Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 45 L (2017–2018)

Endringer i introduksjonsloven (opplæring i mottak og behandling av personopplysninger mv.)

Til innholdsfortegnelse

11 Merknader til bestemmelsene i lovforslaget

Til § 1 Lovens formål

Første ledd annet punktum fastsetter at et formål med loven er å legge til rette for at asylsøkere raskt får kjennskap til norsk språk, kultur og samfunnsliv. Endringene i formålsbestemmelsen kommer som følge av at personkretsen som omfattes av introduksjonsloven utvides ved at asylsøkere også får plikter etter loven i nytt kapittel 4 A.

Til § 4 Introduksjonsprogrammet

Tredje ledd bokstav c fastsetter at introduksjonsprogrammet alltid skal inneholde arbeids- eller utdanningsrettede tiltak. Lovens § 4 tredje ledd slår fast minstekrav til innholdet i introduksjonsprogrammet for den enkelte. Arbeids- eller utdanningsrettede tiltak skal være ett av tre obligatoriske elementer i introduksjonsprogrammet sammen med norskopplæring og samfunnskunnskap.

Med arbeidsrettede tiltak menes etter bestemmelsen tiltak som gjennomføres i eller i nær tilknytning til arbeidslivet. Eksempler på dette er ulike arbeidsmarkedstiltak, språk- eller arbeidspraksis i kommunal regi, arbeidsrettet norskopplæring, yrkesprøving, lønnstilskudd eller ordinært arbeid. Med utdanningsrettede tiltak menes etter bestemmelsen tiltak for å styrke den enkeltes formelle kompetanse og dermed forutsetninger for å komme inn i, møte endringer i og oppnå en varig tilknytning til arbeidslivet. Eksempler på dette er grunnskole eller videregående opplæring, kompletterende utdanning og godkjenning av medbrakt utdanning eller forberedende kurs for å begynne på høyere utdanning.

Til § 5 Programmets varighet

Annet punktum slår fast at introduksjonsprogrammet kan vare inntil tre år når det vil styrke den enkeltes mulighet for overgang til arbeid eller ordinær utdanning eller styrke muligheten for å nå målsettingen i den individuelle planen. Kommunen fatter vedtak om forlengelse etter eget skjønn. Spørsmålet om hvorvidt den enkelte deltakers program skal forlenges, og i tilfelle hvor lenge, anses som en avgjørelse om tildeling av program. Dette er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven, jf. introduksjonsloven § 21 og merknadene i rundskrivet til introduksjonsloven. En forutsetning for at programtiden kan forlenges er at det foreligger en fornyet individuell plan, se også § 6.

Det er verken en rett eller plikt for den enkelte å delta i introduksjonsprogram ut over to år. Forlengelse av programmet er særlig aktuelt for deltakere med liten skolebakgrunn eller deltakere som har startet i grunnskole eller videregående opplæring som en del av introduksjonsprogrammet. Sentrale hensyn i vurderingen av om programtiden skal forlenges er den enkeltes behov og målsetting, behovet for kontinuitet i kvalifiseringsarbeidet, deltakerens opplæringssituasjon og motivasjon for fortsatt deltakelse.

Til § 6 Individuell plan

Første ledd tredje punktum slår fast at den individuelle planen skal bygge videre på tiltak som vedkommende har gjennomført før bosetting. Tiltak kan for eksempel være kartlegging, veiledning, godkjenning av kompetanse og kompletterende utdanning. Bestemmelsen skal sikre at kommunen tar hensyn til og vektlegger tidligere kartlegginger, karriereveileding og andre tiltak når individuell plan skal utformes. Bestemmelsen skal videre sikre at dette arbeidet ikke starter på nytt ved bosetting og at innvandreren ikke opplever unødvendige gjentakelser eller avbrudd i sin kvalifisering. I formuleringen «bygge videre på» ligger det et rom for skjønn slik at kommunene kan vurdere innholdet i den individuelle planen ut fra lokale forhold. Med gjennomførte tiltak menes både tiltak som er påbegynt og tiltak som er fullført.

Det følger av § 19 første ledd at det også skal utarbeides en individuell plan for den som skal delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og at § 6 gjelder tilsvarende. Henvisningen til § 6 gjør at forslaget også kommer til anvendelse på den individuelle planen for opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

Tredje ledd slår fast at det skal begrunnes i den individuelle planen hvilke arbeids- eller utdanningsrettede tiltak som er lagt inn i introduksjonsprogrammet og hvordan disse vil styrke den enkeltes mulighet for deltakelse i yrkeslivet.

Femte ledd slår fast at planen skal tas opp til ny vurdering jevnlig. Den skal alltid tas opp til ny vurdering ved vesentlige endringer i den enkeltes livssituasjon og ved forlengelse av introduksjonsprogrammet etter § 5.

Sjette ledd slår fast at den individuelle planen for introduksjonsprogrammet skal ses i sammenheng med den individuelle planen for opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Dette har tidligere gått frem av departementets rundskriv til introduksjonsloven.

Til § 20 Forskrifter

Bestemmelsen gir departementet adgang til å gi forskrift til utfylling og gjennomføring av kapittel 4, herunder om målene for opplæringen, fravær, permisjon og innholdet i og gjennomføringen av avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap.

Departementet kan også gi forskrift om reaksjoner ved overtredelse av bestemmelser for gjennomføring av prøver i norsk og samfunnskunnskap. Statsborgerprøven er en prøve i samfunnskunnskap. Mulige reaksjoner kan for eksempel være bortvisning fra prøvelokalet og karantene.

Til § 20 a Plikt til deltakelse i opplæring i mottak

Første ledd pålegger asylsøkere over 16 år i mottak en plikt til å delta i opplæring i norsk og opplæring i norsk kultur og norske verdier. Med «mottak» menes ordinære mottak, integreringsmottak og alternativ mottaksplassering. Ankomstsenter og transittmottak omfattes ikke.

Første ledd annet punktum slår fast at plikten inntrer etter registrering i mottaket. Dette må sees i sammenheng med kommunens plikt til å tilrettelegge opplæring så snart som mulig etter at asylsøkeren er registrert i et mottak i kommunen.

Første ledd tredje punktum begrenser målgruppen som plikten skal gjelde for, i bokstavene a til d. Plikten skal ikke gjelde for asylsøkere som er omfattet av 48-timers-prosedyren eller Dublin-prosedyren, jf. bokstav a og b. Asylsøkere over 18 år som har blitt nektet realitetsbehandling av søknad om oppholdstillatelse skal ikke omfattes av plikten, jf. bokstav c. Plikten skal heller ikke gjelde asylsøkere som har fått vedtak fra Utlendingsdirektoratet om avslag eller innvilgelse av søknad om oppholdstillatelse, jf. bokstav d.

Plikten opphører når asylsøkeren ikke lenger faller inn under målgruppen for bestemmelsen, jf. første ledd tredje punktum bokstav a til d. Ved innvilget oppholdstillatelse inntrer rett og plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter § 17. Fra samme tidspunkt inntrer kommunens plikt til å tilby slik opplæring etter § 18. I praksis innebærer dette at personer som får en oppholdstillatelse som gjør at de kommer inn i personkretsen for rett og plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap, skal få opplæring mens de bor midlertidig på mottak og venter på en bosettingskommune.

Annet ledd slår fast at det er adgang til å søke fritak fra plikt til opplæring på grunn av særlige helsemessige eller andre tungtveiende grunner, slik det også er adgang til etter introduksjonsloven § 17. Den enkelte må søke kommunen om slikt fritak, og søknaden må være dokumentert. Kommunen må deretter foreta en helhetsvurdering på samme måte som ved søknader om fritak fra plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter forskrift 20. april 2005 nr. 341 om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere § 4. De samme momentene kan tillegges vekt i vurderingen. Momenter i vurderingen kan være sykdommen eller skadens art, varighet og omfang. Personer som er aktuelle for fritak er i hovedsak de som er alvorlig eller kronisk syke. Også andre kan unntas dersom en helhetsvurdering tilsier at det ville være urimelig å ikke frita vedkommende. Opplæringen skal tilpasses den enkelte deltaker, også dem som av helsemessige grunner har begrenset mulighet til å delta. Det skal derfor i alminnelighet svært mye til før vilkåret for fritak skal anses oppfylt.

Tredje ledd slår fast at asylsøkere som deltar i opplæring i norsk etter opplæringsloven, kan søke om fritak fra opplæring i norsk i mottak.

Det følger av introduksjonsloven §§ 21 og 22 at kommunens vedtak om fritak fra plikt til opplæring i mottak etter § 20 a annet og tredje ledd regnes som et enkeltvedtak og kan påklages.

Til § 20 b Kommunens ansvar for opplæring i mottak

Bestemmelsen slår fast at kommunen skal sørge for opplæring i norsk og opplæring i norsk kultur og norske verdier så snart som mulig etter at asylsøkere som omfattes av plikten etter § 20 a, er registrert i et mottak i kommunen. Kommunen kan ta hensyn til når det er praktisk og fornuftig å starte opplæringen, særlig med tanke på andre prosesser asylsøkeren skal gjennom i den innledende asylfasen. Det stilles ikke et absolutt krav om å ha gjennomført helseundersøkelse, asylintervju eller utvidet registrering. Det skal legges vekt på å komme tidlig i gang med opplæringen.

Bestemmelsen pålegger kommunen en plikt til å ta initiativ til å sette i gang opplæring for de som har plikt til opplæring etter § 20 a.

Plikten følger direkte av loven og kommunen skal ikke treffe enkeltvedtak om deltakelse i opplæringen. Det skal ikke være nødvendig for den enkelte å fremsette en søknad. Asylsøkerens plikt til å delta etter § 20 a inntrer idet opplæringen tilbys av kommunen.

Opplæringen i norsk skal følge forskrift 18. april 2012 nr. 358 om læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Opplæringen i norsk kultur og norske verdier skal følge presentasjoner utarbeidet av Kompetanse Norge og skal gjennomføres på et språk den enkelte forstår.

Opplæringen i norsk og opplæringen i norsk kultur og norske verdier skal ha god kontinuitet. Gjennomført opplæring skal registreres i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR).

Til § 20 c Forskrifter

Bestemmelsen slår fast at departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av kapittel 4 A i introduksjonsloven, herunder om kommunens ansvar, omfanget av og innholdet i opplæringen.

Til § 21 Forholdet til forvaltningsloven

Annet ledd bokstav f slår fast at avgjørelser om fritak fra plikt til deltakelse i opplæring i mottak jf. § 20 a annet ledd skal regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

Til § 23 Fylkesmannens tilsynsvirksomhet

Bestemmelsen slår fast at fylkesmannen skal føre tilsyn med kommunens oppfyllelse blant annet av plikter etter kapittel 4 A om opplæring i mottak. Videre skal fylkesmannen føre tilsyn med registrering i personregister etter § 25 a annet ledd av opplysninger om deltakelse i introduksjonsprogram, opplæring i norsk og samfunnskunnskap og opplæring i norsk og opplæring i norsk kultur og norske verdier i mottak. Bestemmelsen har også fått en overskrift, slik at den er i tråd med utformingen av de øvrige bestemmelsene i loven.

Til § 24 Kommunens plikt til å føre internkontroll

Bestemmelsen slår fast at kommunen skal føre internkontroll for å sikre at virksomhet og tjenester etter kapitlene 2 til 4 A og registrering i personregister etter § 25 a annet ledd av opplysninger om deltakelse i introduksjonsprogram, opplæring i norsk og samfunnskunnskap og opplæring i norsk og opplæring i norsk kultur og norske verdier i mottak er i samsvar med krav fastsatt i loven. Kommunen må kunne gjøre rede for hvordan kommunen oppfyller denne plikten. Bestemmelsen har også fått en overskrift, slik at den er i tråd med utformingen av de øvrige bestemmelsene i loven.

Til § 25 Behandling av personopplysninger

Første ledd gir en overordnet regulering av behandling av personopplysninger, også sensitive personopplysninger.

Offentlige organer som har oppgaver i forbindelse med formålene kan behandle personopplysninger etter bestemmelsen. Dette inkluderer også organisasjoner og private som utfører oppgaver for formålene for stat, fylkeskommune eller kommune, jf. § 25 fjerde ledd.

For at behandling skal være tillatt må behandlingen og personopplysningene være nødvendige for å utføre oppgaver for formålene. Dette innebærer at det ikke er tilstrekkelig at opplysningene er nyttige. De må ha selvstendig betydning.

Bestemmelsen lister opp hvilke formål det kan behandles personopplysninger for i bokstav a til e. Tiltak for å gi asylsøkere kjennskap til norsk språk, kultur og samfunnsliv i bokstav a omfatter blant annet opplæring i norsk og opplæring i norsk kultur og norske verdier i mottak. Tiltak for å gi innvandrere kunnskap og ferdigheter for å kunne delta i det norske samfunnslivet i bokstav b dekker for eksempel introduksjonsprogrammet, opplæring i norsk og samfunnskunnskap, arbeidstrening, språkpraksis og andre lignende tiltak.

Gjennomføring av prøver for dokumentasjon av norskferdigheter i bokstav c har et videre virkeområde enn § 25 for øvrig. Bestemmelsen gir hjemmelsgrunnlag for å behandle personopplysninger om personer som avlegger prøver for å dokumentere norskkunnskaper og samfunnskunnskap. Dokumentasjon av norskkunnskaper er et av vilkårene for permanent oppholdstillatelse og norsk statsborgerskap etter henholdsvis utlendingsloven og statsborgerloven. Det kreves også dokumentasjon av norskkunnskaper for å få opptak til høyere utdanning i Norge. Selv om mange av de som avlegger prøver er innenfor introduksjonslovens målgruppe, er det derfor også flere andre grupper som avlegger disse prøvene som privatister. Dette kan for eksempel være norske statsborgere med grunnskole fra utlandet og EU/EØS-borgere. Statsborgerprøven er en prøve som dokumenterer samfunnskunnskap og omfattes derfor av bestemmelsen.

Etter bokstav d kan det behandles personopplysninger for bosetting av innvandrere. Dette dekker hele bosettingsprosessen, herunder IMDis anmodning til kommunene om bosetting, kommunenes tilrettelegging av botilbud og lignende. Bokstav e gjelder utbetaling av tilskudd til kommunene for tiltakene i bokstav a, b og d. Tilskuddsordningen reguleres i rundskriv og adgangen til å behandle personopplysninger for dette formålet gjelder for den til enhver tid gjeldende tilskuddsordning.

Annet ledd første punktum presiserer at personopplysninger nevnt i første ledd kan innhentes fra utlendingsmyndighetene og folkeregistermyndigheten uten hinder av lovbestemt taushetsplikt. Med utlendingsmyndighetene menes i hovedsak Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda. Disse aktørene innhenter opplysninger for formål som er forenlige med formålene nevnt i første ledd, men er ikke offentlige organer som har oppgaver i forbindelse med formålene. Dette reguleres derfor særskilt. Annet punktum gir hjemmel for innhenting av opplysninger fra barnevernet og krisesentre uten hinder av taushetsplikt, når hensynet til barnets beste gjør det nødvendig. Slike opplysninger kan for eksempel være nødvendig dersom det har foregått vold i familien. Barnevernet og krisesentre innhenter personopplysninger for andre formål enn de som fremgår av § 25 første ledd.

Tredje ledd regulerer utveksling av personopplysninger mellom organer som har behov for dem for å utføre oppgaver i forbindelse med formålene nevnt i første ledd. Det gjøres unntak fra lovbestemt taushetsplikt. Utvekslingsadgangen gjelder når personopplysningene er innsamlet for formålene i første ledd, eller er innsamlet for formål som er forenlige med formålene i første ledd. Unntaket fra taushetsplikten gjelder ikke taushetsplikt etter helsepersonelloven. Personopplysninger skal utleveres i statistisk form eller ved at individualiserende kjennetegn utelates på annen måte, dersom det er tilstrekkelig for formålet.

Fjerde ledd presiserer at også organisasjoner og private som for eksempel har ansvar for opplæring i norsk og samfunnskunnskap i en kommune kan behandle personopplysninger for disse formålene. Organisasjoner og private må utføre oppgaver for formålene nevnt i første ledd for stat, fylkeskommune eller kommune for at de skal ha adgang til å behandle personopplysninger med hjemmel i introduksjonsloven § 25.

Femte ledd gir departementet adgang til å gi forskrift om behandlingen av personopplysninger etter introduksjonsloven. Det kan for eksempel gis forskrift om krav til behandlingen, hvilke organer som kan behandle personopplysninger og hvilke opplysninger som kan behandles. Det kan også gis forskrift om innhenting av personopplysninger fra helsepersonell og utlevering av personopplysninger til utlendingsmyndighetene.

Til § 25 a Personregister og plikt til å registrere personopplysninger

Første ledd gir hjemmel for å opprette nasjonale personregistre for formålene nevnt i § 25 første ledd.

Etter annet ledd har kommunen plikt til å registrere personopplysninger om personer i kommunen som omfattes av introduksjonsloven i personregister. Plikten vil presiseres i forskrift.

I tredje ledd presiseres det at utlevering av opplysninger kan skje gjennom direkte søketilgang i personregistre. Dette tillater at for eksempel kommuner har egen brukerinnlogging til registrene.

Fjerde ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift om personregistre og om kommunens plikt til å registrere personopplysninger.

Til § 25 b Pålegg om å utlevere personopplysninger

Organ som har oppgaver etter loven kan pålegge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Kompetanse Norge, Arbeids- og velferdsetaten, Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda, folkeregistermyndigheten og kommunene å utlevere personopplysninger om asylsøkere og innvandrere. Adgangen gjelder når det er nødvendig i den enkelte sak og uten hinder av lovbestemt taushetsplikt.

Annet ledd begrenser unntaket fra taushetsplikten, slik at taushetsplikt etter helsepersonelloven ikke omfattes.

Etter tredje ledd kan departementet gi forskrift om adgangen til å pålegge utlevering av personopplysninger. Det kan for eksempel gis forskrift om hvilke personopplysninger som kan pålegges utlevert.

Ikrafttredelse

Departementet foreslår at endringen i introduksjonsloven skal tre i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Det tas sikte på at endringen i introduksjonsloven trer i kraft straks.

Til toppen
Til dokumentets forside