2 Bakgrunn
2.1 Nemndløsning for varslingssaker
Arbeidsmiljøloven kapittel 2 A gir arbeidstaker rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. Det er forbudt å gjengjelde arbeidstaker som varsler i tråd med reglene i loven. Ved brudd på gjengjeldelsesforbudet kan arbeidsgiver pålegges å betale erstatning og oppreisning.
Regjeringen satte høsten 2016 ned et offentlig utvalg, Varslingsutvalget, som fikk i oppdrag å foreta en helhetlig gjennomgang av arbeidsmiljølovens varslingsregler, redegjøre for hvilke forhold som påvirker prosessen og utfallet av en varslingssak, vurdere om eksisterende aktører og organer dekker behovet for informasjon, veiledning og tvisteløsning, og på bakgrunn av dette vurdere behovet for lovendringer eller andre tiltak for å styrke varslervernet i norsk arbeidsliv. Utvalget avga sin innstilling, NOU 2018: 6 Varsling – verdier og vern, 15. mars 2018.
For å effektivisere varslervernet, vurderte Varslingsutvalget om det bør etableres en lavterskel tvisteløsningsmekanisme i varslingssaker, som et supplement til ordinær domstolsbehandling. Konkret vurderte utvalget tre alternative nemndløsninger for behandling av gjengjeldelsessaker etter varsling: utvidelse av myndighetsområdet til Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven, utvidelse av myndighetsområdet til Diskrimineringsnemnda eller opprettelse av en egen nemnd for varslingssaker. Et flertall i Varslingsutvalget gikk inn for at det bør opprettes et lavterskeltilbud i form av en egen nemndløsning for saker om ulovlig gjengjeldelse av varslere.
Våren 2019 fremmet regjeringen Prop. 74 L (2018–2019), som fulgte opp Varslingsutvalgets utredning. Til spørsmålet om en lavterskel tvisteløsningsmekanisme, sa departementet seg enig med Varslingsutvalgets flertall i at det vil være hensiktsmessig å etablere en nemndløsning, men at det vil være mest hensiktsmessig å bygge på en etablert nemndsordning. Ved å bygge på en etablert nemnd, kan man nyttiggjøre seg eksisterende organisering, kompetanse og administrasjon, noe som vil være mer ressurseffektivt enn å etablere en helt ny struktur.
I proposisjonen pekte departementet på Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven og Diskrimineringsnemnda som mulige alternativer for en nemndløsning for varslingssaker.
2.2 Andre endringer i diskrimineringsombudsloven
Håndhevingsapparatet på diskrimineringsområdet fikk fra og med 1. januar 2018 en ny og endret organisering. Håndhevingsapparatet var før dette organisert som et to-instanssystem. Likestillings- og diskrimineringsombudet behandlet klagesaker i første instans, og ga ikke-bindende uttalelser om hvorvidt det hadde funnet sted diskriminering. Ombudets uttalelser kunne bringes inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda, som fattet bindende vedtak. Verken ombud eller nemnd hadde myndighet til å håndheve lovens forbud mot seksuell trakassering.
Endringene innebar i hovedsak følgende:
Lovhåndheveroppgavene ble skilt ut fra ombudets oppgaveportefølje.
Et nytt håndhevingsapparat er nå bygd opp rundt Diskrimineringsnemnda, som behandler alle saker i én instans.
Kvalifikasjonskravene til nemndlederne ble skjerpet, slik at det i tillegg til juridisk utdannelse nå som hovedregel skal stilles krav om dommererfaring.
Nemnda ble i tillegg gitt myndighet til å ilegge oppreisning i diskrimineringssaker innenfor arbeidslivet og erstatning i enkle saksforhold.
I forbindelse med disse endringene ble det vedtatt en ny diskrimineringsombudslov, jf. Prop. 80 L (2016–2017) Lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda. Fra og med 1. januar 2020 ble nemndas myndighetsområde utvidet, slik at den nå også kan håndheve forbudet mot seksuell trakassering etter likestillings- og diskrimineringsloven, jf. Prop. 63 L (2018–2019) Endringer i diskrimineringsombudsloven og likestillings- og diskrimineringsloven.
Det har nå vist seg at det er behov for enkelte endringer og justeringer for å klargjøre regelverket.
2.3 Endret hjemmel for forskrift om arbeid i arbeidsgivers hjem
Forslaget om endret lovhjemmel for forskrift om arbeid i arbeidsgivers hjem er nødvendig for å kunne ratifisere ILO-konvensjon nr. 189 om anstendig arbeid for arbeidstakere i private hjem. Konvensjonen gjelder i utgangspunktet alle former for arbeid i andres private hjem. Forskrift 5. juli 2002 nr. 716 om husarbeid, tilsyn og pleie i privat arbeidsgivers hjem eller hushold må dermed gis et videre virkeområde. Konvensjonen krever også materielle endringer i forskriften.
Lovforslaget må ses i sammenheng med proposisjon om samtykke til ratifikasjon av ILO-konvensjon nr. 189 om anstendig arbeid for arbeidstakere i private hjem. Denne lovproposisjonen legges derfor frem samtidig med proposisjonen om samtykke til ratifikasjon.
2.4 Midlertidig utvidelse av fortrinnsretten etter arbeidsmiljøloven § 14-2
Ved behandling av Innst. 232 S (2020–2021) fra arbeids- og sosialkomiteen om endringer i statsbudsjettet 2021 under Arbeids- og sosialdepartementet, ble følgende vedtak (nr. 631) fattet i Stortinget 18. februar 2021:
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til endringer i arbeidsmiljøloven § 14-2 (4) for å sikre midlertidig utvidelse av fortrinnsbestemmelsen med 12 måneder for å styrke stillingsvernet for ansatte som har fått avviklet sitt arbeidsforhold med begrunnelse i pandemiens virkninger.»
Bestemmelsen i § 14-2 gjelder fortrinnsrett til ny ansettelse i samme virksomhet etter oppsigelse på grunn av virksomhetens forhold. I komitéinnstillingen ble forslag om utvidet fortrinnsrett begrunnet med mottatte bekymringsmeldinger om at ansatte i private service- og tjenestenæringer, særlig i utelivsbransjen, nå erfarer å bli oppsagt mens de er permitterte, for at arbeidsgiver friere skal kunne foreta selektivt inntak av arbeidstakere når hjulene etter hvert skal settes i gang igjen. Det ble pekt på at det er viktig å unngå unødvendige oppsigelser og å bidra til at flest mulig skal få en trygg vei tilbake til arbeid når krisen er over, jf. Innst. 232 S (2020–2021) side 10.
Som en oppfølging av Stortingets vedtak, foreslår departementet en tilføyelse i § 14-2 fjerde ledd som midlertidig utvider fortrinnsretten.