7 Gjennomføringen i norsk rett

Rekkevidden av eneretten som oppnås ved et patent er fastlagt i patentloven § 3. Endringsforordningen krever ikke endringer i patentloven § 3, siden endringene knytter seg til supplerende beskyttelsessertifikater og påvirker ikke eneretten etter patentet.

Innlemmelsen av endringsforordningen i EØS-avtalen vil imidlertid medføre behov for endring av patentloven § 62 a. SPC-forordningen er gjennomført i denne bestemmelsen, og endringsforordningen foreslås derfor gjennomført i norsk rett ved å endre den aktuelle bestemmelsen.

Etter endringen vil patentloven § 62 a slå fast at det er SPC-forordningen som endret ved endringsforordningen som gjelder som norsk lov, med de tilpasninger som følger av EØS-avtalens vedlegg XVII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Dette vil omfatte de særskilte EØS-tilpasningene som er fastsatt i EØS-komiteens beslutning, herunder endringene som angår logo og ikrafttredelsesdato, jf. omtalen av disse under punkt 4 og 5.

Ingen av høringsinstansene hadde merknader til departementets forslag til gjennomføring.

Det vil også bli behov for endringer i forskrift 26. mars 2014 nr. 333 om betalinger mv. til Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettigheter, for å fastsette gebyret for Patentstyrets behandling av meldinger om produksjon i Norge for eksport og lagring etter reglene i endringsforordningen. Gebyret bør ligge noe lavere enn gebyret for søknad om sertifikat. Det vil i tillegg være mulig å fastsette supplerende bestemmelser om saksbehandlingen for slike meldinger mv. i forskrift, jf. SPC-forordningen artikkel 18.

Det legges opp til at nødvendige forskriftsendringer trer i kraft samtidig med ikrafttredelsen av endringene i patentloven.