2 Bakgrunnen for forslagene i proposisjonen
2.1 Innledning
Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2017/828 (Shareholder Rights Directive II, SRD II) endrer direktiv 2007/36/EF med hensyn til å fremme langsiktig aksjeeierengasjement (Shareholder Rights Directive I, SRD I). SRD II ble vedtatt 17. mai 2017.
Departementet sendte den 31. januar 2019 høringsnotat om forslag til gjennomføring av SRD II i norsk rett og endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven § 8-10 på alminnelig høring.
Regjeringen fremmet Prop. 135 L (2018–2019) Endringer i aksjelovgivningen mv. (langsiktig eierskap i noterte selskaper mv.) for Stortinget 21. juni 2019. I proposisjonen ble det foreslått regler for gjennomføring av deler av SRD II. Dette gjaldt bestemmelser om aktivt aksjeeierskap, lederlønninger, transaksjoner med nærstående og selskapsfinansierte aksjeerverv. Lovforslagene ble gjennomført i lov 6. desember 2019 nr. 77 om endringer i aksjelovgivningen mv. (langsiktig eierskap i noterte selskaper mv.).
I Prop. 135 L (2018–2019) ble det ikke foreslått regler som gjennomfører SRD II artikkel 3a til 3e og 3j, samt EU-kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/1212 av 3. september 2018 om fastsettelse av minstekrav til gjennomføring av bestemmelsene i europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/36/EF med hensyn til aksjeeieres identitet, overføring av opplysninger og tilrettelegging for utøvelse av aksjeeierrettigheter (gjennomføringsforordningen).
Departementet sendte den 18. november 2019 høringsnotat om forslag til ny lov om røystingsrådgjevarar og endringer i aksjelovgivningen mv. (SRD II, åpenhet og innflytelse) på offentlig høring. I høringsnotatet ble det foreslått regler som gjennomfører eller gir hjemmel til å gi forskrift som gjennomfører SRD II artikkel 3a til 3e og 3j og gjennomføringsforordningen. I denne proposisjonen fremlegges forslag til bestemmelser om gjennomføring av SRD II artikkel 3a til 3e. Forslag til gjennomføring av krav i SRD II artikkel 3j om voteringsrådgivere (røystingsrådgjevarar) vil bli fremmet i en egen proposisjon til Stortinget.
2.2 Endringsdirektiv (EU) 2017/828 (SRD II) og aksjonærrettighetsdirektivet 2007/36/EF (SRD I)
2.2.1 Innledning
Det overordnede formålet med SRD II er å tilrettelegge for økt langsiktig aksjeeierengasjement i noterte selskaper. Økt aksjeeierengasjement forutsetter at selskapet kan kommunisere med aksjeeierne og raskt formidle relevant informasjon. Endringsdirektivet har regler om selskapers rett til å identifisere sine aksjeeiere, og om formidleres plikt til å bidra til identifisering av aksjeeierne. Endringsdirektivet har også regler om formidleres plikt til å overføre informasjon mellom selskapet og aksjeeierne.
I endringsdirektivet er større åpenhet et av midlene som benyttes for å gi aksjeeierne og forvaltere insitamenter til å engasjere seg i selskapenes langsiktige forretningsforhold.
Endringsdirektivet inneholder regler som skal sørge for åpenhet om hvordan institusjonelle investorer og kapitalforvaltere benytter rettighetene som følger med aksjene. I fortalen vises det til erfaringer fra finanskrisen, der aksjeeierne og generalforsamlinger i flere tilfeller ga støtte til selskapsledere som tok urimelig store sjanser for å oppnå økt gevinst på kort sikt. Institusjonelle investorer og kapitalforvaltere er ofte sentrale aksjeeiere i noterte selskaper, og spiller derfor en viktig rolle for både ledelsen av selskapet, selskapets valg av strategi og selskapets langsiktige resultater. I fortalen hevdes det at når institusjonelle investorer og kapitalforvaltere ikke engasjerer seg i selskaper som de eier aksjer i, driver kapitalmarkedene selskapene til å fokusere på kortsiktige resultater. Ifølge fortalen kan dette antas å utgjøre en risiko for selskapenes langsiktige finansielle og ikke-finansielle resultater.
Åpenhet om investeringsstrategier til institusjonelle investorer og kapitalforvaltere kan bidra til å øke investorenes bevissthet og optimalisere investeringsbeslutningene. Samtidig vil åpenhet lette dialogen mellom selskapet og aksjeeierne, oppmuntre til å øke aksjeeiernes engasjement, og styrke deres ansvar overfor andre interessenter og sivilsamfunnet.
Åpenhet om selskapets lederlønnspolitikk er sentralt for å bidra til at aksjeeierne har reell innflytelse over lønnspolitikken i selskapet. Ett av formålene med direktivet er å skape en lønnskultur som fremmer selskapets langsiktige interesser, ved å gi aksjeeierne anledning til å påvirke rammene for lønn og annen godtgjørelse.
Transaksjoner med nærstående parter kan påvirke selskapet og dets aksjeeiere ved at en nærstående part kan tilegne seg verdier som tilhører selskapet. For å sørge for økt engasjement og innflytelse hos aksjeeierne i selskapet, bør aksjeeierne gis anledning til å ta stilling til avtalens innhold.
2.2.2 Aksjonærrettighetsdirektivet (SRD I)
Aksjonærrettighetsdirektivet (SRD I) ble gjennomført i norsk rett ved endringslov 19. juni 2009 nr. 77. Endringene trådte i kraft 3. august 2009. Direktivet førte til endringer i aksjeloven, allmennaksjeloven og verdipapirhandelloven.
Direktivets formål er å legge forholdene best mulig til rette for at aksjeeierne i noterte selskaper kan være representert på generalforsamling og avgi sin stemme, og å sørge for at aksjeeierne kan utøve reell innflytelse på generalforsamling.
Artikkel 1 angir direktivets formål og virkeområde. Direktivet omfatter bare selskaper med aksjer som er tatt opp til handel på regulert marked i EØS. Ved gjennomføringen av direktivet i norsk rett ble reglene gjort gjeldende for alle allmennaksjeselskaper, både noterte og unoterte selskaper.
Artikkel 2 inneholder definisjoner.
Artikkel 3 presiserer at direktivet er et minimumsdirektiv. Det vil si at medlemsstatene kan pålegge selskapene ytterligere forpliktelser for å fremme aksjeeiernes rettigheter som er omhandlet i direktivet.
Artikkel 4 krever likebehandling av aksjeeierne innenfor hver aksjeklasse. Selskapet skal sikre likebehandling av alle aksjeeiere som er i samme situasjon hva gjelder deltakelse i og utøvelse av stemmerett på generalforsamlingen.
Artikkel 5 nr. 1 til 3 inneholder regler om innkallingen til generalforsamling, blant annet krav til innkallingsfrist på 21 dager som kun gjelder for noterte selskaper. Artikkel 5 nr. 4 krever at selskapene skal ha en hjemmeside med informasjon om generalforsamlingen som er tilgjengelig for aksjeeierne.
Artikkel 6 regulerer aksjeeiernes rett å tilføye punkter til dagsordenen på generalforsamlingen, og til å fremlegge forslag til beslutninger.
Artikkel 7 setter grenser for hva slags krav og begrensninger som kan knyttes til utøvelsen av stemmeretten, og har regler om at utøvelsen av stemmeretten skal knyttes til aksjeinnehavet på en bestemt registreringsdato forut for generalforsamlingen.
Artikkel 8 åpner for at selskapene kan gi aksjeeierne adgang til å delta og stemme på generalforsamlingen ved bruk av elektroniske hjelpemidler.
Artikkel 9 gjelder aksjeeiernes rett til å stille spørsmål på generalforsamlingen.
Artikkel 10 regulerer aksjeeiernes rett til å utnevne en fullmektig til å delta og stemme på generalforsamlingen, mens artikkel 11 regulerer formaliteter i den forbindelse.
Artikkel 12 åpner for at selskapene kan gi aksjeeierne anledning til å avgi stemme per brev før generalforsamlingen.
Artikkel 13 regulerer utøvelsen av stemmeretten i medlemsstater der en som forvalter aksjene, anses som aksjeeier i selskapet etter nasjonal rett.
Artikkel 14 krever at resultatet av stemmegivningen på generalforsamlingen publiseres på selskapets nettside.
2.2.3 Virkeområde og Norges handlingsrom
SRD I og SRD II er minimumsdirektiver. Medlemsstatene kan derfor pålegge selskapene omfattet av direktivene, strengere plikter i den hensikt å fremme aksjeeiernes rettigheter.
Begge direktivene gjelder for selskaper med aksjer tatt opp til handel på regulert marked som ligger i eller har virksomhet i EU, institusjonelle eiere av aksjer i slike selskaper og tjenesteytere som tilbyr tjenester knyttet til forvaltning av noterte aksjer.
Det følger av endringsdirektivets fortale punkt 13 at direktivet ikke berører den nasjonale lovgivningen om verdipapirbeholdninger og eiendomsrett til verdipapirer og ordninger til bevarelse av verdipapirers integritet. I samme avsnitt står det at endringsdirektivet heller ikke påvirker de rettmessige eierne eller andre personer som ikke er aksjeeiere etter nasjonal rett.
2.2.4 Innholdet i SRD II
Gjennom å innføre nye bestemmelser i endringsdirektivet, ønsker EU å legge til rette for at aksjeeierne kan utøve aksjeeierrettigheter og oppfordre til en langsiktig forpliktelse fra aksjeeierne. Endringsdirektivet inneholder endringer og tilføyelser til aksjonærrettighetsdirektivet artikkel 1 (virkeområde) og artikkel 2 (definisjoner). I tillegg er det nye kapitler og artikler om:
Identifikasjon av aksjeeiere, videreformidling av opplysninger, regler for voteringsrådgivere og tilrettelegging for utøvelse av aksjeeierrettigheter (nytt kapittel 1a og ny artikkel 3a til 3k).
Aksjeeiernes innflytelse over godtgjørelsen til ledelsen (ny artikkel 9a og 9b).
Gjennomsiktighet og godkjennelse av transaksjoner med nærstående parter (ny artikkel 9c).
Gjennomføringsrettsakter og sanksjoner (nytt kapittel IIa).
Direktivets virkeområde (artikkel 1)
Direktivets virkeområde utvides til å inneholde regler om identifikasjon av aksjeeiere, videreformidling av opplysninger, tilrettelegging for utøvelse av rettighetene til aksjeeierne, gjennomsiktighet om institusjonelle investorer, kapitalforvaltere og voteringsrådgivere, ledelsens godtgjørelse, samt transaksjoner med nærstående parter.
Endringsdirektivet gjelder bare for selskaper med aksjer som er tatt opp til handel på regulert marked i EØS.
Definisjoner (artikkel 2)
I endringsdirektivet er det tatt inn flere definisjoner i artikkel 2. De omfatter begrepene:
formidler
institusjonell investor
kapitalforvalter
voteringsrådgiver
nærstående part
medlem av ledelsen
opplysninger om aksjeeieres identitet
Identifisering av aksjeeiere (artikkel 3a)
Selskaper omfattet av direktivet, skal ha rett til å kjenne sine aksjeeiere. Selskapene har etter direktivet rett til å etterspørre aksjeeiernes identitet, også der eier er representert ved formidlere, eksempelvis en bank. Artikkel 3a åpner for at medlemsstatene kan fastsette at selskaper bare kan be om identifikasjon av aksjeeiere som besitter mer enn en viss prosentandel av aksjene eller stemmerettighetene. Andelen kan ikke overstige 0,5 prosent.
Overføring av opplysninger (artikkel 3b)
Direktivet artikkel 3b pålegger formidlere å overføre opplysninger fra selskapene til aksjeeierne eller til en som opptrer på vegne av aksjeeieren. Dette gjelder opplysninger som selskaper er forpliktet til å gi aksjeeieren for å sette aksjeeieren i stand til å utøve sine aksjeeierrettigheter, og som er rettet til alle aksjeeiere med aksjer i den gjeldende aksjeklassen. Selskapet skal overføre denne informasjonen til formidlere, eller vise til hvor på selskapets nettside formidlere kan finne opplysningene.
Tilrettelegging for utøvelsen av aksjeeierrettigheter (artikkel 3c)
Formidlere skal gjøre det enklere å utøve aksjeeierrettigheter, som deltakelse og stemmegivning på generalforsamlinger. Dette skal enten skje ved at formidleren legger til rette for at aksjeeieren selv eller ved en fullmektig kan utøve rettighetene, eller at formidleren utøver aksjeeierrettighetene på vegne av aksjeeieren. Skjer stemmegivningen på generalforsamlingen elektronisk, skal selskapene sende elektronisk bekreftelse på at stemmen er mottatt og registrert til den som har avgitt stemmen.
Likebehandling, forholdsmessighet og gjennomsiktighet med hensyn til kostnader (artikkel 3d)
Formidlere skal offentliggjøre eventuelle gebyrer de krever for tjenester de yter til aksjeeiere. Gebyrene skal ikke innebære en forskjellsbehandling og skal stå i forhold til de faktiske kostnadene ved å levere tjenesten. Ulike gebyrer ved nasjonal og grenseoverskridende utøvelse av aksjeeierrettigheter tillates bare dersom de er tilstrekkelig begrunnet og avspeiler faktisk ulikhet i kostnadene knyttet til tjenestene.
Tredjestatsformidlere (artikkel 3e)
Artikkel 3e fastsetter at kapittelet også gjelder for formidlere som ikke har vedtektsfestet hjemsted eller hovedkontor i EØS.
Institusjonelle investorer og kapitalforvaltere (artikkel 3g til 3i)
Institusjonelle investorer og kapitalforvaltere skal utarbeide og offentliggjøre en strategi som beskriver hvordan de integrerer aktivt aksjeeierskap i sin investeringsstrategi. Strategien skal beskrive hvordan institusjonelle investorer og kapitalforvaltere overvåker relevante investeringsobjekter, strategi for utøvelse av stemmerettigheter og andre aksjeeierrettigheter, finansielle og ikke-finansielle resultater, risiko, kapitalstruktur, sosial og miljømessig påvirkning og god selskapsledelse. Den skal også omfatte hvordan de fører dialog med selskaper hvor de investerer, hvordan de utøver stemmerettigheter og andre rettigheter knyttet til aksjer, samarbeider med andre aksjeeiere, hvordan de kommuniserer med relevante interessenter i selskaper hvor det investeres, og hvordan de håndterer faktiske og potensielle interessekonflikter i forbindelse med deres aktive eierskap.
Institusjonelle investorer og kapitalforvaltere skal hvert år offentliggjøre hvordan deres strategi for aktivt eierskap er gjennomført, inkludert ved en generell beskrivelse av stemmegivningen, og en redegjørelse om de vesentligste avstemninger og deres bruk av rådgivere. De skal også offentliggjøre hvordan de har stemt på generalforsamlinger i selskaper hvor de besitter aksjer. Offentliggjøringen kan utelate avstemninger som er ubetydelige, enten på grunn av emnet for avstemningen eller størrelsen på kapitalandelen i det aktuelle selskapet.
Dersom disse pliktene ikke overholdes, skal investorene og kapitalforvalterne utarbeide en forklaring på hvorfor dette er tilfelle.
Gjennomsiktighet med hensyn til voteringsrådgivere (artikkel 3j)
Foretak som på forretningsmessig basis tilbyr tjenester knyttet til råd om utøvelse av aksjeeierrettigheter på generalforsamlingen (såkalte «proxy advisors»), skal offentliggjøre nærmere angitte opplysninger om rådgivningsvirksomheten. De skal blant annet opplyse om hvilken atferdsnorm de følger, eller gi en forklaring på hvorfor de ikke følger eller delvis avviker fra en slik norm. Videre skal foretaket opplyse om metodene som benyttes og interne retningslinjer for god forretningsskikk, eller redegjøre for hvorfor de ikke har slike retningslinjer. Informasjonen skal være gratis tilgjengelig på nettsiden til voteringsrådgiveren, og oppdateres minst én gang i året. Reglene gjelder også for voteringsrådgivere som utøver sin virksomhet gjennom et forretningssted i EU, selv om de ikke har vedtektsfestet hjemsted eller hovedkontor i EU.
Aksjeeiernes innflytelse over godtgjørelsen til ledelsen (artikkel 9a og 9b)
Selskaper som omfattes av direktivet, skal utarbeide og offentliggjøre en lønnspolitikk om lønn og vederlag til ledelsen. Aksjeeierne har rett til å stemme over politikken på generalforsamlingen. Formålet er å skape åpenhet om lønnspolitikken og den faktiske lønnen til selskapets ledelse, samt å skape bedre forbindelse mellom ledelsens lønn og resultat. Aksjeeierne skal på den måten kunne utøve innflytelse på lønnsnivået i selskapet, slik at denne best samsvarer med selskapets langsiktige interesse. Bestemmelsen gir ingen føringer om lønnsnivået. Selskapene skal også årlig utarbeide og offentliggjøre en lønnsrapport.
Gjennomsiktighet og godkjenning av transaksjoner mellom nærstående parter (artikkel 9c)
I selskaper som omfattes av direktivet, skal vesentlige transaksjoner mellom selskapet og dets nærstående parter godkjennes av selskapets øverste organ, styret eller tilsynsorgan innen transaksjonen gjennomføres. Selskapet skal offentliggjøre en melding om transaksjonen. Formålet med disse reglene er å sikre kontroll med og åpenhet om slike transaksjoner.
Tiltak og sanksjoner (artikkel 14b)
Medlemsstatene skal fastsette regler om tiltak og sanksjoner for brudd på nasjonale bestemmelser vedtatt i henhold til SRD II, og treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at de gjennomføres. Tiltakene og sanksjonene skal være effektive, forholdsmessige og avskrekkende.
2.3 Gjennomføringsforordning (EU) 2018/1212
Europakommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/1212 av 3. september 2018 om fastsettelse av minstekrav til gjennomføring av bestemmelsene i europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/36/EF med hensyn til aksjeeieres identitet, overføring av opplysninger og tilrettelegging for utøvelse av aksjeeierrettigheter (gjennomføringsforordningen) er gitt med hjemmel i SRD II artikkel 3a nr. 8, 3b nr. 6 og 3c nr. 3.
Et formål med SRD II er å sikre ensartede vilkår for gjennomføringen av bestemmelser om identifikasjon av aksjeeiere, formidling av opplysninger og tilrettelegging for utøvelse av aksjeeierrettigheter, jf. fortalen punkt 46. Uensartet gjennomføring i medlemsstatene kan føre til at det vedtas nasjonale standarder som er innbyrdes inkompatible. Dette kan øke risikoen og kostnadene forbundet med transaksjoner over landegrensene, jf. fortalen punkt 47. Gjennomføringsforordningen skal sikre harmoniserte regler i medlemsstatene.
Definisjoner (artikkel 1)
I artikkel 1 er sentrale begreper i forordningen definert. Dette inkluderer blant annet begrepene «utsteder», «selskapshendelse», «aksjeeiertiltak» og «registreringsdato».
Standardiserte format, samvirkningsevne og språk (artikkel 2)
Opplysninger angitt i gjennomføringsforordningen artikkel 3 til 8 skal sendes fra selskapet til formidlere, og overføres til aksjeeier i samsvar med standardiserte format. Formatene følger av tabellene vedlagt gjennomføringsforordningen. Opplysningene fra utsteder skal være på samme språk som regnskapet, og på et språk som er vanlig i internasjonale finanskretser. Selskapet kan etter en konkret vurdering unnlate å sende meldinger på annet språk, dersom det ikke er nødvendig ut fra aksjeutstederens aksjeeierbase.
Overføring av informasjon mellom formidlere skal skje i elektroniske og maskinleselige formater som muliggjør samvirkningsevne (interoperabilitet) og direkte behandling, og som anvender internasjonale industristandarder som ISO eller metoder som er forenlige med ISO.
Formidlere skal gi aksjeeiere tilgang til informasjon og eventuelle regler for utøvelse av aksjeeiertiltak, med mindre noe annet er avtalt med aksjeeieren.
Anmodning om å fremlegge opplysninger om aksjeeiers identitet og svar (artikkel 3)
En anmodning fra utsteder til formidler om aksjeeiers identitet skal være i samsvar med minstekravene som er angitt tabell 1 i vedlegget til gjennomføringsforordningen. Svar fra formidler skal oppfylle minstekravene angitt i tabell 2 i vedlegget. Tabellene skal følges også dersom forespørselen avbrytes eller om det skjer endringer.
Overføring av møteinnkalling (artikkel 4)
Minstekravene til innhold for innkalling til generalforsamling følger av tabell 3 i vedlegget til gjennomføringsforordningen. Kravene skal følges også ved oppdateringer eller kanselleringer av slike møteinnkallinger.
Bekreftelse av rett til å utøve aksjeeierrettigheter på generalforsamling (artikkel 5)
Siste formidler i en formidlerkjede skal, på anmodning fra aksjeeieren eller tredjeperson utpekt av aksjeeieren, bekrefte om aksjeeieren var møte- og stemmeberettiget per registreringsdatoen. Er det flere enn én formidler i en formidlerkjede, skal siste formidler sikre at posisjonen er avstemt med den første i formidlerkjeden.
Formidler trenger ikke å gi slik bekreftelse dersom posisjonen er kjent eller om den vil bli sendt utsteder eller den første formidleren i formidlerkjeden, alt etter hva som er relevant.
Minstekravene til bekreftelse av slik informasjon følger av tabell 4 i vedlegget til gjennomføringsforordningen.
Aksjeeiers melding om deltakelse på generalforsamling (artikkel 6)
Dersom utsteder krever forhåndsmelding om deltakelse på generalforsamling og når aksjeeier anmoder om det, skal formidler overføre melding fra aksjeeier til utsteder om deltakelse på generalforsamling.
Inneholder meldingen opplysninger om stemmer, skal siste formidler i kjeden sikre at opplysningene om antall aksjer som det stemmes for, er i samsvar med berettiget posisjon. Om meldingen overføres mellom formidlere før registreringsdatoen, skal siste formidler om nødvendig oppdatere meldingen for å avstemme opplysningene.
Minstekravene til melding om deltakelse følger av tabell 5 i vedlegget til gjennomføringsforordningen.
Format på bekreftelse av mottak, registering og telling av stemmer (artikkel 7)
Minstekravene til bekreftelse på elektronisk stemmegivning skal være i samsvar med tabell 6 i vedlegget til gjennomføringsforordningen. Tabell 6 angir også minstekravene til bekreftelse på at stemmene er gyldig avgitt og medregnet som del av stemmegrunnlaget.
Overføring av opplysninger som er spesifikke for andre selskapshendelser enn generalforsamlinger (artikkel 8)
Opplysninger som utstederen skal gi til formidlere, og eventuelle meldinger som skal formidles, skal inkludere alle nøkkelopplysninger om selskapshendelsen som er nødvendig for at formidleren skal kunne gjennomføre sine forpliktelser etter SRD I overfor aksjeeieren, eller for at aksjeeieren skal kunne utøve sine aksjeeierrettigheter.
Minstekravene til tidsfrister, datoer og innhold følger av artikkel 8 nr. 2. Minstekrav til format og innhold følger av tabell 8 i vedlegget til gjennomføringsforordningen. Etter at selskapshendelsen er gjennomført, skal formidlere og utsteder informere om utfallet.
Frister som utstedere og formidlere skal overholde i forbindelse med selskapshendelser og prosesser for å identifisere aksjeeiere (artikkel 9)
Utsteder som iverksetter selskapshendelsen skal gi formidlere opplysninger om selskapshendelsen i rett tid, senest samme virkedag som selskapshendelsen blir offentliggjort etter nasjonal lovgivning. Når formidlere behandler og overfører opplysninger om selskapshendelser, skal vedkommende sikre at aksjeeierne har tilstrekkelig tid til å reagere på de mottatte opplysningene for å overholde utstederens frist eller registreringsdatoen.
De nærmere kravene til tidsfrister følger av artikkel 9 nr. 2 til 6. Formidlerne skal påføre tidsstempel på alle meldinger referert til i artikkel 9.
Minstekrav til sikkerhet (artikkel 10)
Ved overføring av opplysninger til formidlere, aksjeeiere eller tredjeparter utpekt av aksjeeierne, skal utstederen og formidleren gjennomføre egnede tekniske og organisatoriske tiltak for å ivareta sikkerhet, integritet og autentisitet for opplysninger som kommer fra utstederen eller tredjeperson som iverksetter en selskapshendelse. Formidlere skal gjennomføre slike tiltak også ved overføring av opplysninger til utstederen eller en tredjepart utpekt av utstederen.
Formidlere som mottar anmodning om opplysninger om aksjeeierens identitet eller annen kommunikasjon som nevnt i gjennomføringsforordningen fra utstederen, skal sikre at kommunikasjonen kommer fra utstederen (autentisering). Dette gjelder også der anmodningen eller kommunikasjon kommer fra tredjeperson utpekt av utstederen eller blir overført gjennom en kjede av formidlere.
Ikrafttredelse og anvendelse (artikkel 11)
Gjennomføringsforordningen trådte i kraft i EU 3. september 2020.
2.4 Høringsnotat av 31. januar 2019
Nærings- og fiskeridepartementet sendte 31. januar 2019 på offentlig høring høringsnotatet Om forslag til gjennomføring av direktiv (EU) 2017/828 i norsk rett og endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven § 8-10. Forslag til endringer i aksjeloven, allmennaksjeloven, verdipapirhandelloven mv. Høringsfristen var 14. mars 2019.
Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser:
Departementene
Brønnøysundregistrene
Finanstilsynet
Skattedirektoratet
Regelrådet
Økokrim
Handelshøyskolen BI
Norges Handelshøyskole
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Tromsø
AksjeNorge – Stiftelsen til fremme av aksjemarkedet
Aksjonærforeningen i Norge
Bedriftsforbundet (nå SMB Norge)
Den Norske Advokatforening
Den norske Revisorforening
Finans Norge
Hovedorganisasjonen Virke
Landsorganisasjonen i Norge
Næringslivets Hovedorganisasjon
Regnskap Norge
Verdipapirfondenes Forening
Verdipapirforetakenes Forbund
Verdipapirsentralen ASA
Advokatfirmaet BAHR AS
Advokatfirmaet CLP DA
Advokatfirmaet Føyen Torkildsen AS
Advokatfirmaet Grette AS
Advokatfirmaet Haavind AS
Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS
Advokatfirmaet Schjødt AS
Advokatfirmaet Selmer AS
Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS
Advokatfirmaet Thommessen AS
Advokatfirmaet Wiersholm AS
Arntzen de Besche Advokatfirma AS
Deloitte Advokatfirma AS
Ernst & Young Advokatfirma AS
Garmann, Mitchell & Co Advokatfirma DA
Kluge Advokatfirma AS
KPMG Law Advokatfirma AS
Kvale Advokatfirma DA
SANDS Advokatfirma DA
Wikborg Rein Advokatfirma AS
BN Bank ASA
Danske Bank NUF
DNB Bank ASA
Handelsbanken NUF
Landkreditt Bank AS
Nordea Bank Norge ABP, Filial i Norge
Oslo Børs ASA
Pareto Bank ASA
SpareBank 1 Forvaltning AS
Sparebanken Sør
Følgende instanser har kommet med realitetsmerknader:
Justis- og beredskapsdepartementet
Brønnøysundregistrene
Finanstilsynet
Regelrådet
Skattedirektoratet
Økokrim
Den Norske Advokatforening
Den norske Revisorforening
Finans Norge
Landsorganisasjonen i Norge
Næringslivets Hovedorganisasjon
Regnskap Norge
Tax Justice Network – Norge
Verdipapirfondenes Forening
Advokatfirmaet BAHR AS
Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS
Garmann, Mitchell & Co Advokatfirma DA
KPMG Law Advokatfirma AS
Oslo Børs ASA
Verdipapirsentralen ASA
Wikborg Rein Advokatfirma AS
Følgende instanser har uttalt at de ikke har merknader til utredningen eller at de ikke ønsker å avgi svar på høringen:
Finansdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet
Hovedsynspunkter i sentrale høringsuttalelser gjengis i denne proposisjonen. Høringsuttalelsene er tilgjengelige i sin helhet på departementets nettside.
2.5 Høringsnotat av 18. november 2019
Nærings- og fiskeridepartementet sendte 18. november 2019 på offentlig høring Høringsnotat om ny lov om røystingsrådgjevarar og endringer i aksjelovgivningen mv. (SRD II, åpenhet og innflytelse). Høringsfristen var 6. januar 2020.
Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser:
Departementene
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
Finanstilsynet
Forbrukerombudet
Konkurransetilsynet
Norges Bank
Regelrådet
Skattedirektoratet
Statistisk Sentralbyrå
Økokrim
Handelshøyskolen BI
Norges Handelshøyskole
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Tromsø
AksjeNorge - Stiftelsen til fremme av aksjemarkedet
Aksjonærforeningen i Norge
Association of Global Custodians European Focus Committee
Den Norske Advokatforening
Den norske Revisorforening
Eiendom Norge
Energi Norge
Finansforbundet
Finans Norge
Finansforbundet
Finansieringsselskapenes Forening
Folketrygdfondet
Hovedorganisasjonen Virke
IKT Norge
Landsorganisasjonen i Norge
Nordic Association of Electricity Traders
Norsk Journalistlag
Norsk Kapitalforvalterforening
Norsk Redaktørforening
Norsk Venturekapitalforening
Norske Finansanalytikeres Forening
Næringslivets Hovedorganisasjon
Pensjonskasseforeningen
Regnskap Norge
SMB Norge
Sparebankforeningen i Norge
Tax Justice Network Norge
Transparency International Norge
Verdipapirfondenes Forening
Verdipapirforetakenes Forbund
Aabø-Evensen & Co Advokatfirma AS
Advokatfirmaet BAHR AS
Advokatfirmaet Grette DA
Advokatfirmaet Haavind AS
Advokatfirmaet Hjort DA
Advokatfirmaet Pricewaterhouse Coopers AS
Advokatfirmaet Schjødt AS
Advokatfirmaet Selmer AS
Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS
Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig Trondheim AS
Advokatfirmaet Thommessen AS
Advokatfirmaet Wiersholm AS
Arntzen de Besche Advokatfirma AS
Brækhus Advokatfirma DA
Deloitte Advokatfirma AS
Ernst & Young Advokatfirma AS
Garmann, Mitchell & Co Advokatfirma DA
Kluge Advokatfirma DA
KPMG Law Advokatfirma AS
Kvale Advokatfirma DA
SANDS Advokatfirma DA
Wikborg Rein Advokatfirma AS
BN Bank ASA
Danske Bank NUF
Deloitte Advokatfirma AS
DNB ASA
Handelsbanken NUF
Landkreditt Bank AS
Nasdaq Clearing Oslo NUF
Nasdaq Oslo ASA
Nordea Bank ABP, Filial i Norge
Nordic Trustee AS
Oslo Børs ASA
Pareto Bank ASA
SIX x-clear AG NUF
Skandinaviska Enskilda Banken AB (Publ.) Oslofilialen NUF
SpareBank 1 Forvaltning AS
Sparebanken Sør
Verdipapirsentralen ASA
Følgende instanser har kommet med realitetsmerknader:
Finansdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Finanstilsynet
Skattedirektoratet
Statistisk sentralbyrå
Den Norske Advokatforening
Den norske Revisorforening
Finans Norge
Landsorganisasjonen i Norge
Norsk Journalistlag
Norsk Kapitalforvalterforening
Norsk Redaktørforening
Næringslivets Hovedorganisasjon
Tax Justice Network – Norge
Verdipapirforetakenes Forbund
Brækhus Advokatfirma DA
Nordea Bank ABP, Filial i Norge
Oslo Børs ASA
Verdipapirsentralen ASA
Følgende instanser har uttalt at de ikke har merknader til utredningen eller at de ikke ønsker å avgi svar på høringen:
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
Hovedsynspunkter i sentrale høringsuttalelser gjengis i denne proposisjonen. Høringsuttalelsene er tilgjengelige i sin helhet på departementets nettside.