5 Noen særlige spørsmål
5.1 Registrerings- og forseglingsforretninger etter konkursloven
Den nøyaktige angivelsen av hvilke enheter innen politiet som kan pålegges å utføre registrerings- og forseglingsforretninger etter konkursloven, jf. konkursloven § 80, har vært varierende. Etter endringene ved lov 11. mai 2017 nr. 26 om endringer i rettergangslovgivningen mv. (organiseringen av den sivile rettspleien på grunnplanet) kan slike oppgaver nå overlates til «namsmannen eller lensmannen eller til en annen skikket person oppnevnt av retten». Bakgrunnen for at lensmannen er nevnt, er at «det kan være behov for å benytte den lokale lensmannen til registrering selv om han ikke har kompetanse som namsmann etter politiloven § 17», jf. Prop. 33 L (2016–2017) punkt 6.1 (side 38). For politistasjonsdistriktene fant en ikke behov for en slik ordning. Når en ikke lenger skal tale om «lensmannen», må konkursloven § 80 endres. I høringsnotatet 8. desember 2022 het det om dette:
«… Siden en ikke lenger kan bruke uttrykket «lensmann» for å gi en slik geografisk differensiering, kan det synes mer nærliggende i utgangspunktet å forbeholde disse oppgavene for namsfogden enn å åpne for at også politistasjoner uten namsfogdfunksjon pålegges slike oppgaver. I enkelttilfeller vil en dessuten kunne benytte seg av alternativet «annen skikket person oppnevnt av retten» dersom det foreligger enighet om det. Dersom namsfogden mottar en registerings- eller forseglingsoppgave fra tingretten som det etter namsfogdens oppfatning av geografiske eller andre grunner er mer praktisk at utføres av andre enn namsfogdens egne ansatte, kan namsfogden ta initiativ til å søke å få til en slik løsning.»
Ingen av høringsinstansene har uttalt seg spesielt om dette. Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet.
5.2 Forkynning etter domstolloven § 163 a
Etter domstolloven § 163 a kan bl.a. «påtalemyndigheten, namsmenn, lensmenn» forkynne dokumenter ved direkte oversendelse til den som skal motta forkynningen, enten ved brev eller elektronisk på nærmere måter som beskrevet i loven. Siden bestemmelsen benytter uttrykkene «namsmenn» og «lensmenn», må den endres. I høringsnotatet 8. desember 2022 het det om dette:
«Uttrykket «namsmann» må erstattes av uttrykket «namsfogd», jf. … . Det legges til grunn at domstolloven § 163 a med «namsmenn» mener de alminnelige namsmennene slik at en ved omskrivningen ikke trenger å ta høyde for særnamsmyndighetene. Det synes dessuten som lovverket ikke inneholder noen pålegg om at særnamsmyndigheter skal foreta meddelelser i form av forkynnelse.
Når namsfogdene nevnes som en av de myndighetene som kan forkynne postalt etter domstolloven § 163 a, vil en fange opp eventuelle tilfeller der lensmennene i dag er pålagt å foreta meddelelser innenfor den sivile rettspleien på grunnplanet i form av forkynnelse. Eventuelle forkynnelser fra lensmannen innen strafferettspleien vil fanges opp av alternativet «påtalemyndigheten».»
Ingen av høringsinstansene har uttalt seg spesielt om dette, og departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet.
5.3 Iverksettelse av heftelse etter straffeprosessloven
Etter straffeprosessloven § 218 settes beslutninger om heftelse i verk av «politiet eller namsmannen». I høringsnotatet 8. desember 2022 het det om denne bestemmelsen:
«… Bestemmelsen er fra en tid da funksjonen som alminnelig namsmann flere steder ble ivaretatt av namsmannsavdelinger på tingrettsnivå eller kommunale namsmenn, og lensmannen dessuten ikke var en del av politiet. Etter sammenslåingen av lensmennene og politiet til én etat i 1994, omorganiseringen av den sivile rettspleien på grunnplanet i 2006 og de terminologiske endringene som foreslås i høringsnotatet her, vil namsmannsfunksjonen alle steder ligge til enheter i politiet som kan omtales som «namsfogden». Spørsmålet blir om straffeprosessloven § 218 bør nevne namsfogden ved siden av politiet. Iverksettelsen av hefte foregår i stor utstrekning på samme måte som gjennomføring av utlegg eller arrest. Det er derfor trolig praktisk at iverksettelsen kan overlates til namsfogden. Siden namsfogden i utgangspunktet ikke kan tillegges rene politigjøremål, foreslås det derfor at namsfogden nevnes uttrykkelig i straffeprosessloven § 218 første ledd. Når namsfogden gjennomfører hefte, er namsfogden underlagt påtalemyndigheten uten den faglige selvstendigheten som namsfogden har i de sivile rettspleiegjøremålene, jf. Ot.prp. nr. 43 (2003–2004) Om lov om endringer i rettergangslovgivningen m.m. (organiseringen av den sivile rettspleie på grunnplanet) punkt 6.4.3 (side 28-30) om dette.»
Ingen av høringsinstansene har uttalt seg om spørsmålet. Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om at en tar inn «namsfogden» i bestemmelsen som erstatning for «namsmannen».
5.4 Landslottloven
Landslott er en avgift som i en del tilfeller skal betales til eieren av fast eiendom ved bruk av eiendommen i forbindelse med fiske i saltvann. Nærmere bestemmelser om dette er gitt i lov 14. mars 1930 om landslott. Loven pålegger «lensmannen, namsfogden eller politistasjon med sivile rettspleieoppgaver» to særlige oppgaver. Etter § 6 tredje ledd kan landslotten i enkelte tilfeller deponeres der. Etter § 8 kan landslotten kreves fastsatt ved skjønn. Skjønnet styres av «lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver».
Etter endringer i den sivile rettspleien på grunnplanet ved lov 11. mai 2017 nr. 26 om endringer i rettergangslovgivningen mv. (organiseringen av den sivile rettspleien på grunnplanet) er landslottloven § 8 den eneste gjenværende lovbestemmelsen som fastsetter at skjønn skal holdes som det som tradisjonelt har vært betegnet som «lensmannsskjønn». Landslottloven §§ 6 og 8 er dessuten de eneste bestemmelsene i lovverket som i dag taler om «lensmannen, namsfogden eller politistasjon med sivile rettspleieoppgaver».
I det datasystemet som ble tatt i bruk i forbindelse med omorganiseringen av den sivile rettspleien på grunnplanet 1. januar 2006, er det ikke registrert deponeringer eller skjønnsforretninger etter landslottloven. Det er vanskelig å se at deponeringsordningen i vår tid fyller et praktisk behov.
I høringsnotatet 8. desember 2022 ble det på denne bakgrunn foreslått at de to ordningene ble opphevet:
«De landslottberettigede synes godt tjent med de alminnelige ordningene for avklaring og inndriving av pengekrav dersom vedkommende ikke mottar landslott eller mener å ha mottatt eller blitt tilbudt for liten landslott. Det synes mer nærliggende å oppheve den særlige skjønnsordningen enn å overføre oppgaven til skjønn ved jordskifteretten eller tingretten, slik en i 2017 gjorde for mange andre skjønnsoppgaver.»
Ingen av høringsinstansene har uttalt seg spesielt om spørsmålet. Departementet opprettholder forslaget om å avskaffe de særlige oppgavene for politiet etter landslottloven § 6 tredje ledd og § 8.
5.5 Uttrykkene «politimann» og «polititjenestemann»
Som nevnt i punkt 2.3 peker Politidirektoratet på at på sikt bør også andre betegnelser enn lensmann og namsmann erstattes av kjønnsnøytrale betegnelser. Direktoratet utdyper:
«Det gjelder «politimann» i politiloven § 22 og straffeprosessloven §§ 196, 198, 206 og 216. Det samme gjelder «polititjenestemann» i straffeprosessloven § 76. Både politiloven og straffeprosessloven benytter ellers «embetsmann» og «tjenestemann», ev. sammen og i flertall. Det er ikke sagt noe i høringsnotatet om når det kan være aktuelt å gjøre resten av aktuelt lovverk for politiet kjønnsnøytralt, men slik vi forstår, har hovedsaken i høringen her vært å få ordnet opp i lensmannsterminologien, og så har man samtidig tatt namsmann pga. naturlig sammenheng. Vi antar at det er naturlig at man avventer bl.a. embetsmannsutvalget og ev. bredere opprydning i lovverket før man gjør noe med de øvrige betegnelsene.»
Etter departementets oppfatning vil det være enklere å ta stilling til om uttrykkene «embetsmann» og «tjenestemann» bør erstattes av kjønnsnøytrale betegnelser og hvilke betegnelser en da bør falle ned på, når en har kommet lenger i oppfølgningen av Embetsmannsutvalget utredning NOU 2023: 21 Embetsordningen – i takt med tiden.
Uttrykkene «politimann» og «polititjenestemann» brukes en del steder i lovverket for å avgrense mot kontorpersonell mv. For eksempel gir straffeprosessloven § 176 «politimann» adgang til å foreta pågripelse uten beslutning av retten eller påtalemyndigheten når det er fare ved opphold. Om betydningen av uttrykket «politimann» heter det i Karnov lovkommentarer i kommentar 2 til straffeprosessloven § 176 (per 30. august 2025):
«Bestemmelsen i første ledd første punktum gir hastekompetanse til «politimann». Dette omfatter ikke enhver som arbeider i politietaten, men kun tjenestepersoner som har politimyndighet, jf. politiloven § 20. Kontoransatte, teknisk personell mv. omfattes ikke. …»
Ved lov 19. juni 2020 nr. 81 om endringer i straffeloven mv. tok en i bruk uttrykket «polititjenesteperson» i denne betydningen i straffeloven § 155 b. Det synes passende å benytte anledningen her til spesielt å erstatte «politimann» og «polititjenestemann» med det kjønnsnøytrale uttrykket «polititjenesteperson». Det fører imidlertid til at kjønnsnøytraliseringen av språkbruken i noen lovbestemmelser fremstår som ufullstendig, siden «tjenestemann» og «embetsmann» videreføres i denne omgang.