3 Forbrukerrådet og Forbrukertvistutvalget

3.1 Forbrukerrådet

Forbrukerrådet er et statlig forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Forbrukerrådet har eget styre og egne vedtekter, fastsatt ved kgl. res. 5. april 2002. I henhold til vedtektene skal Forbrukerrådet «…arbeide for økt forbrukerinnflytelse i samfunnet, bidra til en forbrukervennlig utvikling, og fremme tiltak som kan bedre forbrukernes stilling.» Styret oppnevnes av Barne- og likestillingsdepartementet for fire år av gangen. Forbrukerrådets styre består av en leder, en nestleder og fem medlemmer. Styret har det overordnede ansvaret for den forbrukerpolitiske og administrative ledelse av Forbrukerrådet.

Forbrukerrådet er en faglig selvstendig interesseorganisasjon og er uavhengig av kommersielle interesser og andre organisasjoner. Forbrukerrådet er også tillagt forvaltningsoppgaver, som mekling mellom forbrukere og næringsdrivende i tvistesaker, og saksforberedelse for Forbrukertvistutvalget. Forbrukerrådet mekler også i tvister mellom private parter, dersom tvisten hører under Forbrukertvistutvalgets saksområde.

Etter lov om klageorganer for forbrukersaker skal alle saker som ikke hører inn under annet klageorgan som er innmeldt til EU-kommisjonen, mekles av Forbrukerrådet. Det samme gjelder saker som er omfattet av annet innmeldt klageorgans saksområde, men som klageorganet ikke behandler, fordi den næringsdrivende ikke er tilsluttet klageorganet. Se loven § 23 første ledd bokstav b og c.

Forbrukerrådet finansieres over statsbudsjettet. For 2016 er bevilgningen ca. 155,5 mill. kroner.

Forbrukerrådet har 10 regionkontorer og ett hovedkontor i Oslo. Regionkontorene har som oppgave å besvare spørsmål fra forbrukere, mekle i tvister som er oppstått mellom forbrukere og næringsdrivende, og fungere som en saksforberedende instans for Forbrukertvistutvalget. Per 1. januar 2016 hadde Forbrukerrådet ca. 123 årsverk. Av disse var 75 årsverk fordelt på 10 regionkontorer og ca. 48 årsverk på hovedkontoret i Oslo. Barne- og likestillingsdepartementet ønsker å ha færre, men mer robuste regionkontorer. Departementet ba i januar 2016 om at Forbrukerrådet starter arbeidet med å redusere antallet regionkontorer til tre. De tre regionkontorene skal ligge i Stavanger, Skien og Tromsø.

Forbrukerrådet mottok i 2015 om lag 80 000 henvendelser på telefon, Facebook, ved besøk eller e-post.1 Det ble registrert 8 388 skriftlige klagesaker innenfor Forbrukertvistutvalgets saksområde, 165 klagesaker utenfor utvalgets saksområde og 764 rådgivningssaker. Omtrent en fjerdedel av sakene klages inn til Forbrukertvistutvalget etter mekling i Forbrukerrådet.

3.2 Forbrukertvistutvalget

Forbrukertvistutvalget er et uavhengig, statlig forvaltningsorgan administrativt underlagt Barne- og likestillingsdepartementet. Forbrukertvistutvalget behandler tvister i forbrukerkjøp, tvister etter lov om håndverkertjenester og tvister om avtaler etter angrerettloven, der Forbrukerrådets mekling ikke har ført frem, jf. forbrukertvistloven § 1 første ledd. Tvisten kan være mellom næringsdrivende og forbrukere eller mellom private parter. Vedtakene er bindende for partene og får virkning som en dom med mindre saken bringes inn for tingretten.

Forbrukertvistutvalgets virksomhet er regulert ved lov 28. april 1978 nr. 18 om behandling av forbrukertvister (forbrukertvistloven) og forskrift 22. desember 1978 nr. 4 om Markedsrådets og Forbrukerrådets behandling av forbrukertvister mv. Forvaltningsloven gjelder med de unntak som følger av forbrukertvistloven.

Forbrukertvistutvalget består av en leder, fire nestledere og tolv ordinære medlemmer som alle oppnevnes av departementet for fire år av gangen.

Forbrukertvistutvalget har felles sekretariat med Markedsrådet som i det vesentlige er klageorgan for saker etter markedsføringsloven. Sekretariatet hadde i 2015 ti ansatte, hvorav åtte er jurister og to er sekretærer. For 2016 er budsjettet på om lag 10,5 mill. kroner.

Forbrukertvistutvalget mottok 1 811 saker i 2015 og det ble fattet vedtak i 1 431 saker. 219 saker ble henlagt, slik at totalt 1 650 saker ble avgjort. Av disse gjaldt 663 saker bil, hvorav 20 gjaldt ny bil og 236 saker gjaldt håndverkertjenester.