4 Plikt for kommunen til å vurdere å stille vilkår om norskopplæring
4.1 Bakgrunn
Tilstrekkelig gode norsk- eller samiskkunnskaper er en svært viktig faktor for varig tilknytning til norsk arbeidsliv. Norsk- eller samiskferdigheter er også viktig for sosialhjelpsmottakere som ikke er i målgruppen for introduksjonsprogrammet, men som ikke er økonomisk selvhjulpne på grunn av manglende språkkunnskaper. Departementet mener derfor at det også bør innføres en plikt for kommunen til å vurdere å stille vilkår om aktivitet i form av norsk- eller samiskopplæring for disse.
4.2 Gjeldende rett
Som beskrevet ovenfor under punkt 3.2, kan kommunen knytte vilkår til stønaden. Dersom personen som mottar stønad er under 30 år, skal kommunen som hovedregel knytte vilkår til stønaden. Adgangen til å stille vilkår er regulert i sosialtjenesteloven §§ 20 og 20 a. Den generelle adgangen til å stille vilkår følger av sosialtjenesteloven § 20.
I vurderingen av om det skal stilles vilkår ved et vedtak om økonomisk sosialstønad, kan kommunen vurdere om vilkåret skal knyttes til deltakelse i norsk- eller samiskopplæring.
4.3 Forslaget i høringsnotatet
Departementet foreslo i høringsnotatet å innføre en plikt til å vurdere om det skal stilles vilkår om norskopplæring i de tilfellene manglende norskkunnskaper er selve barrieren for å bli uavhengig av sosialhjelpen. Vurderingsplikten ble i første omgang foreslått kun å gjelde for sosialhjelpsmottakere under 30 år. Forslaget innebærer at dersom mottakeren har sammensatte utfordringer og språk er en av disse, må kommunen vurdere om det skal stilles vilkår om norskopplæring eller om andre vilkår er mer egnet. Valg av type aktivitet må vurderes ut ifra blant annet vedkommendes forutsetninger for gjennomføring av aktiviteten og om det er andre forhold som må avhjelpes før norskopplæring er aktuelt.
4.4 Høringsinstansenes syn
Fylkesmannen i Oslo og Viken peker på at innføring av vurderingsplikt og norskopplæringsplikt vil ytterligere komplisere et regelverk mange kommuner allerede i dag ikke klarer å etterleve.
Statens helsetilsyn anfører at erfaring fra tilsyn og klagesaker viser at NAV-kontorene i liten grad følger reglene ved bruk av vilkår, og at kommunene har utfordringer knyttet til forståelsen av dagens regelverk. Helsetilsynet påpeker også at departementet i høringsnotatet ikke begrunner hvorfor det skal skilles mellom vurderingsplikt og norskopplæringsplikt.
Kautokeino kommune peker på at de foreslåtte endringene i sosialtjenesteloven om opplæring og vilkår for økonomisk sosialhjelp må omhandle en plikt til å lære seg samisk eller norsk i det samiske forvaltningsområdet.
Utover dette, har flere av høringsinstansene sammenfallende merknader til forslaget om innføring av vurderingsplikt som de har til forslaget om norskopplæringsplikt.
4.5 Departementets vurderinger og forslag
Vurderingsplikten omfatter alle mottakere av økonomisk sosialhjelp, uavhengig av om vedkommende har hatt rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogrammet eller tidligere har gjennomført annen norsk- eller samiskopplæring. Det avgjørende er om det er manglende norsk- eller samiskkunnskaper som hindrer personen fra å være økonomisk selvhjulpen.
For mottakere av økonomisk stønad som har hatt rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram, mener departementet at manglende norskkunnskaper må avhjelpes før det skal stilles andre vilkår ved vedtak om sosialstønad, jf. kapittel 3. Også for stønadsmottakere som ikke har hatt en slik forutgående rett og plikt til å delta på opplæring i norsk, er det viktig at NAV-kontoret foretar en vurdering av om manglende språkkunnskaper er en årsak til at personen ikke er økonomisk selvhjulpen. For disse stønadsmottakerne ser departementet det som hensiktsmessig at NAV-kontoret kan vurdere om personen skal få vilkår om språkopplæring, eller om det skal settes vilkår av annen karakter.
Sosialhjelpsmottakere er en uensartet gruppe som kan ha sammensatte behov. Det inkluderer personer som trenger en midlertidig støtte i en kort periode, men det inkluderer også personer som har langvarige utfordringer knyttet til bosituasjon, fysisk og psykisk helse, rus, kriminalitet eller kompetanse. Kommunen skal alltid foreta individuelle vurderinger basert på en kartlegging av behov stønadsmottakeren har. Dersom mottakeren har sammensatte utfordringer, og språk er en av disse, må kommunen vurdere om det skal stilles vilkår om norsk- eller samiskopplæring, eller om andre vilkår er mer egnet. I denne vurderingen bør det ses hen til blant annet vedkommendes forutsetninger for gjennomføring av aktiviteten, og om det er andre forhold som må avhjelpes før språkopplæring er aktuelt.
Som ved vurderingen av om en stønadsmottaker er omfattet av norskopplæringsplikten, skal det for personer som kan være omfattet av vurderingsplikten heller ikke stilles vilkår om aktivitet hvis tungtveiende grunner taler mot det, jf. sosialtjenesteloven §§ 20 første ledd første punktum og 20 a første ledd første punktum. Se punkt 3.5.2 for nærmere beskrivelse av denne vurderingen.
Ved brudd på vilkår som er ilagt personer som er omfattet av vurderingsplikten, skal det gjøres en tilsvarende vurdering av konsekvensene av vilkårsbruddet, som for personer som er omfattet av norskopplæringsplikten. Se punkt 3.5.4 for nærmere beskrivelse av konsekvenser av manglende overholdelse av vilkår.
For vurdering av årsaken til manglende selvhjulpenhet for personer som bor i en kommune hvor samisk og norsk er likestilte språk, vises det til avsnitt 3.5.5 ovenfor.
Etter lovforslaget vil fastsetting av vilkår, fastsetting av aktivitet og varigheten av vilkåret kunne påklages til fylkesmannen, jf. avsnitt 3.5.6.
Departementet foreslår at vurderingsplikten i første omgang kun skal gjelde for sosialhjelpsmottakere under 30 år, på tilsvarende måte som aktivitetsplikten som følger av gjeldende sosialtjenesteloven § 20 a, ettersom endringene i sosialtjenesteloven § 20 om at det skal stilles krav om aktivitet for sosialhjelpsmottakere over 30 år ikke har trådd i kraft.
Departementet viser til lovforslaget, sosialtjenesteloven §§ 20 første ledd og 20 a første ledd.