oppgradering av studentboliger. Regjeringen anser med dette anmodningsvedtaket som utkvittert.

Kap. 272 Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning

Post 50 Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning

I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2020 har regjeringen foreslått å øke bevilgningen til fleksible utdanningstilbud gjennom den søknadsbaserte ordningen i Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) med totalt 43,9 mill. kroner, inkludert utgifter til utdanningsstøtte. Det er derfor behov for å flytte 7,3 mill. kroner til Lånekassens kap. 2410, post 50 og 72. Dermed vil 36,6 mill. kroner lyses ut gjennom Diku.

Kap. 285 Norges forskningsråd

Post 53 Sektorovergripende og strategiske satsinger

FoU for det grønne skiftet

Det vises til anmodningsvedtak nr. 468 (2019–2020):

«Stortinget ber regjeringen vurdere å foreslå bevilgninger knyttet til forskning og utvikling, samt satsinger som kan underbygge det grønne skiftet.»

Regjeringen foreslår å bevilge 40 mill. kroner over kap. 285, post 53 til prosjekter på miljø og det grønne skiftet.

Regjeringen er opptatt av å opprettholde FoU-aktiviteten i bedriftene. Det foreslås flere satsinger rettet mot grønn omstilling over budsjettene til Klima- og miljødepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Olje- og energidepartementet. Av de næringsrettede prosjektmidlene skal utlysninger av innovasjonsprosjekter i næringslivet prioriteres, og inntil 20 pst. av de samlede midlene til disse tiltakene skal brukes til å øke støtteintensiteten i prosjektene, i tråd med ESA-rammeverket. Det innebærer at bedriftene kan få dekket en større andel av prosjektkostnadene, herunder personalkostnader for prosjektmedarbeidere. Vi viser til den samlede omtalen av tiltak for styrking og fornyelse av privat næringsliv i avsnitt 5.5 og til omtale under Klima- og miljødepartementet (kap. 1410, post 51), Nærings- og fiskeridepartementet (kap. 920, post 50) og Olje- og energidepartementet (kap. 1830, post 50).

Kommersialisering av forskning

Regjeringen foreslår å bevilge 20 mill. kroner til kommersialisering av forskning. Dette skal bidra til å redusere risikoen i tidlig kommersialiseringsfase der behovet for tett interaksjon med fag- og forskningsmiljøene fortsatt er høyt, og hvor forskningsresultatene ikke er tilstrekkelig verifisert til at andre virkemiddel-aktører eller eksterne aktører kan overta ansvar for videre kommersialisering. På sikt kan dette bidra til utvikling av nye arbeidsplasser.

Internasjonalt kunnskapssamarbeid

Det foreslås å øke bevilgningen til INTPART med 20 mill. kroner. Virusutbruddet har vist hvor viktig det er med internasjonalt samarbeid. Samtidig risikerer vi at det internasjonale kunnskapssamarbeidet bremses i kjølvannet av pandemien. Økt bevilgning til virkemiddelet INTPART vil bidra til å fremme internasjonalt samarbeid og vil hjelpe institusjonene til å bygge opp sterke institusjonaliserte samarbeidsrelasjoner til tilsvarende sterke miljøer i prioriterte land. INTPART skal også støtte opp under økt samarbeid mellom forskningsinstitusjonen og arbeids- og næringsliv, og innovasjonsrettede aktiviteter.

Forskning på konsekvensene av covid-19

Det er et stort behov for kunnskap om konsekvensene av covid-19-pandemien og av tiltakene som er iverksatt for å møte situasjonen. Regjeringen foreslår derfor å bevilge 30 mill. kroner til forskning på konsekvensene av covid-19 for samfunns- og næringsliv.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen over kap. 285, post 53 med 110 mill. kroner. Regjeringen anser med dette anmodningsvedtak nr. 468 (2019–2020) som utkvittert.

Kap. 286 Regionale forskningsfond

Post 60 Regionale forskningsfond, tilskudd til forskning

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til regionale forskningsfond med 30 mill. kroner. De regionale forskningsfondene finansierer forskningsprosjekter av god kvalitet som initieres av bedrifter og offentlige virksomheter i regionene. Fylkeskommunene forvalter fondsmidlene utfra sin kunnskap om FoU-behovene i egen region.

Kap. 291 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Post 60 Integreringstilskudd, kan overføres

Det foreslås å bevilge 250 mill. kroner til økt bruk av forlenget introduksjonsprogram for deltagere som er i sluttfasen av programmet.

Dette skal bidra til å styrke deltakernes muligheter til å komme i arbeid eller utdanning etter avsluttet introduksjonsprogram. Se også omtale av forslag til tiltak under kap. 291, post 62, kap. 292, post 60, kap. 292, post 22, kap. 572, post 60.

Post 62 Kommunale innvandrertiltak

Det foreslås å øke bevilgningen med 25 mill. kroner til Jobbsjansen. Tiltaket retter seg mot hjemmeværende kvinner med innvandrerbakgrunn som mangler grunnleggende kvalifisering, og skal bidra til å kvalifisere for arbeid eller utdanning.

Post 71 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet

Det foreslås å øke bevilgningen med 10 mill. kroner til informasjonstiltak rettet mot innvandrerbefolkningen.

Frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle på integreringsfeltet og som informasjonsformidlere til innvandrerbefolkningen. Innvandrerbefolkningen har et stort informasjonsbehov knyttet til virusutbruddet, som forsterkes av hyppige endringene i myndighetenes råd og tiltak. For at innvandrerbefolkningen skal være oppdatert på gjeldende lover og råd er det behov for å nå ut med tilpasset informasjon.

Det er allerede avsatt 6,6 mill. kroner til navngitte organisasjoners arbeid for å bidra med informasjon om virusutbruddet og smitteverntiltak rettet mot innvandrerbefolkningen. I tillegg har regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2020 foreslått å bevilge 10 mill. kroner til en tilskuddsordning hvor frivillige organisasjoner kan søke om midler til informasjonsarbeid rettet mot innvandrerbefolkningen om koronaviruset.

Kap. 292 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Post 22 Prøver i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Det foreslås å øke bevilgningen med 10 mill. kroner til en tilskuddsordning for nettbasert norskopplæring. Formålet med ordningen er å øke bruken av nettbasert norskopplæring ved å gjøre nettbasert norskopplæring og øvrige nettbaserte læringsressurser gratis tilgjengelig for dagens målgruppe for norskopplæringen. Dette skal bidra til økt kvalitet i opplæringen og bedre norskferdigheter for deltakerne. Økt bruk av nettbasert norskopplæring skal også bidra til videreutvikling av nettbaserte læringsressurser, noe som også kan komme andre målgrupper til gode, eksempelvis arbeidsinnvandrere.

Post 60 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Det foreslås å øke bevilgningen med 161 mill. kroner for å utvide tiden med opplæring i norsk og samfunnskunnskap i inntil seks måneder for personer som avslutter sin rett og plikt til opplæring i 2020. Dette skal bidra til å bedre deltakernes norskferdigheter og muligheter for å komme inn i arbeid, og styrke deres tilknytning til arbeidslivet.

Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Post 50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning

Det foreslås å øke bevilgningen med 17,5 mill. kroner som følge av forslaget om at flere permitterte og ledige skal få mulighet til å fullføre videregående opplæring, jf. kap. 225, ny post 69.

Det foreslås å øke bevilgningen med 7,1 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 272, post 50 som følge av forslag om økt bevilgning til fleksible utdanningstilbud gjennom Diku, som er foreslått i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2020.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 24,6 mill. kroner.

Post 70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning

Det foreslås å øke bevilgningen med 5 mill. kroner som følge av forslaget om at flere permitterte og ledige skal få mulighet til å fullføre videregående opplæring, jf. kap. 225, ny post 69.

Post 72 Rentestøtte, overslagsbevilgning

Det foreslås å øke bevilgningen med 0,4 mill. kroner som følge av forslaget om at flere permitterte og ledige skal få mulighet til å fullføre videregående opplæring, jf. kap. 225, ny post 69.

Det foreslås å øke bevilgningen med 0,2 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 272, post 50 som følge av forslag om økt bevilgning til fleksible utdanningstilbud gjennom Diku, som ble fremmet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2020.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 0,6 mill. kroner. Se omtale under kap. 5617, post 80.

Post 90 Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning

Det foreslås å øke bevilgningen med 75 mill. kroner som følge av forslaget om at flere permitterte og ledige skal få mulighet til å fullføre videregående opplæring, jf. kap. 225, ny post 69.

Det foreslås å øke bevilgningen med 22,8 mill. kroner som følge av forslag om økt bevilgning til fleksible utdanningstilbud gjennom Diku, som ble fremmet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2020. Se omtale under kap. 272, post 50.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 97,8 mill. kroner.

Kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning

Post 80 Renter

Det foreslås å øke bevilgningen med 0,4 mill. kroner som følge av forslaget om at flere permitterte og ledige skal få mulighet til å fullføre videregående opplæring, jf. kap. 225, ny post 69.

Det foreslås å øke bevilgningen med 0,2 mill. kroner som følge av forslag om økt bevilgning til fleksible utdanningstilbud gjennom Diku, som ble fremmet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2020. Se omtale under kap. 272, post 50.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 0,6 mill. kroner.

Andre saker

Anmodningsvedtak nr. 458 (2019–2020)

Det vises til anmodningsvedtak nr. 458 (2019–2020):

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med høyere utdanningssektoren, inkludert høyere yrkesfaglig utdanning, for å kartlegge hvor raskt sektoren kan ha ledig kapasitet for nye studenter, og kortere moduler i den perioden arbeidstakere er permittert.»

Det vises til Prop. 73 S (2019–2020) der Kompetanse Norge og Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling fikk i oppdrag av Kunnskapsdepartementet å lage en oversikt over nettbaserte/fleksible og nettstøttede utdanningstilbud. Regjeringen har videre foreslått midler til 4 000 nye studieplasser i høyere utdanning og 1 000 nye studieplasser i høyere yrkesfaglig utdanning i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2020. I den forbindelse har Kunnskapsdepartementet bedt alle universiteter og høyskoler som får bevilgning over Kunnskapsdepartementets budsjett om å rapportere muligheten for økt opptak høsten 2020.

Regjeringen anser med dette anmodningsvedtaket som utkvittert.

Anmodningsvedtak nr. 459 (2019–2020)

Det vises til anmodningsvedtak nr. 459 (2019–2020):

«Stortinget ber regjeringen se på muligheten av raskt å foreslå nødvendige lovendringer slik at fagskolene kan tilby kurs av kortere varighet.»

Etter fagskoleloven skal fagskoleutdanning ha et innhold og omfang som tilsvarer et halvt år til to års utdanning på fulltid. Utdanningens omfang skal være minimum 30 studiepoeng. Alle fagskoler med akkrediterte utdanninger kan etter dagens regelverk tilby enkeltemner på mindre enn 30 studiepoeng. Fagskoler kan tilby enkeltemner de allerede har, eller sette sammen emner på nye måter og dermed tilby kompetanse som etterspørres. Regjeringen oppfordrer fagskolene til å benytte seg av denne adgangen for å raskt få på plass korte tilbud. Det kan likevel oppstå behov for å opprette nye korte tilbud som ikke er en del av en lengre utdanning. Flere fagskoler har fått støtte til å lage tilbud som er kortere enn 30 studiepoeng, gjennom treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling og gjennom ordningen med tilskudd til utvikling av fleksible videreutdanningstilbud. Tilbydere har søkt om og fått tidsavgrensede dispensasjoner fra begrensningen i utdanningens minstelengde. Regjeringen har derfor varslet i Meld. St. 14 (2019–2020) Kompetansereformen – Lære hele livet at regjeringen vil foreslå å fjerne begrensningen i minstelengden på fagskoleutdanning, og et lovforslag om dette skal etter planen fremmes for Stortinget våren 2021.

Regjeringen anser med dette anmodningsvedtaket som utkvittert.

Anmodningsvedtak nr. 487 (2019–2020)

Det vises til anmodningsvedtak nr. 487 (2019–2020):

«Stortinget ber regjeringen forsterke innsatsen for å ivareta hensynet til sårbare barn under virusutbruddet, slik at de sikres deltakelse i blant annet barnehage og SFO.»

Regjeringen er særlig opptatt av konsekvensene virusutbruddet har og har hatt for sårbare barn og unge. Det er blant annet nedsatt en koordineringsgruppe som tett følger med på status for barn og unge, og gir hyppige tilbakemeldinger og råd til regjeringen. I tillegg til økte midler til kommunesektoren og forslag om å bevilge 400 mill. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2020 til tiltak for sårbare barn og unge, er det gjort endringer i regelverket.

Skole, SFO og barnehagene har en plikt til så sørge for tilbud til barn og unge med særlige behov, jf. covid-19-forskriften § 12 tredje ledd (Hele- og omsorgsdepartementet). Det er videre presisert ytterligere i midlertidige regler om barnehage og skole at barnehage- og skoleeiere skal sørge for at barn og unge med særlig behov får et tilbud. Barnehage- og skoleeiere må aktivt kartlegge hvem dette gjelder. Både innholdet i og omfanget av tilbudet skal ivareta barnet eller elevens behov. Dette gjelder selv om barnehage/skole/SFO ellers har stengt eller redusert åpnings- og oppholdstid.

Regjeringen anser med dette anmodningsvedtaket som utkvittert.

6.2 Kulturdepartementet

Kap. 321 Kunstnerformål

Post 75 Vederlagsordninger, kan overføres

En rekke kulturarrangementer har blitt avlyst, stengt eller utsatt som følge av pålegg eller råd om stengning og forbud mot forsamlinger og arrangementer i forbindelse med virusutbruddet. Dette har skapt en vanskelig situasjon for mange kunstnere.

Regjeringen foreslår å iverksette to tiltak for å bidra til å opprettholde aktivitet og motvirke langtidsledighet blant kunstnere. Tiltakene er rettet mot både utøvende og skapende kunstnere.

Det foreslås å opprette et krisefond for utøvende kunstnere som har fått avlyst oppdrag som følge av pålegg og råd fra helsemyndighetene i forbindelse med virusutbruddet. Ordningen skal forvaltes av Fond for utøvende kunstnere, og søkere kan motta støtte på inntil 200 000 kroner. Med utøvende kunstnere menes musikere, sangere, skuespillere, dansere, dirigenter, sceneinstruktører og andre som gjennom sin kunst fremfører åndsverk eller tradisjonsuttrykk. Tiltaket rettes mot kunstnere som er i en fremføringsfase under smitteverntiltak i 2020, hvor inntektene skulle komme etter en lengre produksjonsfase som ikke ga inntekter i 2019. Tiltaket fordrer ny forskrift. Regjeringen foreslår at det bevilges 30 mill. kroner til formålet.

Regjeringen foreslår videre å etablere en midlertidig stipendordning med stipender på inntil 200 000 kroner under Statens kunstnerstipend. Formålet er å opprettholde kontinuitet i kunstnerisk produksjon. Ordningen vil gjelde for alle kunstnergrupper, men er spesielt rettet mot skapende kunstnere (visuelle kunstnere, forfattere, billedkunstnere, komponister, dramaturger m.m.). Forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere vil legges til grunn for ordningen. Regjeringen foreslår at det bevilges 70 mill. kroner til formålet.

Regjeringen vil be Fond for utøvende kunstnere og Statens kunstnerstipend om å legge til rette for en rask søknadsbehandling.

Samlet foreslår regjeringen at bevilgningen på posten økes med 100 mill. kroner.

Kap. 323 Musikk og scenekunst

Post 60 Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge

Bevilgningen på posten gjelder driftstilskudd til Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge. Bevilgningen til formålet foreslås økt med 180 000 kroner. Bakgrunnen for forslaget fremkommer av omtalen under post 70 nedenfor.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Mange kulturinstitusjoner under Kulturdepartementet får hovedandelen av sine inntekter som offentlige tilskudd. Andelen ligger vanligvis over 60 pst., slik at disse institusjonene ikke kommer inn under den midlertidige kompensasjonsordningen som gjelder for kultursektoren, jf. omtale under kap. 325, post 77 nedenfor.

De offentlig finansierte institusjonene er viktige for hele kultur-Norge, og vil være sentrale når det nå gradvis åpnes for publikumsrettet aktivitet. Mange av institusjonene er avhengig av egeninntekter for å kunne gi publikum et godt tilbud. Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til institusjonene for å stimulere til aktivitet. Samlet foreslår regjeringen å øke bevilgningene til musikk- og scenekunstinstitusjoner og museer mv. med 200 mill. kroner, jf. omtale under kap. 323, postene 60, 71, 73 og 78, kap. 325, post 72 og kap. 328, postene 70 og 78.

Bevilgningen på posten foreslås på denne bakgrunn økt med 51,7 mill. kroner. Økningen foreslås fordelt forholdsmessig på de syv institusjonene som mottar tilskudd fra bevilgningen på posten i 2020 ut fra hva disse hadde av billettinntekter samt inntekter fra butikk- og kafésalg i 2019. Fordelingen fremgår av tabell 6.1.

Tabell 6.1 Fordeling nasjonale institusjoner

1 000 kroner

Dansens Hus

820

Den Nationale Scene

4 660

Den Norske Opera & Ballett

18 430

Det Norske Teatret

12 310

Musikkselskapet Harmonien

1 770

Nationaltheatret

10 550

Oslo-Filharmonien

3 140

Sum

51 680

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Bevilgningen på posten gjelder driftstilskudd til 18 region-/ landsdelsinstitusjoner, hvor de offentlige tilskuddene utgjør mer enn 60 pst. av institusjonenes inntekter.

Bevilgningen foreslås økt med 22,3 mill. kroner. Bakgrunnen for forslaget fremkommer av omtalen under post 70 ovenfor, og økningen foreslås fordelt etter samme kriterier som på post 70. Fordelingen fremgår av tabell 6.2.

Tabell 6.2 Fordeling region-/landsdelsinstitusjoner

1 000 kroner

Arktisk Filharmoni

660

Brageteatret – Regionteater for Buskerud

510

Carte Blanche

60

Det Norske Blåseensemble anno 1734

190

Det Vestnorske Teatret

1 670

Haugesund Teater

350

Hålogaland Teater

1 070

Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet

4 680

Nordland Teater

390

Rogaland Teater

3 030

Stavanger Symfoniorkester

1 850

Teater Ibsen – Telemark og Vestfold Regionteater

460

Teater Innlandet

420

Teater Vestland

270

Teatret Vårt – Regionteatret i Møre og Romsdal

980

Trondheim Symfoniorkester

1 310

Trøndelag Teater

4 030

Turnéteatret i Trøndelag

400

Sum

22 330

Post 73 Region- og distriktsopera

Bevilgningen på posten gjelder driftstilskudd til syv regionale operatiltak, hvor finansieringen er delt mellom staten og regionen.

Bevilgningen foreslås økt med 2,1 mill. kroner. Bakgrunnen for forslaget fremkommer av omtalen under post 70 ovenfor, og økningen foreslås fordelt etter samme kriterier som på post 70. De offentlige tilskuddene til OscarsborgOperaen utgjør mindre enn 60 pst. av inntektene, og denne institusjonen kan i stedet søke kompensasjon for bortfall av billettinntekter under den generelle arrangementsordningen som gjelder for kultursektoren. Fordelingen til de øvrige institusjonene fremgår av tabell 6.3.

Tabell 6.3 Fordeling region- og distriktsopera

1 000 kroner

Bergen Nasjonale Opera

210

Opera Nordfjord

270

Opera Rogaland

120

Opera Trøndelag

320

Opera Østfold

450

Operaen i Kristiansund

560

Ringsakeroperaen

210

Sum

2 140

Post 78 Ymse faste tiltak

Bevilgningen på posten skal dekke tilskudd til ymse faste tiltak på musikk- og scenekunstfeltet inkludert tilskudd til ulike frivillige aktører.

Bevilgningen foreslås økt med 3,1 mill. kroner. Bakgrunnen for forslaget fremkommer av omtalen under post 70 ovenfor. For 12 av tiltakene på posten utgjør offentlige tilskudd mer enn 60 pst. av inntektene, samtidig som dette er virksomheter som også har visse egeninntekter fra bl.a. billettsalg. Den foreslåtte økningen er fordelt etter samme kriterier som på post 70. Fordelingen fremgår av tabell 6.4.

Tabell 6.4 Fordeling ymse faste tiltak

1 000 kroner

Akershus Teater

500

ASSITEJ teaterkunst for barn og unge

60

BIT Teatergarasjen

50

Black Box Teater

210

Det Norske Kammerorkester

220

Det Norske Solistkor

165

Grenland Friteater/ Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival

210

Nordic Black Theatre

410

Riksscenen

560

Scenekunst Østfold

90

Teaterhuset Avant Garden

320

Teater Manu – Norsk Tegnspråkteater

300

Sum

3 095

Kap. 325 Allmenne kulturformål

Post 72 Kultursamarbeid i nordområdene

Bevilgningen på posten foreslås økt med 155 000 kroner. Bakgrunnen for forslaget fremkommer av omtalen under kap. 323, post 70. Økningen foreslås fordelt på tiltakene Samovarteatret med 90 000 kroner og Pikene på broen med 65 000 kroner.

Post 77 Kompensasjonsordninger for arrangører på kultur-, frivillighets- og idrettsfeltet

En rekke kultur-, frivillighets- og idrettsarrangementer har blitt avlyst, stengt eller utsatt etter pålegg eller råd fra helsemyndighetene i forbindelse med virusutbruddet. Som følge av dette ble det opprettet to midlertidige, søknadsbaserte ordninger for kompensasjon for tapte billettinntekter eller deltakeravgifter ved avlysning, utsettelse eller stengning av kultur-, frivillighets- og idrettsarrangementer som var planlagt i perioden fra 5. mars og til og med 30. april 2020, jf. Prop. 67 S (2019–2020) og Innst. 216 S (2019–2020).

Regjeringen har i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett foreslått å forlenge kompensasjonsordningene for arrangører på kultur-, frivillighets- og idrettsfeltet til 15. juni, med en samlet bevilgning på 1 620 mill. kroner, jf. Prop. 117 S (2019–2020). Ordningen for frivillighets- og idrettsformål er også foreslått utvidet til å kompensere for bortfall av flere typer inntekter og flere typer arrangementer.

Regjeringen har signalisert at arrangementer for over 500 personer vil være forbudt frem til 1. september. Arrangementer for over 50 personer er per nå forbudt, men regjeringen har varslet at det tas sikte på å åpne opp for arrangementer med opptil 200 personer fra 15. juni. Slike publikumsbegrensninger vil fortsatt ha betydelige økonomiske konsekvenser for en rekke arrangører i kulturfeltet og enkelte idrettsarrangementer, som f.eks. eliteseriekamper i fotball.

Regjeringen foreslår derfor at kompensasjonsordningene, med noen endringer som er nærmere omtalt nedenfor, forlenges frem til 1. september, og at bevilgningen på posten økes med til sammen 1,5 mrd. kroner. Regjeringen vil komme tilbake med en vurdering av behovet for å forlenge etter 1. september. Ved eventuelt behov for forlengelse vil regjeringen vurdere justeringer av innretningen for å målrette støtte mot aktører med større inntektstap.

En forlengelse og justering av ordningene vil måtte godkjennes av ESA før iverksettelse. Ordningene er rammestyrte. Dersom ordningene ikke rekker til full kompensasjon, vil den prosentvise avkortningen være lik for alle søkere som oppfyller ordningens vilkår.

Samlet foreslår regjeringen at bevilgningen på posten økes med 1,5 mrd. kroner.

Kompensasjonsordning for kultursektoren

Regjeringen foreslår å forlenge den midlertidige kompensasjonsordningen for arrangører i kultursektoren slik at den også gjelder for arrangementer som var planlagt i perioden fra og med 16. juni og til og med 31. august 2020, og som helt eller delvis må avlyses, stenges eller utsettes etter pålegg eller råd fra myndighetene.

Enkelte aktører som ikke har erverv til formål, og er helt eller delvis fritatt fra skatteplikt, opplever inntektstap direkte relatert til billettinntekter uten formelt å være arrangører. Disse aktørene omfattes ikke i dag av Kulturdepartementets kompensasjonsordning, og heller ikke av Finansdepartementets kompensasjonsordning for næringslivet som følge av virusutbruddet. Regjeringen tar sikte på å endre forskriften for kompensasjonsordningen for arrangører i kultursektoren for å kunne ivareta disse.

For perioden fra og med 16. juni til og med 31. august er det lagt til grunn at mange større kulturarrangementer vil kunne medføre noe økt søkergrunnlag under ordningen sammenlignet med forrige periode, samtidig som perioden også er lengre. Det foreslås på denne bakgrunn en bevilgningsøkning på 650 mill. kroner til formålet.

Ordningen forvaltes av Kulturrådet. Søkere må på forespørsel kunne dokumentere tapene som følge av pålegg eller råd fra myndighetene i forbindelse med virusutbruddet, ved å legge frem regnskap fra tidligere års sammenlignbare arrangementer eller budsjett som viser planlagte inntekter og utgifter for arrangementet slik det er definert over, avtaler, intensjonsavtaler og annen relevant dokumentasjon, samt at tapet ikke dekkes på annen måte.

For å sikre likviditet i sektoren legges det opp til løpende utbetalinger.

Kompensasjonsordning for frivillighets- og idrettssektoren

Regjeringen foreslår å forlenge kompensasjonsordningen for frivillighets- og idrettssektoren med en justert innretning som omfatter bortfall av flere typer inntekter og flere typer arrangementer, jf. Prop. 117 S (2019–2020). Ordningen skal kompensere inntektsbortfall i frivillige organisasjoner og idrett for arrangementer som har blitt helt eller delvis avlyst, stengt eller utsatt som følge av pålegg eller råd fra myndighetene.

Ordningen foreslås forlenget slik at den også gjelder for arrangementer som var planlagt i tidsrommet 16. juni til og med 31. august.

Frivillig sektor treffes i liten grad av andre kompensasjonsordninger som er opprettet i forbindelse med virusutbruddet. Flertallet av frivillige organisasjoner har skattefritak og er ikke dekket av kompensasjonsordningen for faste, uunngåelige utgifter. For å sikre at denne ordningen er avgrenset til frivillig sektor, opprettholdes krav til registrering i Frivillighetsregisteret. I tillegg til foreninger og ideelle organisasjoner omfatter dette også stiftelser og aksjeselskap som driver frivillig virksomhet, jf. lov 29. juni 2007 nr. 88 om register for frivillig virksomhet.

Bevilgningen som er foreslått for perioden frem til og med 15. juni, er på 1 020 mill. kroner, jf. Prop. 117 S (2019–2020). Regjeringen foreslår at bevilgningen økes med 850 mill. kroner for perioden 16. juni til 1. september. Estimatene er usikre, fordi det mangler tilstrekkelig informasjon om sesongvariasjonene, og fordi det er usikkert hvor mange arrangementer som delvis kan gjennomføres innenfor rammen av smittevernreglene.

Ordningen forvaltes av Lotteri- og stiftelsestilsynet. Søkere må på forespørsel kunne dokumentere tapene som følge av pålegg eller råd fra myndighetene i forbindelse med virusutbruddet, bl.a. ved å legge frem budsjett som viser planlagte inntekter og utgifter for arrangementet slik det er definert over, regnskap for tidligere års sammenlignbare arrangementer, avtaler, intensjonsavtaler og annen relevant dokumentasjon, samt at tapet ikke dekkes på annen måte.

Det gis 70 pst. kompensasjon. For å sikre likviditet i sektoren legges det opp til løpende utbetalinger.

Kap. 328 Museum og visuell kunst

Post 70 Det nasjonale museumsnettverket

De fleste av museene i Det nasjonale museumsnettverket får hovedandelen av sine inntekter som offentlige tilskudd. Andelen ligger vanligvis over 60 pst., slik at disse museumsinstitusjonene ikke kommer inn under den midlertidige kompensasjonsordningen som gjelder for kultursektoren, jf. omtalen under kap. 325, post 77 ovenfor.

De offentlig finansierte museene er viktige for hele kultur-Norge. Sommersesongen er høysesong for mange av museene. Mange av institusjonene er avhengig av egeninntekter for å kunne håndtere dette budsjettmessig. Selv om lettelsene i smitteverntiltak legger til rette for at museene kan holdes åpne for publikum, vil begrensningene påvirke institusjonenes muligheter til å generere egeninntekter i 2020. Regjeringen foreslår derfor å øke tilskuddene til museene i Det nasjonale museumsnettverket i 2020, slik at museene kan holdes åpne for publikum og at de museumsansatte kan være i arbeid.

Bevilgningen på posten foreslås på denne bakgrunn økt med 119,6 mill. kroner. Økningen foreslås fordelt forholdsmessig ut fra hva museene hadde av billettinntekter, samt inntekter fra butikk- og kafésalg i 2019. Det foreslås ikke økt tilskudd til museer som har mindre enn 60 pst. av sine inntekter fra offentlige tilskudd. Disse kan i stedet søke kompensasjon fra den midlertidige ordningen som gjelder for arrangementer i kultursektoren. Foreslått fordeling av bevilgningsøkningen fremgår av tabell 6.5.

Tabell 6.5 Fordeling Det nasjonale museumsnettverket

1 000 kroner

Galleri F 15

500

Østfoldmuseene

850

MiA – Museene i Akershus

2 760

Norsk Teknisk Museum

9 200

Oslo Museum

615

Anno museum

5 770

Gudbrandsdalsmusea

190

Lillehammer museum

6 830

Mjøsmuseet

240

Randsfjordmuseet

225

Valdresmusea

540

Drammens Museum for kunst og kulturhistorie

400

Norsk Bergverksmuseum

2 430

Buskerudmuseet

2 730

Preus museum

210

Vestfoldmuseene

3 210

Norsk Industriarbeidermuseum

2 540

Telemark Museum

2 610

Vest-Telemark Museum

1 550

Aust-Agder museum og arkiv

700

Næs Jernverksmuseum

235

Sørlandets Kunstmuseum

715

Vest-Agder-museet

2 440

Dalane Folkemuseum

130

Haugalandmuseet

255

Jærmuseet

3 490

Museum Stavanger

3 660

Ryfylkemuseet

150

Bymuseet i Bergen

3 230

Hardanger og Voss museum

1 360

KODE Kunstmuseer og komponisthjem

12 030

Museum Vest

4 200

Museumssenteret i Hordaland

1 100

Kraftmuseet

245

Sunnhordland Museum

85

Musea i Sogn og Fjordane

1 840

Musea på Sunnmøre

2 580

Nordmøre museum

410

Nynorsk kultursentrum

1 210

Romsdalsmuseet

2 210

Museene i Sør-Trøndelag

12 050

Museet Midt

1 860

Stiklestad Nasjonale Kultursenter

3 270

Helgeland Museum

1 200

Nordlandsmuseet

3 740

Midt-Troms Museum

125

Nordnorsk Kunstmuseum

540

Nord-Troms Museum

70

Perspektivet Museum

100

Sør-Troms Museum

2 100

Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark

1 020

Varanger museum

880

Verdensarvsenter for bergkunst – Alta Museum

3 970

Svalbard Museum

2 960

Sum

119 560

Post 78 Ymse faste tiltak

Grunnet pandemien har de tre skværriggerne Statsraad Lehmkuhl, Sørlandet og Christian Radich måttet kansellere tokt og andre publikumsrettede arrangementer og aktiviteter denne sesongen. Disse skutene krever løpende vedlikehold, reparasjoner og oppgraderinger for å beholde nødvendige sertifiseringer. Ved å legge til rette for verftsopphold så raskt som mulig, vil alle tre skutene være i god stand til neste års seilingssesong.

Regjeringen foreslår derfor å bevilge 50 mill. kroner for å legge til rette for verftsopphold for disse så raskt som mulig. Dette vil bidra til at skutene vil være i god stand til neste års seilingssesong. Bevilgningen foreslås fordelt med 20 mill. kroner til Statsraad Lehmkuhl, som er betydelig større enn de to andre, 15 mill. kroner til Sørlandet og 15 mill. kroner til Christian Radich. Med denne bevilgningen vil de ikke omfattes av Kulturdepartementets øvrige kompensasjonsordninger.

Ut over dette foreslås bevilgningen på posten økt med 860 000 kroner ut fra samme begrunnelse som fremkommer av omtalen under kap. 323, post 70 og kap. 328, post 70 ovenfor. Den foreslåtte økningen er fordelt på syv tiltak som får tilskudd under posten. Fordelingen fremgår av tabell 6.6.

Tabell 6.6 Fordeling ymse faste tiltak

1 000 kroner

Vestfossen Kunstlaboratorium

50

Statens Kunstutstilling, Norske Billedkunstnere

190

Kunstnernes Hus

110

Jødisk Museum i Trondheim

75

Jødisk Museum i Oslo

135

Det Internasjonale Barnekunstmuseet

230

Bergen Kunsthall

70

Sum

860

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 50,9 mill. kroner.

6.3 Justis- og beredskapsdepartementet

Kap. 410 Domstolene

Post 01 Driftsutgifter

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til domstolene for å redusere restanser som har bygget seg opp i forbindelse med virusutbruddet. Smitteverntiltakene har redusert saksavviklingen i domstolene, ved at fysiske rettsmøter har blitt utsatt eller avlyst. Selv om det samlet også har vært noe redusert saksinngang, har det bygget seg opp restanser i de fleste sakstyper.

Det er allerede iverksatt ulike tiltak for å øke saksavviklingen. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2020 har regjeringen foreslått å bevilge økte midler til teknisk utstyr i domstolene for å få gjennomført flere rettsmøter gjennom fjernmøter. Det mest effektfulle tiltaket for å bygge ned restanser er midlertidige dommerstillinger. Det foreslås derfor å øke dommerbemanningen over en periode på to år fra september 2020, til en anslått kostnad på 24 mill. kroner i 2020. Videre er det behov for leie av tilleggslokaler samt økt vakthold og renhold for å unngå smitte i fellesarealene og i rettssalene. Merutgiftene knyttet til dette er beregnet til om lag 15 mill. kroner i 2020.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 39 mill. kroner.

Kap. 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten

Post 01 Driftsutgifter

Det vises til omtale på kap. 410, post 01 om saksavviklingen i domstolene og at antall rettsmøter har vært sterkt begrenset som følge av smitteverntiltakene. Politijuristene har behandlet og påtaleavgjort mange saker når domstolene har vært lukket. Flere politidistrikt har under virusutbruddet redusert egne restanser og har nå oversendt disse for videre behandling i domstolene. Politijuristene skal i høst føre disse sakene for retten for at domstolene skal få anledning til å redusere sine restanser. For å unngå at det bygges opp en ny beholdning med restanser i påtalemyndigheten i politiet, foreslås det å øke bevilgningen med 13 mill. kroner.

Kap. 445 Den høyere påtalemyndighet

Post 01 Driftsutgifter

For å kunne bygge ned restansene som er opparbeidet etter iverksettelsen av smitteverntiltak, er det behov for å øke kapasiteten i Den høyere påtalemyndighet. Straffesakene Den høyere påtalemyndighet bringer inn for domstolene er av så alvorlig karakter at det av hensyn til rettssikkerheten er viktig at de avklares innen rimelig tid. Det foreslås derfor som et midlertidig tiltak å øke bemanningen i Den høyere påtalemyndighet, i form av korte konstitusjoner på seks måneder. Tiltaket går ut på å rekruttere én konstituert statsadvokat per statsadvokatembete og én til Riksadvokatembetet. Konstitusjonene vil øke kapasiteten til å påtaleavgjøre og aktorere alvorlige straffesaker.

På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen med 10 mill. kroner.

Kap. 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Post 01 Driftsutgifter

Regjeringen vil styrke brannutdanningen gjennom å etablere en ny fagskole ved Norges brannskole i Tjeldsund kommune. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2019 ble det bevilget 13,3 mill. kroner til gjennomføring av forprosjekt for nødvendig ny infrastruktur ved dagens brannskole. Statsbygg vil levere endelig forprosjektrapport i juni 2020. Regjeringen vil legge til rette for raskere igangsetting av byggearbeidet og foreslår å forsere arbeidet med prosjekteringsunderlag og øvrig konkurransegrunnlag for utlysning av entreprisekonkurransene, jf. forslaget om å øke bevilgningen på Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 2445, post 31 med 10 mill. kroner. For at det skal være samsvar mellom fremdrift i byggeprosjektet og øvrig nødvendig arbeid foreslår regjeringen å øke bevilgningen på kap. 451, post 01 med 10 mill. kroner til videre etablering av ny fagskole. Regjeringen vil komme tilbake til endelig investeringsbeslutning og forslag til vedtak om kostnadsramme.

Kap. 480 Svalbardbudsjettet

Post 50 Tilskudd

Det vises til anmodningsvedtak nr. 415 av 19. mars (2019–2020):

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en tidsavgrenset krisepakke for Svalbard på grunn av konsekvensene koronaviruset har hatt og vil få for bosetningen på Svalbard.»

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på statsbudsjettets kap. 480, post 50 med til sammen 13 mill. kroner i 2020, jf. nærmere beskrivelse nedenfor. Den økte bevilgningen skal blant annet motvirke konsekvensene virusutbruddet har hatt og vil få for befolkning og offentlige og private virksomheter i Longyearbyen. Det er også fremmet flere tiltak med samme formål i Prop. 63 S (2019–2020), Prop. 73 S (2019–2020) og Prop. 117 S (2019–2020) samt i denne proposisjonen, herunder forslag om kompensasjon til Longyearbyen lokalstyre, kompensasjonsordning for arbeidsgivere på Svalbard, tilskuddsordning for utenlandske arbeidstakere og økt bevilgning til Statsbygg for vedlikeholdsarbeid på Svalbard. Anmodningsvedtaket anses med dette å være fulgt opp.

Kapasitet og beredskap hos Sysselmannen

Regjeringen har besluttet at innreisekarantenen for personer som reiser til Svalbard fra fastlandet kan oppheves fra 1. juni. Reiselivet kan dermed gjenoppta sin aktivitet. Det er i den forbindelse utarbeidet en bransjestandard for ivaretakelse av smittevernhensyn i reiselivet. Oppfølging av denne medfører økt ressursbehov hos Sysselmannen og det foreslås å øke bevilgningen på posten med 2 mill. kroner. Midlene vil plasseres på svalbardbudsjettets kap. 0005 Sysselmannen.

Regjeringen foreslår videre å utstyre ett av Sysselmannens helikoptre med Epi shuttle. Epi shuttle er et medisinsk transportsystem som, der det installeres, gjør det mulig å transportere smittsomme pasienter på forsvarlig vis. Dette vil gjøre det mulig å transportere personer som er smittet med covid-19 til Longyearbyen, i påvente av transport til fastlandet. Bevilgningen på posten foreslås økt med 1 mill. kroner til formålet. Bevilgningen plasseres på svalbardbudsjettets kap. 0006 Sysselmannens transporttjeneste.

Skredsikringstiltak i Longyearbyen

Regjeringen foreslår å forsere arbeidet med skredsikringstiltak under fjellet Sukkertoppen i Longyearbyen. Skredsikringstiltaket består av to ulike deltiltak, fangvollkonstruksjon nedenfor fjellsiden og støtteforbygninger i fjellsiden.

Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen på posten økes med 10 mill. kroner. Bevilgningen plasseres på svalbardbudsjettets kap. 0007 Tilfeldige utgifter, post 30 Skred- og boligtiltak.

Det er behov for å inngå kontrakter i 2020 med utbetaling i 2021 for at arbeidet kan forseres. Det foreslås derfor en bestillingsfullmakt på 60 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Tiltaket vil bidra til å opprettholde og skape økonomisk aktivitet i Longyearbyen i perioden 2020–2021. Se avsnitt 5.4.2 for en samlet omtale av regjeringens forslag til bygg- og vedlikeholdstiltak.

Tilskuddsordning for hjemreise for utenlandske arbeidstakere

Regjeringen foreslo i Prop. 67 S (2019–2020) å bevilge 7 mill. kroner til en tidsbegrenset tilskuddsordning for livsopphold for utenlandske arbeidstakere i Longyearbyen som er permittert som følge av virusutbruddet, og som ikke har rett til dagpenger eller andre ytelser som dekker livsopphold. Tilskuddsordningen var foreslått å gjelde til 20. juni 2020. Stortinget sluttet seg til forslaget. Bevilgningen er plassert på statsbudsjettets kap. 480 Svalbardbudsjettet, post 50 Tilskudd og svalbardbudsjettets kap. 0007 Tilfeldige utgifter, post 70 Diverse tilskudd.

Regjeringen foreslår at bevilgningen også skal kunne brukes til en tidsavgrenset tilskuddsordning for hjemreise for utenlandske arbeidstakere i Longyearbyen.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 480, post 50 med 13 mill. kroner.

6.4 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kap. 531 Eiendommer til kongelige formål

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen dekker bygningsmessige arbeider av statlige eiendommer som H.M. Kongen har disposisjonsrett til. Det foreslås å øke bevilgningen med 10 mill. kroner til 73,6 mill. kroner. Bevilgningen skal benyttes til vedlikeholdstiltak på Gamlehaugen, hovedhuset på Bygdø kongsgård, Slottet og Oscarshall.

Se avsnitt 5.4.2 for samlet omtale av regjeringens forslag til bygg- og vedlikeholdstiltak.

Kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen dekker ekstraordinært vedlikehold av eiendommer utenfor den statlige husleieordningen.

Det foreslås å øke bevilgningen med 10 mill. kroner til vedlikeholdstiltak på øvrig bygningsmasse på Bygdø kongsgård og Villa Stenersen. Se avsnitt 5.4.2 for samlet omtale av regjeringens forslag til bygg- og vedlikeholdstiltak.

Statsbygg har fått i oppdrag å utarbeide forprosjekt med forslag til styrings- og kostnadsramme og reguleringsplan for nasjonalt minnested på Utøyakaia i Hole kommune. Forprosjektet ble ferdigstilt i januar 2020, og reguleringsplanarbeidet har pågått parallelt. Hole kommune vedtok reguleringsplanen 14. mai 2020. Fremdriftsplanen til prosjektet er krevende, men målet er å ferdigstille prosjektet til 10-årsmarkeringen i juli 2021.

Det foreslås å øke bevilgningen med 132,3 mill. kroner. Det foreslås en kostnadsramme for prosjektet på 500 mill. kroner (prisnivå per 1. juli 2020), jf. forslag til romertallsvedtak.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 142,3 mill. kroner til 177,3 mill. kroner.

Kap. 2445 Statsbygg

Post 24 Driftsresultat

Bevilgningen dekker alle utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av eiendommene, avskrivninger og renter samt avsatte midler til nye investeringer.

Fremskynde vedlikehold av eiendommer

Det foreslås å bevilge 185 mill. kroner til å fremskynde vedlikehold av fengsler og andre eiendommer i hele landet, samt ENØK-tiltak på eiendommer, skanning av bygg til BIM (bygningsinformasjonsmodellering) og til å forsere bærekraftutviklingen i byggenæringen.

Vedlikeholdstiltak på Svalbard

Det foreslås å bevilge 8,8 mill. kroner til vedlikeholdstiltak på Svalbard. Dette gjelder tømrerarbeider, malearbeider, rørleggerarbeider, ventilasjonsarbeider, elektroarbeider, rivearbeider og rådgivningstjenester.

Samlet foreslås det å redusere resultatkravet med 193,8 mill. kroner til 457,3 mill. kroner.

Post 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

Bevilgningen dekker utgifter til oppstart av nye byggeprosjekter innenfor husleieordningen.

Det foreslås å øke bevilgningen med 10 mill. kroner for å forsere arbeidet med prosjekteringsunderlag og grunnlag for å utlyse entreprisekonkurransene for ny fagskole for utdanning av brann- og redningspersonell. Se kap. 451, post 01 for nærmere omtale.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen dekker utstyr på eiendommene som Statsbygg forvalter eller har under bygging, og inkluderer påkostninger, utskiftinger og installering av tekniske anlegg.

Det foreslås å øke bevilgningen med 40 mill. kroner til 343,9 mill. kroner. Den økte bevilgningen skal benyttes til å etablere solceller og ladepunkter på eiendommer. I tillegg skal midlene benyttes til å digitalisere driften av eiendommer.

Se avsnitt 5.4.2 for samlet omtale av regjeringens forslag til bygg- og vedlikeholdstiltak.

Kap. 540 Digitaliseringsdirektoratet

Post 23 Utvikling og forvaltning av nasjonale felleskomponenter, kan overføres

Bevilgningen på posten dekker blant annet utvikling, forvaltning og drift av nasjonale felleskomponenter, som inkluderer ID-porten, Digital postkasse til innbyggere og Kontakt- og reservasjonsregisteret.

ID-porten er en felles innloggingsløsning til offentlige tjenester på internett. Før utsendelsen av årets skattemelding ble det gjennomført en engangsanskaffelse av et køløsningsverktøy for ID-porten. Køløsningen beskyttet ID-porten og Skatteetatens infrastruktur mot uhåndterbar trafikk.

Det foreslås å øke bevilgningen med 6 mill. kroner til å etablere en permanent køløsning for ID-porten. Løsningen etableres for blant andre Skatteetaten, NAV, Altinn og Helsenorge, som alle har hatt økt trafikk og behov for stabile digitale løsninger etter virusutbruddet. Køløsningen vil medføre mer stabil drift av ID-porten.

Kap. 543 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Post 70 Telesikkerhet og -beredskap, kan overføres

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 90 mill. kroner til Program for Forsterket ekom.

Programmet er et tiltak for økt beredskap og sikkerhet i kommunene. Siden oppstart i 2014 er forsterket elektronisk kommunikasjon (ekom) etablert eller under etablering i over 50 kommuner. Økt bevilgning på 90 mill. kroner i 2020 er tilstrekkelig for å etablere forsterket ekom i anslagsvis 10 ekstra kommuner. Det planlegges å gjennomføre tiltaket i kommuner i Finnmark. Bevilgningen vil bidra til å styrke beredskapen og lokal krisehåndteringsevne, samt medvirke til økt aktivitet blant lokale entreprenører.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet vil forvalte midlene til programmet. I samarbeid med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og fylkesmennene, vil ett område i den enkelte kommune som er særlig viktig for lokal krisehåndtering pekes ut. Mobilnettet i området vil forsterkes både med utvidet reservestrømkapasitet (tre døgn) for basestasjonene og alternative transmisjonsløsninger for å sikre vedvarende tilgjengelighet til mobile ekomtjenester ved langvarig strømutfall.

Kap. 553 Regional- og distriktsutvikling

Post 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling

Posten dekker tilskudd til fylkeskommunene til finansiering av virkemidler for å mobilisere og utvikle et verdiskapende næringsliv i hele landet.

Det foreslås å øke bevilgningen med 600 mill. kroner i 2020 til kommuner som er særlig hardt rammet av høy arbeidsledighet som følge av virusutbruddet. Midlene skal sette kommunene i stand til å legge til rette for økt aktivitet, sysselsetting og verdiskaping basert på lokale utfordringer. Det vises til at kommunale næringsfond er en etablert ordning som kan benyttes.

Midlene skal benyttes til bedriftsrettet støtte (støtten må gis i tråd med regelverket om offentlig støtte), og til andre næringsrettede tiltak som kommunene mener er viktig for å motvirke negative virkninger av virusutbruddet. Ordningen skal være landsdekkende. Målgruppen er bedrifter og næringsaktører.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil fordele midlene mellom fylkeskommunene etter flere ulike kriterier, slik som nivå på arbeidsledighet, innbyggertall og en ramme til distriktsområder.

Tilskuddet skal gå uavkortet videre til kommunene. Fylkeskommunene skal ha tilsagnene til kommunene klare innen 14 dager etter at tildelingsbrevet fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet er mottatt. Fylkeskommunene skal prioritere kommuner som er, eller står i umiddelbar fare for å bli, særlig hardt rammet som følge av virusutbruddet. Det kan eksempelvis være vintersportssteder hvor store deler av næringslivet har fått sterkt redusert omsetning på grunn av virusutbruddet, og reiselivsavhengige kommuner. Prioriteringene skal bygge på fylkeskommunenes kunnskap om kommunenes og næringslivets utfordringer. Dette for å gi en god målretting av innsatsen.

Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

Post 60 Innbyggertilskudd

Det foreslås å øke verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler mv. og å øke den skattefrie fordelen ved kjøp av aksjer mv. i arbeidsgiverselskapet, se omtale under kap. 5501, post 70. Forslagene anslås samlet å redusere kommunenes inntekter fra formues- og inntektsskatt med om lag 550 mill. kroner i 2020. Det foreslås at kommunene kompenseres for disse endringene ved å øke innbyggertilskuddet tilsvarende.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 550 mill. kroner.

Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572, post 64

Det er varslet stor flom i mange deler av landet våren 2020. Det er allerede satt av ekstra midler til forebygging, men det vil trolig likevel være behov for å kompensere kommunene for utgifter til gjenoppbygging av kritisk kommunal infrastruktur som følge av naturskade. Det foreslås derfor å øke bevilgningen til skjønnsmidler med 100 mill. kroner. Midlene skal kompensere kommunene for utgifter til gjenoppretting av skade på kritisk infrastruktur som følge av naturskade.

Det foreslås også å øke bevilgningen med 400 mill. kroner for å dekke utgifter til smittevern i det kommunale tjenestetilbudet. Midlene, som fordeles av fylkesmennene, skal gå til kommuner med særlig store utgifter til smittevern, for eksempel innenfor omsorgstjenesten, barnehage eller skole.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 500 mill. kroner i 2020.

Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

Post 60 Innbyggertilskudd

Økt lærlingtilskudd

Regjeringen foreslår en ekstraordinær økning i lærlingtilskuddet høsten 2020 på 4 250 kroner per lærekontrakt. Det foreslås å øke bevilgningen med 170 mill. kroner for å kompensere fylkeskommunene for økte utgifter som følge av dette. Tiltaket er en del av regjeringens satsing på flere læreplasser, jf. omtale under kap. 225, post 69 under Kunnskapsdepartementet.

Karriereveiledning til deltakere i introduksjonsprogrammet

Det foreslås å øke bevilgningen med 10 mill. kroner til karriereveiledning for deltakere i introduksjonsprogrammet. Etter forslaget til ny integreringslov, jf. Prop. 89 L (2019–2020), vil fylkeskommunen få et ansvar for å gi karriereveiledning til deltagere i introduksjonsprogram. Bevilgningen til fylkeskommunene ble økt i 2020, slik at de kan tilby karriereveiledning til målgruppen og forberede sin innsats til ny integreringslov trer i kraft. Det foreslås nå endringer i midlertidig lov om tilpasninger i introduksjonsloven for å avhjelpe konsekvenser av virusutbruddet, jf. Prop. 123 (2019–2020), og en fremskynding av dette tiltaket. Det er kommunen som skal vurdere behovet for karriereveiledning for den enkelte, blant annet ut fra forhold ved deltageren og forhold ved arbeidsmarkedet. Fylkeskommunen har ansvar for å gjennomføre karriereveiledningen.

Kompensasjon for inntektsbortfall i kollektivtrafikken

Ved behandlingen av Innst. 216 S (2019–2020) bevilget Stortinget 1 mrd. kroner i økt rammetilskudd til fylkeskommunene for å kompensere for inntektsbortfall i kollektivtransporten og legge til rette for et grunnleggende tilbud av kollektivreiser under virusutbruddet. I Prop. 117 S (2019–2020) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2020 har regjeringen foreslått å øke bevilgningen med ytterligere 1,5 mrd. kroner til formålet. Kollektivtrafikken kjører nå i stor grad som vanlig, men gjeldende avstandskrav innebærer at transportmidlene kjører med makskapasitet på 33–50 pst. Det forventes fortsatt betydelig inntektssvikt i forbindelse med redusert passasjergrunnlag. Det foreslås nå å øke bevilgningen med ytterligere 600 mill. kroner, slik at samlet bevilgningsøkning hittil i 2020 er 3,1 mrd. kroner i kompensasjon for inntektsbortfall i kollektivtrafikken.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen over kap. 572, post 60 med 780 mill. kroner.

Kap. 576 (Nytt) Vedlikehold og rehabilitering

Post 60 (Ny) Vedlikehold og rehabilitering i kommuner

Ved behandlingen av Prop. 67 S (2019–2020) den 31. mars 2020 fattet Stortinget følgende anmodningsvedtak, jf. Innst. 216 S (2019–2020):

Vedtak nr. 462:

«Stortinget ber regjeringen i samråd med KS komme tilbake til Stortinget med en endelig modell for hvordan tiltakspakken for aktivitetsfremmende tiltak fordeles.»

Vedtak nr. 467:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å oppfordre kommunene til å igangsette planlagte vedlikeholdsprosjekt på offentlige bygg.»

Regjeringen foreslår en engangsbevilgning på 2,5 mrd. kroner til et øremerket tilskudd til kommunene til vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av bygg og anlegg. Dette vil relativt raskt kunne stimulere sysselsettingen innen bygg- og anleggssektoren, og det vil bidra til å redusere vedlikeholdsetterslepet i kommunene.

Tilskuddet er et engangstilskudd for 2020. Tilskuddet gis til kommunene uten forutgående søknadsbehandling. I alt 2 mrd. kroner fordeles etter innbyggertall, mens 500 mill. kroner fordeles til kommuner med særlig høy arbeidsledighet.

Tilskuddet skal nyttes til tiltak innen vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av kommunale bygg og anlegg. Det kan også benyttes til tilsvarende tiltak som hører inn under kirkelig fellesråd, til mindre investeringer i nybygg/nyanlegg og til tiltak for tilrettelegging for besøk i sykehjem.

Midlene skal brukes til prosjekter og tiltak som kommer i tillegg til allerede vedtatte prosjekter i kommunens opprinnelige, vedtatte årsbudsjetter for 2020. Prosjektene må være satt i gang i løpet av 2020. Det vil ikke stilles krav om kommunal egenandel på prosjektene som finansieres med tilskuddet.

Revisor må attestere på at midlene har blitt brukt i tråd med forutsetningene. Ubrukte midler som følge av at tiltak ikke har blitt brukt i tråd med kriteriene, må tilbakebetales. Det legges opp til en særskilt rapportering om bruken av midlene til våren 2021.

Det foreslås at tilskuddet bevilges over nytt kapittel 576 Vedlikehold og rehabilitering, ny post 60 Vedlikehold og rehabilitering.

Se avsnitt 5.4.2 for samlet omtale av regjeringens forslag til bygg- og vedlikeholdstiltak.

Kap. 587 Direktoratet for byggkvalitet

Post 22 Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling, kan overføres

Bevilgningen på posten skal bidra til kunnskapsutvikling og informasjonsformidling om bygningspolitiske temaer, og finansiere utredninger og Direktoratet for byggkvalitets (DiBK) eksterne samhandlings- og kommunikasjonsaktiviteter. Saldert budsjett for 2020 er 51,1 mill. kroner.

For å benytte ledig kapasitet og kompetanse i bygge- og eiendomsnæringen, og bidra til ytterligere digitalisering av plan- og byggesaker foreslås det å øke bevilgningen med 20 mill. kroner i 2020. Det skal igangsettes et pilotprosjekt for å utvikle digitale selvbetjeningsløsninger for arealplansaker (Fellestjeneste PLAN). Videre skal det utformes en digital reguleringsplan, som gir søkere enkelt svar på det som må avklares og legges til grunn for en byggesøknad (Drømmeplan). I tillegg skal det igangsettes piloter for å utarbeide fullverdige digitale bygningsinformasjonsmodeller (BIM) av eksisterende bygg, såkalte digitale tvillinger.

Prosjektene vil på kort sikt bidra til å forhindre at arbeidsplasser går tapt. På lenger sikt vil det bidra til raskere og mer digitale plan- og byggesaksprosesser.

Det er usikkerhet knyttet til utbetalingstakten i enkelte av delprosjektene. Det foreslås derfor å tilføye stikkordet «kan overføres» på posten.

Kap. 595 Statens kartverk

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 01 og 45

Bevilgningen på posten skal i hovedsak dekke tidsbegrensede prosjekter og kjøp av tjenester fra private leverandører. Dette gjelder blant annet laserskanning fra fly og utvikling av marine grunnkart, men også bearbeidelse av data og andre tjenester fra geodatabransjen.

For å unytte ledig kapasitet foreslår regjeringen en ekstra innsats for å utvikle kyst og havner i 2020. For å bidra til raskere utgivelse av oppdaterte sjøkart foreslås det 3 mill. kroner til å prosessere innsamlede data fra sjømåling ved hjelp av kompetanse som ellers leverer til offshorenæringen. Det foreslås også 4 mill. kroner til å legge til rette for oppmåling av havner og 3 mill. kroner til å etablere korrekt informasjon om havner som kan benyttes av ulike digitale systemer. Oppdaterte kart og bedre digital tilgang til informasjon om havneanlegg kan legge til rette for større skip i havnene og gjøre det enklere for skipsfart, fritidsbåter og beredskapsetatene. I tillegg foreslås det 2 mill. kroner til en kampanje om sjøsikkerhet.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 12 mill. kroner i 2020.

6.5 Arbeids- og sosialdepartementet

Kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten er 13 115 mill. kroner.

Virusutbruddet og de strenge smitteverntiltakene har endret rammene for gjennomføring av større arrangementer og møteplasser. På digitale flater har det i flere sammenhenger vist seg enklere å komme i dialog med ungdom som ikke er helt komfortable med fysiske møter. Dette kan også gjelde for flere andre grupper som omfattes av inkluderingsdugnaden, spesielt personer med psykiske helseproblemer. Erfaringene fra Sverige viser også at innvandrergrupper har tatt digitale møteplasser i bruk.

For å legge til rette for økt inkludering av utsatte grupper samt styrke mulighetene for yrkesmessig og geografisk mobilitet, tas det sikte på å gjennomføre flere digitale jobbmesser i regi av Arbeids- og velferdsetaten. Jobbmessene skal understøtte tettere kobling mellom arbeidssøkere og arbeidsgivere som trenger arbeidskraft. Bevilgningen foreslås økt med 4 mill. kroner til dette formålet i 2020.

Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak

Post 70 (Ny) Midlertidig kompensasjonsordning for forhåndsgodkjente tiltaksarrangører

Stortinget fattet anmodningsvedtak nr. 494 ved behandlingen av Prop. 70 LS (2019–2020):

«Stortinget ber regjeringen sørge for at virksomheter som har omfattende økonomisk drift, men ikke har «erverv til formål» og dermed ikke betaler skatt blir ivaretatt med en økonomisk kompensasjon, som f.eks. bedrifter for varig tilrettelagt arbeid, stiftelser, ideelle organisasjoner og en rekke virksomheter innen blant annet kultur og museumsdrift, ivaretas.»

Regjeringen foreslår som oppfølging av dette vedtaket å etablere en midlertidig kompensasjonsordning for forhåndsgodkjente tiltaksarrangører som har tapt salgsinntekter knyttet til tiltakene arbeidsforberedende trening (AFT) og varig tilrettelagt arbeid (VTA). Formålet med ordningen er å unngå at forhåndsgodkjente tiltaksarrangører går konkurs og at deltakere i AFT og VTA mister sitt tilbud.

Bakgrunn

Det er om lag 290 tiltaksarrangører i Norge som er forhåndsgodkjent av Arbeids- og velferdsetaten for å arrangere arbeidsmarkedstiltakene VTA og AFT. Arrangørene skal ha som primær aktivitet å arrangere disse to tiltakene. Som en del av dette driver virksomhetene med produksjon av varer og tjenester. Som hovedregel skal arrangøren være organisert i et aksjeselskap med kommunal eller fylkeskommunal aksjemajoritet. Eierne har ikke anledning til å ta ut utbytte. Eventuelle overskudd skal bli i virksomheten for å komme deltakerne til gode. Det er en forutsetning at produksjonen skal være uløselig knyttet til gjennomføringen av VTA og AFT.

Det er stor variasjon mellom tiltaksarrangørene i hvor mye av inntektene som kommer fra salg av varer og tjenester. Bransjeorganisasjonene ASVL og Arbeid & Inkludering anslår at virksomhetenes salgsinntekter i gjennomsnitt utgjør om lag 40 pst. av deres samlede inntekter. Arbeids- og velferdsetaten gir faste tilskudd til arrangørene per deltaker per måned. For VTA-deltakere skal kommunen også gi et tilskudd som minimum tilsvarer 25 pst. av det statlige tilskuddet.

I forbindelse med virusutbruddet ga Arbeids- og velferdsdirektoratet instruks om at personer som deltar i arbeidsmarkedstiltak som hovedregel ikke skulle møte opp i tiltaket. Tiltaksarrangørene har fått utbetalt tilskudd, tilsvarende det som er avtalt for perioden. Det har heller ikke vært anledning til å permittere ansatte som jobber med veiledning av deltakere på arbeidsmarkedstiltak. Fra midten av mai har Arbeids- og velferdsdirektoratet gitt beskjed om en normalisering av tilbudet fra tiltaksarrangørene, under forutsetning av at aktuelle smittevernregler følges opp.

Forslag til ordning

Regjeringen foreslår en ordning hvor forhåndsgodkjente tiltaksarrangører får et tilskudd som skal dekke 80 pst. av tapte salgsinntekter knyttet til tiltakene AFT og VTA for månedene mars – mai sammenlignet med tilsvarende måneder i 2019. For å komme inn under ordningen må salgsinntektene i 2019 ha utgjort minst 20 pst. av virksomhetens samlede inntekter i 2019. Det utbetales ikke tilskudd for beløp under 5 000 kroner per måned. Det vil heller ikke bli gitt tilskudd som er høyere enn hva tiltaksarrangørene har fått i ordinært tilskudd fra Arbeids- og velferdsetaten til VTA for de samme månedene.

Det foreslås at Arbeids- og velferdsetaten skal forvalte ordningen. Det er lagt opp til manuell saksbehandling. Det er ønskelig at ordningen skal være enkel å søke på og enkel å forvalte.

Forvaltningen av ordningen vil basere seg på at tiltaksarrangørene oppgir korrekte opplysninger. Det vil i regelverket likevel bli tatt inn reguleringer som at søker på forespørsel må kunne fremlegge bekreftelse på innholdet i søknaden fra revisor eller autorisert regnskapsfører, og dersom det er utbetalt tilskudd i strid med bestemmelsene, skal det uriktig utbetalte beløpet tilbakebetales.

Ordningen vil være rammestyrt og dersom den avsatte budsjettrammen ikke dekker tilskuddene i henhold til de foreslåtte kriteriene, vil hvert enkelt tilskudd avkortes forholdsmessig.

Det foreslås bevilget 180 mill. kroner til ordningen. Dette er anslått å gi grunnlag for å dekke alle tilskudd i tråd med kriteriene for ordningen. Det er da forutsatt at tiltaksarrangørene har tapt noe over halvparten av salgsinntektene. Anslagene er usikre.

Det vises til oppfølging av anmodningsvedtaket innenfor kultursektoren og helse- og omsorgssektoren i Prop. 117 S (2019–2020). Anmodningsvedtaket anses med dette som oppfulgt.

Kap. 2541 Dagpenger

Post 70 Dagpenger, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 53 430 mill. kroner.

Økning i lønnspliktdager og avvikling av 18-dagers lønnskompensasjon

Regjeringen foreslår at det fra 1. september innføres ti dagers lønnsplikt og at 18-dagers lønnskompensasjon ved permittering avvikles for nye tilfeller.

For å avhjelpe bedrifter i en svært krevende situasjon ble perioden en arbeidsgiver har plikt til å betale lønn ved permittering (arbeidsgiverperioden) redusert fra 15 til to dager med virkning fra 20. mars 2020. Samtidig vedtok Stortinget en midlertidig stønad som skal sikre at permitterte arbeidstakere får full lønn (inntil 6G) i ytterligere 18 dager. Erfaringsmessig endres permitteringsregelverket med konjunkturene, men vi har ikke eksempler på at Stortinget tidligere har innført en tilsvarende lønnskompensasjonsordning ved reduksjon i antall lønnspliktdager. I svar til Stortinget før behandlingen av anmodningsvedtak 387, 16. mars 2020, redegjorde Arbeids- og sosialdepartementet for administrative konsekvenser av en ordning der permitterte skal få dekket full lønn fra staten. Det ble vist til systemmessige og personellmessige utfordringer for NAV, og at det kunne ta flere måneder å få på plass systemer for nye inntektssikringsordninger. Det samme kunne gjelde hvis nye grupper ble tatt inn i etablerte ordninger.

I den første fasen av koronapandemien har det vært nødvendig å stenge ned en rekke aktiviteter og å kompensere bedrifter og arbeidstakere for virkningene. Utvidelser i permitteringsordningen var et godt tilpasset tiltak i den fasen. De sysselsatte som sendes hjem, beholder tilknytningen til bedriften, i påvente av at det blir mulig å øke aktiviteten igjen. Det er imidlertid ikke bærekraftig over tid at kostnadene ved å permittere er så lave. Et godt tilpasset regelverk må balansere arbeidslivets behov for permitteringsmuligheter med samfunnets ønske om best mulig bruk av arbeidskraften. Nå som de mest inngripende smitteverntiltakene er eller blir opphevet, og den økonomiske aktiviteten tar seg opp igjen, er det viktig at velferdsordningene støtter opp om arbeidslinjen og nødvendig omstilling. I en slik situasjon kan permitteringsordningen være til hinder for økt aktivitet, fordi den kan føre til redusert mobilitet av arbeidskraft mellom bedrifter og forsinke omstilling i arbeidslivet.

I takt med den gradvise gjenåpningen av samfunnet viser løpende statistikk at permitterte arbeidstakere er på vei tilbake til jobb, helt eller delvis, og at ledigheten faller. Selv om usikkerheten om den videre økonomiske utviklingen er stor, anslås det at flere permitterte vil komme tilbake i jobb fremover. Med kun to dagers lønnsplikt har arbeidsgiverne svært lave kostnader ved permitteringer. Når arbeidsledigheten avtar, vil det være uheldig om kostnadene ved å permittere er så lave at tiltaket får unødvendig stort omfang. Permitterte søker mindre aktivt etter arbeid enn ordinært ledige, og innlåsingseffektene kan være store. Regjeringen foreslår derfor å øke antall lønnspliktdager fra to til ti for nye permitteringstilfeller fra 1. september. Dette er i tråd med anbefalingene til ekspertgruppen ledet av Steinar Holden.

Arbeidsgivers lønnspliktperiode (arbeidsgiverperiode I) må samtidig ses i sammenheng med kompensasjonen til permitterte arbeidstakere. For å sikre en jevn byrdefordeling mellom arbeidsgiver og arbeidstaker under koronapandemien, falt de tre ventedagene for dagpengemottakere bort og kompensasjonsgraden i dagpengeordningen ble økt. Regjeringen viderefører disse tiltakene ut oktober 2020. 18-dagers lønnskompensasjon ble i tillegg innført for å kompensere arbeidstakerne for redusert lønnsplikt. Det lave antallet dager med lønnsplikt i permitteringsordningen kombinert med at de permitterte får full lønn i ytterligere 18 dager, har trolig bidratt til flere permitteringer enn nødvendig. Når antallet lønnspliktdager økes, blir begrunnelsen for å kompensere arbeidstakerne særskilt ut over lønnspliktperioden svekket. Regjeringen foreslår derfor å avvikle den midlertidige ordningen med 18-dagers lønnskompensasjon for nye permitteringstilfeller fra 1. september, når lønnspliktperioden økes til ti dager. Med endringene som videreføres vil de fleste permitterte etter 1. september likevel komme bedre ut enn de ville gjort med regelverket som var på plass før 20. mars.

Det legges til grunn at antall nye permitteringstilfeller fra 1. september og ut året vil være betydelig lavere enn i mai. På usikkert grunnlag antas regelendringene å redusere utgiftene under kap. 2541, post 70 med 42,4 mill. kroner sammenlignet med å videreføre gjeldende regelverk i perioden september – oktober. Videre antas regelendringene å gi merutgifter på 16 mill. kroner sammenlignet med å gjeninnføre regelverket fra før virusutbruddet i november og desember. Nettoeffekten er en reduksjon på 26 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag i Prop. 117 S (2019–2020).

Ny løsning for midlertidig ordning om lønnskompensasjon fra dag tre til 20

Stortinget vedtok 16. mars anmodningsvedtak nr. 387 (2019–2020):

«Stortinget ber regjeringen sikre full lønn (inntil 6G) i minimum 20 dager fra permittering, derav staten dekker fra dag 3 til 20. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.»

Arbeids- og sosialdepartementet vedtok en midlertidig forskrift om lønnskompensasjonsordningen 8. april 2020. Det viste seg at det ikke var mulig å få på plass en teknisk løsning for effektiv forvaltning av ordningen innenfor rammene av denne forskriften innen rimelig tid. Arbeids- og velferdsdirektoratet utvikler nå en ny løsning som skal være klar innen midten av juni. Denne muliggjør stor grad av automatisert behandling, som både reduserer arbeidsbelastningen i Arbeids- og velferdsetaten og bidrar til rask utbetaling til permitterte.

Lønnskompensasjon ytes fra og med dag tre etter at permitteringen er iverksatt, uten hensyn til om arbeidsgiverperioden på to dager iht. permitteringslønnsloven, er avviklet. Lønnskompensasjonen utbetales for 18 løpende kalenderdager (unntatt lørdag og søndag). Det stilles ikke krav om medlemskap i folketrygden.

Lønnskompensasjonen skal som hovedregel utbetales automatisk på grunnlag av innmeldte opplysninger fra arbeidsgiver, uten medvirkning fra den permitterte. Beregning skjer på grunnlag av arbeidsgivers opplysninger om bl.a. permitteringslønn iht. permitteringslønnsloven og reell permitteringsgrad. Lønnskompensasjonen skal tilsvare permitteringslønn iht. permitteringslønnsloven per dag (opp til 6G), justert for reell permitteringsgrad. Bare i tilfeller hvor det er klart at permitterende arbeidsgiver ikke har meldt inn de nødvendige opplysningene, skal den permitterte selv sette frem krav om lønnskompensasjon. Også i disse tilfellene skal kompensasjonen i størst mulig grad tilsvare permitteringslønnen, men vil måtte bygge på inntektsopplysninger i a-ordningen, ev. i kombinasjon med den permittertes egne opplysninger om reell permitteringsgrad.

Lønnskompensasjon gis bare én gang for permittering fra samme arbeidsgiver.

Arbeidsgivere som har forskuttert lønnskompensasjon i form av lønn i 18 dager, kan fremme krav om refusjon (inntil 6G) fra Arbeids- og velferdsetaten. Dette gjelder permitteringer iverksatt før 20. april 2020.

Lønnskompensasjonen er en særlig arbeidsløshetsytelse jf. folketrygdloven kap. 4, som ytes før det innvilges dagpenger under permittering og skal ikke påvirke perioden med rett til dagpenger etter de ordinære reglene i folketrygdloven kapittel 4. Det legges til grunn at ordinære dagpenger under permittering først innvilges med virkningsdato etter at perioden med lønnskompensasjon er avviklet. Før lønnskompensasjonsordningen var ferdig utredet, var dette ikke tilstrekkelig klarlagt, men det måtte likevel tas stilling til fra hvilket tidspunkt dagpenger til permitterte skulle innvilges, for å unngå forsinkelser i behandlingen av dagpengesakene. Det ble da lagt til grunn at helt permitterte skulle innvilges dagpenger etter en periode med permitteringslønn og lønnskompensasjon på til sammen 20 dager.

I etterkant er det klarlagt at «dag 21» likevel ikke vil være riktig virkningstidspunkt i en del saker, fordi den permitterte ikke skal innvilges lønnskompensasjon i hele 18 dager dersom han eller hun har mottatt mer enn to dager med permitteringslønn fra arbeidsgiver før 20. mars. Dermed kan permitterte i noen tilfeller få et «hull» i stønadsperioden på noen dager, der de ikke mottar lønnskompensasjon, og som de heller ikke er innvilget dagpenger for. Da det er svært arbeidskrevende for Arbeids- og velferdsetaten å omgjøre disse dagpengesakene manuelt for å få et korrekt virkningstidspunkt, legges det derfor til grunn at det i stedet kan utbetales lønnskompensasjon for disse dagene.

Denne løsningen er på usikkert grunnlag anslått til å øke utgiftene med 55 mill. kroner, sammenlignet med det som ble lagt til grunn i Prop. 117 S (2019–2020).

Perioden med fritak for lønnsplikt

Regelverket gir fritak for lønnsplikt under permittering i 26 uker i løpet av en 18-månedersperiode. Når perioden på 26 uker er brukt opp, gjeninntrer arbeidsgivers lønnsplikt, uavhengig av situasjonen i arbeidsmarkedet. Videre rett til dagpenger vil da kreve oppsigelse. For å bidra til større forutsigbarhet og færre oppsigelser, er fritaket fra lønnsplikt foreslått forlenget til 31. oktober, jf. Prop. 117 S (2019–2020).

Ikke alle bedrifter vil komme tilbake på samme nivå som før krisen. Enkelte bransjer vil stå overfor varige omstillinger. I slike tilfeller vil langvarige permitteringer være et lite tilpasset virkemiddel. En for sjenerøs ordning vil kunne bidra til at arbeidsgiver bruker permittering i tilfeller hvor oppsigelse er det riktige. Innlåsingseffektene ved permittering kan bli store, og vil kunne ha alvorlige konsekvenser for arbeidstaker, arbeidsmarkedet og verdiskapingen. Studier viser at særlig lange perioder med fritak for lønnsplikt bidrar til å forlenge permitteringsperioden.

Det er stor usikkerhet om den videre økonomiske utviklingen. Regjeringen vil komme tilbake med en vurdering av om det blir behov for å forlenge perioden med fritak fra lønnsplikt ytterligere. Dersom perioden med fritak for lønnsplikt forlenges, bør vi samtidig sikre at ikke flere enn nødvendig holdes utenfor sysselsetting og blir gående passive for lenge. Tidligere studier har vist at overgangen til ordinær ledighet øker med permitteringsperiodens varighet. I perioden 2016–2018 var permitteringsordningen uformet slik at det inntraff en ny arbeidsgiverperiode for de som valgte å forlenge permitteringer utover 30 uker. Analyser har vist at overgangen til arbeid økte når en nådde denne grensen.

Regelverket bør innrettes på samme måte nå. Regjeringen legger derfor til grunn at en eventuell utvidelse av fritak for lønnsplikt etter oktober, må kombineres med ytterligere arbeidsgiverfinansiering fra 26 uker. Dette er i tråd med anbefalingene til ekspertgruppen ledet av Steinar Holden. Vi vil komme tilbake til hvordan et slikt økt arbeidsgiveransvar senere i permitteringsforløpet eventuelt bør utformes.

Endringer i dagpengeforskriften og utlendingsforskriften for å gi faglærte tredjelandsborgere rett til dagpenger under permittering

For å hindre at nødvendig fagkompetanse forsvinner ut av landet under koronapandemien, foreslår regjeringen at det gis midlertidige særregler i utlendingsforskriften og dagpengeforskriften. Endringene i utlendingsforskriften åpner for at faglærte tredjelandsborgere kan fortsette å oppholde seg i Norge, samt at de kan gis ny oppholdstillatelse i permitteringsperioden. Endringene i dagpengeforskriften gjør unntak fra kravet til yrkesmessig og geografisk mobilitet for faglærte tredjelandsborgere, slik at de kan få rett til dagpenger til tross for begrensningene i oppholdstillatelsen.

Forslagene har vært på høring. Høringsuttalelsene støttet i all hovedsak regjeringens forslag.

Endringene gjelder fra 4. mai 2020 og frem til 31. oktober 2020.

På usikkert grunnlag anslås det at forskriftsendringene vil øke utgiftene til dagpenger med 120 mill. kroner i 2020.

Dagpenger og utdanning

Som et midlertidig tiltak i en situasjon med et rekordhøyt antall permitterte og ledige, ble det fra 20. april og frem til 1. september innført en ordning som gjør det lettere å ta opplæring og samtidig beholde retten til dagpenger, jf. omtale i Prop. 117 S (2019–2020). Hovedregelen er at opplæring som kombineres med dagpenger må godkjennes av NAV. Dette kravet er opphevet i denne perioden. Ordningen omfatter alle permitterte eller ledige. Studenter som mottar lån eller stipend fra Lånekassen er ikke omfattet av ordningen.

Kravet om aktiv arbeidssøking og kravet om å være disponibel for arbeidsmarkedet opprettholdes i den midlertidige ordningen. Om man ikke blir ferdig med opplæringen før man er i arbeid igjen, vil det være opp til den enkelte om man velger å avbryte utdanningen, eller å fullføre den i kombinasjon med å være i arbeid.

Det er kommet signaler fra utdanningssektoren om at det vil bli vanskelig å få realisert og gjort tilgjengelig de opplæringstilbudene som regjeringens kompetansepakke skal finansiere innen 1. september. Det skjer blant annet en betydelig opptrapping av kompetansetilbudet i fylkene. Det er viktig for regjeringen at mulighetene for å styrke arbeidstakeres kompetanse under krisen blir ivaretatt. Det vil bidra til vekstevnen i økonomien på sikt.

Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å forlenge ordningen ut året.

Det legges til grunn at dagpenger ikke skal bli et varig alternativ til ordinær studiefinansiering. En videreføring av den midlertidige ordningen vil kunne føre til innlåsingseffekter, og en uønsket rekruttering til ordningen av studenter som er inne i ordinære studieforløp. Dette vil skape en urimelig forskjellsbehandling mellom studenter som mottar dagpenger og studenter som mottar støtte fra Lånekassen.

Selv om kravet om aktiv arbeidssøking og kravet om å være disponibel for arbeidsmarkedet opprettholdes, kan forlengelsen av ordningen ut året føre til at færre personer går ut av dagpengeordningen i løpet av høsten, samtidig som andre kan velge å søke dagpenger i stedet for å søke støtte fra Lånekassen. Dette vil i så fall øke utgiftene til dagpengeordningen, men det er per nå ikke grunnlag for å anslå en slik effekt.

Utsatt iverksettelse av redusert permitteringsperiode i fiskeindustrien

Regjeringen varslet i Prop. 1 S (2019–2020) at perioden med rett til dagpenger under permittering i fiskeindustrien skulle reduseres fra 52 til 26 uker i løpet av en 18-månedersperiode fra 1. juli 2020. Samtidig ble det forutsatt at perioden igjen skulle kunne utvides til 52 uker ved «ekstraordinære og uforutsette situasjoner». Selv om sjømatnæringen foreløpig er mindre rammet av koronapandemien enn andre næringer, er situasjonen usikker. Dette gjelder særlig utviklingen i eksportmarkedene. Regjeringen foreslår derfor å utsette iverksettelsen av den reduserte permitteringsperioden. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til iverksettelsestidspunkt.

Fiskeindustrien er unntatt fra permitteringslønnsloven. Det er foreslås ingen endringer knyttet til dette.

Utsettelsen vil ikke påvirke utgiftene til dagpenger i 2020, men vil føre til økte utgifter i 2021.

Samlet endring

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 149 mill. kroner i 2020.

Kap. 2650 Sykepenger

Post 72 Pleie-, opplærings- og omsorgspenger mv., overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 12 750 mill. kroner.

I forbindelse med koronapandemien ble det innført en rekke midlertidige særregler i ordningen med omsorgspenger gjeldende fra 13. mars 2020, både for å sikre foreldre rett til inntekt ved stengte barnehager/skoler, og for å redusere virksomheters kostnader ved kraftig økt bruk av omsorgspengedager i denne situasjonen. Alle med rett til omsorgspenger fikk dobbel kvote i 2020, samtidig som arbeidsgivers finansieringsperiode ble redusert til tre dager. Videre ble frilansere og selvstendig næringsdrivende gitt rett til tilsvarende antall dager som arbeidstakere, fratrukket en venteperiode på tre dager. Foreldre fikk anledning til å overføre dager med omsorgspenger til hverandre mens barnehager/skoler var stengt. De som legger frem bekreftelse fra lege på at barnet ikke skal i barnehage/skole pga. særlige smittevernhensyn, fikk rett på ubegrenset antall omsorgspengedager frem til 30. juni.

Barnehagene og skolene åpnet i april, selv om det noen steder fortsatt er noe reduserte åpningstider. Foreløpige vurderinger tilsier at de samlede negative effektene av stengte skoler og barnehager har vært store. Regjeringen mener derfor at terskelen for å gjenta en omfattende nedstengning ved en ny smitteoppblomstring bør være høy.

Med en mer normalisert situasjon er det rimelig at både kvoten for antall omsorgsdager og fordelingen av finansieringsansvaret mellom virksomheter og folketrygden også i hovedsak normaliseres. Foreldre som ikke brukte omsorgspengedager mens barnehager og skoler var stengt, har nå en veldig stor gjenstående kvote. På den andre siden vil det være foreldre som allerede har brukt opp hele eller store deler av den samlede kvoten. Samtidig er det innført strengere smittevernregler for oppmøte i skolene og barnehagene, og en del foreldre vil derfor få behov for noe flere omsorgsdager til høsten enn i et normalår.

Regjeringen foreslår derfor at kvotene med omsorgspengedager nullstilles fra 1. juli 2020, og at foreldre ut året får rett på samme antall dager som en normal helårskvote. Dette vil gi foreldre som har brukt opp den utvidede kvoten før 1. juli en betydelig økning i antall dager med omsorgspenger. Regjeringen foreslår videre å gjeninnføre den alminnelige arbeidsgiverperioden på ti dager i 2020 fra 1. juli. Dette innebærer at arbeidsgiver fra 1. juli må dekke de omsorgspengedagene som eventuelt gjenstår av perioden med ti dagers arbeidsgiverfinansiering i 2020 før de kan kreve refusjon for omsorgsdager etter de nye kvotene. Tilsvarende foreslås en ventetid for frilansere og selvstendig næringsdrivende på samme antall dager. Dette vil øke arbeidsgiveres økonomiske insentiver til å tilrettelegge for fleksible ordninger ved barns sykdom.

Enkelte barn har diagnoser som tilsier at de holdes hjemme fra barnehage/skole til vi har enda bedre kontroll på epidemien. Regjeringen har besluttet at retten til ubegrenset antall omsorgspengedager for foreldre til barn som holdes hjemme av slike særlige smittevernhensyn forlenges ut 2020.

I Prop. 117 S (2019–2020) er merutgiftene av de midlertidige særreglene som er innført i ordningen med omsorgspenger fra 13. mars 2020, anslått til om lag 11 630 mill. kroner. Basert på dette er mindreutgiftene som følge endringene som foreslås fra 1. juli 2020 på usikkert grunnlag anslått til om lag 910 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås redusert med 910 mill. kroner i 2020.

Andre saker

Arbeidsmarkedstiltak

I forbindelse med koronapandemien ga Arbeids- og velferdsdirektoratet instruks om at personer som deltar i arbeidsmarkedstiltak, som en hovedregel ikke skulle møte opp i tiltaket. Vi er nå i en fase hvor gjennomføringen av arbeidsmarkedstiltak normaliseres. Fra 18. mai skal lokalene til leverandørene av blant annet avklaring, oppfølging og varig tilrettelagt arbeid (VTA) være åpne, under forutsetning av at aktuelle smittevernregler kan følges. Begrensninger i kapasitet i lokaler og i kollektivtrafikk, vil likevel innebære at det fremdeles må være et betydelig innslag av digital oppfølging og tiltaksgjennomføring. Flere jobbmesser og arrangementer vil gjennomføres digitalt.

Arbeids- og velferdsetaten har en stor portefølje av arbeidsmarkedstiltak som kan tildeles personer med behov for bistand for å komme i arbeid. Hovedformålet med tiltakene er å styrke deltakernes muligheter å skaffe seg eller beholde arbeid. Arbeidsmarkedstiltakene vil derfor være svært relevante virkemidler for ledige som ikke på egen hånd klarer å komme tilbake i arbeid på vei ut av krisen. I fase tre i håndteringen av koronapandemien vektlegger regjeringen blant annet tiltak for å styrke kompetansen og omstillingsevnen i økonomien. I denne sammenheng spiller NAVs opplæringstiltak en viktig rolle. Opplæringen innrettes slik at flere arbeidssøkere får en formell kompetanse som arbeidslivet etterspør. Dette kan bl.a. skje gjennom et samarbeid mellom NAV og fylkeskommunen. Slik kan bruken av NAVs opplæringstiltak ses i sammenheng med den foreslåtte styrkingen av videregående opplæring for ledige og permitterte i fylkeskommunal regi. Det gis også rom innenfor NAVs opplæringstiltak for å tilby norskopplæring til ledige, når dette anses nødvendig for å få til en mer stabil tilknytning til arbeid.

Samtidig som vi skaper nye arbeidsplasser, må vi unngå at mange faller varig ut av arbeidslivet og bidra til at flere kommer i jobb. I den krevende tiden vi nå er inne i, kan et vanskelig arbeidsmarked gjøre det særlig utfordrende for personer med lite formell kompetanse, liten yrkeserfaring eller hull i CV-en. Regjeringen har allerede gjort en betydelig innsats for å styrke inkluderingen i arbeidslivet. I 2018 tok regjeringen initiativ til en inkluderingsdugnad for å bidra til at flere med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en kommer over i ordinære jobber. Regjeringen har bl.a. lagt til rette for bedre bistand til arbeidsgivere, styrket tilbudet om helsemessig og arbeidsrettet oppfølging for personer med psykiske lidelser og rusproblemer, og satset på å kvalifisere flere til arbeid. I inkluderingsdugnaden samarbeider offentlige og private om å senke terskelen inn i arbeidslivet og gjøre det lettere for arbeidsgivere å ansette personer fra inkluderingsdugnadens målgrupper. Arbeidsmarkedstiltakene er viktige virkemidler for å nå disse målene.

Bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak for 2020 vil på kort sikt være tilstrekkelig til å trappe opp aktiviteten dersom det anses smittevernfaglig forsvarlig. Regjeringen vil vurdere bevilgningsbehovet til arbeidsmarkedstiltak, også i andre halvår 2020, i lys av situasjonen i arbeidsmarkedet.

Innsats rettet mot ungdom

Den dramatiske økningen i arbeidsledighet fra midten av mars har hatt store konsekvenser for ungdom. Det må ses i sammenheng med at mange av bransjene som ble rammet hardt og tidlig har mange unge ansatte, gjerne i deltid og med kort ansiennitet. Det gjelder for eksempel butikkarbeid og hotell- og restaurantbransjen. Etter hvert har også andre bransjer og grupper blitt rammet, og nye ledige er aldersmessig mer jevnt fordelt enn i starten.

Samtidig ble også skole- og studiehverdagen endret som følge tiltak mot koronapandemien. Det er for tidlig å si i hvilken grad det vil kunne ha langsiktige negative konsekvenser.

Unge rammes ofte hardt i nedgangstider, fordi de har mindre ansiennitet og jobberfaring. Sysselsettingen blant unge svinger mer over konjunkturene enn blant eldre grupper. Basert på tidligere nedgangsperioder kan vi forvente at flere unge vil begynne i utdanning eller forlenge sitt utdanningsløp. Samtidig er det risiko for økt press på helserelaterte ytelser og permanent utenforskap. Internasjonal forskning viser at lange perioder uten arbeid kan gi permanent svakere tilknytning til arbeidsmarkedet og lavere karriere- og lønnsutvikling.

Samfunnet er i ferd med å åpnes opp igjen og ledigheten avtar, selv om nivået fortsatt er svært høyt. De som er i ferd med å avslutte skolegang og studier, vil møte et langt vanskeligere jobbmarked enn hva vi forventet for bare få måneder siden. Det er allerede iverksatt tiltak for å hjelpe unge over i utdanning og arbeid, og regjeringen foreslår ytterligere tiltak i denne proposisjonen. Regjeringen vil følge utviklingen nøye og kommer tilbake til Stortinget med en samlet vurdering av situasjonen for ungdom i Prop. 1 S (2020–2021).

Situasjonen i Arbeids- og velferdsetaten

Arbeids- og velferdsetaten har de senere årene arbeidet målrettet for å legge til rette for et velfungerende arbeidsmarked, gi god oppfølging til dem som trenger bistand for å komme i arbeid, sikre en pålitelig forvaltning av inntektssikringsordningene og gjennomføre nødvendig modernisering av gamle IKT-systemer. En riktig balanse mellom stabil drift og nødvendig trykk på forenkling, forbedring og modernisering har vært et viktig hensyn i styringen av etaten. Som beskrevet i Prop. 117 S (2019–2020) har virkningene av koronapandemien og smitteverntiltakene gitt en krise i arbeidsmarkedet og en svært stor økning i antall henvendelser og søknader om ytelser. I de første fasene av pandemien har etaten måttet prioritere utvikling og implementering av nye ordninger for å sikre inntekt til mottakerne. Bemanningen er også styrket betydelig for å kunne behandle en stor økning i saksmengde. Mange ansatte, både på den trygdefaglige siden og på IKT-siden, er omdisponert for å håndtere utfordringene. I forbindelse med stortingsbehandlingen av Prop. 52 S (2019–2020) varslet regjeringen i svar på spørsmål fra Stortinget at muligheten for implementering av nye tiltak også måtte vurderes i lys av mengden tiltak som skulle iverksettes og saksmengden i Arbeids- og velferdsetaten, og at det både var systemmessige og personellmessige utfordringer i dagens situasjon. Det ble videre varslet at opprettelse av ev. nye inntektssikringsordninger ikke ville være mulig å få på plass på kort sikt, og at det kunne ta flere måneder å få på plass nye systemer. Det samme ville kunne gjelde hvis nye grupper skulle inn i etablerte ordninger.

Det er nå stor usikkerhet knyttet til utviklingen i arbeidsmarkedet på kort og lang sikt. Etaten vil uansett stå i en krevende situasjon fremover. I tiden fremover skal tjenestene normaliseres, så langt det er mulig innenfor smittevernreglene. Samtidig vil økte saksmengder, forventet etterslep på flere oppgaver som er prioritert ned i den akutte fasen, og et stort kontrollarbeid på flere av de nye ordningene være krevende for hele organisasjonen i lang tid. Som varslet i Prop. 117 S (2019–2020) er det nødvendig for etaten å nedprioritere enkelte oppgaver for å sikre drift av etaten og utbetaling av løpende ytelser. Det er imidlertid også nødvendig å prioritere utviklingsressurser på oppgaver som gir raskere saksbehandling og gode tjenester for brukerne. Ikke minst har situasjonen økt behovet for forenklinger og justeringer i regelverk som tilrettelegger for hel- og delautomatisering på flere områder. Det jobbes derfor bl.a. for tiden med et forslag til en varig hjemmel som skal legge til rette for automatisering av saksbehandlingen i Arbeids- og velferdsetaten.

Utfasing av øvrige særregler

Sykepengeordningen

Det er innført en rekke midlertidige særregler knyttet til sykepengeordningen i forbindelse med koronapandemien. Disse skal både sikre folk inntekt, avlaste helsevesenet og avhjelpe de økonomiske konsekvensene for bedrifter som følge av pandemien og de strenge smitteverntiltakene som ble innført 12. mai. Det er innført rett til sykepenger for fravær ved mistanke om covid-19 eller karantene, der det ikke er mulig med hjemmekontor. Arbeidsgiverfinansieringen av sykefravær som begrunnes med covid-19, er redusert fra 16 til tre dager. I tillegg er arbeidstakere gitt rett til å benytte egenmelding i 16 dager, mot vanligvis tre dager. Endringen innebærer at det ikke er behov for at legene skal skrive ut sykmelding som dokumentasjon for rett til sykepenger i arbeidsgiverperioden. For å gi flere rett til å benytte egenmelding, ble tiden arbeidstakeren må ha vært ansatt hos arbeidsgiver for å benytte egenmelding, forkortet fra to måneder til fire uker, jf. folketrygdloven § 8-24 første ledd.

Videre er det gitt rett til sykepenger for frilansere og selvstendig næringsdrivende fra fjerde dag ved sykefravær som begrunnes med covid-19, og det er gitt rett til at frilansere og selvstendig næringsdrivende kan bekrefte sykefravær for de første 16 dagene ved elektronisk melding til Arbeids- og velferdsetaten.

Med bakgrunn i dagens smittesituasjon og signaler om tilstrekkelig kapasitet hos fastlegene, har regjeringen bestemt at retten til å benytte egenmelding for lønnstakere for de 16 første dagene tas bort med virkning fra og med 1. juni 2020. Det gjøres oppmerksom på at arbeidsgiver står fritt til å avtale med arbeidstakerne at egenmelding kan godtas for hele arbeidsgiverperioden selv om den pålagte plikten til å godta egenmelding for hele perioden tas bort. Krav til tidsrom man må ha arbeidet hos arbeidsgiver for å få rett til å benytte egenmelding settes igjen til to måneder fra 1. juni 2020.

Regjeringen har også vedtatt tilsvarende endringer for selvstendig næringsdrivende og frilansere. Retten disse har hatt til å bekrefte sykefravær for de første 16 dagene ved elektronisk melding til Arbeids- og velferdsetaten, tas bort med virkning fra og med 1. juni 2020. Dette medfører at det må foreligge sykmelding fra lege for at sykepenger skal gis fra trygden fra fjerde dag til selvstendig næringsdrivende og frilansere. Folketrygdloven § 8-34 tredje og siste ledd, og § 8-38 tredje og fjerde ledd vil gjelde, slik at arbeidsuførhet blir regnet fra det tidspunktet melding om arbeidsuførheten ble gitt til Arbeids- og velferdsetaten, eller fra det tidspunktet vedkommende søkte lege. Rett til sykepenger gis først fra det tidspunktet vedkommende søkte lege og fikk sykmelding.

Regjeringen tar også sikte på å fase ut de øvrige særreglene i sykepengeordningen så snart smittesituasjonen tilsier det, men mener at det er for tidlig å ta stilling til når og hvordan. Det er behov for å se hvordan den generelle smittesituasjonen utvikler seg, nå som de kraftigste nasjonale smitteverntiltakene er myket opp. Regjeringen vil gjøre en ny vurdering av behovet og varigheten på disse midlertidige tiltakene i andre halvår 2020.

Dagpengeordningen

For å styrke arbeidstakeres inntektssikring i en ekstraordinær krisesituasjon i norsk økonomi, har et samlet Stortinget stilt seg bak omfattende, midlertidige endringer i dagpengeregelverket, herunder:

  • Kompensasjonsgraden er økt til 80 pst. av dagpengegrunnlaget inntil 3 G og 62,4 pst. mellom 3 G og 6 G.

  • Krav til minste arbeidsinntekt er redusert fra 1,5 G til 0,75 G siste tolv måneder og fra 3 G til 2,25 G siste 36 måneder.

  • Krav til redusert arbeidstid er redusert fra 50 pst. til 40 pst.

  • Ventetiden på tre dager er opphevet.

  • Det er innført særlige regler for lærlinger.

I ukene etter at de strengeste smitteverntiltakene ble innført 12. mars, steg ledigheten voldsomt. Siden toppen 7. april har den registrerte ledigheten imidlertid gått nedover. I løpet av de tre første ukene i mai har det blitt om lag 50 000 færre arbeidssøkere. Det anslås at ledigheten vil fortsette å falle etter hvert som smitteverntiltak blir lempet og permitterte går tilbake på jobb. Det er likevel stor usikkerhet om utviklingen.

Det er viktig å sikre at vi har bærekraftige inntektssikringsordninger som bygger opp under arbeid. Hensynet til inntektssikring og sosial trygghet på den ene siden, må veies mot arbeidsinsentiver og kostnader for samfunnet på den andre siden. Det er viktig å unngå at svake insentiver bidrar til at den økonomisk innhentingen tar lengre tid enn nødvendig.

I Prop. 52 S (2019–2020) varslet regjeringen at opphevingen av ventedager og redusert krav til arbeidstidsreduksjon ville gjelde frem til 31. oktober. For flere endringer i dagpengeregelverket som er kommet til senere, har regjeringen lagt til grunn varighet ut oktober for fastsetting av bevilgningen. Stønadsperioden for dagpenger og perioden med fritak fra lønnsplikt under permittering er foreslått forlenget ut oktober, jf. Prop. 117 S (2019–2020). Den midlertidige inntektssikringsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere foreslås også å vare ut oktober, jf. Prop. 116 L (2019–2020). Regjeringen fastholder at de midlertidige endringene i dagpengeordningen, jf. listen over, avvikles fra og med 1. november.

Usikkerheten om utviklingen i norsk økonomi fremover er stor. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget etter sommeren med en ny vurdering av utfasingen av de midlertidige endringene i dagpengeregelverket

Øvrige inntektssikringsordninger

Det er også innført en rekke andre midlertidige regelverksendringer for inntektssikring i forbindelse med koronapandemien. Det er gitt mulighet for midlertidig unntak fra pålagte plikter og aktivitetskrav i ytelser i folketrygden og i sosialtjenesteloven, blant annet fordi det kan være vanskelig å gjennomføre aktiviteter i den nåværende situasjonen. Aktivitetskrav i ytelsene gjenopptas på ordinær måte så snart det er mulig å gjennomføre hensiktsmessige aktiviteter i tråd med smitteverntiltakene.

Stønadsperioden for de som mottar arbeidsavklaringspenger (§ 11-12), er forlenget med seks måneder. Dette gjelder både de som mottar arbeidsavklaringspenger i den ordinære perioden på tre år (fire år for de som fikk arbeidsavklaringspenger før 2018), og de som mottar arbeidsavklaringspenger på unntak inntil to år utover den ordinære perioden. Stønadsperioden for de som mottar arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker (§ 11-17), er foreslått forlenget frem til og med 31. oktober 2020, jf. Prop. 117 S (2019–2020). Stønadsperioden for de som mottar arbeidsavklaringspenger under behandling av krav om uføretrygd (§ 11-18), er forlenget med seks måneder.

For deltakere i kvalifiseringsprogrammet som har fravær underveis i programmet på grunn av koronapandemien, skal ikke stønaden falle bort. Fraværet skal heller ikke medregnes i programmets varighet. Dette gjelder for en periode på maksimalt seks måneder. For deltakere i kvalifiseringsprogrammet som nærmer seg slutten av programmet og ikke har fått utsatt programmet på grunn av koronapandemien, skal det i tillegg gjøres en konkret vurdering av om en forlengelse (på inntil seks måneder) kan bidra til å nå målet om arbeid.

Regjeringen vil gjøre en ny vurdering av behovet for og varigheten av disse tiltakene etter sommeren.

6.6 Helse- og omsorgsdepartementet

Kap. 701 E-helse, helseregistre mv.

Post 70 Norsk Helsenett SF

Norsk Helsenett SF har hatt betydelig merkostnader til medlemsbaserte tjenester, leveranser til helseforvaltning, beredskap og sikkerhet som følge av virusutbruddet. Merutgiftene er knyttet til økt bruk av digitale løsninger i helse- og omsorgstjenesten. Kostnadene er knyttet til å styrke infrastrukturen for mer bruk av hjemmekontor, sikre responstid og oppetid, brukerstøtte, døgnbemanning mv. som følge av håndteringen av virusutbruddet.

Det er usikkert hvor lenge den gjeldende situasjonen vil vare, og merbehovet i Norsk Helsenett SF er derfor usikkert. I det foreliggende forslaget er det lagt til grunn at merbehovet i virksomheten vil vare ut september 2020. Dersom behovet viser seg å være lavere enn antatt, vil Helse- og omsorgsdepartementet komme tilbake med forslag om å redusere bevilgningen tilsvarende.

Det foreslås å øke bevilgningen med 30 mill. kroner.

Post 72 Nasjonale e-helseløsninger

Norsk Helsenett SF har hatt betydelige merkostnader som følge av virusutbruddet knyttet til forvaltning og drift av de nasjonale e-helseløsningene. Kostnadene knyttet til de nasjonale e-helseløsningene omfatter endringer i og nye tjenester, infrastruktur og lisenser, analyser, risikovurderinger, støttetjenester m.m.

Det er usikkert hvor lenge den gjeldende situasjonen vil vare, og merbehovet i Norsk Helsenett SF er derfor usikkert. I det foreliggende forslaget er det lagt til grunn at merbehovet i virksomheten vil vare ut september 2020. Dersom behovet viser seg å være lavere enn antatt, vil Helse- og omsorgsdepartementet komme tilbake med forslag om å redusere bevilgningen tilsvarende.

Det foreslås å øke bevilgningen med 20 mill. kroner.

Kap. 703 Internasjonalt samarbeid

Post 72 (Ny) Tilskudd til Verdens helseorganisasjon (WHO)

Det foreslås å øke bevilgningen til Verdens helseorganisasjon (WHO) med 20 mill. kroner i 2020 over ny post 72 Tilskudd til Verdens helseorganisasjon (WHO).

Formålet er å styrke WHOs evne til å håndtere covid-19-pandemien og å styrke WHO politisk og økonomisk som den ledende og koordinerende globale helseorganisasjonen. Støtten vil komme i tillegg til det årlige kjernebidraget og bidragene Norge tildeler WHO over bistandsbudsjettet.

De norske frivillige bidragene til WHO er i dag rettet inn mot lav- og mellominntektsland, og tar utgangspunkt i utviklingspolitiske prioriteringer. Ekstrabevilgningen i 2020 skal bygge opp under norske helsepolitiske prioriteringer og behov. Særlig gjelder dette arbeidet med forebygging og håndtering av helsekriser. Det er også relevant for andre områder, herunder behovet for å styrke WHOs arbeid med ikke-smittsomme sykdommer, i tråd med den faktiske globale sykdomsbyrden.

Bevilgningen over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett i 2020 legger til rette for støtte til WHOs Europakontor som innretter innsatsen mot land i vår del av verden.

Kap. 732 Regionale helseforetak

Post 70 Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75

Merutgifter knyttet til virusutbruddet

Det vises til anmodningsvedtak nr. 416 (2019–2020) av 19. mars 2020:

«Stortinget ber regjeringen sikre at sykehusene har tilstrekkelige midler når de nå planlegger å møte korona-pandemien og styrker intensivkapasiteten. Sykehusene og andre virksomheter innenfor helse må få dekket uforutsette og nødvendige utgifter knyttet til legemidler og medisinsk utstyr i perioden krisen varer.»

I forbindelse med behandling av Prop. 52 S (2019–2020) samtykket Stortinget til at bevilgningene over statsbudsjettet for 2020 under kap. 732, post 70 og 77, og kap. 2711, post 76 kunne overskrides med utgifter til nødvendige legemidler og medisinsk utstyr, samt nødvendige laboratorieanalyser til håndteringen av virusutbruddet, jf. romertallsvedtak II i Innst. 197 S (2019–2020), og Stortingets vedtak.

Fullmakten til å overskride disse bevilgningene i forbindelse med virusutbruddet er delegert til Helsedirektoratet. Dette gjøres i samråd med blant annet Statens legemiddelverk, Sykehusinnkjøp HF og de regionale helseforetakene.

Det vises til Prop. 117 S (2019–2020) der det er gitt en omtale av tiltak som er iverksatt i medhold av fullmakten. Det er vist til at regjeringen ville komme tilbake til Stortinget med konkrete forslag til tilleggsbevilgninger som følge av tiltakene.

Innkjøp av smittevernutstyr og beredskapslagring av legemidler omfatter både den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten. Det anslås at smittevernutstyr tilsvarende om lag 800 mill. kroner fordeles uten krav om betaling til kommunene i 2020. Dette er en midlertidig ordning i 2020.

Situasjonen knyttet til markedsadgang, logistikk og priser for de nevnte varer er fortsatt meget utfordrende, og det vurderes som nødvendig å videreføre fullmakten gitt gjennom Stortingets behandling av Prop. 52 S (2019–2020).

Det foreslås å øke bevilgningen med 4 800 mill. kroner i 2020 for å dekke utgiftene som følger av ekstratiltakene. Av dette er om lag 2 900 mill. kroner knyttet til inngåtte avtaler per mai 2020, og 1 900 mill. kroner forventet utgift resten av 2020. Det er usikkerhet om utgiftene fremover. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om videre bruk av fullmakten og bevilgningsmessige konsekvenser i løpet av 2020.

Vedlikehold og oppgradering av sykehusbygg

Det vises til omtale av bygg- og vedlikeholdstiltak under avsnitt 5.4.2. Det foreslås å øke bevilgningen med 500 mill. kroner til oppgradering av sykehusbygg og tilrettelegging for medisinsk teknologi og digitale løsninger i sykehus. Midlene skal gå til tiltak utover ordinære planer. Midlene fordeles som følger:

  • Helse Sør-Øst RHF: 270 mill. kroner

  • Helse Vest RHF: 94 mill. kroner

  • Helse Midt-Norge RHF: 72 mill. kroner

  • Helse Nord RHF: 64 mill. kroner

LIS1-stillinger

Det foreslås å øke bevilgningen med 53 mill. kroner i 2020 for å midlertidig øke antallet LIS1-stillinger i helse- og omsorgstjenestene. Det foreslås å opprette 100 nye stillinger med oppstart september 2020. LIS1-stillingene vil gjennomføres i tråd med normalt LIS1-utdanningsløp som innebærer 12 måneder i sykehus og seks måneder i kommune. Formålet med en midlertidig økning er å bidra til at tjenestene får tilsatt flere leger i en periode hvor det er kapasitetsutfordringer som følge av virusutbruddet. LIS1-stillingene vil bli fordelt mellom sykehusene og kommunene basert på dialog med tjenestene.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen økt med 5 353 mill. kroner.

Kap. 761 Omsorgstjeneste

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79

Mobilisering av frivillige – den nye frivilligheten

Bevilgningen foreslås økt med 75 mill. kroner til etablering av en ny tilskuddsordning for frivillige organisasjoner som tilbyr praktiske tjenester, digitalisering av likemannsarbeid, møteplasser og aktiviteter for mennesker som er sosialt isolert som følge av smitteverntiltakene. Det foreslås at midlene forvaltes av stiftelsen Dam, og at Helse- og omsorgsdepartementet i samarbeid med stiftelsen utarbeider et tilskuddsregelverk for ordningen.

Mange av omsorgstjenestens brukere må trolig leve med begrenset ferdsel og sosial kontakt i lang tid. Dette rammer deres psykiske og fysiske helse. Frivilligheten har en sentral rolle i arbeidet med å begrense ensomhet, bidra til nytenkning, sosialt fellesskap og økt aktivitet og deltagelse. Forslaget vil legge til rette for at frivillige organisasjoner kan omstille seg og opprettholde sine tilbud til sårbare grupper.

Menn i helse

Det foreslås å øke bevilgningen med 20 mill. kroner i 2020 til prosjektet Menn i helse. Formålet er økt rekruttering av menn i omsorgssektoren. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten har et stort behov for personell både på kort og lang sikt, og menn utgjør et stort rekrutteringspotensiale. Prosjektet ledes av KS, etter avtale med Helsedirektoratet. Modellen baserer seg på et samarbeid mellom kommunene og NAV lokalt. Deltakerne får tittelen helserekrutt og tilbys et komprimert utdanningsløp frem til fagbrev som helsefagarbeider. Ved utgangen av 2018 har 226 deltakere i prosjektet oppnådd fagbrev siden oppstarten i 2015. Erfaringene viser at 92 prosent av de som har tatt fagbrev gjennom Menn i helse har fått relevant jobb.

Forslaget legger til rette for å øke antall deltakere i prosjektet, øke antall deltakere som oppnår fagbrev, samt finansiere regionale koordinatorer som koordinerer arbeidet mellom aktørene. Forslaget vil også kunne legge til rette for at prosjektet på sikt kan utvides til flere fylker. Helse- og omsorgsdepartementet vil i samråd med KS og berørte parter vurdere hvordan flere fylker kan inkluderes i prosjektet, jf. Granavolden-plattformen.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen økt med 95 mill. kroner

Post 68 Kompetanse og innovasjon

Det foreslås å øke bevilgningen med 20 mill. kroner i 2020 til desentraliserte studier for ansatte i omsorgstjenesten. Midlene skal dekke merkostnadene utdanningstilbyderne har for å etablere desentraliserte grunnutdanninger og utdanningskostnadene innen videreutdanninger.

Distriktene har særskilte kompetanseutfordringer i den kommunale omsorgstjenesten. Avstanden til utdanningstilbudet har videre stor betydning for om kommunene kan benytte seg av utdanningstilbudet for å sikre tilstrekkelig kvalifisert arbeidskraft. Forslaget er derfor et målrettet tiltak for økt kompetanse og rekruttering for kommuner i distriktene. Det foreslås at tilskuddet forvaltes av fylkesmennene og legges inn i det eksisterende kompetanse- og innovasjonstilskuddet som øremerkede midler. Områder med særskilt lav tilgang på utdanningstilbud vil bli prioritert.

Kap. 780 Forskning

Post 50 Norges forskningsråd mv.

Det foreslås å øke bevilgningen med 40 mill. kroner for å etablere en helhetlig virkemiddelkjede for helseinnovasjon (Pilot Helse). Forslaget er en oppfølging av Meld. St. 18 (2018–2019) Helsenæringen – Sammen om verdiskaping og bedre tjenester, jf. også Innst. 48 S (2019–2020). Etter modell av tilsvarende ordning for energisektoren (Pilot-E), vil det bli lyst ut midler til et behovsdrevet forsknings- og innovasjonsløp fra idé til implementering i helsetjenestene. Innretningen vil bygge på eksisterende virkemidler i Norges forskningsråd og Innovasjon Norge.

Formålet med ordningen er å bidra til utvikling og implementering av ny teknologi og nye løsninger som kan bidra til bedre helse, bærekraftige helsetjenester og videre vekst i helsenæringen. Ordningen forventes å gi raskere og mer målrettet innsats mot utfordringer som krever samarbeid mellom bedrifter, helsetjenestene og forskningsorganisasjoner. Ordningen vil også bidra til kompetanse- og kunnskapsutvikling i næringslivet og i helsetjenestene.

6.7 Barne- og familiedepartementet

Kap. 846 Familie- og oppveksttiltak

Post 70 Barne- og ungdomsorganisasjoner

Barne- og ungdomsorganisasjonene melder om at de har tapt betydelige inntekter som følge av pandemien. Mange arrangementer og aktiviteter har blitt avlyst, og flere er bekymret for å miste medlemmer og medlemskontingent. Samtidig har organisasjonene behov for å tilpasse seg smittevernsituasjonen. Mange har således hatt økte utgifter til tilpasning av aktiviteter og digitalisering av arbeidet. Regjeringen foreslår 10 mill. kroner i tilleggsbevilgning til den nasjonale grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjonene i 2020.

Kap. 882 Kirkebygg og gravplasser

Post 61 Tilskudd til fredete og verneverdige kirkebygg, kan overføres

Tilstandsundersøkelser viser at mange kirker har betydelige istandsettingsbehov. Regjeringen foreslår derfor en ekstra bevilgning på 52 mill. kroner i 2020 til tiltak for kulturhistorisk viktige kirker fra før 1850. Midlene skal primært brukes til sikring og istandsetting av klimaskall (vegger, tak og tårn) og utskifting av gamle el-anlegg og varmeovner. Det er en forutsetning for tildeling av tilskudd at kirkeeierne eller kommunen på vegne av kirkeeieren bidrar til å finansiere tiltakene. En mindre del av økningen skal også gå til kompetanseheving for murere knyttet til rehabilitering av middelalderkirker i stein.

Riksantikvaren og Den norske kirke vil bistå departementet i forvaltningen av tilskuddsmidlene, og utforming av kriterier for ordningen.

Tiltaket er en del av regjeringens tiltakspakke rettet mot bygge- og anleggsbransjen, jf. omtale under avsnitt 5.4.2.

6.8 Nærings- og fiskeridepartementet

Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet

Post 79 (Ny) Kompensasjonsordning for utgifter til lovpålagt vedlikehold i sesongbedrifter

Regjeringen foreslår at det bevilges 250 mill. kroner til en midlertidig ordning som skal bidra til at sesongbedrifter som alpinanlegg og fornøyelsesparker, som har opplevd et stort omsetningsfall, har midler til å finansiere nødvendig vedlikeholdsarbeid iht. gjeldende regelverk.

Inntektene til sesongbedrifter kommer i løpet av en kort periode, men de skal brukes til å dekke kostnader gjennom hele året. Sesongbedrifter som alpinanlegg og fornøyelsesparker har lovpålagt vedlikeholdskrav som skal sikre forsvarlig drift av anleggene og ivareta de besøkendes sikkerhet. Inntektene fra høysesongene er relativt sett viktige for å finansiere disse vedlikeholdskostnadene og uforutsett omsetningssvikt i høysesong kan være utfordrende. Regjeringen foreslår derfor en ordning som skal bidra til at sesongbedrifter som for eksempel alpinanlegg og fornøyelsesparker, som har opplevd et stort omsetningsfall på grunn av smitteverntiltak, vil ha midler til å finansiere nødvendig vedlikeholdsarbeid iht. gjeldende regelverk.

Formålet med ordningen er å bidra til at nødvendig vedlikehold ved fornøyelsesinnretninger og alpinanlegg blir ivaretatt til tross for omsetningssvikt. Ordningen skal bidra til at reparasjoner og vedlikeholdsarbeid som er lovpålagt utfra hensynet til personsikkerhet, blir gjennomført av de virksomhetene som har driftstillatelser i henhold til lov om fornøyelsesinnretninger og lov om taubane. Ordningen vil kun gjelde for sesongbedrifter som har hatt stort omsetningsfall og som har driftstillatelse i henhold til lovene. Ordningen vil i utgangspunktet ha samme virkeområde og vilkår som den generelle, midlertidige tilskuddsordningen for foretak med stort omsetningsfall. Foretakene må være definert som sesongbedrift, i henhold til kravene i den midlertidige tilskuddsordningen. Det vil si at foretaket må vise at 80 pst. av omsetningen for fjoråret, eller en 12-månedersperiode som omfatter forrige sesong, var innenfor en sammenhengende periode på seks måneder.

Ordningen må utredes og konkretiseres nærmere før den kan iverksettes. For at tilskudd skal kunne utbetales så raskt som mulig, foreslår regjeringen likevel en bevilgning nå. Det vises i den forbindelse til at mange av de typiske bedriftene har lavsesong om sommeren og at mye av vedlikeholdet vil gjennomføres i de kommende månedene. Regjeringen tar sikte på å etablere en ordning innenfor følgende rammer:

  • Beregning av tilskudd: Tilskuddet beregnes med utgangspunkt i vedlikeholdskostnader som er nødvendige for å oppfylle kravene etter fornøyelsesinnretningsloven eller taubaneloven. Dette kan bl.a. bestå av kostnader til kjøp av tjenester, innkjøp av materiell og lønn til egne ansatte. Det vurderes hvordan dette kan fastsettes. Regjeringen vil bl.a. vurdere om tilskuddet bør baseres på dokumentasjon av vedlikeholdskostnader i et normalår. Det tas sikte på at beregningen av tilskuddet utføres etter samme prinsipper som i den generelle, midlertidige tilskuddsordningen for foretak med stort omsetningsfall. Det vil si at tilskuddet graderes ut fra hvor stort omsetningsfallet har vært og at det legges til grunn en justeringsfaktor. Det legges også til grunn at sesongmodellen innenfor den generelle ordningen kan gjelde tilsvarende for denne ordningen. Tilskuddet vil være en engangsutbetaling i 2020 der det tas sikte på å dekke deler av vedlikeholdskostnadene for virksomheter med stort omsetningsfall i månedene med de strengeste smitteverntiltakene. Ordningen foreslås dermed begrenset til en periode hvor konsekvensene for omsetningen innenfor sesongvirksomhetene har vært mest omfattende. Det har vært gradvis lettelse av smitteverntiltakene. Det forventes at bedriftene etter hvert tilpasser seg markedsforholdene og rammebetingelsene, og at utfordringene med tapt grunnlag for å gjennomføre lovpålagt vedlikehold ikke er de samme fremover.

  • Samlet ramme for ordningen: Det foreslås en ramme for ordningen på 250 mill. kroner, som skal dekke utbetaling av tilskudd og utgifter til forvaltning av ordningen. Det er stor usikkerhet om bevilgningsbehovet. Regjeringen vil ved behov komme tilbake med forslag om justeringer av bevilgningen senere i budsjettåret.

  • Forvaltning og kontroll: Regjeringen vil vurdere nærmere og ta stilling til hvordan ordningen bør forvaltes og hvordan kontroll kan gjennomføres. Det foreslås at bevilgningen kan disponeres av den virksomhet som utpekes som forvalter av ordningen. Tidspunkt for når tilskuddene kan utbetales vil i stor grad avhenge av avklaring av forvalter.

  • Avgrensning mot andre ordninger: Omsetningsfallet som utgjør grunnlaget for støtten etter denne ordningen, vil også kunne inngå som grunnlag for støtten i de generelle ordningene som allerede er etablert, eller som foreslås. Ordningen må avgrenses mot disse, slik at det ikke utbetales kompensasjon for de samme tapene flere ganger. Dette må ivaretas i konkretiseringen av ordningen.

Regjeringen vil vurdere nærmere innretningen av ordningen, med utgangspunkt i ovennevnte rammer. Etableringen av ordningen forutsetter at det finnes hensiktsmessige løsninger for hvem som skal forvalte ordningen, hvordan kriteriene for å motta støtte skal defineres og hvordan støtten skal beregnes. Ordningen forutsetter godkjenning hos EFTAs overvåkningsorgan, ESA.

Kap. 920 Norges forskningsråd

Post 50 Tilskudd til forskning

Grønn skipsfart

Det foreslås en engangsbevilgning på 65 mill. kroner til Maroff-programmet i Norges forskningsråd. Nye teknologier og løsninger er viktig for å redusere utslipp i maritim sektor, og for å nå regjeringens ambisjon om å halvere klimagassutslippene fra innenriks sjøfart innen 2030. Midlene vil gå til innovasjonsprosjekter i næringslivet knyttet til grønn skipsfart. Tiltaket skal bidra til utslippsreduksjon fra sjøtransport og til grønn omstilling i maritim sektor.

Tiltaket inngår i de næringsrettede prosjektmidlene der utlysninger av innovasjonsprosjekter i næringslivet skal prioriteres. Inntil 20 pst. av de samlede midlene til disse tiltakene skal brukes til å øke støtteintensiteten i prosjektene, jf. omtale i avsnitt 5.5 og under kap. 285, post 53.

Utvikling av fiskefôr basert på norsk råstoff

Mer enn 50 pst. av de globale klimagassutslippene fra oppdrettsnæringen har sin opprinnelse fra fiskefôret på grunn av råvarene som benyttes, transport og produksjon. Om lag 90 pst. av råvarene til fôr er importert. Utvikling av alternative fôrressurser som kan produseres i Norge kan bidra til å redusere både globale utslipp og avhengigheten av importerte råvarer. På sikt kan det også gi grunnlag for nye arbeidsplasser. Det foreslås en engangsbevilgning på 20 mill. kroner til formålet.

Tiltaket inngår i de næringsrettede prosjektmidlene der utlysninger av innovasjonsprosjekter i næringslivet skal prioriteres. Inntil 20 pst. av de samlede midlene til disse tiltakene skal brukes til å øke støtteintensiteten i prosjektene, jf. omtale i avsnitt 5.5 og under kap. 285, post 53.

Økt grunnbevilgning til de teknisk-industrielle og de marine primærnæringsinstituttene

Norske forskningsinstitutter fungerer som FoU-avdelinger for mange norske bedrifter. Instituttenes betydning er senest understreket i regjeringens strategi for helhetlig instituttpolitikk som ble lagt frem i februar 2020. Som følge av virusutbruddet vil instituttene oppleve redusert forskningsaktivitet og bortfall av oppdragsinntekter fra næringslivet.

For at næringslivets FoU-aktivitet ikke skal stoppe opp, foreslår regjeringen å øke grunnbevilgningen til de teknisk-industrielle og de marine primærnæringsinstituttene med 260 mill. kroner. Engangsbevilgningen skal bidra til omstilling i instituttene, slik at de fortsatt kan levere relevante kunnskapstjenester til en stor del av næringslivet. Norges forskningsråd vil utarbeide nærmere retningslinjer for fordeling og utbetaling av midlene. Dette må ses i sammenheng med eventuell annen støtte som instituttene har mottatt i forbindelse med virusutbruddet, og faktisk bortfall av inntekter. Instituttene vil i tillegg kunne søke på midler for grønn omstilling i konkurranse med andre.

Grønn plattform

Regjeringen foreslår å bevilge 333 mill. kroner årlig over tre år til en ny felles konkurransearena i regi av Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva som skal fremme grønn omstilling. Virkemiddelaktørene vil bruke erfaringene de har fra andre samarbeidsprosjekter til å bygge en god plattform for samarbeid. Det er ønskelig å se hele løpet fra forskning, kommersialisering og til markedsintroduksjon i sammenheng, også på tvers av de involverte virkemiddelaktørene. Grønn plattform vil bygge på etablerte ordninger med veldefinerte kriterier for støtte. Dette er en forutsetning for effektiv virkemiddelbruk og at ordningen kan bli operativ relativt raskt.

Varig nedgang i etterspørsel eller endret atferd vil føre til behov for omstilling i flere bransjer. Vellykket omstilling benytter seg ofte av eksisterende kompetanse fra næringer og teknologier der Norge allerede er ledende, men det betyr ikke at omstillingen nødvendigvis vil skje i eksisterende bedrifter eller næringer. For at kompetanse ikke skal låses i ulønnsomme bedrifter, må eventuell offentlig støtte gå til de virksomhetene som har de beste forutsetningene til å skape en lønnsom, grønn omstilling. En bred konkurransearena gir effektiv fordeling av ressursene og best resultater for verdiskaping og miljøet.

Grønn plattform vil kunne støtte ulike næringer og teknologier, og det vil være opp til virkemiddelaktørene å vurdere hvilke prosjekter som bør støttes. Mulige områder for fellessatsingen kan være sirkulær økonomi, hydrogen, batteriteknologi og havvind, annen fornybar energi, bioøkonomi, omstilling i leverandørindustri, samt marin sektor, fôr og nye arter. Den grønne plattformen skal tilby én felles brukerfront mot næringsliv og institutter.

Det foreslås 192 mill. kroner til Grønn plattform under Norges forskningsråd. I tillegg foreslås det 102,5 mill. kroner på kap. 2421 Innovasjon Norge, post 75 (Ny) Grønn plattform og 38,5 mill. kroner på kap. 2426 Siva, post 71 Tilskudd til testfasiliteter.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen til Norges forskningsråd økt med 537 mill. kroner.

Kap. 922 Romvirksomhet

Post 51 (Ny) Egenkapital til Andøya Space Center, kan overføres

Regjeringen foreslår å gi et betinget tilsagn til Andøya Space Center (ASC) om inntil 282,6 mill. kroner i egenkapital og inntil 83 mill. kroner i tilskudd, for etablering av en oppskytningsbase for småsatellitter på Andøya (Andøya Space Port). Finansieringen forutsetter at:

  • 1. Egenkapitalen forventes å gi staten en finansiell avkastning som tilsvarer det en rasjonell markedsinvestor ville ha akseptert.

  • 2. Løsningen er i samsvar med EØS-avtalens statsstøtteregler.

  • 3. ASC legger frem en plan som sørger for at andre næringers interesser ivaretas på en forsvarlig måte, herunder avbøtende tiltak for ulempe som forårsakes for andre næringer. I arbeidet med planen skal ASC konsultere med relevante næringsaktører, herunder Norges Fiskarlag.

Regjeringens forslag innebærer at kapital og tilskudd kan utbetales til selskapet dersom det kan sannsynliggjøres at betingelsene for tilsagnet er nådd.

Bakgrunnen for forslaget er en henvendelse fra ASC mottatt av Nærings- og fiskeridepartementet 1. april 2020. I henvendelsen anmoder ASC om 282,6 mill. kroner i egenkapital og 83 mill. kroner i tilskudd. Minoritetseier Kongsberg Defence & Aerospace har også mottatt anmodning om å bidra med sin forholdsmessige andel av egenkapitalen (10 pst., tilsvarende 31,4 mill. kroner). I tillegg vil ASC ta opp et banklån på markedsmessige vilkår. Staten vil ikke garantere for dette lånet.

Nærings- og fiskeridepartementet har engasjert eksterne rådgivere som er i ferd med å vurdere forretningsmodellen som ligger til grunn for ASCs anmodning av 1. april. Disse vurderingene skal belyse forretningsmodellens avkastning og risiko, og om finansiering kan gjøres i samsvar med statsstøttereglene i EØS-avtalen. Rådgiverne vil ferdigstille sitt arbeid tidligst andre halvdel av juni 2020. Dette vil danne utgangspunkt for å vurdere om betingelsene for finansiering er oppfylt. Det er foreløpig ikke klart når det kan konkluderes med hvorvidt finansiering fra staten kan gjennomføres.

Det er i noen grad tidskritisk for ASC å få klarhet rundt eventuell statlig finansiering, da det også finnes konkurrerende initiativer i blant annet Portugal og Storbritannia. Regjeringen ber derfor Stortinget bevilge midler til egenkapital og tilskudd, som kan utbetales dersom betingelsene for tilsagnet nås. Dette legger til rette for at finansiering kan utbetales raskt og kan gi økt forutsigbarhet for selskapet og potensielle kunder og samarbeidspartnere.

Farvannene utenfor Andøya er viktig for norsk fiskerinæring. Selv om ASC har lange tradisjoner for sameksistens med fiskerinæringen, innebærer en eventuell etablering av Andøya Space Port en aktivitetsøkning som potensielt kan skape nye problemer for fiskeriene. Det er viktig at det ved ev. etablering av Andøya Space Port tas hensyn til fiskerinæringen. Regjeringen foreslår derfor at det stilles betingelse om hensyn til fiskerinæringen for utbetaling av tilskudd og egenkapital, jf. punkt 3 ovenfor.

Oslo Economics fremla i januar 2020 en samfunnsøkonomisk analyse av Andøya Space Port. Oslo Economics finner at de prissatte effektene av tiltaket vil være så vidt over null, og at de ikke-prissatte effektene i sum er positive. Tiltaket vil ha stor betydning lokalt på Andøya og bidra til omstilling. Dersom betingelsene for tilsagnet oppfylles raskt, kan anleggsarbeid komme i gang i andre halvår 2020. Første oppskytning kan finne sted i 2021, og basen kan være fullt operativ fra 2025. I anleggsfasen er det anslått at 149 årsverk vil være sysselsatt, og ved full drift anslås det om lag 80 arbeidsplasser direkte tilknyttet basen, jf. beregninger fra Samfunnsøkonomisk analyse i 2019.

Det forventes at egenkapitalen vil gi en finansiell avkastning som tilsvarer det en rasjonell markedsinvestor ville ha akseptert. Statens samlede bidrag består imidlertid også av tilskudd. Regjeringen foreslår derfor at statens samlede bidrag bevilges som en ordinær utgift, i tråd med god budsjettpraksis.

Post 76 (Ny) Tilskudd til Andøya Space Center, kan overføres

Det vises til omtale under post 51 hvor regjeringen foreslår å gi et betinget tilsagn til Andøya Space Center for etablering av en oppskytningsbase for småsatellitter på Andøya (Andøya Space Port). Det foreslås en bevilgning på 83 mill. kroner til tilskudd til Andøya Space Center.

Kap. 926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Som en del av tiltakspakken for verftsindustrien foreslås det at det gis fullmakt til å anskaffe et kystgående forskningsfartøy innenfor en ramme på 110 mill. kroner. Av dette antas det at 25 mill. kroner vil utbetales i 2020. Det foreslås videre en samlet ramme på 60 mill. kroner til oppgradering og vedlikehold av eksisterende forskningsfartøy og utstyr til kontrollfartøy. Av dette antas det at 40 mill. kroner vil komme til utbetaling i 2020.

På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på kap. 926, post 45 med 65 mill. kroner. Det foreslås også en bestillingsfullmakt på 105 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 2421 Innovasjon Norge

Post 50 Innovasjon – prosjekter, fond

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Innovasjon Norge med 250 mill. kroner til en tilskuddsordning for bedriftsutvikling i reiselivsnæringen. Formålet med ordningen er å bidra til at reiselivsbedrifter kan omstille seg til endringer i markedet som følge av virusutbruddet. Ordningen skal stimulere bedrifter til å gjennomføre utviklingsprosjekter til tross for resultatsvikt og likviditetsutfordringer. Tilskuddsordningen vil omfatte alle bransjer i reiselivet, og skal bygge opp under målet med reiselivspolitikken – høyest mulig verdiskaping innenfor bærekraftige rammer.

Engangsbevilgningen skal rettes mot videreutvikling av eksisterende bedrifter som ikke var i vanskeligheter før 31. desember 2019, og ikke generell kapasitetsutvidelse eller nyetableringer.

Post 54 (Ny) Tapsavsetning – låneordning for nærskipsfart og fiskefartøy

Stortinget fattet anmodningsvedtak nr. 469 ved behandlingen av Prop. 67 S (2019–2020):

«Stortinget ber regjeringen som en oppfølging av strategien for grønn skipsfart doble rammen for oppfølging av handlingsplanen for grønn skipsfart med 100 mill. kroner, og legge til et finansieringsprogram for nærskipsflåten senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020.»

Regjeringen foreslår nå å opprette en egen låneordning i Innovasjon Norge for skip innen nærskipsfart og fiskeri. Det foreslås en tapsavsetning på 150 mill. kroner og en låneramme på 300 mill. kroner. Ordningen skal bidra til å redusere klimagassutslipp ved å finansiere fornyelse av nærskipsflåten og fiskefartøy. Ordningen vil supplere eksisterende ordninger rettet mot utvikling av miljø- og klimavennlige fartøy. Nærings- og fiskeridepartementet vil utarbeide endelige kriterier i tråd med statsstøtteretningslinjene.

Forslaget må sees i sammenheng med oppfølgingen av Handlingsplan for grønn skipsfart og regjeringens øvrige arbeid med grønn omstilling i skipsfarten. Ifb. Revidert nasjonalbudsjett 2020 foreslår regjeringen 25 mill. kroner i økt støtte til Grønt Skipsfartsprograms arbeid for grønn flåtefornyelse av lasteskip, 75 mill. kroner til opprettelsen av en kondemneringsordning for skip i nærskipsfart, samt 150 mill. kroner ekstra til fylkeskommunene og deres arbeid med innfasing av lav- og nullutslippsferjer. I tillegg foreslås det i denne proposisjonen å øke tildeling til arbeid med utviklingskontrakter for hurtigbåt gjennom Klimasats med 20 mill. kroner, jf. omtale under kap. 1420, post 60. Videre er det gjennom GIEK og Eksportkreditt Norge for perioden 2018–2020 etablert en midlertidig markedsmessig skipsfinansieringsordning. Ordningen kan gi statsgarantier for finansiering av skip som bygges i Norge til bruk i Norge. Grønn omstilling i sjøfarten har også et godt tilbud gjennom Innovasjon Norges miljøteknologiordning, samt gjennom Nullutslippsfondet og Enovas egne programmer for maritim sektor.

Låneordningen vil sammen med øvrige ordninger bidra til at nærskipsfarten har et god finansielt tilbud som støtter utfasing av eldre fartøy med mer miljø- og klimavennlige fartøy.

Det foreslås 150 mill. kroner i tapsavsetning til en ny låneordning for skip i nærskipsfart og fiskefartøy og forslag om ramme for utlån på 300 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Regjeringen anser med dette anmodningsvedtaket som utkvittert.

Post 75 (Ny) Grønn plattform, kan nyttes under post 50, 71, 72 og 76

Det vises til omtale av forslaget om Grønn plattform under kap. 920 Norges forskningsråd, post 50 Tilskudd til forskning. Det foreslås en bevilgning på 102,5 mill. kroner til Innovasjon Norge. For at midlene skal kunne brukes mest mulig effektivt, og for å oppnå formålet med Grønn plattform, foreslås det gitt adgang til at bevilgningen også kan benyttes under andre aktuelle poster på Innovasjon Norges budsjett.

Kap. 2426 Siva SF

Post 71 Tilskudd til testfasiliteter

Det vises til omtale av forslaget om Grønn plattform under kap. 920 Norges forskningsråd, post 50 Tilskudd til forskning. Det foreslås å øke bevilgningen til Siva med 38,5 mill. kroner. Bevilgningen vil øke katapultsentrenes evne til å bistå bedrifter med grønn omstilling.

Andre saker

Garantiordning for luftfart

Stortinget har med grunnlag i Prop. 57 S (2019–2020) og Innst. 200 S (2019–2020) besluttet at det skal etableres en garantiordning for flyselskaper med norsk driftstillatelse gjennom Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK). Beslutningen kom som følge av den særskilte situasjonen som flyselskapene står overfor i forbindelse med virusutbruddet, hvor flyselskapene som følge av smittevernstiltak i Norge og internasjonalt har mistet store deler av kundegrunnlaget sitt.

Garantiordning for luftfart ble operativ 31. mars 2020. Formålet med lånegarantien er å legge til rette for likviditet til flyselskapene og bidra til at det under og i tiden etter denne krisen vil være et forsvarlig flytilbud. Alle flyselskaper med norsk driftstillatelse (AOC) har tilgang til garantiordningen forutsatt at de oppfyller vilkårene i ordningen. For å begrense statens risiko er det bl.a. stilt krav til selskapenes soliditet for å kunne benytte seg av garantiordningen.

Garantiordning for luftfart ble notifisert og godkjent av ESA 30. mars iht. EØS-avtalen art. 61(3)(b) som tillater støtte for å bøte på en alvorlig forstyrrelse av økonomien, og Europakommisjonens midlertidige Covid-19-retningslinjer («Temporary Framework»). Temporary Framework oppstiller flere krav for at lån og garantier skal kunne godkjennes som lovlig støtte. Blant annet stilles det krav om at garantier ikke kan overstige 90 pst. av det underliggende lånebeløpet, og at eventuelle tap må dekkes forholdsmessig og på samme vilkår av staten og långiver eller andre kredittinstitusjoner som bærer risiko i lånet («pari passu-kravet»). Pari passu-kravet er også angitt i ESAs godkjenningsvedtak for ordningen.

Etter at ordningen ble operativ har det vist seg krevende for flyselskapene å kunne oppfylle alle kravene i ordningen, selv om de oppfyller kravet om egenkapitalandel. Utfordringene knytter seg til markedssituasjonen for luftfarten som fremstår vesentlig mer langvarig og krevende nå enn da ordningen ble opprettet.

Flere flyselskaper opplever utfordringer ved at bankene ikke vil gi usikret lån for andelen på 10 pst. som ikke dekkes av garantien fra GIEK. Samtidig har flyselskapene gjerne begrenset med verdier å stille som sikkerhet overfor långiver og GIEK. Verdien av fly, som er et naturlig panteobjekt, har falt betydelig som følge av virusutbruddet.

Norwegian har gjennomført endringer i balansen som ga tilgang til hele rammen på 3 mrd. kroner som var øremerket selskapet og har benyttet ordningen slik den var tiltenkt. Regjeringen foreslår å justere enkelte vilkår i ordningen slik at det blir mulig å oppfylle betingelsene for alle flyselskaper med norsk driftstillatelse. Ordningen vil også etter de foreslåtte endringene ivareta hensynet til en markedstest, gjennom vilkår som gjør at også private aktører må vurdere selskapene. Følgende endringer foreslås:

  • 1. Garantiordning for luftfart endres slik at perioden selskapene kan trekke på garantien utvides til 31. oktober 2020. I henhold til gjeldende ordning må selskapene trekke på garantien innen 30. juni 2020. Utvidelsen foreslås som konsekvens av at markedssituasjonen for kommersiell luftfart synes mer langvarig enn tidligere antatt. Dette kan gi flyselskaper som er i dialog med sine eiere og kreditorer om rekapitalisering, bedre tid til å vurdere behovet for å benytte garantiordningen.

  • 2. Kravet om pari passu for sikkerhetstillelse kan fravikes og erstattes av andre vilkår som innebærer at private aktører vurderer selskapet. Det opprinnelige kravet følger ikke direkte av Stortingets beslutning, men av hjemmelsgrunnlaget som ordningen er notifisert under og godkjent av ESA. En slik justering kan innebære at ordningen må hjemles direkte i EØS art. 61 (3) (b) i stedet for i Temporary Framework.

  • 3. Regjeringen vil ha dialog med ESA om en justering som innebærer at aksjonærbidrag i form av egenkapitaltilførsel kan aksepteres som «kommersiell transje» tilsvarende 10 pst. av statens garanti, slik at GIEK i ordningen kan garantere for 100 pst. av lån. En slik endring vil være positiv med tanke på statens risiko, og kan gjøre det enklere for selskapene å få tilgang til ordningen. Samtidig ivaretas statens behov om at også andre aktører (tredjeparter) på kommersielle vilkår har vist vilje til å bidra med kapital på størrelsesorden 10 pst. av GIEKs bidrag.

Øvrige vilkår i ordningen foreslås uendret. Ordningen vil derfor fortsatt stille strenge vilkår overfor flyselskapene. De endringer som regjeringen nå foreslår må notifiseres og godkjennes av ESA før de kan tre i kraft.

Eksporthandlingsplan

Den økonomiske krisen som følge av koronapandemien skaper stor usikkerhet for norsk næringslivs internasjonale virksomhet, og vi ser allerede at eksporten reduseres. Regjeringen har derfor besluttet å utarbeide en eksporthandlingsplan for å bistå norsk næringsliv gjennom og etter koronakrisen. Handlingsplanen skal identifisere utfordringer og muligheter for norsk næringsliv i internasjonale markeder som følge av den økonomiske krisen. Det skal også foreslås tiltak som kan bistå norsk næringsliv i møte med disse.

Nytt kontrollfartøy til Fiskeridirektoratet

Fiskeridirektoratet lyser nå ut et anbud for innleie av et nytt kontrollfartøy for å styrke Fiskeridirektoratets kontrollvirksomhet. Det tas sikte på at kontrakt inngås innen utgangen av 2020, og at fartøyet vil være i operativ drift senest i løpet av 2022. Anskaffelsen av nytt fartøy gjennom en leieavtale vil også kunne bidra til økt aktivitet i verts- og leverandørindustrien.

6.9 Landbruks- og matdepartementet

Kap. 1137 Forskning og innovasjon

Post 51 Basisbevilgning m.m., Norges forskningsråd

For at næringsrettet FoU-aktivitet ikke skal stoppe opp, foreslår regjeringen å øke grunnbevilgningen til Norsk institutt for bioøkonomi og Veterinærinstituttet med 15 mill. kroner. Dette foreslås som en engangsbevilgning til instituttene i en situasjon med lavere inntekter. Begge instituttene henter omkring halvparten av sine inntekter fra eksterne kilder utenom bevilgninger, og etterspørselen etter instituttenes tjenester har blitt redusert som følge av koronasituasjonen. Norges forskningsråd vil fordele midlene til instituttene.

6.10 Samferdselsdepartementet

Kap. 1310 Flytransport

Post 70 Kjøp av innenlandske flyruter, kan overføres

Bevilgningen på posten ble i mars økt med 1 mrd. kroner til 1 718,1 mill. kroner, jf. Prop. 57 S (2019–2020). Formålet var å kjøpe flyruter på strekninger hvor det midlertidig ikke var grunnlag for kommersiell drift, for å kunne opprettholde et grunnleggende tilbud av flytransport gjennom en periode med redusert reiseaktivitet. Operatører på regionale ruter (FOT-ruter) ble kompensert for differansen mellom bortfall av inntekter og reduserte kostnader som følge av virusutbruddet.

Etterspørselen etter flyreiser innenlands er fortsatt på et langt lavere nivå enn normalt, og utsiktene er usikre. Videre gjør gjeldende smitteverntiltak det krevende å drive kommersielt lønnsomt. Regjeringen foreslår derfor å ta høyde for å videreføre kjøp av flyruter. Det kan også bli behov for å vurdere andre innretninger på støtte til flyruter utover kjøp av minstetilbud, blant annet som følge av smitteverntiltak. Det er tatt høyde for dette i forslaget om økt bevilgning. Det vurderes fortløpende når grunntilbudet på aktuelle ruter kan dekkes av markedet selv.

Videre er det behov for å ta høyde for fortsatt økt kompensasjon til operatørene av regionale ruter (FOT-ruter). Nivået på kompensasjonen vil bli fastsatt gjennom reforhandling av statens avtaler med de regionale ruteoperatørene.

Fordi det er usikkert hvor lenge situasjonen vil vare i tid, vurderes det som hensiktsmessig å ta høyde for økte utgifter på inntil 1 mrd. kroner. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen til kjøp av innenlandske flyruter med 1 000 mill. kroner. Regjeringen foreslår også at Kongen gis fullmakt til å overskride bevilgningen med inntil 300 mill. kroner, dersom det er nødvendig å forlenge perioden med økt kjøp av flyruter som følge av smitteverntiltak, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 71 Kjøp av hjemtransport med fly av nordmenn på reise og særskilt frakt

Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen med 65 mill. kroner, fordi de midlertidige ordningene for hjemtransport og frakt skal avsluttes.

Stortinget bevilget ved behandlingen av Prop. 57 S (2019–2020) 100 mill. kroner for å ta høyde for utgifter til hjemtransport av nordmenn og uforutsette transportbehov knyttet til frakt av blant annet medisinsk utstyr. Ordningen med hjemtransport skulle vare til 31. mars, men er senere forlenget, sist til 1. juni 2020, jf. Prop. 95 S (2019–2020) Nokre saker om luftfart, veg og post. Det er brukt til sammen 29,4 mill. kroner på ordningene. Regjeringens forslag innebærer at det gjenstår om lag 5 mill. kroner i ubrukte midler på posten for å ta høyde for eventuelle ettersendte krav.

Antall henvendelser fra nordmenn som har behov for bistand i forbindelse med hjemreise har gått ned, fordi de aller fleste har kommet seg hjem. Det er derfor ikke behov for å videreføre ordningen for hjemtransport. Behovet for flyfraktkapasitet for medisinsk utstyr og lignende dekkes av egne ordninger under Helse- og omsorgsdepartementet.

Ordningen for hjemtransport har bidratt til at over 5 000 nordmenn på reise i utlandet har kunnet komme hjem. Det har vært tilrettelagt for flyvninger både fra områder med mange nordmenn på reise, som Spania, og fra områder der det ikke har vært hjemreisemuligheter som følge av pandemien. Hjemtransport har også foregått i samarbeid med andre land. Gjennom EUs samarbeidsmekanisme for sivil beredskap (UCPM) har nordmenn kunnet reise hjem på flyvninger i regi av andre land. Nordiske og europeiske borgere har også kunnet benytte seg av fly satt opp av norske myndigheter, i tilfeller hvor det har ligget til rette for dette.

Kap. 1320 Statens vegvesen

Post 72 Kjøp av riksveiferjetjenester, kan overføres

Det foreslås å øke bevilgningen til kjøp av riksveiferjetjenester med 35 mill. kroner.

I Prop. 117 S (2019–2020) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2020 har regjeringen foreslått å øke bevilgningen til kjøp av riksveiferjetjenester med 200 mill. kroner for å kompensere for inntektsbortfall som følge av trafikkreduksjon og avvikling av manuell billettering.

Statens vegvesen har foretatt nye beregninger som tilsier at det er behov for å øke bevilgningen til kjøp av riksveiferjetjenester med 35 mill. kroner, ut over forslaget i Prop. 117 S (2019–2020), for å ta høyde for at staten skal kunne dekke sine kontraktsrettslige forpliktelser overfor riksveiferjeoperatørene. Forutsetningene for beregningen av fremtidig inntektsreduksjon er usikker.

Kap. 1330 Særskilte transporttiltak

Post 71 (Ny) Tilskudd til kommersielle buss- og båtruter som følge av smitteverntiltak

Det foreslås bevilget 100 mill. kroner til kommersielle buss- og båtruter som følge av smitteverntiltak.

Ekspressbussene og andre kollektivruter som drives på kommersielt grunnlag, har i likhet med annen kollektivtransport opplevd en betydelig nedgang i billettinntektene under smitteverntiltakene som er innført som følge av virusutbruddet. Ettersom rutene drives kommersielt, har de ikke mottatt noen særskilt form for støtte utover de generelle tiltakene som er innført for næringslivet. Ifølge NHO Transport ble mellom 85 og 95 pst. av passasjerene til ekspressbussene borte etter at regjeringen innførte reiserestriksjoner. Fortsatt ser det ut til at busser bare vil kunne benytte halvparten av setene som følge av smitteverntiltak. Dette innebærer ifølge NHO Transport at hver avgang vil gå med tap.

Regjeringen foreslår å opprette en tilskuddsordning for kommersielle buss- og båtruter. Ordningen skal avhjelpe inntektsreduksjon som følge av smitteverntiltak. Regjeringen vil utarbeide nærmere retningslinjer for tildeling av midlene.

Kap. 1352 Jernbanedirektoratet

Post 70 Kjøp av persontransport med tog, kan overføres

Ved behandlingen av Prop. 73 S (2019–2020) vedtok Stortinget å øke bevilgningen på posten med 550 mill. kroner, for å ta høyde for tilleggsavtaler med togselskapene om et grunnleggende tilbud for arbeidsreiser.

Samferdselsdepartementet vurderer at antall reisende fortsatt kan være for lavt til at togselskapene kan opprettholde et grunnleggende tilbud med ordinært vederlag. Gjeldende smitteverntiltak medfører også begrensninger i kapasiteten på avgangene. Regjeringen foreslår derfor fremdeles å ta høyde for at det kan bli behov for tilleggsavtaler. Avtalene vil gjelde i en tidsbegrenset periode og avsluttes så snart grunntilbudet kan dekkes innenfor de ordinære trafikkavtalene. Regjeringen vil fortløpende vurdere behovet for forlengelse av de midlertidige avtalene. For å hindre overkompensasjon skal avtalene avgrenses mot andre kompenserende tiltak, og utbetalingene skal etterregnes mot inntekter og dokumenterte utgifter.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på posten med 1 000 mill. kroner. Det er usikkert hvor lenge det til være behov for tilleggsavtaler. Regjeringen foreslår derfor at Kongen gis fullmakt til å overskride bevilgningen med inntil 300 mill. kroner, dersom det er nødvendig å forlenge perioden med tilleggsavtaler som følge av smitteverntiltak, jf. forslag til romertallsvedtak.

Andre saker

Anmodningsvedtak 464 og 465

Ved behandlingen av Prop. 67 S (2019–2020) hadde komiteen følgende merknad i Innst. 216 S (2019–2020): «Komiteen ber regjeringen om å se på dimensjoneringen av tiltakene i fase tre opp mot kapasiteten i ulike bransjer, og å planlegge slik at etterspørselsstimulerende prosjekter er klare dersom det blir nødvendig.» Komiteen ba regjeringen vurdere konkrete tiltak inn mot fase tre, og fattet på denne bakgrunn anmodningsvedtak nr. 464 og 465 (2019–2020) av 31. mars 2020:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en oversikt over mulig forsert vedlikehold på vei og jernbane.»
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en oversikt over samferdselsprosjekter innen vei, jernbane og farled som ev. kan forseres.»

For å følge opp Stortingets anmodningsvedtak gis det her en oversikt over tiltak som kunne ha blitt forsert i 2020.

Aktiviteten i bygg- og anleggsnæringen har vært på et høyt nivå de siste årene, og det var tegn på press i markedet før virusutbruddet inntraff. Aktørene i anleggsbransjen venter fremdeles full kapasitetsutnyttelse de kommende 18 månedene. Forventningene bygger på at offentlig sektor opprettholder sin planlagte aktivitet. Bevilgningene til vedlikehold av vei, jernbane og kystinfrastruktur ble økt med henholdsvis 600, 200 og 100 mill. kroner i forbindelse med behandlingen av Prop. 67 S (2019–2020), jf. Innst. 216 S (2019–2020). Regjeringen foreslår derfor ikke å prioritere midler til anleggsbransjen gjennom en ytterligere forsering av vedlikehold innenfor samferdselssektoren. Det vises for øvrig til nærmere omtale av situasjonen i bygg- og anleggsbransjen i avsnitt 2.2. Regjeringen foreslår følgelig at det ikke iverksettes tiltak under samferdselssektoren som et etterspørselsstimulerende tiltak.

Samferdselsdepartementet legger til grunn at det kan være mulig å øke bevilgningen med 400 mill. kroner til mindre vedlikeholdstiltak på riksveinettet, uten at dette medfører bindinger for fremtidige budsjettår.

Samferdselsdepartementet har ikke en detaljert oversikt over mulig forsert vedlikehold på jernbanen. Vedlikeholdet av jernbanen forvaltes av Bane NOR iht. flerårig avtale inngått med Jernbanedirektoratet. Jernbanedirektoratet og Bane NOR har opplyst at det er mulig å øke bevilgningen til vedlikehold med ytterligere 330 mill. kroner i 2020 uten at det gir økte bindinger i 2021.

Samferdselsdepartementet legger til grunn at det er mulig å øke bevilgningen til mindre investeringstiltak på riksveinettet med 264 mill. kroner. Forslaget er knyttet til utbedringstiltak, diverse trafikksikkerhetstiltak, Nasjonale turistveier, fornying og planlegging som kan iverksettes uten at det medfører bindinger på fremtidige budsjetter.

I Saldert budsjett 2020 er det bevilget mye midler til planlegging og bygging av jernbaneprosjekter. Medregnet regjeringens forslag i Prop. 117 S (2019–2020) vil bevilgningen til planlegging og investeringer til jernbaneformål i 2020 være på til sammen 13 721 mill. kroner. Regjeringen vil innenfor denne rammen prioritere midler til tiltak som raskt gir økt aktivitet i økonomien. Ekstraordinære tiltak må samtidig kunne skaleres ned når de økonomiske utsiktene bedrer seg. Oppstart av jernbaneprosjekter vil sammenlignet med tiltak regjeringen foreslår ikke stimulere til økt aktivitet like raskt, samtidig som oppstart av nye jernbaneprosjekter vil gi økte bindinger i statsbudsjettet i flere år fremover. Jernbanedirektoratet opplyser likevel at det kan brukes ytterligere 100 mill. kroner til mindre investeringstiltak, særlig innen miljø og sikkerhet.

Samferdselsdepartementet opplyser at det også vil være mulig å sette i gang enkelte andre prosjekter knyttet til programområder/eksisterende infrastruktur på jernbanen. Disse tiltakene kan derimot ikke fullføres i 2020:

  • Narvik stasjon: Formålet med prosjektet er økt sikkerhet for myke trafikanter og større kapasitet for godstog på stasjonen. Prosjektet er ferdig planlagt og klar for å starte opp på kort tid. Prosjektet er anslått til å koste om lag 650 mill. kroner.

  • Myrdal stasjon: Tiltaket vil gi økt sikkerhet for de reisende og gjør det mulig at to persontog på Bergensbanen kan krysse på stasjonen. Prosjektet kan starte med byggeplan, deretter forberedende arbeider og tilbudspapirer for bygging. Prosjektet er anslått å koste om lag 400 mill. kroner.

  • Bolstadøyri krysningsspor: Tiltaket vil gi økt kapasitet for kryssing av lange tog på Bergensbanen. Prosjektet er i sluttfase for reguleringsplan, og er om kort tid klar for å kunne starte opp. Prosjektet er anslått å koste om lag 490 mill. kroner.

Ingen farledsprosjekter kan forseres slik at de starter opp i 2020.

Regjeringen anser med dette anmodningsvedtak nr. 464 og 465 som fulgt opp.

6.11 Klima- og miljødepartementet

Kap. 1400 Klima- og miljødepartementet

Post 76 Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres

Det foreslås å øke bevilgningen med til sammen 28 mill. kroner. Midlene foreslås fordelt på følgende tiltak: 10 mill. kroner til leverandørmarkedet for å utvikle nye løsninger gjennom Leverandørutviklingsprogrammet (LUP) i regi av NHO. 10 mill. kroner til kompetanseheving innen bærekraft i detaljistleddet gjennom Virke. 8 mill. kroner til kartlegging av materialstrømmer i prosessindustrien i regi av Eyde-klyngen. De foreslåtte tiltakene skal bidra til sirkulær omstilling i leverandørnæringen, varehandelen og i prosessindustrien.

Kap. 1410 Kunnskap om klima og miljø

Post 50 Basisbevilgninger under Norges forskningsråd til miljøforskningsinstituttene

Det foreslås å øke grunnbevilgningen til miljøforskningsinstituttene med 30 mill. kroner. Midlene skal avhjelpe den økonomiske situasjonen for instituttene som følge av bortfall av oppdragsinntekter fra næringslivet under virusutbruddet. Tilskuddet vil bidra til at drift og planlagte aktiviteter kan opprettholdes. Miljøinstituttene, sammen med andre institutter, bidrar med forskning og innovasjon for utvikling av en sirkulær økonomi.

Post 51 Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd

Forskning innen sirkulær økonomi

Det foreslås å øke bevilgningen til forskningsaktiviteten på sirkulær økonomi med 40 mill. kroner. Midlene skal øke kunnskapen om ressurseffektiv avfallshåndtering, herunder reduksjon av farlig avfall, og miljøgiftfrie sekundære råvarer. Det skal legges vekt på teknologiutvikling og samarbeid med næringsaktører.

Forskning på lavutslippsløsninger

Det foreslås 75 mill. kroner til forskning på løsninger som kan bidra til utviklingen av et lavutslippssamfunn. Midlene skal innrettes mot anvendt forskning, være tverrfaglig og fremme utvikling og innovasjon av nye løsninger som kan bidra til utslippsreduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor i Norge. Midlene skal også stimulere til næringsutvikling. Tiltaket skal støtte opp om og ses i sammenheng med Forskningsrådets øvrige innsats.

Tiltaket inngår i de næringsrettede prosjektmidlene der utlysninger av innovasjonsprosjekter i næringslivet skal prioriteres. Inntil 20 pst. av de samlede midlene til disse tiltakene skal brukes til å øke støtteintensiteten i prosjektene, jf. omtale i avsnitt 5.5 og under kap. 285, post 53.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 115 mill. kroner.

Kap. 1420 Miljødirektoratet

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås å øke bevilgningen med 4,3 mill. kroner til tiltak for truede arter og naturtyper. Midlene skal finansiere restaurerings- og skjøtselstiltak i ulike deler av landet for å ta bedre vare på truet natur. Se avsnitt 5.4.2 for samlet omtale av regjeringens forslag til bygg- og vedlikeholdstiltak.

Post 22 Statlige vannmiljøtiltak

Det foreslås å bevilge 13,6 mill. kroner til oppgradering av seks genbanker for anadrom laksefisk. Genbankanleggene er viktige for å ta vare på ville laksefiskbestander i Norge. I tillegg foreslås det å bevilge 6 mill. kroner til bygging av fisketrapp i lakseelven Nausta i Naustdal kommune.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 19,6 mill. kroner. Se avsnitt 5.4.2 for samlet omtale av regjeringens forslag til bygg- og vedlikeholdstiltak.

Post 61 Tilskudd til klimatiltak og klimatilpassing, kan overføres

Klimasats

Det foreslås å øke bevilgningen til tilskuddsordningen Klimasats med 50 mill. kroner. Formålet med ordningen er å fremme klimatiltak i kommuner og fylkeskommuner ved å støtte prosjekter som bidrar til reduserte utslipp av klimagasser og omstilling til lavutslippssamfunnet.

Utviklingskontrakter for grønne hurtigbåter

Det vises til anmodningsvedtak nr. 470 (2019–2020) av 31. mars 2020:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020 komme tilbake med forslag til hvordan det offentlige kan sette i gang utviklingskontrakter for nullutslipps hurtigbåter.»

Ifb. Revidert nasjonalbudsjett 2019 ble det bevilget 25 mill. kroner til en midlertidig støtteordning under Klimasats for å utløse økt bruk av lav- og nullutslippsløsninger i fylkeskommunale hurtigbåtsamband. Hurtigbåtsatsingen ble videreført med 80 mill. kroner i statsbudsjettet for 2020.

Miljødirektoratet planlegger en ny utlysning av Klimasatsmidler til hurtigbåter i 2020. Utlysningen vil spisses til spesifikt å gjelde for utviklingskontrakter. I tillegg foreslås det å øke hurtigbåtsatsingen med 20 mill. kroner.

Regjeringen anser med dette anmodningsvedtaket som utkvittert.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 70 mill. kroner.

Post 77 Diverse organisasjoner og stiftelser m.m.

Det foreslås å øke bevilgningen med 2 mill. kroner. Midlene skal støtte opp under stiftelsen Miljømerking sitt arbeid med å utvikle kriterier for miljøvennlige produkter og tjenester. Stiftelsen forvalter de to offisielle miljømerkene, Svanemerket og Blomsten.

Post 78 Friluftsformål, kan overføres

Det foreslås å øke bevilgningen med 12,8 mill. kroner til tilretteleggingstiltak i statlig sikrede friluftsområder. Midlene foreslås fordelt med hhv. 10 mill. kroner til Friluftsrådenes Landsforbund og 2,8 mill. kroner til Oslofjordens Friluftsråd. Det legges opp til at Friluftsrådenes Landsforbund fordeler midlene til konkrete tilretteleggingstiltak i de statlig sikrede friluftslivsområdene i regi av de interkommunale friluftsrådene. Den foreslåtte bevilgningen til Oslofjordens Friluftsråd skal benyttes til tiltak på de statlig sikrede friluftslivsområdene langs Oslofjorden. Se avsnitt 5.4.2 for samlet omtale av regjeringens forslag til bygg- og vedlikeholdstiltak.

Post 83 Tilskudd til tiltak mot fremmede arter, kan overføres

Det foreslås å øke bevilgningen med 13,3 mill. kroner. Midlene skal gå til konkrete tiltak for å bekjempe skadelige fremmede arter over hele landet. Se avsnitt 5.4.2 for samlet omtale av regjeringens forslag til bygg- og vedlikeholdstiltak.

Kap. 1428 Enova SF

Post 50 Overføring til Klima- og energifondet

Som en del av en grønn omstillingspakke foreslår regjeringen å øke overføringen til Klima- og energifondet med 2 000 mill. kroner i 2020. Enova forvalter midlene i fondet. Midlene skal bidra til økt teknologiutvikling i industrien, og legge til rette for at veien ut av krisen også bringer oss nærmere et lavutslippssamfunn med fortsatt høy verdiskaping.

Det kreves betydelig teknologiutvikling for å kutte utslipp i eksisterende industri, og utløse vekstmulighetene som finnes i ny grønn industri. Teknologiutviklingen må bidra til kostnadseffektiv oppfyllelse av Norges klimamål og samtidig gi størst mulig gevinst for samfunnet.

Det er flere muligheter innen grønn industri hvor nye industriprosesser og produksjon av nye industrivarer med lave klimagassutslipp og høy energieffektivitet potensielt kan oppskaleres og videreutvikles, eksempelvis i metallurgisk industri og i treforedlingsindustrien. Innen havvind er det også muligheter for teknologiutvikling som i tillegg kan bidra til at industrien får flere bein å stå på. Innen ikke-kvotepliktig industri og innen maritim infrastruktur finnes det prosjekter som kan iverksettes raskt og som vil kunne bidra til økt aktivitet og grønn omstilling. Blant annet vil konvertering fra olje og gass til fornybare løsninger som varmepumper og bio i ikke-kvotepliktig industri gi reduserte utslipp, samtidig som det kan bidra til utviklingen av markedet for grønn teknologi og energi. I maritim sektor og havbruksnæringen pågår det en elektrifisering som forutsetter etablering av infrastruktur. I tillegg vil for eksempel teknologi innenfor områder som hydrogen, batteriteknologi og grønn skipsfart kunne bidra til grønn omstilling i tråd med blant annet handlingsplan for grønn skipsfart og regjeringens kommende hydrogenstrategi.

Det er ikke mulig å forutse hvilke teknologier og i hvilke sektorer mulighetene for lønnsomme klimaløsninger vil være størst. Det er viktig å utnytte Enovas faglige kompetanse. Utover at midlene skal forsterke satsingen på teknologiutvikling i industrien og grønn omstilling, bør det være opp til Enova å avgjøre hvordan midlene skal innrettes og hvilke prosjekter som bør støttes. Gjennom en overordnet styring er Enova gitt betydelig faglig frihet til å rette innsatsen mot de områder hvor mulighetene for å påvirke utviklingen er størst. Denne faglige friheten og fleksibiliteten gjør det mulig for Enova å reagere raskt, og støtte de prosjekter og sektorer der mulighetene har vist seg å være størst.

Regjeringen legger derfor opp til å inkludere den økte overføringen innenfor Enovas eksisterende styringsmodell, og at Klima- og miljødepartementet inngår en tilleggsavtale med Enova om forvaltningen av midlene innen kort tid. Midlene skal forsterke satsingen på teknologiutvikling i industrien og bidra til grønn omstilling på veien ut av krisen i tråd med omstillingen til lavutslippssamfunnet. Midlene vil videre støtte opp under grønn teknologiutvikling innen eksempelvis leverandørindustrien, maritim næring og fornybar energi, herunder teknologi innenfor områder som hydrogen, batteriteknologi, havvind og grønn skipsfart. Ellers forvaltes midlene i tråd med målene og føringene i avtalen med Enova.

6.12 Finansdepartementet

Kap. 1618 Skatteetaten

Post 01 Driftsutgifter

Skatteetatens arbeid med den midlertidige tilskuddsordningen for bedrifter med stort omsetningsfall har som konsekvens at etatens aktivitetsnivå på en rekke områder må reduseres i 2020 og at aktiviteter må utsettes til 2021, jf. omtale under kap. 1634. Det omfatter planlagte kontrollaktiviteter, utviklingsaktiviteter mv. Det er likevel en ambisjon at Skatteetaten skal få gjennomført mest mulig av sine ordinære aktiviteter i 2020. Bevilgningen på posten foreslås redusert med 50 mill. kroner.

Post 22 Større IT-prosjekter, kan overføres

Det vises til omtale under post 01. Bevilgningen på posten foreslås redusert med 5 mill. kroner. Endringen gjelder utsatt aktivitet i Memo-prosjektet (nytt merverdiavgiftssystem), som følge av at ressurser derfra er utlånt til arbeidet med kompensasjonsordningen for næringslivet.

Kap. 1634 Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Skatteetaten har fått ansvaret for forvaltningen av den midlertidige tilskuddsordningen for bedrifter med stort omsetningsfall, som omtalt i Prop. 73 S (2019–2020). Formålet med ordningen er å hindre at ellers levedyktige bedrifter går konkurs som følge av virusutbruddet og smitteverntiltak. Etaten fikk ved Stortingets behandling av Prop. 73 S bevilget 100 mill. kroner til forvaltning av ordningen. Det ble understreket at anslaget var usikkert og at kostnadene ville kunne øke dersom ordningen fikk lengre varighet.

Regjeringen foreslår nå at kompensasjonsordningen forlenges med tre måneder, jf. omtale under post 70. I tillegg har kostnader til utvikling og forvaltning av ordningen vært vesentlig høyere enn først anslått, både i Skatteetaten og hos samarbeidende parter. Blant annet har det vært ressurskrevende å holde tilfredsstillende kontroll med ordningen. Regjeringen foreslår derfor nå å øke bevilgningen til forvaltningen av ordningen.

Regjeringen foreslår også en ny søknadsbasert ordning for å stimulere virksomheter til å ta permitterte tilbake i arbeid, jf. omtale under post 72. Samlet sett anslås Skatteetatens kostnader til forvaltning av kompensasjonsordningene å bli på 265 mill. kroner i 2020. Anslaget inkluderer også kostnader til forvaltning av kompensasjonsordningen for bedrifter i tiltakssonen og på Svalbard.

Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 165 mill. kroner. Kostnadsanslaget er usikkert, særlig for ordningen med støtte for å ta permitterte tilbake i jobb. Dersom ordningene får lengre varighet, eller det kommer vesentlige endringer i innretningen av ordningene, vil kostnadene til forvaltning av ordningene kunne øke ytterligere. Det kan derfor bli behov for å komme tilbake med forslag om endret bevilgning senere.

Arbeidet Skatteetaten legger inn i forvaltning av ordningene, medfører at aktivitetsnivået på en rekke andre områder i etaten vil reduseres i 2020 og aktiviteter må utsettes til 2021. Det omfatter planlagte kontrollaktiviteter, utviklingsaktiviteter mv. Skatteetatens ordinære driftsbevilgning foreslås derfor også noe redusert, jf. omtale under kap. 1618, postene 01 og 22.

Post 70 Tilskudd til støtteberettigete virksomheter, overslagsbevilgning

Regjeringen foreslår å forlenge den midlertidige tilskuddsordningen for bedrifter med stort omsetningsfall, jf. Prop. 70 LS (2019–2020). Formålet med ordningen er å hindre at ellers levedyktige bedrifter går konkurs som følge av virusutbruddet og smitteverntiltakene som er innført som følge av dette. Det er bevilget 50 mrd. kroner til ordningen. Med utgangspunkt i data fra Skattedirektoratet fra næringsoppgaver og næringsrapporter for 2018 ble det opprinnelig anslått et behov for tilskudd på mellom 10 mrd. og 20 mrd. kroner per måned. Så langt ser det ut til at utbetalt støtte blir lavere enn dette. Det kan ha sammenheng med at enkelte selskaper lar være å søke selv om de er berettiget til støtte, og kan også skyldes at omsetningssvikten har vært mindre enn lagt til grunn. Kostnadsanslaget for mars, april og mai nedjusteres nå til 10–20 mrd. kroner for månedene samlet. Kostnadsanslaget for månedene juni, juli og august er 5–10 mrd. kroner. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på posten med 20 mrd. kroner.

Post 72 (Ny) Støtte for å ta permitterte tilbake i jobb, overslagsbevilgning

Regjeringen foreslår en ny, søknadsbasert ordning som skal stimulere virksomheter til å ta permitterte tilbake i jobb. Alle foretak med næringsvirksomhet som har omsetning, kan søke om støtte. Støtten gis til bedrifter med omsetningsfall, som et kronebeløp per permittert som tas tilbake i stillingen sin. Stiftelser og frivillige organisasjoner som ikke har næringsvirksomhet og dermed heller ingen rapportert omsetningssvikt, vil også kunne søke om støtte under ordningen. Ordningen skal gjelde for juli og august 2020. Det vises for øvrig til omtale i avsnitt 5.4.1.

Det foreslås en bevilgning på 4 mrd. kroner til formålet.

Kap. 5501 Skatter på formue og inntekt

Post 70 Trinnskatt, formuesskatt mv. fra personlige skattytere

Øke verdsettelsesrabatt aksjer og driftsmidler mv.

Regjeringen vil støtte opp om norsk privat eierskap og gjøre det mer lønnsomt å kanalisere privat sparing til investeringer i næringsvirksomhet. Regjeringen foreslår derfor nå å øke verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler mv. inkl. næringseiendom og tilordnet gjeld til 35 pst.

Provenytapet anslås til om lag 660 mill. kroner bokført i 2020. Av det bokførte provenytapet føres 116 mill. kroner på kap. 5501, post 70.

Skattefri fordel ved kjøp av aksjer mv. i arbeidsgiverselskapet

Den fordelen som ansatte i et selskap oppnår ved å erverve aksjer i arbeidsgiverselskapet til underkurs, er som hovedregel skattepliktig som fordel vunnet ved arbeid. Fordelen den ansatte oppnår skal settes til differansen mellom den verdien som kan oppnås ved reelt salg av aksjen, redusert med 20 pst., og det den ansatte betaler for aksjen. Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige 3 000 kroner per inntektsår. Ordningen må være generell for at den ansatte skal skattlegges etter disse reglene. For ytterligere å legge til rette for at ansatte kan tilbys aksjer i arbeidsgiverselskapet som en del av avlønningen, foreslår regjeringen å øke den skattefrie fordelen fra 3 000 til 5 000 kroner. Provenytapet anslås til om lag 24 mill. kroner bokført i 2020. Av det bokførte provenytapet føres 6 mill. kroner på kap. 5501, post 70.

Det vises til nærmere omtale av forslagene i Prop. 126 L (2019–2020).

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 122 mill. kroner.

Post 72 Fellesskatt mv. fra personlige skattytere

Av det anslåtte bokførte provenytapet på om lag 24 mill. kroner i 2020 som følger av å øke den skattefrie fordelen ved kjøp av aksjer mv. i arbeidsgiverselskapet, jf. omtale over, føres 4 mill. kroner på kap. 5501, post 72.

Bevilgningen foreslås redusert med 4 mill. kroner.

Kap. 5507 Skatt og avgift på utvinning av petroleum

Post 71 Ordinær skatt på formue og inntekt

Det vises til forslag om utbetaling av skatteverdien av underskudd for petroleumsvirksomhet i Prop. 113 L (2019–2020) Midlertidige endringer i petroleumsskatteloven. Etter at foreløpig utgave av proposisjonen ble lagt frem er det oppdaget en feil i periodisering av anslått bokført effekt for 2020. Korrekt periodisering er oppgitt i endelig utgave av Prop. 113 L (2019–2020). Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn økt med 1 000 mill. kroner sammenlignet med forslaget i Prop. 117 S (2019–2020).

Post 72 Særskatt på oljeinntekter

Det vises til forslag om endringer i skatteregler for petroleumsvirksomhet i Prop. 113 L (2019–2020) Midlertidige endringer i petroleumsskatteloven. Etter at foreløpig utgave av proposisjonen ble lagt frem er det oppdaget en feil i periodisering av anslått bokført effekt for 2020. Korrekt periodisering er oppgitt i endelig utgave av Prop. 113 L (2019–2020). Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn økt med 17 500 mill. kroner sammenlignet med forslaget i Prop. 117 S (2019–2020).

Kap. 5700 Folketrygdens inntekter

Post 71 Trygdeavgift

Av det anslåtte bokførte provenytapet på om lag 24 mill. kroner i 2020 som følger av å øke den skattefrie fordelen ved kjøp av aksjer mv. i arbeidsgiverselskapet, jf. omtale over, føres 3 mill. kroner på kap. 5700, post 71.

Bevilgningen foreslås redusert med 3 mill. kroner.

Post 72 Arbeidsgiveravgift

Av det anslåtte bokførte provenytapet på om lag 24 mill. kroner i 2020 som følger av å øke den skattefrie fordelen ved kjøp av aksjer mv. i arbeidsgiverselskapet, jf. omtale over, føres 5 mill. kroner på kap. 5700, post 72.

Bevilgningen foreslås redusert med 5 mill. kroner.

6.13 Forsvarsdepartementet

Kap. 1700 Forsvarsdepartementet

Post 73 Forskning og utvikling, kan overføres

Regjeringen foreslår å øke støtten til forsvarsrelatert forsknings- og utviklingsarbeid hos norsk industri og næringsliv. Dette vil bidra til sysselsetting og kompetanse innenfor et kompetansekrevende område. Tiltaket vil posisjonere norsk industri og næringsliv mot fremtidige anskaffelser, både nasjonalt og internasjonalt. En økt aktivitet innenfor dette området vil også muliggjøre en raskere utvikling av fremtidige planlagte prosjekter. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på posten med 20 mill. kroner.

Bevilgningen på posten foreslås økt med ytterligere 0,6 mill. kroner i forbindelse med et forskningsprosjektet som skal gi kunnskap om militært personell som har deltatt i internasjonale operasjoner og deres familier. I Prop. 117 S (2019–2020) er det foreslått å redusere bevilgningen på kap. 842, post 21 med 0,6 mill. kroner i forbindelse med prosjektet. Ved en feil ble det ikke foreslått en tilsvarende økning på kap. 1700, post 73.

Oppsummering

I alt foreslås bevilgningen på posten økt med 20,6 mill. kroner.

Kap. 1734 Heimevernet

Post 01 Driftsutgifter

Forsvaret har hatt merutgifter som følge av bistand til politiet til forsterket grensekontroll. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på posten med 35 mill. kroner til å dekke Heimevernets utgifter til grensekontroll.

Kap. 1760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under kap. 1761, post 45

Også de deler av industrien som leverer til forsvarssektoren rammes av smitteverntiltak og andre konsekvenser av virusutbruddet. Flere bedrifter melder om at utviklingsprosjekter og ikke-kritisk virksomhet reduseres eller forsinkes. Norsk forsvarsindustri spiller en sentral rolle i å understøtte Forsvarets operative virksomhet, nasjonalt og internasjonalt. Også allierte og nærstående lands forsvar er avhengig av norsk forsvarsindustri. Det er derfor viktig å opprettholde industriens evne til å produsere, levere og vedlikeholde materiell og utstyr, og ivareta nødvendige forsyninger av varer og tjenester både til vårt nasjonale forsvar og til internasjonale kunder. Regjeringen foreslår å forsere oppgradering av forsvarsmateriell. Regjeringen foreslår en forsering av tiltak som det er lagt opp til å gjennomføre i Prop. 62 S (2019–2020), ny langtidsplan for forsvarssektoren (LTP), som Stortinget foreløpig ikke har gitt sin tilslutning til. Det er prioritert tiltak som gir effekt i 2020. Se avsnitt 5.4.2 for samlet omtale av regjeringens forslag til bygg- og vedlikeholdstiltak og avsnitt 5.4.5 for samlet omtale av regjeringens forslag til tiltak rettet mot verftsindustrien.

Regjeringen foreslår å forsere arbeidet med oppgradering av CV90 kamp- og støttevogner til Hæren, og foreslår å øke bevilgningen på posten med 25 mill. kroner. I LTP legges det opp til å omdanne Hæren med fire mekaniserte bataljoner, som alle settes opp med bl.a. CV90 kamp- og støttevogner. Hæren har 20 CV90-chassis tilgjengelig og disse kan bygges om for å dekke deler av det økte behovet. Arbeidet i 2020 vil i stor grad bestå av klargjøring av skrog og reparasjon av komponenter for etterfølgende oppbygging. Anskaffelsen er definert inn under EØS-avtalens artikkel 123 bokstav b, og anskaffelsen gjennomføres derfor direkte fra norsk industri. Kostnaden for oppbygging av CV90 er anslått til omkring 30 mill. kroner per stk. Tiltaket gjennomføres i perioden 2020 til 2023. Det foreslås en kostnadsramme for prosjektet på 850 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader, jf. forslag til romertallsvedtak. Det er stor usikkerhet rundt den foreslåtte kostnadsrammen, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med eventuelle behov for justeringer på et senere tidspunkt. Prosjektets styringsramme settes til 595 mill. kroner, eksklusive merverdiavgift. Forseringen medfører også høyere driftsutgifter i årene 2022–2024 med til sammen 80 mill. kroner over tre år.

Regjeringen foreslår videre å forsere nødvendig oppgradering av Skjold-klassen korvetter og foreslår å bevilge 5 mill. kroner til tiltaket i 2020. I LTP er det lagt opp til at Skjold-klassen fartøyer videreføres frem til 2030 for å gi en tilstrekkelig tilgjengelighet på fartøysklassen, som ett av flere tiltak for å kompensere for tapet av fregatten KNM Helge Ingstad. Det vil være behov for oppgradering av komponenter og flere av systemene om bord for å kunne opprettholde operativ evne til 2030. En oppgradering av Skjold-klassen vil kunne gi verftet som har bygget fartøyene, samt andre nasjonale leverandører av delsystemer, nye oppdrag. Anskaffelsen er definert inn under EØS-avtalens artikkel 123 bokstav b, og oppdragene forbeholdes derfor norsk industri. Tiltaket gjennomføres i perioden 2020 til 2024. Det foreslås en kostnadsramme for prosjektet på 673 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader, jf. forslag til romertallsvedtak. Det er stor usikkerhet rundt den foreslåtte kostnadsrammen, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med eventuelle behov for justeringer på et senere tidspunkt. Prosjektets styringsramme settes til 514 mill. kroner, eksklusive merverdiavgift.

Oppsummering

I alt foreslås det å øke bevilgningen på posten med 30 mill. kroner.

6.14 Olje- og energidepartementet

Kap. 1800 Olje- og energidepartementet

Post 72 Tilskudd til olje- og energiformål, kan overføres, kan nyttes under post 21

Posten omfatter øremerkede tilskudd til olje- og energiformål. Regjeringen foreslår å støtte et større prosjekt for fornybar energi til havs i regi av Norsk Industri, hvor det blant annet skal utvikles leveransemodeller knyttet til havvind. Formålet med prosjektet er å identifisere og etablere leverandørkjeder og gode industristandarder for kontraktsformat og gjennomføringsmodeller tilpasset markedet for havvind. I arbeidet med å utvikle leveransemodeller vil det trekkes på kunnskap opparbeidet i olje- og gassindustrien ved at bidragsytere med kompetanse fra ulike deler av industrien leies inn.

Det foreslås å øke bevilgningen med 10 mill. kroner, til 14,5 mill. kroner.

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Post 60 Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 72

Posten omfatter tilskudd til utredning, planlegging og gjennomføring av fysiske sikringstiltak mot flom og skred, og til miljøtiltak i vassdrag i regi av kommuner.

Norges vassdrags- og energidirektorat har identifisert flere tiltak som kan fremskyndes. Tiltakene vil sikre boliger, skoler, barnehager, sykehus, industribygg og infrastruktur mv. Arbeidet vil dessuten skape økt aktivitet i bygge- og anleggsbransjen, herunder bruk av eksterne konsulenter til utredning og planlegging.

En økt bevilgning og tilsagnsfullmakt gir direktoratet muligheten til å gi nye tilsagn om tilskudd til flere prosjekter og økt aktivitet i 2020 og etterfølgende år.

Det foreslås å øke bevilgningen med 65 mill. kroner, til 131 mill. kroner. Videre foreslås det å øke tilsagnsfullmakten fra 60 mill. kroner til 130 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Se avsnitt 5.4.2 for samlet omtale av regjeringens forslag til bygg- og vedlikeholdstiltak.

Kap. 1830 Forskning og næringsutvikling

Post 50 Overføring til Norges forskningsråd

Posten omfatter overføring til Norges forskningsråd og finansierer blant annet forskningssentre for miljøvennlig energi (FME), forskning og teknologiutvikling og pilot- og demonstrasjonsprosjekter. Forskningsmidlene blir konkurranseutsatt gjennom de store programmene innenfor energiområdet.

Energiforskningsprogrammet ENERGIX finansierer forskning og innovasjon for en bærekraftig utvikling av energisystemet. I lys av virusutbruddet foreslås det at Norges forskningsrådet kan gi tilleggsstøtte og mobilisere nye innovasjonsprosjekter for næringslivet i ENERGIX. Dette vil bidra til å opprettholde FoU-aktiviteten i private bedrifter og støtte opp under samarbeidet mellom næringslivet og forskningsinstitusjonene, noe som vil stimulere til at pågående teknologiprosjekter ikke stanser opp før pilotering og utprøving.

Tiltaket skal bidra til å opprettholde aktiviteten i innovasjonsprosjekter som er viktige for omstillingen av norsk næringsliv. Prosjekter innrettet mot hydrogen vil bli prioritert. Ved å opprettholde en målrettet satsing på næringsrettet forskning og innovasjon, kan denne perioden utnyttes både til å videreutvikle teknologi og forsterke kompetansen i de norske leverandørbedriftene. Tiltaket inngår i de næringsrettede prosjektmidlene der utlysninger av innovasjonsprosjekter i næringslivet skal prioriteres. Inntil 20 pst. av de samlede midlene til disse tiltakene skal brukes til å øke støtteintensiteten i prosjektene, jf. omtale i avsnitt 5.5 og under kap. 285, post 53.

Det er betydelig FoU-behov og -oppgaver som må løses for å utvikle et vindkraftmarked i Norge. Disse FoU-behovene er til dels felles for vindkraft til lands og til havs, og til dels spesielle for vindkraft til havs. Det foreslås etablert en bred og strukturert satsing på tvers av forskningsmiljøer i industrien, institutter og akademia gjennom opprettelse av et eget senter for miljøvennlig energi (FME) innenfor vindkraft. Et FME vil omfatte vindkraft til havs og på land, men hovedvekten av forskningsaktiviteten vil være rettet mot utfordringer for vindkraft til havs. Senteret vil vektlegge både naturvitenskapelig og samfunnsfaglig forskning. Forskningsrådet vil stå for utlysning og oppfølging i tråd med etablert praksis for FME. Driftsperioden for et FME er åtte år.

Det foreslås å øke bevilgningen med 135 mill. kroner, til 1 025 mill. kroner. Forslaget fordeles med 120 mill. kroner til ENERGIX og 15 mill. kroner til FME innenfor vindkraft.

Post 72 Tilskudd til Norwegian Energy Partners

Norwegian Energy Partners (Norwep) er en stiftelse med formål å styrke det langsiktige grunnlaget for norsk verdiskaping og sysselsetting i energirelaterte virksomheter ved å tilrettelegge for internasjonal forretningsutvikling. Norwep sin virksomhet finansieres med om lag 50 prosent statlig tilskudd og 50 prosent bidrag fra næringen selv.

Leverandørindustrien og Norwep er svekket økonomisk på grunn av de negative ringvirkningene av virusutbruddet og sammenfallende oljeprisfall. Dette kan være negativt for sysselsetting og verdiskaping i den norskbaserte leverandørindustrien til energinæringene. Det er viktig å opprettholde eksportfremmende aktiviteter og være til stede i markedene for å bevare konkurransekraft ute. Nye, energirelaterte teknologier slik som havvind, hydrogen, CCS og grønn skipsfart inngår i Norwep sin portefølje.

Det foreslås å øke det statlige tilskuddet for å kompensere for inntektsbortfall i 2020, samt til å kunne iverksette nye tiltak, herunder digitale løsninger, som er tilpasset den utfordrende situasjon leverandørbedriftene til energinæringene befinner seg i.

Det foreslås å øke bevilgningen med 20 mill. kroner, til 54 mill. kroner.

Til dokumentets forside