Prop. 34 L (2017–2018)

Endringer i lov om fullbyrding av nordiske dommer på straff m.v. og straffegjennomføringsloven mv. (overføring av samfunnsstraff mv.)

Til innholdsfortegnelse

3 Oppheving av bostedskravet i straffeloven § 48

3.1 Gjeldende rett

Retten kan idømme samfunnsstraff i stedet for fengselsstraff hvis lovbryteren samtykker og har bosted i Norge, jf. straffeloven § 48 som lyder:

§ 48. Vilkår for å idømme samfunnsstraff
Samfunnsstraff kan idømmes i stedet for fengselsstraff når
  • a) det ellers ikke ville ha blitt idømt strengere straff enn fengsel i 1 år,

  • b) hensynet til straffens formål ikke taler mot en reaksjon i frihet, og

  • c) lovbryteren samtykker og har bosted i Norge.

Første ledd bokstav a kan fravikes når den straff som ellers ville ha blitt idømt, helt eller delvis ville ha vært betinget, når lovbryteren er under 18 år, og ellers når sterke grunner taler for at samfunnsstraff idømmes.

De øvrige nordiske landene har ikke et tilsvarende krav til bosted som etter bokstav c for å idømme samfunnsstraff eller samfunnstjeneste.

3.2 Forslaget i høringsnotatet

Lovbrytere som er bosatt i andre nordiske land, kan ikke idømmes samfunnsstraff i stedet for fengselsstraff, se straffeloven § 48. Dommer på fengselsstraff kan overføres til gjennomføring i domfeltes hjemland etter lov om fullbyrding av nordiske straffedommer, men det er bare på Island domfelte kan søke om å få omgjort fengselsstraffen til samfunnsstraff. I de øvrige nordiske landene er det ikke anledning til dette. Her må fengselsstraffen gjennomføres slik domstolen har bestemt.

Det kan virke urettferdig at der nordmenn kan få samfunnsstraff, vil for eksempel en svensk borger få fengselsstraff fordi bostedskravet stenger for samfunnsstraff. Departementet foreslår derfor i høringsnotatet å fjerne bostedskravet i straffeloven § 48 første ledd bokstav c, slik at også personer i de andre nordiske landene, kan idømmes samfunnsstraff i Norge.

3.3 Høringsinstansenes syn

Domstoladministrasjonen, Riksadvokaten, Politidirektoratet, Kriminalomsorgsdirektoratet, Advokatforeningen og Fellesorganisasjonen støtter høringsforslaget som åpner for å idømme samfunnsstraff til personer, bosatt i andre nordiske land.

Politidirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet peker likevel på noen tolkningsspørsmål som forslaget reiser.

Politidirektoratet uttaler blant annet:

«Slik vi forstår høringsnotatet, er begrunnelsen for å fjerne bostedskravet et ønske om å kunne idømme bosatte i andre nordiske land samfunnsstraff, ikke å åpne for idømmelse av samfunnsstraff uavhengig av bosted. Politidirektoratet mener derfor at bostedskravet ikke bør fjernes, men heller utvides til å gjelde nordiske land. Det vises til innspill fra Øst politidistrikt på dette punktet. Det fremgår blant annet av innspillet at Øst politidistrikt har et stort antall gjerningspersoner som kommer fra land utenfor Norden og som har liten tilknytning til Norge eller Norden for øvrig.
Øst politidistrikt foreslår at straffeloven (2005) § 48 første ledd bokstav c skal lyde: ‘lovbryteren samtykker og har bosted i Norge eller i et annet nordisk land.’ Politidirektoratet er enig i det.
Politidirektoratet er videre av den oppfatning at det for ikke-nordiske borgere bør avklares hvilken oppholdsstatus de har i det landet de er bosatt.»

Kriminalomsorgsdirektoratet uttaler blant annet:

«KDI vil bemerke mulige utilsiktede konsekvenser av endringsforslaget på dette punkt. Vilkåret ‘har bosted i Norge’ foreslås i endringsforslaget tatt ut av straffeloven § 48 bokstav c. Dette vil etter KDIs menig kunne medføre at ikke bare personer fra de nordiske land, men også personer hjemmehørende i andre land vil kunne bli idømt samfunnsstraff. Dette vil kunne ha betydning blant annet for adgangen til å soningsoverføre vedkommende for fortsatt straffegjennomføring i sitt hjemland.
Det er etter KDIs syn ønskelig med en presisering av ønsket målgruppe for å unngå utilsiktede virkninger.»

3.4 Departementets vurdering

I rapport til Nordisk Ministerråd om «Utredning om överförande av straffverkställighet» foreslår Nils Erik Lie å fjerne bostedskravet. Verken Danmark, Finland, Island eller Sverige har bostedskrav ved samfunnsstraff eller samfunnstjeneste. I Norge ble forbehold om bosted i Norge tatt inn under forberedelsen av omgjøringen av samfunnstjeneste til samfunnsstraff i 2001, jf. Ot.prp. nr. 5 (2000–2001). Forbeholdet er begrunnet med «muligheten til for å føre kontroll og behovet for å kunne avhente domfelte som ikke møter til gjennomføringen». Hvis forslaget om å overføre gjennomføring av samfunnsstraff til andre nordiske land blir vedtatt, vil ikke hensynet til kontroll og avhenting etter Nils Erik Lies vurdering lenger være argumenter for å beholde bostedskravet.

Politidirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet har i sine høringsuttalelser gitt uttrykk for at bostedskravet ikke bør fjernes, men utvides til å omfatte lovbrytere som har bosted i Norge eller et annet nordisk land. Standpunktet begrunnes med at bestemmelsen ellers vil åpne for at domstolene kan idømme samfunnsstraff til lovbrytere som har bosted utenfor Norden.

Departementet legger til grunn at domstolene i hvert enkelt tilfelle må vurdere om samfunnsstraff er en egnet reaksjon for lovbrytere som ikke har bosted i Norge. I disse sakene vil det ofte bli utarbeidet en personundersøkelse i medhold av straffeprosessloven § 161 flg. For personer som er bosatt eller har sin tilknytning til land hvor vi ikke kan overføre samfunnsstraff til, vil det ikke være praktisk å idømme denne type straff. Det er en klar forutsetning at samfunnsstraff må gjennomføres der domfelte bor. På bakgrunn av høringsuttalelsene fra Politidirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet, anser departementet det likevel hensiktsmessig å få frem tydelig i lovteksten hvem som er ment omfattet. Det foreslås derfor at det skal komme til uttrykk i straffeloven § 48 første ledd bokstav c at samfunnsstraff kan idømmes når lovbryteren samtykker og har bosted i Norge eller et annet nordisk land. Samfunnsstraffen kan deretter på begjæring gjennomføres i hjemlandet.

Politidirektoratet mener at det for ikke-nordiske borgere bør avklares hvilken oppholdsstatus de har i det landet de er bosatt. Departementet er enig i at det er viktig å avklare oppholdsstatus, men ser ikke behov for en lovendring om dette.

Til forsiden