5 Økonomiske og administrative konsekvenser

5.1 Konsekvenser for det offentlige ved Forbrukertvistutvalget

I Prop. 32 L (2015–2016) om lov om klageorganer er det anslått at etablering av et tilbud for nesten alle typer forbrukerkontrakter vil medføre om lag 9000 flere klagesaker årlig. Det er lagt til grunn at om lag 8000 av de nye klagesakene får tilbud om kun mekling i Forbrukerrådet. Disse sakene kommer i tillegg til de sakene som omfattes av Forbrukertvistutvalgets virkeområde, og som mekles av Forbrukerrådet i dag. Av disse klages anslagsvis 25% inn for Forbrukertvistutvalget. Det er ikke grunn til å tro at andelen saker som bringes inn for Forbrukertvistutvalget endres ved ny lov. Av de sakene som faller utenfor Forbrukertvistutvalgets virkeområde, foreslås at saker som anses prinsipielle kan bringes inn for Forbrukertvistutvalget. Før man har etablert en praksis i Forbrukerrådet på disse saksområdene som ikke tidligere har hatt tilbud om mekling, er det vanskelig å anslå hva slags sakstyper man får, og hvor mange saker som vil anses prinsipielle. Det er satt av kr 1,5 mill i den ordinære budsjettprosessen til Forbrukertvistutvalget for oppbygging av kompetanse og håndtering av slike saker.

Som følge av at Forbrukerrådet ikke lenger skal være saksforberedende instans for saker til Forbrukertvistutvalget, kan det bli noe mer arbeid på Forbrukertvistutvalget og dets sekretariat med å utarbeide redegjørelse for faktisk saksforhold. Forslaget om at det ikke lenger blir klageadgang på Forbrukerrådets avvisningsvedtak kan medføre noe besparelser.

Adgangen til i forskrift å gi lederne i Forbrukertvistutvalget (leder og nestledere) kompetanse til å treffe avgjørelser alene, uten utvalgsmedlemmer, vil føre til mer effektiv behandling av enkelte saker. Dette er enklere avgjørelser, dvs. om retting, vedtak om å avvise en sak, og vedtak om å avslå begjæring om gjenåpning. Leder kan også gis adgang til å treffe vedtak i saker der utvalget har fast praksis eller har avgjort en tilsvarende sak på prinsipielt grunnlag. Adgangen for leder til å beslutte at vedtak skal treffes av et forsterket utvalg på fem medlemmer, trekker i motsatt retning.

Forbrukertvistutvalget vil få utvidet informasjonsplikt, dvs. økte krav til hva utvalget skal opplyse om på sine nettsider.

5.2 Konsekvenser for næringsdrivende

Med mindre hjemmelen til å pålegge gebyr for saker som behandles i Forbrukertvistutvalget anvendes, vil ny lov ikke medføre økonomiske konsekvenser for den næringsdrivende.

5.3 Konsekvenser for forbruker

Forbrukertvistutvalget foreslås i større grad å skulle gi opplysninger om ulike sider ved tvisteløsningstilbudet på sine nettsider, herunder oppdatert informasjon om praksis og sentrale avgjørelser. Informasjonen vil sette forbrukerne i bedre stand til å gjøre seg kjent med sine rettigheter og muligheter for å vurdere egen sak. Adgangen til å få bindende avgjørelse uten å måtte gå til domstolene i prinsipielle saker styrker rettsvernet for forbrukeren. Alternativet for forbrukeren i disse sakene er å bringe saken inn for domstolsapparatet, noe som er kostbart og ressurskrevende.

5.4 Samfunnsmessige konsekvenser

Lov om Forbrukerklageutvalget er en del av gjennomføringen av direktiv og forordning om utenrettslig tvisteløsning, se punkt 2.3 og 2.4. Følgende samfunnsmessige konsekvenser ble opplyst i Prop. 32 L (2015–2016) om lov om klageorganer for forbrukersaker:

«I de markedene hvor det gis et utvidet tilbud om utenrettslig klagebehandling, vil forbrukerne og næringsdrivende få mer effektive mekanismer for konfliktløsning. Effektive mekanismer for konfliktløsning er en viktig funksjon i markedet og forventes å bidra til mer velfungerende markeder på sikt.

For forbrukeren, og for samfunnet, er det viktig at rettssikkerheten ivaretas gjennom effektive mekanismer for klagebehandling. Utenrettslig klagebehandling har den positive funksjonen at det kan være et middel til å oppnå rettslig avklaring i saker som kanskje ellers ikke ville blitt løst fordi den av ulike årsaker ikke ville kommet for domstolene.

Et annet aspekt ved etablering av et godt og effektivt utenrettslig klagebehandlingstilbud, er at det kan ha en positiv virkning på samfunnsøkonomien. Til en viss grad må det påregnes at næringsdrivende utvikler sine produkter og tjenester på bakgrunn av svakheter som kartlegges ved forbrukerklager. Dette vil bidra til positiv utvikling i ulike markeder, med produkter av bedre holdbarhet og tjenester av høyere kvalitet.

For samfunnet betyr utenrettslig klagebehandling også bedre utnytting av begrensede domstolressurser. Rettergang vil alltid være forbundet med kostnader både for det offentlige og for partene. Det er derfor viktig å forbeholde domstolsbehandling til tvister som ikke kan løses på annen tilfredsstillende måte. Forslaget om utvidet og forbedret tilbud om utenrettslig klagebehandling på forbrukerområdet vil bidra til dette.»