2 Bakgrunnen for lovforslagene

2.1 Bruk av opplysninger til testing og utvikling

2.1.1 Generelt

Den teknologiske utviklingen i samfunnet går raskt, og politiet må holde tritt med denne utviklingen. Utvikling og testing av eksisterende og nye informasjonssystemer er en forutsetning for at politiet skal kunne utføre oppgavene etaten er pålagt på en effektiv måte. Politiet må derfor ha ressurser til å utvikle og teste nye teknologiske løsninger. I tillegg må regelverket være tilpasset utvikling, testing og bruk av slike løsninger.

I Prop. 1 S (2025–2026) for Justis- og beredskapsdepartementet på side 113–114, vises det til at et sentralt funn i Riksrevisjonens undersøkelse av digitalisering i politiet er at det digitale etterslepet er stort, og at mange av systemene som er avgjørende for politiets virksomhet er utdaterte. Dette begrenser mulighetene som den teknologiske utviklingen gir til å øke kvaliteten og effektiviteten i oppgaveløsningen. Videre uttales det:

Det trengst ei digital omstilling over tid. Dette er avgjerande både for å sikre god operativ evne, ein meir effektiv kamp mot kriminalitet og adekvat beredskap, og for å kunne yte betre tenester til innbyggjarane.

En slik digital omstilling forutsetter at ny teknologi kan testes, nye tekniske løsninger utvikles og tas i bruk og at eksisterende tekniske løsninger kan videreutvikles.

Kompleksiteten i politiets og påtalemyndighetens oppgaver og informasjonsbehandling, og behovet for ivaretakelse av krav til blant annet rettssikkerhet, notoritet, personvern og samfunnssikkerhet, medfører at politiet i stor grad er avhengig av egenutviklede løsninger eller hyllevare (dvs. ferdig utviklede informasjonssystemer og verktøy som tilbys av kommersielle aktører) med meget gode tilpasningsmuligheter. Nye informasjonssystemer må være utviklet med utgangspunkt i eller være tilpasset de særlige behov politiet har, herunder må systemene være tilpasset opplysningskategoriene som skal behandles, formålene opplysningene skal behandles for og sammenhengen mellom ulike opplysninger.

2.1.2 Nærmere om testing og utvikling av informasjonssystemer

I denne proposisjonen foreslås det hjemler for bruk av opplysninger til «utvikling» og «testing» av «informasjonssystemer». Ingen av disse begrepene har en entydig eller allmenn definisjon, og innholdet i og forståelsen av dem kan endre seg over tid som følge av den teknologiske utviklingen. Med informasjonssystemer menes i denne sammenheng systemer for innsamling, lagring, bearbeiding, overføring og presentasjon av opplysninger basert på informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Eksempler er saksbehandlingssystemer, modeller for beslutningsstøtte og analysesystemer. Det omfatter også systemer som benytter maskinlæring og kunstig intelligens (KI).

Med testing menes tradisjonelt det å kontrollere at et informasjonssystem fungerer slik det skal. Testing kan skje både for å sikre at et eksisterende system fungerer, og for å kontrollere at nye systemer som er under utvikling fungerer etter intensjonen. Det omfatter også testing og kvalitetssikring av verktøy og modeller som er utviklet og trent av andre, samt trening av modeller politiet selv utvikler.

Med utvikling menes tradisjonelt det å lage, oppgradere eller på andre måter endre et informasjonssystem for å gjøre det klart for testing og senere bruk. Utvikling omfatter dermed både videreutvikling av eksisterende systemer og at helt nye systemer lages. Utvikling omfatter også endring av ferdig utviklede systemer for å tilpasse dem til politiets behov.

Begrepene testing og utvikling i de foreslåtte lovbestemmelsene er ment å dekke hele utviklingsfasen og alle steg i denne, herunder ulike former for testing av informasjonssystemer. Også feilretting og analyse av testresultater, for eksempel for å avdekke årsaken til at systemene ikke gir det resultatet eller den kvaliteten som er forventet, samt annen løpende forbedring og endring av et system, vil omfattes.

Utvikling og testing kan enten skje ved bruk av anonyme eller fiktive (også kalt syntetiske) opplysninger eller med opplysninger om identifiserte eller identifiserbare personer. Med anonyme og fiktive opplysninger menes henholdsvis reelle opplysninger som ikke kan knyttes til bestemte personer, og opplysninger som er laget for test- og utviklingsformål. Som utgangspunkt bør testing og utvikling skje ved bruk av anonyme eller fiktive opplysninger for å unngå at personopplysninger behandles unødvendig, og testing og utvikling krever da ingen særskilt regulering. Av ulike grunner er det likevel ikke alltid mulig utelukkende å bruke anonyme eller fiktive opplysninger ved testing og utvikling.

Utvikling og testing kan skje på ulike måter og i ulike systemer. I noen tilfeller etableres det egne test- og utviklingsmiljøer, separat fra de ordinære systemene, der eventuelle reelle personopplysninger som er nødvendige kopieres over fra de ordinære systemene. Når testingen og utviklingen er fullført, vil endringene implementeres og tas i bruk i det ordinære systemet, og de kopierte opplysningene kan slettes. I andre tilfeller skjer testing og utvikling mer fortløpende og integrert i det systemet der opplysninger ellers behandles. Opplysninger brukes i slike tilfeller der de er registrert, men med tekniske sperrer som gjør at de originale opplysningene ikke påvirkes. Det kan også være mellomvarianter, for eksempel at utvikling skjer i et separat miljø, mens løsningen testes helt eller delvis i det faktiske systemet for å sikre at det fungerer etter intensjonen.

2.1.3 Høringen

Forslag til endringer i politiregisterloven, grenseloven, straffeprosessloven og politiloven ble sendt på høring 20. november 2024. Høringsfristen var 20. januar 2025. Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser:

• Departementene

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

• Arbeidstilsynet

• Arkivverket

• Barneombudet

• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

• Datatilsynet

• Digitaliseringsdirektoratet

• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

• Domstoladministrasjonen

• Etterretningstjenesten

• Forsvarsstaben

• Helsedirektoratet

• Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

• Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker

• Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll

• Kriminalomsorgsdirektoratet

• Kripos

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

• Nasjonal sikkerhetsmyndighet

• Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)

• Politidirektoratet

• Politihøgskolen

• Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

• Regjeringsadvokaten

• Riksadvokaten

• Sametinget

• Sekretariatet for konfliktrådene

• Sivil klareringsmyndighet

• Sivilombudet

• Skattedirektoratet

• Spesialenheten for politisaker

• Statens sivilrettsforvaltning

• Statistisk Sentralbyrå

• Statsadvokatembetene

• Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget)

• Sysselmesteren på Svalbard

• Tolletaten

• Utlendingsdirektoratet

• Utlendingsnemnda

• ØKOKRIM

• Amnesty International Norge

• Antirasistisk Senter

• Den Norske Advokatforening

• Den Norske Dommerforening

• DIXI Ressurssenter

• Nok. Norge

• Forandringsfabrikken

• Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)

• Jussbuss

• Jussformidlingen

• Norges idrettsforbund

• Norges politilederlag

• Norsk forening for kriminalreform

• Norsk Journalistlag

• Norsk Presseforbund

• Norsk Redaktørforening

• Næringslivets Hovedorganisasjon

• OMOD (Organisasjon mot offentlig diskriminering)

• Politiets Fellesforbund

• Redd Barna, Rettighetssenteret

• Rettspolitisk forening

• Røde kors

• Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse

• Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen

• Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo

• Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø

• Forsvarets forskningsinstitutt

• Forsvarets høgskole

• Institutt for forsvarsstudier

• Institutt for fredsforskning

• Norsk Utenrikspolitisk Institutt

Følgende instanser hadde merknader til lovforslagene:

• Datatilsynet

• Digitaliseringsdirektoratet

• Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll

• Kripos

• Politidirektoratet

• Politiets IT-enhet

• Politiets sikkerhetstjeneste

• Politiets utlendingsenhet

• Politihøgskolen

• Statens sivilrettsforvaltning

• Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget)

• Utlendingsdirektoratet

• Øst politidistrikt

• Advokatforeningen

Følgende instanser meldte at de ikke hadde merknader eller ikke ønsket å uttale seg:

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

• Domstoladministrasjonen

• Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

• Skatteetaten

• Statistisk sentralbyrå

2.2 Endringer i politiregisterloven og utlendingsloven – taushetsplikt for databehandlere og Tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatet mv.

2.2.1 Databehandleres taushetsplikt

Overfor departementet har Kripos, i kraft av å være behandlingsansvarlig for de fleste av politiets registre, redegjort for enkelte utfordringer knyttet til politiregisterloven § 18 tredje ledd første punktum om pålegg om taushetsplikt for databehandlere. Bestemmelsen har vist seg vanskelig å praktisere overfor databehandlere som opererer med standardavtaler, typisk større utenlandske IT-selskaper. I slike avtaler kan det være begrensede muligheter for individuelle tilpasninger. Kripos har opplyst at det i standardavtalene vil være inntatt en avtalefestet bestemmelse om at den som er ansatt hos eller utfører tjeneste eller arbeid for databehandler, og som behandler taushetsbelagte opplysninger, er underlagt taushetsplikt. De nærmere formuleringene og omfanget av taushetsplikten kan imidlertid variere, og kan dermed skille seg noe fra taushetsplikten for personer som er ansatt i eller utfører tjeneste eller arbeid for politiet eller påtalemyndigheten, slik denne er regulert i politiregisterloven § 23.

I tilfeller hvor taushetsplikten følger av standardavtaler og det ikke kreves fremlagt politiattest slik det er adgang til etter politiregisterloven § 18 tredje ledd tredje punktum, har Kripos lagt til grunn at deres behov for opplysninger om hvem hos databehandler som har tilgang til opplysningene er mindre. Kripos mener at databehandlers plikt til å opplyse om hvem som får tilgang til opplysningene bør bestå, men at plikten først bør inntre ved forespørsel – for eksempel i forbindelse med en revisjon av databehandleravtalen.

2.2.2 Tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatets taushetsplikt

Ved lov 11. juni 2021 nr. 72 om endringer i politiregisterloven og utlendingsloven ble det gitt en ny § 107 a i utlendingsloven om Tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatet. Bestemmelsen trådte i kraft 1. januar 2023.

Forskrift om tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatet § 7 regulerer tilsynsrådets taushetsplikt. Bestemmelsen lyder:

Forvaltningslovens regler om taushetsplikt gjelder for tilsynsrådets virksomhet. Taushetsplikten omfatter også forhold av betydning for sikkerheten ved utlendingsinternatet.

Da forskriften var på høring høsten 2019, mente Politidirektoratet og Politiets utlendingsenhet at taushetsplikten også burde omfatte forhold knyttet til forestående tvangsreturer og opplysninger som det av hensyn til politiets operative virksomhet er nødvendig å holde hemmelig.

2.2.3 Høringen

Justis- og beredskapsdepartementet sendte 11. februar 2022 på høring forslag til endringer i blant annet politiregisterloven §§ 18 og 40 om henholdsvis databehandlere og ordinære politiattester og utlendingsloven § 107 a om Tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatet.

Høringsfristen var 20. april 2022. Høringsnotatet ble sendt til følgende instanser:

• Departementene

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

• Arkivverket

• Barneombudet

• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

• Datatilsynet

• Digitaliseringsdirektoratet

• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

• Domstoladministrasjonen

• Helsedirektoratet

• Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

• Kriminalomsorgsdirektoratet

• Kripos

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Medietilsynet

• Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

• Nasjonal sikkerhetsmyndighet

• Norges institusjon for menneskerettigheter

• Personvernkommisjonen

• Politidirektoratet

• Politiets sikkerhetstjeneste

• Politihøgskolen

• Regjeringsadvokaten

• Riksadvokaten

• Sametinget

• Sivil klareringsmyndighet

• Sivilombudet

• Skattedirektoratet

• Spesialenheten for politisaker

• Statens sivilrettsforvaltning

• Statistisk Sentralbyrå

• Statsadvokatembetene

• Sysselmesteren på Svalbard

• Tilsynsrådet for politiets utlendingsinternat, Trandum

• Utlendingsdirektoratet

• Utlendingsnemnda

• ØKOKRIM

• Amnesty International Norge

• Antirasistisk Senter

• Den Norske Advokatforening

• Den Norske Dommerforening

• DIXI Ressurssenter for voldtatte i Oslo og Stavanger

• Fellesskap mot seksuelle overgrep

• Finansnæringens Fellesorganisasjon

• Innvandrernes landsorganisasjon

• Juridisk rådgivning for kvinner

• Jussbuss

• Jussformidlingen

• Kommunesektorens organisasjon

• Landsorganisasjonen i Norge

• Norges idrettsforbund

• Mediebedriftenes landsforening

• Norges politilederlag

• Norsk forening for kriminalreform

• Norsk Journalistlag

• Norsk Presseforbund

• Norsk Redaktørforening

• Næringslivets Hovedorganisasjon

• OMOD (Organisasjonen mot offentlig diskriminering)

• Politiets Fellesforbund

• Tekna

• Redd Barna, Rettighetssenteret

• Rettspolitisk forening

• Røde kors

• Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn

• Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse

• Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen

• Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo

• Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø

• Forsvarets forskningsinstitutt

• Forsvarets høgskole

• Institutt for forsvarsstudier

• Institutt for fredsforskning

• Norsk Utenrikspolitisk Institutt

Følgende høringsinstanser hadde realitetsmerknader:

• Datatilsynet

• Finnmark politidistrikt

• Kripos

• Oslo politidistrikt

• Politidirektoratet

• Politiets utlendingsenhet

• Øst politidistrikt

• Advokatforeningen

Følgende instanser meldte at de ikke hadde merknader eller ikke ønsket å uttale seg:

• Forsvarsdepartementet

• Helse- og omsorgsdepartementet

• Domstoladministrasjonen

• Politiets sikkerhetstjeneste

• Skattedirektoratet

2.3 Krav om politiattest ved opptak til videreutdanning og høyere grads studier ved Politihøgskolen

2.3.1 Bakgrunn

Det planlegges for et ettårig etterforskingsstudium som skal tilbys ved Politihøgskolen fra høsten 2026 som påbygning til bachelorgrad. Etter planen skal dette studietilbudet være åpent også for søkere som ikke har bachelorgrad fra Politihøgskolen. Etter politiloven § 24 b første ledd stilles det krav om plettfri vandel, skikkethet og fremleggelse av uttømmende og utvidet politiattest for opptak til Politihøgskolens grunnutdanning. Det er i dag ikke tilsvarende krav for opptak til videreutdanning eller høyere grads studier.

2.3.2 Høringen

Justis- og beredskapsdepartementet sendte 13. oktober 2025 på høring forslag til endring i politiloven § 24 b, som oppstiller krav om plettfri vandel og hjemler krav om fremleggelse av uttømmende og utvidet politiattest fra søkere til opptak til videreutdanning og høyere grads studier ved Politihøgskolen.

Høringsfristen var 26. november 2025.

Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser:

• Forsvarsdepartementet

• Kunnskapsdepartementet

• Datatilsynet

• De nasjonale forskningsetiske komiteene

• Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

• Kriminalomsorgsdirektoratet

• Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen

• Norges forskningsråd

• Politidirektoratet

• Politiets sikkerhetstjeneste

• Samordna opptak

• Statens lånekasse for utdanning

• Utdanningsdirektoratet

• Akademikerne

• Forskerforbundet

• Norges politilederlag

• Norsk studentorganisasjon

• Norsk studentunion

• Norsk tjenestemannslag

• Parat

• Politiets Fellesforbund

• Universitets- og høgskolerådet

• Forsvarets høgskole

• Høgskolen på Vestlandet

• Kriminalomsorgens høgskole- og utdanningssenter

• Nord universitet

• Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

• Norges tekniske- og naturvitenskapelige universitet

• OsloMet

• Politihøgskolen

• Universitetet i Agder

• Universitetet i Bergen

• Universitetet i Innlandet

• Universitetet i Oslo

• Universitetet i Stavanger

• Universitetet i Tromsø

Følgende høringsinstanser hadde merknader:

• Politidirektoratet

• Norges politilederlag

• Parat politiet

• Politiets Fellesforbund

• Politihøgskolen

• Sikt

• Tekna