8 Bruk av åpent tilgjengelig informasjon innhentet for etterretningsformål til testing og utvikling

8.1 Gjeldende rett

Politiregisterloven § 65 a åpner for at PST kan behandle åpent tilgjengelig informasjon dersom det antas å være nødvendig for utarbeidelse av analyser og etterretningsvurderinger. Opplysningene kan for dette formål behandles ved hjelp av automatiserte analyseverktøy. Bestemmelsen trådte i kraft 1. juli 2025.

Etter § 65 a annet ledd skal opplysningene være sperret. Sperring innebærer blant annet at formålene opplysningene skal brukes til må være regulert særskilt, noe som er gjort i bestemmelsens annet ledd nr. 1 til 3. Etter bestemmelsen kan de sperrede opplysningene bare brukes til følgende formål:

1. utarbeidelse av analyser og etterretningsvurderinger

2. opprettelse av eller bruk i forebyggende sak

3. etterforskning av lovbrudd som nevnt i politiloven § 17 b

Testing og utvikling, verken av automatiserte analyseverktøy eller andre former for informasjonssystemer, er ikke nevnt.

I Prop. 31 L (2022–2023) Endringer i politiloven og politiregisterloven (PSTs etterretningsoppdrag og bruk av åpent tilgjengelig informasjon) er det lagt til grunn at PST skal kunne utvikle egne automatiserte analyseverktøy. Blant annet uttales det at forslaget «åpner for at det kan utvikles og benyttes maskinlæringsmodeller», og at ved «utvikling og kjøp av nye verktøy må det sikres at kontrollbehovene ivaretas i løsningene», jf. proposisjonen punkt 8.9.3. Proposisjonen sier ingenting om hvordan slike verktøy skal kunne utvikles og testes eller hvilke opplysninger som skal kunne brukes til dette.

8.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementet ga i høringsnotatet uttrykk for at det er et klart behov for at PST skal kunne benytte opplysninger som behandles etter politiregisterloven § 65 a for å utvikle og teste informasjonssystemer som bestemmelsen åpner for at kan brukes. Det ble derfor foreslått å tilføye «utvikling og testing av informasjonssystemer som skal brukes innenfor bestemmelsens første ledd» som et nytt formål de sperrede opplysningene kan brukes til.

I høringsnotatet ble det vist til at det for kontrollformål vil være en fordel at PST har størst mulig kontroll over de tekniske verktøyene og systemene som benyttes. Det ble også påpekt at automatiserte analyseverktøy må være innrettet slik at EOS-utvalget kan føre kontroll med innretningen på og bruken av dem, noe som ble antatt å lettere kunne ivaretas dersom PST selv utvikler og tester verktøyene.

Det ble understreket at forslaget ikke åpnet for å innhente åpent tilgjengelig informasjon etter § 65 a utelukkende til bruk for testing og utvikling. Departementet vurderte i høringsnotatet at personvernkonsekvensene for de berørte ville være begrenset, og at konsekvensene av at PST ikke kan bruke de innhentede opplysningene til å utvikle eller teste verktøyene før de tas i bruk, potensielt kunne være mer inngripende for de berørte.

8.3 Høringsinstansenes syn

Politiets sikkerhetstjeneste gir generelt uttrykk for støtte til forslagene og vurderingene departementet har gjort. Ingen øvrige høringsinstanser har særskilt kommentert forslaget til endringer i politiregisterloven § 65 a.

8.4 Departementets vurderinger

Departementet opprettholder forslaget. Det fremstår som helt nødvendig at åpent tilgjengelig informasjon som lagres med hjemmel i § 65 a, kan brukes til å teste og utvikle informasjonssystemer som skal brukes for å behandle opplysningene. Det er ikke mulig å skape et stort nok sett med fiktive data som er realistisk nok til å utvikle, teste og trene systemene.

Det at PST selv kan teste og utvikle verktøyene som skal brukes, alternativt tilpasse innkjøpte verktøy til tjenestens særskilte behov, har flere fordeler sammenlignet med å ta ferdigutviklede verktøy direkte i bruk. Med egen testing og utvikling vil verktøyene kunne innrettes bedre mot tjenestens behov, og justeres for å unngå skjevheter og unøyaktigheter. Dette vil redusere risikoen for at systemene produserer resultater som gir et uriktig bilde av trusler mot nasjonale sikkerhetsinteresser, som igjen kan lede til analyser og vurderinger med lav kvalitet som ikke er egnet som beslutningsstøtte. Som omtalt i punkt 6.5.1 må utvikling og testing av systemene innrettes på en måte som legger til rette for at EOS-utvalget kan ivareta sine kontrolloppgaver.