6 Jernbaneformål

Kap. 1352 Jernbanedirektoratet

Post 21 Spesielle driftsutgifter – utgreiingar

I 2025 er det løyvd 142 mill. kr på posten. Samferdselsdepartementet foreslår å redusere løyvinga med 40 mill. kr. Fleire planar og utgreiingar er sette i gang seinare enn planlagt, og utgiftene til nokre prosjekt har blitt lågare enn budsjettert.

Post 70 Kjøp av persontransport med tog

I 2025 er det løyvd 5 667,6 mill. kr på posten. Departementet foreslår å redusere løyvinga med 140 mill. kr.

Mindrebehovet kjem m.a. av lågare utgifter til straum og bonusutbetalingar til togoperatørane enn det som var lagt til grunn i statsbudsjettet for 2025. Samstundes er det nokre utgifter som aukar. Det gjeld m.a. etableringa av ein mellombels togverkstad i Bodø for å vedlikehalde tog som er nord for raset etter kvikkleireskredet på Nordlandsbanen ved Levanger 30. august i år.

Stortinget vedtok i 2019 ei kostnadsramme på 4,2 mrd. 2019-kr til kjøp av 30 nye lokaltog, jf. Prop. 23 S (2019–2020) Endringar i statsbudsjettet 2019 under Samferdselsdepartementet og Innst. 103 S (2019–2020). Norske tog AS inngjekk kontrakt med leverandør i 2022. Toga skulle etter planen fasast inn frå 2025. I Prop. 1 S (2025–2026) varsla Samferdselsdepartementet at innfasinga var forseinka med eitt år. Jernbanedirektoratet har no informert departementet om at innfasinga av dei nye lokaltoga vil ta meir tid, og at dei truleg vil bli fasa inn frå hausten 2026/vinteren 2027. Direktoratet, Norske tog AS, Bane NOR SF og Vygruppen AS samarbeider tett for å sikre at lokaltoga kan bli tatt i bruk så raskt som mogleg. Departementet vil på eigna måte orientere Stortinget om framdrift og konsekvensar.

Ytinga frå den eldre delen av togparken er låg og gjer det nødvendig med utvida vedlikehald og oppgraderingar på nokre av dei eldre lokaltoga. Midtlivsoppgraderingsprosjektet for Type 72 er òg stansa, jf. Prop. 1 S (2025–2026) for Samferdselsdepartementet. Norske tog, Jernbanedirektoratet og togoperatørane kartlegg no målretta tiltak på toga for å oppretthalde ytinga på kort sikt. Departementet vil komme tilbake til Stortinget viss arbeidet fører til behov for auka løyvingar.

I åra som kjem vil nye lokal-, region- og fjerntog erstatte fleire togtypar som blir nytta på mange strekningar. Dei nye toga har til felles at dei stiller andre krav til vedlikehald, noko som m.a. får konsekvensar for anlegg og areal som blir nytta til vedlikehald. Jernbanedirektoratet har på oppdrag frå departementet utarbeidd ein nasjonal plan som samanfattar behova for verkstadkapasitet som følger av Nasjonal transportplan 2025–2036. Planen skal oppdaterast årleg og gi verkstadnæringa oversikt over behova for verkstader som følger av det planlagde togtilbodet framover. Departementet peikar t.d. på at det blir vist til at det i tiåra som kjem vil vere nødvendig å skaffe tilpassa vedlikehaldskapasitet på Marienborg i Trondheim for dei nye fjerntoga, og tilpassa areal og verkstad på Austlandet for dei nye lokal- og regiontoga.

Fullmakt til å pådra staten forpliktingar

For kjøp av persontransport med tog har Samferdselsdepartementet i 2025 ei fullmakt til å forplikte staten for framtidige budsjettår innanfor ei samla ramme på 34 790 mill. kr for gamle og nye forpliktingar og med ei ramme for årleg forfall på 6 520 mill. kr.

I fullmakta inngår avtalte forpliktingar for staten for trafikkpakkene 1–3, Østlandet 1 og 2 og trafikkavtalane på Ofotbanen og Oslo–Riksgrensa (–Stockholm).

Det har vore nødvendig å inngå avtalar i 2025 som det ikkje var tatt høgde for i Prop. 1 S (2024–2025) for Samferdselsdepartementet, m.a. til innleige av lokomotiv på Nordlandsbanen og etablering av ein mellombels togverkstad i Bodø etter kvikkleireskredet i Levanger. For å sikre at departementet kan handtere ev. mindre hendingar eller endringar i gjeldande forpliktingar mot slutten av året, foreslår Samferdselsdepartementet å auke samla ramme for kjøp av persontransport med tog med 350 mill. kr til 35 140 mill. kr, og å auke årleg ramme med 200 mill. kr til 6 720 mill. kr, jf. forslag til romartalsvedtak.

Post 71 Kjøp av infrastrukturtenester – drift og vedlikehald

I 2025 er det løyvd 6 896,7 mill. kr på posten. Samferdselsdepartementet foreslår å auke løyvinga med 378,3 mill. kr for å dekke auka innsats og utgifter til drift av jernbanen.

Post 72 Kjøp av infrastrukturtenester – fornying og mindre investeringar

I 2025 er det løyvd 7 511,8 mill. kr på posten. Samferdselsdepartementet foreslår å auke løyvinga med 713,2 mill. kr.

Aktiviteten innanfor fornying og mindre investeringar på jernbanenettet er høgare enn lagt til grunn i statsbudsjettet for 2025. Om lag 550 mill. kr av dette gjeld utgifter til fornying og 160 mill. kr mindre investeringar.

Den auka innsatsen til fornying er i hovudsak retta mot sporfornying, overbygg og underbygg på Austlandet, i Trøndelag og på Sørlandet. Innsatsen kan bidra til auka driftsstabilitet, m.a. fordi omfanget av saktekøyring blir redusert. Auka aktivitet innan mindre investeringar gjeld m.a. tiltak mot ras, flaum og skred. Det er òg auka innsats til sikring av tunnelar, beredskap, tiltak mot dyrepåkøyringar og miljøopprydding.

Post 73 Kjøp av infrastrukturtenester – investeringar

I 2025 er det løyvd 11 106,2 mill. kr på posten. Samferdselsdepartementet foreslår å redusere løyvinga med 850,6 mill. kr.

Det er m.a. lågare framdrift enn føresett i effektpakka Fleire og raskare tog på Dovrebanen (Oslo–Hamar), og utgiftene er lågare enn føresett i effektpakka Fleire og raskare tog på Vestfoldbanen (Oslo–Tønsberg). Samstundes aukar utgiftene i ERTMS-prosjektet.

Samla ventar Bane NOR å nytte om lag 12 mrd. kr til investeringar i 2025, noko som er om lag 1,7 mrd. kr mindre enn lagt til grunn i saldert budsjett 2025. Det inneber at føretaket legg opp til å nytte om lag 1,8 mrd. kr av produksjonsgjelda til staten til investeringar i 2025. Bane NORs produksjonsgjeld til staten består av likviditetstilførsel til føretaket som av ulike grunnar ikkje er brukt. Ein oppdatert prognose tilseier at produksjonsgjelda til staten vil utgjere om lag 4,8 mrd. kr ved utgangen av 2025 medan gjelda var om lag 6,5 mrd. kr ved inngangen til 2025.

Kolbotn stasjon – auka kostnadsramme

Stortinget vedtok ei kostnadsramme på 1 310 mill. 2024-kr for bygging av Kolbotn stasjon i handsaminga av Prop. 104 S (2023–2024) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2024, jf. Innst. 447 S (2023–2024). Omrekna til 2025-kr utgjer dette 1 328 mill. kr. Styringsramma er på 1 063 mill. 2025-kr. Prosjektet blei sist omtalt i Prop. 1 S (2025–2026) for Samferdselsdepartementet, der det blei opplyst om risikoen for auka kostnader.

Prosjektet Kolbotn stasjon er ein del av effektpakka Innfasing av nye lokaltog, som omfattar nødvendige infrastrukturtiltak på strekningane mellom Oslo og Ski og Spikkestad for innføring av nye lokaltog. Kolbotn stasjon blir bygd om slik at plattformene får tilstrekkeleg lengd til å ta imot dei nye og lengre toga. Stasjonen ligg i ei kurve. Det er derfor ikkje mogleg å tilpasse plattformene utan ei omfattande ombygging av stasjonen. Prosjektet skal etter planen vere ferdig til desember 2026.

Auken i kostnadsoverslaget for ombygginga av Kolbotn stasjon kjem m.a. av

• behov for å bygge ny kulvert ved Solbråtanvegen

• behov for å senke sporet gjennom Kolbotn stasjon

• større omfang av arbeid med kontaktleidning enn føresett

• auka personalkostnader for nokre typar av kompetanse

• mindre effektiv produksjon fordi planlegging og bygging har skjedd parallelt for å sikre framdrifta i prosjektet

Kostnadsauken heng òg dels saman med at prosjektet blei fremma på eit mindre modent grunnlag enn det som er vanleg, jf. omtalen i Prop. 104 S (2023–2024). For å redusere uvissa blir prosjektet gjennomført som ein samspelsentreprise, der Bane NOR og entreprenøren samarbeider om å finne dei beste løysingane. Bane NOR har gjennom det siste året arbeidd med å identifisere innsparingar, som har bidrege til at kostnadsauken har blitt lågare.

Bane NOR og Jernbanedirektoratet er samde om ny kostnads- og styringsramme. Samferdselsdepartementet foreslår å auke gjeldande kostnadsramme for prosjektet Kolbotn stasjon med 222 mill. kr, til 1 550 mill. kr, jf. forslag til romartalsvedtak. Styringsramma blir sett til 1 450 mill. kr, som er 387 mill. kr høgare enn gjeldande styringsramme.

Post 74 Tilskot til togmateriell mv.

I 2025 er det løyvd 44,1 mill. kr på posten. Samferdselsdepartementet foreslår å redusere løyvinga med 33,1 mill. kr.

Tilskotet skal m.a. dekke halvparten av ombyggingskostnadene for å installere ERTMS-utstyr om bord på toga eigd av Norske tog AS. Installeringa av utstyret er forseinka, og behovet for tilskot i 2025 er anslått til 11 mill. kr.

Post 75 Tilskot til godsoverføring frå veg til jernbane

I 2025 er det løyvd 134,8 mill. kr på posten. Samferdselsdepartementet foreslår å redusere løyvinga med 27,8 mill. kr.

Reduksjonen kjem m.a. av at det har vore lågare godstrafikk enn føresett på Dovrebanen på grunn av at Otta bru var stengd vinteren 2025.

Post 77 Kompensasjon til godstogselskap etter uføresette hendingar

I 2025 er det løyvd 70 mill. kr på posten. Samferdselsdepartementet foreslår at denne løyvinga òg blir nytta til kompensasjon i samband med stenginga av Raumabanen.

Løyvinga dekker kompensasjon til godstogselskap i perioden da Otta bru på Dovrebanen var stengd for trafikk vinteren/våren 2025, jf. Prop. 146 S (2024–2025) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2025.

Eit jordras ved Verma stasjon på Raumabanen 19. juli 2025 førte til at banen mellom Dombås og Åndalsnes blei stengd for trafikk. Han blei opna for trafikk igjen 6. oktober. Samferdselsdepartementet foreslår at disponibelt tilskot på posten òg blir nytta til å kompensere godstogselskap for tapte inntekter i perioden Raumabanen var stengd.

Den 30. august 2025 gjekk det eit kvikkleireskred på Nordlandsbanen ved Nesvatnet i Levanger. Dette stoppa godstransporten på jernbanen mellom Trondheim og Bodø. Førebels anslår Bane NOR at trafikken ikkje kan gå igjen før sommaren 2026, men tidspunktet er uvisst. Bane NOR har oppretta ein mellombels godsterminal på Steinkjer for å legge til rette for godstrafikk nord for raset. Departementet vil opprette ei mellombels kompensasjonsordning for godstogselskap for tap knytt til denne hendinga, etter modell frå dei liknande kompensasjonsordningane, med ei anslått løyving på 150–200 mill. kr. Regjeringa vil komme tilbake med nærmare budsjettbehov i samband med revidert nasjonalbudsjett 2026. EFTAs overvakingsorgan, ESA, må godkjenne ordninga før støtta kan bli utbetalt. Samferdselsdepartementet arbeider parallelt med å greie ut ei generell kompensasjonsordning for godsselskapa på jernbanen ved ev. liknande, framtidige hendingar.

Samferdselsdepartementet legg opp til at kompensasjonen etter raset på Raumabanen blir utbetalt i 2025, men utbetalingar kan bli forseinka. Departementet foreslår derfor å føye til stikkordet «kan overførast» på posten, jf. forslag til romartalsvedtak.

Kap. 1355 (Nytt) CargoNet AS

Post 70 (Ny) Tilskot til eingongsoppgjer

Departementet foreslår å løyve 413,6 mill. kr i tilskot til eingongsoppgjer til CargoNet AS, slik at selskapet kan innfri sine reguleringsforpliktingar i Statens pensjonskasse.

Samferdselsdepartementet fekk ved Stortingets handsaming av Prop. 20 S (2024–2025) Endringar i statsbudsjettet 2024 under Samferdselsdepartementet og Innst. 88 S (2024–2025), fullmakt til å forplikte staten for framtidige budsjettår, til å gi støtte for å innfri reguleringsforpliktingar som CargoNet har i Statens pensjonskasse, for oppsette pensjonsrettar og for tidlegare tilsette som no er pensjonistar, innanfor ei ramme på 475 mill. 2024-kr. EFTAs overvakingsorgan, ESA, godkjende i juli 2025 at Samferdselsdepartementet kan gi slik støtte til selskapet. Utgiftene til eingongsoppgjeret for å innfri CargoNets reguleringsforpliktingar per 1. januar 2025 er no rekna til 413,6 mill. kr. Beløpet inkluderer arbeidsgivaravgift og renter.

Kap. 1358 Norske tog AS

Post 70 Lån

I 2025 er det løyvd 214,1 mill. kr på posten. Samferdselsdepartementet foreslår å redusere løyvinga med 83,2 mill. kr. Kapitalbehovet er lågare enn det som var lagt til grunn i framlegget i Prop. 146 S (2024-2025) Tilleggsbevilgninger og statsbudsjettet 2025, m.a. fordi midtlivsoppgraderinga av Type 72-toga er avslutta.

25 pst. av løyvinga til nye lån til Norske tog AS er på post 70 Lån («over streken»), medan 75 pst. er på post 90 Lån («under streken»), jf. omtalen i Prop. 146 S (2024–2025). I samsvar med dette opplegget foreslår Samferdselsdepartementet å redusere løyvingane til lån til Norske tog med i alt 332,7 mill. kr, jf. òg forslag om løyving på post 90 Lån. Den samla reduksjonen i løyvingane er fordelt etter gjeldande fordeling av løyvingane «over og under streken».

Post 90 Lån

I 2025 er det løyvd 642,4 mill. kr på posten. Samferdselsdepartementet foreslår å redusere løyvinga med 249,5 mill. kr, jf. nærmare omtale under post 70 Lån.

Kap. 5641 (Nytt) Renter frå Norske tog AS

Post 80 (Ny) Renter

Samferdselsdepartementet foreslår å budsjettere med 82 mill. kr i renter på lån til Norske tog AS.

Da den nye finansieringsordninga blei innført blei det lagt til grunn at Norske tog skulle betale renter på lån for andre halvår 2025 i januar 2026. Det er no konkludert med at renter skal bli betalt 31. desember 2025. Dette utgjer 37,8 mill. kr.

Norske tog skal òg betale renter på obligasjonslåna som er kjøpte tilbake av staten, jf. omtale under kap. 1300, post 90 Kjøp av obligasjonsgjeld i Norske tog AS. Dette utgjer 44,1 mill. kr.