2 Bakgrunnen for og målsettingen med forslaget
Gjeldende petroleumsskattelov ble vedtatt 13. juni 1975.
Ved utformingen av skattesystemet ble det tatt utgangspunkt i at petroleumsproduksjon på kontinentalsokkelen er utnyttelse av naturressurser som er den norske statens eiendom. Viktige elementer i petroleumsskatteloven i 1975 var innføring av en særskatt etter et særskilt inntektsfradrag (friinntekten), raske avskrivninger (lineært over seks år) og fastsetting av verdien av petroleum gjennom en skatteavregningspris, normprisen. Videre ble det bestemt at både ordinær inntektsskatt og særskatt på utvinning og rørledningstransport av petroleum skulle tilfalle staten. Det vises til nærmere omtale av bakgrunnen for og utformingen av ny petroleumsskattelov i Ot.prp. nr. 26 (1974–75) og Innst. O. nr. 60 (1974–75).
Petroleumsskatteloven er dels hjemmelslov for begrenset skatteplikt til Norge for utenlandske personer og selskap som driver undersøkelse etter og utvinning av petroleum, og dertil knyttet virksomhet og arbeid, herunder rørledningstransport, på den norske kontinentalsokkelen mv., jf. loven § 1, jf. § 2. Slik inntekt og formue er skattepliktig til Norge etter skatteloven § 2-1 og § 2-2 for skattytere som er skattemessig bosatt eller hjemmehørende i Norge. Uten særskilt hjemmel er det ikke skatteplikt til Norge for utlendinger som driver aktivitet og arbeid utenfor riket (dvs. utenfor territorialgrensen til havs).
Videre inneholder petroleumsskatteloven viktige materielle særregler for skattlegging av utvinning, behandling og rørledningstransport av petroleum (petroleumsvirksomhet), herunder en skatt på grunnrente (særskatten). Loven har også en bestemmelse om skattebetalingsordningen for petroleumsskatt, terminskatten.
Petroleumsskatteloven er blitt mer enn 50 år. Sentrale elementer for skattleggingen av petroleumsvirksomheten har ligget fast over tid, men loven er endret mange ganger opp gjennom årene. De seneste større endringene skjedde i 2022 da særskatten for petroleumsvirksomheten ble lagt om til en kontantstrømskatt. Samtidig ble visse særregler om underskudd i alminnelig inntekt for petroleumsselskapene opphevet, jf. Prop. 88 LS (2021–2022) og Innst. 440 L (2021–2022).
De mange endringene har bidratt til at strukturen i petroleumsskatteloven over tid er blitt uoversiktlig. Formålet med å revidere petroleumsskatteloven nå er å gjøre regelverket mer tilgjengelig og brukervennlig ved å bedre strukturen og gi det en enklere og mer oversiktlig form. Lovrevisjonen er rent teknisk, og det er ikke lagt opp til materielle endringer.