2 Generelt om Horisont Europa

Forskning og innovasjon er høyt oppe på den politiske dagsordenen i EU, og forskning og innovasjon gis en stadig tydeligere rolle i å bidra til å oppfylle unionens prioriteringer og målsettinger. Den overordnede målsettingen for Horisont Europa er å sørge for at EUs investeringer i forskning og innovasjon gir vitenskapelige, teknologiske, økonomiske og samfunnsmessige virkninger. Dette skal igjen styrke unionens vitenskapelige og teknologiske grunnlag, styrke unionens og landenes konkurranseevne, bidra til at EU oppnår mål og gjennomfører politikk samt styrke Det europeiske forskningsområdet.

Programmet har fire spesifikke målsettinger:

• Utvikle og fremme vitenskapelig kvalitet, ny grunnleggende og anvendt kunnskap, ferdigheter, teknologier og løsninger og opplæring og mobilitet for forskere samt å tiltrekke og utvikle talenter;

• Utvikle kunnskap og styrke virkningene av forskning og innovasjon når det gjelder å utvikle, støtte opp under og gjennomføre unionens politikk samt å støtte opp under tilgangen til og innføringen av innovative løsninger i europeisk næringsliv, særlig SMB-er, og samfunn med sikte på å håndtere store samfunnsutfordringer, inkludert klimaendringer og bærekraftsmålene;

• Fremme alle former for innovasjon, teknologisk utvikling, demonstrasjonsaktiviteter og kunnskaps- og teknologioverføring og å styrke utnyttelsen av innovative løsninger;

• Optimere programmets bidrag til å styrke og øke virkningene og attraktiviteten av Det europeiske forskningsområdet, for å fremme deltakelse av høy kvalitet i Horisont Europa i alle medlemsstater og fremme samarbeid innenfor europeisk forskning og innovasjon.

Horisont Europa vil ha et samlet budsjett på 95,5 mrd. euro i løpende priser i perioden 2021 til 2027, hvorav 5,4 mrd. euro (løpende priser) fra gjenoppbyggingsfondet Next Generation EU. Løpende priser vil si verditall målt i priser som gjelder for den samme periode som transaksjonene registreres. 35 % av budsjettet skal gå til klimaformål.

Programmet består av tre hoveddeler eller søyler:

• Fremragende forskning, med vekt på Det europeiske forskningsrådet (ERC), mobilitetsordningene under Marie Skłodowska-Curie Actions og forskningsinfrastruktur;

• Globale utfordringer og konkurransedyktig europeisk næringsliv, der forsknings- og innovasjonsaktivitetene vil bli gjennomført innenfor og på tvers av seks klynger: Helse; Kultur, kreativitet og inkluderende samfunn; Samfunnssikkerhet; Digital, industri og rom; Klima, energi og mobilitet og Mat, bioøkonomi, naturressurser, landbruk og miljø;

• Innovativt Europa, med vekt på Det europeiske innovasjonsrådet (EIC), europeiske innovasjonsøkosystemer og Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (EIT).

I tillegg er det en egen del om bredere deltakelse og styrking av Det europeiske forskningsområdet (ERA). Aktivitetene under hoveddelene av Horisont Europa skal gjennomføres gjennom særprogrammet for Horisont Europa, finansielt bidrag til Det europeiske instituttet for forskning og teknologi og særprogrammet for Det europeiske forsvarsfondet.

Horisont Europa er på mange måter en videreføring av Horisont 2020, men legger større vekt på innovasjon, på å oppnå samfunnsmessige og økonomiske effekter av forskning og innovasjon og på å gi synlige og konkrete resultater for Europas befolkning. Det europeiske innovasjonsrådet (EIC) ble introdusert som en pilot mot slutten av Horisont 2020 og vil videreføres i Horisont Europa. EIC skal stimulere til gjennombruddsinnovasjon med potensial for oppskalering, hvor risikoen er for høy for private investorer. Et viktig nytt virkemiddel for å knytte forskning og innovasjon gjennom Horisont Europa nærmere opp til samfunnets og befolkningens behov er oppdrag (missions), som er en portefølje av tverrfaglige tiltak med sikte på å nå et ambisiøst, inspirerende, målbart mål innen en gitt tid som vil påvirke samfunn og politikk og ha betydning for en stor del av Europas befolkning og mange ulike innbyggergrupper. Bedre formidling og utnyttelse av resultater og samfunnsengasjement skal også fremmes gjennom styrket innsats for åpen forskning, inkludert åpen tilgang til publikasjoner og forskningsdata.

Deler av Horisont Europa vil bli gjennomført gjennom offentlig-offentlige og offentlig-private europeiske partnerskap. Partnerskapene skal være ambisiøse og støtte opp under europeiske mål. Sammenlignet med Horisont 2020 er partnerskapene mer strategisk innrettet og mer enhetlige i oppbygging, og finansieringssystemet og virkemidlene er forenklet.

Horisont Europa er åpent for internasjonal deltakelse. Den sterkeste formen for internasjonalt samarbeid er assosiering til rammeprogrammet, og det åpnes for at flere land enn tidligere kan assosieres til Horisont Europa. Internasjonalt samarbeid skal også blant annet styrkes gjennom flaggskipinitiativer og målrettede utlysninger.

Horisont Europa vil i større grad enn sin forgjenger stimulere til bredere deltakelse og spredning av fremragende kvalitet. Gjennom ulike virkemidler skal programmet støtte opp under at flere deltar, legge til rette for samarbeid og minske forsknings- og innovasjonsgapet i Europa.

Horisont Europa viderefører prinsippet fra Horisont 2020 om enhetlige regler for finansiering av forskning og innovasjon under programmet. Det fremmes også nye tiltak med sikte på ytterligere forenkling av deltakelsesregelverket, herunder forenklede regnskaps- og revisjonsrutiner.

Lovpakken om Horisont Europa består av følgende rettsakter:

• Europaparlaments- og rådsforordning (EU) om opprettelsen av Horisont Europa – EUs rammeprogram for forskning og innovasjon (2021 – 2027), med regler for deltakelse og formidling;

• Europaparlaments- og rådsbeslutning (EU) om særprogrammet som skal gjennomføre Horisont Europa – rammeprogrammet for forskning og innovasjon.

Ved siden av lovpakken om Horisont Europa foreligger det en omarbeiding av forordningen om Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (EIT) som reviderer europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1292/2013. Ettersom EIT er lagt inn under Horisont Europa, er det naturlig å se denne omarbeidingen i sammenheng med lovpakken. Omarbeidingene medfører ikke vesentlige endringer, og innlemmelse av den omarbeidede EIT-forordningen i EØS-avtalen krever ikke Stortingets samtykke. Forordningen omtales derfor ikke nærmere i proposisjonen.

Ifølge EØS-avtalen protokoll 31 artikkel 1 nr. 5 vil samarbeidet under Horisont Europa dekke avledede rettsakter. Beslutningen om særprogrammet følger derfor av innlemmelsen i EØS-avtalen av forordningen om opprettelsen av Horisont Europa. Videre vil rettsakter som oppretter partnerskap basert på artikkel 185 og 187 TFEU følge av innlemmelsen av Horisont Europa.