2 Bakgrunnen for lovforslaget
2.1 Behovet for endringer i sikkerhetssakene
Det er i dag en snevrere adgang til bruk av tvangsmidler i saker som berører grunnleggende nasjonale interesser, enn i andre saker etter utlendingsloven. For pågripelse og internering etter kapittel 14 kreves det i dag at det foreligger vedtak i saken. Lovens kapittel 12 har derimot bestemmelser om bruk av tvangsmidler både før og etter vedtak om bortvisning, utvisning, avslag på oppholdstillatelse eller tilbakekall av tillatelse. I forbindelse med at kapittel 12 ble endret i 2018, fremholdt departementet at det var viktig å tydeliggjøre at tvangsmidler kan benyttes også under behandlingen av en sak som kan føre til vedtak som pålegger en utreiseplikt. Det ble uttrykkelig nevnt i forarbeidene at bruk av tvangsmidler under behandlingen av en sak skulle presiseres i hver enkelt bestemmelse, selv om den generelle tvangsmiddelbestemmelsen i § 99 allerede regulerte dette.
Lovens kapittel 14 om saker som berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn trådte i kraft 1. januar 2014. Det ble da ikke inntatt en tilsvarende presisering i bestemmelsen om tvangsmidler i sikkerhetssaker i § 130 og heller ikke ved revisjonen av kapittel 12 i 2018.
Det er i dag mulig å pågripe og internere en utlending som vurderes å være en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser, begrunnet i unndragelsesfare. Dette gjøres med hjemmel i § 106 første ledd bokstav b i kapittel 12, og kan besluttes før det er fattet vedtak i saken om grunnleggende nasjonale interesser. Det kan også besluttes pågripelse og internering blant annet med sikte på identitetsavklaring, med krav om at det treffes tiltak for å avklare identitet. Det er likevel et behov for at det i kapittel 14 åpnes for en adgang til å pågripe og internere under behandlingen av sikkerhetssaken, noe også PST har påpekt. Det kan være tilfeller hvor det ikke kan konstateres unndragelsesfare og det heller ikke er noe annet grunnlag for pågripelse. Det vil da ikke være hjemmel for pågripelse eller internering etter dagens regler, til tross for at det vurderes å foreligge en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser.
Departementet mener det er uheldig at adgangen til bruk av tvangsmidler er snevrere i sikkerhetssakene, enn den er i øvrige utlendingssaker. Det er et sikkerhetsmessig behov for å kunne benytte tvangsmidler også under behandlingen av en sak som berører grunnleggende nasjonale interesser.
2.2 Høringen
Justis- og beredskapsdepartementet sendte 19. juni 2023 på høring forslag til endring i utlendingsloven – utvidet adgang til frihetsberøvelse mv. i saker som berører grunnleggende nasjonale interesser. Høringsfristen var 19. september 2023. Høringsnotatet ble sendt til følgende instanser:
-
Departementene
-
Arbeids- og velferdsdirektoratet (Nav)
-
Barneombudet
-
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)
-
Datatilsynet
-
Domstoladministrasjonen
-
Helsedirektoratet
-
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)
-
Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI)
-
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO)
-
Nasjonalt ID-senter
-
Norad
-
Politidirektoratet (POD)
-
Politiets Sikkerhetstjeneste (PST)
-
Regjeringsadvokaten
-
Riksadvokaten
-
Språkrådet
-
Statens sivilrettsforvaltning
-
Statsforvalterne
-
Utlendingsdirektoratet (UDI)
-
Utlendingsnemnda (UNE)
-
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)
-
Sivilombudet
-
Advokatforeningen
-
Akademikerne
-
Amnesty International Norge
-
Antirasistisk Senter
-
Arbeidsgiverforeningen Spekter
-
Bispedømmene (11 stykker)
-
Den norske dommerforening
-
Den norske kirke – Kirkerådet
-
DROF – Driftsoperatørforum
-
Fagforbundet
-
Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid
-
Flyktninghjelpen
-
For Fangers Pårørende
-
Helsingforskomiteen
-
Hovedorganisasjonen Virke
-
Human Rights Service (HRS)
-
Islamsk Råd
-
Juridisk Rådgivning for Kvinner (JURK)
-
Juristforbundet
-
Juss-Buss
-
Jussformidlingen
-
Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS)
-
Kontoret for fri rettshjelp
-
Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA)
-
KUN Senter for kunnskap og likestilling
-
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
-
Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU)
-
Mennesker i Limbo
-
MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner
-
Norges politilederlag
-
Norsk Folkehjelp
-
Norsk Innvandrerforum
-
Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS)
-
Norsk Tjenestemannslag (NTL)
-
Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)
-
Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD)
-
Personvernkommisjonen
-
Politiets Fellesforbund
-
Politijuristene
-
PRESS – Redd Barna Ungdom
-
Redd Barna
-
Rettferdighet i asylpolitikken (RIA)
-
Rettspolitisk forening
-
Røde Kors
-
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn
-
Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF)
-
Seniorsaken
-
Stiftelsen barnas rettigheter
-
UNHCR Stockholm
-
Unio – Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede
-
Vergeforeningen Følgesvennen
-
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)
Følgende instanser hadde merknader:
-
Domstolsadministrasjonen
-
Kriminalomsorgsdirektoratet
-
Politidirektoratet (POD)
-
Utlendingsdirektoratet (UDI)
-
Advokatforeningen
-
MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner
-
Dommerforeningens menneskerettighetsutvalg
Følgende instanser svarte uten å avgi merknader:
-
Forsvarsdepartementet
-
Kommunal- og distriksdepartementet
-
Nærings- og fiskeridepartementet
-
Samferdselsdepartementet
-
Språkrådet
-
UNHCR
Enkelte privatpersoner har også gitt høringssvar. Hovedsynspunktene i høringsuttalene gjengis i proposisjonen. Alle høringsuttalelsene er i sin helhet tilgjengelige på regjeringens nettsider.