3 Lovens formål og virkeområde

3.1 Gjeldende rett

Lov om offentlig støtte har først og fremst som formål å ivareta Norges EØS-rettslige forpliktelser på støtteområdet. Videre skal loven legge til rette for at Norge kan overholde sine forpliktelser etter OECD-avtalen om normale konkurranseforhold i skipsbyggingsindustrien og WTO-avtalen om subsidier og utjevningsavgifter. Loven har ingen formålsbestemmelse.

Formålet gjenspeiles i § 1 om lovens virkeområde. Loven gjelder for tiltak som utgjør støtte etter EØS-avtalen og tiltak som faller innenfor virkeområdet av OECD-avtalen om normale konkurranseforhold i skipsbyggingsindustrien og WTO-avtalen om subsidier og utjevningsavgifter.

De fleste av bestemmelsene i loven gjelder kun tiltak som omfattes av EØS-avtalens regler om offentlig støtte. Paragraf 2 om meldeplikt og § 5 om tilbakeføring gjelder tiltak utenfor EØS-avtalens virkeområde. Meldeplikten i § 2 dekker både støttetiltak som omfattes av EØS-avtalen artikkel 61 og OECD-avtalen om normale konkurranseforhold i skipsbyggingsindustrien. Begge avtalene inneholder bestemmelser om meldeplikt. Sistnevnte avtale har aldri trådt i kraft og meldeplikten er i dag kun relevant for tiltak som utgjør støtte i EØS-avtalens forstand.

Etter § 5 annet ledd kan både støtte som er ytt i strid med OECD-avtalen om normale konkurranseforhold i skipsbyggingsindustrien og støtte i strid med WTO-subsidieavtalen kreves tilbakebetalt. Etter førstnevnte avtale kan Norge bli pålagt å tilbakeføre ytelser som strider mot avtalen. For å kunne etterleve et slikt pålegg er det nødvendig med en tilbakeføringshjemmel i norsk rett. Under WTO-subsidieavtalen kan brudd på regelverket sanksjoneres med mottiltak i form av utjevningsavgifter. Utjevningsavgifter er en særlig avgift som pålegges en vare av andre medlemsstater for å oppveie en subsidie gitt i strid med WTO-subsidieavtalen. WTO-subsidieavtalen pålegger ikke avtalepartene plikt til å tilbakeføre ytelser som er i strid med avtalen, men er heller ikke til hinder for tilbakeføring. Slik tilbakeføring av en ytelse som er i strid med WTO-subsidieavtalen, vil kunne forhindre mottiltak, blant annet i form av utjevningsavgifter, fra de øvrige avtalepartene. Ved å gi departementet hjemmel i norsk rett til å kreve reversering av avtalestridige ytelser, vil staten dermed kunne forhindre at mottiltak iverksettes. Gjeldende lov om offentlig støtte § 5 annet ledd gir derfor norske myndigheter hjemmel til å kreve tilbakeført ytelser der dette er påkrevet for å overholde forpliktelsene etter de nevnte avtalene. Så vidt departementet er kjent med, har bestemmelsen i § 5 annet ledd aldri vært brukt.

Etter § 2 annet ledd kan departementet pålegge støttegiver å utarbeide rapporter over tildeling av støtte som omfattes av samtlige tre avtaler nevnt i § 1. Denne bestemmelsen har vært benyttet som hjemmelsgrunnlag både for den årlige rapporteringen av offentlig støtte til ESA under EØS-regelverket og for subsidienotifikasjonen under WTO-subsidieavtalen. Subsidienotifikasjonen innebærer at landene annet hvert år må melde inn tiltak som utgjør subsidier i henhold til WTO-avtalen.

Etter § 1 annet ledd kan Kongen beslutte at loven skal gis anvendelse ved gjennomføring av andre internasjonale avtaler som Norge er forpliktet etter. Bestemmelsen har ikke vært benyttet.

3.2 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet foreslo departementet en ny bestemmelse om lovens virkeområde som tydelig angir hvilke bestemmelser som gjelder for henholdsvis tiltak omfattet av EØS-reglene om offentlig støtte, og for tiltak omfattet av OECD-avtalen om normale konkurranseforhold i skipsbyggingsindustrien og WTO-subsidieavtalen. Departementet viste til at angivelsen av virkeområde i dagens lov er uheldig, da det ikke fremkommer at de fleste bestemmelsene i loven kun gjelder tiltak som utgjør støtte etter EØS-avtalen. Departementet uttrykte videre at loven først og fremst bør være en lov om Norges EØS-forpliktelser på støtteområdet. Norge har et vidt handlingsrom til å regulere tilskudd og tiltak som faller utenfor EØS-avtalen. Departementet anså det derfor ikke hensiktsmessig å foreslå at lovens virkeområde skal favne videre enn EØS-avtalens støttebegrep.

Videre foreslo departementet en ny formålsbestemmelse som, i tråd med lovens foreslåtte virkeområde, uttrykkelig fastslår at formålet med loven er å sikre etterlevelse av Norges EØS-rettslige og andre folkerettslige forpliktelser på området for offentlig støtte.

3.3 Høringsinstansenes syn

Landsorganisasjonen i Norge (LO) mener det er for lite ambisiøst at en lov om prosedyreregler for offentlig støtte bare skal ha som formål å etterleve Norges EØS-rettslige forpliktelser. Formålet må være å sikre en god, effektiv og betryggende behandling av saker om offentlig støtte. I dette ligger det at de politiske målsetningene som offentlig støtte skal ivareta så langt som mulig må sikres gjennomslag, både i notifikasjonssaker og i saker om påstått ulovlig støtte, og at støttemottakers rettssikkerhet må ivaretas. Når det gjelder lovens virkeområde mener LO at loven ikke bør omfatte bagatellmessig støtte, da det faller utenfor det EØS-rettslige støttebegrepet.

Kommunesektorens organisasjon (KS) mener lovforslaget har et for snevert perspektiv når det nokså ensidig synes å legge vekt på etterlevelsen av Norges EØS-rettslige og andre folkerettslige forpliktelser. KS viser til at saksbehandling og prosedyreregler typisk vil være preget av flere hensyn, hvorav noen hensyn kan være til dels motstridende. I den grad det er et nasjonalt handlingsrom, bør dette ivaretas. KS mener de ulike hensynene som gjør seg gjeldende burde komme til uttrykk i lovens formålsbestemmelse, og at det hadde vært en fordel om det til grunn for departementets lovforslag hadde ligget et forslag fra et bredere sammensatt lovutvalg, hvor ulike interesser kunne blitt bedre belyst. KS mener også at lovens virkeområde bør begrenses til EØS-støtte, og at reguleringen av OECD-avtalen om normale konkurranseforhold i skipsbyggingsindustrien og WTO-subsidieavtalen bør utskilles i en egen lov.

Finansdepartementet og Skattedirektoratet mener at lovens korttittel bør endres fra «støtteloven» til «støtteprosessloven» for å gjenspeile at loven er en ren prosesslov, og ikke en regulering av de materielle støttereglene.

3.4 Departementets vurdering

Formålet med loven er å sikre etterlevelsen av Norges EØS-rettslige og andre folkerettslige forpliktelser på området for offentlig støtte. Departementet er imidlertid enig med Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Kommunesektorens organisasjon (KS) i at lovens formålsbestemmelse ikke fullt ut gjenspeiler de formålene loven er ment å ivareta. Loven skal også klargjøre de ulike aktørenes plikter og rettigheter i saker om offentlig støtte. Departementet foreslår derfor en justering i formålsbestemmelsen som viser til at loven også skal bidra til en effektiv og betryggende behandling av saker om offentlig støtte.

Departementet har merket seg at LO mener at bagatellmessig støtte ikke bør omfattes av loven. Det er riktig som LO påpeker at bagatellmessig støtte faller utenfor støttebegrepet i EØS-avtalen artikkel 61. Bagatellmessig støtte er imidlertid regulert under EØS-avtalen som en særskilt form for støtte, og departementet mener det derfor er naturlig at den omfattes av lovens virkeområde. Det er også behov for en hjemmel i loven for både å gjennomføre forordningen om bagatellmessig støtte og for å kunne opprette et register for bagatellmessig støtte, dersom det på et senere tidspunkt skulle bli aktuelt. Departementet fastholder derfor lovforslaget om at bagatellmessig støtte omfattes av loven.

Departementet deler ikke KS sitt syn om at lovens virkeområde bør begrenses til EØS-støtte, og at reguleringen av OECD-avtalen om normale konkurranseforhold i skipsbyggingsindustrien og WTO-subsidieavtalen bør utskilles i en egen lov. Også WTO-avtalen og OECD-avtalen regulerer Norges internasjonale forpliktelser på området for næringslivsstøtte, og formålet er også for disse hensynet til internasjonal ivaretakelse av konkurransen. For OECD-avtalens del utgjør bestemmelsene i dagens lov den nasjonale gjennomføringen av avtalen. Det er fortsatt behov for en nasjonal regulering av Norges forpliktelser etter både OECD-avtalen og WTO-avtalen for å sikre at disse avtalene overholdes. Departementet opprettholder høringsforslaget og viser til begrunnelsen som ble gitt der.

Lovforslaget etablerer et tydelig skille mellom de bestemmelsene som gjelder henholdsvis EØS-forpliktelsene og WTO- og OECD-forpliktelsene, ved at sistnevnte fullt ut reguleres i §§ 15 til 17 i loven.

Reguleringene i gjeldende lov knyttet til Norges forpliktelser under OECD-avtalen om normale konkurranseforhold i skipsbyggingsindustrien og WTO-avtalen om subsidier og utjevningsavgifter foreslås videreført og klargjort i den nye lovens §§ 15 til 17.

Departementet deler Finansdepartementets og Skattedirektoratets vurdering av at lovens korttittel bør endres fra «støtteloven» til «støtteprosessloven».