4 Generelle høringsinnspill om reglenes saklige virkeområde

4.1 Innledning

Direktivforpliktelsene etter SRD II gjelder kun for noterte selskaper. Departementet foreslo i høringsnotatet 18. november 2019 at nye regler som følge av direktivet knyttet til regulering av forvalterregistrerte aksjer, også skal gjelde for unoterte allmennaksjeselskaper og aksjeselskaper som tillater forvalterregistrerte aksjer. Departementet la vekt på at direktivets formål blant annet er å styrke utøvelsen av aksjeeierrettigheter i selskaper med forvalterregistrerte aksjer, og at de hensyn som begrunner direktivbestemmelsene i SRD II gjør seg tilsvarende gjeldende også i selskaper som er unoterte.

Som omtalt i kapittel 3, kan også aksjeselskaper og unoterte allmennaksjeselskaper ha forvalterregistrerte aksjer. Ifølge tall fra Brønnøysundregistrene var det per 31. desember 2020 registrert om lag 350 000 aksjeselskaper og 213 allmennaksjeselskaper i Foretaksregisteret. Ifølge tall fra Verdipapirsentralen ASA var det, per 31. desember 2020, 708 aksjeselskaper og 213 allmennaksjeselskaper registrert med aksjer i VPS-registeret. Per 31. desember 2020 var det 216 selskaper notert på regulert marked på Oslo Børs (Oslo Børs og Euronext Expand). Av disse er 172 norske selskaper. I tillegg er 69 selskaper notert på Euronext Growth, som er en multilateral handelsfasilitet.

Flere høringsinstanser har hatt overordnede synspunkter på om nye regler som følge av direktivet bare skal gjelde for noterte allmennaksjeselskaper, eller om de også bør gjelde for unoterte allmennaksjeselskaper og aksjeselskaper med forvalterregistrerte aksjer.

4.2 Høringsinnspill

Den Norske Advokatforening (Advokatforeningen) viste til sitt høringsinnspill til høringsnotatet av 31. januar 2019. Foreningen fremholdt der at de fleste allmennaksjeselskaper er notert, og at utover dette er det noen banker, børser og verdipapirsentralen hvor særlovgivningen krever at de skal være organisert som allmennaksjeselskaper selv om de ikke har spredt eierstruktur. Advokatforeningen viste til at også mange aksjeselskaper har spredt eierstruktur. Advokatforeningen uttalte videre:

«Advokatforeningen er enig i departementets utgangspunkt, at nye regler i direktivet i hovedsak skal gjelde for børsnoterte allmennaksjeselskaper. Høringsnotatet inneholder ingen analyse av om hensynene i særlovgivningen som pålegger visse virksomheter å være organisert som allmennaksjeselskaper, også tilsier at disse bør underlegges kravene i aksjonærrettighetsdirektivet. Advokatforeningen er åpen for at det kan være slike hensyn. Men i mangel av slike, er det naturlig å i hovedsak begrense reglenes virkeområde til børsnoterte selskaper. Riktignok vil dette gi flere regler og en større oppdeling av allmennaksjeloven. Hensynene bak direktivet tilsier ikke at de får en videre anvendelsesområde enn de selskapene som har valgt å henvende seg til allmennheten gjennom børsnotering.»

Næringslivets Hovedorganisasjon uttalte at ved å legge stadig flere byrder på unoterte allmennaksjeselskaper, så har myndighetene i realiteten mer eller mindre gjort denne foretaksformen utilgjengelig for andre enn de noterte.

Verdipapirsentralen ASA (VPS) uttalte at ved å la reglene i SRD II gjelde for samtlige allmennaksjeselskaper og aksjeselskaper som tillater forvalterregistrering, kan det tenkes at svært små selskaper underlegges kostnadsdrivende forpliktelser. På den annen side uttalte VPS at det er positivt at det legges til rette for at også de selskapene som ikke omfattes av direktivet, men som er innført i en verdipapirsentral, kan benytte de tjenester som ytes av verdipapirsentralen i tilknytning til tilrettelegging for utøvelse av aksjeeierrettigheter. VPS stilte likevel spørsmål ved om det er hensiktsmessig å pålegge disse selskapene slike forpliktelser, som etter VPS sitt syn vil være unødig kostnadsdrivende.

Norsk Kapitalforvalterforening (NKFF) uttalte at de støtter regjeringens ønske om at selskapslovgivningen skal innrettes slik at den innenfor bærekraftige rammer stimulerer til verdiskaping i næringslivet. NKFF er samtidig opptatt av at det ikke etableres norske særregler som medfører ekstrakostnader som kan virke konkurransevridende. Etter NKFFs vurdering bør de norske lovendringene ikke gå utover de EØS-rettslige forpliktelsene. Det vil si at lovendringene bør begrenses til noterte selskaper.

Brækhus Advokatfirma DA (Brækhus) fokuserte i sitt høringsinnspill på forslagets betydning for aksjeselskaper. Advokatfirmaet la til grunn at det er et omforent mål å søke et selskapsrettslig regelverk som gir gode, enkle og forutsigbare rammer for foretakene, og at regelverket ikke bør pålegge foretakene nye byrder uten at dette er meget godt begrunnet. Brækhus fremhevet at det bør være et mål at små og mellomstore aksjeselskaper ikke må være avhengig av ekstern bistand for å kunne drive i samsvar med det selskapsrettslige regelverket.

Slik Brækhus vurderte det, er det ikke foretatt noen dyptpløyende drøftelse av nødvendigheten eller hensiktsmessigheten av at reguleringen også omfatter aksjeselskap som har valgt å ha aksjene i et verdipapirregister, når direktivet er begrenset til noterte selskaper. Etter advokatfirmaets vurdering er koblingen til allmennaksjelovens regler om verdipapirregistrerte aksjer for aksjeselskaper ikke tilstrekkelig, ikke minst når dette påfører aksjeselskapene ytterligere plikter. Advokatfirmaet uttalte at deres erfaring er at aksjeselskaper velger å registrere aksjene i en verdipapirsentral dersom selskapet får en noe større aksjonærmasse. Dette både ut fra et ønske om forenkling ved å sette bort føring av aksjeeierboken til en uavhengig, profesjonell aktør, og at dette kan oppfattes av selskapet og aksjeeiere som sikrere rettsvernsmessig enn når selskapet selv fører egen aksjeeierbok. Brækhus skrev at de ikke erfarer at forvalterregistrering av utenlandske aksjeeiere er i fokus. De uttalte at det bør foretas en egen utredning av hvilke regler som skal gjelde for aksjeselskaper som velger å være verdipapirregistrert.

4.3 Departementets vurdering

Endringer i aksjelovgivningen bør etter departementets syn utformes slik at de stimulerer til størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer. Eventuell nytte ved å pålegge selskapene nye plikter, må avveies mot ulempene. Samtidig er det et overordnet mål at regelverket er tydelig, oversiktlig og forutsigbart.

Hovedvekten av direktivbestemmelsene i SRD II som foreslås gjennomført i denne proposisjonen gjelder forvalterregistrerte aksjer. Bestemmelsene skal blant annet sikre at eiere av forvalterregistrerte aksjer får mulighet til å utøve sine aksjeeierrettigheter, at de får relevante opplysninger fra selskapet i rimelig tid og at selskapet kan identifisere hvem som er aksjeeiere i selskapet. Denne gruppen aksjeeiere har i praksis hatt begrenset mulighet til å utøve sine aksjeeierrettigheter.

Ordningen med forvalterregistrering av aksjer går på tvers av selskapsformene aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. Forvalterregistrering er ikke bare utbredt hos noterte selskaper, selv om det er innenfor denne gruppen selskaper forvalterregistrering er mest utbredt. SRD II gir bestemmelser som skal sikre at informasjon sendes på standardisert måte, at formidlere får plikt til å videreformidle informasjon og at det skal tilrettelegges for aksjeeiernes deltakelse på generalforsamlingen. Dette er områder som ikke er regulert i særlig grad i nåværende lovgivning.

Etter departementets vurdering kan kravene i SRD II ha positiv nytte også for aksjeeiere i unoterte selskaper. For utenlandske investorer og forvaltere kan ensartede regler for noterte og unoterte allmennaksjeselskaper, samt for aksjeselskaper med forvalterregistrerte aksjer, være fordelaktig ved at disse slipper å forholde seg til ulike regelsett. Det kan ha positive samfunnsøkonomiske virkninger å tilrettelegge for at de harmoniserte reglene og standardene i SRD II og gjennomføringsforordningen om kommunikasjon mellom selskapet og aksjeeierne, utøvelse av aksjeeierrettigheter og identifisering av aksjeeiere, også gjelder for unoterte allmennaksjeselskaper og aksjeselskaper.

Samtidig må eventuelle negative virkninger vurderes. Dersom byrden ved å ha aksjene registrert i en verdipapirsentral blir for høy, kan det føre til at allmennaksjeselskap som organisasjonsform blir mindre attraktiv. Det kan også føre til at færre aksjeselskaper velger å registrere aksjene i en verdipapirsentral. Departementet viser for øvrig til at allmennaksjeloven § 4-10 åpner for at selskapene kan vedtektsfeste at aksjene ikke skal kunne forvalterregistreres. Å vedtektsfeste dette kan redusere byrdene for selskaper som i liten grad har utenlandske eiere, men som primært velger å registrere aksjene i en verdipapirsentral for å sikre uavhengig og profesjonell føring av aksjeeierboken (aksjeeierregisteret), slik Brækhus er inne på i sitt høringsinnspill. Når selskapene først velger å åpne for forvalterregisterte aksjer, er det departementets vurdering at denne gruppen aksjeeiere som utgangspunkt må sikres like rettigheter som øvrige aksjeeiere.

Av disse grunner kan det ikke besvares på generelt grunnlag om kravene i SRD II og gjennomføringsforordningen skal gis anvendelse for unoterte allmennaksjeselskaper og aksjeselskaper med forvalterregistrerte aksjer. Etter departementets syn må fordelene og ulempene ved å la disse kravene gjelde også for slike selskaper vurderes konkret for hvert enkelt krav.