Prop. 42 L (2022–2023)

Endringer i folketrygdloven (adgang til å sykmelde etter e-konsultasjon)

Til innholdsfortegnelse

5 Om høringen

5.1 Høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet å endre folketrygdloven § 8-7, slik at det åpnes for at det kan utstedes sykmelding etter e-konsultasjon innenfor følgende rammer:

  • pasienten er kjent for legen

  • pasientens diagnose er kjent for legen

  • krav om faglig forsvarlighet knyttet til e-konsultasjon og til vurdering av arbeidsevnen.

Det ble også foreslått å gi en unntaksbestemmelse knyttet til situasjoner der legen vurderer det som overveiende sannsynlig at pasienten har en allmennfarlig smittsom sykdom etter smittevernloven § 1-3 første ledd nr. 3, og at oppmøte på legekontoret vil innebære risiko for smittespredning.

Videre ble det foreslått å endre forskrift 25. juni 2021 nr. 2226 om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege, slik at fysisk undersøkelse er hovedregel ved utstedelse av sykmelding, men dersom vilkårene i folketrygdloven § 8-7 tredje eller fjerde ledd er oppfylt, kan legen bygge utstedelse av skjemaet på e-konsultasjon. En endring av forskriften vil være en nødvendig følge av den foreslåtte endringen i folketrygdloven § 8-7. Forutsatt at lovforslaget her vedtas, vil forskriftsendringen bli fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet.

Høringsnotatet ble offentliggjort på departementets hjemmesider 8. juni 2022 med høringsfrist 31. august 2022. Høringsnotatet ble også sendt til følgende instanser:

  • Departementene

  • Arbeids- og velferdsdirektoratet

  • Arbeidsforskningsinstituttet

  • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

  • Barneombudet

  • Datatilsynet

  • Direktoratet for arbeidstilsynet

  • Helsedirektoratet

  • Fylkesmennene

  • Likestillings- og diskrimineringsombudet

  • Norsk senter for menneskerettigheter (NIM)

  • Pasientombudene

  • Regjeringsadvokaten

  • Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)

  • Statens helsetilsyn

  • Statens pensjonskasse

  • Statens råd for likestilling av funksjonshemmede

  • Statistisk sentralbyrå (SSB)

  • Statlige høgskoler

  • Trygderetten

  • Universitetene

  • Sametinget

  • Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen)

  • Kommunene

  • De regionale helseforetakene

  • Frischsenteret

  • Personvernkommisjonen

  • Akademikerne

  • Arbeiderbevegelsens Arbeidsgiverforening

  • Arbeidsgiverforeningen Spekter

  • Arbeidssamvirkenes Landsforening (ASVL)

  • Autismeforeningen i Norge

  • Barnekreftforeningen

  • Cerebral Parese-foreningen

  • Den norske advokatforening

  • Den norske jordmorforening

  • Den norske legeforening

  • Fagforbundet

  • Fellesorganisasjonen

  • Finans Norge

  • Foreningen for barnepalliasjon (FFB)

  • Foreningen for hjertesyke barn

  • Foreningen for Intensiv Stimulering av Hjerneskadde (FISH)

  • Foreningen ME-foreldrene

  • Forskningsstiftelsen Fafo

  • Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)

  • Handikappede Barns Foreldreforening

  • Institutt for samfunnsforskning

  • Juridisk Rådgivning for Kvinner (JURK)

  • Jushjelpa i Midt-Norge

  • Juss-Buss

  • Jussformidlingen

  • Jusshjelpa i Nord-Norge

  • KA – Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter

  • Kommunal Landspensjonskasse (KLP)

  • Kreftforeningen

  • KS – Kommunesektorens organisasjon

  • Landsorganisasjonen i Norge (LO)

  • LO-Kommune

  • LO-stat

  • ME Nettverket i Norge

  • ME-foreningen

  • Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (OUS)

  • Nasjonalforeningen for folkehelsen

  • Norges Handikapforbund

  • Norges Juristforbund

  • Norges Kvinne- og Familieforbund

  • Norsk Barnekirurgisk forening

  • Norsk Barnelegeforening

  • Norsk Epilepsiforbund

  • Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU)

  • Norsk pasientforening

  • Norsk Psykologforening

  • Norsk Revmatikerforbunds barne- og ungdomsavdeling (BURG Norge)

  • Norsk Spielmeyer-Vogt Forening

  • Norsk Sykepleierforbund

  • Norsk Tjenestemannslag (NTL)

  • Norsk Tourette Forening

  • Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS)

  • Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

  • Personskadeforbundet LTN

  • Private sykehus

  • Pårørendealliansen

  • Organisasjonen For Uføres rettigheter

  • Ryggmargsbrokk- og hydrocephalusforeningen

  • Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO)

  • Samfunnsøkonomene

  • SMB Norge

  • UNIO

  • Ups & Downs

  • Virke

  • Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS)

Departementet mottok høringssvar fra 44 instanser. Følgende instanser hadde merknader til forslagene:

  • Arbeids- og velferdsdirektoratet

  • Helsedirektoratet

  • Finnmarkssykehuset HF

  • Helse Vest RHF

  • Oslo universitetssykehus HF

  • Statens helsetilsyn

  • Statsforvalteren i Nordland

  • Bergen kommune

  • Heim kommune

  • Nordkapp kommune

  • Sagene bydel i Oslo

  • Skien kommune

  • Stavanger kommune

  • Trondheim kommune

  • Vefsn kommune

  • Vennesla kommune

  • Ørland kommune

  • Akademikerne

  • Arbeidsgiverforeningen Spekter

  • Den norske legeforening

  • Fagforbundet

  • Funksjonshemmedes fellesorganisasjon

  • Kreftforeningen

  • Kry/ Digital Medical Supply Norway

  • KS – Kommunesektorens organisasjon

  • Lovisenberg diakonale sykehus

  • Nancy Rydberg Sonen

  • Norsk manuellterapeutforening

  • Norsk Sykepleierforbund

  • Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

  • Spondyloartrittforbundet Norge

  • Virke

Disse høringsinstansene har uttalt at de ikke har merknader til forslagene:

  • Forsvarsdepartementet

  • Justis- og beredskapsdepartementet

  • Landbruks- og matdepartementet

  • Samferdselsdepartementet

  • Statens arbeidsmiljøinstitutt

  • Statistisk sentralbyrå

  • Vestre Viken HF

  • Samnanger kommune

  • Sola kommune

  • ADHD Norge

  • Avyo – Delta arbeidstakerorganisasjon

  • Haraldsplass diakonale sykehus

5.2 Innspill fra høringsinstansene

Ingen høringsinstanser er mot at det åpnes for e-konsultasjon i enkelte tilfeller. Noen få er skeptiske til å åpne opp for sykmelding etter e-konsultasjon, og mener rammene er for vide. Flere gir uttrykk for samme bekymring som departementet, knyttet til om dette vil føre til økning i omfanget av sykefravær. De mener likevel at departementets forslag til rammer er tilstrekkelige og riktige for å hindre at det gis sykmeldinger på feil grunnlag. Flere høringsinstanser påpeker i sammenheng med dette at ordningen bør følges nøye og evalueres. Enkelte høringsinstanser påpeker at det er viktig at det blir utarbeidet godt veiledningsmateriell for sykmelding ved e-konsultasjon. Videre ber flere om at det lages tekniske løsninger som sikrer at det framgår av journal og av sykmeldingsblanketten at sykmelding er utstedt etter e-konsultasjon.

Lovisenberg diakonale sykehus, Oslo universitetssykehus HF, Skien kommune og Trondheim kommune støtter forslaget uten ytterligere kommentarer.

Helsedirektoratet er enige i at det åpnes opp for e-konsultasjon ved sykmelding når pasienten og pasientens diagnose er kjent for legen fra før. De mener denne forutsetningen er med på å sikre en forsvarlig vurdering av pasienten og det reduserer risikoen for misbruk av sykelønnsordningen

Arbeids- og velferdsdirektoratet er positive til forslaget om å tillate sykmelding ved e-konsultasjon. De understreker at sykelønnsordningen er basert på tillit til legens vurderinger, og at Arbeids- og velferdsetaten må kunne legge til grunn at legen har vurdert at vilkårene for adgang til å sykmelde etter e-konsultasjon er oppfylt.

Statens helsetilsyn støtter i utgangspunktet de foreslåtte endringene i regelverket for bruk av e-konsultasjon ved sykmelding. De skriver at de foreslåtte tiltakene kan gjøre sykmeldingsarbeidet mer effektivt og fleksibelt, og dermed frigi tid til andre arbeidsoppgaver for legene. Tilsynet viser til at det for pasientene kan være en fordel å slippe å møte opp på legekontoret ved sykdom som medfører plagsomme symptomer og redusert funksjonsevne. Helsetilsynet er enig i at ordningen ikke bør begrenses til fastlegene. Tilsynet mener imidlertid at kravet for faglig forsvarlighet er unødvendig, da dette allerede følger av helsepersonelloven § 4.

Statsforvalteren i Nordland støtter forslaget, men har kommentarer til tekniske løsninger med hensyn til hvordan det skal dokumenteres i saken om konsultasjon er skjedd ved fysisk undersøkelse eller e-konsultasjon. Statsforvalteren mener det er viktig å ikke pålegge fastleger ytterligere dokumentasjonskrav i det enkelte pasientnotat, og foreslår at man ser på muligheten til å modifisere det digitale sykmeldingsskjemaet, slik at det vil framgå av dette om sykmelding er gjort etter e-konsultasjon og at legen finner at kriteriene for bruk av slik sykmelding er oppfylt.

Bergen kommune støtter i utgangspunktet forslaget om en viss oppmykning av kravet til at enhver sykmelding skal baseres på en personlig, fysisk undersøkelse hos legen, men skriver at kommunen hadde foretrukket at muligheten for sykmelding etter e-konsultasjon ble en snevrere unntaksbestemmelse enn det departementet foreslår. Kommunen ser en fare for at muligheten for å få sykmelding uten fysisk oppmøte blir oppfattet som en ny pasientrettighet, tross departementets forslag til rammer for slik sykmelding. Kommunen mener videre at muligheten for å bli sykmeldt uten fysisk oppmøte hos lege kan oppfattes som en senkning av terskelen for å bli sykmeldt. Når det gjelder sykmelding ved e-konsultasjon ved smittsom sykdom, mener Bergen kommune at det ville vært riktigere å knytte dette til smittemåte og risiko for smitteoverføring til medpasienter og helsepersonell enn å knytte det til listen over allmennfarlige smittsomme sykdommer.

Stavanger kommune støtter i hovedsak forslaget som foreligger. Kommunen mener at forslaget ivaretar avveiningen mellom pasientens og fastlegens behov for effektiv bruk av tid og samfunnets kontrollbehov med hensyn til legens portvokterrolle på en fin måte. Ørland kommune støtter forslaget, men mener det ikke er nødvendig med krav til kjent pasient ved helt korte sykmeldinger. Vennesla kommune stiller seg positive til forslaget under forutsetning av at det ikke medfører økonomiske konsekvenser for kommunen. Heim kommune støtter forslagene i høringsutkastet, så lenge det ikke blir et krav om at fastlegene må tilby dette. Heim kommunen mener dessuten at retten til å sykmelde etter e-konsultasjon bør forbeholdes offentlige leger (eller leger som har avtale med det offentlige) og som har behandlet pasienten over tid, og ikke åpnes for helprivate aktører/nettleger. Kommunen mener dette er nødvendig for å redusere risikoen for at sykmelding gis på feil grunnlag. Nordkapp kommune mener det bør framgå av eget felt i sykmeldingen om den er utstedt etter fysisk oppmøte eller e-konsultasjon. Bydel Sagene i Oslo kommune mener ordningen bør begrenses til fastlegene i første omgang. Vefsn kommune er skeptisk til forslaget, og uttrykker bekymring for at e-konsultasjon vil fremstå som «lavterskel sykmelding» og lett vil kunne misbrukes. Kommunen peker på at den er en stor arbeidsgiver, og viser til at høyt sykefravær gjør det vanskelig for kommunen å yte innbyggerne gode tjenester. Kommunen er bekymret for at bruk av e-konsultasjon vil kunne føre til ytterligere økt sykefravær.

Den norske legeforening støtter i det vesentlige forslaget og de rammene som foreslås. De gir uttrykk for at de forstår de bekymringene som departementet angir at ligger til grunn for rammene. Legeforeningen viser til at kriteriene om at pasienten er kjent for legen og at pasientens diagnose er kjent for legen innebærer snevre rammer, og mener dette er et riktig sted å begynne. Foreningen mener endringen bør følges opp med evalueringer for å kunne vurdere om rammene bør justeres. Legeforeningen uttaler videre at det er «viktig å skille mellom ulike former for e-konsultasjoner og at det måtte lages faglige veiledere for å sikre en god standard på slike konsultasjoner. Godt sykemeldingsarbeid inneholder elementene vurdering, veiledning og samhandling. Veiledning og samhandling betyr at lege og pasient har en dialog om muligheter, hindringer og omstilling både privat og på arbeid. Skriftlig e-konsultasjon må begrenses til de tilfellene hvor dialog ikke er av betydning.» Legeforeningen mener også at smittevernbestemmelsen har feil innretning, og ikke bør knyttes til allmennfarlig smittsom sykdom.

Akademikerne støtter forslaget, og forutsetter at nye regler følges opp med evaluering for å vurdere at vilkår og forutsetninger er hensiktsmessige. De har merknader i samme retning som legeforeningen til forslaget til unntak av hensyn til smittevern.

Fagforbundet støtter i hovedsak forslaget om endringer i regelverket for bruk av e-konsultasjon ved sykmelding. De er opptatt av pasientenes personvern, og skriver: «Det er helt essensielt for befolkningens tillit til helsevesenet og for pasientens trygghet at personvernet ivaretas på en sikker måte. Fagforbundet legger til grunn at personvernet ved e-konsultasjoner blir ivaretatt på sikker måte.»

Norsk Manuellterapeutforening uttaler at de støtter det materielle innholdet i høringsnotatet om at det skal være mulig å skrive erklæring om arbeidsuførhet etter e-konsultasjon. Foreningen er kritiske til at det i loven står «lege» når også andre grupper har rett til å sykmelde, og har forslag til endret begrepsbruk i folketrygdloven § 8-7. Foreningen mener at fastlegenes behov for avlastning taler for at manuellterapeutenes adgang til å sykmelde synliggjøres i selve lovteksten.

Norsk Sykepleierforbund slutter seg til departementets vurderinger og forslag, og er i tillegg opptatt av ivaretakelse av pasientenes personvern i forbindelse med innsamling og bruk av helseopplysninger.

KS støtter forslag til endringer i regelverket som gir leger mulighet til å utstede sykmelding etter e-konsultasjon, men mener vilkåret om at legen må anse at det er faglig forsvarlig å gjennomføre konsultasjonen som en e-konsultasjon og at legen kan vurdere pasientens arbeidsevne uten fysisk undersøkelse er unødvendig.

Næringslivets hovedorganisasjon NHO er i hovedsak positive til at det kan åpnes for at leger (først og fremst fastleger) kan ta i bruk e-konsultasjon, gitt visse rammer. Bruk av ny teknologi kan frigjøre tid for fastlegene. NHO viser til at sykefraværet i Norge er høyt, og det kan være en risiko for at enklere tilgang til sykmelding øker sykefraværet. De ber derfor departementet vurdere om det bør være en prøvetid på to år for å vurdere effekten av og innretningen på ordningen.

Virke er opptatt å sikre effektiv ressursbruk gjennom forenklinger og forbedring av prosesser i norsk arbeidsliv. De støtter derfor forslaget om å tillate at sykmelding gis etter e-konsultasjon, forutsatt at sykmelder har god kjennskap til pasienten og de helserelaterte utfordringene, slik departementet legger til grunn. Virke er opptatt av at det også må sikres tettere dialog med arbeidsgiver for å vurdere mulighetene for tilrettelagt arbeid eller gradert sykmelding.

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) er positive til at det innføres permanente regler som gjør det mulig å bruke e-konsultasjon ved sykmelding. De mener departementets avveining av rammer og kriterier er god og balansert. FFO representerer mange med kronisk sykdom, og ser at mulighetene for e-konsultasjon ved sykmelding når det handler om vanlige komplikasjoner knyttet til en kronisk sykdom vil gjøre det enklere for mange av deres medlemmer. Organisasjonen er likevel enige i at pasientene ikke skal kunne kreve e-konsultasjon i saker som gjelder sykmelding.

Spondyloartrittforbundet Norge støtter forslaget, og skriver: «våre medlemmer har kroniske sykdommer som kan forverres i perioder. I disse tilfellene kan det være utfordrende å komme seg fysisk til legen på grunn av mye smerter. I tillegg er det forbundet større fare ved smitte av for eksempel covid-19 for pasienter som går på immundempende behandling, så det vil være gunstig å bruke e-konsultasjoner i tilfeller som omhandler kjent sykdom mens det fortsatt er fare for smitte fra syke pasienter på legekontorer. I tilfeller der det gjelder en førstegangskonsultasjon bør fortsatt pasienten møte opp fysisk for å få nødvendig hjelp for nye plager.»

Kreftforeningen er overordnet positiv til forslaget med de rammene departementet foreslår, og skriver: «Kreftrammede som gruppe kjennetegnes blant annet av å ha relativt lange sykdomsforløp hvor de følges opp av flere leger i både primær- og spesialisthelsetjenesten. Vi erfarer at kreftrammede bruker mye tid på legekonsultasjoner og oppfølgning. Lang reisevei og risiko for smitte er også faktorer som utpeker seg for denne gruppen spesielt. Kreftforeningens brukerundersøkelser viser at kreftrammede er positive til digital oppfølgning. Disse forhold tatt i betraktning indikerer dermed at muligheten for å skrive ut sykemelding via elektronisk konsultasjon vil være positiv for kreftrammede som gruppe. De foreslåtte endringene forenkler oppfølgningen, og frigir dyrebar tid både for pasienter og helsepersonell.» Kreftforeningen er videre opptatt av at fastlegens rolle inn i sykefraværsoppfølgingen og dialogmøtene ikke svekkes gjennom innføring av sykmelding via e-konsultasjon.

Finnmarkssykehuset HF mener at adgangen til å utstede sykmelding etter e-konsultasjon bør begrenses til leger som er ansatt i kommuner eller helseforetak, leger med kommunale fastlegehjemler, avtalespesialisthjemler samt leger som er ansatt i firmaer med avtale med offentlig helsetjeneste. De er bekymret for at dersom helprivate leger får slik rett, vil det «kunne senke terskelen for å kjøpe seg en sykmelding gjennom en kjapp e-helsekonsultasjon.»

Helse Vest RHF støtter hovedregler og rammer og forslagene til tekstlige endringer i lov og forskrift slik de foreligger i høringsnotatet. De understreker at et endret regelverk må gi samme rettigheter for sykmelding etter e-konsultasjon i spesialisthelsetjenesten som for fastlegene og er enig i at en begrensning til kun å gjelde for fastleger ikke vil være gunstig. De deler departementets bekymring for at det skal utvikle seg nettbaserte tjenester med lav terskel for å utferdige sykmeldinger, og mener ordningen må være innrettet slik at dette ikke vil være mulig.

Kry/Digital Medical Supply Norway støtter forslag om å tillate sykmelding etter e-konsultasjon, men har innvendinger til kravet om at pasienten må være kjent for legen. De mener videre at det bør skilles mellom video og skriftlig kontakt. De har også merknader knyttet til varighet på sykmeldinger etter e-konsultasjon.

Til forsiden