7 Merknader til enkelte bestemmelser

De fleste lovendringene i lovforslaget gjennomfører de terminologiske endringene omtalt i punkt 3.1 (full overgang til politistasjonsterminologi), punkt 4 (erstatning av uttrykket «namsmann» med avledninger med uttrykket «namsfogd» med avledninger) og punkt 5.5 (erstatning av uttrykkene «politimann» og «polititjenestemann» med «polititjenesteperson»). Det er i utgangspunktet ikke behov for noen nærmere merknader til disse endringene og til andre endringer som bare gjelder kjønnsnøytralitet. Nedenfor er det bare knyttet merknader til de terminologiske endringene som reiser spesielle spørsmål, samt til andre endringer.

Til 1 Vrakloven

Til § 11

Særregelen i første ledd om klage fra lensmannen til politimesteren oppheves, jf. punkt 3.5. På grunn av sammenhengen mellom nåværende første og annet ledd, må innledningen av første punktum skrives noe om når paragrafen nå bare får ett ledd.

Til § 13

Om opphevelsen av § 13 vises til punkt 3.5.

Til 2 Domstolloven

Til § 27

I dag fastsetter sjette ledd første punktum at den alminnelige namsmannen er sekretariat for forliksrådene i sitt distrikt. Med «den alminnelige namsmannen» klargjøres at eventuelle særnamsmenn ikke har denne funksjonen. Presiseringen er egentlig overflødig, og noen slik presisering vil det uansett ikke være behov for når loven endres slik at oppgaven legges til «namsfogden», jf. punkt 4.

Til § 63

Etter første ledd er den som etter politiloven § 17 er utpekt som namsmann, også hovedstevnevitne. Selv om henvisningen til politiloven § 17 utgår når «namsmann» erstattes av «namsfogd», jf. punkt 4, er det politiloven § 17 som er utgangspunktet for reguleringen av hvem som er namsfogd, og dermed hovedstevnevitne, i de forskjellige distriktene.

Endringen i annet ledd tredje punktum er en ren tilpasning til at en ikke lenger skal tale om «lensmannskontorer». Med «namsfogddistriktet» siktes det både til tilfeller der en politistasjonssjef er namsfogd for flere politistasjonsdistrikter, og tilfeller der et namsfogdkontor også dekker namsfogdfunksjonen for et politistasjonsdistrikt.

Til § 163 a

Annet ledd berøres av at både «lensmann» og «namsmann» utgår, jf. punkt 5.2.

Til 4 Skjønnsprosessloven

Skjønnsprosessloven § 43 første ledd annet punktum har en bestemmelse om at feil begått av en lensmann, ikke kan kreves erstattet etter bestemmelsen i tvisteloven § 20-12 om statens ansvar for partenes sakskostnader i visse tilfeller. Når siste rest av lensmannsskjønn nå foreslås fjernet, jf. punkt 5.4, og ordet «lensmann» dessuten ikke lenger skal benyttes, jf. punkt 3.1, er den mest nærliggende løsningen å oppheve skjønnsprosessloven § 43 første ledd annet punktum.

Til 5 Svalbardloven

§ 5 tredje ledd omhandler hvem som utfører oppgaver innen den sivile rettspleien på grunnplanet på Svalbard. I høringsnotatet ble det foreslått at en bare erstattet «namsmann» med «namsfogd» i første punktum. Det vil imidlertid følge av domstolloven § 63 første ledd at sysselmesteren er hovedstevnevitne i egenskap av namsfogd. Det vil videre følge av vekselloven § 87 første ledd, jf. sjekkloven § 65, at veksel- og sjekkprotester på Svalbard tas opp av sysselmesteren i egenskap av namsfogd. Det er derfor unødvendig å nevne disse oppgavene i § 5 tredje ledd, som kan forenkles til: «På Svalbard er sysselmesteren namsfogd.»

Til 6 Landslottloven

Politi- og lensmannsetatens særlige oppgaver etter landslottloven §§ 6 og 8 foreslås opphevet, jf. punkt 5.4.

Til 8 Hittegodsloven

Særreglene om klage i § 11 foreslås opphevet, jf. punkt 3.5.

Til 12 Patentloven

§ 44 fjerde ledd viser til tvangsfullbyrdelsesloven § 7-20 niende ledd. Ved innkrevingsloven er den aktuelle bestemmelsen flyttet til § 7-19 niende ledd.

Til 14 Panteloven

I panteloven forekommer «namsmannen» i §§ 1-6 og 1-11. Disse stedene må det antas at uttrykket sikter til den namsmyndighet som har stiftet namsutlegget. Foruten namsfogden kan det være tale om Innkrevingsmyndigheten, jf. innkrevingsloven § 23, eller en kommune, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 2-15. Derfor erstattes «namsmannen» disse to stedene med «namsmyndigheten».

Til 15 Straffeprosessloven

Til § 218

Det vises til punkt 5.3 om hvorfor «namsfogden» er tatt inn i lovforslaget som erstatning for «namsmannen» i tillegg til «politiet».

Til § 237

Slik første ledd tredje punktum i dag lyder, skal retten foreta en grundigere prøving av enkelte begjæringer når begjæringen kommer fra en lensmann enn når den kommer fra høyere påtalemyndighet. Det samme gjelder antakelig når begjæringen fremsettes av en politistasjonssjef, jf. punkt 3.3.

Til 17 Konkursloven

Adgangen etter konkursloven § 80 tredje ledd til å overlate registrerings- og forseglingsforretninger til lensmennene vil etter ordlyden i lovforslaget opphøre, jf. punkt 5.1.

Til 19 Tvangsfullbyrdelsesloven

Om erstatningen av namsmannsuttrykk med namsfogduttrykk vises til punkt 4. De rene utskiftingene av ordene «namsmann», «namsmannen» og «namsmannens» med ordene «namsfogd», «namsfogden» og «namsfogdens» er samlet innledningsvis. Det er tale om omkring 280 utskiftninger med flest i § 7-19 der det er 18 utskiftninger. Videre er de tre endringene fra «namsmenn» til «namsfogder» samlet i én endringsbestemmelse. Der det også foreslås andre endringer eller er tale om å erstatte andre avledninger av «namsmann», er det utformet egne endringsforslag. Til enkelte av dem knyttes noen merknader.

Til § 1-8

Foruten overgang fra «namsmannsdistrikt» til «namsfogddistrikt» foreslås «han eller hun» i femte ledd fjerde punktum erstattet med «vedkommende», som gjennomgående er brukt som kjønnsnøytral formulering i tvangsfullbyrdelsesloven.

Til § 2-10

Foruten overgang fra «namsmann» til «namsfogd» foreslås det at tredje ledd første punktum utgår, jf. punkt 3.4.

Til § 11-43

Foruten overgang fra «namsmann» til «namsfogd» foreslås det at bestemmelsen om at auksjoner over fast eiendom i lensmannsdistrikt «i alminnelighet» holdes av namsmannen, oppheves, jf. punkt 3.4. Dessuten endres paragrafoverskriften som har vært noe misvisende siden vedtakelsen.

Til 23 Politiloven

Om utfasingen av lensmannsterminologien vises til punkt 3.1. Om bakgrunnen for at prinsippbestemmelsen i § 1 første ledd annet punktum beholdes, vises til punkt 3.2.

Til § 17

Politiloven § 17 er den sentrale bestemmelsen om hvordan gjøremålene innenfor den sivile rettspleien på grunnplanet er innpasset i politiets oppbygging. I stedet for «namsmann» som et koblingsbegrep mellom disse gjøremålene og de enkelte enhetene innen politiet som utfører dem, brukes etter lovforslaget «namsfogd» både som betegnelse på den utøvende enheten og som betegnelse på én av de to enhetstypene oppgavene kan legges til, jf. punkt 4. For et distrikt kan de sivile rettspleieoppgavene enten legges til en politistasjon ledet av en politistasjonssjef eller til et namsfogdkontor ledet av en egen namsfogd, jf. første ledd første punktum. I utformingen av bestemmelsen ligger ingen preferanse for et av de to alternativene. Det er her tale om alle de sivile rettspleiegjøremålene på grunnplanet for hele politistasjons- eller namsfogddistriktet som én pakke. Bare for gjeldsordningssakene åpner lovverket for å samle sakene hos én namsfogd for flere distrikter på annen måte enn ved å slå namsfogddistriktene sammen, jf. gjeldsordningsloven § 2-1 første ledd.

Namsfogddistriktene, både i betydningen distriktet til et namsfogdkontor og i betydningen distriktet til en politistasjon som ivaretar de sivile rettspleiegjøremålene, skal som tidligere omfatte en eller flere hele kommuner, jf. annet punktum.

Etter tredje punktum kan en politistasjon ivareta de sivile rettspleiegjøremålene også for andre politistasjonsdistrikter enn sitt eget. Den samme muligheten foreligger i dag. For namsfogdkontorer blir det tilsvarende spørsmålet et spørsmål om hvor mange kommuner i politidistriktet som namsfogdkontoret skal betjene. Namsfogdkontoret vil jo ha en ensartet portefølje i hele det distriktet det betjener.

I annet og tredje ledd erstattes uttrykk med «namsmann» av tilsvarende uttrykk med «namsfogd».

Til § 22

I annet ledd ligger avgrensingen til den aktuelle personkretsen i første punktum. I annet og tredje punktum trengs derfor verken «politimann» eller «polititjenestemann», jf. punkt 5.5.

Til 25 Småbåtloven

Til endringen fra «tolltjenestemann» til «tolltjenesteperson» i § 42 fjerde ledd nevnes at «tolltjenesteperson» brukes i vareførselsloven § 8-7.

Til 28 Skattebetalingsloven

Dersom et skattekontor bestemmer at bruken av et kjøretøy skal stanses, kan det etter skattebetalingsloven § 14-11 tredje ledd be «tollmyndighetene, politi, lensmann eller annen offentlig myndighet» om å gjennomføre avskilting. Lensmennene er en del av politiet. Når uttrykket lensmann går ut av lovverket, jf. punkt 3.1, er det derfor ikke nødvendig å erstatte det med et annet uttrykk.

Til 29 Tvisteloven

I tvisteloven sjuende del om midlertidig sikring må «namsmannen» skiftes ut med «namsfogden» en del steder, jf. lovforslaget og punkt 4.

I tvisteloven sjuende del er det dessuten en del henvisninger til tvangsfullbyrdelsesloven som ikke er ajourført i samsvar med endringene i tvangsfullbyrdelsesloven kapitlene 5 og 7 ved innkrevingsloven. Anledningen benyttes til å rette opp dette. Til disse henvisningene bemerkes:

I § 33-5 annet ledd første punktum tas de nye bestemmelsene i tvangsfullbyrdelsesloven §§ 5-21 og 5-22 inn i henvisningen slik at det blir samme bestemmelser om bruk av personopplysninger og bruk av IKT for namsfogden ved arrest som ved tvangsfullbyrdelse. Innsynsbestemmelsen i nye § 5-20 er skilt ut fra § 5-19. Bestemmelsene i tvangsfullbyrdelsesloven § 7-12 om tredjepersoners opplysningsplikt finnes i ny § 5-7. De mer detaljerte bestemmelsene i § 7-9 om stedet for utleggsforretningen er ikke videreført. I lovforslaget vises det derfor bare til § 7-9 annet ledd som åpner for at det etter namsfogdens skjønn holdes et møte på nærmere angitt sted eller som fjernmøte.

Justeringene i § 33-5 annet ledd annet punktum er en ren tilpassing til ny plassering av de aktuelle bestemmelsene. Siden reguleringen av adgangen til utlegg i felles bolig i den nye utformingen er gitt en egen paragraf, blir den én paragraf mer å vise til.

Henvisningen i § 33-6 første ledd fjerde punktum justeres i samsvar med den nye plasseringen av de aktuelle bestemmelsene. Dessuten føyes den nye forskriftshjemmelen i tvangsfullbyrdelsesloven § 7-9 sjette ledd til slik at det vil være samme adgang til å gi forskriftsbestemmelser om valg av arrestgjenstand som det vil være for valg av utleggsgjenstand.

Bestemmelsene om etablering av rettsvern for utleggspant m.m. i tvangsfullbyrdelsesloven § 7-20 ble ved innkrevingsloven flyttet til § 7-19, jf. endringen i henvisningen i § 33-7 annet ledd annet punktum.

Endringen i § 34-4 tredje ledd første punktum tilsvarer endringen i § 33-5 annet ledd når det gjelder henvisninger til tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 5.

Til 31 Varemerkeloven

§ 56 a annet ledd viser til tvangsfullbyrdelsesloven § 7-20 niende ledd. Ved innkrevingsloven er den aktuelle bestemmelsen flyttet til § 7-19 niende ledd.

Til 32 Politiregisterloven

Anledningen benyttes til å rette en skrivefeil i § 33 første ledd.

Til 36 Innkrevingsloven

Etter § 28 skal Innkrevingsmyndigheten gjennomføre utleggstrekk den selv har etablert, og utleggstrekk etablert av «alminnelig namsmann». Det siste uttrykket må erstattes av «namsfogden». Det er ikke nødvendig å ha med en presisering tilsvarende den som i dag ligger i «alminnelig». For det første vil det ikke finnes noen særnamsfogder. For det andre vil det ikke finnes andre namsmyndigheter enn Innkrevingsmyndigheten og namsfogdene som kan etablere utleggstrekk.

Til Del II

Lovforslaget er tilpasset alle lovvedtak sanksjonert innen utgangen av januar 2026. Enkelte av endringene kan ikke settes i kraft før de lovene og lovendringene som de knytter seg til, har trådt i kraft. Som eksempel nevnes at endringen i rettsgebyrloven § 14 første ledd annet punktum ikke kan settes i kraft før en endring av bestemmelsen ved barnelova 2025 har trådt i kraft.