10 Formidlere
10.1 Innledning
Utøvelse av aksjeeierrettigheter forutsetter blant annet at aksjeeierne rettidig får opplysninger som er relevante for eierskapet, eksempelvis innkalling til generalforsamlinger. For eiere av forvalterregistrerte aksjer innebærer dette som hovedregel at opplysningene må videreformidles fra forvalter til aksjeeier. For eierskap ved forvalterregistrering er det ikke uvanlig at det er flere aktører som opptrer som mellomledd mellom forvalter og aksjeeier. Disse aktørene omtales i det følgende som formidlere. Det vises til punkt 3.1 for nærmere opplysninger. For at aksjeeierne skal kunne utøve sine rettigheter, er det som regel nødvendig at også formidlerne videreformidler opplysninger mellom selskapet og aksjeeierne.
Departementet foreslo i høringsnotatet 18. november 2019 at formidleres plikter lovreguleres i lov 15. mars 2019 nr. 6 om verdipapirsentraler og verdipapiroppgjør mv. (verdipapirsentralloven). Det ble foreslått at nærmere regler gis i forskrift. Forslaget gjennomfører direktivkravene etter SRD II.
10.2 Definisjon og virkeområde
10.2.1 Gjeldende rett
I norsk rett er det ikke særskilt regulering av virksomhet som sammenfaller med definisjonen av formidler i SRD II, se punkt 10.2.2 for SRD IIs definisjon av formidlere. Det er likevel særlovgivning som regulerer forvalterdelen av formidlernes virksomhet, slik som verdipapirsentralloven §§ 4-3 og 4-4 og allmennaksjeloven § 4-10.
10.2.2 Endringsdirektivets krav
SRD II definerer en formidler (eng. «intermediary») som en person som yter tjenester i form av oppbevaring av aksjer, forvaltning av aksjer eller føring av verdipapirkontoer på vegne av aksjeeiere eller andre personer, jf. artikkel 1 annet ledd bokstav d som endrer direktiv 2007/36/EF artikkel 2. Det står at en formidler blant annet kan være verdipapirforetak som definert i direktiv (EU) 2014/65 (MiFID II), kredittinstitusjon som definert i forordning (EU) nr. 575/2013 og verdipapirsentral som definert i forordning (EU) nr. 909/2014 (CSDR).
Kravene til formidlere i SRD II kapittel 1a gjelder for aksjer i selskaper med registrert forretningskontor i EØS og aksjer tatt opp til handel på regulert marked i EØS, jf. artikkel 1 nr. 1 bokstav d som endrer direktiv 2007/36 EF artikkel 1. nr. 5.
Kjeden av formidlere mellom selskapet og aksjeeier kan omfatte formidlere uten forretningskontor eller hovedkontor i EØS, jf. SRD II fortalen punkt 12. For at formålet med bestemmelsene i SRD II skal oppnås, er det nødvendig å sikre at formidlere fra tredjestater også underlegges samme forpliktelser og krav som formidlere innenfor EØS, jf. punkt 12 i fortalen.
Departementet forstår SRD II slik at EØS-statene skal sørge for at artikkel 3e også gjelder tredjestatsformidlere. Det vil si formidlere som yter tjenester som nevnt i SRD II artikkel 1 nr. 1 bokstav d, men som verken har registrert forretningskontor eller hovedkontor i EØS.
10.2.3 Forslaget i høringsnotatet
Departementet foreslo i høringsnotat 18. november 2019 i punkt 5.2.3 at formidler defineres i verdipapirsentralloven § 4-5 første ledd som person som tilbyr oppbevaring, administrasjon av aksjer eller vedlikehold av verdipapirkontoer på vegne av aksjeeiere eller andre personer. Forslaget tilsvarer definisjonen i SRD II.
Verdipapirsentralloven § 1-2 første ledd gjelder verdipapirsentraler med Norge som hjemstat med mindre annet er særskilt bestemt. Høringsnotatet inneholdt en forskriftshjemmel i verdipapirsentralloven § 4-5 sjette ledd til å gi regler om virkeområde for formidlere.
10.2.4 Høringsinstansenes syn
Verdipapirsentralen ASA (VPS) uttalte at den foreslåtte definisjonen av formidler samsvarer med definisjonen av begrepet i SRD II. VPS skrev at hvilke aktører som i praksis vil omfattes, må vurderes med utgangspunkt i de oppgaver som utføres. Etter VPS' vurdering vil forvaltere alltid regnes som formidler, og de legger til grunn at verdipapirsentraler vil omfattes både i roller som «utsteder CSD og investor CSD». Om kontoførere skrev VPS at hvilke oppgaver som inngår i kontoførerrollen, kommer an på den aktuelle verdipapirsentralens regelverk. VPS vurderer at kontoførerrollen som sådan ikke innebærer virksomhet som forvalter, og at det må avgjøres ut fra den konkrete kontoførermodellen om kontofører av andre grunner omfattes av formidlerbegrepet.
VPS stilte spørsmål ved om det er hensiktsmessig å plassere bestemmelsene om formidlere i verdipapirsentralloven:
«Etter denne loven § 2 gjelder denne loven for verdipapirsentraler med Norge som hjemstat. Det sentrale formålet med loven er dermed å regulere en annen type virksomhet enn den virksomhet som drives at [sic] formidlere etter SRD II. Verdipapirsentralloven inneholder regler av betydning for andre virksomhet enn norske verdipapirsentraler. Herunder er det fastsatt regler for bruk av forvalterkontoer. Gitt det generelle anvendelsesområdet for loven må disse bestemmelsene forstås slik at de bare regulerer forvalterregistrering i register drevet av norsk verdipapirsentral.
Slik vi forstår det er det departementets intensjon at de foreslåtte bestemmelsene om formidlere skal regulere norske formidlernes tjenesteytelser, uavhengig av om aksjene er utstedt av norske aksjeselskaper og uavhengig av om aksjene er innført i en norsk CSD. Verdipapirsentralloven omfatter imidlertid etter sin nåværende ordlyd bare forvaltere i forvalternes aktivitet som innehaver av en forvalterkonto i en norsk CSD. Forvalternes tjenesteytelser knyttet til forvalterregistrering av aksjer i andre CSDer omfattes ikke (dette kan også være norske aksjer). Vi er oppmerksom på at det i utkastet til ny § 4-5 i verdipapirsentralloven er foreslått at departementet i forskrift kan gi regler om formidlere, herunder virkeområde, men vi stiller spørsmål ved om dette er en hensiktsmessig lovteknisk løsning.
VPS mener det ville være mer hensiktsmessig om bestemmelsene fremgikk av allmennaksjeloven. Til tross for at formidlernes forpliktelser gjelder et større antall selskaper enn de norske selskapene vil dette etter vår vurdering være en mer tilgjengelig regulering.»
VPS viste til at overgangsreglene gitt i forbindelse med ikrafttredelsen av verdipapirsentralloven gjelder for VPS og innehavere av forvalterkontoer i VPS. Dersom reglene som skal gjennomføre SRD II trer i kraft før VPS har fått autorisasjon under den nye verdipapirsentralloven, vurderer VPS at det er behov for å klargjøre forholdet mellom de foreslåtte reglene i verdipapirsentralloven og overgangsreglene.
Verdipapirforetakenes Forbund (VPFF) skrev i sitt høringsinnspill at kontoførere vil omfattes av formidlerbegrepet i verdipapirsentralloven ny § 4-5, noe de mener blir feil ettersom kontoførere ikke kan påvirke utsendelsen. VPFF påpekte at det er banken i rollen som forvalter som bør omfattes av definisjonen i ny § 4-5. VPFF skrev videre:
«Et naturlig utgangspunkt er at det ikke påhviler formidlere ansvar, med mindre formidler har mulighet til å påvirke utsendelser fra selskapet. KU har ikke noe ansvar eller påvirkningsmulighet for innkalling til generalforsamling, da KU handler på instruks fra selskapet. KI påvirker heller ikke utsendelse av informasjon fra selskapet og kan ikke påvirke verken utsendelsen, tidspunkt eller innhold. På denne bakgrunn mener VPFF at kontoførere ikke skal anses å være formidlere når de opptrer som VPS sin forlengede arm.»
10.2.5 Departementets vurdering
Legaldefinisjon av formidler
Departementet foreslår en definisjon av formidler i verdipapirsentralloven ny § 4-5 første ledd. En formidler er etter forslaget en person som yter tjenester i form av oppbevaring av aksjer, administrasjon av aksjer eller vedlikehold av verdipapirkontoer på vegne av aksjeeiere eller andre. Definisjonen samsvarer med definisjonen av formidler i SRD II artikkel 1, som endrer aksjonærrettighetsdirektivet artikkel 2 ny bokstav d, samt tidligere forslag i høringsnotatet.
Virksomhet som forvalter etter verdipapirsentralloven § 4-3 omfattes av definisjonen av formidler i forslaget til ny § 4-5 første ledd. Der virkeområdet for reglene om forvaltere og formidlere er sammenfallende, er forvalteren også underlagt regelverket for formidlere.
VPFF har reist spørsmål om hvem som omfattes av begrepet formidler. VPFF skrev i sitt høringsinnspill at kontoførere ikke kan omfattes av begrepet formidlere, da de ikke kan påvirke utsendelser. VPS uttalte at rollen som kontofører som sådan ikke innebærer virksomhet som forvalter. Likevel skrev VPS at man ikke på generelt grunnlag kan ta stilling til om en kontofører omfattes av formidler-begrepet, men at det må avgjøres ut fra den konkrete kontoførermodellen. VPS skrev videre at kontoførers oppgaver kan variere avhengig av hvilket regelverk verdipapirsentralen følger.
Som departementet peker på i høringsnotat 18. november 2019, er det forskjell på kontofører utsteder og kontofører investor i det norske markedet. Avgjørende er om tjenesten som ytes faller innunder definisjonen av formidler etter SRD II, som sammenfaller med departementets forslag til definisjon. Dette beror på en konkret vurdering.
Definisjonen av formidler omfatter også den som vedlikeholder verdipapirkontoer på vegne av aksjeeiere eller andre. Verdipapirsentralloven viderefører verdipapirregisterlovens ordning med at verdipapirsentralen kan føre verdipapirkontoene selv eller benytte kontoførere, som angitt i verdipapirsentralloven § 6-1.
Verdipapirsentrallovens virkeområde og betydning for formidlere
Med mindre annet er særskilt bestemt, gjelder verdipapirsentralloven for verdipapirsentraler med Norge som hjemstat, jf. verdipapirsentralloven § 1-2 første ledd. I høringsnotatet ble det foreslått at departementet kan fastsette regler om virkeområde i forskrift. I forslaget til ny forskrift om formidlere mv., som var del av høringsnotatet, ble det foreslått at bestemmelsene om formidlere skal omfatte norske formidlere som yter tjenester til aksjeeiere eller andre formidlere (inkludert tredjestatsformidlere) i forbindelse med aksjer i selskaper som har sitt registrerte forretningskontor i en EØS-stat og der aksjene er tatt opp til notering på et regulert marked i EØS.
VPS oppfordret i sitt høringsinnspill departementet til å revurdere plassering av bestemmelsene. VPS skrev at det er lovteknisk uhensiktsmessig å regulere pliktene i en lov som i utgangspunktet gjelder aksjer registrert i en norsk verdipapirsentral, og at bestemmelsene bør være lett tilgjengelige. VPS foreslo at bestemmelsene i stedet inntas i allmennaksjeloven.
Departementet ser at det reiser enkelte spørsmål å regulere formidlers plikter i verdipapirsentralloven. Virkeområdet for formidlers forpliktelser etter SRD II er ikke begrenset til formidling av aksjer i verdipapirsentraler registrert i hjemstaten. Etter SRD II er Norge forpliktet til å gi bestemmelser for norske formidlere som formidler aksjer i selskaper som verken er norske eller registrert i en norsk verdipapirsentral. Verdipapirsentralloven har dermed et snevrere virkeområde enn SRD II-forpliktelsene, og det vil ved fastsettelse av bestemmelser i forskrift være nødvendig særskilt å utvide virkeområdet. Dette taler mot at bestemmelsene tas inn i verdipapirsentralloven.
Departementet har imidlertid vektlagt at verdipapirsentralloven allerede har bestemmelser om forvaltere. Bestemmelsene omhandler blant annet forvalters plikter, tilsyn, overtredelse og administrative sanksjoner. Etter departementets vurdering er sammenhengen mellom forvaltere og formidlere så nær at det er naturlig å se bestemmelsene i sammenheng. Forvaltervirksomhet faller innunder formidlerbegrepet, slik det er foreslått i verdipapirsentralloven § 4-5. I tillegg foreslår departementet at formidlere underlegges tilsvarende bestemmelser om tilsyn og administrative sanksjoner som forvaltere.
Allmennaksjeloven gjelder på sin side primært de sentrale rettigheter og plikter mellom selskapet og aksjeeiere. Departementet har foreslått at rettigheter og plikter som omhandler forholdet mellom selskapet og formidlere, reguleres i allmennaksjeloven, se blant annet punkt 5.2.5 om rett og plikt til å opplyse om aksjeeieres identitet og punkt 8.5 om selskapets plikt til å sende opplysninger til formidlere. Bestemmelsene foreslått i dette kapittel 10 har imidlertid et noe videre anvendelsesområde enn allmennaksjelovens virkeområde. Forslaget omhandler blant annet forholdet mellom formidler og aksjeeier. Etter forslaget får formidler en plikt overfor aksjeeier, og aksjeeier en rett overfor formidler. Etter departementets vurdering er det ikke naturlig at forholdet mellom to tredjemenn reguleres med hjemmel i aksjelovgivningen.
SRD II forutsetter bestemmelser om sanksjonering av overtredelse av formidlers plikter. De skal være effektive, proporsjonale og avskrekkende, se punkt 10.5.2. Departementet foreslår at formidlere skal underlegges tilsyn, og at Finanstilsynet kan gi pålegg om retting eller overtredelsesgebyr ved overtredelse av pliktene. Etter departementets vurdering er dette bestemmelser av offentligrettslig karakter, som ikke naturlig hører hjemme i aksjelovgivningen. Verdipapirsentralloven har på sin side allerede slike bestemmelser.
Allmennaksjeloven gjelder for norske allmennaksjeselskaper, jf. § 1-1 første ledd. Det er blant annet krav til at selskapet har forretningskontor i Norge, se forutsetningsvis § 2-2 første ledd nr. 3. Allmennaksjelovens virkeområde er med andre ord snevrere enn direktivforpliktelsene etter SRD II. Loven gjelder ikke for andre selskapsformer, eller for tilsvarende selskapsformer som har forretningskontor utenfor Norge. Om formidlers plikter skal vedtas med hjemmel i allmennaksjeloven, forutsetter det en tilsvarende utvidelse av virkeområdet som er foreslått i verdipapirsentralloven. Etter departementets vurdering er derfor verdipapirsentralloven et mer egnet sted for regulering av formidlers plikter.
Departementet foreslår på bakgrunn av det ovenstående at hovedvekten av formidleres plikter reguleres i verdipapirsentralloven og i forskrift gitt i medhold av loven. Departementet foreslår forskriftshjemmel i verdipapirsentralloven § 4-5 tredje ledd som gir departementet hjemmel til å blant annet fastsette virkeområde for formidlere i forskrift.
Overgangsbestemmelser
Verdipapirregisteret ASA har i sitt høringsinnspill kommentert behovet for overgangsregler. Verdipapirsentralloven trådte i kraft 1. januar 2020. Forskrift om overgangsregler til verdipapirsentralloven § 1 behandler foretak som hadde tillatelse som verdipapirregister etter den tidligere verdipapirregisterloven § 3-1. Disse skal fortsette sin virksomhet i tråd med verdipapirregisterloven frem til vedtak om tillatelse etter verdipapirsentralforordningen er truffet. Det samme gjelder for registerførere, oppgjørsdeltakere og innehavere av forvalterkontoer i slikt verdipapirregister. Departementet mener imidlertid at de nye bestemmelsene i verdipapirsentralloven om formidlere kan gjelde de nevnte foretakene allerede nå, uavhengig av når verdipapirsentralen får tillatelse etter verdipapirsentralforordningen. Forskriften om overgangsregler vil bli endret i samsvar med dette.
10.3 Formidleres plikter
10.3.1 Gjeldende rett
Formidlers plikt til å videreformidle informasjon mellom selskapet og aksjeeierne, samt til å bidra til identifisering av aksjeeier, er ikke særskilt regulert i gjeldende rett. Det er imidlertid bestemmelser i allmennaksjeloven og verdipapirsentralloven som omhandler forvalters plikt til å gi selskapet eller offentlig myndighet opplysninger om identiteten til eiere av de aksjer forvalteroppdraget omfatter, se punkt 5.2.1.
10.3.2 Endringsdirektivets krav
Formidlernes plikter knyttet til opplysninger om aksjeeiers identitet følger av SRD II artikkel 3a, og er beskrevet i punkt 5.2.2.
Plikt til å formidle annen informasjon enn opplysninger om aksjeeiere mellom selskapet og aksjeeierne etter SRD II følger av artikkel 3b.
Europakommisjonen har hjemmel til å fastsette utfyllende krav til opplysninger som skal utveksles, samt format og frister, jf. artikkel 3b nr. 6. Slike krav er fastsatt i gjennomføringsforordning (EU) 2018/1212. Departementet viser til punkt 2.3 for nærmere gjennomgang av forordningen.
10.3.3 Forslaget i høringsnotatet
Departementet foreslo i høringsnotat at hovedvekten av formidleres plikter skal reguleres i forskrift. Departementet foreslo blant annet plikt for formidlere til å formidle opplysninger om aksjeeiers identitet og til å videreformidle opplysninger mellom selskapet og aksjeeier. Sistnevnte forslag ble foreslått inntatt i verdipapirsentralloven ny § 4-5 annet ledd.
10.3.4 Høringsinstansenes syn
Departementet har ikke mottatt høringsinnspill til formidleres plikt til å formidle informasjon mellom selskapet og aksjeeierne. Se imidlertid punkt 6.2.4 som behandler høringsinnspill fra VPS med oppfordring om å vurdere nærmere hvilken informasjon som skal offentliggjøres om aksjeeiere, og som dermed må formidles til selskapene.
10.3.5 Departementets vurdering
Formidling av opplysning om aksjeeiers identitet
Formidleres plikt til å formidle opplysninger om aksjeeiers identitet er foreslått regulert i forskrift. Departementet behandler derfor ikke forslaget nærmere her.
Departementet foreslår imidlertid å klargjøre forvalteres opplysningsplikt etter verdipapirsentralloven § 4-4 fjerde ledd. Som redegjort for i punkt 5.2.1, har forvaltere opplysningsplikt også når det er flere ledd med formidlere mellom selskapet og aksjeeier. Denne plikten kommer imidlertid ikke direkte til uttrykk i lovens ordlyd. Departementet foreslår derfor at lovens ordlyd utvides til å inkludere også tilfeller hvor det er flere ledd av formidlere mellom selskapet og aksjeeier. Dette kan bidra til å klargjøre at forvalter har et selvstendig ansvar for å innhente opplysninger om eierne av de aksjene forvalteroppdraget omfatter. Overtredelse av plikt til å gi opplysninger om aksjeeiers identitet kan medføre overtredelsesgebyr etter verdipapirsentralloven § 11-9 første ledd, se nærmere i punkt 10.5.5.
Formidling av informasjon mellom selskapet og aksjeeier
Departementet foreslår at formidlere skal ha plikt til å formidle informasjon mellom selskapet og aksjeeier. Tilgang på rett informasjon til rett tid er en forutsetning for aktivt aksjeeierengasjement. Departementet foreslår at plikten inntas i verdipapirsentralloven ny § 4-5 annet ledd.
Formidlers øvrige plikter
I tråd med forslaget i høringsnotatet, foreslår departementet at formidlers plikter i all hovedsak skal reguleres i forskrift. Departementet foreslår at blant annet følgende kan reguleres i forskrift: oppbevaringsplikt, registreringsplikt, opplysnings- og videreformidlingsplikt, plikt til å tilrettelegge for utøvelse av aksjeeierrettigheter, formater, tidsfrister, gebyrer mv., og unntak fra taushetsplikt. I tillegg foreslås det at reglene om gebyr mv. kan omfatte begrensninger i adgangen til å ta gebyr og krav til offentliggjøring av hvilke gebyrer mv. formidleren krever.
Det foreslås en forskriftshjemmel i verdipapirsentralloven ny § 4-5 tredje ledd.
10.4 Oppbevaring av personopplysninger
10.4.1 Gjeldende rett
Det er ikke bestemmelser som særskilt regulerer oppbevaring av personopplysninger for formidlere.
10.4.2 Endringsdirektivets krav
SRD II artikkel 3a nr. 4 stiller krav til maksimal oppbevaringstid for personopplysninger formidler behandler for å oppfylle pliktene etter artikkel 3a. Behandlingsformålet etter bestemmelsen er å identifisere aksjeeier, for at selskapet kan kommunisere direkte med aksjeeierne. Dette er ment å tilrettelegge for aksjeeiernes utøvelse av aksjeeierrettigheter. Bestemmelsen setter en tidsfrist for hvor lenge formidler kan oppbevare personopplysningene. Tidsfristen er 12 måneder etter at de ble klar over at en person ikke lenger er aksjeeier. Kravet om maksimal lagringstid etter SRD II er ikke til hinder for at det i annet regelverk kreves lengre lagringstid, se artikkel 3a nr. 4 tredje ledd.
10.4.3 Forslaget i høringsnotatet
Departementet foreslo hjemmel til å gi forskrift om bl.a. formidleres oppbevaring av personopplysninger. Det ble foreslått at bestemmelsen ble inntatt i verdipapirsentralloven ny § 4-5 tredje ledd.
10.4.4 Departementets vurdering
Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet. Ingen av høringsinstansene har kommentert forslaget. Se forslaget til ny § 4-5 tredje ledd og merknaden til bestemmelsen.
For øvrig vises det til omtalen av oppbevaring av personopplysninger i punkt 5.3 og 6.4.
10.5 Administrative tiltak og sanksjoner
10.5.1 Gjeldende rett
Formidlernes virksomhet er ikke regulert av gjeldende rett. Lovverket oppstiller imidlertid plikter og sanksjoner for forvaltere i verdipapirsentralloven § 4-3. Verdipapirsentralen kan godkjenne banker, verdipapirforetak, verdipapirsentraler og enkelte andre foretakstyper som forvaltere, jf. verdipapirsentralloven § 4-3. I særlige tilfeller kan Finanstilsynet gi tillatelse til andre forvaltere. Se omtale i Prop. 7 L (2018–2019) kapittel 14. Forvaltere av aksjer i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper må ha godkjenning fra Finanstilsynet etter allmennaksjeloven § 4-10. Finanstilsynet kan kreve sperret kontoen til forvalter som ikke oppfyller kravene i verdipapirsentralloven § 4-3, jf. § 11-7 første ledd. Tilsvarende dersom forvalter ikke oppfyller opplysningsplikten etter verdipapirsentralloven § 4-4 fjerde ledd, jf. § 11-7 annet ledd.
Finansdepartementet kan i forskrift gi nærmere regler om tvangssalg av finansielle instrumenter der forvalter ikke oppfyller kravene etter § 4-3, jf. § 11-7 tredje ledd. Allmennaksjeloven har tilsvarende bestemmelser, jf. allmennaksjeloven § 4-10 sjette ledd. Forskriftshjemlene er ikke benyttet.
10.5.2 Endringsdirektivets krav
For å sikre at forpliktelsene etter SRD II gjennomføres i praksis, bør brudd på forpliktelsene sanksjoneres, jf. SRD II fortalen punkt 50.
Etter endringsdirektivet artikkel 14b skal medlemsstatene fastsette regler om tiltak og sanksjoner for brudd på nasjonale bestemmelser vedtatt i henhold til endringsdirektivet, og treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at de gjennomføres. Tiltakene og sanksjonene skal være effektive, forholdsmessige og avskrekkende. Direktivet angir ikke hvilke tiltak og sanksjoner som kreves. Medlemsstatene står derfor fritt til å vedta sanksjoner og tiltak innenfor SRD IIs rammer.
10.5.3 Forslaget i høringsnotatet
Departementet foreslo i høringsnotatet at formidlere skal underlegges tilsyn av Finanstilsynet. Finanstilsynet fører tilsyn med at verdipapirsentralloven overholdes, jf. § 11-1 annet ledd, og det var derfor ikke behov for ny hjemmel. Departementet foreslo at overtredelse av plikter etter loven sanksjoneres med overtredelsesgebyr. Departementet vurderte at overtredelsesgebyr vil være en virkningsfull, proporsjonal og avskrekkende sanksjon ved overtredelse av formidlers plikter. Videre foreslo departementet at Finanstilsynet kan gi formidlere pålegg om retting. Departementet viste videre til at forvaltningslovens kapittel IX vil utfylle bestemmelsene.
10.5.4 Høringsinstansenes syn
Finanstilsynet tok i høringsinnspillet til etterretning forslag om deres tilsynsrolle. Tilsynet uttalte at dette vil kreve ressurser.
10.5.5 Departementets vurdering
Lovforslaget innebærer at formidlere får en rekke lovbestemte plikter. Pliktene som pålegges formidlerne skal blant annet sikre at selskapet får rett til opplysninger om sine aksjeeiere, og at aksjeeierne får opplysninger om selskapshendelser. Formålet med reglene er å tilrettelegge for økt engasjement fra aksjeeiere. Dette kan blant annet bidra til å forbedre både den finansielle og den ikke-finansielle prestasjonen til selskapet, se SRD II fortalen avsnitt 14.
For å oppnå formålet med reglene er det nødvendig å sikre at formidlernes plikter overholdes, og at det finnes effektive sanksjonsmidler ved overtredelse av pliktene. Effektive, avskrekkende og proporsjonale virkemidler er et krav etter SRD II artikkel 14b annet ledd.
Både selskapene og aksjeeierne kan gå til rettslige skritt mot formidlere som ikke oppfyller sine lovbestemte plikter. Dette vil i noen grad sikre formidlerne et insentiv til å følge regelverket. Etter departementets vurdering er dette imidlertid ikke tilstrekkelig til effektivt å sikre at regelverket overholdes.
Finanstilsynet fører i dag tilsyn med flere av de aktørene som i praksis driver formidlingsvirksomhet. Blant annet er norske forvaltere underlagt tilsyn av Finanstilsynet. Finanstilsynet har som offentlig tilsynsorgan en rekke virkemidler som kan bidra til effektiv oppfyllelse av regelverket. Eksempler på dette er pålegg om retting, overtredelsesgebyr og dagmulkt. Dette er et effektivt supplement til de rettslige virkemidlene private aktører har ved overtredelse. Der én aktør ikke oppfyller sine plikter som formidler, vil dessuten slike regler sikre mer effektive sanksjonsmuligheter enn om hver enkelt av de skadelidende må gå til rettslige skritt.
Departementet foreslår på denne bakgrunn at formidlere underlegges tilsyn av Finanstilsynet. I tillegg får Finanstilsynet hjemmel til å gi pålegg om retting og overtredelsesgebyr. Det foreslås også at eksisterende regler om forvaltere utvides slik at Finanstilsynet har samme virkemidler overfor både formidlere og forvaltere.
Formidlers plikter er foreslått inntatt i verdipapirsentralloven og forskrift til denne, se punkt 10.2.5. Tilsvarende gjelder enkelte nødvendige endringer i forvalteres plikter. Bestemmelser om Finanstilsynets tilsyn følger allerede av § 11-1 annet ledd. Det er derfor ikke behov for en ytterligere regulering.
Finanstilsynet har etter § 11-9 første ledd tredje punktum adgang til å ilegge forvaltere overtredelsesgebyr. For å gi Finanstilsynet hjemmel til å ilegge formidlere overtredelsesgebyr, foreslås det å tilføye brudd på § 4-5 i listen i verdipapirsentralloven § 11-9 første ledd tredje punktum.
Departementet foreslår videre ny § 11-5 tredje ledd hvor Finanstilsynet gis hjemmel til å gi forvalter eller annen formidler pålegg om retting ved brudd på plikter etter lov og forskrift gitt i medhold av lov. Formidlere og forvaltere som ikke etterkommer pålegg fra Finanstilsynet, kan i tillegg sanksjoneres ved daglig løpende mulkt, jf. finanstilsynsloven § 10 annet ledd.
For øvrig gjelder de utfyllende reglene i forvaltningsloven kapittel IX om administrative sanksjoner.