Prop. 136 LS (2020–2021)

Endringer i aksjelovgivningen mv. (åpenhet om eierskap og deltakelse på generalforsamlingen) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 235/2020 og 236/2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2017/828 og forordning (EU) 2018/1212

Til innholdsfortegnelse

8 Selskapets kommunikasjon med eiere av forvalterregistrerte aksjer

8.1 Gjeldende rett

Det er ingen særskilt regulering i aksjelovgivningen når det gjelder kommunikasjon mellom selskapet og eiere av forvalterregistrerte aksjer. Det følger imidlertid av likhetsgrunnsetningen i aksjeloven og allmennaksjeloven § 4-1 at alle aksjer gir lik rett i selskapet. Dette innebærer blant annet at eiere av forvalterregistrerte aksjer har krav på samme opplysninger som øvrige aksjeeiere, med mindre noe annet fremgår av aksjelovens og allmennaksjelovens bestemmelser.

8.2 Endringsdirektivets og gjennomføringsforordningens krav

I fortalen til SRD II står det at aksjer i noterte selskaper ofte innehas gjennom komplekse kjeder av formidlere som gjør utøvelsen av aksjeeierrettigheter vanskeligere og kan utgjøre et hinder for aksjeeierengasjement, jf. fortalen punkt 4. Når informasjon fra selskapet ikke sendes direkte til aksjeeieren, men gjennom en kjede av formidlere, avhenger muligheten til å kunne utøve aksjeeierrettighetene i stor grad på hvor effektivt informasjon videresendes i formidlerkjeden. Et av direktivets mål er å tilrettelegge for utøvelsen av aksjeeierrettigheter ved å forbedre overføringen av opplysninger gjennom kjeden av formidlere, jf. fortalen punkt 8.

SRD II artikkel 3b stiller krav til overføring av opplysninger fra selskapet til aksjeeierne. Formidleres plikter til å overføre slike opplysninger behandles i kapittel 10. I dette kapitlet omtales selskapets plikter.

Det følger av SRD II artikkel 3b nr. 2 at selskapets informasjon til aksjeeierne skal sendes til formidlere på standardisert måte og i god tid. Dette omfatter opplysninger som selskapet er forpliktet til å legge frem for aksjeeierne i en aksjeklasse for at disse skal kunne utøve aksjeeierrettighetene. Er opplysningene tilgjengelige for aksjeeierne på selskapets nettsted, skal selskapet sende melding til formidleren om hvor på nettstedet opplysningene kan finnes. Disse kravene gjelder ikke dersom selskapet sender opplysningene eller meldingen direkte til aksjeeieren eller til en tredjeperson utpekt av aksjeeieren, jf. artikkel 3b nr. 3.

Det følger av SRD II artikkel 3b nr. 6 at Europakommisjonen kan vedta gjennomføringsrettsakter for å fastsette minstekrav til overføring av opplysninger etter artikkel 3b. Dette omfatter blant annet krav til format og tidsfrister for opplysningene som skal overføres. I gjennomføringsforordningen er det fastsatt nærmere krav til informasjonsutveksling mellom selskapet og aksjeeierne. Gjennomføringsforordningen er nærmere omtalt i punkt 2.3.

8.3 Forslaget i høringsnotatet

Kommunikasjon mellom selskapet og eiere av forvalterregistrerte aksjer er ikke særskilt regulert i aksjelovgivningen. For å gjennomføre kravene i SRD II artikkel 3b nr. 2 og 3, foreslo departementet i høringsnotatet av 18. november 2019 en ny bestemmelse i allmennaksjeloven § 1-8 om selskapets meldinger mv. til eiere av forvalterregistrerte aksjer. Etter høringsforslaget skal selskapets meldinger mv. til eiere av forvalterregistrerte aksjer sendes direkte til aksjeeieren, tredjeperson utpekt av aksjeeieren, forvalter eller annen formidler. I tillegg foreslo departementet en forskriftshjemmel til å gi nærmere bestemmelser om krav til slike meldinger mv. mellom selskapet og eier av forvalterregistrerte aksjer, herunder format og tidsfrister. Forslaget gir hjemmel til å gjennomføre minstekrav fastsatt etter SRD II artikkel 3b nr. 6 og i gjennomføringsforordningen.

Aksjelovgivningen har bestemmelser som pålegger tredjepersoner å gi melding til aksjeeiere. Dette forutsetter at tredjepersonene kjenner aksjeeiernes identitet. Departementet foreslo derfor en bestemmelse om at tredjeperson kan kreve at selskapet bistår med å sende melding til eiere av forvalterregistrerte aksjer, se høringsforslaget til allmennaksjeloven § 1-8 første ledd annet punktum. Dette forslaget følger ikke av forpliktelser etter SRD II.

Departementet foreslo i høringsnotatet at ny § 1-8 i allmennaksjeloven også skal gjelde for aksjeselskaper, jf. høringsforslaget til aksjeloven § 1-7 tredje ledd.

Departementet foreslo også bestemmelser om at informasjon om endring av innkallingen eller kansellering av generalforsamlingen skal sendes aksjeeierne. Det følger av gjennomføringsforordningen artikkel 4 nr. 2 at i den grad det er nødvendig, får kravene til format mv. i forordningen anvendelse på eventuelle oppdateringer eller kansellering av innkalling til generalforsamling. Det er nasjonale regler om dette. Kravet ble foreslått tatt inn i allmennaksjeloven § 5-10 fjerde ledd. En tilsvarende bestemmelse ble foreslått tatt inn i aksjeloven § 5-10 fjerde ledd.

8.4 Høringsinstansenes syn

Verdipapirforetakenes Forbund (VPFF) omtalte i sitt høringsinnspill dagens plikter ved informasjonsutveksling. VPFF uttalte blant annet:

«Direkte registrerte eiere må, som i dag, få beskjed via meldingen om utbetaling eller endringsmelding fra VPS. Informasjonen må gå fra VPS til forvalterbanken og videre nedover i systemet. Dette vil stille større krav til selskapet, KU og formidlerleddet, da det fordrer større aktivitetsplikt. En samordning mellom Oslo Børs og VPS anses hensiktsmessig, i og med at børsnoterte selskap også har en informasjonsplikt via Oslo Børs.»

VPFF uttalte også at de er skeptiske til at selskapet kan sende meldinger mv. direkte til aksjeeier. VPFF påpekte at det å slippe å forholde seg til lokale regler og forhold er en av årsakene til at utenlandske aksjeeiere benytter seg av forvalterregistrering. Slike aksjeeiere ønsker i mange tilfeller ikke å forholde seg direkte til selskapet. VPFF fremholdt at direkte kommunikasjon kan by på språkproblemer, både der selskapet kommuniserer på norsk, eller aksjeeieren har utfordringer med engelsk. VPFF skrev også at det kan forårsake uklarhet og feil hos formidlere og i deres systemer om informasjon går direkte til aksjeeier uten at formidler får beskjed:

«For eksempel dersom selskapet gir direkte beskjed om tegning i emisjon; aksjonæren tegner direkte og konto belastes. Formidler vil da ikke ha noen motpost/instruks om dette i sitt system, og når konto belastes vil det bli en differanse i formidlers systemer, avstemming av VPS-konto blir feil, og rapporter nedover i kjeden vil bli uriktige. Formidler mister oversikten, og som en konsekvens vil dette vil gå ut over det som i dag er et effektivt system.»

Nordea Bank ABP, Filial i Norge uttalte at de støtter høringsinnspillet til VPFF.

8.5 Departementets vurdering

Departementet foreslår ny § 1-8 i allmennaksjeloven om selskapets meldinger mv. til eiere av forvalterregistrerte aksjer. Forslaget gjennomfører kravene i SRD II artikkel 3b nr. 2 og 3, og tilsvarer høringsforslaget med enkelte språklige justeringer.

Når det gjelder høringsinnspillet fra VPFF, ser departementet at direktekommunikasjon mellom selskapet og eiere av forvalterregistrerte aksjer i enkelte tilfeller kan medføre praktiske problemer for forvaltere og formidlere. Departementet er likevel ikke enig i at selskapene alltid bør pålegges å sende meldinger til forvalter. Det kan være tilfeller hvor selskapet anser det som hensiktsmessig å kommunisere direkte med aksjeeier, eksempelvis i forbindelse med kapitalinnhentinger i selskapet. Etter departementets syn bør ikke lovgivningen sperre for slik direktekommunikasjon mellom selskapet og aksjeeierne. Departementet viser til at formålet med SRD IIs regler om selskapets rett til å identifisere sine aksjeeiere, er å gi selskapet mulighet til direktekommunikasjon med aksjeeierne, jf. SRD II fortalen punkt 4. Kommunikasjon direkte med eier av forvalterregistrerte aksjer forutsetter at selskapet har kunnskap om hvem som er aksjeeier når kommunikasjonen gjennomføres, og har kontaktinformasjon til denne. Departementet antar derfor at kommunikasjon mellom selskapet og aksjeeierne ofte vil gå gjennom forvalter. Departementet følger derfor ikke opp forslaget fra VPFF om å pålegge selskapene å kommunisere med eiere av forvalterregistrerte aksjer gjennom forvalter av aksjene.

SRD II gjelder for noterte selskaper. Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om at kravene i forslaget til allmennaksjeloven ny § 1-8 også skal gjelde for unoterte allmennaksjeselskaper med forvalterregistrerte aksjer. Det samme gjelder aksjeselskaper med forvalterregisterte aksjer, gjennom en henvisning til allmennaksjeloven ny § 1-8 i aksjeloven § 1-7 nytt tredje ledd. Ingen av høringsinstansene har kommentert forslaget.

Etter departementets syn er det også for disse selskapene behov for regler om kommunikasjon mellom selskapet og eiere av forvalterregistrerte aksjer i selskapet. Ved å pålegge slike selskaper å sende meldinger mv. i samsvar med de forpliktelsene som følger av SRD II, vil det tilrettelegge for at aksjeeierne kan få opplysninger på standardisert måte innen rimelig tid, og gi disse bedre mulighet til å ivareta sine aksjeeierrettigheter.

Se forslaget til allmennaksjeloven ny § 1-8 og aksjeloven § 1-7 nytt tredje ledd, og merknadene til bestemmelsene.

Ingen av høringsinstansene har kommentert forslagene i høringsnotatet til nye § 5-10 fjerde ledd i aksjeloven og allmennaksjeloven om at informasjon om endring av innkallingen eller kansellering av generalforsamlingen skal sendes aksjeeierne. Det følger allerede av aksjelovgivningen at aksjeeierne skal få slik informasjon. Gjennomføringsforordningen oppstiller ingen plikt for selskapene til å sende slike opplysninger til aksjeeierne, men regulerer bare krav til format mv. når dette gjøres. Etter en nærmere vurdering finner departementet ikke behov for å opprettholde høringsforslaget på dette punkt.

Til forsiden