4 Vurderinger og forslag

4.1 Oppheve petroleumsskatteloven som særlov

I høringsnotatet foreslo departementet at petroleumsskatteloven blir opphevet som særlov, og at bestemmelsene i petroleumsskatteloven flyttes til skatteloven og skattebetalingsloven. Begrunnelsen var særlig utviklingen i den øvrige skattelovgivningen etter ny skattelov i 1999, herunder innføringen av nye grunnrenteskatter og hjemler for begrenset skatteplikt for nye virksomhetsområder på kontinentalsokkelen mv. Departementet la til grunn at regelverket for petroleumsvirksomheten fortsatt skulle tolkes ut fra de særlige petroleumsskatterettslige hensynene som gjelder på dette området.

Offshore Norge viser til at petroleumsskatteloven har fungert som en særlov for petroleumsvirksomheten på norsk sokkel i mer enn 50 år. Organisasjonen mener at det «har vært en god løsning å skille mellom petroleumsskattelovens særregler og skattelovens alminnelige regler i to separate lover. Over tid har særregler om skatteforvaltningen blitt flyttet fra petroleumsskatteloven til skattebetalingsloven, og særbestemmelser om terminskatten blitt flyttet til skattebetalingsloven. Det har blitt inntatt nye særregler for grunnrentebeskatning av vindkraft og havbruk i skatteloven». Offshore Norge ser at det kan være fornuftig å flytte særreglene for petroleumsvirksomheten til skatteloven, men peker på at det pågår mange klage- og rettssaker. Det betyr at petroleumsskatteloven fortsatt vil anvendes i mange år etter flyttingen.

Skattedirektoratet mener at det er viktig at de særegne forholdene og praksis som har utviklet seg knyttet til petroleumsskattereglene, lar seg videreføre etter lovrevisjonen.

Oljeskattekontoret fraråder å oppheve petroleumsskatteloven, men støtter en lovteknisk revisjon. Behovet løses etter kontorets syn best ved å revidere gjeldende lov slik at femti års tolkningstradisjon bevares. Etter Oljeskattekontorets syn «er forskjellene mellom petroleumsskatteretten og den alminnelige skatteretten, og de hensyn disse bygger på, så betydelige at reglene ikke egner seg for sammenblanding i samme lov.» Kontorets hovedinnvending mot inkorporasjon er risikoen for at det vil svekke gjennomslagskraften til de særlige petroleumsskatterettslige hensynene. Kontoret viser også til at en i 1999 kom til at petroleumsskatteloven burde opprettholdes som særlov. Etter kontorets syn har ikke forholdene endret seg etter 1999 slik at argumentene er sterke nok til å gi grunnlag for en annen konklusjon. Oljeskattekontoret uttaler også at petroleumsbeskatningen bygger på særegne hensyn for å sikre verdien av en ikke-fornybar ressurs for fremtidige generasjoner, og at det er viktig for statsfinansene at petroleumsskattene holdes strengt atskilt fra de alminnelige skattene. Oljeskattekontoret peker på at petroleumsskattesystemet, i motsetning til de øvrige grunnrenteskattene, er «et helhetlig skattesystem som omfatter begge skattegrunnlagene. Det er derfor ikke unaturlig at den tradisjonelle særlovsreguleringen videreføres.»

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om å overføre bestemmelsene i petroleumsskatteloven til skatteloven og skattebetalingsloven og å oppheve petroleumsskatteloven som særlov.

Ved den lovtekniske gjennomgangen av skatteloven i 1999, jf. Ot.prp. nr. 86 (1997–98) Ny skattelov og Innst. O. nr. 40 (1998–99), var det å samordne særlovgivningen et viktig skritt i retning av et mer oversiktlig regelverk på skatterettens område. Utgangspunktet var at alle lovbestemmelser om skatt burde tas inn i skatteloven. En målsetting i revisjonsarbeidet var derfor at særlovene burde innarbeides i den alminnelige skatteloven, med mindre særlige hensyn tilsa at loven ble opprettholdt som egen lov. Petroleumsskatteloven ble opprettholdt som særlov. Begrunnelsen var at petroleumsskatteloven inneholdt særregler (om materiell skatt, skatteforvaltning og skattebetaling) for en liten gruppe skattytere, og at bestemmelsene fortsatt burde stå samlet i en egen lov.

Siden den gang er særregler om skatteforvaltningen flyttet fra petroleumsskatteloven til skatteforvaltningsloven. Særbestemmelser om skattebetalingsordningen for petroleumsselskapene (terminskatten) er overført fra petroleumsskatteloven til skattebetalingsloven, mens én bestemmelse om terminskatt fortsatt står i petroleumsskatteloven § 7. Petroleumsskatteloven inneholder dermed ikke lenger den samlede særlige skattelovgivningen (materiell skatt, skatteforvaltning og skattebetaling) for petroleumsselskapene.

De senere årene er det innført nye hjemmelsbestemmelser i skatteloven § 2-3 første ledd om begrenset skatteplikt for utenlandske personer og selskap som driver annen virksomhet enn petroleumsvirksomhet, og dertil knyttet virksomhet og arbeid, på kontinentalsokkelen og i sonene opprettet i medhold av økonomiske soneloven (200-milssonene) mv. Dette gjelder for mineralvirksomhet, utnytting av fornybare energiressurser (havvind), karbonhåndtering og akvakultur (havbruk til havs).

Petroleumsskatteloven § 1, jf. § 2, gir hjemmel for begrenset skatteplikt for utenlandske selskap og personer som driver petroleumsvirksomhet, og dertil knyttet virksomhet og arbeid, på kontinentalsokkelen mv. Det passer med den overordnede strukturen å innta hjemmelsbestemmelsen i petroleumsskatteloven § 1, i skatteloven § 2-3. På den måten samles hjemlene for å skattlegge utenlandske selskap og personer som utøver virksomhet og arbeid på kontinentalsokkelen og i 200-milssonene.

Videre inneholder petroleumsskatteloven materielle særregler for skattlegging av petroleumsvirksomheten, herunder særskatten. De senere årene er det innført nye grunnrenteskatter som, sammen med grunnrenteskatten for vannkraft, er inntatt i egne kapitler i skatteloven. Det gjelder havbruk og landbasert vindkraft, jf. skatteloven kapittel 18 og kapittel 19.

Det passer inn i denne strukturen å flytte de materielle særreglene for petroleumsvirksomheten til et eget kapittel (kapittel 20) i skatteloven.

Det samlede antall bestemmelser som skal innplasseres, er heller ikke så stort at det gjør skatteloven uforholdsmessig stor og uoversiktlig for andre brukergrupper. En fordel er dessuten at særbestemmelsene kan samles i ett kapittel til slutt i loven.

Departementet viser også til at bestemmelsene i skatteloven gjelder for petroleumsvirksomheten dersom ikke annet følger av petroleumsskatteloven (og Stortingets skattevedtak). Det er da ikke unaturlig at særbestemmelsene innplasseres sammen med det utfyllende regelverket i skatteloven.

Etter departementets syn gjør utviklingen av regelverket etter ny skattelov i 1999 at det i dag ligger godt til rette for å innarbeide bestemmelsene i petroleumsskatteloven i skatteloven. Det gjelder selv om særreglene omfatter en relativt liten gruppe skattytere, jf. en begrunnelse for å beholde petroleumsskatteloven som særlov i 1999. En innarbeiding av petroleumsskattelovens bestemmelser i skatteloven vil gjøre det samlede skatteregelverket mer systematisk og oversiktlig uten at brukervennligheten for øvrige skattytere svekkes i særlig grad.

Departementet legger til grunn at de materielle særreglene fortsatt skal tolkes ut fra de særlige petroleumsskatterettslige hensynene som gjelder på dette området selv om reglene flyttes til skatteloven, se punkt 4.2. Departementet mener videre at muligheten til å utforme gode skattegrunnlag og sikre verdien av petroleumsressursene for fremtidige generasjoner består selv om særreglene inntas i skatteloven.

Departementet foreslår at petroleumsskatteloven oppheves som særlov, og at hjemmelsbestemmelsen og de materielle særreglene flyttes til skatteloven der de etter sitt innhold saklig hører hjemme. Terminskattebestemmelsen i petroleumsskatteloven foreslås overført til skattebetalingsloven.

4.2 Utgangspunkt for revisjonen

Departementets utgangspunkt er at lovrevisjonen skal være en rent teknisk revisjon. Formålet med gjennomgangen er å bedre den samlede, overordnede strukturen i regelverket og gjøre det mer tilgjengelig og brukervennlig.

Samtidig er det et viktig hensyn at gjeldende rettskildemateriale (forarbeider, rettspraksis osv.) knyttet til petroleumsskatteloven skal videreføres med samme relevans og vekt. Det har medført en generell tilbakeholdenhet med å foreslå endring av sentrale uttrykk og formuleringer som brukes i gjeldende petroleumsskattelov.

En fare ved å ta særbestemmelsene i petroleumsskatteloven inn i skatteloven kan være at tolkningen av tilsvarende eller lignende bestemmelser i skatteloven påvirker tolkningen av petroleumsskattereglene i større grad enn det er grunnlag for. Oljeskattekontoret mener at det er en ikke ubetydelig risiko for at gjeldende rettstilstand forrykkes selv om det understrekes i lovforarbeider at materielle endringer ikke er tilsiktet.

Departementet fastholder at det forholdet at særbestemmelsene foreslås plassert i skatteloven, ikke skal medføre endret tolkning av bestemmelsene. Dette underbygges av at de særlige skattereglene for petroleumsvirksomheten inntas i et eget kapittel i skatteloven atskilt fra de alminnelige reglene. Også for de øvrige grunnrenteskattene som har egne kapitler i skatteloven, må det tas hensyn til særegne forhold som gjelder for den aktuelle virksomheten.

Det understrekes at regelverket for petroleumsvirksomheten fortsatt skal tolkes ut fra de særlige petroleumsskatterettslige hensynene som gjelder på dette området. Et viktig eksempel er virksomhetsbegrepet. Det foreligger langvarig praksis om hva som utgjør «særskattepliktig virksomhet». Denne tolkningspraksisen skal fortsatt gjelde selv om innholdet kan avvike fra det generelle virksomhetsbegrepet i skatteloven. Det vises også til Borgarting lagmannsretts dom 25. mars 2022 (LB-2021-26379). I tilknytning til den tidligere leterefusjonsordningen for petroleumsselskapene uttalte lagmannsretten at særtrekkene og særlige hensyn i petroleumsskatteregimet «må tas i betraktning ved tolkningen av de alminnelige skattebestemmelsene, herunder ved tolkningen av oppofrelsesvilkåret i skatteloven § 6-1. Petroleumsskatteloven §§ 2 og 8 står ikke i veien for det. Det er etter lagmannsrettens syn tale om å anvende alminnelige lovtolkningsprinsipper.» Dette utgangspunktet skal ikke endres selv om særbestemmelsene innarbeides (i et eget kapittel) i skatteloven.

Også etter petroleumsskatteloven skal imidlertid øvrig skattelovgivning anvendes i den utstrekning annet ikke følger av særreglene i petroleumsskatteloven og Stortingets skattevedtak, jf. loven §§ 2 og 8. Dette gjelder fortsatt når særbestemmelsene innarbeides i skatteloven (se forslag til § 20-3 tredje ledd i skatteloven).

Petroleumsskatteregelverket har utviklet seg over tid gjennom løpende retts- og forvaltningspraksis. Departementet foreslår ikke noen omfattende kodifisering av utfyllende praksis. En kodifisering kan skape usikkerhet med hensyn til om regelverket er endret. For å lette forståelsen foreslås likevel en begrenset kodifisering av gjeldende rett i forslag til skatteloven kapittel 20 (om normpris, stedbunden skattlegging og reservasjonsretten for underskudd). Det vises til omtale i merknadene til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget.

4.3 Lovtekniske spørsmål

Etter den tekniske revisjonen i 1999 har skatteloven fått en overordnet struktur med inndeling i kapitler som skal lette tilgjengeligheten for brukerne. Videre er bestemmelsene innenfor hvert av kapitlene samlet i grupper ut fra deres saklige innhold, med egne deloverskrifter. Når bestemmelsene i petroleumsskatteloven foreslås innarbeidet i skatteloven, må en ta utgangspunkt i denne strukturen. Den nærmere innplasseringen av bestemmelsene i petroleumsskatteloven må baseres på oppbyggingen av skatteloven og det saklige innholdet i de enkelte bestemmelsene.

Petroleumsskatteloven § 1 første ledd, jf. § 2, gir hjemmel for begrenset skatteplikt for utenlandske personer og selskap som driver undersøkelse etter og utvinning av petroleum, og dertil knyttet virksomhet og arbeid, på den norske kontinentalsokkelen mv. Kapittel 2 i skatteloven inneholder regler om skattesubjektene og skattepliktens omfang. Skatteloven § 2-3 regulerer skatteplikten for person som ikke er bosatt og selskap mv. som ikke er hjemmehørende i riket. I § 2-3 første ledd k, l, m og n er det gitt hjemler til å skattlegge utenlandske personer og selskap som driver mineralvirksomhet mv. på den norske kontinentalsokkelen og i 200-milssonene. Departementet foreslår at hjemmelsbestemmelsen i petroleumsskatteloven § 1 første ledd, jf. § 2, inntas i skatteloven § 2-3 første ledd ny bokstav o. Bestemmelsen plasseres da sammen med de tilsvarende hjemlene for begrenset skatteplikt i bokstavene k, l, m og n.

Det følger av petroleumsskatteloven § 2 at skattelovens bestemmelser om skatt av formue og inntekt gjelder med de unntak som følger av petroleumsskatteloven (og Stortingets skattevedtak). Når hjemmelsbestemmelsen for begrenset skattepliktige flyttes til skatteloven, legger departementet til grunn at dette vil følge av lovens system, uten behov for nærmere presisering i lovteksten. For øvrig vil det være behov for nødvendige justeringer og endringer i henvisninger til hjemmelsbestemmelsen i andre relevante bestemmelser i skatteloven som gjelder begrenset skattepliktige etter petroleumsskatteloven § 1, jf. § 2, se nærmere i kapittel 9.

Departementet foreslår videre at de materielle særreglene i petroleumsskatteloven om skattlegging av petroleumsvirksomheten inntas i et nytt kapittel 20 i skatteloven. (Nåværende kapittel 20 blir nytt kapittel 21.) Skatteloven har allerede to kapitler som regulerer skatt på grunnrente. Det gjelder kapittel 18 om særregler ved skattlegging av kraftforetak (vannkraft og vindkraft på land) og kapittel 19 om særregler ved skattlegging av havbruksvirksomhet. Det passer med strukturen i skatteloven å plassere kapittelet om skattlegging av petroleumsvirksomhet etter kapitlene for de øvrige grunnrenteskattene. En forskjell fra de øvrige kapitlene om grunnrenteskatt er likevel at forslaget til kapittel 20 regulerer skatt på alminnelig inntekt i tillegg til grunnrenteskatten (særskatten). På grunn av den nære sammenhengen mellom fastsetting av alminnelig inntekt i sokkeldistriktet og grunnlaget for særskatt for petroleumsvirksomheten, foreslås at også særreglene om fastsetting av alminnelig inntekt inntas i kapittel 20.

Innenfor kapittel 20 foreslås enkeltbestemmelser som saklig hører sammen, gruppert under deloverskrifter. Rekkefølgen på delavsnittene er slik at generelle og overordnede bestemmelser kommer først. Deretter følger tre delavsnitt som regulerer fastsettingen av henholdsvis alminnelig inntekt og grunnlaget for særskatt. Et femte delavsnitt inneholder ulike bestemmelser som ikke saklig hører hjemme i de øvrige delavsnittene. Til slutt i kapittel 20 foreslås et eget delavsnitt om de midlertidige bestemmelsene som ble gitt for petroleumsselskapene for å unngå at prosjekter ble utsatt som følge av koronapandemien, jf. Prop. 113 L (2019–2020) og Innst. 351 L (2019–2020). De midlertidige bestemmelsene vil virke i flere år fremover. Det foreslås at disse videreføres i skatteloven. Når bestemmelsene ikke lenger har relevans for fremtidige inntektsår, mener departementet at delavsnittet og de tilhørende bestemmelsene bør oppheves.

Departementet foreslår følgende deloverskrifter:

• Alminnelige bestemmelser

• Skatt på alminnelig inntekt i sokkeldistriktet

• Fordeling av inntekt og fradrag mellom sokkeldistriktet og landdistriktet

• Særskatt

• Forskjellige bestemmelser

• Midlertidige bestemmelser

Det vises til omtale i merknadene til kapittel 20 og deloverskriftene om oppbyggingen av delavsnittene.

Systemet med deloverskrifter innebærer også at paragrafnummereringen går opp til neste titall i ny deloverskrift i tråd med systematikken i skatteloven. Det gjelder selv om det ikke antas å være vesentlig behov for ledige paragrafnummer til bruk ved senere endringer i forslaget til kapittel 20.

Enkelte paragrafer i petroleumsskatteloven er lange. Det gjelder særlig petroleumsskatteloven § 3 som regulerer mange ulike forhold, og har en uoversiktlig struktur. Departementet foreslår at lange paragrafer splittes opp på flere paragrafer og ledd når bestemmelsene innarbeides i skatteloven. Det foreslås dessuten at en sentral forskriftsbestemmelse, jf. § 12 i petroleumsskatteforskriften (forskrift 30. april 1993 om skattlegging av inntekt vunnet ved utvinning og rørledningstransport av petroleum), i stedet tas inn i loven, se merknadene til forslag til § 20-20 i skatteloven. Det samme gjelder petroleumsskatteforskriften § 3 om behandlingen av undersøkelseskostnader, jf. merknadene til forslaget til skatteloven § 20-12. Departementet foreslår også å ta inn definisjoner for å forenkle lovteksten i øvrige bestemmelser, se merknadene til forslaget til § 20-2 i skatteloven.

Petroleumsskatteloven § 7 regulerer skattebetalingsordningen for inntekt av petroleumsvirksomhet, terminskatten. Ved lov 17. juni 2005 nr. 67 ble det gitt en ny skattebetalingslov. Petroleumsskatt omfattes i dag av skattebetalingslovens virkeområde, jf. § 1-1 annet ledd bokstav d. Skattebetalingsordningen for petroleumsskatt er regulert av flere av de generelle bestemmelsene i skattebetalingsloven med tilhørende forskrift. Enkelte særbestemmelser om betaling av petroleumsskatt ble dessuten overført fra petroleumsskatteloven og tatt inn i skattebetalingsloven.

Når de materielle reglene i petroleumsskatteloven foreslås flyttet til skatteloven, bør de gjenstående reglene om terminskatt og avregning av petroleumsskatt flyttes til skattebetalingsloven, der de saklig hører hjemme. Departementet foreslår at bestemmelsen i petroleumsskatteloven § 7 (og bestemmelser i forskrift 5. september 1980 nr. 4 om utskriving, betaling og avregning av terminskatt mv.) tas inn i skattebetalingsloven nytt kapittel 6a og ny § 6a-1. Videre foreslås enkelte øvrige tilpasninger i skattebetalingsloven. Det vises til omtale nedenfor under merknadene til forslaget til endringer i skattebetalingsloven.

I petroleumsskatteloven § 8 tredje ledd første punktum er det gitt en generell hjemmel for departementet til å gi nærmere regler til gjennomføring og utfylling av loven. Etter skattelovens system bør det i størst mulig grad gis spesifiserte fullmaktsbestemmelser i de enkelte paragrafene. Det gjør det generelt lettere å se at hjemmelskjeden ikke er brutt, og styrker Stortingets mulighet for å føre en effektiv legalitetskontroll med hvordan ulike fullmaktshjemler blir brukt. Departementet foreslår derfor ingen generell forskriftshjemmel i skatteloven kapittel 20 (eller skattebetalingsloven). I stedet foreslås at hjemmel for departementet til å gi forskrift til utfylling og gjennomføring, inntas i de enkeltbestemmelsene der gjeldende forskriftshjemmel er benyttet eller kan være aktuell. Oljeskattekontoret støtter dette, men ber departementet vurdere nærmere behovet for forskriftshjemler. Departementet foreslår å justere enkelte forskriftshjemler sammenlignet med forslaget i høringsnotatet. Det gjelder forslag til skatteloven §§ 20-2 og 20-10, jf. omtale under merknadene til de aktuelle bestemmelsene.

Hjemmelen i petroleumsskatteloven § 8 tredje ledd bokstav a anses ikke lenger å ha praktisk betydning, og foreslås ikke videreført i skatteloven.

En overføring av petroleumsskattelovens bestemmelser til skatteloven (og skattebetalingsloven) vil også ha betydning på forskriftsnivå.

Ved revisjonen av skatteloven i 1999 ble det valgt en løsning med samleforskrifter som gir nær sammenheng mellom lovtekst og forskriftsbestemmelser, og får frem forskriftenes funksjon som utfyllende bestemmelser til loven. Forskriftene til loven har samme struktur som skatteloven selv.

Departementet tar sikte på å foreta en teknisk gjennomgang av forskriftene til petroleumsskatteloven og overføre forskriftsbestemmelsene til Finansdepartementets samleforskrift til skatteloven (FSFIN) mv. Det legges til grunn at forskriftsendringene skal tre i kraft med virkning fra samme tidspunkt som forslaget til lovendringer, jf. kapittel 7.

Departementet viser til forslag til hjemmelsbestemmelse i § 2-3 første ledd ny bokstav o og nytt kapittel 20 i skatteloven og oppheving av petroleumsskatteloven. Videre vises til forslag til endringer i skatteloven § 1-1, § 3-4 og § 22-2. Det vises også til forslag til endringer i skattebetalingsloven § 1-1, § 4-2 til § 4-5, nytt kapittel 6a, ny § 6a-1 og § 7-1. Departementet viser også til forslag til endringer i regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2027 og forslag til endringer i lovbestemmelser som henviser til petroleumsskatteloven mv., jf. kapittel 9.

4.4 Lovspråk

Det er i utgangspunktet et mål å samordne terminologien i petroleumsskattereglene med lovspråket i skatteloven. Samtidig må samordningen ikke strekkes så langt at det medfører utilsiktede realitetsendringer. Disse hensynene må balanseres. Det foreligger en langvarig tolkningspraksis knyttet til bestemmelsene og uttrykkene i petroleumsskatteloven. For ikke å skape uheldig tolkningstvil foreslår departementet en restriktiv endring av ordlyden i bestemmelsene.

I skatteretten har det ikke vært tradisjon for å sondre skarpt mellom «kostnad» og «utgift». Det samme gjelder i petroleumsskatteloven. I regnskapsretten menes med «utgift» en forpliktelse til å betale for varer eller tjenester, mens en «kostnad» er forbruket av disse ressursene over tid. I ny skattelov ble det lagt til grunn at en gjennomgående (med ett unntak) bør benytte betegnelsen «kostnad», og ikke «utgift», jf. punkt 2.3.3.6 i Ot.prp. nr. 86 (1997–98). Departementet foreslår å benytte ordet «kostnad» gjennomgående i bestemmelsene som overføres fra petroleumsskatteloven til skatteloven.

Ordet «pådratt» går igjen i flere bestemmelser i petroleumsskatteloven. I petroleumsskatteloven § 3 bokstav b, om starttidspunktet for avskrivninger, er «pådratt» forstått som det tidspunktet kostnaden etter alminnelige regler kunne vært tidfestet hvis det ikke var aktiveringsplikt. Departementet legger til grunn at uttrykket «pådratt» etter gjeldende rett skal forstås på samme måte i henholdsvis innledningen i § 3 bokstav d tredje ledd, § 5 tredje ledd og de midlertidige bestemmelsene i § 11 i petroleumsskatteloven.

I skatteretten generelt refererer ordet «pådratt» gjerne til at en kostnad er oppofret, men begrepsbruken er ikke konsekvent. For ikke å skape uklarhet om rettstilstanden fremover foreslår departementet å videreføre uttrykket «pådratt» som tidfestingskriterium, jf. over, på de aktuelle stedene i kapittel 20 i skatteloven. Det vises til forslag til skatteloven § 20-12, § 20-22 tredje ledd, § 20-30 annet ledd og § 20-50.

I petroleumsskatteloven § 3 bokstav d tredje ledd nr. 2 benyttes i stedet ordet «påløpt». Sammenhengen tilsier likevel at det også i dette tilfellet siktes til kostnader som er aktivert som del av kostpris (tidfestet) på det aktuelle tidspunktet. Det foreslås at «påløpt» endres til «pådratt» i forslaget til skatteloven § 20-22 tredje ledd b.

I høringsnotatet uttalte departementet at ordet «påløpt» derimot har en noe annen karakter i formuleringen «renter påløpt på rentebærende gjeld» i petroleumsskatteloven § 3 bokstav d annet ledd første punktum. Departementet foreslo derfor i høringsnotatet ingen endring av ordlyden på dette punktet i forslaget til skatteloven § 20-22 første ledd første punktum. Offshore Norge skriver i sin høringsuttalelse at det ikke er rett frem å forstå hva departementet legger i dette. Hvis «påløpt» skal ha en annen betydning enn pådratt, mener Offshore Norge at det er en fordel om denne forskjellen klargjøres i forarbeidene.

Departementet legger til grunn at ordet «påløpt» i formuleringen «renter påløpt på rentebærende gjeld» sikter til at rentene knytter seg til rentebærende gjeld, og ikke regulerer selve tidfestingen av rentene. Det vises til at tilsvarende formulering benyttes andre steder i skatteloven, som § 14-20. Departementet foreslår å beholde ordlyden «påløpt» i forslaget til skatteloven § 20-22 første ledd første punktum.

For øvrig foreslår departementet visse forenklinger i setningsoppbygging mv. i lovteksten og noe oppdatert språk. Det vises til omtale i merknadene til de enkelte bestemmelsene.

Departementet viser også til forslaget om å innta definisjoner, se forslag til skatteloven § 20-2 med merknader.