6 Økonomiske og administrative konsekvenser

Avgiftssystemet som ble innført i 1992, jf. St.prp. nr. 1 (1991–92), la til grunn at driften av legemiddeletaten i sin helhet skulle finansieres av legemiddelindustrien. I 2001 ble det opprettet en ny legemiddeletat, Statens legemiddelverk, basert på Statens legemiddelkontroll og Helsetilsynets oppgaver med forvaltning av og tilsyn med legemiddelforsyningskjeden og ansvaret for Relis-sentrene. Samtidig ble det ved Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 61 (2000–2001) og St.prp. nr. 1 (2000–2001) slått fast at legemiddelomsetningsavgiften også skulle delfinansiere driften ved Legemiddelverket. Legemiddelomsetningsavgiften er en videreføring av tidligere apotekavgift, jf. legemiddelloven § 18.

Forslaget vedrørende gebyr- og avgiftshjemler innebærer språklig tilpasning, omstrukturering i loven og oppheving av hjemler som ikke benyttes, samt formålsangivelser tilpasset Legemiddelverkets nåværende oppgaver. Formålet med gjeldende legemiddelkontrollavgift foreslås utvidet. Størrelsen på gebyr og avgifter lovreguleres ikke. Nivået for de ulike gebyrene og avgiftene vil måtte bli konkretisert gjennom forskriftsarbeid og årlige budsjettfremlegg. Forslaget vedrørende klagerett innebærer en begrensning i departementets kompetanse sammenlignet med det som følger av gjeldende rett. Forslagene til endringer vil ha ubetydelige administrative konsekvenser for sektoren og Legemiddelverket.