3 Lensmannsterminologien

3.1 Politistasjonsalternativet

Etter politiloven § 16 deles riket inn i politidistrikter. Politidistriktene deles inn i lensmannsdistrikter og politistasjonsdistrikter. Lederen for politistasjons- eller lensmannsdistriktet har tittelen politistasjonssjef eller lensmann. Valget mellom lensmanns- eller politistasjonsterminologi i det enkelte tilfellet var historisk betinget. Da en i 2021 gikk over til å benytte politistasjonsterminologi i hele landet, var det praktisk sett meget få andre forskjeller igjen mellom lensmanns- og politistasjonsdistriktene enn den rent terminologiske forskjellen. Ved reetableringen av enkelte tjenestesteder i 2023 og 2024 ble ikke lensmannsterminologien tatt i bruk igjen.

Departementet forela for Språkrådet 30. juni 2022 spørsmålet om lensmester/lensmeister kunne erstatte lensmann som alternativ til politistasjonsterminologien. Språkrådet konkluderte 4. august 2022:

«Selv om lensmester/lensmeister vil kunne fungere som kjønnsnøytral tittel, vil det være uheldig å innføre dette som ny tittel i politiet fordi tittelen i liten grad er gjenkjennelig og selvforklarende. Særlig forleddet lens- er problematisk fordi det ikke viser til noen relevant enhet i dagens Norge. Dersom lensmester/lensmeister og politistasjonssjef er tenkt brukt som to betegnelser på samme stilling eller rolle, er det prinsipielt uheldig ut fra hensynet til gjennomsiktighet i det offentlige.»

I høringsnotatet 8. desember 2022 ble det foreslått at lensmannsterminologien gikk ut av lovverket som en forenkling i stedet for at en søkte etter et nytt alternativ til politistasjonsterminologien som erstatning for lensmannsterminologien.

Som det fremgår av punkt 2.3, støttes forslaget i høringsnotatet av de fleste høringsinstansene. Departementet opprettholder det i proposisjonen her.

Opphevelsen av lensmannsterminologien medfører i første rekke endringer i politiloven, se særlig merknadene til politiloven § 17.

For de fleste bestemmelser som omtaler lensmannen, er det enkelt å utforme forslag til hvordan bestemmelsen bør lyde når «lensmann» ikke lenger skal benyttes. Enkelte bestemmelser sondrer fortsatt mellom politistasjonssjefer og lensmenn. Bl.a. i disse tilfellene må det vurderes noe nærmere hvordan bestemmelsene bør utformes, jf. punkt 3.3 nedenfor.

3.2 Uttrykket «politi- og lensmannsetaten»

Når «lensmann» ikke lenger skal brukes i lovverket, bør uttrykket «politi- og lensmannsetaten» erstattes av det enkle uttrykket «politiet». Det reiser ingen særlige spørsmål de fleste steder der uttrykket benyttes i lovverket. I politiloven § 1 første ledd brukes imidlertid «politi- og lensmannsetaten» for å gi uttrykk for prinsippet om at polititjenesten i utgangspunktet utføres av politiet og ikke av andre myndigheter eller av private. Første ledd lyder: «Staten skal sørge for den polititjeneste som samfunnet har behov for. Polititjenesten utføres av politi- og lensmannsetaten.» I Ot.prp. nr. 22 (1994–95) Om lov om politiet (politiloven) heter det på side 12:

«… Når det slås fast i lovens første paragraf at staten skal sørge for den polititjeneste som samfunnet har behov for, innebærer det at andre forvaltningsorganer eller private selskaper eller organisasjoner ikke har anledning til å utøve organisert virksomhet som ligger i kjerneområdet av politiets arbeidsfelt. Paragrafen gir således uttrykk for statens enerett til å forvalte og utøve politimyndighet. …»

I høringsnotatet 8. desember 2022 ble det fremholdt at et slikt prinsipielt utgangspunkt trolig fortsatt bør komme til uttrykk innledningsvis i politiloven. Det ble derfor foreslått at politiloven § 1 første ledd skulle lyde: «Staten skal sørge for den polititjeneste som samfunnet har behov for. Polititjenesten utføres av politiet.»

Ingen av høringsinstansene har uttalt skepsis til å beholde en prinsippbestemmelse om at polititjeneste utføres av politiet. Departementet opprettholder forslaget.

3.3 Straffeprosessloven

I straffeprosessloven forekommer «lensmann» og avledede uttrykk i §§ 55 a, 67, 230 og 237. I høringsnotatet 8. desember 2022 ble det fremholdt om dette:

«… For §§ 55 a, 67 og 230 blir det bare tale om å fjerne lensmannsuttrykkene samt gjennomføre noe ytterligere kjønnsnøytralisering av ordlyden.

Etter straffeprosessloven § 237 kan påtalemyndigheten begjære rettslig avhør mv. Som en særregel for det tilfellet at begjæringen er fremsatt av en lensmann, skal retten prøve «om begjæringen er tilstrekkelig begrunnet», jf. første ledd tredje punktum. Bestemmelsen stammer fra før politistasjonssjefene ble en del av påtalemyndigheten ved lov 2010 nr. 86. § 237 ble ikke endret i den forbindelse. Det er imidlertid antatt at også politistasjonssjefene er underlagt denne spesielle regelen, jf. Juridika.no: Ajourført versjon av Straffeprosessloven, kommentarutgave av Erik Keiserud, Knut Erik Sæther, Morten Holmboe, Hans-Petter Jahre, Magnus Matningsdal og Jarle Golten Smørdal, à jour per 1. juli 2021, kommentar nr. 5 til straffeprosessloven § 237. «Lensmann» foreslås derfor endret til «politistasjonssjef».» [Per 8. juli 2025 er formuleringen i kommentaren at bestemmelsen «bør derfor få anvendelse» for politistasjonssjefer.]

Ingen av høringsinstansene har uttalt seg spesielt om disse spørsmålene. Departementet opprettholder forslagene i høringsnotatet.

3.4 Lensmannen som medhjelper ved tvangssalg

Tvangsfullbyrdelsesloven §§ 2-10 og 11-43 inneholder enkelte særregler for tvangssalg av fast eiendom og adkomstdokumenter til leierett eller borett til husrom i lensmannsdistrikter. I høringsnotatet 8. desember 2022 het det om disse særreglene:

«I lensmannsdistrikter kan namsmannen oppnevnes som medhjelper ved slike salg, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 2-10 tredje ledd. Utenfor lensmannsdistriktene kan namsmannen bare oppnevnes som medhjelper ved tvangssalg i den utrekning Kongen har åpnet for det, jf. forskrift 4. desember 1992 nr. 895 om tvangssalg ved medhjelper § 4-1, som åpner for det «når særlige forhold gjør det påkrevd». I dag er det neppe godt begrunnet å opprettholde en slik vid adgang til å benytte namsmannen som medhjelper i lensmannsdistriktene. Når en dessuten ikke lenger kan bruke uttrykket «lensmannsdistrikt» til å uttrykke et slikt geografisk skille, synes den mest nærliggende løsningen å være å oppheve bestemmelsen om lensmannsdistriktene slik at det i alle tilfeller vil bero på bestemmelser gitt av Kongen i hvilken utstrekning namsmannen kan benyttes som medhjelper.

Dersom tvangssalg av fast eiendom skal skje ved auksjon holdt av namsmyndigheten, bestemmer tingretten om det er denne eller namsmannen som skal holde auksjonen, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 11-43 første ledd første punktum. Etter annet punktum holdes auksjonen i lensmannsdistrikter «i alminnelighet av namsmannen». Det samme gjelder ved tvangsauksjoner over adkomstdokumenter til leierett eller borett til husrom, jf. § 12-6. En slik særregel for lensmannsdistriktene er neppe like godt begrunnet i dag som det var i 1992. Dessuten vil en ikke lenger kunne knytte skillet til «lensmannsdistrikt». Det foreslås at § 11-43 første ledd annet punktum utgår.»

Ingen av høringsinstansene har uttalt seg spesielt om dette. Departementet opprettholder forslagene i høringsnotatet.

3.5 Bestemmelser om klage fra lensmann til politimester

Tidligere fantes det en del lovbestemmelser om at forvaltningsvedtak truffet av lensmannen kunne påklages til politimesteren. I dag er det bare igjen to slike: vrakloven § 11 og hittegodsloven § 11.

I høringsnotatet 8. desember 2022 ble det uttalt om disse bestemmelsene:

«… Som avvik fra det som ellers ville ha fulgt av forvaltningsloven, innskrenker begge bestemmelsene klageadgangen til tilfeller der klagen gjelder et beløp på minst 100 kroner eller klageren påstår at lensmannens vedtak ikke er i samsvar med loven. Etter hittegodsloven § 11 kan vedtak truffet av politimesteren i første instans bare påklages dersom klageren påstår at vedtaket er lovstridig, og også vedtak truffet av politimesteren i klagesak kan påklages dersom klageren hevder at vedtaket er i strid med loven.

– – –

Når «lensmann» skal gå ut av lovverket, kan en ikke beholde særreglene i vrakloven § 11 og hittegodsloven § 11 uendret. Det synes åpenbart at en ikke bør innføre en form for skille mellom forskjellige politistasjonsdistrikter. Videre har det trolig liten praktisk betydning å opprettholde særbestemmelsene om klageadgangen. …

I høringsnotatet her foreslås at en rett og slett opphever de særlige klagereglene i vrakloven § 11 og hittegodsloven § 11. …»

Ingen av høringsinstansene uttalte seg mot forslaget om opphevelse av de særlige klagereglene i vrakloven § 11 og hittegodsloven § 11. Departementet viderefører forslaget.

I høringsnotatet ble det bemerket at konsekvensen av opphevelsen ville bli at vedtak truffet på politistasjonsnivå vil kunne påklages til politidistriktsnivå, mens vedtak truffet på politidistriktsnivå i første instans vil kunne påklages til Politidirektoratet. Politidirektoratet fremholdt at det i stedet ville være direktoratet som ble klageinstans i alle tilfeller. Siden det er på den måten som Politidirektoratet fremholder, politiet gjennomgående har forholdt seg når det gjelder andre forvaltningsklager, legger departementet til grunn at det også blir slik når det gjelder klager over politiets vedtak etter vrakloven og hittegodsloven.

Klagereglene i vrakloven § 13 er parallelle til klagereglene i hittegodsloven § 11 annet punktum. Når hittegodsloven § 11 annet ledd oppheves, bør også vrakloven § 13 oppheves. Politidirektoratet uttaler at det ikke vet hvor mange klager det er etter de to nevnte lovene, «men legger til grunn at det er få». I proposisjonen foreslås vrakloven § 13 opphevet.