3 Endringer i finanstilsynslovens regler om utlikning av Finanstilsynets utgifter
3.1 Hovedtrekk i lovforslaget
Departementet fremmer forslag til endringer i lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet med finansforetak mv. (finanstilsynsloven) § 9 som gjelder utlikning av Finanstilsynets utgifter.
I punkt 3.3.1 foreslås det at enkelte nye tilsynsgrupper unntas fra å utliknes for utgiftene ved tilsynet med overholdelse av betalingssystemloven, overholdelse av de alminnelige regler om verdipapirhandel (markedsadferd) og det generelle arbeidet knyttet til infrastrukturen i verdipapirmarkedet. Det foreslås videre at Finanstilsynet i forskrift kan fastsette at grupper av foretak skal unntas fra utlikningen av disse utgiftene. Videre foreslås det en forenkling av finanstilsynsloven § 9 ved å slå sammen gjeldende tredje ledd om utlikning av utgifter for tilsynet med overholdelse av de alminnelige regler om verdipapirhandel med fjerde ledd om det generelle arbeidet knyttet til infrastrukturen i verdipapirmarkedet, uten at det materielle innholdet for øvrig blir endret.
I punkt 3.3.2 foreslås det at departementet gis adgang til å gi nærmere forskrift om plikt til å betale gebyr for Finanstilsynets behandling av saker som gjelder rett til å markedsføre fond i Norge fra utenlandske foretak.
3.2 Bakgrunn for lovforslaget
3.2.1 Innledning
Finanstilsynets utgifter skal fordeles på de institusjoner som er under tilsyn i budsjettåret. Nye reguleringer, blant annet fra EU, har medført at nye grupper blir underlagt Finanstilsynets tilsyn.
Finanstilsynet utarbeidet 23. september 2019 høringsnotatet «Forslag til endringer i Finanstilsynets utlikning av utgifter», der det foreslås regelendringer som i større grad gjenspeiler Finanstilsynets faktiske kostnader knyttet til de ulike tilsynsgruppene. I høringsnotatet foreslås det økt bruk av gebyrer for Finanstilsynets tilsynsarbeid med hovedsakelig foretak som har konsesjon fra andre lands tilsynsmyndigheter, samt endringer i fordeling mellom tilsynsgrupper og enheter innad i tilsynsgruppene.
Ved nytt høringsnotat av 28. april 2021 foreslo Finanstilsynet mindre justeringer knyttet til et par av forslagene i høringsnotatet fra 2019. Bruken av ordet «høringsnotat» i det følgende knytter seg til høringsnotatet fra 2019. Ved henvisning til høringsnotatet fra 2021 vil dette fremgå eksplisitt.
Høringsnotatene inneholder forslag til både lov- og forskriftsendringer. I denne proposisjonen behandles forslagene til lovendringer. Høringsnotatenes forslag til forskriftsendringer vil departementet følge opp på vanlig måte.
3.2.2 Høring
Departementet sendte høringsnotatet på høring 10. desember 2019 med frist 10. mars 2020. Høringsbrevet ble sendt til følgende instanser:
Departementene
Den Norske Advokatforening
Den norske Revisorforening
Finansforbundet
Eiendom Norge
Finansieringsselskapenes Forening
Finans Norge
Fish Pool ASA
Nasdaq ASA
Nordic Bond Pricing AS
Norexco ASA
Norges Eiendomsmeglerforbund
Norges Rederiforbund
Norsk Crowdfunding Forening
Norsk Kapitalforvalterforening
Norsk Venturekapitalforening
Norske Finansielle Referanser AS
Norske Forsikringsmegleres Forening
Næringslivets Hovedorganisasjon
Oslo Børs ASA
Pensjonskasseforeningen
Regnskap Norge
Sparebankforeningen
Virke Inkasso
Verdipapirforetakenes Forbund
Verdipapirfondenes forening
Økonomiforbundet
Følgende instanser har gitt merknader til høringen:
Finans Norge
Finansieringsselskapenes Forening
Norske Finansielle Referanser AS
Den norske Revisorforening
Følgende instanser har oppgitt at de ikke har merknader til høringen:
Helse- og omsorgsdepartementet
Klima- og miljødepartementet
Utenriksdepartementet
Verdipapirforetakenes Forbund
Økonomiforbundet
Høringsnotatet fra 28. april 2021, der Finanstilsynet justerte enkelte av forslagene i høringsnotatet fra 2019, ble sendt på høring 21. mai 2021, med høringsfrist 2. juli 2021. Høringsbrevet ble sendt til følgende instanser:
Departementene
Den Norske Advokatforening
Den norske Revisorforening
Finansforbundet
Eiendom Norge
Finansieringsselskapenes Forening
Finans Norge
Fish Pool ASA
Nasdaq ASA
Nordic Bond Pricing AS
Norexco ASA
Norges Eiendomsmeglerforbund
Norges Rederiforbund
Norsk Crowdfunding Forening
Norsk Kapitalforvalterforening
Norsk Venturekapitalforening
Norske Finansielle Referanser AS
Norske Forsikringsmegleres Forening
Næringslivets Hovedorganisasjon
Oslo Børs ASA
Pensjonskasseforeningen
Regnskap Norge
Sparebankforeningen
Virke Inkasso
Verdipapirforetakenes Forbund
Verdipapirfondenes forening
Økonomiforbundet
Følgende instanser har gitt merknader til høringen:
Finans Norge
Norske Finansielle Referanser AS
Følgende instanser har oppgitt at de ikke har merknader til høringen:
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Kunnskapsdepartementet
Utenriksdepartementet
3.3 Forslag til endringer i finanstilsynslovens regler om utlikning av Finanstilsynets utgifter
3.3.1 Utgifter til tilsyn med betalingssystemloven, markedsadferd og infrastrukturen i verdipapirmarkedet
3.3.1.1 Gjeldende rett
Det følger av finanstilsynsloven § 9 første ledd at utgiftene ved tilsynet skal utliknes på de institusjoner som i henhold til § 1 eller annen særskilt lovhjemmel er under tilsyn i budsjettåret. Utgiftene fordeles på de ulike grupper av institusjoner etter omfanget av tilsynsarbeidet.
Det følger av annet ledd at utgiftene ved tilsynet med overholdelsen av betalingssystemloven, utliknes på institusjonene som nevnt i § 9 første ledd etter størrelsen på beløpene som følger av fordelingen etter første ledd. Slike utgifter skal likevel ikke utliknes på eiendomsmeglerforetak og inkassoforetak, revisorer, revisjonsselskap eller regnskapsførere.
Det følger av tredje ledd at utgiftene ved tilsynet med overholdelsen av de alminnelige bestemmelser om verdipapirhandel (markedsadferd) utliknes på institusjoner som nevnt i § 9 første ledd samt på utstedere som nevnt i femte ledd. Fordelingen på institusjonene skjer etter størrelsen på beløpene etter fordelingen etter første ledd. Fordelingen på utstedere skjer etter størrelsen på beløpene etter fordeling etter femte og sjette ledd. Slike utgifter skal likevel ikke utliknes på eiendomsmeglerforetak, inkassoforetak, revisorer, revisjonsselskap, regnskapsførere, betalingsforetak eller e-pengeforetak.
Det følger av fjerde ledd at utgiftene forbundet med det generelle arbeidet knyttet til infrastrukturen i verdipapirmarkedet utliknes på institusjoner som nevnt i § 9 første ledd samt på utstedere som nevnt i femte ledd. Fordelingen på institusjonene skjer etter størrelsen på beløpene etter fordelingen etter første ledd. Fordelingen på utstedere skjer etter størrelsen på beløpene etter fordeling etter femte og sjette ledd. Slike utgifter skal likevel ikke utliknes på eiendomsmeglerforetak, inkassoforetak, revisorer, revisjonsselskap, regnskapsførere, betalingsforetak eller e-pengeforetak.
3.3.1.2 Forslagene i høringsnotatene
Det foreslås at for utgiftene ved tilsynet med overholdelsen av betalingssystemloven, skal unntaket fra å utliknes utvides til også å omfatte gjeldsinformasjonsforetak.
Det foreslås videre at for utgiftene ved tilsynet med overholdelsen av de alminnelige bestemmelser om verdipapirhandel (gjeldende tredje ledd) og det generelle arbeidet knyttet til infrastrukturen i verdipapirmarkedet (gjeldende fjerde ledd), skal unntakene utvides til å også omfatte opplysningsfullmektiger, gjeldsinformasjonsforetak og låneformidlere.
Det foreslås videre at Finanstilsynet gis hjemmel for å beslutte at nye foretak under tilsyn skal unntas fra å utliknes for Finanstilsynets tilsyn med betalingssystemloven, de alminnelige bestemmelser om verdipapirhandel og med det generelle arbeidet knyttet til infrastrukturen i verdipapirmarkedet. Dette vil gi hensiktsmessig fleksibilitet hvis Finanstilsynet får nye foretak under tilsyn. En slik hjemmel foreslås inntatt i et nytt ellevte ledd.
Finanstilsynet peker videre på at det materielle innholdet i gjeldende tredje og fjerde ledd kan fremgå av samme ledd, og foreslår justeringer i tredje ledd i § 9, samt opphevelse av gjeldende fjerde ledd.
3.3.1.3 Høringsinstansenes merknader
Finansieringsselskapenes Forening og Finans Norge støtter, gitt dagens finansieringsmodell, at utgiftene deles på de institusjonene som er underlagt tilsyn. Finansieringsselskapenes Forening bemerker at Finanstilsynets kostnader knyttet til regelverksutvikling ikke burde inngå i utlikningsgrunnlaget. Finans Norge mener at Finanstilsynets regelverksutvikling ikke alene bør finansieres av foretakene under tilsyn, og videre at Finanstilsynet bør effektivisere sitt arbeid og redusere sine utgifter.
3.3.1.4 Departementets vurdering
Departementet slutter seg til Finanstilsynets forslag om at gjeldsinformasjonsforetak skal unntas fra å utliknes for utgiftene ved tilsynet med overholdelsen av betalingssystemloven. I likhet med de andre foretakstypene som i dag er inkludert i unntaket fra å utliknes for utgiftene ved tilsynet med overholdelsen av betalingssystemloven, driver ikke gjeldsinformasjonsforetak virksomhet tilknyttet betalingssystemer og det er ikke naturlig at gjeldsinformasjonsforetak skal utliknes for disse utgiftene. Det vises til forslag til endring i annet ledd siste punktum i finanstilsynsloven § 9.
Departementet slutter seg videre til at opplysningsfullmektiger, gjeldsinformasjonsforetak og låneformidlere skal unntas fra å utliknes for utgiftene ved tilsynet med overholdelsen av de alminnelige bestemmelser om verdipapirhandel og det generelle arbeidet knyttet til infrastrukturen i verdipapirmarkedet. I likhet med de andre foretakstypene som i dag er inkludert i unntaket fra å utliknes for utgiftene ved tilsynet med overholdelsen av de alminnelige bestemmelser om verdipapirhandel og det generelle arbeidet knyttet til infrastrukturen i verdipapirmarkedet, er det ikke naturlig at opplysningsfullmektiger, gjeldsinformasjonsforetak og låneformidlere skal utliknes for nevnte utgifter, da slike foretak ikke driver virksomhet med tilknytning til verdipapirmarkedet. Det vises til forslag til endringer i tredje ledd siste punktum, samt opphevelsen av fjerde ledd, i finanstilsynsloven § 9.
Departementet mener det er hensiktsmessig at nye foretakstyper under tilsyn, som det ikke er naturlig at utliknes for utgiftene ved Finanstilsynets tilsyn med betalingssystemloven, de alminnelige bestemmelser om verdipapirhandel og med det generelle arbeidet knyttet til infrastrukturen i verdipapirmarkedet, kan unntas fra utlikningene, uten at det skal være nødvendig å gå veien om lovendring for å fastsette dette. Departementet foreslår på bakgrunn av dette en forskriftshjemmel som åpner for at Finanstilsynet kan fastsette at grupper av foretak skal unntas fra utlikningen av disse utgiftene. Departementet viser til sitt forslag til nytt ellevte ledd i finanstilsynsloven § 9.
Departementet er enig med Finanstilsynet i at fjerde ledd i finanstilsynsloven § 9 kan oppheves, og at tredje ledd utformes slik at det dekker fordeling av utgiftene ved tilsynet med både overholdelsen av de alminnelige bestemmelsene om verdipapirhandel og det generelle arbeidet knyttet til infrastrukturen i verdipapirmarkedet. Departementet foreslår med dette at bestemmelsen om utlikning av utgiftene forbundet med det generelle arbeidet knyttet til infrastrukturen i verdipapirmarkedet som fremgår av gjeldende fjerde ledd, flyttes til tredje ledd, og at fjerde ledd oppheves. Det vises til forslag til tilføyelse av ordene «og utgiftene forbundet med det generelle arbeidet knyttet til infrastrukturen i verdipapirmarkedet» i tredje ledd første punktum, samt opphevelsen av fjerde ledd, i finanstilsynsloven § 9.
Det legges ikke opp til å innføre endringer for utlikning av utgifter for Finanstilsynets regelverksarbeid, slik Finansieringsforetakenes Forening og Finans Norge gir uttrykk for at er ønskelig. Etter departementets syn er det effektivt at Finanstilsynet, som underliggende etat, bistår med forberedende arbeid, inkludert lovarbeid. Det er videre viktig at Finanstilsynet til enhver tid besitter nødvendige ressurser for å kunne håndtere alle sine oppgaver. Det lovforberedende arbeidet utgjør sammen med tilsyns- og forvaltningsarbeidet en helhet som bidrar til et faglig sterkt finanstilsyn med nødvendig inngående kunnskap om både markeder og regelverk.
3.3.2 Adgang til å gi nærmere forskrift om plikt til å betale gebyr for Finanstilsynets behandling av saker som gjelder rett til å markedsføre fond i Norge fra utenlandske foretak
3.3.2.1 Gjeldende rett
Etter finanstilsynsloven § 9 niende ledd kan departementet gi nærmere forskrift om
beregningsgrunnlaget for fordeling av utgiftene innen de ulike grupper av institusjoner, herunder tidspunktet for fastsettelse av beregningsgrunnlaget,
hvilke institusjoner som skal anses under tilsyn i budsjettåret,
plikt til å betale gebyr for Finanstilsynets behandling av konsesjonssøknader, og
fastsettelse av årlige minste og høyeste beløp som kan utliknes på den enkelte institusjon innen hver gruppe av institusjoner.
3.3.2.2 Forslaget i høringsnotatet
Det foreslås at departementet gis adgang til å gi nærmere forskrift om plikt til å betale gebyr for Finanstilsynets behandling av meldinger fra utenlandske foretak om markedsføring av fond i Norge. Det foreslås at en slik forskriftshjemmel gis ved at gjeldende § 9 niende ledd nr. 3 utvides, slik at departementet også kan gi forskrift om plikt til å betale gebyr for Finanstilsynets behandling av meldinger fra utenlandske foretak om markedsføring av fond i Norge. Finanstilsynet har i høringsnotatet lagt opp til at det bør fastsettes nærmere regler i forskrift om gebyrer og årlig avgift blant annet for behandling av meldinger fra utenlandske foretak om markedsføring av fond i Norge, samt behandling av saker fra utenlandske foretak som krever søknad og tillatelser til å markedsføre fond i Norge.
3.3.2.3 Høringsinstansenes merknader
Høringsinstansene har ikke hatt merknader til denne delen av høringsnotatet.
3.3.2.4 Departementets vurdering
Departementet slutter seg til Finanstilsynets vurdering av at det er hensiktsmessig å kunne fastsette nærmere regler i forskrift om gebyr for tilsynets behandling av saker som gjelder rett til å markedsføre fond i Norge fra utenlandske foretak. For å klargjøre at forskriftshjemmelen skal dekke både sakene Finanstilsynet trekker frem i høringsnotatet punkt 4.2 (meldinger om grensekryssende markedsføring av fond inn til Norge) og 4.3 (behandling av saker om markedsføring av fond i Norge som krever søknad og tillatelser), foreslår departementet at forskriftshjemmelen i gjeldende niende ledd utvides til å omfatte nærmere regler om plikt til å betale gebyr for Finanstilsynets behandling av saker som gjelder rett til å markedsføre fond i Norge fra utenlandske foretak. Departementet viser til Finanstilsynets begrunnelse i høringsnotatet punkt 4.2 og 4.3 på s. 9 og 10, som departementet slutter seg til. Se forslag til tilføyelse i gjeldende niende ledd nr. 3 i finanstilsynsloven § 9 (gjeldende niende ledd blir grunnet forslaget over om å oppheve gjeldende fjerde ledd, åttende ledd).
3.4 Økonomiske og administrative konsekvenser
Forslagene til endringer i finanstilsynsloven § 9 som foreslås i denne proposisjonen er av mindre karakter, og vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.
Finanstilsynet praktiserer i dag allerede en ordning der gjeldsinformasjonsforetak ikke utliknes for tilsynsarbeidet med betalingssystemloven. Videre utliknes i dag heller ikke opplysningsfullmektiger, gjeldsinformasjonsforetak og låneformidlere for utgiftene med de alminnelige bestemmelsene om verdipapirhandel og det generelle arbeidet med infrastruktur i verdipapirmarkedet. Endringene som foreslås vedrørende utgifter til tilsyn med betalingssystemloven, markedsadferd og infrastrukturen i verdipapirmarkedet, innebærer derfor ingen endring i dagens struktur for utlikning av nevnte tilsynsutgifter.
En eventuell hjemmel for departementet til å gi nærmere forskrift om plikt til å betale gebyr for Finanstilsynets behandling av saker som gjelder rett til å markedsføre fond i Norge fra utenlandske foretak, vil ikke i seg selv medføre økonomiske eller administrative konsekvenser. Departementet vil ved en eventuell fastsettelse av slike nærmere regler i forskrift påpeke hvilke økonomiske og administrative konsekvenser de eventuelle forskriftsendringer vil medføre.