7 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet foreslår at endringene i sosialtjenesteloven § 20 a trer i kraft 1. januar 2021.

Etter sosialtjenesteloven § 11 yter staten årlig rammetilskudd til delvis dekning av kommunenes utgifter til sosialtjenesten, og etter samme lov § 7 skal den enkelte kommune sørge for nødvendige bevilgninger for å yte de tjenester og sette i verk de tiltak som kommunen har ansvar for etter denne loven. Disse bestemmelsene gjelder også for tiltak etter §§ 20 og § 20 a.

I høringsnotatet ble det lagt til grunn at forslaget vil ha relativt begrensede økonomiske konsekvenser for kommunene. Departementet pekte på at forslagene om norskopplæring- og vurderingsplikt i første omgang kun gjelder personer under 30 år, en målgruppe som allerede er omfattet av aktivitetsplikt. I høringsnotatet ble det vist til at forslagene kunne ha økonomiske konsekvenser, dersom norskopplæringstiltak i gjennomsnitt er dyrere eller billigere enn andre tiltak som ville blitt benyttet om forslagene ikke hadde blitt innført. Departementet antok at disse konsekvensene ville være relativt begrensede.

Det følger av forslaget til ny integreringslov at krav om at deltakerne i introduksjonsprogrammet skal gjennomføre et visst antall timer med norskopplæring, erstattes med krav om at deltakerne skal oppnå et minimumsnivå i norsk. Som beskrevet ovenfor under avsnitt 2.1, er et av målene for dette lovforslaget at introduksjonsprogrammet i større grad skal fylle gapet mellom hva slags kompetanse deltakerne har når de kommer til Norge, og hva som kreves i det norske arbeidsmarkedet.

Enkelte kommuner uttaler også i sine høringssvar at de allerede har et tilbud om språkopplæring til mottakere av økonomisk sosialhjelp som trenger økte norskkunnskaper for å bli selvhjulpne.

Mange av høringsinstansene argumenterer imidlertid for at forslagene vil ha økonomiske konsekvenser.

Arbeids- og velferdsdirektoratet peker på at kartlegging av manglende språkkunnskaper og/eller andre utfordringer som er årsaken til at en person ikke er selvhjulpen, i seg selv er ressurs- og kompetansekrevende for kommunene. Videre krever det ressurser og kompetanse for å avgjøre hva som er det mest hensiktsmessige språktiltaket for at en person kan komme i arbeid.

Antirasistisk senter uttaler at det fremstår som svært krevende for NAV-kontorene å skulle sørge for gode norskopplæringsarenaer som står tilgjengelige for den eller de som til enhver til mottar økonomisk sosialhjelp, og at dette ikke minst gjelder på små steder og ute i distriktene.

Departementet har foretatt en ny vurdering av og anslag for mulige merkostnader for kommunene.

Det vil være administrative og økonomiske konsekvenser ved at kommunen i tilknytning til hver søknad om økonomisk sosialhjelp må gjøre en individuell vurdering av om og hvordan det skal stilles vilkår om norskopplæring, og ved oppfølging av vedtakene. Etablering og gjennomføring av norskopplæringstiltak vil også få økonomiske og administrative konsekvenser for kommunene.

De årlige kommunale merkostnadene ved å innføre norskopplæringsplikt og vurderingsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år, jf. endringene som foreslås tatt inn i sosialtjenesteloven § 20 a, er anslått til å utgjøre i underkant av 60 mill. kroner. Beregningene er forelagt KS på administrativt nivå.

Det legges opp til at merkostnadene dekkes innenfor gjeldende økonomiske rammer for kommunene. Dersom kommunene gjennom språkpliktene lykkes med å stille hensiktsmessige vilkår om aktivitet, vil kostnadene til oppfølging av stønadsmottakere medføre reduserte stønadsutgifter på lengre sikt.