4 Uttrykket «namsmann»

I lovgivningen om politiets gjøremål innen den sivile rettspleien på grunnplanet er uttrykket «namsmann» et sentralt begrep. Etter justeringer ved lov 11. mai 2017 nr. 26 om endringer i rettergangslovgivningen mv. (organiseringen av den sivile rettspleien på grunnplanet) brukes uttrykket nå som en kobling mellom de enkelte gjøremålene og de enhetene som utfører oppgavene forskjellige steder, det vil si lensmenn, politistasjoner og namsfogder, jf. politiloven § 17 første ledd første punktum som lyder: «Lensmannen og politistasjonssjefen er namsmann i sitt distrikt med mindre oppgaven som namsmann ivaretas av et namsfogdkontor ledet av en namsfogd.» I regelverket om de enkelte namsmannsoppgavene omtales den myndigheten som oppgavene ligger hos, som «namsmannen».

I høringsnotatet 8. desember 2022 heter det om uttrykket «namsmannen»:

«… «Namsmann» er ikke en stillingstittel, men det synes imidlertid naturlig også å erstatte dette uttrykket med et kjønnsnøytralt uttrykk.

I stedet for å finne et nytt, kjønnsnøytralt uttrykk som ikke samtidig er en betegnelse på et av de organene som oppgavene kan legges til, foreslås det at en bruker uttrykket «namsfogd» (på nynorsk «namsfut») også i bestemmelsene om de enkelte gjøremålene. Organisatorisk er politiloven § 17 den sentrale bestemmelsen som må endres i denne sammenheng. …»

Som det fremgår av punkt 2.3, støttes forslaget i høringsnotatet av de fleste høringsinstansene. Departementet opprettholder det. Dette medfører flest endringer for tvangsfullbyrdelsesloven der «namsmann» og avledede uttrykk brukes nærmere 290 steder. Dernest kommer gjeldsordningsloven med nærmere 70 steder. Hvilke andre lover som berøres, fremgår av lovforslaget.