Prop. 175 S (2020–2021)

Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av en forordning om opprettelse av og regler for deltakelse og formidling fra Horisont Europa – rammeprogrammet for forskning og innovasjon (2021–2027) og endringer i statsbudsjettet 2021 under Kunnskapsdepartementet

Til innholdsfortegnelse

3 Nærmere om innholdet i forordningen

Forordningen om opprettelsen av Horisont Europa gir overordnede føringer for programmet.

Artiklene 1–12 gir generelle bestemmelser for programmet. Artikkel 1 fastslår at forordningen oppretter Horisont Europa og reglene for deltakelse og formidling, at forordningen angir programmets mål, budsjett og former og regler for finansiering og at forordningen skal gjennomføres gjennom særprogrammet for Horisont Europa, EIT og særprogrammet for Det europeiske forsvarsfondet. Artikkel 2 angir en rekke definisjoner.

Artikkel 3 beskriver programmets målsettinger. Punkt 1 sier at den overordnede målsettingen for Horisont Europa er å sørge for at EUs investeringer i forskning og innovasjon gir vitenskapelige, teknologiske, økonomiske og samfunnsmessige virkninger. Dette skal igjen styrke unionens vitenskapelige og teknologiske grunnlag, styrke unionens og statenes konkurranseevne, bidra til at EU oppnår mål og gjennomfører politikk og styrke Det europeiske forskningsområdet. I punkt 2 angis fire spesifikke målsettinger.

Artikkel 4 omtaler programmets struktur. Punkt 1 sier at programmet skal bestå av tre søyler – Fremragende forskning, Globale utfordringer og konkurransedyktig europeisk næringsliv og Innovativt Europa – og en egen del om bredere deltakelse og styrking av Det europeiske forskningsområdet. Punkt 2 viser til at aktivitetene er nærmere beskrevet i vedlegg til forordningen.

Artikkel 5 omhandler forsvarsforskning og -utvikling og angir at aktiviteter under særprogrammet for Det europeiske forsvarsfondet utelukkende skal fokusere på forsvarsforskning og -utvikling. Gjennomføringen av særprogrammet for Det europeiske forsvarsfondet reguleres av europaparlaments- og rådsforordningen om opprettelse av Det europeiske forsvarsfondet.

Artikkel 6 beskriver ulike former for finansiering gjennom Horisont Europa og viser til at statene, Europaparlamentet og interessenter skal involveres og konsulteres om gjennomføringen av programmet.

Artikkel 6a omtaler prinsipper for programmet, herunder at alle deler av programmet skal fremme og integrere samfunnsfag og humaniora, klima, likestilling og internasjonalt samarbeid, at programmet skal søke bred geografisk spredning av prosjektdeltakelse, at programmet skal gjennomføres i samspill med andre EU-programmer, at programmet skal fremme offentlig og privat finansiering av forskning og innovasjon i medlemsstatene, at samfunnet og befolkningen skal engasjeres i utformingen av programmet og at Kommisjonen skal tilstrebe ytterligere forenklinger og god informasjon til deltakerne.

Artikkel 7 gir en nærmere beskrivelse av det nye virkemiddelet oppdrag (missions), inkludert prinsipper for og evaluering av oppdrag. Artikkel 7a beskriver Det europeiske innovasjonsrådet (EIC), inkludert prinsipper for EIC og hvilke aktører som kan motta finansiering fra EIC. Artikkel 8 omtaler europeiske partnerskap, inkludert ulike former for partnerskap og prinsipper for når partnerskap kan opprettes og hva de skal bidra til. Nærmere bestemmelser og kriterier for partnerskap finnes i forordningens vedlegg III. Artikkel 8a sier at Kommisjonen senest i 2023 skal evaluere oppdrag og partnerskap og legge frem en rapport om hovedfunnene for Rådet og Europaparlamentet.

Artikkel 9 inneholder bestemmelser om budsjettet for Horisont Europa. Artikkelen angir den budsjettmessige fordelingen mellom ulike søyler og hovedaktiviteter og gir bestemmelser om bruk og overføring av midler. Artikkel 9a omtaler finansiering til programmet fra det europeiske gjenoppbyggingsinstrumentet og sier at midlene skal benyttes til forskning og innovasjon for å håndtere økonomiske, sosiale og samfunnsmessige konsekvenser av Covid-19. Midlene skal fordeles mellom klyngene Helse, Digital, industri og rom og Klima, energi og mobilitet og Det europeiske innovasjonsrådet.

Artikkel 10 omhandler åpen forskning, og sier at Horisont Europa skal fremme åpen tilgang til vitenskapelige publikasjoner og data og at forskningsdata skal håndteres og oppbevares på forsvarlig vis.

Artikkel 11 omtaler betingelser for supplerende og kombinert finansiering fra andre europeiske finansieringsmekanismer.

Artikkel 12 gir bestemmelser om assosiering av ulike kategorier av tredjeland til Horisont Europa. Artikkel 12.1.a) sier at EØS/EFTA-statene skal assosieres til programmet på grunnlag av bestemmelsene i EØS-avtalen.

Artiklene 13 – 44 gir regler for deltakelse i og formidling fra programmet. Artiklene 13–16 gir generelle bestemmelser. Artikkel 13 angir mulige unntak for finansieringsorganer fra bestemmelsene i de påfølgende artiklene.

Artikkel 14 omhandler støtteberettigede tiltak, og sier at tiltak som har reproduktiv kloning av mennesker, modifisering av genmateriale som kan få arvelige egenskaper eller utvikling av menneskelige embryoer med sikte på forskning eller stamcellebehandling som formål, ikke skal kunne motta støtte.

Artikkel 15 inneholder bestemmelser om etikk, inkludert aktørenes ansvar for å gjennomføre etiske vurderinger og innhente godkjenning, og Kommisjonens ansvar for å gjennomføre etiske vurderinger og ved behov etisk kontroll. Artikkel 16 gir regler for overholdelse av bestemmelser om sikkerhet og for beskyttelse av klassifisert informasjon.

Artiklene 17–39 gir bestemmelser om bevilgninger fra Horisont Europa. Artikkel 17 sier at bevilgningene skal være i overensstemmelse med finansforordningens avsnitt VIII, hvis ikke annet er angitt.

Artikkel 18 inneholder nærmere bestemmelser om hva slags enheter som er berettiget til å delta i ulike deler av og tiltak under programmet. Artikkel 18.5 omhandler tiltak som gjelder unionens strategiske ressurser, interesser, autonomi og sikkerhet, og sier at eventuelle begrensninger i deltakelsen fra enheter som er etablert i EØS/EFTA-statene skal være i overensstemmelse med bestemmelsene i EØS-avtalen.

Artikkel 19 angir nærmere bestemmelser om hvilke enheter som kan motta finansiering fra programmet. Artikkel 20 omhandler utlysninger i Horisont Europa, mens artikkel 21 omtaler felles utlysninger mellom Kommisjonen og tredjeland, internasjonale organisasjoner eller ideelle organisasjoner.

Artikkel 22 gir bestemmelser om prekommersielle offentlige anskaffelser og offentlige anskaffelser av innovative løsninger, inkludert prinsipper for slike anskaffelser og bestemmelser om eiendomsrettigheter og utnyttelse.

Artikkel 23 sier at Horisont Europa også kan gi bevilgninger til tiltak som også mottar støtte fra et annet EU-program og gir regler for dette.

Artikkel 24 angir i hvilke tilfeller Kommisjonen eller bevilgende organ skal eller kan verifisere søkernes økonomiske bæreevne.

Artikkel 25 omhandler kriterier for utvelgelse og tildeling, mens artikkel 26 beskriver prosessen med å evaluere søknader. Artikkel 27 omtaler prosedyrer for fornyet gjennomgang av evaluering og klager.

Artikkel 28 angir frister for å gi tilbakemelding om resultatet av søknader og for inngåelse av kontrakter om tilskudd. Artikkel 29 gir nærmere bestemmelser om gjennomføringen av tilskuddsavtalen, herunder hvilke forpliktelser tilskuddsmottaker har. Artikkel 29a fastsetter at Kommisjonen skal utarbeide en standardavtale for tilskudd, som skal inneholde mottakernes og Kommisjonens eller bevilgende organs rettigheter og forpliktelser.

Artikkel 30 angir finansieringssatser for ulike tiltak. I artikkel 31 og 32 gis nærmere bestemmelser om henholdsvis indirekte støtteberettigede kostnader og støtteberettigede kostnader. Artikkel 33 omtaler opprettelsen av en gjensidig finansieringsmekanisme, som skal erstatte og etterfølge fondet som ble etablert ved artikkel 38 i beslutning (EF) nr. 1290/2013, og som skal dekke risiko for skyldige beløp som ikke kan inndrives fra mottakere, og gir nærmere bestemmelser for mekanismen.

Artikkel 34 omtaler eierskap til og beskyttelse av resultater, inkludert støttemottakernes rett til å eie resultater de produserer og forpliktelse til å beskytte resultater på en adekvat måte. Artikkel 35 gir nærmere bestemmelser om utnyttelse og formidling av resultater, herunder tilskuddsmottakernes forpliktelser til å utnytte og formidle resultater, for å sikre åpen tilgang til publikasjoner og data og for forsvarlig håndtering av data. I artikkel 36 omtales regler for overdragelse av eiendomsretten til resultater og for utstedelse av lisenser til resultater. Artikkel 37 gir nærmere bestemmelser om bruksrett. Artikkel 38 sier at særskilte bestemmelser om utnyttelse og bruksrett kan gjelde for noen tiltak under rammeprogrammet, men at dette ikke endrer forpliktelsene til å sikre åpen tilgang.

Artikkel 39 gir overordnede bestemmelser om priser som kan utdeles under programmet.

Artikkel 40 omhandler anskaffelser, og sier blant annet at anskaffelser skal tildeles og forvaltes i tråd med finansforordningen, med mindre noe annet er fastsatt i kapittelet.

Artiklene 41–43 gjelder blandingsoperasjoner og blandet finansiering. Artikkel 41 sier at blandingsoperasjoner under Horisont Europa skal gjennomføres i overensstemmelse med InvestEU og finansforordningen. Artikkel 42 gir bestemmelser om blandet finansiering under Horisont Europa og EIC, inkludert i hvilke tilfeller blandet finansiering kan tildeles. Artikkel 42a og 43 gir utfyllende bestemmelser om virkemidlene EIC Stifinner og EIC Akselerator.

Artikkel 44 omtaler utnevnelse av uavhengige eksterne eksperter, og sier blant annet at eksperter som skal evaluere søknader skal utnevnes i kraft av sin personlige kapasitet, og at Kommisjonen skal sørge for en balansert sammensetning av evalueringspaneler, blant annet med henblikk på kompetanse, kjønn og geografi.

Artiklene 45–50 omhandler overvåkning, kommunikasjon, evaluering og kontroll. Artikkel 45 gir bestemmelser om overvåkning og rapportering. Kommisjonen skal fortløpende overvåke forvaltningen og gjennomføringen av programmet og sørge for at data gjøres offentlig tilgjengelig. Mottakere av støtte kan pålegges rapporteringskrav. Videre skal tiltak som har som formål å fremme samarbeidsrelasjoner i Europa overvåkes og vurderes.

Artikkel 46 gir bestemmelser om informasjon, kommunikasjon, reklame og formidling og utnyttelse. Mottakerne av finansiering skal sikre at EU-midlene er synlige gjennom informasjon til ulike målgrupper, inkludert media og offentligheten. Kommisjonen skal gjennomføre informasjons- og kommunikasjonstiltak om programmet og dets tiltak og resultater samt organisere møteplasser for potensielle deltakere. Kommisjonen skal også utarbeide en strategi for formidling og utnyttelse med sikte på å gjøre resultater fra programmet tilgjengelige, og bidra til at de tas i bruk i markedene og at virkningene av programmet øker.

Artikkel 47 sier at det skal gjennomføres en midtveisevaluering av programmet, som skal danne grunnlag for eventuelle endringer i gjennomføringen av programmet, samt en evaluering etter at programperioden er gjennomført.

Artikkel 48 og 49 omhandler revisjon. Reglene for revisjon skal være konsekvente gjennom hele programmet. Kommisjonen skal publisere retningslinjer som skal sikre at reglene og prosedyrene for revisjon brukes og forstås likt. For å beskytte unionens finansielle interesser, skal også tredjeland gi revisjons- og kontrollorganene nødvendige rettigheter og tilgang til å utøve sin myndighet.

Artikkel 50 overfører myndighet til å vedta avledede rettsakter til Kommisjonen frem til 31. desember 2028. Dette kan til enhver tid oppheves av Rådet og Europaparlamentet. Medlemsstatene skal høres før Kommisjonen vedtar delegerte rettsakter.

Artikkel 51–53 gir overgangsbestemmelser og avsluttende bestemmelser. Artikkel 51 opphever forordning (EU) nr. 1291/2013 og beslutning (EF) nr. 1290/2013 med virkning fra 1. januar 2021.

Artikkel 52 sier at denne forordningen ikke påvirker videreføring eller endring av tiltak under forordning (EU) nr. 1291/2013 og beslutning (EF) nr. 1290/2013, og at finansieringsrammen for programmet også kan omfatte utgifter til nødvendig teknisk og administrativ bistand i overgangen fra Horisont 2020 til Horisont Europa.

Artikkel 53 fastslår at forordningen trer i kraft den dagen den publiseres i Den europeiske unions tidende.

Forordningen om opprettelsen av Horisont Europa har seks vedlegg. Vedlegg I gir en nærmere omtale av aktivitetene under programmets tre søyler Fremragende forskning, Globale utfordringer og konkurransedyktig europeisk næringsliv og Innovativt Europa samt den tverrgående delen om bredere deltakelse og styrking av Det europeiske forskningsområdet. Vedlegg 1a gir en nærmere omtale av Det europeiske instituttet for teknologi og innovasjon. Vedlegg III omtaler europeiske partnerskap. Vedlegg IV omtaler synergier mellom Horisont Europa og andre programmer. Vedlegg V omtaler indikatorer for å måle virkninger av programmet på kort, mellomlang og lang sikt. Vedlegg Va gir en oversikt over mulige områder for oppdrag (missions) og europeiske partnerskap basert på artikkel 185 og 187 TFEU.

Beslutningen om særprogrammet for Horisont Europa inneholder bestemmelser om gjennomføringen av rammeprogrammet. Dette omfatter blant annet nærmere bestemmelser om styringsstrukturene for oppdrag (missions), Det europeiske forskningsrådet (ERC) og Det europeiske innovasjonsrådet (EIC), bestemmelser om arbeidsprogrammene for Horisont Europa og bestemmelser om komiteene som skal assistere Kommisjonen i gjennomføringen av programmet.