Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 45 L (2017–2018)

Endringer i introduksjonsloven (opplæring i mottak og behandling av personopplysninger mv.)

Til innholdsfortegnelse

10 Økonomiske og administrative konsekvenser

10.1 Opplæring i mottak

Forslaget i punkt 3.2 innebærer en endring ved at asylsøkere foreslås omfattet av formålsbestemmelsen i loven.

Departementet foreslår i punkt 3.3 at asylsøkere i mottak får plikt til å delta i opplæring i norsk og opplæring i norsk kultur og norske verdier. Forslaget innebærer at kommunen får plikt til å sørge for slik opplæring. Hvilke asylsøkere som vil omfattes av plikten er nærmere omtalt i punkt 3.3.4.

10.1.1 Forslaget i høringsnotatet

Departementet la i høringsforslaget til grunn at flere kommuner vil måtte tilby opplæring som følge av forslaget. Departementet skrev at noen kommuner som ikke tidligere har tilbudt slik opplæring dermed vil få økte kostander ved å måtte sørge for opplæring. Departementet skrev at disse kommunene vil motta tilskudd per person i målgruppen på lik linje med andre kommuner som tilbyr opplæring.

10.1.2 Høringsinstansenes syn

Bodø kommune uttaler at overgang fra frivillig til lovpålagt ordning må forventes å medføre økt byråkrati og økte administrative kostnader. Bodø kommune uttaler at den uforutsigbare flyktningsituasjonen gjør det uklart hvor høye kostnader det vil medføre å kvalifisere tolker eller lærere som behersker deltakerens morsmål. Bodø kommune uttaler at kommunene ikke har kontroll på når og hvor asylmottaket opprettes og nedlegges, og at dette vil være økonomisk og praktisk krevende for mange både små og store kommuner.

Fellesorganisasjonen (FO) uttaler at det må settes av midler til gjennomføring av opplæringsplikten. FO uttaler at mange kommuner ikke har ressursene som skal til for å oppfylle opplæringsplikten. FO mener derfor at kommunene må tilføres ekstra ressurser i form av øremerkede tilskudd, for å sikre at midlene går til det tiltenkte formålet.

Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid (ffkf) uttaler at de økonomiske rammene for forslaget bør utredes nærmere, slik at det sikres at kommunens merutgifter dekkes i sin helhet av staten. ffkf viser til at deres medlemskommuner uttrykker bekymring for de økonomiske rammene. Det gjelder særlig kommuner som ikke har tilbudt slik opplæring tidligere. ffkf uttaler at forslaget vil medføre en betydelig økning i ressursbehov. Dette gjelder særlig ressurser til saksbehandling, internkontroll, flerspråklige lærere og tolk. Kommuner som ikke har mottak, men som tar imot alternativt mottaksplasserte, vil få samme plikt.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus uttaler at en innføring av ytterligere tilsynsoppgaver vil medføre økte ressurser og kostnader for fylkesmannsembetene. Fylkesmannen ber departementet klargjøre hvordan denne oppgaven skal løses administrativt og økonomisk ved embetene. Videre uttaler Fylkesmannen at kommunene må gis tilstrekkelig med ressurser til å sikre den faglige kvaliteten og nivået på undervisningen. Fylkesmannen i Rogaland uttaler at fylkesmennene må bli tildelt ressurser nok til å løse oppdraget med å føre tilsyn.

Grong kommune uttaler at en utvidelse av målgruppen for introduksjonsloven, større plikt til opplæring av asylsøkere og lovendring for å øke bruken av forlengelse av program, samlet kan se ut til å øke kommunens ansvar og kostnader. Grong kommune ber om at følgene for kommunene kostnadsmessig blir sett på etter en eventuell iverksettelse av lovendringene, for å kartlegge at tilskuddsordningene har en god nok dekningsgrad.

Horten kommune uttaler at det må foretas en grundig kompetanse og ressursanalyse for å sikre kvaliteten på opplæringen og at nødvendige ressurser er gjort tilgjengelige.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) uttaler at det tidvis kan være store svingninger i asylankomstene og at det derfor må vurderes om det er hensiktsmessig å benytte lovregulering som virkemiddel, fremfor andre typer virkemidler. IMDi uttaler at store ankomster kan gjøre det vanskelig for kommunene å innfri plikten, og kostnadene for å gjennomføre en slik lovpålagt ordning kan bli svært omfattende.

IMDi uttaler at forslaget vil øke behovet for tilskuddsmidler, ved at de kommunene som i dag ikke tilbyr opplæring nå vil måtte tilby opplæring. IMDi uttaler videre at forslaget vil få økonomiske og administrative konsekvenser for IMDis digitale systemer. IMDi uttaler at forslaget vil kreve endringer i NIR og at det må avsettes tid og ressurser til utvikling og implementering.

Interesseorganisasjonen for kommunal voksenopplæring (IKVO) uttaler at de er bekymret for de økonomiske konsekvensene obligatorisk opplæring i mottak vil få for kommunene. IKVO uttaler at de økonomiske og administrative konsekvensene av forslaget må utredes nærmere, og da særlig med tanke på at forslaget kan føre til økt byråkrati, mer saksbehandling og økte administrasjonskostnader for kommunene. Nye vertskommuner vil måtte bygge opp et tilbud for første gang, noe som krever ekstra ressurser, rekruttering og oppbygging av kompetanse. IKVO uttaler at kommunenes merkostnader som følge av forslaget må fullfinansieres av staten.

Kommunesektorens organisasjon (KS) uttaler at de økonomiske og administrative konsekvensene av forslaget ikke er tilstrekkelig belyste, og at ordningen fortsatt bør være frivillig. Dersom ordningen gjennomføres forutsetter KS at kommunenes merkostnader finansieres fullt ut av staten. KS uttaler at finansieringen bør baseres på en felles kostnadsberegning innenfor rammene av konsultasjonsordningen. KS uttaler at overgangen til en lovpålagt ordning medfører økt byråkrati, med tilhørende administrasjonskostnader. Nye vertskommuner vil måtte bygge opp et tilbud for første gang, noe som vil kreve ekstra ressurser, rekruttering og oppbygging av kompetanse. KS uttaler at det vil være umulig å følge opp lovpålegget for mange små vertskommuner, som på grunn av geografiske avstander har problemer med å anskaffe lærere til voksenopplæringen.

Oslo kommune støtter forslaget men uttaler at de økonomiske og administrative konsekvensene av forslaget ikke er tilstrekkelig belyst i høringsnotatet.

Porsgrunn kommune uttaler at forslaget vil medføre en økt ressursbruk for mottakskommunene og at det må følge med ressurser til kommunene dersom de skal få et omfattende ansvar for opplæring av asylsøkere.

Sarpsborg kommune stiller seg tvilende til at de foreslåtte tilskuddene er tilstrekkelige til å dekke kommunens kostnader.

10.1.3 Departementets vurderinger

Forslaget i punkt 3.3 skal bidra til at asylsøkere kommer raskere i gang med opplæring i norsk og får grunnleggende informasjon om det norske samfunnet. Asylsøkere kan i dag få inntil 175 timer opplæring i norsk og 50 timer opplæring i norsk kultur og norske verdier. Opplæring har fram til nå vært en frivillig oppgave for kommunene, og det har vært frivillig for asylsøkere å delta. Det blir utbetalt tilskudd for personer som er i målgruppen dersom kommunen har registrert at det gis tilbud om opplæring. Kommunene har en forpliktelse til å tilby opplæring til alle i målgruppen når de har mottatt tilskudd. Tilskudd utbetales til kommunene per asylsøker i målgruppen. Tilskuddet for 2018 er fastsatt til 13 300 kroner per asylsøker i målgruppen for opplæring i norsk og 3 800 kroner per asylsøker for opplæring i norsk kultur og norske verdier.

Flere kommuner vil måtte tilby opplæring som følge av forslaget. Mer enn 90 % av kommunene tilbyr opplæring i norsk for asylsøkere under dagens frivillige ordning med dagens tilskuddssatser. Opplæring i norsk kultur og norske verdier ble innført fra 1. januar 2017 og færre kommuner har foreløpig tilbudt denne opplæringen. Ordningen med norsk kultur og norske verdier har eksistert i kort tid, og det er større usikkerhet knyttet til de økonomiske konsekvensene av pliktfesting for denne ordningen.

Kommuner som ikke tidligere har tilbudt slik opplæring, vil få økte kostander ved å måtte sørge for opplæring. Disse kommunene vil motta tilskudd per person i målgruppen på lik linje med andre kommuner som tilbyr opplæring. Endringer i antall asylsøkere innebærer utfordringer for vertskommuner knyttet til opp- og nedbygging av tjenester for personer i asylmottak. Dette gjelder også tilbud om opplæring til asylsøkere i mottak.

Vertskommunene har i dag plikt til å tilby opplæring i norsk og samfunnskunnskap for personer som får innvilget oppholdstillatelse etter introduksjonsloven. Kommunene mottar eget tilskudd for denne delen av opplæringen. Det er rimelig å anta at vertskommunene planlegger for å gjennomføre opplæring de er pålagt etter introduksjonsloven. Ved innføring av plikt til opplæring for asylsøkere i mottak kan kommunene nytte seg av dette arbeidet.

Departementet foreslår at plikten til å delta i opplæring følger direkte av loven og at kommunen ikke skal treffe enkeltvedtak om deltakelse i opplæringen. Det skal ikke være nødvendig for den enkelte å fremsette en søknad om opplæring. Forslaget vil slik føre til noe mindre saksbehandling for kommunene enn forslaget som ble sendt på høring la opp til.

Videre endres målgruppen for opplæring i mottak sammenlignet med dagens ordning. Personer som har fått førstegangs avslag i Utlendingsdirektoratet utgår av målgruppen og skal ikke ha plikt til opplæring. I dag går personer som får avslag på søknad om opphold ut av målgruppen først ved endelig avslag etter klagebehandling. Dagens målgruppe er nærmere beskrevet i punkt 3.3.1. Det antas at samme antall personer fortsatt vil utløse tilskudd og at endringen dermed ikke vil medføre budsjettmessige endringer i overføringene til kommunene. For den enkelte kommune vil endringen kunne føre til reduksjon i omfanget av opplæringen som gis til asylsøkere. Tilskuddssatsen kommunene mottar er ikke redusert.

Departementet bemerker at det ikke gjøres endringer i omfanget av Fylkesmannens tilsynsoppdrag, selv om det innføres ytterligere bestemmelser som det skal føres tilsyn med. Tilsynstema for hver periode fastsettes i tilsynsinstruks til Fylkesmannen.

Merutgiftene som følge av økt utbetaling av tilskudd for personer i målgruppen for opplæring dekkes innenfor departementets gjeldende budsjettramme i 2018. Merutgifter knyttet til IMDis digitale systemer dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.

10.2 Kvalifisering skal bygge videre på tiltak gjennomført før bosetting

Departementet foreslår i punkt 4.6 at det presiseres i bestemmelsen om individuell plan at ordningene etter introduksjonsloven skal bygge videre på tiltak gjennomført før bosetting.

10.2.1 Forslaget i høringsnotatet

Departementet la i høringsnotatet til grunn at forslaget ikke medfører økte kostnader eller administrativt merarbeid.

10.2.2 Høringsinstansenes syn

Oslo kommune uttaler at de økonomiske og administrative konsekvensene av forslaget ikke er tilstrekkelig belyst i høringsnotatet.

Flere høringsinstanser er kritiske til forslaget og uttaler at det er urimelig at kommunene gjennom lov blir forpliktet til å følge opp eksempelvis individuelle handlingsplaner og andre tiltak initiert av andre forvaltningsorganer eller private eller ideelle aktører som ikke har et selvstendig oppfølgingsansvar for ordningene etter introduksjonsloven. Det vises her til omtalen ovenfor i punkt 4.5.

10.2.3 Departementets vurderinger

Hensikten med endringene departementet foreslår er å sikre kontinuitet i kvalifiseringen. Forslaget innebærer ikke en rettslig plikt til å gjennomføre bestemte tiltak, og medfører ingen økte kostnader eller administrativt merarbeid.

Tiltak som er gjennomført før bosetting og opplysninger om den enkeltes kompetansekartlegging og eventuelle karriereveiledning skal være enkelt tilgjengelig for kommunen via elektroniske løsninger og registre. Forslaget vil kunne føre til et mer effektivt integreringsarbeid, og på sikt kunne gi en innsparing for kommunen. Omfanget av en slik eventuell innsparing er vanskelig å beregne på det nåværende tidspunktet.

Ordningene med kompetansekartlegging, karriereveiledning og muligheter for kvalifiserende tiltak ut over norskopplæring i mottak er nylig implementert og har dermed virket i kort tid. En eventuell innsparing for kommunen vil avhenge av hvor mye kvalifisering den enkelte har gjennomført før hun eller han blir bosatt i kommunen og dermed hvor mye mindre ressurser kommunen vil bruke på ulike typer tiltak og individuell oppfølging og veiledning.

10.3 Økt bruk av arbeids- eller utdanningsrettede tiltak i introduksjonsprogrammet

Forslaget i punkt 5.6 ovenfor skal bidra til økt bruk av arbeids- eller utdanningsrettede tiltak i introduksjonsprogrammet. Dette skal igjen bidra til at nyankomne innvandrere kommer raskere i arbeid.

10.3.1 Forslaget i høringsnotatet

Departementet la i høringsnotatet til grunn at forslaget ikke vil ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser. Videre skrev departementet at eventuelle merutgifter for kommunene antas å være av en størrelsesorden som kan dekkes innenfor kommunenes totale inntektsrammer.

10.3.2 Høringsinstansenes syn

Bærum kommune uttaler at forslaget kan ha større ressursmessige og økonomiske konsekvenser enn det som synes å fremkomme i høringsnotatet. Bærum kommune uttaler at dette kan gjelde ressursbruk knyttet til kommunenes ansvar for innholdet i den grunnleggende kvalifisering i introduksjonsprogrammet, og ressursinnsats fra andre instanser som gir sentrale bidrag inn i heldags- og helårsprogrammet. Bærum kommune uttaler at en utvikling og styrking av Arbeids- og velferdsetaten i NAV sitt nødvendige bidrag inn mot deltakere i programmet, samt ressurser knyttet til vurdering og godkjenning av flyktningers medbrakte kompetanse, vil kunne kreve en viss økning av den totale ressursinnsatsen.

Sandnes kommune uttaler at økt individuell tilrettelegging kan gi økt måloppnåelse, men at dette er mer krevende når det gjelder administrasjon og oppfølgingsarbeid. Sandnes kommune uttaler at dette krever en bred tiltaksportefølje og gir økte kostnader i tjenestene.

10.3.3 Departementets vurderinger

Tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til arbeidslivet inngår i dag i minstekravene til innholdet i den enkeltes program. Som omtalt tidligere er det stor variasjon i hvilke typer tiltak som kan inngå. Dette kan være arbeidsmarkedstiltak i regi av Arbeids- og velferdsetaten, arbeidspraksis i kommunal regi, ordinært arbeid eller diverse arbeidsrettede eller arbeidsforberedende tiltak i kommunal regi. Kommunene er i dag gitt stor grad av fleksibilitet i valget av hva dette betyr for den enkelte. Samtidig er arbeids- eller utdanningsrettede tiltak nevnt som aktuelle tiltak i merknadene til lovbestemmelsen i departementets rundskriv G-01/2016. Rundskrivet gir også flere konkrete eksempler på typer tiltak som kan inngå.

Følgelig skal kommunene allerede i dag vurdere hvilke tiltak som vil styrke den enkeltes mulighet for deltakelse i arbeidslivet og i denne vurderingen skal kommunene vurdere arbeids- eller utdanningsrettede tiltak.

Økt bruk av arbeids- eller utdanningsrettede tiltak i introduksjonsprogrammet er ett av tiltakene i Meld. St. 30 (2015–2016). Bakgrunnen for dette er at introduksjonsprogrammene er for lite arbeidsrettede og for lite tilpasset det enkelte individ. Både evalueringer av introduksjonsloven og statistikk fra SSB viser at tiltak som har nærhet til arbeidslivet eller utdanning gir best effekt for overgangen til arbeid eller utdanning.

Forslaget til endring i introduksjonsloven innebærer at det skal fremgå uttrykkelig av lovbestemmelsen at arbeids- eller utdanningsrettede tiltak alltid skal inngå i introduksjonsprogrammet.

Forslaget skal bidra til økt bruk av arbeids- eller utdanningsrettede tiltak og det antas at noen kommuner vil velge andre tiltak i introduksjonsprogrammet enn det som gjøres i dag, eller dreie innrettingen på tiltakene i egen regi. Kommunene vil imidlertid også i dag ha tiltak i introduksjonsprogrammet og utgifter knyttet til disse tiltakene. Forslaget kan derfor føre til en vridning av kommunenes utgifter mellom ulike typer tiltak.

Forslaget kan også føre til økt bruk av statlige arbeidsmarkedstiltak som en del av den enkeltes program. Utgifter til statlige tiltak dekkes gjennom bevilgning til arbeidsmarkedstiltak i Arbeids- og velferdsetaten.

Det legges til grunn at arbeids- eller utdanningsrettede tiltak ikke nødvendigvis er dyrere tiltak og at dette tilsier at kommunene samlet sett ikke vil ha høyere utgifter som følge av endringsforslaget.

Forslaget vil ikke ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.

10.4 Økt bruk av muligheten til å forlenge introduksjonsprogrammet

Departementet foreslår i punkt 6.6 å presisere i introduksjonsloven at kommunen kan forlenge introduksjonsprogrammet til inntil tre år, dersom forlengelse vil styrke den enkeltes mulighet for overgang til arbeid eller ordinær utdanning, eller styrke muligheten for å nå målsettingen i den individuelle planen.

10.4.1 Forslaget i høringsnotatet

Departementet slo fast at forslaget isolert sett kunne medføre økte utgifter for kommunene til introduksjonsprogrammet, men det ble også lagt til grunn at personer som har behov for forlenget introduksjonsprogram for å nå målsettingen i sin individuelle plan vil være på andre typer tiltak i kommunen dersom de ikke er kommet i arbeid eller utdanning. På denne måten kunne forlenget introduksjonsprogram føre til reduserte utgifter til sosialhjelp eller andre typer tiltak.

10.4.2 Høringsinstansenes syn

Flere høringsinstanser kommenterer at de økonomiske og administrative konsekvensene ikke er tilstrekkelig belyst.

Bodø kommune uttaler at forslaget forutsetter at andre deltakere bruker kortere tid på å gjennomføre programmet, noe som ikke er en realitet i dag. Utvidelse av program til grupper gir økte kostnader i form av introduksjonsstønad og kursutgifter.

Bærum kommune uttaler at økt bruk av forlengelser i visse tilfeller kan ha større ressursmessige og økonomiske konsekvenser enn det som synes å fremkomme i høringsnotatet. Forlenget programoppfølging med god kvalitet på tiltakene vil i utgangspunktet kreve økt ressursinnsats.

Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid (ffkf) er sterkt uenig i at forslaget ikke har vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser. ffkf mener at det må foretas en bedre vurdering av de økonomiske og administrative konsekvensene og at introduksjonsloven § 12 bør endres slik at flyktningstipend og introduksjonsstønad samordnes.

Grong kommune uttaler at forslagene samlet øker kommunens ansvar og kostnader.

Kommunesektorens organisasjon (KS) uttaler at introduksjonsordningen i utgangspunktet er noe mer kostnadsdrivende enn andre kommunale tiltak, som eksempelvis sosialhjelp med aktivitetsplikt, og at det må antas at kommunenes kostnader på kort sikt vil øke. For å holde de totale kostnadene på samme nivå som i dag, samtidig som flere deltakere har lengre tid i programmet, forutsetter dette at andre deltakere bruker tilsvarende kortere tid på å gjennomføre programmet. Dette vurderes som lite realistisk.

Røde Kors bemerker at kostnadene for å tilby introduksjonsprogram et tredje år vil være vesentlig dyrere enn det andre året, ettersom stønaden for bosatte flyktninger trappes gradvis ned over fem år. Dagens regelverk bør endres slik at kommunene som ønsker å tilby et tredje år med introduksjonsprogram får like mye betalt som for det andre året.

Sandnes kommune fremholder at et tredje år i introduksjonsprogrammet er svært ressurskrevende samtidig som integreringstilskuddet er betydelig lavere i tredje år. Sandnes kommune uttaler at sosialhjelp representerer en lavere kostnad for kommunen sammenlignet med introduksjonsstønad. I tillegg vil overgang til statlige tiltak i NAV velte utgiftene over på staten og er således mindre kostnadskrevende enn et tredje år i introduksjonsprogrammet.

Sarpsborg kommune er skeptisk til departementets vurdering av kostnadene. Ved flere forlengelser vil omfanget av programmet øke, og det samme gjelder for utgifter til introduksjonsstønad. Sunndal kommune mener at et tredje år er vanskelig å tilby på grunn av manglende finansiering. Stavanger kommune påpeker at forslaget vil ha kostnadsmessige og administrative konsekvenser og forutsetter at de økte kostnadene dekkes fullt ut.

Verdal kommune uttaler at mange forlengelser vil få store økonomiske konsekvenser for kommunen fordi økte inntekter ikke følger lovforslaget. Utvidelse vil medføre ekstra utbetaling av introduksjonsstønad i et år for mange deltakere og vil også føre til økt behov for programrådgivere, ettersom det til enhver tid vil være flere deltakere i introduksjonsprogrammet.

Unio uttaler at forslaget forutsetter at kommunene får ressurser til å gi de som trenger det et tilbud om å forlenge introduksjonsprogrammet til tre år.

10.4.3 Departementets vurderinger

Formålet med forslaget er å øke andelen som går over i arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram. Dette skal igjen bidra til at nyankomne innvandrere kommer raskere i arbeid.

Kommunene skal i dag gjøre en individuell vurdering av programmets innhold og programmets lengde. Programmet kan vare inntil to år, men kan forlenges til inntil tre år når særlige grunner taler for det. I merknadene til lovbestemmelsen i departementets rundskriv G-01/2016 sies det uttrykkelig at:

«når den enkelte deltaker ikke har nådd målsettingen i den individuelle planen, bør kommunen vurdere om det foreligger slike særlige grunner. Hvis dette er tilfelle bør programmet forlenges ut over to år.»

Tall fra IMDi viser at kommunene i liten grad benytter muligheten til å forlenge programmene ut over to år. I Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) er det registrert vedtak om forlengelse for kun 12 prosent av deltakerne. Ca. fire av ti deltakere på landsbasis er ikke i arbeid eller utdanning året etter avsluttet program. Departementet antar på dette grunnlag at flere deltakere enn i dag kunne hatt behov for program ut over to år, for å styrke sine muligheter for deltakelse i arbeid eller utdanning.

Forslaget til endringer i introduksjonsloven tydeliggjør hva kommunene kan legge vekt på i sin skjønnsutøvelse, når de vurderer om introduksjonsprogrammet skal forlenges utover to år. Forslaget innebærer ikke noen ny oppgave for kommunene.

Forslaget skal bidra til at flere kommuner tar i bruk adgangen til å forlenge introduksjonsprogrammet ut over to år for deltakere som har behov for det. Forslaget kan isolert sett føre til at kommuner får økte utgifter til introduksjonsprogrammet. Samtidig kan det legges til grunn at personer som har behov for forlenget introduksjonsprogram for å nå målsettingen i sin individuelle plan vil være på andre typer tiltak i kommunen, dersom de ikke er kommet i arbeid eller utdanning etter gjennomført introduksjonsprogram på inntil to år. Økt bruk av forlenget introduksjonsprogram vil dermed kunne føre til at kommuner som velger å forlenge programmet får reduserte utgifter til økonomisk sosialhjelp eller andre typer tiltak, for deltakere som ikke har gått over i arbeid eller utdanning etter avsluttet program. Forslaget kan dermed føre til en vridning av kommunenes utgifter mellom ulike tiltak.

Det legges til grunn at dette på kort sikt kan innebære noe økte kostnader for enkelte kommuner, mens det på lengre sikt vil innebære reduserte kostnader ved at personene kommer raskere i arbeid. Integreringstilskuddet er blant annet med på å finansiere introduksjonsprogrammet til kommunene sammen med tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Integreringstilskuddet er et femårig tilskudd og blir utbetalt uavhengig av hvilke behov den enkelte flyktning måtte ha for oppfølging, tiltak og tilrettelegging i kommunen. Dette innebærer at kommunene vil ha høyere utgifter enn integreringstilskuddet de mottar for noen personer og lavere utgifter enn tilskuddet for andre personer.

Forslaget vil ikke ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.

10.5 Adgangen til å gi nærmere bestemmelser i forskrift

Forslaget innebærer at adgangen til å gi forskrift om innholdet i og gjennomføringen av prøver i norsk og samfunnskunnskap flyttes fra § 19 til § 20 og at det kan gis forskrift om reaksjoner ved overtredelse av bestemmelser for gjennomføring av prøver. Forslaget har ikke økonomiske konsekvenser.

10.6 Behandling av personopplysninger

Forslaget innebærer at det legges til rette for behandling av personopplysninger for flere formål enn i dag. Det åpnes for større fleksibilitet med hvilke opplysninger som behandles og hvordan de skal behandles, men dette medfører ikke en økning i ressursbruk per i dag. Kommunene får ikke nye oppgaver som følge av forslaget. Forslaget har ikke økonomiske konsekvenser for kommunene.

Til toppen
Til dokumentets forside