2 Bakgrunn for forslaget

2.1 Direktivet om styrket forbrukervern i det grønne skiftet

Den 28. februar 2024 vedtok EU direktiv (EU) 2024/825 om styrket forbrukervern i det grønne skiftet.

Direktivet gjør endringer i to direktiver som allerede er gjennomført i norsk rett: Direktivet om urimelig handelspraksis (2005/29/EF) (heretter omtalt som handelspraksisdirektivet) og forbrukerrettighetsdirektivet (2011/83/EU), se hhv. Ot.prp. nr. 55 (2007–2008) og Prop. 64 L (2013–2014).

Den engelske tittelen på direktivet er «Directive (EU) 2024/825 of the European Parliament and of the Council of 28 February 2024 amending Directives 2005/29/EC and 2011/83/EU as regards empowering consumers for the green transition through better protection against unfair practices and through better information». Det omtales derfor i noen sammenhenger også som «empowerment-direktivet» eller forkortet til «EmCon-direktivet» og «ECGT-direktivet».

Formålet med endringene i handelspraksisdirektivet er kort oppsummert å bekjempe villedende miljøpåstander («grønnvasking») og førtidig produktsvikt. Formålet med endringene i forbrukerrettighetsdirektivet er blant annet å gi forbrukerne bedre informasjon om hvor lenge et produkt kan forventes å vare, og om det kan repareres.

EUs medlemsstater skal vedta regler som gjennomfører endringsdirektivet innen 27. mars 2026, og reglene skal tre i kraft innen 27. september 2026, jf. endringsdirektivet artikkel 4. Departementet tar sikte på å følge den samme ikrafttredelsesdatoen ved gjennomføringen av direktivet i norsk rett. Dette forutsetter at endringsdirektivet formelt innlemmes i EØS-avtalen, og at Stortinget samtykker til innlemmelsen. Nærmere ikrafttredelsesdato vil bli vurdert etter at Stortinget har behandlet lovproposisjonen. Det vil være aktuelt å gi utsatt ikrafttredelse for forslaget om «angreknapp» i angrerettloven. Tilsvarende kan gjelde for andre deler av regelverket.

Oversettelsen blir først offisiell, det vil si at den får samme gyldighet som oversettelsene på EU-språkene, når den er kunngjort i EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende i henhold til EØS-avtalen artikkel 129 nr. 1 tredje ledd. Kunngjøringen av oversettelsen vil skje etter at direktivet er tatt inn i EØS-avtalen. Direktivet er tilgjengelig på andre språk på EUR-Lex.

2.2 Nærmere om innholdet i direktivet

Direktivet består av en fortale og seks artikler samt et vedlegg.

I fortalen punkt 1 forklares bakgrunnen for de nye reglene. Det fremgår at for å bidra til et velfungerende indre marked basert på høy grad av forbruker- og miljøvern, og for å gjøre framskritt i det grønne skiftet, er det viktig at forbrukerne kan treffe informerte kjøpsbeslutninger og dermed bidra til mer bærekraftige forbruksmønstre. Det innføres derfor spesifikke regler i EUs forbrukerlovgivning for å bekjempe urimelig handelspraksis som villeder forbrukerne og hindrer dem i å ta bærekraftige forbruksvalg. Som eksempler på praksis som skal bekjempes nevner fortalepunkt 1 og 3:

• praksis knyttet til for tidlig foreldelse av varer,

• villedende miljøpåstander («grønnvasking»),

• villedende opplysninger om de sosiale egenskapene ved produkter eller ved næringsdrivendes virksomhet, for eksempel hvordan arbeidsforholdene til de berørte arbeiderne er, og

• bærekraftsmerker som ikke bygger på vilkår som er transparente og troverdige.

Det følger av fortalen punkt 40 at formålet med endringsdirektivet er å sette forbrukerne i stand til å treffe bedre informerte transaksjonsbeslutninger for å fremme bærekraftig forbruk, å eliminere praksis som skader den bærekraftige økonomien og hindrer forbrukerne i å ta bærekraftige forbruksvalg, samt å sikre bedre og ensartet anvendelse av EUs rettslige ramme på forbrukerområdet. Forbrukerne skal være bedre informert om hvor lenge et produkt kan forventes å vare og om det kan repareres. De nye reglene vil beskytte forbrukerne bedre mot villedende handelspraksis i form av «grønnvasking» og førtidig produktsvikt. Direktivet skal også sikre bedre og mer konsistent gjennomføring av forbrukervernreglene i EU.

De nye reglene vil gi nasjonale håndhevingsmyndigheter tydeligere hjemler til å ta tak i urimelig praksis på en effektiv måte, jf. fortalen punkt 1. Videre vises det i fortalepunktet til at dersom man sikrer at miljøpåstander er rimelige, forståelige og pålitelige, vil næringsdrivende kunne operere på like vilkår, mens forbrukerne vil kunne velge produkter som faktisk er bedre for miljøet enn konkurrerende produkter. Dette vil oppmuntre til konkurranse som gir mer miljømessig bærekraftige produkter, noe som igjen vil redusere den negative innvirkningen på miljøet.

I endringsdirektivet artikkel 1 gjøres det endringer i handelspraksisdirektivet for å bekjempe villedende miljøpåstander («grønnvasking») og førtidig produktsvikt. Det er nye regler om blant annet:

• definisjoner: varer, miljøpåstand, generell miljøpåstand, bærekraftsmerke, sertifiseringsordning, anerkjente fremragende miljøprestasjoner, holdbarhet, programvareoppdatering, forbruksvare og funksjonalitet (endringer i handelspraksisdirektivet artikkel 2)

• produktets hovedegenskaper og om villedende miljøpåstander (endringer i handelspraksisdirektivet artikkel 6)

• villedende utelatelser av informasjon om sammenligningsmetoden ved sammenligning av produkters miljøegenskaper eller sosiale egenskaper eller av aspekter knyttet til sirkularitet, som holdbarhet, reparasjonsmuligheter eller mulighet for materialgjenvinning, mv. (endringer i handelspraksisdirektivet artikkel 7)

• 12 nye punkter i vedlegg 1 til handelspraksisdirektivet om blant annet bærekraftsmerke, generelle miljøpåstander, klimakompensasjon, programvareoppdatering, holdbarhet og reparerbarhet, mv. (vedlegget er gjennomført i forskriften om urimelig handelspraksis)

I endringsdirektivet artikkel 2 gjøres det endringer i forbrukerrettighetsdirektivet med nye regler om bedre informasjon om holdbarhet og om varene kan repareres, mv. Det er nye regler om blant annet:

• definisjoner: kommersiell holdbarhetsgaranti, holdbarhet, produsent, reparasjonsscore og programvareoppdatering (endringer i forbrukerrettighetsdirektivet artikkel 2)

• prekontraktuelle opplysningskrav (endringer i forbrukerrettighetsdirektivet artikkel 5 og 6) om:

  • «den lovbestemte ansvarsperioden for at varene skal være kontraktsmessige» ved bruk av en harmonisert melding,

  • «kommersiell holdbarhetsgaranti» ved bruk av en harmonisert etikett,

  • reparasjonsscore, programvareoppdateringer, miljøvennlige leveringsalternativer, mv.

• ny artikkel 22a i forbrukerrettighetsdirektivet om harmonisert melding og harmonisert etikett for å gi opplysninger om «den lovbestemte ansvarsperioden for at varene skal være kontraktsmessige» og «kommersiell holdbarhetsgaranti». Formålet er å sikre at forbrukerne er velinformerte og lett kan forstå sine rettigheter i hele EU og EØS.

I endringsdirektivet artikkel 3 er det gitt regler om Kommisjonens rapportering og revisjon.

I endringsdirektivet artikkel 4 står det at medlemsstatene senest 27. mars 2026 skal vedta og kunngjøre bestemmelsene som er nødvendige for å gjennomføre direktivet. Medlemsstatene skal anvende disse bestemmelsene fra 27. september 2026.

Endringsdirektivet artikkel 5 og 6 omhandler ikrafttredelse og adressater.

EU-kommisjonen fastsatte 25. september 2025 gjennomføringsforordning (EU) 2025/1960 om utformingen av og innholdet i den harmoniserte meldingen og den harmoniserte etiketten. Se omtalen nedenfor i punkt 5.5.

2.3 Høring av Kommisjonens forslag i 2022

Barne- og familiedepartementet sendte Kommisjonens forslag til direktiv om styrket forbrukervern i det grønne skiftet på høring 29. juni 2022, med frist 1. september 2022. Høringsnotatet og høringssvarene er tilgjengelige på regjeringen.no. Departementet mottok 14 høringssvar, hvorav 11 med merknader. Hovedinntrykket er at høringsinstansene var positive til direktivforslaget. Enkelte innspill av språklig og teknisk karakter ble formidlet til Kommisjonen.

2.4 Ny artikkel 11a i forbruker- rettighetsdirektivet

Det foreslås videre i denne proposisjonen at ny artikkel 11a om en digital angrefunksjon («angreknapp») i direktiv 2011/83/EU, innført ved direktiv (EU) 2023/2673, gjennomføres i angrerettloven. Se punkt 3 og punkt 5.6 nedenfor.

2.5 Annet relevant EU-regelverk

EU-kommisjonen la 30. mars 2022 fram en pakke for bærekraftige produkter og produktvalg. Forslagene var en oppfølging av kommisjonsmeldingen av 11. desember 2019 om den «europeiske grønne given», hvor et sentralt mål er at forbrukere skal settes i stand til å treffe mer bærekraftige beslutninger gjennom pålitelig, sammenlignbar og etterprøvbar informasjon. Som ledd i dette arbeidet fremla EU-kommisjonen forslaget til et direktiv om grønne påstander (Green Claims Directive) fra 2023 (COM/2023/16). Dette direktivforslaget skal forhindre «grønnvasking» og gjøre det lettere for forbrukere å vite om et produkt faktisk er bærekraftig. Direktivet vil utfylle direktivet om styrket forbrukervern i det grønne skiftet ved å fastlegge omfattende, detaljerte og spesifikke krav til påstander og merker/merkeordninger. Forhandlinger i EU om forslaget startet i januar 2025. Det er foreløpig usikkert når og hvordan forslaget vil bli fulgt opp i EU.

EU har også vedtatt et nytt regelverk som skal sikre bedre informasjon om holdbarhet og reparasjonsmuligheter (Right to Repair Directive) ((EU) 2024/1799). Dette er viktig for å fremme reparasjon av varer, også utenfor den lovpålagte plikten selger etter forbrukerkjøpsdirektivet har til å rette mangler. Justis- og beredskapsdepartementet er ansvarlig for å gjennomføre direktivet i norsk rett.

Videre stiller EUs økodesignforordning ((EU) 2024/1781) krav til tilgjengeliggjøring av produktspesifikk informasjon i digitale produktpass. Også dette regelverket vil spille en viktig rolle i å gi forbrukere og andre aktører relevant informasjon om reparasjon/oppgradering. Klima- og miljødepartementet sendte forslag til gjennomføring av forordningen i norsk rett på høring i 2023.

Nevnte EU-regelverk omtales ikke nærmere i denne proposisjonen.

2.6 Dansk og svensk rett

2.6.1 Dansk rett

I Danmark er endringsdirektivet gjennomført ved LOV nr 558 af 27/05/2025 om ændring af lov om markedsføring, lov om forbrugeraftaler og forbrugerklageloven. Endringene i lov om markedsføring og lov om forbrugeraftaler trer i kraft 27. september 2026, jf. § 4 stk. 2.

2.6.2 Svensk rett

I Sverige la et offentlig utvalg frem SOU 2025:124 Åtgärder för en mer hållbar konsumtion 19. januar 2026. Utredningen omfatter forslag til gjennomføring av både direktivet om styrket forbrukervern i det grønne skiftet og direktivet om retten til reparasjon (direktiv (EU) 2024/1799). Det er foreslått at endringene skal tre i kraft 1. januar 2027.

2.7 Høringen

2.7.1 Høringsnotatet

Barne- og familiedepartementet sendte 13. juni 2025 et høringsnotat med forslag til gjennomføring av endringsdirektivet i norsk rett på alminnelig høring. Høringsfristen var 30. september 2025.

Følgende fikk høringsnotatet til uttalelse:

• Departementene

• Forbrukerrådet

• Forbrukertilsynet

• Forbruker Europa

• Forbrukerklageutvalget

• Konkurransetilsynet

• Lotteri- og stiftelsestilsynet

• Markedsrådet

• Mattilsynet

• Medietilsynet

• Miljødirektoratet

• Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

• Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)

• Regelrådet

• Regjeringsadvokaten

• Sivilombudet

• Abelia

• Akademikerne

• Avfall Norge

• Bellona

• Besteforeldrenes Klimaaksjon

• Changemaker

• Circular Norway

• Dagligvarelevarandørenes forening

• Den Norske Advokatforening

• Den norske dommerforening

• Elektroforeningen

• Energi Norge

• Etisk handel Norge

• Fairtrade Norge

• Forskningsinstituttet SIFO ved OsloMet

• Forum for utvikling og miljø

• Framtiden i våre hender

• Handelens Miljøfond

• Hovedorganisasjonen Virke

• IKT-Norge

• Jussbuss – Juss-studentenes rettsinformasjon

• Klimastiftelsen

• Kommunesektorens organisasjon- KS

• Landsorganisasjonen i Norge

• LOOP Stiftelsen for kildesortering og gjenvinning

• Miljøagentene

• Miljømerking Norge

• Miljøorganisasjonen Zero

• Natur og ungdom

• Norges Bilbransjeforbund

• Norges Byggmesterforbund

• Norges Handelshøyskole

• Norges Juristforbund

• Norges Miljøvernforbund

• Norges Naturvernforbund

• Norsk Bedriftsforbund

• Norsk Gjenvinning

• Norsk Reiselivsforum

• Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE)

• Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

• Næringslivets Servicekontor for Markedsrett

• OsloMet – Oslo Metropolitan University

• Pensjonistforbundet

• Regnskogsfondet

• Restarters Norway

• Skift Norge

• Standard Norge

• Stiftelsen Elektronikkbransjen

• Stiftelsen Miljøfyrtårn

• UD/Norges kontaktpunkt for næringsliv

• UNIO – hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede

• WWF Verdens naturfond

• Yrkesorganisasjonenes sentralforbund

• Fylkeskommunene

• Bergen kommune

• Kristiansand kommune

• Oslo kommune

• Stavanger kommune

• Tromsø kommune

• Trondheim kommune

• Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen

• Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo

• Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø

• Amnesty International Norge

• Analysen – Strategi- og analyseforeningen

• ANFO – Annonsørforeningen

• Bedriftsforbundet – SMB

• CARE Norge

• Digiung og Ung.no

• Direktesalgsforbundet

• Europabevegelsen i Norge

• Fagutvalget for Influensermarkedsføring (FIM)

• Finans Norge

• Framtiden i våre hender

• Frivillighet Norge

• Innovasjon Norge

• Juridisk Rådgivning for Kvinner (JURK)

• Jussbuss

• Jussformidlingen i Bergen

• Jusshjelpa i Nord-Norge

• Kreativt Forum

• Kreftforeningen

• Mediebedriftenes Landsforening (MBL)

• MFO – Markedsførerforeningen i Oslo

• Nei til EU

• Norges Juristforbund

• Standard Norge

• Teknologirådet

• Velferdsforskningsinstituttet NOVA

2.7.2 Høringssvarene

Departementet mottok 11 høringssvar, hvorav alle inneholder realitetsuttalelser. Én privatperson har avgitt høringssvar.

Følgende instanser har kommet med realitetsuttalelser:

• Forbrukertilsynet og Forbruker Europa

• Forbrukerrådet

• Advokatforeningen

• Certnor AS

• Framtiden i våre hender

• Norsk Redaktørforening og Mediebedriftenes Landsforening

• Sirk Norge

• Stiftelsen Miljøfyrtårn

• Stiftelsen Miljømerking Norge/Svanemerket

• Telenor Norge AS

Hovedinntrykket fra høringen var at det overordnet sett er støtte for de foreslåtte endringene i markedsføringsloven, angrerettloven, avtaleloven og i forskrift om urimelig handelspraksis.

Advokatforeningen tiltrer forslaget om at lovendringene bør gjennomføres direktivnært.

Certnor AS støtter innføringen av det nye direktivet og ser viktigheten av å rydde opp i bruk av merker og påstander relatert til bærekraft.

Forbrukertilsynet og Forbruker Europa mener at gjennomføringen av direktivet vil styrke forbrukervernet ved å gi forbrukeren rett til flere opplysninger om ytelsens holdbarhet og reparasjonsmulighet. For håndhevingsmyndighetene vil det også kunne bidra til at det blir enklere å håndheve forbudet mot villedende og/eller udokumentert bruk av klima- og miljøpåstander i markedsføring. Ifølge instansene kodifiserer endringsdirektivet i stor grad allerede gjeldende rett for bruk av klima- og miljøpåstander i markedsføring.

Forbrukerrådet mener at forslagene som innføres i norsk rett er en videreutvikling av det eksisterende forbrukervernet i møte med det grønne skiftet.

Framtiden i våre hender mener at tydelig informasjon til forbruker legger til rette for mer bærekraftige forbrukervalg. Å velge produkter med lang holdbarhet, reparasjonsmuligheter og andre kvaliteter styrker at materialer brukes over lengre tid. Derfor er disse direktivendringene viktige å gjennomføre og å følge opp.

Stiftelsen Miljømerking Norge/Svanemerket mener at de foreslåtte endringene vil bidra til å forbedre forbrukernes stilling i det grønne skiftet.

Stiftelsen Miljøfyrtårn ønsker det skjerpede lovverket velkomment. De mener det er helt nødvendig å stramme inn på bruk av bærekraftsmerker og -påstander, herunder bruk av miljømerker. De deler departementets forventning om at regelverket vil være fordelaktig for seriøse næringsdrivende som følge av at mindre seriøse konkurrenter vil måtte tilpasse seg bærekraftig handelspraksis.

En privatperson uttrykker sterk støtte til forslaget, og viser til at forslaget er i tråd med ønsket om større frihet for forbrukerne og en mer transparent markedspraksis, og at forbrukerne kan ta bevisste valg.

Det er bred støtte til forslaget om en direktivnær gjennomføring og forslaget om å gjennomføre endringsdirektivets definisjoner i markedsføringsloven. Høringsinstansene har enkelte lovtekniske og språklige innspill.

Norsk Redaktørforening og Mediebedriftenes Landsforening peker på at selv om forslaget ikke endrer medvirkningsreglene i markedsføringsloven, inneholder de nye reglene omfattende kriterier som det kan være vanskelig for medvirkere å vurdere. Sirk Norge påpeker at ordet «resirkuleringsmuligheter» ikke har en entydig definisjon. Telenor Norge AS er uenig i forslaget om digital angrefunksjon.