Prop. 138 L (2019–2020)

Lov om økonomisk støtte til mediene (mediestøtteloven)

Til innholdsfortegnelse

10 Lovfesting av nye mål for mediestøtten

10.1 Gjeldende rett

Det er opp til regjeringen og Stortinget å fastsette overordnede mål for mediepolitikken. Målene for mediestøtten fremkommer i dag typisk av budsjettproposisjonen. Formålet til den enkelte tilskuddsordning finnes også i budsjettproposisjonen, men er i tillegg fastsatt i forskriften for den enkelte ordning. Formålsbestemmelsene behandles nærmere i punkt 13.

De overordnede målene for mediestøtten er beskrevet slik i Prop. 1 S (2019–2020) Kap. 335 Medieformål:

«Bevilgningene under kapitlet bygger opp under de nasjonale målene for kulturpolitikken om et demokratisk samfunn med en åpen og opplyst offentlig samtale der alle er frie til å ytre seg.
Gjennom å legge til rette for ytringsfrihet, pressefrihet, tilgjengelighet, nyhetsproduksjon over hele landet og en bredt anlagt offentlig samtale i det digitale mediesamfunnet, skal bevilgningene understøtte medienes demokratiske funksjon. Videre skal bevilgningene bidra til dannelse og kritisk refleksjon gjennom å vekke engasjement og legge til rette for meningsbryting, et mangfold av ytringer og reell ytrings- og informasjonsfrihet.
Bevilgningene skal stimulere til innovasjon og nyskaping, samt opprettholde den frie pressens tradisjoner og grunnverdier.
Bevilgningene skal bidra til å styrke norsk språk, de samiske språkene og norsk tegnspråk som grunnleggende kulturbærere.»

I Mediestøttemeldingen varslet regjeringen at dagens mål for mediestøtte videreføres, men suppleres med følgende mål om at mediestøtten skal (se Meld. St. 17 (2018–2019) Boks 6.2 på s. 68):

  • «[…] leggje til rette for lokale medium i heile landet og unngå kvite flekkar geografisk ved å sørgje for omfordeling til små, lokale aviser.

  • […] leggje til rette for samfunnsviktig og undersøkjande journalistikk og redusere tematiske kvite flekkar.

  • […] bidra til innovasjon og utvikling i mediebransjen.

  • […] i minst mogleg grad gi insentiv til uheldige tilpassingar.»

Stortinget ga sin vurdering av målene i den etterfølgende komitébehandlingen. En samlet komité støttet målene om å unngå hvite flekker, tilrettelegge for samfunnsviktig og undersøkende journalistikk og bidra til innovasjon og utvikling i mediebransjen, jf. Innst. 365 S (2018–2019) på s. 11.

10.2 Forslaget i høringsnotatet

De nye målene som ble lagt frem i Mediestøttemeldingen skulle ligge til grunn for mediestøtterådets arbeid. I høringsnotatet ble dette omtalt som følger:

«Når Stortinget, for eksempel i forbindelse med behandlingen av budsjettproposisjonen og meldingen som legges frem hvert fjerde år, gir uttrykk for hvilke mål som søkes oppnådd med mediepolitikken, vil dette imidlertid være førende for hvordan rådet skal utøve sin virksomhet.
Noen slike mål fremkommer allerede av Mediestøttemeldingen. I meldingen har regjeringen uttrykt mål som, i tillegg til formålsbestemmelsene for den enkelte ordning, skal ligge til grunn for Mediestøtterådets arbeid […].
Det blir etter lovforslaget her opp til rådet å vurdere hvordan målene best kan oppnås ved fordelingen av midler mellom tilskuddsordningene, å vurdere behov for endringer i tilskuddsforskriftene, behov for nye ordninger eller om eksisterende ordninger bør avvikles.
Det bør være opp til regjeringen og Stortinget å vurdere hvilke mediepolitiske mål som bør lovfestes og hvilke føringer det er tilstrekkelig å uttrykke ved behandling av budsjettproposisjon og melding. Det avhenger blant annet av om målene er av en slik overordnet og varig karakter at de bør fastsettes i lov, for eksempel ved at de inkorporeres i formålsbestemmelsene. I så fall blir lovendring en naturlig oppfølging av behandlingen av budsjettproposisjonen og meldingen hvert fjerde år. I prinsippet er det også mulig å gjennomføre lovendringer underveis i fireårsperiodene.
Når det konkret gjelder målene fra Mediestøttemeldingen, er de ment å være førende for rådets virksomhet. Samtidig er det elementer i målene som ikke nødvendigvis egner seg for lovfesting. Dette gjelder for eksempel omfordelingen til små, lokale aviser, som allerede er igangsatt og derfor ikke nødvendigvis egner seg som et mer permanent mål. Heller ikke målet om å sørge for at mediestøtten i minst mulig grad gir insentiv til uheldige tilpasninger egner seg etter departementets mening som en lovbestemmelse. Departementet ønsker imidlertid høringsinstansenes syn på om (noen av) målene formulert i Mediestøttemeldingen bør inkorporeres i loven.»

10.3 Høringsinstansenes syn

Amedia og MBL anbefaler ikke å ta inn målene fra Mediestøttemeldingen i lovverket.

Klassekampen mener derimot at målet om å unngå insentiver til uheldige tilpasninger må inn i lovteksten ved at:

«§ 1 i den nye mediestøtteloven bør tilføres en setning som sier noe om intensjonen bak loven mtp utbytte, og at dagens § 7 og § 8, som skal sikre at mediestøtten ikke skal gå til medieselskaper som tar ut store utbytter til eierne, må styrkes slik at de garantert fanger opp nye muligheter til omgåelse av utbyttebegrensningene».

LO er «positiv til at regjeringen ønsker å unngå «kvite flekkar geografisk ved å sørgje for omfordeling til små, lokale aviser». Det må imidlertid skje ved at mediestøtten økes, ikke ved en omfordeling på bekostning av riksdekkende nisjeaviser og nummer to-aviser som har en viktig rolle i medie- og meningsmangfoldet, slik forslaget legger opp til.»

10.4 Departementets vurderinger

Departementet ba i høringsnotatet om høringsinstansenes syn på lovfestingen av de nye målene fra Mediestøttemeldingen. Bakgrunnen for spørsmålet var at en lovfesting av målene ville innebære at de dannet rettslig bindende rammer for mediestøtterådets virksomhet. Uten lovfesting ville ikke rådet være formelt forpliktet til å legge målene til grunn for utøvelsen av sine oppgaver.

Som det redegjøres for i punkt 6 over, har imidlertid departementet revurdert forslaget om å opprette et mediestøtteråd. Når det ikke skal opprettes et råd gjør heller ikke behovet for å lovfeste målene seg gjeldende.

Heller ikke ved opprettelsen av et råd så høringsinstansene behov for å lovfeste målene. Det var bare tre høringsinstanser som uttalte seg om lovfesting av målene. Amedia og MBL anbefalte å ikke lovfeste målene.

Klassekampen mente at målet i Mediestøttemeldingen om å unngå uheldige tilpasninger, burde inkorporeres i lovens formålsbestemmelse jf. lovforslaget § 1. Departementet vurderte dette innspillet i punkt 7.3.

Departementet opprettholder på denne bakgrunn lovutkastet slik det ble sendt på høring, uten å lovfeste målene fra Mediestøttemeldingen.

Til forsiden