10 Merknader til lovforslaget

10.1 Merknader til forslaget til endringer i skatteloven

Til § 1-1 første ledd

Bestemmelsen angir hvilke skatter som omfattes av skatteloven. Det er nødvendig å ta inn særskatt i oppregningen i skatteloven § 1-1 første ledd når de materielle bestemmelsene i petroleumsskatteloven innarbeides i skatteloven, jf. forslag til skatteloven § 1-1 første ledd d. Nåværende bokstav d blir ny bokstav e.

Departementet legger til grunn at § 1-1 første ledd b dekker skatt på alminnelig inntekt for petroleumsvirksomheten (dvs. skatt på alminnelig inntekt i sokkeldistriktet, se nedenfor).

Til § 2-3 første ledd ny bokstav o

Forslaget til skatteloven § 2-3 første ledd ny bokstav o første ledd regulerer det saklige og geografiske virkeområdet for skatteplikten for utenlandske personer og selskap som driver petroleumsvirksomhet, og dertil knyttet virksomhet og arbeid, på kontinentalsokkelen mv. Bestemmelsen tilsvarer petroleumsskatteloven § 1 første ledd, jf. § 2.

Hjemmelsbestemmelsen for begrenset skatteplikt i forslaget til skatteloven § 2-3 første ledd o omfatter både petroleumsselskap (som driver «petroleumsvirksomhet») og skattytere som bare er skattepliktig etter skattelovens alminnelige regler (jf. «dertil knyttet virksomhet og arbeid»). Norge har etter folkeretten suverene rettigheter over kontinentalsokkelen for det formål å undersøke den og utnytte dens naturforekomster. Norge har herunder rett til å skattlegge petroleumsvirksomheten og tilknyttet virksomhet og arbeid på kontinentalsokkelen mv. De senere årene er det innført tilsvarende hjemler til å skattlegge utlendingers inntekt og formue av mineralvirksomhet, karbonhåndtering, utnytting av fornybare energiressurser og akvakultur, og dertil knyttet virksomhet og arbeid, på kontinentalsokkelen og i 200-milssonene mv. Se skatteloven § 2-3 første ledd k, l, m og n.

Omfanget av skatteplikt for ikke-særskattepliktig virksomhet og arbeid (skatteplikt bare etter skattelovens alminnelige regler, jf. «dertil knyttet virksomhet og arbeid»), foreslås regulert særskilt i skatteloven § 2-3 første ledd ny bokstav o. Formuleringen er her tilpasset ordlyden i de øvrige bokstavene i skatteloven § 2-3 første ledd. Ordlyden avviker dermed språklig noe fra gjeldende bestemmelser i petroleumsskatteloven § 1 første ledd, jf. § 2. Den avviker også fra skatteloven § 2-3 første ledd b, som er den alminnelige hjemmelen for skatteplikt for virksomhetsinntekter for begrenset skattepliktige. Departementet understreker at lovrevisjonen ikke er ment å endre omfanget av skatteplikten for aktivitet på norsk sokkel som ikke er underlagt særskatteplikt.

Hjemmel for formuesskatteplikt for de begrenset skattepliktige vil følge av den nye bestemmelsen i § 2-3 første ledd o. For bosatte vil det følge av den alminnelige bestemmelsen om globalskatteplikt i skatteloven § 2-1 niende ledd. Videre vil reglene i skatteloven kapittel 4 få anvendelse for omfanget av formuesskatteplikten. Gjeldende bestemmelse om verdsetting av driftsmidler i petroleumsskatteloven § 3 bokstav a annet ledd foreslås inntatt i Skattedirektoratets takseringsforskrift, se også merknader til forslaget til skatteloven § 20-10.

Begrepet «undersøkelse» er videreført som egen kategori i forslaget til skatteloven § 2-3 første ledd o. Når undersøkelsen (letingen) utføres av et petroleumsselskap, vil den i utgangspunktet inngå i aktiviteten utvinning. Begrepet har selvstendig betydning der et selskap som ikke driver petroleumsvirksomhet, står for undersøkelsen. «Undersøkelse» inngår derfor uttrykkelig i hjemmelsbestemmelsen i forslaget til skatteloven § 2-3 første ledd o.

Etter petroleumsskatteloven § 1 annet ledd gjelder loven også «behandling» av petroleum ved innretninger benyttet til utvinning eller rørledningstransport innenfor lovens geografiske virkeområde, uten hensyn til om petroleumen er utvunnet i dette området. Det anses ikke nødvendig å medta denne aktiviteten spesifikt i hjemmelen for begrenset skatteplikt i skatteloven § 2-3 (men derimot i forslag til skatteloven kapittel 20, se § 20-1 annet ledd). Departementet legger til grunn at slik behandling av petroleum uansett vil være omfattet av formuleringen «dertil knyttet virksomhet».

For angivelsen av det saklige og geografiske virkeområdet for de materielle særreglene for petroleumsvirksomheten, vises til forslag til skatteloven § 20-1.

I petroleumsskatteloven § 2 er det fastsatt at lovgivningen for øvrig om skatt av formue og inntekt gjelder så langt ikke annet følger av petroleumsskatteloven og Stortingets skattevedtak. Når hjemmelsbestemmelsen for skatteplikt tas inn i forslag til skatteloven § 2-3 første ledd o, skal dette fortsatt gjelde. Det innebærer at de alminnelige reglene i skatteloven fortsatt skal anvendes så langt ikke annet følger av særbestemmelser for petroleumsvirksomhet (jf. forslag til kapittel 20 i skatteloven), eller tilhørende virksomhet og arbeid, og Stortingets skattevedtak.

Etter petroleumsskatteloven § 1 tredje ledd første del har departementet hjemmel til å bestemme at visse arter virksomhet eller arbeid ikke skal omfattes av loven. Det foreslås at denne hjemmelen tas inn som annet ledd i forslaget til § 2-3 første ledd o i skatteloven.

Hjemmelen i petroleumsskatteloven § 1 tredje ledd første del omfatter også selskap som driver petroleumsvirksomhet. Det er derfor nødvendig å ta inn en tilsvarende tilpasset hjemmel i forslaget til kapittel 20 som gjelder petroleumsvirksomhet, se forslag til § 20-1 tredje ledd.

Definisjonen av «petroleumsforekomst» i petroleumsskatteloven § 1 fjerde ledd er foreslått tatt inn som definisjon i skatteloven § 20-2 a. Selv om denne definisjonen uttrykkelig er foreslått bare for kapittel 20, legger departementet til grunn at den i praksis vil gjelde tilsvarende for skatteloven § 2-3 første ledd o. Det vises også til at petroleumsloven inneholder samme definisjon.

Definisjonen av «kontinentalsokkelen» i petroleumsskatteloven § 1 femte ledd er noe omformulert i forslaget til skatteloven § 2-3 første ledd o nr. 1. Ordlyden tilsvarer formuleringen på dette punktet i gjeldende skattelov § 2-3 første ledd k, l, m og n.

Til § 3-4 nytt sjette ledd

Når skatteplikten for formue og inntekt utelukkende følger av petroleumsskatteloven, skal det etter gjeldende regler svares skatt bare til staten, jf. petroleumsskatteloven § 2 annet ledd første punktum. For petroleumsselskap vil dette etter forslaget fremgå av forslag til § 20-3 fjerde ledd første punktum i skatteloven. For utenlandske personer og selskap som ikke driver petroleumsvirksomhet, vil dette følge av systematikken i Stortingets skattevedtak.

Etter petroleumsskatteloven § 2 annet ledd annet og tredje punktum, gjelder imidlertid et unntak for inntekt av arbeid når arbeidstaker i samme inntektsår beskattes for inntekt i riket. Den aktuelle inntekten i riket må i henhold til fastsettingspraksis være inntekt fra arbeid mv. I slike tilfeller skal kommuneskatt svares for begge inntekter, til den kommunen som etter skattelovens regler om skattestedet skal ha skatten for inntekten i riket. Denne rettstilstanden foreslås videreført i skatteloven § 3-4 nytt sjette ledd (sammenholdt med Stortingets skattevedtak).

Til § 6-70 første ledd

Petroleumsskatteloven § 2 første ledd annet punktum fastslår at personer som utelukkende har skatteplikt til riket for arbeidsinntekt etter petroleumsskatteloven, skal ha de fradrag som følger av skatteloven § 6-70. Bestemmelsen foreslås videreført i skatteloven § 6-70 første ledd.

Til § 10-80 første ledd

Skatteloven § 10-80 første ledd c fastslår at selskap eller innretning hjemmehørende i et lavskatteland, skal svare skatt til staten av renter av gjeld mottatt fra nærstående selskap eller innretning som er skattepliktig etter petroleumsskatteloven § 1, jf. § 2. Bestemmelsen foreslås videreført i § 10-80 første ledd d (nåværende bokstav e), som fastslår tilsvarende skatteplikt for skattepliktige etter § 2-3 første ledd k, l, m eller n. Presiseringen «når betalingen tilordnes virksomhet som er skattepliktig til Norge», vil da også referere til skatteplikt for petroleumsvirksomhet og dertil knyttet virksomhet. Dette er ikke ment å innebære noen realitetsendring fra gjeldende rett.

Til § 10-81 første ledd

Skatteloven § 10-81 første ledd c fastslår at selskap eller innretning hjemmehørende i et lavskatteland, skal svare skatt til staten av royalty mv. mottatt fra nærstående selskap eller innretning som er skattepliktig etter petroleumsskatteloven § 1, jf. § 2. Bestemmelsen foreslås videreført i § 10-81 første ledd d (nåværende bokstav e), som fastslår tilsvarende skatteplikt for skattepliktige etter § 2-3 første ledd k, l, m eller n. Presiseringen «når betalingen tilordnes virksomhet som er skattepliktig til Norge», vil da også referere til skatteplikt for petroleumsvirksomhet og dertil knyttet virksomhet. Dette er ikke ment å innebære noen realitetsendring fra gjeldende rett.

Til § 15-4 femte ledd annet punktum

Skattepliktige arbeidstakere etter petroleumsskatteloven har rett på personfradrag i alminnelig inntekt. Dersom den skattepliktige har vært bosatt i riket bare en del av året, skal personfradraget reduseres slik at det gis personfradrag svarende til det antall hele eller påbegynte måneder skattyteren har vært bosatt i riket, jf. skatteloven § 15-4 femte ledd, jf. petroleumsskatteloven § 2 første ledd første punktum. Rettstilstanden foreslås videreført i skatteloven § 15-4 femte ledd annet punktum.

Til kapittel 20 Særregler ved skattlegging av petroleumsvirksomhet

Generelle merknader til kapittel 20

Departementet foreslår at petroleumsskattelovens materielle særregler for utvinning, behandling og rørledningstransport av petroleum tas inn i et eget kapittel i skatteloven, tilsvarende det som gjelder for de andre grunnrenteskattene (vind- og vannkraft og havbruk). I forslag til definisjoner foreslås det at uttrykket «petroleumsvirksomhet» benyttes som samlebetegnelse eller kortform for virksomhet som består i utvinning, behandling og rørledningstransport av petroleum innenfor det geografiske virkeområdet, jf. forslag til skatteloven § 20-2 d. Departementet foreslår at denne samlebetegnelsen også brukes i overskriften på kapittelet.

En viktig forskjell sammenlignet med de øvrige grunnrenteskattene er at forslaget til kapittel 20 for petroleumsvirksomheten regulerer skatt på alminnelig inntekt i tillegg til grunnrenteskatten (særskatten).

Rekkefølgen på bestemmelsene i kapittel 20 avviker fra rekkefølgen på bestemmelsene i petroleumsskatteloven, som over tid er blitt noe vilkårlig. Den nye strukturen innebærer grovt sett at kapittelet får seks delavsnitt der flere bestemmelser som saklig hører sammen, er gruppert under felles deloverskrift.

Første delavsnitt Alminnelige bestemmelser inneholder generelle og overordnede bestemmelser om virkeområde, skattearter mv. Annet delavsnitt Skatt på alminnelig inntekt i sokkeldistriktet samler særregler om fastsettingen av alminnelig inntekt i petroleumsvirksomheten. Fastsettingen av alminnelig inntekt i sokkeldistriktet danner også et utgangspunkt for fastsettingen av særskattegrunnlaget. Tredje delavsnitt Fordeling av inntekt og fradrag mellom sokkeldistriktet og landdistriktet gjelder der den petroleumsskattepliktige også driver annen virksomhet enn petroleumsvirksomheten eller har andre inntekter eller fradrag. Fjerde delavsnitt Særskatt inneholder særreglene for særskatten. Selv om særskattegrunnlaget bygger på fastsettingen av alminnelig inntekt i sokkeldistriktet, gjelder viktige forskjeller. Femte delavsnitt Forskjellige bestemmelser inneholder bestemmelser med ulikt innhold som saklig ikke hører hjemme i de øvrige delavsnittene. Sjette og siste delavsnitt Midlertidige bestemmelser omhandler bestemmelsene som ble gitt for petroleumsselskapene for å unngå at prosjekter ble utsatt som følge av koronapandemien.

Systemet med deloverskrifter betyr også at paragrafnummereringen «hopper» opp til neste titall i nytt delavsnitt i tråd med systematikken i skatteloven.

Til deloverskriften Alminnelige bestemmelser

I dette delavsnittet er tatt inn forslag til overordnede bestemmelser om det nærmere virkeområdet for skattereglene for petroleumsvirksomheten, hvilke skattearter som ilegges og hvem som er skattekreditor for petroleumsskattene. Videre reguleres enkelte definisjoner og forholdet til øvrig skattelovgivning. For å lette oversikten avviker strukturen her en del fra strukturen i petroleumsskatteloven.

Til § 20-1 Saklig og geografisk virkeområde

Bestemmelsen angir virkeområdet for de særlige skattereglene i forslaget til kapittel 20. I tråd med gjeldende regler følger virkeområdet av en kombinasjon av et saklig og et geografisk virkeområde.

Departementet foreslår at det saklige virkeområdet for reglene i kapittel 20 er «utvinning, behandling og rørledningstransport av petroleum» (dvs. petroleumsvirksomhet, se definisjon nedenfor). Dette tilsvarer det saklige virkeområdet i petroleumsskatteloven § 3 innledningen og § 5 første ledd første punktum. Det saklige virkeområdet i forslaget til skatteloven § 20-1 første ledd er dermed snevrere enn det saklige virkeområdet i forslaget til skatteloven § 2-3 første ledd o. Hjemmelsbestemmelsen for begrenset skatteplikt til Norge i forslaget til § 2-3 første ledd o tilsvarer det saklige virkeområdet i petroleumsskatteloven § 1 første ledd, og omfatter også «dertil knyttet virksomhet og arbeid».

Undersøkelse eller leting som foretas av petroleumsselskapet som ledd i petroleumsvirksomheten, faller innenfor begrepet utvinning. Med «behandling» menes behandling av petroleum ved innretninger benyttet til utvinning eller rørledningstransport i det geografiske virkeområdet, jf. under, uten hensyn til om petroleumen er utvunnet i slikt område. Det vises til forslag til § 20-1 annet ledd i skatteloven, som svarer til § 1 annet ledd i petroleumsskatteloven.

Det geografiske virkeområdet i forslag til § 20-1 første ledd tilsvarer det geografiske virkeområdet angitt i petroleumsskatteloven § 1 første ledd.

Det er sikker rett at ikke all (petroleums)virksomhetsaktivitet må foregå innenfor det geografiske virkeområdet. Også aktivitet som foregår utenfor det geografiske virkeområdet i petroleumsskatteloven § 1 første ledd, kan inngå i petroleumsvirksomheten. Det er «kjernevirksomheten», selve utvinningen, behandlingen og rørledningstransporten, som må skje innenfor det geografiske virkeområdet som er angitt i forslaget til § 20-1 første ledd. Slik annen aktivitet utenfor det geografiske virkeområdet kan typisk omfatte ansatte i et kontorbygg på land som utfører geologiske vurderinger av seismiske data før boring av en brønn på kontinentalsokkelen. Tidligere praksis og rettskildebilde på dette området skal fortsatt gjelde uendret.

Etter petroleumsskatteloven § 1 tredje ledd har departementet hjemmel til å «bestemme at visse arter virksomhet eller arbeid ikke skal omfattes av loven, og kan treffe vedtak om nærmere avgrensning av skatteplikten etter første ledd bokstav d». I forslaget til § 20-1 tredje ledd i skatteloven er det inntatt en tilpasset versjon av denne fullmaktsbestemmelsen. Det er ikke aktuelt å unnta visse arter «arbeid» i forslaget til kapittel 20 som gjelder petroleumsselskap.

Se også forslaget til hjemmelsbestemmelse i skatteloven § 2-3 første ledd o der en tilpasset versjon av departementets fullmakt er tatt inn i annet ledd.

Til § 20-2 Definisjoner

Bestemmelsen inneholder enkelte definisjoner som foreslås å gjelde for kapittel 20 i skatteloven.

Forslaget til definisjon av «petroleumsforekomst» i § 20-2 a tilsvarer definisjonen i petroleumsskatteloven § 1 fjerde ledd (som er lik definisjonen i petroleumsloven § 1-6 bokstav b).

Begrepet «kontinentalsokkelen» foreslås definert med en henvisning til kontinentalsokkelloven, jf. forslag til § 20-2 b. Dette tilsvarer petroleumsskatteloven § 1 femte ledd.

Petroleumsskatteforskriften kapittel IV gir en detaljert avgrensning av hva som anses som rørledning etter petroleumsskatteloven. Oljeskattekontoret viser til at «rørledning» i petroleumsskatteloven benyttes både som selvstendig begrep, og sammensatt i formen «rørledningstransport». Kontoret mener at rørledningsbegrepet er så sentralt at det fortjener en egen definisjon i loven. Departementet er enig med Oljeskattekontoret i at forslag til nytt kapittel 20 i skatteloven også bør inneholde en definisjon av begrepet «rørledning». Det foreslås at definisjonen inntas i skatteloven § 20-2 c første punktum. Det foreslås også i bokstav c annet punktum en hjemmel for departementet til å gi forskrift om hva som skal anses som rørledning etter bokstav c, herunder den nærmere avgrensningen av rørledning på land.

Videre foreslår departementet å definere et sentralt begrep som «sokkeldistriktet».

I petroleumsskatteloven § 3 bokstav d første ledd er begrepet definert i sammenheng med fordelingen av finansielle poster mellom henholdsvis «sokkeldistriktet» og «det alminnelige skattestedet (landdistriktet)». Etter denne bestemmelsen svarer sokkeldistriktet til det geografiske virkeområdet i petroleumsskatteloven § 1 første ledd (som tilsvarer det geografiske virkeområdet i forslaget til skatteloven § 20-1 første ledd).

Mer generelt følger det av gjeldende rett at inntekt av utvinning, behandling og rørledningstransport av petroleum som er særskattepliktig etter petroleumsskatteloven § 5, skal tilordnes sokkeldistriktet og skattlegges etter særreglene for denne virksomheten (med 78 pst. skattesats). Det samme gjelder inntekter og kostnader som etter særlige regler skal tilordnes sokkeldistriktet. Departementet foreslår at «sokkeldistriktet» defineres som skattestedet for inntekt av utvinning, behandling og rørledningstransport av petroleum, se forslag til skatteloven § 20-2 f. Det innebærer at skattleggingen skal følge særreglene i kapittel 20. Det innebærer videre at staten er skattekreditor og at skatteprovenyet går inn i Statens pensjonsfond utland.

For sammenhengens skyld foreslås også en definisjon av «landdistriktet», se forslag til § 20-2 g. Som følge av at upersonlige skattytere i dag bare betaler skatt til staten, jf. skatteloven § 3-2, har aksjeselskap ikke et alminnelig skattested. Departementet foreslår likevel en definisjon av «landdistriktet» som det alminnelige skattestedet for petroleumsskattepliktig (petroleumsselskap). Definisjonen tilsvarer begrepsbruken i gjeldende § 3 bokstav d fjerde ledd første punktum i petroleumsskatteloven. Formålet er å skille petroleumsselskapets inntekt av petroleumsvirksomheten, som skattlegges etter særreglene i forslaget til skatteloven kapittel 20, fra selskapets øvrige inntekt som skattlegges etter de alminnelige skattereglene. Staten er skattekreditor også for petroleumsselskapets skatt på inntekt som henføres til landdistriktet, men dette er ordinært skatteproveny som ikke går inn i Statens pensjonsfond utland.

Etter de alminnelige reglene om skattested for personlige skattytere i skatteloven kapittel 3, er det den aktuelle kommunen som utgjør skattestedet. Et alternativ kunne derfor være å benytte betegnelsen «sokkelkommunen» i stedet for «sokkeldistriktet» i definisjonen av skattested for inntekt av petroleumsvirksomhet. Tilsvarende kunne en benytte betegnelsen «landkommunen» i stedet for «landdistriktet».

Departementet viser til at også petroleumsselskapets inntekt som skattlegges etter de alminnelige reglene, går til staten som skattekreditor. Det er da mindre naturlig å betegne skattestedet som landkommunen. Uttrykkene «sokkeldistriktet» og «landdistriktet» er dessuten godt innarbeidet i petroleumsskatteretten. Det foreslås å fortsatt bruke disse betegnelsene i forslaget til definisjoner i skatteloven § 20-2 f og g.

Forslaget til definisjoner i skatteloven § 20-2 f og g skal ikke innebære noen materielle endringer sammenlignet med gjeldende rett.

Departementet foreslår dessuten å ta inn i skatteloven § 20-2 enkelte definisjoner for å forenkle lovteksten i øvrige bestemmelser. Det gjelder uttrykket «petroleumsvirksomhet», som defineres som «utvinning, behandling og rørledningstransport av petroleum i områdene som er nevnt i § 20-1 første ledd», se forslag til § 20-2 d. Dette omfatter virksomheten som er skattepliktig etter reglene i kapittel 20, og tilsvarer virksomheten som er skattepliktig etter petroleumsskatteloven § 5 første ledd første punktum. Enkelte steder i petroleumsskatteloven benyttes uttrykket «særskattepliktig virksomhet», jf. blant annet § 3 bokstav f, § 5 og § 11. «Petroleumsvirksomhet» vil erstatte også denne betegnelsen.

Uttrykket «petroleumsvirksomhet» er også definert i petroleumsloven. Selv om det er stor grad av overlapp, er det ikke fullt samsvar mellom begrepet i henholdsvis petroleumsskatteloven og petroleumsloven. De to lovene ivaretar ulike hensyn. «Petroleumsvirksomhet» i forslaget til skatteloven § 20-2 d må tolkes med utgangspunkt i gjeldende praksis og rettskildebilde på petroleumsskatteområdet. Det vises også til omtale av virksomhetsbegrepet i punkt 4.2.

For å forenkle lovteksten i øvrige bestemmelser foreslås også en definisjon av «petroleumsskattepliktig» i § 20-2 e i skatteloven.

Til § 20-3 Skatter til staten

Bestemmelsen svarer delvis til petroleumsskatteloven § 2 og § 5 første ledd, men med justeringer for å bedre oversikten.

I første ledd foreslås å tydeliggjøre hvilke skatter som skal svares av inntekt av petroleumsvirksomheten, dvs. skatt på alminnelig inntekt og særskatt.

Alminnelig inntekt for petroleumsvirksomheten betegnes «alminnelig inntekt i sokkeldistriktet», jf. forslaget til definisjon i § 20-2 f som fastsetter at sokkeldistriktet er skattestedet for inntekt av petroleumsvirksomhet.

Aksjeselskap (mfl.) er i dag generelt ikke formuesskattepliktige. Bestemmelsene i petroleumsskatteloven om formuesskatt anses derfor ikke aktuelle for petroleumsselskapene som sådan, og foreslås ikke videreført i skatteloven kapittel 20.

Den petroleumsskattepliktige kan også drive annen virksomhet eller ha annen inntekt eller fradrag som ikke skal tilordnes sokkeldistriktet. De foreslåtte bestemmelsene i skatteloven § 20-20 til § 20-22 regulerer den nærmere fordelingen av inntekts- og fradragsposter mellom henholdsvis petroleumsvirksomheten og øvrige inntektskilder mv., jf. forslaget til delavsnittet Fordeling av inntekt og fradrag mellom sokkeldistriktet og landdistriktet. For å lette oversikten foreslår departementet å ta inn en henvisning til disse bestemmelsene allerede i den innledende bestemmelsen i skatteloven § 20-3, se annet ledd.

Forslaget til skatteloven § 20-3 tredje ledd tilsvarer petroleumsskatteloven § 2 første ledd første punktum. Bestemmelsen fastsetter at skattelovgivningen for øvrig gjelder for petroleumsvirksomheten med mindre annet følger av reglene i kapittel 20 og Stortingets skattevedtak. Departementet legger til grunn at forslaget til § 20-3 tredje ledd også dekker innholdet i petroleumsskatteloven § 8 første ledd som antas overflødig ved siden av petroleumsskatteloven § 2.

Øvrig skattelovgivning omfatter også skatteforvaltningsloven og skattebetalingsloven. Reglene i disse lovene anvendes derfor på petroleumsskatt med mindre det gjelder særlige unntak. Enkelte særregler for petroleumsselskapene er tidligere flyttet fra petroleumsskatteloven til nevnte lover. Departementet foreslår at gjenstående bestemmelse i petroleumsskatteloven § 7 om terminskatt tas inn i skattebetalingsloven, se nedenfor.

I forslag til skatteloven § 20-3 fjerde ledd bestemmes at skatt på inntekt av petroleumsvirksomhet skal gå til staten. Skatten beregnes etter de satser som for det enkelte året fastsettes av Stortinget. Dette gjelder både skatt på alminnelig inntekt i sokkeldistriktet og særskatten. Bestemmelsen svarer til § 2 annet ledd første punktum og § 5 første ledd i petroleumsskatteloven.

For ordens skyld er det i forslag til § 20-3 inntatt et femte ledd som fastslår at skattene nevnt i første ledd, trer i stedet for annen inntektsskatt etter skatteloven.

Til deloverskriften Skatt på alminnelig inntekt i sokkeldistriktet

Annet delavsnitt omhandler særreglene som gjelder for petroleumsselskapenes alminnelige inntekt i sokkeldistriktet. I lovforslaget begynner dette delavsnittet med bestemmelsen som i hovedsak gjelder fastsetting av bruttoinntekt. Deretter følger særreglene om fradrag, og til slutt bestemmelser om gevinstbeskatning og underskudd. Dette svarer i utgangspunktet til rekkefølgen som er fulgt i oppbyggingen av skatteloven for øvrig.

Til § 20-10 Normpris ved skattefastsettingen

Bestemmelsen bygger i stor grad på petroleumsskatteloven § 3 bokstav a og § 4, men med flere justeringer.

Første ledd første punktum i forslaget til § 20-10 fastslår at bruttoinntekt og lagerbeholdninger av petroleum skal verdsettes til normpris når slik er fastsatt. Bestemmelsen svarer til petroleumsskatteloven § 3 bokstav a første ledd med noe språklig tilpasning. Første ledd annet punktum tilsvarer § 2 første ledd i forskrift 17. desember 1976 om bruk av normpris ved skattefastsettingen.

Etter petroleumsskatteloven § 3 bokstav a annet ledd skal driftsmidler som avskrives etter § 3 bokstav b, settes til skattemessig nedskrevet verdi ved beregningen av skattbar formue. Bestemmelsen har bare betydning ved formuesverdsettingen. Departementet foreslår at bestemmelsen i petroleumsskatteloven § 3 bokstav a annet ledd videreføres i Skattedirektoratets takseringsforskrift.

For å lette oversikten foreslås en kodifisering av gjeldende rett i annet ledd i § 20-10. Departementet foreslår at det uttrykkelig sies at bruttoinntekten anses innvunnet og skal tas til inntekt (dvs. tidfestes) når petroleumen passerer normprispunktet i tilfellene der bruttoinntekten fastsettes ved normpris. Det innebærer at det skal fastsettes en bruttoinntekt som anses innvunnet og skal tas til inntekt selv om petroleumen ikke er solgt når den passerer normprispunktet. Videre foreslår departementet å fastsette i annet ledd siste punktum at det ikke gis fradrag i sokkeldistriktet for kostnader etter normprispunktet. Forslaget bygger blant annet på Finansdepartementets merknader til forskrifter om normpris til bruk ved ligningsbehandlingen i Rundskriv nr. 5 av 14. januar 1977/Avd. VII, og senere praksis. Lovreguleringen i § 20-10 annet ledd er ikke ment å innebære noen realitetsendring.

Petroleumsskatteloven § 4 annet ledd første punktum bestemmer at normprisen skal svare til hva petroleum kunne ha vært omsatt for mellom uavhengige parter i et fritt marked. Videre angir § 4 annet ledd tredje og fjerde punktum ulike forhold som blant annet skal hensyntas ved verdsettingen. En identisk beskrivelse av disse forholdene er også tatt inn i § 2 i forskrift 25. juni 1976 om fastsetting av normpriser. Etter departementets syn er det unødvendig å regulere det samme i både lov og forskrift. Det foreslås å forenkle lovteksten ved at innholdet i petroleumsskatteloven § 4 annet ledd tredje og fjerde punktum oppheves når bestemmelsen flyttes til skatteloven § 20-10. Dette innholdet fremgår da bare av forskriften.

Petroleumsskatteloven § 4 inneholder også saksbehandlingsregler ved fastsettingen av normpriser. Energidepartementet har det overordnede ansvaret for fastsettingen av normpriser og den tilhørende forskriften. Selve fastsettingen av normprisene er delegert til et uavhengig Petroleumsprisråd underlagt Energidepartementet.

I høringsnotatet vurderte Finansdepartementet om deler av petroleumsskatteloven § 4, som særlig gjelder saksbehandlingen ved fastsettingen av normpriser, burde inntas i forskrift 25. juni 1976 om fastsetting av normpriser, eller eventuelt i petroleumsloven. Departementet foreslo likevel i høringsnotatet å overføre også reglene om fastsettingen av normpriser til skatteloven § 20-10.

Oljeskattekontoret er uenig i høringsforslaget på dette punktet fordi de mener at det vil blande sammen regler som har forskjellig funksjon og henvender seg til forskjellige brukere. Kontoret peker på at det i dag er et klart skille mellom reglene om fastsetting av normpris (petroleumsskatteloven § 4) og virkningene av at det er fastsatt normpris (petroleumsskatteloven § 3 bokstav a) med tilhørende forskrifter.

Departementet fastholder forslaget i høringsnotatet om å overføre også reglene om fastsetting av normpriser i petroleumsskatteloven § 4 til skatteloven, og ikke petroleumsregelverket. Det vises særlig til at normprisene i dag fastsettes hovedsakelig for skatteformål. Departementet er enig med Oljeskattekontoret i at reglene om henholdsvis fastsetting av normpriser og bruken av normpriser ved skattefastsettingen har forskjellig funksjon og delvis retter seg mot forskjellige brukere. Dette kan tilsi at reglene bør splittes på ulike paragrafer og delavsnitt i skatteloven. Samtidig kan det etter departementets syn være en fordel å få en samlet oversikt over normprisordningen ved at reglene som gjelder normpris, inntas i én bestemmelse. I avveiningen av disse hensynene er departementet kommet til at også bestemmelsene om fastsetting av normpris bør inntas i forslaget til skatteloven § 20-10.

I § 6 annet ledd annet punktum i forskrift 17. desember 1976 om bruk av normpris ved skattefastsettingen er det inntatt en bestemmelse om at «Annen petroleum kan verdsettes til 0 for så vidt den befinner seg i rørledning». Oljeskattekontoret uttaler at det neppe er hjemmel i forskriftshjemmelen i utkastet til § 20-10 syvende ledd i høringsnotatet til å fastsette forskrift om petroleum som ikke er undergitt normprisbehandling. For å sikre hjemmel til å videreføre gjeldende forskrifter etter teknisk lovrevisjon, foreslår departementet å presisere forskriftshjemmelen i forslaget til skatteloven § 20-10 syvende ledd.

Til § 20-11 Salgsprovisjoner mv.

I forslaget til skatteloven § 20-11 fastslås at det ikke gis fradrag for salgsprovisjoner, rabatt eller kostnader ved overdragelse av petroleum mellom virksomheter med fast tilknytning til hverandre.

Bestemmelsen tilsvarer petroleumsskatteloven § 3 bokstav e.

Til § 20-12 Avskrivninger mv.

Bestemmelsen inneholder blant annet de særlige avskrivningsreglene for produksjonsinnretning og rørledning mv. Den tilsvarer delvis petroleumsskatteloven § 3 bokstav b, men det foreslås flere justeringer.

Petroleumsskatteloven § 3 bokstav b første punktum, om at det ikke gis fradrag etter reglene i skatteloven §§ 14-30 til 14-48, anses overflødig og dels misvisende. Se omtale nedenfor om driftsmidler som ikke omfattes av § 20-12 første eller annet ledd. Første punktum i § 3 bokstav b foreslås derfor ikke overført til skatteloven. Dette er ikke ment å medføre noen realitetsendring.

Første ledd i forslaget til skatteloven § 20-12 omhandler de generelle avskrivningsreglene for produksjonsinnretning og rørledning (inntil 16 2/3 pst. per år). Annet ledd regulerer rett til raskere avskrivninger (inntil 33 1/3 pst. per år) for storskala nedkjølingsanlegg som ligger i Finnmark fylke eller visse kommuner i Troms fylke (Snøhvit). Forslaget tilsvarer petroleumsskatteloven § 3 bokstav b første ledd annet og tredje punktum.

Etter petroleumsskatteloven § 3 bokstav h første punktum kan rentekostnader som aktiveres som del av kostpris for driftsmiddel som nevnt i petroleumsskatteloven § 3 bokstav b, ikke overstige rentekostnader som kommer til fradrag etter § 3 bokstav d annet ledd. Bestemmelsen i petroleumsskatteloven § 3 bokstav h første punktum regulerer kostpris for driftsmidler som avskrives etter forslaget til skatteloven § 20-12, og hører saklig hjemme der. Departementet foreslår at den tas inn som tredje ledd i skatteloven § 20-12.

Det følger av petroleumsskatteforskriften § 3 at «utgifter til undersøkelse som kan foretas med tillatelse gitt av norsk myndighet, herunder utgifter til undersøkelsesboring, kreves ikke aktivert». Oljeskattekontoret mener at det bør vurderes om bestemmelsen bør få en egen paragraf i lovforslaget eller inntas som nytt ledd i § 20-12. Kontoret viser blant annet til at undersøkelseskostnader er praktisk viktige i petroleumsvirksomhet slik at en oppgradering til lovs form kan forsvares. Departementet er enig med Oljeskattekontoret i at forskriftsbestemmelsen bør flyttes til loven, se forslaget til fjerde ledd i § 20-12 i skatteloven. Dette er ikke ment å innebære noen realitetsendring.

Forslaget til skatteloven § 20-12 femte ledd, om at det ikke gis fradrag for avskrivning av forretningsverdi, svarer til petroleumsskatteloven § 3 bokstav b annet ledd.

For øvrig gjelder de alminnelige reglene i skatteloven § 14-30 til § 14-48 for driftsmidler som ikke omfattes av særreglene i forslaget til skatteloven § 20-12. Dette er tilsvarende som i dag. Dersom slike driftsmidler inngår i petroleumsvirksomheten, gis det fradrag både i alminnelig inntekt i sokkeldistriktet og i særskattegrunnlaget.

For driftsmidler i petroleumsvirksomheten som følger reglene om stedbunden skattlegging, vises til forslaget til skatteloven § 20-21 med merknader.

Petroleumsskatteloven § 3 bokstav b første ledd siste punktum gir etter ordlyden bare hjemmel til å gi nærmere forskrifter til gjennomføring og utfylling av bestemmelsen i foregående (tredje) punktum, dvs. de særlige avskrivningsreglene for storskala nedkjølingsanlegg (Snøhvit). Departementet legger til grunn at forskriftshjemmelen også skal gjelde driftsmidler som avskrives etter de generelle reglene i petroleumsskatteloven § 3 bokstav b annet punktum, men at dette ved en inkurie ble endret da tredje punktum kom inn i loven i 2001. For å gjenspeile rettstilstanden foreslås at forskriftshjemmelen i forslaget til skatteloven § 20-12 sjette ledd endres slik at den omfatter både første og annet ledd.

I kapitlene I til IV i petroleumsskatteforskriften er det gitt nærmere bestemmelser om begrepet driftsmiddel og rørledning mv. Disse forskriftsbestemmelsene er gitt blant annet med hjemmel i den generelle forskriftshjemmelen i petroleumsskatteloven § 8 tredje ledd til å gi regler til gjennomføring og utfylling av loven. I punkt 4.3 foreslår departementet at det i størst mulig grad gis spesifiserte fullmaktsbestemmelser i de enkelte paragrafene. For å videreføre gjeldende forskriftshjemmel foreslår departementet at det inntas en fullmakt i skatteloven § 20-12 sjette ledd til å gi forskrift til utfylling og gjennomføring av hele paragrafen.

Til § 20-13 Avsetninger for fjerningskostnader

Bestemmelsen fastsetter at det ikke gis fradrag for avsetninger til fjerningskostnader. Den tilsvarer § 3 bokstav g i petroleumsskatteloven.

Til § 20-14 Økonomisk ansvar etter petroleumsloven § 5-3 tredje ledd

Bestemmelsen regulerer skattebehandlingen av økonomisk ansvar etter petroleumsloven § 5-3 tredje ledd. Den tilsvarer § 3 bokstav i i petroleumsskatteloven.

Til § 20-15 Realisasjon og uttak av driftsmiddel mv.

Forslaget til skatteloven § 20-15 omhandler skattleggingen ved realisasjon og uttak av driftsmidler mv. i petroleumsvirksomheten. Bestemmelsen tilsvarer § 3 bokstav f i petroleumsskatteloven, men med en mindre justering.

I petroleumsskatteloven § 3 bokstav f fjerde ledd første punktum heter det at uttak av driftsmiddel fra særskattepliktig virksomhet «likestilles med realisasjon etter annet ledd». Annet ledd omhandler bare driftsmiddel som avskrives etter petroleumsskatteloven § 3 bokstav b (forslag til skatteloven § 20-12). Det fremgår klart av forarbeidene at uttaksbeskatningen skal gjelde både driftsmiddel som avskrives etter petroleumsskatteloven § 3 bokstav b og øvrige driftsmidler i særskattepliktig virksomhet, jf. Ot.prp. nr. 36 (1997–98) punkt 4.3.3. Henvisningen til annet ledd kan gi inntrykk av at også andre driftsmidler enn de som avskrives etter § 3 bokstav b, skal følge realisasjonsreglene som gjelder for sistnevnte driftsmidler. Departementet legger til grunn at de alminnelige realisasjonsbeskatningsreglene skal gjelde for andre driftsmidler enn de som avskrives etter § 3 bokstav b. Det foreslås å justere ordlyden i skatteloven § 20-15 fjerde ledd første punktum til at uttak av driftsmiddel fra petroleumsvirksomhet skal «likestilles med realisasjon etter første ledd». Presiseringen er ment å klargjøre rettstilstanden og skal ikke innebære noen realitetsendring.

Bestemmelsene om realisasjon av driftsmiddel mv. i forslaget til skatteloven § 20-15 har uansett begrenset betydning i praksis. Det skyldes at slike overdragelser normalt er omfattet av forslaget til skatteloven § 20-40 (som tilsvarer petroleumsskatteloven § 10).

Bestemmelser om skattlegging (korrigering av friinntekt) ved realisasjon og uttak av driftsmidler i petroleumsvirksomheten, følger også av forslaget til skatteloven § 20-50 femte ledd (midlertidige bestemmelser) og overgangsbestemmelsen i forslaget til skatteloven § 22-2 sjette ledd b.

Til § 20-16 Underskudd ved fastsettingen av alminnelig inntekt i sokkeldistriktet

Forslaget til skatteloven § 20-16 regulerer behandlingen av underskudd i alminnelig inntekt i sokkeldistriktet. Bestemmelsen svarer i utgangspunktet til § 3 bokstav c i petroleumsskatteloven, men med noe kodifisering av gjeldende rett.

I § 20-16 første ledd foreslås å presisere at underskudd i alminnelig inntekt i sokkeldistriktet kan fradras i senere år uten tidsbegrensning ved fastsettingen av alminnelig inntekt både i sokkeldistriktet og i landdistriktet.

Videre foreslår departementet å kodifisere den såkalte «reservasjonsretten» i skatteloven § 20-16 annet ledd. Det følger av langvarig praksis at et petroleumsselskap kan «reservere» underskudd i alminnelig inntekt i sokkeldistriktet til fradrag i senere år. Det gjelder selv om den petroleumsskattepliktige i inntektsåret har inntekt fra inntektskilder i landdistriktet som underskuddet kunne vært ført mot.

Forslaget til skatteloven § 20-16 tredje ledd regulerer fradragsretten for underskudd som ikke skriver seg fra petroleumsvirksomheten. Bestemmelsen tilsvarer petroleumsskatteloven § 3 bokstav c annet ledd.

Til deloverskriften Fordeling av inntekt og fradrag mellom sokkeldistriktet og landdistriktet

Selskap som driver petroleumsvirksomhet, kan i tillegg ha andre aktiviteter eller inntekter og fradrag. Inntekter og kostnader i petroleumsvirksomheten skal etter gjeldende rett tilordnes sokkeldistriktet som skattested. Det vises også til forslag til definisjon på dette punktet i skatteloven § 20-2 f. Dette delavsnittet inneholder regler om fordeling av inntekter og kostnader mellom sokkeldistriktet og landdistriktet for petroleumsskattepliktige selskap.

Oljeskattekontoret mener at gjeldende rett ikke kommer tilstrekkelig klart frem i dette delavsnittet og uttaler at det med fordel kunne vært lovfestet en hovedbestemmelse om fordeling. Kontoret foreslår å fastsette at inntekt av utvinning, behandling og rørledningstransport av petroleum (som etter gjeldende rett er særskattepliktig etter petroleumsskatteloven § 5), skal tilordnes sokkeldistriktet. Etter departementets syn fremgår dette allerede av forslaget til skatteloven § 20-3 sammenholdt med definisjonen av sokkeldistriktet i forslaget til § 20-2. Departementet foreslår ikke i tillegg en hovedbestemmelse om fordeling i dette delavsnittet.

Til § 20-20 Fordeling av inntekt og fradrag mellom petroleumsvirksomhet og annen virksomhet

Hvis en petroleumsskattepliktig «også driver annen virksomhet eller arbeid», bestemmer § 12 i petroleumsskatteforskriften (forskrift 30. april 1993 om skattlegging av inntekt vunnet ved utvinning og rørledningstransport av petroleum) at inntekt og fradrag skal fordeles slik at inntekt av petroleumsvirksomheten fastsettes som om denne virksomheten var drevet av et frittstående foretak. Denne bestemmelsen er sentral for å trekke grensen mellom et petroleumsselskaps inntekter og fradrag som skal henføres til sokkeldistriktet, og skattlegges etter særreglene i kapittel 20, og øvrige inntekter og kostnader som skattlegges etter de alminnelige reglene i skatteloven.

Departementet foreslår at bestemmelsen i petroleumsskatteforskriften § 12 i stedet tas inn i loven. Det vises til forslag til skatteloven § 20-20. Lovforslaget er likelydende med gjeldende § 12 i petroleumsskatteforskriften med ett unntak. Alternativet «arbeid» i forskriften § 12 anses ikke som en aktuell inntektskilde for et petroleumsselskap, og foreslås tatt ut. Dette er ikke ment å innebære noen realitetsendring.

Etter petroleumsskatteloven § 8 tredje ledd bokstav b kan departementet «fastsette forskrift om fordeling av formue, inntekt og fradrag mellom forskjellig virksomhet eller arbeid som omfattes av loven og mellom slik virksomhet eller arbeid og annen virksomhet eller arbeid». Etter departementets syn bør denne forskriftshjemmelen etter sitt saklige innhold inntas som annet ledd i forslaget til § 20-20 i skatteloven. Det foreslås at alternativet «arbeid» tas ut også i forslaget til forskriftshjemmel.

Til § 20-21 Stedbunden skattlegging av fast eiendom eller anlegg i petroleumsvirksomheten

Forslaget til skatteloven § 20-21 første ledd kodifiserer gjeldende praksis om stedbunden skattlegging av petroleumsselskapenes faste eiendommer og anlegg på land. Det er en forutsetning at det aktuelle anlegget eller eiendommen inngår i petroleumsvirksomheten. Dette fremgår av overskriften til skatteloven § 20-21.

Etter lovendring i 2000 har regler om stedbunden skattlegging til kommunene av inntekt av fast eiendom eller anlegg, jf. skatteloven § 3-3, ikke lenger virkning for selskap som skattlegges etter de alminnelige reglene. Det skyldes at selskap svarer skatt bare til staten. I dom 24. november 2004 (LB-2003-7900) kom Borgarting lagmannsrett til at denne lovendringen likevel ikke kunne tolkes slik at den påvirket den faste og langvarige praksisen som var utviklet for petroleumsselskapenes faste eiendommer og anlegg på land.

Etter gjeldende praksis fra Klagenemnda for petroleumsskatt skal det for skatteformål i disse tilfellene beregnes en markedsleie til fradrag i petroleumsskattepliktig inntekt for «leie» av landanlegget. En beregnet nettoinntekt av «utleievirksomheten» av eiendommen eller anlegget på land skal tilordnes det alminnelige skattestedet for petroleumsselskapet («landdistriktet», se definisjon i forslag til skatteloven § 20-2 g), og skattlegges etter de alminnelige skattereglene. Den faste eiendommen eller anlegget anses etter praksis ellers ikke å inngå i petroleumsvirksomheten. Det innebærer blant annet at gevinst eller tap ved realisasjon henføres direkte til landdistriktet. Videre anses eiendommen eller anlegget ikke som et formuesobjekt tilordnet sokkeldistriktet etter regelen i petroleumsskatteloven § 3 bokstav d om fordeling av finanskostnader mv. (jf. forslaget til skatteloven § 20-22).

I høringsnotatet foreslo departementet å lovfeste at det skal fastsettes en beregnet inntekt av den faste eiendommen eller anlegget som skal skattlegges i landdistriktet, jf. utkastet til skatteloven § 20-21 første ledd. Beregnet stedbunden inntekt skal fastsettes ved skjønn til antatt markedsleie av eiendommen eller anlegget. Videre foreslo departementet i høringsnotatet at et beløp tilsvarende den beregnede inntekten fra anlegget eller eiendommen, skal fradras i inntekt fra petroleumsvirksomheten.

Offshore Norge skriver i sin høringsuttalelse at begrepet «antatt markedsleie» må tolkes i lys av Klagenemndas bemerkninger i klagekjennelse 1. mars 1994. Det vises blant annet til at en de senere årene, etter at Standard II-modellen ble utviklet midt på 90-tallet, har «fått et mye større innslag av skreddersydde og dedikerte bygg og installasjoner som ikke har alternativ etterbruk. Det innebærer at både investeringer, driftsomkostninger, avkastning og eventuell fjerning må dekkes inn gjennom den leien som beregnes for den aktuelle bruksperioden». Offshore Norge mener at det bør fremgå av forarbeidene at det ved leieberegningen må tas hensyn til de særlige spørsmålene som oppstår for skreddersydde og dedikerte bygg og installasjoner.

Departementet viser til at kodifiseringen av regler om stedbunden skattlegging er ment å svare til gjeldende praksis fra Klagenemnda for petroleumsskatt. Det følger av praksis at spesielle forhold, som at de aktuelle anleggene er skreddersydde eller har kort levetid, kan tilsi at standardmodellen tillempes. Eventuelt kan det brukes andre mer egnede modeller for fastsetting av beregnet leie dersom selskapene kan påvise at standardmodellen ikke gir et rimelig resultat. Det beror på en konkret vurdering i det enkelte tilfellet. Departementets forslag innebærer ikke noen endring av rettstilstanden på dette punktet. Gjeldende rettskilder er fortsatt relevante.

I forslaget til skatteloven § 20-21 annet ledd fremgår det at første ledd om stedbunden skattlegging likevel ikke omfatter inntekt av rørledning og anlegg som nevnt i § 20-1 første ledd d. Disse driftsmidlene skal i tråd med gjeldende rett skattlegges etter særreglene for driftsmidler i petroleumsvirksomheten.

Til § 20-22 Fordeling av netto finanskostnader mv. mellom sokkeldistriktet og landdistriktet

Forslaget til skatteloven § 20-22 regulerer fordelingen av finansposter mellom sokkeldistriktet og landdistriktet. Bestemmelsen tilsvarer petroleumsskatteloven § 3 bokstav d annet til syvende ledd med enkelte justeringer. For omtale av bestemmelsen i petroleumsskatteloven § 3 bokstav d første ledd, vises til merknadene til forslaget til § 20-2 f.

Ordet «påløpt» i petroleumsskatteloven § 3 d tredje ledd nr. 2 er endret til «pådratt» i forslaget til skatteloven § 20-22 tredje ledd b, uten at det skal medføre noen realitetsendring. Det vises til omtale av terminologi i punkt 4.4.

Petroleumsskatteloven § 3 bokstav h annet punktum bestemmer at årets aktiverte rentekostnader ikke skal medregnes i skattemessig nedskrevet verdi av formuesobjekter som tilordnes sokkeldistriktet etter fordelingsregelen i petroleumsskatteloven § 3 bokstav d annet ledd. Bestemmelsen i § 3 bokstav h annet punktum regulerer skattemessig nedskrevet verdi av formuesobjekter i petroleumsskatteloven § 3 bokstav d, og hører saklig hjemme i sistnevnte bestemmelse. Departementet foreslår at bestemmelsen i petroleumsskatteloven § 3 bokstav h annet punktum inntas som annet ledd siste punktum i forslaget til § 20-22 i skatteloven.

Til deloverskriften Særskatt

Delavsnittet inneholder reglene om særskatt. I petroleumsskatteloven er disse reglene samlet i en egen paragraf, § 5. For å lette oversikten foreslår departementet å splitte innholdet i petroleumsskatteloven § 5 på flere paragrafer når bestemmelsene flyttes til delavsnittet Særskatt i skatteloven kapittel 20.

Petroleumsskatteloven § 5 første ledd gjelder overordnede bestemmelser om særskatten og foreslås inntatt i § 20-3 i delavsnittet Alminnelige bestemmelser.

Til § 20-30 Fastsetting av grunnlaget for særskatt

Forslaget til skatteloven § 20-30 tilsvarer petroleumsskatteloven § 5 annet til femte ledd og regulerer fastsettingen av særskattegrunnlaget. Det er foreslått noen redaksjonelle endringer for å bedre systematikken.

Første ledd i forslaget til § 20-30 bestemmer at særskatt fastsettes på samme grunnlag som alminnelig inntekt i sokkeldistriktet, med mindre annet er bestemt. Forslaget svarer i hovedsak til petroleumsskatteloven § 5 annet ledd første punktum.

Forslaget til skatteloven § 20-30 annet til fjerde ledd og sjette ledd tilsvarer petroleumsskatteloven § 5 annet ledd annet og tredje punktum og tredje og fjerde ledd.

Videre er det tatt inn en uttrykkelig bestemmelse i forslaget til § 20-30 femte ledd om at det ikke gis fradrag for finanskostnader som henføres til sokkeldistriktet etter § 20-22 syvende ledd. Utgangspunktet i § 20-30 første ledd er at særskatt skal fastsettes på den inntekten som ligger til grunn for fastsetting av skatt på alminnelig inntekt i sokkeldistriktet. Selv om det fremgår direkte av § 20-22 syvende ledd første punktum at netto finansinntekter etter denne bestemmelsen bare kan fradras i alminnelig inntekt i sokkeldistriktet (dvs. ikke i særskatten), foreslås dette for ordens skyld presisert i skatteloven § 20-30 femte ledd. Med ny systematikk med egne delavsnitt kunne dette ellers ha fremstått noe uklart.

Til § 20-31 Fradrag for beregnet selskapsskatt

Bestemmelsen tilsvarer petroleumsskatteloven § 5 femte ledd.

Fradraget for beregnet selskapsskatt regulerer samvirket mellom særskatt og skatt på alminnelig inntekt. Fradraget har en annen karakter enn de øvrige fradragspostene som behandles i petroleumsskatteloven § 5. Departementet foreslår at bestemmelsen om fradrag for beregnet selskapsskatt skilles ut i en egen paragraf, se forslag til § 20-31 i skatteloven.

Til § 20-32 Utbetaling av underskudd

Forslaget til skatteloven § 20-32 regulerer årlig utbetaling av skatteverdien av underskudd i grunnlaget for særskatt. Bestemmelsen tilsvarer petroleumsskatteloven § 5 sjette ledd.

Til § 20-33 Behandling av særskatt i annen inntekt

Bestemmelsen fastslår at det ikke gis fradrag for særskatt ved fastsetting av annen inntektsskatt. Bestemmelsen tilsvarer § 5 syvende ledd i petroleumsskatteloven.

Til deloverskriften Forskjellige bestemmelser

I dette delavsnittet er samlet ulike bestemmelser som ikke naturlig hører hjemme i de øvrige delavsnittene.

Til § 20-40 Samtykke til skattevirkninger av overdragelse eller interesseoverføring mv.

Forslaget til skatteloven § 20-40 svarer til petroleumsskatteloven § 10. Etter denne bestemmelsen kreves Finansdepartementets samtykke til de skattemessige virkningene av en overdragelse eller interesseoverføring som nevnt i petroleumsloven § 10-12. Det foreslås enkelte mindre, språklige justeringer som ikke innebærer noen realitetsendring.

For ordens skyld presiseres at forslaget om å flytte bestemmelsen i petroleumsskatteloven § 10 til skatteloven § 20-40, ikke har konsekvenser for vedtak som er gitt i medhold av petroleumsskatteloven § 10.

Til § 20-41 Regnskap mv.

Første ledd i bestemmelsen sier at petroleumsskattepliktig skal benytte kalenderåret som regnskapsår. Dette tilsvarer petroleumsskatteloven § 8 annet ledd.

Med hjemmel i blant annet petroleumsskatteloven § 8 (tidligere § 7) er det videre fastsatt en forskrift 17. desember 1976 om regnskap for skattepliktige som driver petroleumsutvinning og rørledningstransport.

Departementet har vurdert om bestemmelsen om regnskapsår og regnskapsforskriften i stedet bør flyttes til regnskapslovgivningen, der de etter sitt saklige innhold hører hjemme. På den annen side ble det ved utformingen av reglene lagt særlig vekt på skattefastsettings(lignings)- og kontrollhensyn. Når reguleringen hovedsakelig er gitt for skatteformål, foreslår departementet å videreføre bestemmelsen om regnskapsår og forskriftshjemmel i skatteloven kapittel 20.

Petroleumsskatteloven § 8 tredje ledd gir en generell hjemmel til å gi nærmere regler til gjennomføring og utfylling av loven. Etter skattelovens system bør det i størst mulig grad gis spesifiserte fullmaktsbestemmelser i hver enkelt lovbestemmelse. Departementet foreslår å innta i skatteloven § 20-41 annet ledd en hjemmel for departementet til å gi forskrift om regnskap for petroleumsskattepliktige.

Til § 20-42 Filial mv. av selskap hjemmehørende i utlandet

Forslaget til skatteloven § 20-42 tilsvarer petroleumsskatteloven § 5a. Bestemmelsen fører til likebehandling av selskap som driver petroleumsvirksomheten gjennom henholdsvis filial (fast driftssted) og norsk aksjeselskap når det gjelder størrelsen på og tidspunktet for utdeling av utbytte fra virksomheten i Norge.

Petroleumsskatteloven § 5a første og annet ledd pålegger filialen selskapsrettslige plikter for skatteformål. Tredje ledd angir skattevirkningen dersom selskapet likevel ikke har fulgt de selskapsrettslige pliktene angitt i foregående ledd.

Bestemmelsen i petroleumsskatteloven § 5a har begrenset betydning i praksis fordi det per i dag bare er norske aksjeselskap som driver petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen. Den har dessuten fått redusert betydning fordi den skattemessige behandlingen av finansielle poster er endret etter at bestemmelsen ble innført. Departementet foreslår likevel å beholde bestemmelsen for det tilfellet at det i fremtiden blir aktuelt for filial av utenlandsk selskap å drive petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel.

Til deloverskriften Midlertidige bestemmelser

De midlertidige bestemmelsene skiller seg fra de alminnelige bestemmelsene og har begrenset varighet. Departementet foreslår at bestemmelsene inntas under et eget delavsnitt til slutt i kapittel 20. Bestemmelsene bør oppheves når de ikke lenger har aktualitet for fremtidige inntektsår.

Til § 20-50 Midlertidige bestemmelser om avskrivning og friinntekt

Forslaget til § 20-50 inneholder de midlertidige bestemmelsene som ble gitt for petroleumsselskapene for å unngå at prosjekter ble utsatt som følge av pandemien. Paragrafen tilsvarer i utgangspunktet petroleumsskatteloven § 11.

Departementet foreslår likevel at enkelte ledd i petroleumsskatteloven § 11 oppheves når bestemmelsen tas inn i skatteloven. Det gjelder petroleumsskatteloven § 11 åttende og niende ledd som bare regulerer skattefastsettingen for tidligere inntektsår (underskudd i inntektsårene 2020 og 2021). Paragrafoverskriften justeres i samsvar med dette. Første ledd i petroleumsskatteloven § 11 gjelder i utgangspunktet også bare tidligere inntektsår, men foreslås likevel videreført. Det skyldes at den er relevant for gevinstbeskatningen etter petroleumsskatteloven § 11 femte ledd (se forslag til skatteloven § 20-50 femte ledd).

Forslaget til § 20-50 regulerer kostnader som kan være pådratt både før og etter teknisk revisjon av bestemmelsene i petroleumsskatteloven, jf. særlig første og annet ledd. For enkelthets skyld vises det i lovforslaget bare til bestemmelsene i skatteloven kapittel 20 som erstatter tilsvarende bestemmelser i petroleumsskatteloven. Det gjelder selv om det var petroleumsskattelovens bestemmelser som var aktuelle da kostnaden ble pådratt. Dette skal ikke innebære noen realitetsendring.

Til § 22-2 sjette ledd

Bestemmelsen inneholder overgangsregler om friinntekt gitt ved omleggingen av særskatten til en kontantstrømskatt, jf. avsnitt IV i endringslov 17. juni 2022 nr. 47. Det vises til omtalen av overgangsbestemmelser i kapittel 8.

Overgangsbestemmelsen annet til femte ledd foreslås erstattet av bokstavene a til d i tråd med systematikken i gjeldende kapittel 21 i skatteloven (forslag til skatteloven kapittel 22).

I motsetning til i forslaget til § 20-50, se merknadene, foreslås i overgangsbestemmelsene å henvise til (den dagjeldende) petroleumsskatteloven for kostnader som er pådratt før den tekniske lovrevisjonen. Det gjelder i forslag til bokstav a i overgangsbestemmelsen. I bokstav b, som antas særlig å være aktuell for inntektsår etter revisjonen, og i bokstav c, foreslås for oversiktens skyld å vise til de tilsvarende bestemmelsene i forslaget til kapittel 20 i skatteloven. Det anses mindre viktig med ensartet henvisning i overgangsbestemmelsene.

Til ikrafttredelsesbestemmelsen

Departementet foreslår at endringene i skatteloven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Det tas sikte på at endringene skal tre i kraft med virkning fra og med 1. januar 2027 og at petroleumsskatteloven oppheves fra samme dato. Se også omtale av ikrafttredelsesbestemmelsen i kapittel 7.

10.2 Merknader til forslaget til endringer i skattebetalingsloven

Til § 1-1 annet ledd bokstav a

Departementet foreslår å tilføye terminskatt etter kapittel 6a i definisjonen av hva som regnes som skatte- og avgiftskrav i skattebetalingsloven. Departementet legger til grunn at petroleumsskatten etter overføringen til skatteloven, omfattes av skattebetalingsloven § 1-1 annet ledd bokstav a.

Til § 1-1 annet ledd bokstav d

Departementet foreslår at skattebetalingsloven § 1-1 annet ledd bokstav d oppheves som følge av at petroleumsskatteloven foreslås opphevet og at bestemmelsene videreføres i skatteloven.

Til § 4-2 femte ledd

Departementet foreslår et nytt femte ledd i skattebetalingsloven § 4-2 der det fremgår at terminskatt på inntekt av petroleumsvirksomhet, utskrives etter bestemmelsene i skattebetalingsloven kapittel 6a.

Bestemmelsen er nødvendig når petroleumsskatteloven § 7 overføres til skattebetalingsloven. Det vises til merknadene til forslaget til skattebetalingsloven nytt kapittel 6a og ny § 6a-1.

Til § 4-3 første punktum

Departementet foreslår en tilføyelse om at forvaltningslovens regler ikke gjelder ved utskriving av terminskatt.

Til § 4-4 første ledd annet punktum

Det foreslås en endring i skattebetalingsloven § 4-4 første ledd annet punktum slik at opplysningsplikten som gjelder ved forskuddsskatt mv., også skal gjelde for terminskatt.

Til § 4-5 første ledd annet punktum

Departementet foreslår et nytt annet punktum i skattebetalingsloven § 4-5 første ledd om at terminskatt utskrives av Oljeskattekontoret. Bestemmelsen tilsvarer forskrift 5. september 1980 om utskriving, betaling og avregning av terminskatt (terminskatteforskriften) § 1 første ledd innledningen.

Til kapittel 6a Terminskatt

Departementet foreslår at bestemmelsene i petroleumsskatteloven § 7 og i forskrift 5. september 1980 om utskriving, betaling og avregning av terminskatt videreføres i ny § 6a-1 i nytt kapittel 6a i skattebetalingsloven.

Departementet foreslår også enkelte andre tilpasninger i skattebetalingsloven som følge av forslaget om å flytte reglene om terminskatt og avregning av petroleumsskatt til skattebetalingsloven, se merknader til skattebetalingsloven § 4-2 femte ledd, § 4-3 første punktum, § 4-4 første ledd annet punktum, § 4-5 første ledd annet punktum og § 7-1 første ledd annet punktum.

Til § 6a-1

Departementet foreslår at bestemmelsene i petroleumsskatteloven § 7 første til femte ledd og forskrift 5. september 1980 nr. 4 om utskriving, betaling og avregning av terminskatt mv., videreføres i ny § 6a-1 i skattebetalingsloven.

Til § 7-1 første ledd annet punktum

Av petroleumsskatteloven § 7 sjette ledd følger det at terminskatten skal avregnes i den fastsatte skatten. Skattebetalingsloven § 7-1 har regler om avregning av forskudd på skatt. Departementet foreslår at det tas inn en bestemmelse i skattebetalingsloven § 7-1 første ledd om at reglene om avregning også skal gjelde terminskatt. Bestemmelsen om avregning i petroleumsskatteloven § 7 sjette ledd foreslås derfor ikke videreført i forslaget til skattebetalingsloven ny § 6a-1.

Til ikrafttredelsesbestemmelsen

Departementet foreslår at endringene i skattebetalingsloven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Det tas sikte på at endringene skal tre i kraft med virkning fra og med 1. januar 2027. Se også omtale av ikrafttredelsesbestemmelsen i kapittel 7.